Norges Bank har ut fra sikkerhetsmessige hensyn bedt om at det
fremmes lovforslag som gir hjemmel for innhenting av politiattest
for ansatte i Norges Bank og andre med tjeneste for banken.
Norges Bank oversendte 6. juni 2005 utkast til lovregel
med hjemmel for innhenting av politiattest til Finansdepartementet.
Finansdepartementet utarbeidet på bakgrunn av innspillene
fra Norges Bank et høringsbrev med forslag til en lovhjemmel
som gir rett til å kreve tilfredsstillende politiattest
for de som skal utføre tjeneste eller arbeid for banken,
samt for personer som på annen måte enn arbeids-
eller tjenesteforhold oppholder seg i lokaler som banken disponerer.
Høringsnotat med utkast til regler ble sendt på høring
ved Finansdepartementets brev 22. august 2005.
EMK artikkel 8 skal verne retten til respekt for privatliv og
familieliv. Praksis fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)
viser at artikkelen også gjelder utlevering av sensitive
opplysninger fra offentlige registre. Høyesterett har videre
slått fast at utlevering av opplysninger fra strafferegisteret
må anses som et inngrep i retten til respekt for privatlivet.
Som en følge av dette må vilkårene
i EMK artikkel 8 være oppfylt for at det kan gis hjemmel
for utstedelse av politiattest. For det første må inngrepet være
regulert i "lov". Inngrepet må også være
"nødvendig i det demokratiske samfunn" og inngrepet må fremme
et av de legitime formålene i artikkelen. Formålene
som kan fremmes ved denne type inngrep er: "den nasjonale sikkerhet",
"offentlig trygghet", "landets økonomiske velferd", "å forebygge
uorden eller kriminalitet", "å beskytte helse og moral"
og "å beskytte andres rettigheter og friheter".
Når det gjelder kravet om "lov" i EMK artikkel 8 antas
det at både formell lov og forskrift tilfredsstiller kravet.
Departementet legger til grunn at vilkåret om "å forebygge
uorden eller kriminalitet" vil være oppfylt i denne saken.
Formålet med hjemmel til å kunne innhente politiattest
for personer som skal ansettes i Norges Bank er først og
fremst å hindre kriminalitet. Det er en fare for at krav
om politiattester skaper "falsk trygghet", slik også Nasjonal
Sikkerhetsmyndighet viser til i sin høringsuttalelse. Dersom
det blir vanlig på mange områder å innhente
politiattest og å utelukke personer som tidligere har vært
straffedømt, vil dette kunne ha betydning for tidligere
straffedømtes mulighet til å vende tilbake til
et normalt liv. Utbredt innsyn i strafferegisteret vil også være
i strid med hensyn til retten til respekt for privatlivet.
Kravet i EMK artikkel 8 om at utlevering fra strafferegisteret
skal være nødvendig i et demokratisk samfunn innebærer
blant annet at ikke flere enn nødvendig skal måtte
levere politiattest. I Norges Banks utkast til lovtekst som var
på høring foreslås at det skal kunne
innhentes politiattest for personer som på annen måte
enn gjennom arbeids- eller tjenesteforhold oppholder seg i lokaler
som banken disponerer. Departementet mener at dette vil kunne gi
hjemmel til å pålegge unødvendig mange å avlevere
politiattest, og foreslår at hjemmelen begrenses til personer
med arbeids- eller tjenesteforhold for Norges Bank. Departementet
mener en slik grense vil være best i samsvar med EMK artikkel
8. Videre finner departementet blant annet ut fra hva som antas å være best
i samsvar med EMK artikkel 8, ikke tilstrekkelig grunn til å gi
adgang til å kreve at allerede ansatte i Norges Bank skal
avlevere politiattest.
Finansdepartementet foreslår at de som skal utføre
arbeid eller tjenester for Norges Bank skal kunne pålegges å legge
frem politiattest bare i de tilfeller der sikkerhetsmessige hensyn
tilsier det.
Kravet i EMK artikkel 8 om at utlevering fra strafferegisteret
skal være nødvendig i et demokratisk samfunn setter
også grenser for hvilke opplysninger politiattesten skal
inneholde og hvor lenge og hvordan innhentede politiattester skal
kunne lagres.
Departementet er derfor enig med Datatilsynet, NBFF og Justisdepartementet
i at det bare er enkelte nærmere angitte straffbare forhold
som skal anmerkes på politiattesten. Departementet mener
at det vil være best i samsvar med EMK artikkel 8 å gi
hjemmel til å innhente en såkalt avgrenset politiattest.
Departementet legger i denne sammenheng blant annet vekt på at
det innføres krav om politiattest på stadig flere
samfunnsområder. Med avgrenset politiattest menes en attest
der kun enkelte typer straffbare handlinger eller overtredelse av
bestemte straffebestemmelser anmerkes. Finansdepartementet mener
politiattesten må avgrenses til kun å omfatte
straffbare forhold som er relevante i forhold til de interessene
som skal beskyttes og antar at dette først og fremst vil være
forhold knyttet til økonomisk kriminalitet og vinningskriminalitet,
voldsforbrytelser, trusler og dokumentfalsk. Departementet anser
det mest hensiktsmessig at oppramsing av hvilke overtredelser av straffebud
som skal anmerkes på attesten reguleres i forskrift ettersom
dette gir bedre fleksibilitet og muligheter for tilpasning i forhold
til Norges Banks behov.
Norges Banks utkast til lovtekst innebærer at politiattestene
som kan innhentes ikke skal være avgrenset bakover i tid.
Både NBFF og Datatilsynet har i sine høringsmerknader
uttalt at politiattestene bør være avgrenset bakover
i tid. Det er ikke uvanlig ved bruk av avgrensede attester, at det
ikke skal avgrenses bakover i tid jf. NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse
og personvern s. 93 og 94. Departementet mener det er viktig for å hindre
kriminalitet at Norges Bank får tilgang til politiattester
som ikke er avgrenset i tid. Departementet foreslår derfor
at alle straffer på det området som defineres
i forskrift skal fremgå av attesten.
Reglene i strafferegistreringsloven og tilhørende forskrift
vil regulere selve utleveringen av opplysninger fra politiet. Norges
Banks videre håndtering av opplysningene reguleres av personopplysningsloven. Departementet
antar at det naturlige personvernrettslige utgangspunkt må være
at attesten enten blir returnert til den det gjelder eller makulert
når det ikke lenger er nødvendig for Norges Bank å lagre
opplysningene. Tidspunktet bør fastsettes konkret, men opplysningene
må i alle fall slettes når personen ikke lenger
har et ansettelses- eller tjenesteforhold med Norges Bank. Departementet
foreslår en hjemmel for Kongen til å gi nærmere
regler blant annet om behandlingen av politiattestene, jf. lovforslagets
siste ledd.
Norges Bank foreslo at det skulle kunne kreves ny politiattest
hvert 5. år. Det følger av NOU 2003:21 at det
foreslås en bestemmelse om adgang til å kreve fornyet
politiattest hvert tredje år, jf. forslaget til § 35.
Justisdepartementet kommenterer i sin høringsuttalelse
at "Når den nye politiregisterloven trer i kraft, vil denne
bestemmelsen gjelde for all utstedelse av politiattester, og det
er derfor ikke nødvendig å nevne dette særskilt
i spesiallovgivningen." Finansdepartementet foreslår derfor
i tråd med Justisdepartementets uttalelse at siste punktum
i forslaget til Norges Bank tas ut.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i sentralbankloven vedrørende adgang til å innhente
politiattest for ansatte i Norges Bank, jf. V i komiteens tilråding.