Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
I lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten
gjøres følgende endringer:
§ 8 skal lyde:
Utanom odlaren får barna odelsrett.
§§ 13 og 14 oppheves.
§ 27 oppheves.
§ 27a oppheves.
§ 28 oppheves.
§ 30 oppheves.
§ 31 oppheves."
Forslag 2
Lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) oppheves.
Forslag 3
Lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast
eiendom (konsesjonsloven) oppheves.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 4
I
I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) gjøres følgende
endringer:
§ 12 skal lyde:
§ 12 Deling
Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk, skogbruk
eller hagebruk kan delast, eller det kan stiftast bruksrettar til
del av eigedomen. Deling krev likevel samtykke frå kommunen om delinga
vert råka av andre eller femte ledd, eller av forskrift etter § 13.
Dyrka jord som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller
hagebruk, kan ikkje delast eller frådelast eigedom utan kommunen
sitt samtykke. Plikt til å søkje deling etter første ledd andre
punktum gjeld også ved avtale om forpakting og liknande leige eller bruksrett
til del av den dyrka jorda når retten er stifta for lengre tid enn
10 år, eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren).
Samtykke er likevel ikkje nødvendig dersom
1. det er gitt samtykke til omdisponering
etter jordlova § 9, og dette samtykket ikkje er forelda, jf. § 9
fjerde ledd, eller
2. formålet med frådelinga eller delinga er å overdra jorda
som tilleggsareal til annan eigedom som er nytta eller kan nyttast
til jordbruk eller hagebruk. Det er eit vilkår at det er oppretta
skriftleg kontrakt der det går fram kva eigedom arealet skal leggjast
til, og at arealet skal nyttast til slikt formål.
Samtykke til deling etter andre ledd kan berre tillatast når
samfunnsinteresser av stor vekt taler for det.
Bygningar som ligg i eller nær tunområde kan ikkje frådelast
eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller hagebruk
utan kommunen sitt samtykke. Frådeling av bygningar som ligg i eller
nær tunområdet kan tillatast når frådelinga ikkje vil føre til skade
på kulturlandskapet, til konkret påreknelege driftsmessige ulemper
av vesentleg betydning, eller dersom samfunnsinteresser av stor
vekt taler for deling.
Vedtak kommunen gjer etter andre og femte ledd kan påklagast
til fylkeslandbruksstyret om ikkje departementet har fastsett ein
annan klageinstans.
Ny § 13 skal lyde:
§ 13 Lokale reglar om deling
Etter søknad frå kommunen kan departementet innføre forskrift
som inneber at eigedom som er eller kan nyttast til jordbruk, hagebruk
eller skogbruk, ikkje kan delast utan kommunen sitt samtykke. Slik forskrift
kan innførast når kommunen meiner forskrift er ønskeleg ut frå omsynet
til driftsmessig gode løysingar eller omsynet til kulturlandskapet.
Når det er søkt om deling etter lokale reglar, kan kommunen ved
avgjerda berre leggje vekt på omsyn som låg til grunn for innføringa
av reglane.
Ny § 14 skal lyde:
§ 14 Eigedom som består av fleire register-
nemningar
Søknadsplikta etter §§ 12 og 13 gjeld også for eigedom som består
av fleire registernemningar dersom registernemningane er på same
eigarhand.
Ny § 15 skal lyde:
§ 15 Tvangsauksjon og jordskifte
Begrensningane i §§ 12 og 13 gjeld ikkje når del av eigedom blir
seld ved tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg
jordskifte er nødvendig å dela eigedom.
Ny § 16 skal lyde:
§ 16 Vilkår
Samtykke til deling etter §§ 12 og 13 kan givast på slike vilkår
som er nødvendige av omsyn til dei formåla føresegnene skal fremje.
Ny § 17 skal lyde:
§ 17 Bortfall av delingssamtykke
Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke
til deling er gitt, fell samtykket bort.
II
Endringane tek til å gjelde straks.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen utforme et nasjonalt regelverk som
gir kommunene stor grad av fleksibilitet til å fastsette egne grenser
for boplikt.
Forslag fra Høyre:
Forslag 6
I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten gjøres
følgende endringer:
Nåværende § 27 oppheves. Nåværende § 27 a blir ny § 27 og skal
lyde:
§ 27 Utsetjing av sak om odelsløysing eller offentleg skifte
ved søknad om fritak frå driveplikt
Når det i samband med odelsløysing eller offentleg skifte blir
søkt om fritak frå driveplikt, skal retten utsetje den endelege
avgjerda i saka til fritaksspørsmålet er avgjort.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Odelsløysing og tilbakesøkjing ved brot på driveplikt
Dersom ein odelrettshavar ikkje oppfyller vilkår om driveplikt
etter jordlova § 8, kan andre odelsrettshavarar innan fem år etter
at overtakinga fann stad, søkje eigedomen løyst på odel utan hinder
av om eigaren måtte ha betre odelsrett.
Har eigaren fått eigedomen ved odelsløysing, kan også saksøkte
i løysingssaka søkje eigedomen tilbake når vilkår om driveplikt
ikkje blir oppfylt. Det same gjeld om eigaren, før tidsfristen etter
første stykket er ute, avhender eigedomen til nokon som ikkje har odelsrett.
Som avhending blir også rekna forpakting eller annan liknande total
bruksrett. Krav om tilbakesøkjing etter dette stykket står tilbake
for odelsrettshavarane sin løysingsrett etter første stykket.
Når odelsløysinga eller tilbakesøkjinga er fullført, fell odelsretten
for den tidlegare eigaren bort. Er odelsløysinga eller tilbakesøkjinga
fullført av nokon som ikkje høyrer til den tidlegare eigaren si
line, fell odelsretten bort også for denne lina.
§ 39 skal lyde:
§ 39 Bu- og driveplikt for attlevande
For at attlevande skal ha vern som nemnt i §§ 34 til 36, må han
seinast frå eitt år etter at han blei eigar, bu på eigedomen og
bruke han som sin reelle bustad, og drive eigedomen i samsvar med
jordlova § 8. Den styresmakta som kan gi konsesjon etter konsesjonslova,
kan gi dispensasjon frå buplikta etter første punktum. Den styresmakta
som kan gi fritak frå driveplikt etter jordlova § 8 a, kan gi dispensasjon
frå driveplikta.
Bruksretten fell bort om attlevande varig flytter frå eigedomen
eller om eigedomen ikkje blir driven på forsvarleg måte.
§ 40 skal lyde:
§ 40 Frist for å gjere odelsretten gjeldande
Retten til odelsløysing må gjerast gjeldande innan seks månader
frå den dagen då dokument som gir den nye eigaren full heimel blir
tinglyst. Dette gjeld også overgang ved arv. Ved tvangssal blir
foreldingsfristen rekna frå tinglysinga av tvangssalskøyte.
Reglane i første stykket gjeld likevel ikkje når ein eigar med
odelsrett ikkje i dei fem første åra etter overtakinga oppfyller
driveplikta etter jordlova § 8. Andre odelsrettshavarar som hadde
odelsrett då eigaren fekk tinglyst heimel, kan i eit slikt tilfelle
krevje å løyse eigedomen, dersom kravet blir sett framinnan
fem år frå overtakinga.
§ 51 tredje ledd skal lyde:
Reglane om driveplikt i jordlova § 8 første stykket gjeld tilsvarande
når ein åsetesarving tek over jord.
Forslag 7
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse gjøres følgende
endringer:
§ 11-13 annet ledd oppheves.
Tredje ledd blir nytt annet ledd.
Forslag 8
I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast
eiendom (konsesjonsloven) mv. gjøres følgende endringer:
§ 5 annet ledd skal lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende for samboere i ekteskapslignende
forhold. Som samboere etter bestemmelsen her regnes samboere som
fyller vilkårene i arveloven § 28 a.
§ 5 tredje ledd oppheves.
§ 6 oppheves.
§ 9 første ledd skal lyde:
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom
som skal nyttes til landbruksformål, skal det legges særlig vekt
på:
1. om erververs formål vil ivareta hensynet
til bosettingen i området,
2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
§ 13 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan sette en frist for erververen til å søke konsesjon
dersom:
1. tidsgrensen for tvangsbruk etter § 3
annet ledd overskrides.
2. erververen unnlater å bygge innen 5 år i strid med § 4
annet ledd.
3. erververen foretar bruksendring i strid med plan i henhold
til § 4 tredje eller fjerde ledd.
4. erverver som nevnt i § 5 første ledd nr. 5 ikke overholder
fristen for videresalg.
5. kravet til bosetting etter § 7 tredje ledd jf. § 6 ikke
overholdes.
Forslag 9
Lovvedtaket IX skal lyde:
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme
at de enkelte bestemmelsene skal gjelde fra forskjellig tid.
I forbindelse med lovens ikrafttredelse gjelder følgende overgangsbestemmelser:
1. Endringene i odelsloven §§ 1, 2, 8,
12, 21, 40 til 48 og 78 får ikke virkning for forhold der det etter tidligere
regler er oppstått anledning til å bruke odels- eller åsetesrett
før endringen her tar til å gjelde.
2. Endringene i odelsloven §§ 6, 63, 69 og 70 gjelder bare
der sak er reist etter ikrafttredelsen.
3. Ved samodling etter odelsloven § 15 tredje ledd siste
punktum og fjerde ledd inngår også samodlingstid fra tiden før ikrafttredelsen.
4. Endringene i odelsloven §§ 20 til 20 c gjelder bare for
tilbud som er satt fram etter ikrafttredelsen.
5. Endringen i odelsloven § 25 medfører ikke at avkall fra
tiden før ikrafttredelsen blir virkningsløst.
6. Endringene i odelsloven §§ 34 til 39 gjelder ikke der
en odelsberettiget eier er død før ikrafttredelsen.
7. Reglene om oppsigelse av leieforhold i odelsloven § 50
gjelder etter ikrafttredelsen selv om odelsretten kunne vært gjort
gjeldende eller er gjort gjeldende før loven trer i kraft.
8. Er driveplikten etter gjeldende konsesjonslov § 5 annet
ledd eller etter odelsloven § 27 brutt før loven trer i kraft, kan
bruddet følges opp etter de nye reglene i jordloven.
9. Er en søknad om konsesjon, driveplikt eller odelsfrigjøring
ikke endelig avgjort når loven trer i kraft, skal forvaltningens
behandling av søknaden følge de nye bestemmelsene selv om søknaden
er innsendt før loven trådte i kraft. Det samme gjelder melding
sendt kommunen etter konsesjonsloven § 6 annet ledd. Søknaden anses
som endelig avgjort dersom klage ikke er mottatt innen klagefristens
utløp, eller dersom forvaltningen har fattet avgjørelse i klagesaken.
10. En eier som eier jordbruksareal ved lovens ikrafttredelse,
har driveplikt i tråd med jordloven § 8.
11. Er ervervet som utløste boplikt skjedd før ikrafttredelsen,
men det er søkt fritak fra boplikt, eller boplikten er under oppfyllelse
eller er misligholdt på ikrafttredelsestidspunktet, faller plikten bort.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 10
I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten vert
gjort følgjande endringar:
§ 2 første ledd skal lyde:
Ein eigedom blir rekna som odlingsjord når fulldyrka eller overflatedyrka
jord på eigedomen er minst 25 dekar, eller det produktive skogarealet
på eigedomen er minst 500 dekar.
§ 29 skal lyde:
Ved overdragelse av odelseiendom skal kommunen varsle de øvrige
odelsberettigede. Dersom det er vanskelig å gi individuelt varsel,
er det tilstrekkelig med kunngjøring i Norsk Lysingsblad og en avis
som er alminnelig lest på stedet.
Forslag 11
I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast
eigedom (konsesjonsloven) vert gjort følgjande endringar:
§ 4 første ledd nr. 4 skal lyde:
§ 5 annet ledd skal lyde:
Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka
jord er minst 25 dekar, eller eiendommen består av minst 500 dekar
produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og
2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett
år og selv bebor den i minst 5 år. Ved odelsløsning må erververen
bebo eiendommen i minst 10 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom
med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Det
samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som
helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring dersom
tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Erverver gjenlevende
ektefelle eiendom fra sin avdøde ektefelle som eier eller ved uskifte,
skal botiden gjenlevende har gjennomført før overtagelsen regnes
mot plikttiden.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringa om å fremma forslag om særskilde tiltak
og ei kompensasjonsordning for dei menn fødd før 1965 som vert skadelidande
av opphevinga av § 78 i lov om odels- og åsetesretten.
Forslag frå Venstre:
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen utforme et nasjonalt regelverk som
gir kommunene stor grad av fleksibilitet til å fastsette egne grenser
for boplikt.