I Dok.nr.8:46 (1997-1998) fremmer stortingsrepresentantene Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker følgende forslag:
« I.
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre et organisatorisk skille mellom NSB og Jernbaneverket slik at det ikke blir mulig å inneha styreverv eller delta i ledelsen begge steder.
II.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at styre og konsernledelse i NSB BA ikke kan inneha styreverv i NSB Gardermobanen A/S.
III.
Stortinget ber Regjeringen om at ansvaret for Statens jernbanetilsyn flyttes fra Samferdselsdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. »
Som bakgrunn for forslagene blir det vist til at den generelle situasjonen innen samferdselssektoren, blant annet synliggjort ved problemene rundt Gardermobanen, har tydeliggjort behovet for å skape en mer hensiktsmessig organisatorisk og økonomisk struktur.
Ønsket om et konkurransedyktig og attraktivt tilbud til trafikantene samt hensynet til NSBs inntjenings- og finansieringsevne tilsier en klarere ansvarsdeling. En naturlig tredeling er infrastruktur, myndighetsutøvelse og forretningsdrift.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Lisbeth Holand og fra Venstre, May Britt Vihovde, har mottatt uttalelse fra Samferdselsdepartementet datert 26. februar 1998 i saken. Uttalelsen følger som trykt vedlegg til innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er viktig med god kontakt mellom Jernbaneverket og NSB BA for at NSB BA skal kunne drive langsiktig planlegging, og dermed kunne gi et godt tilbud til de togreisende.
Flertallet legger også vekt på at NSB BA fortsatt er i en omstillingsprosess, og at det derfor er ikke riktig å foreta endringer i organisasjonsmodellen mellom NSB BA og Jernbaneverket nå.
Flertallet viser til departementets vurderinger knyttet til NSB BAs styremedlemmers adgang til å sitte i styret i NSB Gardermobanen AS. Det er helt vanlig at konsernledelsen i et selskap er representert i et datterselskaps styre. Flertallet ser ingen grunn til at ikke representanter for NSB BA som eier av NSB Gardermobanen AS, skal kunne sitte i styret i NSB Gardermobanen AS.
Flertallet viser til at forslaget om at ansvaret for Statens jernbanetilsyn flyttes fra Samferdselsdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet ble behandlet senest i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.13 (1997-1998), og ser ikke at det foreligger noen nye argumenter for en slik overføring av ansvar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.31 (1996-1997) som omhandlet delinga av NSB til NSB BA og Jernbaneverket. Innstillinga var et resultat av omfattende drøftinger hvor konklusjonene var en del av en politisk avtale. Sentralt stod konklusjonen om å se sammenhengen mellom infrastruktur og togdrift, og komiteens flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, sa følgende:
|
« Flertallet understreker viktigheten av at NSB Trafikk forblir et konsern, og at særlovsselskapet NSB og Jernbaneverket blir ledet av den samme administrerende direktør og at de samme personer sitter i styret for henholdsvis særlovsselskapet NSB og Jernbaneverket. » |
Disse medlemmer ser det fortsatt som sentralt at særlovsselskapet og Jernbaneverket skal arbeide i en nær sammenheng, da prioriteringer i særlovsselskapet og forvaltingsorganet er nært knyttet sammen. Disse medlemmer ser det derfor fortsatt som viktig at særlovsselskapet og forvaltingsorganet er ledet av samme administrerende direktør og at samme personer sitter i styrene for selskapene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til departementets vurderinger knyttet til et organisatorisk skille mellom NSB BA og Jernbaneverket slik at det ikke blir mulig å inneha styreverv eller delta i ledelsen begge steder. Disse medlemmer deler den oppfatning at dagens organisasjonsmodell har enkelte svakheter. Dette vil spesielt bli tydelig i en situasjon der Jernbaneverket og NSB BA har ulike interesser. Dagens organisasjonsmodell vil også være vanskelig i en situasjon der flere selskaper benytter seg av Jernbaneverkets infrastruktur.
Disse medlemmer har merket seg at Samferdselsdepartementet legger opp til en nøye oppfølging av utviklingen med tanke på evt. å komme fram til bedre løsninger, og at Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den generelle situasjon innen samferdselssektoren, blant annet synliggjort ved problemene rundt Gardermobanen, har tydeliggjort behovet for å skape en mer hensiktmessig organisatorisk og økonomisk struktur.
Disse medlemmer ønsker et konkurransedyktig og attraktivt tilbud til trafikantene, samt hensynet til NSBs inntjenings- og finansieringsevne som tilsier en klarere ansvarsdeling. En naturlig tredeling er infrastruktur, myndighetsutøvelse og forretningsdrift.
Disse medlemmer vil at Jernbaneverket i fremtiden skal tilby sin infrastruktur (skinnegangen) til flere konkurrerende selskaper. For å kunne operere i et fremtidig marked uten at det kan stilles spørsmålstegn ved kontaktpunkter til enkelte selskaper, bør Jernbaneverket organisatorisk helt skilles fra driftsselskapet NSB BA.
Disse medlemmer mener at et selvstendig Jernbaneverk er en forutsetning for en moderne og effektiv infrastruktur. Krav til høyest mulig kost/nytte-effekt for det samfunn det skal betjene tilsier et organisatorisk skille som sørger for at det ikke kan stilles spørsmål vedr. kryssubsidiering, kostnadsplassering, strategiske beslutninger som vil være til enkeltes fordel osv.
Disse medlemmer ønsker at flere aktører, både nasjonale og internasjonale, kan benytte seg av denne infrastruktur.
Disse medlemmer mener at selskapsformen BA avvikles for NSB, slik at NSB blir omgjort til et aksjeselskap for på den måten å muliggjøre for selskapet å øke effektiviteten, redusere kostnader og bedre servicen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomføre et organisatorisk skille mellom NSB og Jernbaneverket slik at det ikke blir mulig å inneha styreverv eller delta i ledelsen begge steder. »
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at styre og konsernledelse i NSB BA ikke kan inneha styreverv i NSB Gardermobanen A/S. »
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg brevet fra samferdselsministeren der departementet varsler en vurdering av et organisatorisk skille mellom NSB BA og Jernbaneverket, der en av konsekvensene blir at det ikke skal være mulig å inneha styreverv eller ledelsesposisjoner i begge selskaper.
Disse medlemmene vil understreke at Høyre har tatt opp denne problemstillingen ved flere anledninger og viser til Høyres merknader i Innst.S.nr.31 (1996-1997)
|
« Disse medlemmer er enige i at linjedelen og trafikkdelen av NSB organiseres som særskilte enheter. Disse medlemmene vil imidlertid gå mot at disse enhetene får den samme daglige ledelse og det samme styret. Disse medlemmer vil understreke at en slik konstruksjon vil danne grunnlaget for et vell av habilitetsproblemer i fremtiden. » |
Disse medlemmer vil peke på at det er vanlig praksis at det er en gjensidig representasjon i styrene mellom morselskap og datterselskap.
Disse medlemmene kan ikke slutte seg til punkt II i forslaget og kan derfor ikke stemme for forslaget slik det foreligger.
Disse medlemmer vil derimot fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en organisatorisk atskillelse mellom Jernbaneverket og NSB BA med separat ledelse der Jernbaneverket blir et rent forvaltningsorgan uten eget styre. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kontroll- og tilsynsorganet Jernbanetilsynet er helt avhengig av dets objektivitet og integritet. Dersom et departement fremstår som både markedsaktør og kontrollorgan vil dette svekke den tilliten et kontrollorgan er helt avhengig av. Disse medlemmer mener at det bør være et mål å unngå en sammenblanding av roller ved at samme organ er både eier og kontrollorgan. Jernbanetilsynet skal også føre tilsyn med private aktører på markedet. Ansvaret for Statens jernbanetilsyn bør således flyttes fra Samferdselsdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre ved tidligere anledninger har foreslått å flytte Statens jernbanetilsyn fra Samferdselsdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet og vil i den sammenheng vise til Høyres merknader i Innst.S.nr.31 (1996-1997).
|
« Disse medlemmer mener det er uheldig at tilsynsfunksjonen er organisatorisk plassert i de bedrifter de skal føre tilsyn med. Disse medlemmene er derfor uenig med departementets forslag om at tilsynet legges til Jernbaneverket underlagt samme departement som er ansvarlig for jernbanevirksomheten. Disse medlemmer mener Jernbanetilsynet må skilles fra NSB og Samferdselsdepartementet. »
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om at ansvaret for Statens jernbanetilsyn flyttes fra Samferdselsdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. »
« Stortinget ber Regjeringen omdanne NSB BA til et aksjeselskap. »
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om at ansvaret for Statens jernbanetilsyn flyttes fra Samferdselsdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen omdanne NSB BA til et aksjeselskap.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre et organisatorisk skille mellom NSB og Jernbaneverket slik at det ikke blir mulig å inneha styreverv eller delta i ledelsen begge steder.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at styre og konsernledelse i NSB BA ikke kan inneha styreverv i NSB Gardermobanen A/S.
Forslag fra Høyre:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en organisatorisk atskillelse mellom Jernbaneverket og NSB BA med separat ledelse der Jernbaneverket blir et rent forvaltningsorgan uten eget styre.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:46 (1997-1998) - Forslag fra stortingsrepresentantene Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker om å skille økonomisk og organisatorisk mellom NSB BA, Jernbaneverket og Jernbanetilsynet - avvises.
|
Oslo, i samferdselskomiteen, den 30. mars 1998.
|
| Oddvard Nilsen |
Rigmor Kofoed-Larsen |
May Britt Vihovde |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Brev til Stortinget fra Samferdselsdepartementet, datert 26. februar 1998.
Det vises til samferdselskomiteens brev av 27. januar 1998 der det blir bedt om en uttalelse til forslaget fra stortingsrepresentantene Thor Aksel Nistad og Christopher Stensaker.
Samferdselsdepartementet avgir med dette sin uttalelse i sakens anledning. Innledningsvis i pkt. 1 gis en kort redegjørelse for nåværende organisering av jernbanesektoren. I pkt. 2-4 gis en nærmere uttalelse til de vedtakene som er foreslått i Dok.nr.8:46 (1997-1998).
1. Innledning
Ved behandlingen av St.prp. nr. 2 (1996-1997) / Inns.S.nr.31 (1996-1997) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m., vedtok Stortinget et organisatorisk skille mellom trafikkdelen og kjørevegen i forvaltningsbedriften NSB og at enhetenes virksomhet ble videreført i henholdsvis NSB BA og Jernbaneverket. NSBs trafikkdel ble omdannet til særlovselskapet NSB BA, 100% eid av staten, mens NSBs kjøreveg ble omdannet til det statlige forvaltningsorganet Jernbaneverket. Det ble videre bestemt at NSB BA og Jernbaneverket skal ledes av samme administrerende direktør og de samme personene skal utgjøre styrene for henholdsvis NSB BA og Jernbaneverket.
I forbindelse med etableringen av NSB BA ble det lagt til grunn at NSB Gardermobanen AS, NSB Biltrafikk AS og NSB Reisebyrå AS inngår som heleide datterselskaper i selskapets åpningsbalanse.
Fra 1. oktober 1996 ble Statens jernbanetilsyn etablert som et eget forvaltningsorgan. For 1996 og 1997 inngikk driftsutgiftene til Statens jernbanetilsyn som en del av Jernbaneverkets utgifter. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1997-1998) / B. innst.S. nr. 13 (1997-1998) ble tilsynet skilt ut på et eget kapittel i statsbudsjettet. Dette ble bl.a. gjort for ytterligere å synliggjøre tilsynets uavhengighet.
2. Ad. fullstendig organisatorisk skille mellom NSB BA og Jernbaneverket
I Dok.nr.8:46 (1997-1998) fremmes følgende forslag:
|
« Stortinget ber Regjeringen gjennomføre et organisatorisk skille mellom NSB og Jernbaneverket slik at det ikke blir mulig å inneha styreverv eller delta i ledelsen begge steder. » |
I utredning om omdanning av trafikkdelen til aksjeselskap av 25. mars 1996, foreslo styret i NSB et personfellesskap i NSBs og Jernbaneverkets styre. Dette ble særlig begrunnet med et stort behov for koordinering og felles prioriteringer mellom de to enhetene, og spesielt i forbindelse med gjennomføringen av effektiviseringsprosessen « Effekt 600 ».
Samarbeidskomiteen LO/DNA nedsatte i 1995 et utvalg ledet av daværende nestleder i LO - Ester Kostøl, som skulle drøfte de store omstillingsutfordringene som de statlige virksomhetene står overfor.
I « Kostøl-utvalgets » innstilling av mai 1996 ble det anbefalt at:
|
« banedivisjonen i sin helhet fortsatt organiseres som forvaltningsbedrift underlagt styret og øverste administrative leder i særlovselskapet, NSB » |
I St.prp. nr. 2 (1996-1997) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m., pkt. 4.4.4 side 13, ble følgende lagt til grunn:
|
« Forslaget om å etablere NSBs trafikkdel som et særlovselskap og kjørevegen som et ordinært forvaltningsorgan innebærer et organisatorisk skille mellom de to enhetene. På grunn av synergieffektene som følge av den nære sammenhengen mellom kjørevegen og trafikken på sporet, er det jernbanefaglig sett viktig med tettest mulig kontakt og koordinering mellom transportselskapet og kjørevegen. Dette gjelder både i den langsiktige utformingen av planer og strategier og i den daglige togdriften. Ikke minst er dette viktig i forbindelse med gjennomføringen av den store omstillingsprosessen som nå pågår i NSB. For å legge til rette for nødvendig koordinering og samarbeid mellom særlovselskapet og jernbaneverket, foreslår Samferdselsdepartementet i samsvar med NSBs styres anbefaling at særlovselskapet NSB og Jernbaneverket blir ledet av samme administrerende direktør og at de samme personene sitter i styret for henholdsvis særlovselskapet NSB og Jernbaneverket. » |
Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst.S.nr.31 (1996-1997), side 12:
|
« Flertallet understreker viktigheten av at NSB Trafikk forblir et konsern, og at særlovselskapet NSB og Jernbaneverket blir ledet av den samme administrerende direktør og at de samme personer sitter i styret for henholdsvis særlovselskapet NSB og jernbaneverket. » |
Som det framgår av omtalen i St.prp. nr. 2 (1996-1997), side 13, er det i den valgte organisasjonsmodell lagt vekt på en løsning som ivaretar synergieffekter og behovet for koordinering mellom kjørevegen og trafikkdelen, bl.a. konkret med tanke på gjennomføringen av omstillings-/effektivitetsprosessen « Effekt 600 ».
Det er nå bare litt over ett år siden det organisatoriske skillet mellom kjørevegen og trafikkdelen i den tidligere forvaltningsbedriften NSB ble gjennomført. Vi vil dessuten påpeke at effektivitetsprosessen « Effekt 600 » ennå pågår i NSB, og endret styringsmodell må vurderes mot gjennomføring av denne prosessen.
Samferdselsdepartementet vil understreke at selv om en avvikler dagens ordning med felles ledelse i NSB BA og Jernbaneverket vil det fortsatt være et permanent koordineringsbehov og behov for et tett samarbeid mellom NSB BA og Jernbaneverket for å ivareta det nære avhengighetsforholdet som er knyttet til tilrettelegging av infrastrukturen og selve trafikken på sporet. Infrastrukturen er ikke noe mål i seg selv. Målet er å få etablert et mest mulig pålitelig trafikktilbud for publikum både i person- og godstrafikken. For å få dette til er bl.a. NSB BA helt avhengig av at kjørevegen fungerer best mulig, mens Jernbaneverkets oppgave er å legge forholdene til rette for dette. Det sier seg selv at det for begge parter vil være behov for nære kontakter både med tanke på daglig drift og langsiktig planlegging. På hvilke alternative måter dette kan gjøres må derfor vurderes nøye før dagens organisasjonsmodell evt. endres.
De viktigste argumentene for et enda klarere organisatorisk skille mellom NSB og Jernbaneverket er behovet for mest mulig klart skille mellom myndighetsoppgaver, infrastrukturoppgaver og forretningsmessige oppgaver. Ikke minst i en situasjon med konkurranse på sporet vil det være viktig at det skilles klart mellom myndighetsoppgaven og de forretningsmessige oppgavene. I løpet av 1998 vil tre jernbanetrafikkselskaper (NSB BA, NSB GMB AS og MTAS (på Ofotbanen)) være i drift. EUs jernbanepolitikk går for øvrig generelt i retning av økt konkurranse. Et argument som isolert taler for et klarere skille enn i dag er selvsagt administrerende direktør og styrets habilitet i saker som berører forholdet mellom NSB BA og Jernbaneverket.
Som det framgår er det både argumenter for og argumenter mot et organisatorisk skille mellom NSB og Jernbaneverket slik at det ikke blir mulig å inneha styreverv eller delta i ledelsen begge steder. Samferdselsdepartementet legger opp til en nøye oppfølging av utviklingen med tanke på evt. å komme fram til bedre løsninger, ikke minst i forhold til en mulig framtidig situasjon med flere aktører på sporet. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med disse spørsmålene.
3. NSB Gardermobanen AS et heleid selskap av NSB BA
I Dok.nr.8:46 (1997-1998) fremmes videre følgende forslag (II):
|
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at styre og konsernledelsen i NSB BA ikke kan inneha styreverv i NSB Gardermobanen. » |
I St.prp. nr. 2 (1996-1997), side 14, heter det:
|
« Etter etableringen av NSBs trafikkdel som særlovselskap, blir NSB Gardermobanen AS et heleid datterselskap til særlovselskapet NSB. De aksjer NSB har i NSB Gardermobanen AS vil inngå i særlovselskapets åpningsbalanse. » |
I § 10 i vedtektene for NSB BA, fastsatt 29. november 1996, heter det bl.a. at styret hvert år skal legge fram for generalforsamlingen en plan for virksomheten med datterselskaper som bl.a. skal omfatte konsernets hovedvirksomhet kommende år, samt konsernets økonomiske utvikling.
NSB Gardermobanen AS er på denne bakgrunn å betrakte som en del av konsernet NSB BA. Samferdselsdepartementet mener at det derfor er naturlig at konsernledelsen er representert i styret for NSB Gardermobanen AS. Etter Samferdselsdepartementets vurdering er konsernledelsens engasjement i styret av selskapet et signal om at NSB Gardermobanen AS virksomhet er et prioritert område for konsernet NSB BA.
Det vises for øvrig til omtale på side 17 i St.prp. nr. 2 (1996-1997) der det heter:
|
« Det er lagt til grunn at særlovselskapene i størst mulig grad skal drives som og være underlagt det samme lovverk som aksjeselskaper. » |
Samferdselsdepartementet vil i den forbindelse påpeke at det innen andre konsern som driver i henhold til aksjeloven er helt vanlig at konsernledelsen er representert i styret for sine datterselskaper, enten med styreformannen og/eller med ordinære styremedlemmer.
4. Det statlige ansvaret for Statens jernbanetilsyn
I Dok.nr.8:46 (1997-1998) fremmes også følgende forslag (III):
|
« Stortinget ber Regjeringen om at ansvaret for Statens jernbanetilsyn flyttes fra Samferdselsdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. » |
Samferdselsdepartementet viser til at tilsvarende forslag tidligere er reist fra Høyre bl.a. i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 (1996-1997) / Innst.S.nr.253 (1996-1997) Norsk jernbaneplan 1998-2007. Senest ble et liknende forslag reist av Høyre og FrP i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.13 (1
I § 3 Tilsynets oppgaver, i instruks for Statens jernbanetilsyn, fastsatt av Samferdselsdepartementet 8. januar 1997, heter det:
|
« Tilsynet skal innenfor sitt arbeidsområde ha ansvaret for å: |
| - |
Utarbeide standarder/regler i form av veiledninger til jernbaneloven med forskrifter, samt delta i og overvåke internasjonale standardarbeid. |
| - |
Utføre tilsyn i form av systemrevisjoner og inspeksjoner. |
| - |
Gi tillatelse til å ta i bruk rullende materiell og infrastruktur/kjørevei og ellers utføre de oppgaver som er tillagt tilsynet i henhold til jernbanelovgivningen. |
| - |
Forhåndsbehandle søknader fra aktører som vil drive jernbanevirksomhet (kjørevei, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet) herunder søknader om trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet, i saker som skal avgjøres av Samferdselsdepartementet eller Kongen. |
| - |
Gi tillatelse til å drive jernbanevirksomhet, i den grad myndigheten er tillagt tilsynet. |
| - |
Gjennomføre utredningsarbeid knyttet til samfunnskrav til kjørevei, inkludert togstyring, samt for trafikkselskaper og togmateriell som skal trafikkere i Norge. |
| - |
Delta i eventuelle offentlige kommisjoner for utredning av jernbaneulykker. |
| - |
Gi råd til Samferdselsdepartementet i sikkerhetsspørsmål og andre spørsmål som departementet ønsker tilsynets vurdering av og som gjelder tilsynets fagområde. » |
Som det framgår ovenfor er Statens jernbanetilsyns oppgaver i hovedsak knyttet til sikkerhetsspørsmål etter jernbaneloven med forskrifter. Tilsynet er derfor et viktig redskap for Samferdselsdepartementet i utøvelsen av jernbanepolitikken. Dette innebærer at det er mest hensiktsmessig at Statens jernbanetilsyn er underlagt det departementet som har ansvaret for jernbaneloven med forskrifter og som i dette tilfellet er Samferdselsdepartementet. Vi vil i den sammenheng presisere at tilsynets oppgaver ikke omfatter spørsmål som angår konkurranse på jernbanenettet.
5. Konklusjon
Samferdselsdepartementet vil vurdere behovet for å gjennomføre et organisatorisk skille mellom NSB BA og Jernbaneverket slik at det ikke blir mulig å inneha styreverv eller delta i ledelsen begge steder.
Samferdselsdepartementet ser i utgangspunktet ikke noe problem med at styre og konsernledelse i NSB BA innehar styreverv i NSB Gardermobanen AS.
Samferdselsdepartementet anser det mest hensiktsmessig at Statens jernbanetilsyn er underlagt Samferdselsdepartementet, og vil derfor ikke tilrå at ansvaret flyttes til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.