I forbindelse med opptrappingsplanen for psykiatri er
tiltaksnivået under kap. 1592 økt både
i 1999 og 2000. Økningen i tiltaksnivå har også medført
noe økning i de administrative ressursene.
Erfaringene med utvidelsen av tilbudet til personer med
psykiske problemer viser at det er behov for å øke antall
personer i arbeidsmarkedsetaten som har som hovedoppgave å tilrettelegge
for kvalifiseringsopplegg i samarbeid med helsesektoren og representanter
fra andre deler av støtteapparatet. Mange yrkeshemmede arbeidssøkere
i denne gruppen har sammensatte lidelser, ofte uten utsikt til bedring
på kort sikt. Dette innebærer at det ofte er behov
for langvarig avklaring og opptrening av mestringsevnen. I tillegg
er det behov for omfattende oppfølging mens de deltar i
yrkesrettede kvalifiseringsopplegg. Dette gjelder også de
andre gruppene med sammensatte lidelser som personer med muskel-
og smertelidelser. Dette viser at innsats av personell er en avgjørende
faktor når en skal nå svakere grupper med alvorlige
psykiske lidelser og andre med sammensatte problemer.
På bakgrunn av dette foreslås
3,72 mill. kroner omdisponert til kap. 1590 post 1 fra kap. 1592
post 71. Dette medfører en reduksjon i antall tiltaksplasser
for yrkeshemmede på om lag 30 plasser. Måltallet
for 2000 blir med dette 20 070 tiltaksplasser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag om å øke kap. 1590
post 1 med 3,72 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1590 | | Arbeidsmarkedsetaten (jf.
kap. 4590): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
fra 1 558 150 000 kr til kr 1 561 870
000 | kr 3 720 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
videre til at sentrumspartiene vil kutte Arbeidsmarkedsetatens driftsmidler,
kap. 1590 post 1, med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at dette tilsvarer en reduksjon av 340 stillinger og at det vil
få betydelige følger for Aetatens mulighet til å følge opp
de arbeidsledige. Av svaret fra finansministeren av 5. juni 2000
går det også fram at enkelte arbeidskontor må vurderes
nedlagt:
«En reduksjon på 50 mill. kr tilsvarer utgiftene
til 170 årsverk. Siden hele reduksjonen må tas
ut i 2. halvår, vil dette innebære en reduksjon
av 340 stillinger.
Arbeidsmarkedsetaten står
overfor store endringer i forbindelse med at det skal innføres
betalingstjenester og at det åpnes for privat formidling.
Det er usikkert hvilken konsekvens en reduksjon i de administrative ressurser
vil ha i forhold til den omstillingen dette medfører i
etaten.
En reduksjon på 50 mill. kr vil kunne
føre til:– Svekkelse
av formidlingsarbeidet.
– Redusert måloppnåelse
innen arbeidsmarkedspolitikken, for eksempel overfor yrkeshemmede og langtidsledige,
herunder innvandrere.
– Svekket mulighet for oppfølging
og tverretatlig samarbeid knyttet til yrkeshemmede med sammensatte
problemer.
– Enkelte av etatens tjenester
vil måtte reduseres/falle bort.
En
vil i så fall måtte vurdere nedleggelse av enkelte arbeidskontorer.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at ledigheten er steget
mindre enn forventet ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000.
Det er naturlig at aktivitetsnivået i arbeidsmarkedsetaten følger utviklingen
på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1590 | | Arbeidsmarkedsetaten (jf.
kap. 4590) | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 46 280 000 |
| | fra kr 1 558 150 000 til
kr 1 511 870 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener utviklingen
på arbeidsmarkedsetaten de siste årene tilsier
at det også er nødvendig å redusere Arbeidsmarkedsetaten.
Samtidig ønsker disse medlemmer å åpne
for privat formidling og utleie av arbeidskraft.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
Kap. 1590 | | Arbeidsmarkedsetaten (jf.
kap. 4590): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 89 280 000 |
| | fra kr 1 558 150 000 til
kr 1 468 870 000 | |
Komiteen viser når
det gjelder kap. 1592 post 71 til merknader under avsnitt 16.17.
Endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet de siste årene
har medført endringer i arbeidsmarkedsetatens oppgaver
med færre arbeidsmarkedstiltak, men økt innsats
knyttet til formidling. Dette har ført til et økt
behov for samarbeidsprosjekter mellom arbeidsmarkedsetaten og bedrifter/kommuner. Disse
samarbeidsprosjektene har som formål å utvikle
nye former for samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten og bedrifter/kommuner.
Innholdet i de ulike prosjektene varierer noe, men alle er ulike typer
formidlingsrettede prosjekter. Som eksempler på samarbeidsprosjekter
som allerede er satt i gang, kan blant annet følgende prosjekter
nevnes:
– Samarbeidsavtalen
mellom Ringsaker kommune og Arbeidskontoret i Brumunddal, der arbeidsmarkedsetaten i
samarbeid med kommunen skal dekke vikarbehovet til pleie- og omsorgstjenesten
i hele kommunen.
– Samarbeidsavtalen mellom Kristiansand
kommune og Vikartjenesten i Kristiansand, der Vikartjenesten skal
dekke behovet for vikarer i undervisningssektoren i hele kommunen.
Samarbeidsprosjektene har i seg elementer av
de nye betalingstjenestene som forutsettes innført i arbeidsmarkedsetaten,
(jf. Ot.prp. nr. 70 (1998-1999)). Disse prosjektene vil bli avviklet
etter at betalingstjenestene er innført.
På bakgrunn av dette foreslås
kap. 1590 post 21 og kap. 4590 post 2 begge økt med 25
mill. kroner. Bruk av midler under kap. 1590 post 21, vil være
avhengig av tilsvarende inntekter under kap. 4590 post 2.
I og med at det er usikkerhet knyttet til omfanget
av samarbeidsprosjekter, vil det også være behov
for en merinntektsfullmakt knyttet til kap. 1590 post 21 og kap.
4590 post 2. Arbeidsmarkedsetaten har i dag fullmakt til å overskride
kap. 1590 post 21 mot tilsvarende inntekter på kap. 4590
post 2 med inntil 3,5 mill. kroner. Merinntektsfullmakten er knyttet
til refusjon av utgifter etaten har hatt i forbindelse med samarbeidsprosjekter
med EU og Statskonsult, samt refusjon fra forskningsinstitusjoner
som får utarbeidet statistikk av etaten. Som følge
av ovennevnte foreslås denne merinntektsfullmakten utvidet
med 8 mill. kroner til 11,5 mill. kroner til også å omfatte
formidlingsrettede samarbeidsprosjekter.
Komiteen slutter
seg til Regjeringen forslag om å forhøye kap.
1590 post 21 og kap. 4590 post 2 med 25 mill. kroner. Komiteen slutter
seg også til forslaget til fullmakt, jf. forslag XIX under
kap. 22 Komiteens tilråding.