Post 1 Driftsutgifter og post 71 Integrering i ordinært arbeidsliv

Psykiatrisatsingen

Sammendrag

I forbindelse med opptrappingsplanen for psykiatri er tiltaksnivået under kap. 1592 økt både i 1999 og 2000. Økningen i tiltaksnivå har også medført noe økning i de administrative ressursene.

Erfaringene med utvidelsen av tilbudet til personer med psykiske problemer viser at det er behov for å øke antall personer i arbeidsmarkedsetaten som har som hovedoppgave å tilrettelegge for kvalifiseringsopplegg i samarbeid med helsesektoren og representanter fra andre deler av støtteapparatet. Mange yrkeshemmede arbeidssøkere i denne gruppen har sammensatte lidelser, ofte uten utsikt til bedring på kort sikt. Dette innebærer at det ofte er behov for langvarig avklaring og opptrening av mestringsevnen. I tillegg er det behov for omfattende oppfølging mens de deltar i yrkesrettede kvalifiseringsopplegg. Dette gjelder også de andre gruppene med sammensatte lidelser som personer med muskel- og smertelidelser. Dette viser at innsats av personell er en avgjørende faktor når en skal nå svakere grupper med alvorlige psykiske lidelser og andre med sammensatte problemer.

På bakgrunn av dette foreslås 3,72 mill. kroner omdisponert til kap. 1590 post 1 fra kap. 1592 post 71. Dette medfører en reduksjon i antall tiltaksplasser for yrkeshemmede på om lag 30 plasser. Måltallet for 2000 blir med dette 20 070 tiltaksplasser.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke kap. 1590 post 1 med 3,72 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1590

Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590):

1

Driftsutgifter, forhøyes med

fra 1 558 150 000 kr til kr 1 561 870 000

kr 3 720 000

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til at sentrumspartiene vil kutte Arbeidsmarkedsetatens driftsmidler, kap. 1590 post 1, med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette tilsvarer en reduksjon av 340 stillinger og at det vil få betydelige følger for Aetatens mulighet til å følge opp de arbeidsledige. Av svaret fra finansministeren av 5. juni 2000 går det også fram at enkelte arbeidskontor må vurderes nedlagt:

«En reduksjon på 50 mill. kr tilsvarer utgiftene til 170 årsverk. Siden hele reduksjonen må tas ut i 2. halvår, vil dette innebære en reduksjon av 340 stillinger.

Arbeidsmarkedsetaten står overfor store endringer i forbindelse med at det skal innføres betalingstjenester og at det åpnes for privat formidling. Det er usikkert hvilken konsekvens en reduksjon i de administrative ressurser vil ha i forhold til den omstillingen dette medfører i etaten.

En reduksjon på 50 mill. kr vil kunne føre til:

  • – Svekkelse av formidlingsarbeidet.

  • – Redusert måloppnåelse innen arbeidsmarkedspolitikken, for eksempel overfor yrkeshemmede og langtidsledige, herunder innvandrere.

  • – Svekket mulighet for oppfølging og tverretatlig samarbeid knyttet til yrkeshemmede med sammensatte problemer.

  • – Enkelte av etatens tjenester vil måtte reduseres/falle bort.

En vil i så fall måtte vurdere nedleggelse av enkelte arbeidskontorer.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at ledigheten er steget mindre enn forventet ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000. Det er naturlig at aktivitetsnivået i arbeidsmarkedsetaten følger utviklingen på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1590

Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590)

1

Driftsutgifter, nedsettes med

kr 46 280 000

fra kr 1 558 150 000 til kr 1 511 870 000

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under avsnitt 4.5.17.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener utviklingen på arbeidsmarkedsetaten de siste årene tilsier at det også er nødvendig å redusere Arbeidsmarkedsetaten. Samtidig ønsker disse medlemmer å åpne for privat formidling og utleie av arbeidskraft.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

Kap. 1590

Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590):

1

Driftsutgifter, nedsettes med

kr 89 280 000

fra kr 1 558 150 000 til kr 1 468 870 000

Komiteen viser når det gjelder kap. 1592 post 71 til merknader under avsnitt 16.17.

Samarbeidsprosjekter

Sammendrag

Endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet de siste årene har medført endringer i arbeidsmarkedsetatens oppgaver med færre arbeidsmarkedstiltak, men økt innsats knyttet til formidling. Dette har ført til et økt behov for samarbeidsprosjekter mellom arbeidsmarkedsetaten og bedrifter/kommuner. Disse samarbeidsprosjektene har som formål å utvikle nye former for samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten og bedrifter/kommuner. Innholdet i de ulike prosjektene varierer noe, men alle er ulike typer formidlingsrettede prosjekter. Som eksempler på samarbeidsprosjekter som allerede er satt i gang, kan blant annet følgende prosjekter nevnes:

  • – Samarbeidsavtalen mellom Ringsaker kommune og Arbeidskontoret i Brumunddal, der arbeidsmarkedsetaten i samarbeid med kommunen skal dekke vikarbehovet til pleie- og omsorgstjenesten i hele kommunen.

  • – Samarbeidsavtalen mellom Kristiansand kommune og Vikartjenesten i Kristiansand, der Vikartjenesten skal dekke behovet for vikarer i undervisningssektoren i hele kommunen.

Samarbeidsprosjektene har i seg elementer av de nye betalingstjenestene som forutsettes innført i arbeidsmarkedsetaten, (jf. Ot.prp. nr. 70 (1998-1999)). Disse prosjektene vil bli avviklet etter at betalingstjenestene er innført.

På bakgrunn av dette foreslås kap. 1590 post 21 og kap. 4590 post 2 begge økt med 25 mill. kroner. Bruk av midler under kap. 1590 post 21, vil være avhengig av tilsvarende inntekter under kap. 4590 post 2.

I og med at det er usikkerhet knyttet til omfanget av samarbeidsprosjekter, vil det også være behov for en merinntektsfullmakt knyttet til kap. 1590 post 21 og kap. 4590 post 2. Arbeidsmarkedsetaten har i dag fullmakt til å overskride kap. 1590 post 21 mot tilsvarende inntekter på kap. 4590 post 2 med inntil 3,5 mill. kroner. Merinntektsfullmakten er knyttet til refusjon av utgifter etaten har hatt i forbindelse med samarbeidsprosjekter med EU og Statskonsult, samt refusjon fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet statistikk av etaten. Som følge av ovennevnte foreslås denne merinntektsfullmakten utvidet med 8 mill. kroner til 11,5 mill. kroner til også å omfatte formidlingsrettede samarbeidsprosjekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringen forslag om å forhøye kap. 1590 post 21 og kap. 4590 post 2 med 25 mill. kroner. Komiteen slutter seg også til forslaget til fullmakt, jf. forslag XIX under kap. 22 Komiteens tilråding.