Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen revidere de veiledende satsene for sosialhjelp slik at de kommer på nivå med SIFOs satser for et standardbudsjett. Det må i tillegg være mulig å få dekket uforutsette utgifter, for eksempel til nødvendige medisiner, lege- og tannlegebehandling.

• 2. Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for utmålingen av stønad til livsopphold slik at barnetrygd og engangsstønad ikke regnes med i inntekten ved beregning av sosialhjelpen.

• 3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om fortrinnsrett til og gratis barnehageplass og SFO til alle barn som har foreldre som har sosialhjelp og/eller trygd under et visst nivå som hovedinntekt.

• 4. Stortinget ber Regjeringen sørge for at bruk at hospits som boligløsning for barnefamilier opphører straks, og fremme en lov mot bruk av hospits for barnefamilier ut over nødløsning for meget kort tid.

• 5. Stortinget ber Regjeringen fremme et lov- og regelverk som gjør grunnskolen gratis, inkludert et forbud mot å kreve betaling for aktiviteter og virksomheter som utøves i skoletiden eller i skolens regi, og med nødvendige midler til kommunene som forutsetning.

• 6. Stortinget ber Regjeringen tilføre kommunene nødvendige ressurser som følge av økte sosialhjelpssatser, utgifter til medisiner, lege- og tannlegeutgifter, og gratis barnehage/SFO til sosialhjelps-/og trygdemottakere under et visst nivå."

Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne at fordelingspolitikken viser et samfunns menneskesyn, og at fattigdom og ulikheter er skammelig for et rikt land som Norge. Det uttales at barnefattigdom er et alvorlig og uakseptabelt angrep på anstendighet og velferd i vår tid. Forslagsstillerne mener at på lang sikt kan en mykere arbeidslinje, en sosial boligpolitikk og lavere skatter for lavinntektsfamilier avskaffe fattigdommen, og at det på kort sikt er en rekke tiltak som kan settes ut i livet raskt for å redusere antallet fattige i Norge og for å sikre et verdig liv for flere.

Det vises til analysen i St.meld. nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldinga og til at det der bl.a. framgår at utviklingen har gått i retning av marginalisering blant enkelte grupper i befolkningen, der svak økonomi i større og mindre grad faller sammen med lav utdanning, svak tilknytning til arbeidsmarkedet, dårlig helse og relativt dårlige boforhold. Det uttales at vi får stadig rapporter om mennesker som ikke har råd til mat, om foreldre som ikke har råd til å la barna delta i fødselsdager eller fritidsaktiviteter, og om syke som ikke har råd til å kjøpe medisin som de trenger.

Forslagsstillerne mener det er et stort behov for en ny og helhetlig tiltakskjede for å sikre velferdsstatens viktigste mål om å sikre alle innbyggere en økonomisk grunntrygghet.

Det framholdes at flere av forslagene til fordeling av inntekt og levekår fra Utjamningsmeldinga fikk flertall i Stortinget, men at vedtakene i liten grad er fulgt opp.

Det understrekes at det er et statlig ansvar å sørge for at kommunene gis mulighet til å tilby en grunnskole uten egenandeler, en barnehageplass også til dem som ikke kan betale, og stille bolig til rådighet også til sine mest vanskeligstilte. Forslagsstillerne forutsetter at kommunene blir tilført nødvendige ressurser til de merutgifter som følger av forslagene til strakstiltak for å motarbeide fattigdom.

Forslagsstillerne mener at de statlige veiledende satser for utmåling av stønad til livsopphold, er for lave, og at det er stor fare for at sosialhjelpssatsene kan føre til at flere forblir fattige. Det vises til at Sosial- og helsedepartementets veiledende rundskriv sier at barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad skal trekkes fra når sosialhjelp utmåles. Forslagsstillerne mener det blir helt urimelig at de aller fattigste, som har sosialhjelp som hovedinntekt, i realiteten ikke mottar barnetrygd. Det vises videre til at Lovavdelingen i Justisdepartementet mener at barnetrygden ikke skal brukes til å betale skattegjeld fordi barnetrygden er barnets penger, men at det er anledning til å ilegge påleggstrekk i kontantstøtten. Forslagsstillerne mener at det med bakgrunn i lovavdelingens tolkning ikke lenger skulle være grunnlag for å regne barnetrygden som foreldrenes inntekt. Forslagsstillerne mener at det er urettferdig at den fordelingspolitiske virkningen som barnetrygden gir, blir fratatt barnefamilier som er avhengig av sosialhjelp.

Forslagsstillerne mener at det er særlig viktig for barn i familier som hovedsakelig har sin inntekt i form av sosialhjelp og/eller trygd, å ha barnehageplass. Som en kompensasjon for at barnefamilier som er uten arbeid og uten annen inntekt enn sosialhjelp ikke får tilbud om kontantstøtte, mener forslagsstillerne at det er riktig å tilby disse barna gratis og prioritert plass i barnehager og gratis plass i skolefritidsordning.

Forslagsstillerne peker på at engangsstønaden skal dekke utgifter knyttet til barnefødsel, og mener at det ikke er rimelig at den skal dekke utgifter til livsopphold.

Det vises til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Utjamningsmeldinga vedtok å be Regjeringen medvirke til at bruk av hospits som boligløsning for barnefamilier og enslige barn og ungdom opphører. Forslagsstillerne mener at tiltakene så langt har ikke vært tilstrekkelige, og peker på at det fremdeles er barnefamilier, enslige barn og ungdom som har hospits som bolig over lengre tid. For å forebygge skadevirkninger for barn av familier med så lav inntekt og manglende muligheter til annet enn hospits som bolig, ønsker forslagsstillerne å be om at Regjeringen tar initiativ til at det ikke lenger skal være adgang til å plassere barnefamilier og enslige barn og ungdom i hospits som annet enn en meget kortvarig nødløsning.

Det uttales at fjerning av alle egenandeler i grunnskolen er et viktig skritt på vegen for å gjøre hverdagen lettere for mange foreldre og barn, og gi dem muligheten til et mer verdig liv.