Dokument nr. 8:87 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om å likestille privat utleie av båtplasser og båtforeninger når det gjelder merverdiavgiftsplikt

Det vises til brev av 21. mars 2002 fra Finanskomitéen hvor det bes om uttalelse til dokument 8:87.

Etter merverdiavgiftsreformen er omsetning av rettigheter til fast eiendom som hovedregel unntatt fra avgiftsplikt. Unntaket gjelder imidlertid ikke for utleie av båtplass til fartøy under 15 meter. Unntaket gjelder heller ikke blant annet for utleie av parkeringsplasser til biler. Det er derfor riktig, som forslagsstillerne hevder, at utleie av båtplasser er avgiftspliktig når utleien skjer som ledd i næring, mens det ikke er avgiftspliktig når virksomheten er av et slikt omfang at det ikke anses å skje som ledd i næring. Den konkrete skjønnsmessige vurderingen av om utleien skjer i næring eller ikke, er streng. Utleie av båtplasser er for øvrig avgiftspliktig i Sverige, Danmark og Finland.

Det er videre riktig som forslagsstillerne hevder at avgiftspliktige båtplassutleiere og marinaer ikke kan fradragsføre merverdiavgift knyttet til investeringer foretatt før reformen trådte i kraft 1. juli 2001. Dette er en direkte konsekvens av at Stortinget ikke vedtok å innføre overgangsordninger i forbindelse med reformen. Bakgrunnen for vedtaket var en samlet vurdering av konkurranseulempene som kunne oppstå, hvilke muligheter en hadde til å motvirke disse, samt de prinsipielle og praktiske problemene en innføring av en slik ordning ville kunne reise. Høyre var ett av de partiene som påpekte behovet for en overgangsordning, men jeg kan dessverre ikke se at det i ettertid er praktisk mulig å innføre en overgangsordning. Merverdiavgift på anskaffelser foretatt etter at reformen trådte i kraft kan imidlertid fradragsføres i den grad det er innenfor merverdiavgiftslovens bestemmelser.

Forskjellsbehandlingen, som er en direkte konsekvens av at kommersiell virksomhet på nærmere vilkår anses som avgiftspliktig virksomhet, er av generell art. Næringsvilkåret i merverdiavgiftsloven kan gi et fortrinn for virksomhet som ikke oppfyller dette vilkåret og som drives i konkurranse med omsetningsformer innenfor merverdiavgiftsområdet.

Det antas at provenytapet ved å frita utleie av båtplasser vil være begrenset.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at det kan virke urimelig at båtplassutleie i næring behandles forskjellig fra utleie fra båtplassforeninger. Jeg ønsker derfor å vurdere å foreslå et unntak for slik virksomhet. Finansdepartementet vil i samarbeid med Skattedirektoratet foreta en nærmere gjennomgang av blant annet hvordan et eventuelt unntak kan utformes. Jeg vil eventuelt komme tilbake til dette i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2003. For øvrig er jeg av den oppfatning at saker hvor det er tale om å gjøre merverdiavgiftsgrunnlaget smalere og saker som har budsjettmessige konsekvenser primært fremmes i forbindelse med statsbudsjettet.

Inntil et eventuelt unntak er vedtatt må båtplassutleiere forholde seg til regelverket slik det er i dag. Spørsmålet om båtplassutleie drives som ledd i næring eller ikke kan være tvilsomt. Vurderingen er i noen grad skjønnsmessig. For å sikre likebehandling har Skattedirektoratet i brev av 6. april 2001 til fylkesskattekontorene foretatt en gjennomgang av noen av de relevante momentene som bør tas med i en slik skjønnsmessig vurdering.

Spørsmålet om næringsbegrepet i forhold til båtplassforeninger er også omtalt i Finansdepartementets høringsbrev av 29. mars 2001 i forbindelse med oppfølgingen av merverdiavgiftsreformen. I brevet er det uttrykt at båtplassforeninger som baserer sin økonomi på medlemskontingent og medlemsdugnad, ikke vil bli ansett for å drive næring. Det er uttrykt at dette vil gjelde tilfeller der foreningen dannes for å ivareta medlemmenes private interesser utenfor næring og foreningen i det vesentlige administrerer fast eiendom og bryggeanlegg som foreningen eier eller leier ut. Det er videre uttrykt at dette også vil gjelde foreninger som baserer driften på medlemskontingent og medlemsdugnad og ikke på forretningsmessige utleieinntekter, og som verken har overskudd til formål eller faktisk vedvarende overskudd. Det er imidlertid uttrykt at båtplassforeninger som henvender seg til en videre krets av deltakere og som forestår en virksomhet av betydelig omfang, eventuelt også med egne ansatte, vil måtte antas å drive næring selv om vederlaget oppkreves i form av medlemskontingent. Det er uttrykt at dette må likestilles med den virksomhet med båtplassutleie som skjer i gjestehavner og marinaer, og således må være omfattet av merverdiavgiftsplikten.