Komiteen viser til sine tidligere merknader til Dokument nr. 8:128 (2001-2002) vedrørende SAPRIN-nettverkets rapport om konsekvensene av Verdensbankens strukturtilpasningsprogrammer, samt merknadene til kap. 171 om Multilaterale finansinstitusjoner i komiteens innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedkommende Utenriksdepartementet, (rammeområde 4).

På denne bakgrunn er komiteen tilfreds med den todelte fremstillingen i St.prp. nr. 33 (2002-2003), hvor en i del I redegjør for Norges deltagelse i den 13. kapitalpåfyllingen i Det internasjonale utviklingsfondet (IDA), mens en i del II har gitt den bebudete generelle redegjørelsen om Verdensbanken og Norges rolle i dens styrende organer og virksomhet.

Komiteen har merket seg at Norge som del av forhandlingsresultatet også har akseptert at de årlige gjeldsbrevene som utgjør det norske IDA 13-bidraget, kan trekkes ned av IDA umiddelbart. Dette betyr en vesentlig merverdi for IDA, og hensikten er på den måten å yte et ekstraordinært bidrag til IDAs innsats for å møte konsekvensene for de fattigste landene av den økonomiske nedgangen etter 11. september 2001. Det er derfor også gjort oppmerksom på at selve påfyllingen bør være vedtatt i inneværende år.

Komiteen ønsker å imøtekomme dette ønsket, samtidig som det er knapp tid igjen av høstsesjonen for en tilstrekkelig grundig behandling av proposisjonens del II. I denne situasjonen velger komiteen å behandle del I og del II hver for seg. Herunder følger merknadene til selve kapitalpåfyllingen, tilsvarende proposisjonens del I. Del II vil bli behandlet som egen sak tidlig i vårsesjonen 2003.

Vedrørende kapitalpåfyllingen, ser komiteen det som positivt at en denne gangen har hatt større åpenhet rundt selve forhandlingsprosessen og at representanter for mottakerlandene for første gang også har deltatt i forhandlingene. Det er også positivt at det legges økt vekt på at bistanden fra IDA sterkere skal forankres i de prioriteringene som settes i de fattigste landenes egne utviklingsstrategier (PRSP), samtidig som en lykkes i å utforme disse med tiltagende bred folkelig deltakelse. Komiteen er innforstått med de vurderingene som ligger til grunn for Norges syn på gaveandelen av bistanden, og som fører til at 18-21 pst. av midlene kan gis på slike vilkår. Komiteen har merket seg at det vanskeligste forhandlingsspørsmålet var i hvilken grad og til hvilke formål ID, som långiver, skal gi finansiell bistand på rene gavevilkår.

Komiteen vil bemerke at en stor gaveandel over tid vil kunne gi et betydelig ressurstap i form av sterkt redusert tilbakebetaling av lån og dermed på sikt vil kunne føre til redusert ressurstilgang for de fattigste landene. Videre vil komiteen bemerke at en stor gaveandel vil kunne komplisere forholdet til FN og andre som gir bistand på gavevilkår.

Komiteen legger til grunn at det er formålstjenlig å ha et låneinstrument også for de fattigste landene i tillegg til gavebistand. Komiteen regner med at departementet fortsatt vil legge disse prinsippene til grunn.

Komiteen imøteser også resultatene av de videre forhandlingene under midtveisgjennomgangen IDA 13 og de senere IDA 14-forhandlingene om retningslinjer for disponering av gavemidlene.

Komiteen støtter hovedmålsettingen om fattigdomsbekjempelse med vekt på utvikling av menneskelige ressurser (helse og utdanning), godt styresett, bærekraftig utvikling og kamp mot korrupsjon. Det er positivt at Norge har fått godt gjennomslag for at IDA skal kunne yte gavebistand til bekjempelse av HIV/AIDS og gjenreisning etter væpnet konflikt og naturkatastrofer.

På denne bakgrunnen støtter komiteen forhandlingsresultatet som bl.a. innebærer at Norges andel av den 13. kapitalpåfyllingen økes til 1,52 pst., som for hele treårsperioden utgjør NOK 1 751 270 000.