1. Samandrag

Sosialdepartementet legg i proposisjonen fram forslag om endringar av løyvingane under enkelte kapittel under programområde 09 Sosiale formål på statsbudsjettet, endringar av løyvingane under programområde 29 Sosiale formål, folketrygda og inntektene under folketrygda for 2003.

Sosialdepartementet fremmar forslag om å redusera løyvingane under utgiftskapitla under programområde 09 Sosiale formål med om lag 0,8 mill. kroner og å auke løyvingane under programområde 29 Sosiale formål, folketrygda med 1 187,2 mill. kroner. Samla foreslår Sosialdepartementet at løyvingane under utgiftskapitla aukast med 1 186,4 mill. kroner. Løyvingane under inntektskapitla foreslår departementet sett ned med 67,5 mill. kroner. Samla auka finansieringsbehov vert såleis 1 253,9 mill. kroner for 2003.

1.1 Forslag under dei enkelte kapitla

1.1.1 Kap. 620 Utgreiingsverksemd, forsking m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter blir foreslått redusert med 3,2 mill. kroner.

1.1.2 Kap. 2600 Trygdeetaten

Post 01 Driftsutgifter blir foreslått redusert med 19,82 mill. kroner.

1.1.3 Kap. 2650 Sjukepengar

Post 70 Sjukepengar for arbeidstakarar mv. blir foreslått auka med 540 mill. kroner.

Post 72 Omsorgs- og pleiepengar ved barns sjukdom m.m. blir foreslått redusert med 30 mill. kroner.

Post 73 Tilretteleggingstilskott blir foreslått auka med 49 mill. kroner.

Post 75 Feriepengar av sjukepengar blir foreslått redusert med 70 mill. kroner.

1.1.4 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

Post 70 Rehabiliteringspengar blir foreslått auka med 448 mill. kroner.

1.1.5 Kap. 2655 Uføre

Post 70 Grunnpensjon blir foreslått auka med 235 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon blir foreslått auka med 294 mill. kroner.

Post 72 Særtillegg blir foreslått auka med 34 mill. kroner.

Post 73 Førebels uførestønad blir foreslått redusert med 46 mill. kroner.

Post 74 Tidsavgrensa uførestønad blir foreslått redusert med 176 mill. kroner.

1.1.6 Kap 2661 Grunn- og hjelpestønad, ­hjelpemiddel mv.

Post 70 Grunnstønad blir foreslått redusert med 10 mill. kroner.

Post 71 Hjelpestønad blir foreslått redusert med 30 mill. kroner.

Post 74 Tilskott til bilar blir foreslått auka med 116 mill. kroner.

Post 75 Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel blir foreslått redusert med 127 mill. kroner.

Post 77 Ortopediske hjelpemiddel blir foreslått auka med 14 mill. kroner.

1.1.7 Kap. 2670 Alderdom

Post 70 Grunnpensjon blir foreslått redusert med 49 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon blir foreslått auka med 175 mill. kroner.

1.1.8 Kap. 2680 Etterlatne

Post 70 Grunnpensjon blir foreslått redusert med 27 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon blir foreslått redusert med 21 mill. kroner.

1.1.9 Kap. 2683 Stønad til einsleg mor eller far

Post 70 Overgangsstønad blir foreslått redusert med 34 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn blir foreslått redusert med 10 mill. kroner.

Post 76 Forskottering av underhaldsbidrag blir foreslått redusert med 125 mill. kroner.

1.1.10 Kap. 2686 Gravferdsstønad

Post 70 Gravferdsstønad blir foreslått auka med 17 mill. kroner.

1.1.11 Kap. 2690 Diverse utgifter

Post 70 Sjukestønadsutgifter i utlandet blir foreslått auka med 20 mill. kroner.

Post 77 Pasientar frå land med innbyrdes avtale blir foreslått auka med 20 mill. kroner.

1.1.12 Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 02 Diverse inntekter blir foreslått auka med 25 mill. kroner.

Post 70 Refusjon ved trafikkskade blir foreslått redusert med 5 mill. kroner.

Post 71 Refusjon ved yrkesskade blir foreslått auka med 69,5 mill. kroner.

Post 73 Refusjon frå bidragspliktige blir foreslått redusert med 165 mill. kroner.

Post 75 Refusjon overskytande bidrag blir foreslått redusert med 7 mill. kroner.

Post 80 Renter blir foreslått auka med 15 mill. kroner.

2. Merknader frå komiteen

Når det gjelder kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte forslagene.

2.1 Kap. 2650 Sykepenger

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, har merket seg at det er behov for å øke bevilgningen til sykepenger med 540 mill. kroner. Komiteen vil vise til at årsaken til dette er at det har vært en langt sterkere vekst i sykepengeutgiftene enn det som var forutsetningen da budsjettet ble vedtatt.

Komiteen vil peke på at veksten i sykefraværet i år ligger an til å bli 4 prosent på årsbasis, mens det var budsjettert til 2 prosent.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil vise til Innst. S. nr. 260 (2002-2003) der anslaget for sykepenger for arbeidstakere mv. under kap. 2650 post 70 reduseres med 1 040 mill. kroner. Disse medlemmer finner derfor grunn til å stille spørsmålstegn ved om hva som er bakgrunnen for at man først nedjusterer anslaget med mer enn 1 mrd. kroner i mai for så å komme tilbake med et økt anslag på 540 mill. kroner i november samme år.

Komiteen vil vise til at i forbindelse med intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv ble det vedtatt at folketrygden skulle dekke sykepenger i perioden som i dag blir dekket av arbeidsgiver, når årsaken til fraværet er relatert til svangerskap, og det ikke er mulig å omplassere til annet arbeid i virksomheten. Komiteen har merket seg at denne ordningen benyttes mindre enn forventet da budsjettet ble vedtatt, og at dette fører til en mindreutgift på 35 mill. kroner.

2.1 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering m.v.

Komiteen viser til en volumvekst på 18 prosent som er 7 prosent mer enn forutsatt. Komiteen har merket seg at økningen i antall stønadsmottakere bl.a. kommer av at flere er lengre tid under ordningen. Tall per september 2003 viser at om lag 41 prosent har mottatt rehabiliteringspenger ut over ett år etter unntaksbestemmelsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er bekymret for denne utviklingen som fører til fortsatt økning i både utgifter og antall mottakere av rehabiliteringspenger. Flertallet vil derfor vise til Regjeringens forslag til endringer i folketrygdloven foreslått i Ot.prp. nr. 10 (2003-2004) som innebærer at unntaksbestemmelsene bør være tidsbegrenset til 52 uker med unntak for noen særtilfeller av alvorlig sykdom eller større skader. Ved å tidsbegrense unntaksbestemmelsene til 52 uker vil det stimulere til tidligere avklaring, og det vil bedre mulighetene for et vellykket attføringsopplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader ved behandlinga av Ot.prp. nr. 10 (2003-2004) og i forslaget til statsbudsjett for 2004 der disse medlemmer går imot å tidsbegrense unntaksbestemmelsene for hvor lenge det kan gis rehabiliteringspenger til 52 uker, slik Regjeringa foreslår. Disse medlemmer mener dette forslaget vil gjøre ordningen mindre fleksibel og hindre at noen av dem som trenger ekstra lang tid for å komme tilbake til arbeidslivet, vil nå dette målet.

3. Tilråding frå komiteen

Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak:

I statsbudsjettet for 2003 blir det gjort følgjande endringar: