Regjeringen notifiserte 5. april 2004 en ny
el-avgiftsordning til ESA. Modellen er svært lik det norske avgiftssystemet
som gjaldt fram til 1. januar 2004, og er tilnærmet lik
den ordningen som Sverige har vedtatt å innføre
fra 1. juli 2004. EUs energiskattedirektiv som ble vedtatt 27. oktober
2003 og trådte i kraft 1. januar 2004, har vist seg å kunne åpne
muligheten for å innføre et slikt system. Med
en behandlingstid på 8-10 uker kan ESA godkjenne den norske
ordningen før 1. juli 2004. Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget dersom ESAs behandling av notifikasjonen får
betydning for ikrafttredelsen av vedtaket.
Som omtalt i budsjettdokumentene i fjor høst
anså Regjeringen at det var stor fare for at ESA ville
komme til at industriens tidligere fritak for el-avgift var ulovlig offentlig
støtte, og at ESA derfor vil kreve at bedriftene betaler
tilbake deler av denne støtten. Det forventes at ESA om
kort tid fatter et vedtak om et mulig tilbakebetalingskrav for perioden
1. januar 2002 til 1. januar 2004.
Som omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2004
har en tilnærmet dansk modell og en tilnærmet
svensk modell vært på en kort høringsrunde
hos berørte parter. Høringsrunden viste at dersom
el-avgiften skal legges om for næringsvirksomhet, foretrekker
de fleste høringsinstansene en ordning som bygger på svensk modell.
En tilnærmet svensk modell vil gi drøyt
400 mill. kroner mer i avgiftsinntekter pr. år enn en tilnærmet dansk
modell som var lagt til grunn i 2004-budsjettet. Innføring
av en ordning tilnærmet den svenske fra 1. juli 2004 vil
gi et merproveny på om lag 200 mill. kroner påløpt
og om lag 100 mill. kroner bokført i 2004 i forhold til
det som er budsjettert.
Modellen som er notifisert til ESA innebærer
at næringsvirksomhet utenom industrien blir ilagt full
el-avgift på 9,67 øre pr. kWh. Også administrasjonsbygg i
industrien vil bli ilagt full el-avgift, jf. forslag til vedtak § 1.
Dette tilsvarer avgiftssystemet som gjaldt fram til årsskiftet.
Industrien blir ilagt el-avgift tilsvarende minimumssatsen i EUs
energiskattedirektiv (0,45 øre pr. kWh). El-forbruket i
flere kraftintensive industriprosesser vil imidlertid bli fritatt
fra avgiften. Det legges opp til at de samme prosessene som kan
unntas etter EUs energiskattedirektiv, også blir unntatt
fra den norske el-avgiften. En avgift på dette forbruket
ville i liten grad bidratt til å oppfylle formålet
med den nye el-avgiften, dvs. å dempe økningen
i el-forbruket og stimulere til overgang til alternative energikilder
og vannbåren varme. Den altoverveiende delen av det kraftforbruket
som fritas fra el-avgiften, f.eks. til elektrolyse, kan ikke erstattes
av alternative energikilder som vannbåren varme.
De energikrevende industriprosessene som kan
fritas fra EUs minimumssats er regulert i Energiskattedirektivet.
Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser (definert som næringsgruppe
26 andre ikke-metallholdige mineralprodukter). Dette innebærer
i praksis at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien
og deler av kjemisk råvareindustri kan fritas fra el-avgift.
Tilsvarende fritak foreslås som nevnt i det nye norske
systemet, jf. forslag til vedtak § 2. Den nærmere
gjennomføringen og avgrensningen av fritaket for energikrevende
industriprosesser vil bli fastsatt i forskrift.
Energiskattedirektivet åpner i utgangspunktet
ikke for å frita treforedlingsindustri fra minstesatsene
i direktivet. Mulighetene for å likevel unnta treforedlingsindustrien
fra avgift på linje med de andre energikrevende industriprosessene,
søkes imidlertid avklart med ESA. Dersom ESA ikke godtar
fritak, åpner Miljøstøtteretningslinjene
for fritak fra minstesatsen på 0,45 øre pr. kWh
for energiintensive bedrifter dersom disse bedriftene gjennomfører
miljøtiltak tilsvarende effekten av avgiftsfritaket. Slike
miljøtiltak kan være tiltak som innebærer
at foretaket anvender mindre elektrisitet pr. produsert enhet eller
tiltak som medfører at foretaket i større grad
utnytter overskuddsenergi, for eksempel bruk av spillvarme. I regi av
Olje- og energidepartementet utarbeides det derfor et program for
energieffektivisering parallelt med ESA-prosessen, jf. nærmere
omtale i St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004.
Programmet må godkjennes av ESA.
Fritaket for el-avgift for næringslivet
i Nord-Troms og Finnmark faller inn under statsstøttebegrepet
i EØS-avtalen og kan ikke opprettholdes. Miljøstøtteretningslinjene åpner
imidlertid for at næringslivet i tiltakssonen kan betale
minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv på 0,45 øre
pr. kWh. Denne løsningen er notifisert ESA for godkjennelse.
Ytterligere reduksjon i el-avgiften for næringslivet i
tiltakssonen kan bare gis etter regelverket for bagatellmessig støtte.
Slik bagatellmessig støtte vil bli utnyttet fullt ut i
dette området, i den grad bagatellmessig støtte
ikke allerede er gitt for arbeidsgiveravgift som fra 2000 pålegges
visse bransjer (typer virksomhet) med høyeste sats, uavhengig
av sone. Disse bransjene gis redusert arbeidsgiveravgift i henhold
til regelverket for bagatellmessig støtte. Det vil i forskrift
bli fastsatt dokumentasjonskrav som sikrer at disse ordningene samlet
ikke overstiger grensen for lovlig bagatellmessig støtte.
Det er grunn til å tro at de aller fleste foretakene i
tiltakssonen dermed blir fritatt for el-avgift.
Øvrige fritak som gjaldt i avgiftssystemet
og som eksisterte fram til årsskiftet, vil bli videreført.
Dette innebærer at både husholdningenes fritak
for el-avgift i Nord-Troms og Finnmark og fritaket som gjaldt for veksthusnæringen,
videreføres. Det samme gjelder fritakene for kraft levert
til produksjon av elektrisk kraft, kraft produsert i mottrykksanlegg
og kraft levert til verneverdige fartøy m.m. Tidligere
fritak for kraft produsert og forbrukt i transportmidler utgår
som unødvendig etter at avgiftsplikten fra 1. januar 2004 ble
overført fra kraftleverandør til nettselskap.
Husholdningene berøres ikke av avgiftsomleggingen,
og husholdninger som ikke ligger i tiltakssonen, vil fortsatt bli
ilagt full el-avgift på 9,67 øre pr. kWh.
Det vises til forslag til romertallsvedtak.
I vedtaket er det lagt opp til at endringene i el-avgiften trer
i kraft 1. juli 2004. Dette forutsetter at ESA godkjenner notifiseringen
innen dette tidspunktet. Dersom dette ikke skjer, vil departementet
komme tilbake til Stortinget. Når det gjelder fritak for
el-avgift for treforedling knyttet til programmet for energieffektivisering,
legges det opp til at dette fritaket iverksettes av departementet
når ESAs godkjennelse foreligger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til
vedtak XVI under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser
til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett, hvor det er enighet om å be
Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere
påslaget på nettariffen for å hensynta
kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet ønsker primært å redusere
el-avgiften både for næringslivet og husholdninger. Disse
medlemmer merker seg at Regjeringen mener ESA ikke vil akseptere
avgiftsfritak for næringslivet/industrien, og
støtter derfor Regjeringens forslag om å innføre
en tilnærmet svensk modell, som sikrer lavest mulig el-avgift
for store deler av industrien. Disse medlemmer mener
det er grunn til å vurdere om fiskeindustrien bør
omfattes av de samme regler som øvrig industri. Disse
medlemmer merker seg samtidig at en svensk modell vil gi
anslagsvis 400 mill. kroner i høyere provenyinntekter. Disse medlemmer mener
el-avgiften allerede er for høy, og mener en utvidelse
av el-avgiftsgrunnlaget, slik Regjeringen legger opp til, må skje
uten at husholdninger og næringslivet blir ytterligere
skadelidende. Disse medlemmer mener derfor at den
generelle el-avgiften må reduseres i den grad som trengs
for å sikre nøytral provenyvirkning totalt sett.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse
med budsjettet for 2005, å legge frem forslag om en redusert
el-avgift med et proveny på 400 mill. kroner."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringen foreslår å gjeninnføre
el-avgift som energipolitisk virkemiddel ovenfor næringslivet
og støtter dette.
Disse medlemmer går
imidlertid inn for at jernbane ikke skal betale el-avgift. Hittil
i år har det vært en betydelig vekst i godstransport
på jernbane. Derfor er beklagelig at Regjeringen nå vil
innføre el-avgift som vil true denne positive utviklingen.
En ny el-avgift kan utgjøre opp mot 3 pst. av kostnaden
per transporterte enhet. CargoNet hevder at dette betyr avvikling
av enkelte eksisterende tog, samt ikke oppstart av nye. Det vil
stoppe den positive økningen så langt i år,
med 20 pst. økning i forhold til første kvartal
2003. Innføring av ny el-avgift vil medføre bortfall
av 0,5-1 tog per strekning (Oslo-Bergen, Trondheim og Stavanger).
Det anslås at dette vil bety 40-80 000 flere lastebilturer årlig
på disse belastede strekningene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er tilfreds
med at det blir foreslått å gjeninnføre
el-avgift for næringsvirksomhet, siden dette er et viktig virkemiddel
for å stimulere til økt bruk av ny fornybar energi. Dette
medlem mener at en tilnærmet dansk modell for el-avgift
ville ha vært mest målretta i forhold til energiomlegging.
Denne kunne også ha spart næringslivet for om
lag 400 mill. kroner årlig i avgift. Dette medlem finner å kunne
godta at det inneføres en tilnærmet svensk modell
for el-avgift, men mener at det må tas sikte på å gjøre
noen tilpasninger i denne modellen. Bortfall av el-avgift har hatt
en svært positiv effekt for skinnegående transport,
og dette medlem mener det må søkes å videreføre dette
unntaket. Dette medlem mener at også fiskeindustrien
og oppdrettsnæringen bør komme inn under fritaket
for el-avgift som gjelder for industri.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å videreføre
fritaket for el-avgift for skinnegående transport, fiskeindustrien
og oppdrettsnæringen."
Dette medlem viser til at det
i landbruket opereres med differensiert måling av el-forbruk
i husholdningene og i driftsbygninger. Senterpartiet mener at produksjonsvirksomheten
innenfor landbruket må tilgodeses med minimumssats for
el-avgift.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
minstesats på 0,45 øre pr. kWh for den produksjonsrelaterte
delen av el-forbruket i landsbruksnæringen."