Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det fremlagte forslaget fra representanten Jan Simonsen om å innføre en ordning med økonomisk støtte fra staten til bistandsadvokat for norske statsborgere som blir utsatt for kriminelle handlinger i utlandet. Komiteen viser også til brev fra justisdepartementet datert 6. desember 2004. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at departementet legger til grunn at straffeprosesslovens bestemmelser om bistandsadvokat (kapittel 9 a) bare gjelder saker som behandles av norske domstoler. Videre at det legges til grunn at straffbare handlinger som er begått i utlandet, i en del tilfeller kan forfølges i Norge, jf. straffeloven § 12 nr. 3 og 4.

Flertallet er kjent med at norske borgere som er fornærmet i straffesaker som behandles for domstoler i utlandet, i mange land har samme rett til advokatbistand etter dette landets regler som landets egne borgere i tilsvarende situasjon. Flertallet mener at i mange situasjoner er dette den beste løsningen da lokale advokater er de som best kjenner landets retts­regler og ikke minst kjenner dets språk og kultur.

Imidlertid vil flertallet vise til at ikke alle land har samme ordning med advokatbistand for fornærmede som Norge. I slike tilfeller får ikke fornærmede i dag dekket sine behov på en tilfredsstillende måte.

Flertallet er kjent med at Fornærmedeutvalget har fått i mandat å vurdere om den norske bistandsadvokatordningen også bør omfatte enkelte saker der norske borgere blir utsatt for grove lovbrudd i utlandet. Flertallet vil avvente dette arbeidet, men vil allerede nå signalisere at det er et behov for at fornærmede i de mest alvorlige straffesaker får mulighet til advokatbistand i saker som behandles for utenlandske domstoler.

På denne bakgrunn foreslår flertallet at Dokument nr. 8:23 (2004-2005) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det allerede nå må tas et initiativ fra Regjeringen for å få endret regelverket på dette området. Man har sett flere eksempler på at norske innbyggere får mangelfull bistand fordi den straffbare handlingen de ble utsatt for, skjedde i utlandet.

Disse medlemmer mener at rene rettferdighetshensyn tilsier at retten til bistandsadvokat ikke bør være avhengig av i hvilket land den straffbare handlingen skal pådømmes. Det er dessuten uheldig i seg selv at dagens regelverk er koblet til lov om fri rettshjelp der den aktuelle advokathjelpen innvilges på et svært skjønnsmessig grunnlag, og der noen også får negativt vedtak både i første og andre instans mens straffesaken faktisk går for en utenlandsk domstol. At det rent straffeprosessuelt er slik at den norske ordningen med bistandsadvokat ikke passer like godt inn i alle andre lands rettssystemer, må forsøkes løst i det enkelte tilfelle, og må uansett tilstrebes å gå minst mulig ut over ofrene.

Disse medlemmer mener at straffeprosessloven bør inneholde en bestemmelse om at norsk bistandsadvokat må oppnevnes dersom det enkelte lands rettssystem ikke allerede tilkjenner offeret advokatbistand tilsvarende den norske ordningen. Dessuten må en slik regel gjelde så langt det er praktisk mulig innen det enkelte lands rettssystem.

Disse medlemmerviser til at ekstrautgifter i forbindelse med en slik reform bør være minimale da justisministeren i spørretimen den 8. mai 2002 opplyste om at klager på dagens ordning er "en håndfull". En rett til bistandsadvokat i forbindelse med straffesaker i utlandet vil dessuten kunne frigjøre saksbehandlingstid og sånn sett innebære en effektivisering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge frem lovforslag som gir den samme rett til bistandsadvokat i utlandet som i Norge, så langt dette er straffeprosessuelt mulig i forhold til utenlandsk rett."