Vedlegg: Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 6. desember 2004
Jeg viser til justiskomiteens brev 30. november 2004 der departementet bes om å uttale seg om forslaget i Dokument 8: 23 (2004-2005).
Stortingsrepresentant Jan Simonsen ønsker at de samme reglene som gjelder for økonomisk støtte til bistandsadvokat som i dag gjelder i Norge, også skal gjelde for norske statsborgere som mener seg utsatt for overgrep i utlandet.
Spørsmålet om den norske bistandsadvokatordningens geografiske virkeområde er ikke uttrykkelig regulert, og er heller ikke omtalt i forarbeider, rundskriv eller påtaleinstruks. I saken referert i Rt. 1992 side 1067 heter det i lagmannsrettens avgjørelse at spørsmålet er tvilsomt, men at ordningen trolig gjelder for etterforskning som norsk politi foretar i saken. Professorstipendiat Anne Robberstad heller til at bistandsadvokat også bør kunne oppnevnes etter norske regler når hele etterforskningen skjer i utlandet (Bistandsadvokaten, 2003 s. 89-90).
Departementet legger til grunn at straffeprosesslovens bestemmelser om bistandsadvokat (kapittel 9 a) bare gjelder for saker som behandles av norske domstoler. Prinsippet følger etter departementets syn av lovens system. Retten til advokatbistand inntrer i nærmere oppregnede "saker", jf. straffeprosessloven § 107 a første ledd første punktum. Det er naturlig å forstå dette som saker som skal behandles i Norge.
Straffbare handlinger som er begått i utlandet, kan i en del tilfeller forfølges i Norge, jf. straffeloven § 12 nr. 3 og 4. En norsk kvinne blir for eksempel voldtatt av en nordmann/utlending på ferie i utlandet, og sak reises i Norge. I slike tilfeller vil fornærmede ha rett til å få oppnevnt advokat etter straffeprosessloven kapittel 9 a dersom de øvrige vilkårene er oppfylt. Også en som ikke er norsk statsborger, men som er fornærmet i en sak som går for norske domstoler, vil ha rett til bistandsadvokat etter de norske reglene.
På samme måte antar departementet at norske borgere som er fornærmet i straffesaker som behandles av domstoler i utlandet, har samme rett til advokatbistand etter dette landets regler som landets egne borgere i tilsvarende situasjon har. Det kan være gode grunner til å opprettholde en slik ordning. Det er de lokale advokatene som kjenner landets rettsregler best (både de strafferettslige og de straffeprosessuelle reglene), og ikke minst kjenner de språket og kulturen. Departementet legger videre til grunn at utlandets regler kan begrense hvilke oppgaver en norsk advokat kan utføre i saken.
Ikke alle land har samme ordninger for advokatbistand til fornærmede som Norge. Departementet er kjent med at det kan oppleves som en belastning for den enkelte fornærmede at ordningen i det landet saken behandles, ikke er like god som den norske. En endring av dagens ordning reiser imidlertid prinsipielle spørsmål som bør vurderes grundig. For eksempel må det vurderes hvilke lovbrudd som skal gi grunnlag for en rett til bistand fra norsk advokat når straffesaken behandles i utlandet, og hvilke oppgaver det skal gi dekning for. På denne bakgrunn har departementet bedt Fornærmedeutvalget vurdere om den norske bistandsadvokatordningen også bør omfatte enkelte saker der norske borgere blir utsatt for grove lovbrudd i utlandet. Jeg vil derfor ikke gå inn for endringer på dette området nå.
Selv om man avventer vurderingen av bistandsadvokatordningens virkeområde først etter at utvalget har lagt frem sin utredning, er det andre måter å gi fornærmede i konkrete saker økonomisk støtte til advokatbistand på. Hvis vedkommende land ikke har en bistandsadvokatordning, og handlingen er så grov at den ville gitt rett til bistandsadvokat etter den norske straffeprosessloven hvis den hadde funnet sted i Norge, vil norske myndigheter kunne dekke bistandsadvokat i saken i medhold av rettshjelpsloven. Bistanden vil for eksempel kunne omfatte utgifter til reise og opphold for fornærmede og eventuell ledsager, eller utgifter til nødvendig oversettelse av politidokumenter.
Jeg kan for øvrig opplyse om at informasjon om reglene for bl. a. rettshjelp i utlandet vil bli lagt ut på departementets hjemmeside.