Ovennevnte forslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik
Vinje, vedtatt til fremsettelse av Jørgen Kosmo og Kjell
Engebretsen, omhandler retting av språklige feil.
Forslagsstillerne viser til at Grunnloven er
skrevet på et språk som i dag virker alderdommelig.
Ifølge etablert tradisjon skal forslag til grunnlovsendringer
formuleres i samme språkform.
Grunnlovens ortografi har - i motsetning til
hva mange tror - ikke stått uendret siden 1814. I 1903
ble det gjennomført en moderat modernisering av skrivemåten
av en rekke ord, men ordvalg, grammatikk m.m. ble ikke endret. Dette
skjedde ikke som formell grunnlovsendring, men ved at Stortinget
lot utgi en revidert grunnlovstekst.
Språkformen fra 1903 må betraktes
som normen for utforming av grunnlovsforslag i dag. Siden norsk skriftspråk
har vært i rask endring på 1900-tallet, har denne
språkformen etter hvert blitt fremmed for stortingsrepresentanter
og andre som har satt fram grunnlovsforslag. Naturlig nok har dette
ført til at forslag, og dermed også vedtatte grunnlovsendringer,
har inneholdt språklige feil.
En del slike feil ble rettet da Stortinget i
1914 og 1921 lot utgi nye utgaver av Grunnloven. Som i 1903 skjedde
dette uten formell grunnlovsendring. Resultatet er likevel at Grunnloven
i dag inneholder et betydelig antall språklige feil. Dels
er moderne rettskrivning og grammatikk brukt i tilfeller der dette
strider mot 1903-normen, dels forekommer "hyperarkaiseringer", altså formuleringer
som ser fine og gammeldagse ut, men som ikke er korrekte ifølge
normen.
Forslagsstillerne viser til at en nærmere
beskrivelse av språklige aspekter ved Grunnloven er å finne
i Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium - i
språklig belysning: Om språket i Grunnloven,
utarbeidet på oppdrag fra Stortingets presidentskap og
utgitt av Stortinget i 2002.
Grunnloven er både det øverste
rettslige grunnlaget for vårt statsstyre og et viktig nasjonalt
symbol. Etter forslagsstillernes syn er det ikke akseptabelt at
denne teksten inneholder åpenbare språklige feil.
Grunnloven blir behandlet med stor respekt og
pietet. Man gjør ikke endringer uten at det er strengt
nødvendig. Det er imidlertid vanskelig å se at
feil som har kommet inn i nyere tid, skal ha krav på særlig
respekt.
Forslagsstillerne mener derfor at de språklige
feilene i Grunnloven bør rettes.
Prinsipalt anbefaler forslagsstillerne at man
følger tradisjonen fra 1903, 1914 og 1921, slik at feilene
blir rettet uten at det blir fattet vedtak om grunnlovsendring i
henhold til Grunnloven § 112. Forslagsstillerne foreslår
derfor at man neste gang Stortinget publiserer Grunnlovens tekst,
sørger for å rette språklige feil. Forslagsstillerne
uttaler at dette fortrinnsvis bør skje allerede ved utgivelsen
av Dokument nr. 12 (2003-2004), som ifølge praksis skal
inneholde Grunnloven slik den lyder etter de endringene som blir
vedtatt i de tre første sesjonene av inneværende
valgperiode.
Retting av åpenbare og udiskutable
språklige feil bør etter forslagsstillernes syn
ikke betraktes som endring av Grunnloven.
Det er ikke tale om noen endring av realiteter. Stortinget er ansvarlig
for utgivelsen av den rettede utgaven og står dermed som
garantist for at innholdet ikke blir endret. Det er ingen grunn
til å tro at det vil by på problemer å trekke
grensen mellom retting og endring. Her kan vi ifølge forslagsstillerne
bygge på erfaring. I 1903 ble det gjort et stort antall
endringer i rettskrivningen i Grunnloven, og dessuten ble en del feil
rettet. I 1914 og 1921 ble feil rettet. Det har aldri fra noe hold
vært antydet at noe av dette skulle ha medført
realitetsendringer i Grunnloven.
Forslagsstillerne understreker at de her ikke tar opp forslag om språklig
modernisering av Grunnloven. De tar det for gitt at man skal holde
fast ved Grunnlovens gjeldende språkform. Poenget er at
denne bør gjennomføres konsekvent.
Dersom det blir lagt til grunn at enhver endring
i Grunnlovens bokstav må skje i henhold til reglene i § 112,
mener forslagsstillerne likevel at de språklige feilene
bør rettes. For dette tilfellet fremmes nedenstående
forslag til endringer i Grunnloven.
Når det gjelder de fleste av rettelsene
foreslått nedenfor, fantes det språklige feil
i det opprinnelige forslaget til grunnlovsendring, og disse ble
videreført i Stortingets vedtak. Det har imidlertid også forekommet
at språklige feil ble innført ved at Stortinget
vedtok en tekst som ikke er identisk med det kunngjorte forslaget (noe
som for så vidt strider mot en streng fortolkning av § 112).
Forslagsstillerne tar utgangspunkt i stortingsvedtakene og skiller
dermed ikke mellom disse variantene.
Forslagsstillerne viser til at det fins flere
mer eller mindre autoritative utgaver av Grunnloven, så som Stortingets
utgave publisert på slutten av nest siste sesjon i hver
valgperiode (Dokument nr. 12), Lovsamlingen (Norges Lover), Statskalenderen,
samt elektroniske versjoner fra Stiftelsen Lovdata. Disse kan inneholde
trykkfeil, altså tekst som avviker fra det Stortinget har
vedtatt. Slike feil må uten videre kunne rettes av redaksjonen
for vedkommende utgave og er ikke en del av forslagene nedenfor.
Som eksempel på en trykkfeil nevnes at i mange nye utgaver
av Grunnloven forekommer ordet "selvstendigt" i § 1.
Paragrafen ble sist endret i november 1905, som en følge
av unionsoppløsningen. Da vedtok Stortinget en tekst som inneholdt
den språklig korrekte formen "selvstændigt".
Forslagsstillerne foreslår bare retting
av åpenbare og udiskutable språklige
feil. Der flere former kan godtas som korrekte ifølge normen,
foreslås at gjeldende tekst blir stående.
Lovdatas elektroniske utgave av Grunnloven har
for øyeblikket følgende overskrift eller innledning
(teksten kan være litt annerledes i andre utgaver):
"Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen
paa Eidsvold den 17de Mai 1814, saaledes som den er lydende ifølge
siden foretagne Ændringer, senest Grundlovsbestemmelse
af 27 juni 2003 nr. 772."
Her er mesteparten av teksten holdt i Grunnlovens tradisjonelle
språkform, men på slutten slår man over
i moderne norsk. Det er uheldig. Teksten er ikke en del av den vedtatte
Grunnloven, så forslagsstillerne fremmer ikke forslag om
endring.