Internasjonalt blir kulturelt mangfold i økende
grad framhevet som et positivt aspekt i samfunnsutviklingen. Meldingen
viser bl.a. til det arbeid som pågår når det
gjelder kulturelt mangfold i FN, EU, Europarådet, Nordisk
Råd og Nordisk Ministerråd.
Meldingen viser også til St.prp. nr.
73 (2005-2006) om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av
20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold
av kulturuttrykk, og til St.prp. nr. 76 (2005-2006) om samtykke
til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003
om vern av den immaterielle kulturarven.
Under henvisning til konvensjonen om mangfold fremgår
det av meldingen at konvensjonen på mange måter
er en stadfesting av viktige premisser for norsk kulturpolitikk
gjennom en årrekke. Kulturpolitikken i Norge og flere andre
land er basert på erkjennelsen av at markedskrefter og
konkurranse er et utilstrekkelig grunnlag for å sikre et
mangfoldig og kvalitativt godt kulturliv i en verden med økende
globalisering. Det kreves en aktiv kulturpolitikk som legger til
rette for et variert og nyskapende kulturliv. Dette er nødvendig
for å kunne sikre et mangfold av kulturuttrykk og dermed gi
reelle valgmuligheter. Konvensjonen legitimerer den rolle en målrettet
kulturpolitikk kan spille for å sikre kulturelt mangfold,
både nasjonalt og internasjonalt. Konvensjonsteksten vil
fungere som et generelt referansedokument for framtidig lovgiving
og politikkutforming innenfor kultur- og mediefeltet.
Når det gjelder EU, viser meldingen
til at neste rammeprogram for kultur, Kultur 2007, forventes vedtatt
av EUs organer i løpet av våren/sommeren
2006, og det forventes at programmet vil vektlegge de flerkulturelle aspektene.
Videre har EU-kommisjonen foreslått at 2008 skal bli det
europeiske året for interkulturell dialog. Tiltaket er åpent
for EØS/EFTA-landene, og det tas sikte på å foreslå norsk
deltakelse i aktivitetene i dette året, og det vil være
naturlig å få til synergieffekter med det foreslåtte
markeringsåret for kulturelt mangfold.
Stavanger og Sandnes kommuner og Rogaland fylkeskommune
er av EU utpekt som europeisk kulturhovedstad i 2008 sammen med
Liverpool.
I 2006 har Norge igjen formannskapet i Nordisk Ministerråd.
Norge har tatt initiativ til en nordisk konferanse om det flerkulturelle
samfunnet. Denne vil bli avholdt tidlig i 2007.
Gjennom flere år har det blitt gjennomført
ulike former for tiltak for å få til en bedre
involvering av ulike krefter og aktører. Så langt
har imidlertid tiltakene stått litt på siden av
den øvrige kulturpolitikken. Det har manglet en helhetlig
tilnærming og en sterkere grad av integrering av det flerkulturelle
perspektivet i den ordinære kulturpolitikken. Det forhindrer
ikke at en rekke tiltak har gitt nyttige erfaringer som skal benyttes
i utformingen av en kulturpolitikk der det flerkulturelle aspektet
får en tydeligere profil.
Meldingen viser bl.a. til det arbeid som utføres
av Norsk kulturråd, ABM-utvikling og Fondet for lyd og bilde.
Med et klart samfunnsmål om å stimulere
til kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold, kan noen av de
kulturpolitiske utfordringene uttrykkes på følgende
måte:
– Hvordan
kan et majoritetssamfunn legge til rette for at grupper og enkeltindivider
fra minoriteter kan delta i og videreutvikle egne kulturaktiviteter?
– Hvilke virkemidler er hensiktsmessige
i hvilke sammenhenger: kvotering, spesielle programmer, og/eller
integrering i majoritetssamfunnets etablerte ordninger
og institusjoner?
– Hvordan utvikle gjensidig kunnskap
om og forståelse for forskjellighet på en måte
som skaper aksept av og respekt for ulikheter i kulturuttrykk?
– Hvordan kan det etablerte kulturlivet
i økende grad reflektere det flerkulturelle samfunnet?
– Hvordan legge til rette for
nyskaping basert på det kulturelle mangfoldet?
Spørsmålsrekka kan utvides,
og svarene er foreløpig få.
Utfordringene kan konkretiseres ytterligere
på noen sentrale områder i kulturpolitikken.
Vi står overfor store utfordringer
i forhold til barn og unge med minoritetsbakgrunn. Barn og ungdom
som gruppe er langt mer heterogen enn befolkningen som helhet, særlig
i bysamfunn. I Oslo har nærmere 40 pst. av elevene i grunnskolen
minoritetsbakgrunn. I enkelte bydeler er dette tallet langt høyere.
Dette reflekteres i liten grad i kulturfeltet.
Innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet
er det behov for å styrke dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer
og sikre at institusjonene blir steder der minoriteter selv kan
forme og oppleve kulturelle trekk som vedrører egen identitet.
Like viktig er det at majoriteten får innsikt i minoritetenes
kulturer og at kulturelle endringer i det norske samfunnet blir
belyst. Samtidig vil det også være aktuelt å drive
målrettet informasjon om disse endringene.
I samarbeid med Kunnskapsdepartementet har Kultur-
og kirkedepartementet satt i gang arbeidet med en stortingsmelding
om språk. En helhetlig språkpolitikk for vår
tid må ta hensyn til den totale språksituasjonen i
landet.
Det har vist seg å være en
utfordrende og tidkrevende prosess å oppnå reell
likestilling og inkludering i kunstfeltet. En viktig barriere er
ulike forståelser av profesjonalitet. For å komme
nærmere målet om et inkluderende kunstfelt, er
det behov for parallell satsing på å bygge opp
profesjonalitet og kvalitet i minoritetsmiljøene selv og å skape
gjensidig fruktbare møter på etablerte og nye
arenaer.
Kunstnerpolitikken er viktig i denne sammenhengen. Kultur-
og kirkedepartementet vil få gjennomført en bredt
anlagt undersøkelse av kunstneres arbeids- og inntektsforhold.
Undersøkelsen vil være en del av grunnlagsmaterialet
for departementets arbeid med en stortingsmelding om kunstnerpolitikken.
I utkastet til mandat er det lagt opp til at undersøkelsen
også fremskaffer data om kunstneres språk /minoritetsbakgrunn.
Det er avgjørende at de etablerte institusjonene rekrutterer
kunstnere med minoritetsbakgrunn og blir tilgjengelige for nye publikumsgrupper.
Etter Regjeringens syn er kulturfeltet et av
de viktigste områdene som påvirker betingelsene
for fullverdig og kvalifisert deltagelse i et flerkulturelt samfunn.
En forutsetning for at kulturfeltet skal spille en slik integrerende
rolle, er imidlertid at kulturlivet selv er reelt åpent
og relevant for en stadig mer sammensatt befolkning.
Målet bør være å utvikle
et reelt flerkulturelt samfunn hvor kulturuttrykk møtes
og utvikles, og nye kulturuttrykk skapes. Kulturpolitikken må legge
bak seg en begrunnelse som ensidig vil fremme en nasjonal enhetskultur.
Det vil virke både begrensende og ekskluderende. Formålet
skal være å legge til rette for at kulturlivet
kan utvikle seg med utgangspunkt i det mangfoldet som preger dagens
kultursituasjon.
Regjeringen vil sørge for at det blir
et samsvar mellom retorikk og politisk handling og sikre at nødvendige
strategier og tiltak for å fremme kulturelt mangfold faktisk
blir gjennomført. Som et ledd i slik strategiutforming
vil departementet derfor bruke 2008 som et år der kulturelt
mangfold blir framhevet.
Målet med markeringsåret er
at aktiviteter og prosesser gjennom det året skal bidra
til å øke innbyggernes muligheter til å delta
i og oppleve det mangfold av kulturuttrykk som dagens norske samfunn
faktisk kan frambringe. Videre skal året brukes til å utvikle
arenaer og tiltak som stimulerer kulturaktørene med bakgrunn henholdsvis
i majoritets- og minoritetskulturer til å utvikle samhandlings-
og samarbeidsmønster. Institusjoner og organisasjoner som
mottar offentlig støtte til kulturaktiviteter, skal i større
grad enn i dag avspeile det kulturelle mangfoldet som finnes i dagens
Norge. Et mer langsiktig mål er å øke
innbyggernes kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold som en
nødvendig og positiv dimensjon ved det norske samfunnet. Slik
sett skal 2008 markere starten på en utvikling der stimulering
av kulturelt mangfold blir et markant og gjennomgående
trekk ved norsk kulturpolitikk.
Arbeidet med å fremme kulturelt mangfold
skal alltid være forankret i et klart og ufravikelig krav:
Ingen skal kunne henvise til respekt for kulturelt mangfold for å rettferdiggjøre
brudd på menneskerettighetene eller de grunnleggende frihetene
som er nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettighetene
og i folkeretten.
For å få til 2008 som et kulturmangfoldsår
med omfattende aktivitet og faglig substans, er det viktig fra første
stund å involvere alle relevante aktører for å utvikle
og planlegge mål, strategi og konkrete tiltak. Utfordringene
og dilemmaene ligger på flere områder, delvis
i grenselandet mellom kultur-, integrerings- og utdanningspolitikk.
Det skal etableres en prosjektgruppe som skal samordne planleggingsarbeidet
for et kulturmangfoldsår i 2008. I sitt arbeid skal prosjektgruppen
involvere relevante institusjoner og organisasjoner som representerer
minoritetskulturer og etablerte kulturinstitusjoner og organisasjoner,
samt utdanningsinstitusjoner fra det som kan kalles "majoritets-Norge".
Det skal utarbeides mål, strategier
og konkrete programtiltak for å markere 2008 som et år
for kulturelt mangfold. Det skal bl.a. legges vekt på:
– å stimulere
nye og eksisterende miljøer som arbeider målrettet
med å fremme kulturelt mangfold som en realitet i dagens
Norge,
– å styrke etablerte
kulturinstitusjoners kontakt, kommunikasjon og samhandling med utøver-
og publikumsgrupper med minoritetsbakgrunn,
– å utvikle det flerkulturelle
perspektivet innenfor etablerte tiltaks- og tilskottsordninger innenfor kulturfeltet,
– å etablere arenaer
der de ulike aktørene kan drøfte og utfordre hverandre
når det gjelder sentrale begreper i kunst- og kulturlivet
som "ytringsfrihet", "kunstnerisk frihet", "forståelse
og respekt for det som er annerledes", "kvalitet", "profesjonalitet",
m.m.,
– å se den nasjonale
markeringen av kulturelt mangfold i sammenheng med Norges utenrikskulturelle aktiviteter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Britt Hildeng, Synnøve Brenden Klemetrud og Tove Karoline Knutsen, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, støtter Regjeringens utnevnelse av 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold, og sier seg enig i de overordnede perspektiver som blir skissert for dette arbeidet i St. meld. nr. 17 (2005-2006). Regjeringens fokus på det flerkulturelle feltet samsvarer med internasjonale tiltak på kulturområdet. UNESCO-rapporten "Our Creative Diversity" som i 1995 ble lagt fram av en kommisjon ledet av tidligere generalsekretær i FN, Javier Pérez de Cuéllar, er senere blitt fulgt opp av UNESCOs universelle erklæring om kulturelt mangfold fra 2001. I tillegg til FN har også EU-kommisjonen, Europarådet, Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd på ulikt vis satt mangfoldspolitikken på dagsordenen. EU-kommisjonen har foreslått at 2008 skal bli det europeiske året for interkulturell dialog.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, slutter seg til de ulike internasjonale rapportene om interkulturell dialog. At Regjeringen foreslår et markeringsår i 2008 for kulturelt mangfold, finner disse medlemmer ikke å kunne støtte. Disse medlemmer viser til at det er et bredt og spennende mangfold i Norge, og at stadig flere får et publikum til å betale for eller statlige midler til å formidle sin kultur.
Disse medlemmer er helt enige i at den kulturelle dimensjonen har betydning i en globalisert verden, og at mangfoldet er en berikelse for så vel mottager som utøver av de ulike kulturuttrykk.
Disse medlemmer viser til de to hovedlinjene for markeringsåret 2008 for kulturelt mangfold, nemlig å slippe til andre stemmer og gi rom for andre menneskers kultur. Dette er disse medlemmer helt enige i, men kan ikke se nødvendigheten av å ha et markeringsår av den grunn. Disse medlemmer er av den oppfatning av at å bevilge offentlige midler til et markeringsår vil kunne gå på bekostning av allerede eksisterende tilbud, og kan dermed også overskygge det faktum at den norske kulturarven står i fare gradvis å bli nedprioritert.
For disse medlemmer kan det synes som om Regjeringen legger opp til at markeringsåret faktisk er en form for alibi for å tilfredsstille krav fra kultursosiologer. Det kan nesten synes som om Regjeringen underslår det faktum at det er et bredt og spennende kulturelt mangfold i Norge i dag. Disse medlemmer er kjent med en lang rekke tiltak og arrangementer som alle viser mangfold i kulturlivet.
Disse medlemmer er opptatt av at man i alle fall parallelt med at man øker satsningen eller fokuset på kulturelt mangfold i Norge, også må ta vare på den norske kulturarven, og viser derfor til Dokument nr. 8:97 (2005-2006) om en norsk kulturkanon.
Disse medlemmer er av den oppfatning at en for stor fokus på det kulturelle mangfoldet kan føre til at en viktig del av vår kulturarv blir borte. Hvis man fokuserer vekk fra den norske kulturarven, og dermed også flytter resurser over til innkvotering av mangfoldet, blir dette et stort og uerstattelig tap både for majoriteten og minoritetene i Norge.
Komiteen vil understreke at de
internasjonale rapportene som er nevnt innledningsvis, bygger på erkjennelsen
av den kulturelle dimensjonens betydning i en globalisert verden.
De kulturelle påvirkningsmønstre er mangfoldige,
og kultur antar ulike former, preget av både lokale, nasjonale
og globale uttrykk. Kulturmøter skaper arenaer hvor slike
uttrykk gjensidig utfordrer og beriker hverandre. Kultursosiologer
snakker gjerne om at det finner sted en "glokalisering" av kulturlivet,
både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr at det finnes
plass for både de lokale, stedegne uttrykkog
de felles globale utviklingstrendene i kulturlivet, og at møtene
mellom disse også skaper nye former. Dette vil, slik komiteen ser
det, innebære en demokratisering av kulturfeltet, gjennom
at ulike grupper av mennesker nå får økt
tilgang til et stadig mer transparent globalt kulturnettverk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at cross-over
og cross-fertilization er uttrykk som også brukes for å beskrive den
internasjonale utviklingen på kulturfeltet.
I FN-rapporten "Human Development Report" fra 2004
har man formulert det slik:
"Land behøver ikke velge mellom nasjonal
enhet og kulturelt mangfold. Undersøkelser viser at de
to hensynene kan sameksistere, og faktisk ofte gjør det."
Flertallet sier seg enig i at
et slikt perspektiv kan være en innfallsvinkel for det
arbeidet som nå skal igangsettes i forbindelse med markeringsåret
for kulturelt mangfold i 2008.
Komiteen vil understreke at hensikten
med et markeringsår for kulturelt mangfold kan beskrives
langs to hovedlinjer:
1. Ved å slippe
til andre stemmer, andre livserfaringer og andre historier vil vårt
kultur- og kunstliv berikes, både når det gjelder
innhold og kvalitet.
2. Ved å gi rom for de mange menneskers
kultur skapes arenaer for kommunikasjon og samhandling - som igjen
kan gi større gjensidig kunnskap og dypere forståelse
mellom mennesker med ulikt kulturelt ståsted, også i
et langsiktig perspektiv.
Komiteen viser til at dette er
i stor grad de samme begrunnelsene som er formulert i internasjonale
rapporter: Å definere kulturen som bærer av ulike
verdier og identiteter som kan bidra til utveksling, fornyelse, kommunikasjon
og kulturell utfoldelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen
har understreket betydningen av flerkulturelle satsinger i kulturlivet. Dette
skal oppnås ved:
"å synliggjøre det flerkulturelle
perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape
bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer".
Et annet flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at stortingsmeldingen
understreker at et markeringsår for kulturelt mangfold
må innebære at det skal utarbeides strategier
for helhetlige og konkrete tiltak som kan bidra til en ønsket utvikling.
Utgangspunktet må være at også vårt
land, nå og i framtiden, vil være pluralistisk
- i den forstand at mennesker med ulik kulturbakgrunn og ulikt opphav vil
leve sine liv her.
Dette flertallet vil peke på viktigheten
av at vi på generelt grunnlag skal ha et godt klima for
mangfold i vårt land. Stort rom for minoritetskulturenes
deltagelse er en naturlig del av dette. Mangfold er en forutsetning
for et rikt samfunnsliv med evne til utvikling og fornyelse. Dette
flertallet vil derfor tilstrebe mangfold i alle sammenhenger,
ikke minst i kulturpolitikken der mangfold i tillegg til etnisk
pluralitet, blant annet også handler om arbeid på tvers
av genre, sosiale miljøer og kultur i møte med
vitenskap, teknologi eller næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener kulturpolitikken
må bygge på en erkjennelse av at kultur har en
egenverdi for den enkelte. Kulturell tilhørighet er en
meget personlig sak. Det er når vi makter å sette
våre egne evner, på egne kulturelle forutsetninger,
ut i livet i møte med andre mennesker, at vi yter vårt
beste til fellesskapet. Disse medlemmer vil legge
avgjørende vekt på at kulturpolitikken har dette
som utgangspunkt og vil advare mot at utarbeidelse av strategier
for kulturelt mangfold lett kan få en instrumentell karakter.
Et kulturelt mangfoldsår må derfor vokse nedenfra
og bygge på de initiativer som springer ut fra det enkelte
lokale miljø. Tilnærmingen vil derfor måtte
bli svært forskjellig avhengig av geografi, genre og kulturell
tilhørighet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere understreke
betydningen av de flerkulturelle institusjonene, og at disse gis
en fremtredende plass og rolle i forbindelse med et markeringsår. Disse
medlemmer vil påpeke at de flerkulturelle kulturinstitusjonene
har en selvstendig og etablert posisjon og betydning innenfor norsk
kulturliv, og at disse må behandles slik tilsvarende etnisk
norske institusjoner behandles. Disse medlemmer ser
på markeringsåret som en naturlig mulighet for
at de flerkulturelle institusjonene gis "normaliserte" rammevilkår,
blant annet i forhold til organisering, tilskudd o.a.
Disse medlemmer vil påpeke
at en tett dialog med berørte parter - det vil blant annet
si institusjoner og organisasjoner for både majoritets-
og minoritetskulturer - er av avgjørende betydning for
at arbeidet som legges ned i forbindelse med markeringsåret,
skal få noen varig effekt ut over å bare bli en
enkeltstående markering.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng ytterligere
understreke betydningen av at såkornmidler og incitamenter
o.a. ikke nødvendigvis bare gis som prosjektmidler og er
av tidsavgrenset art, men faktisk markerer en forsterket og vedvarende
satsing på kulturelt mangfold, blant annet ved at de flerkulturelle
institusjonene gis normaliserte rammevilkår slik beskrevet ovenfor.
Disse medlemmer er også opptatt
av at det flerkulturelle kulturlivet skal sitte igjen med håndfaste resultater
etter at Mangfoldsåret er over, blant annet gjennom en
normalisering av rammevilkårene som store deler av det
flerkulturelle kulturlivet opererer under.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser det som viktig å styrke de flerkulturelle institusjonene
og gi gode rammebetingelser for det arbeidet disse driver. Samtidig
er det nødvendig å ha forståelse for
at nyskapende kunstnerisk virksomhet og kulturaktiviteter i vår
tid like ofte foregår utenfor institusjonene, i de frie
kunstneriske miljøene. Dette er også tilfellet
med de flerkulturelle miljøene. Derfor er flertallet tilfreds
med at Regjeringen i Mangfoldsåret skal ha fokus både
på minoritets- og majoritetsinstitusjoner og på de
mange frie kulturmiljøene som har en flerkulturell profil. Flertallet mener
at kunstnere og aktører som bidrar til kulturelt mangfold
- innenfor så vel som utenfor institusjonene - må involveres
i synliggjøring og utvikling av Mangfoldsåret,
og med dette bidra til et levende, mangfoldig kulturliv på lengre
sikt.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at stortingsmeldingen oppsummerer
noen av de flerkulturelle satsingene vi har hatt - og har - i Norge.
Norsk Kulturråd med sitt Mosaikk-program, Rikskonsertenes
konsertserie med "verdensmusikk", NRKs Migrapolis og Riksteatrets flerkulturelle
satsinger hører til disse. Flertallet vil framholde
at flere virksomheter med flerkulturell profil; Stiftelsen Horisont/MELA,
Du store verden, Nordic Black Theatre, African Culture Center og
Cosmopolite har vokst fram som viktige aktører. Det samme har
de to festivalene Førde Internasjonale Folkemusikkfestival
og urfolksfestivalen Riddu Riddu i Kåfjord i Troms. Flertallet mener
at både disse og andre flerkulturelle aktører
vil være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med Mangfoldsåret.
Mye av den flerkulturelle satsingen har imidlertid så langt
vært prosjektbasert og av tidsavgrenset art. Flertallet vil understreke
at det blir viktig å finne en helhetlig tilnærming
og konkrete grep for satsingene i Mangfoldsåret, slik at
de flerkulturelle erfaringene man høster kan gjenfinnes
på mer permanent basis i den generelle kulturpolitikken.
Flertallet er også enig
i at erfaringene fra det svenske Mångfaldsåret
i 2006 vil kunne gi et viktig grunnlag når de ulike veivalgene
skal tas for det norske markeringsåret for kulturelt mangfold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også peke
på viktigheten av en kritisk tilnærming til de
erfaringene vi har så langt. Et viktig perspektiv i denne
sammenhengen er knyttet til forholdet mellom initiativer som springer
ut fra offentlige tiltak iverksatt fra majoriteten, i forhold til
de initiativer som bæres frem fra minoritetskulturene selv. Disse
medlemmer mener utfordringene med det planarbeidet som tenkes
iverksatt, blant annet blir å fange opp de enkelte, og
svært forskjellige, behov som avdekkes.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg de viktige kulturpolitiske
utfordringene som blir skissert i meldingen. I den sammenheng nevnes
hvordan et majoritetssamfunn kan legge til rette for at grupper
og enkeltindivider fra minoriteter kan delta i og videreutvikle
egne kulturaktiviteter, hvilke virkemidler som er hensiktsmessige
i ulike sammenhenger og hvordan majoritetssamfunnets etablerte ordninger
og institusjoner kan implementere flerkulturelle uttrykk.
Flertallet er også tilfreds
med at det legges opp til bred forankring i arbeidet med markeringsåret
for kulturelt mangfold. Aktivitetene skal foregå over hele
landet og involvere både bygder, tettsteder og byer. Meldingen
nevner både skoler, institusjoner og tiltak for barn og
unge, involvering av ulike frivillige organisasjoner og kulturelle
miljøer generelt, og - ikke minst - både de etablerte
og de flerkulturelle kulturinstitusjonene.
Flertallet merker seg at både
en stortingsmelding om språk og den bebudede meldingen
om kunstneres kår, vil omhandle henholdsvis språkets
betydning for inkludering og sette fokus på minoritetskunstneres
kår. I den forbindelse vil flertallet understreke
at viktige tiltak på språkområdet vil
være å sørge for møteplasser for
de minste barna og for kvinner, særlig i områder med
en stor flerkulturell befolkning.
Flertallet vil også peke
på de vellykkede satsingene Det Flerspråklige
Biblioteket ved Deichmanske bibliotek og Det Kurdiske Bibliotek
i Sverige som viktige eksempler på hvordan man kan arbeide
med språkopplæring for minoritetsspråklige.
Flertallet viser til at enkelte
tilbud i Den kulturelle skolesekken bør baseres på minoritetsuttrykk,
og det bør tas initiativ til pilotprosjekter i utvalgte
kulturskoler med opplæring i flerkulturelle kulturuttrykk. Flertallet er
særlig opptatt av at man må synliggjøre kvinnelige
kunstnere og kvinners kultur og skaperkraft. Kvinners håndverk-
og kulturtradisjoner kan f.eks. fokuseres gjennom utstillinger og
workshops. Erfaringene fra et utstillingsprosjekt ved Perspektivet museum
i Tromsø i 2005/2006 med tittelen "Min drakt -
min historie" med folkedrakter fra mange nasjoner, var et flott
eksempel på synliggjøring av kvinnekunnskap ervervet
gjennom generasjoner, noe som kan danne utgangspunkt for liknende
prosjekter.
Det kan også etter flertallets mening
være fruktbart å stimulere kunstnere innen ulike
kulturuttrykk til å søke ny kunnskap gjennom ikke-vestlige
kulturers estetiske og formmessige univers.
Flertalletmener
også at det bør kunne gis undervisning på ulike
nivåer ved utvalgte kunstutdanningsinstitusjoner, med vekt
på kunst- og kulturuttrykk som baserer seg på ikke-vestlige
tradisjoner.
Flertallet understreker at nordområdene
er Regjeringens satsingsområde. Den flerkulturelle dimensjonen
i nord er tydelig, og forankret i den nordlige historien med "tre
stammers møte" - i tillegg til nye kulturer som er kommet
med senere års innvandrergrupper. Det vil i den forbindelse
være viktig å bidra til videreutvikling av det
gode kultursamarbeidet mellom Norge og Russland, og for øvrig
løfte fram ulike kulturelle uttrykksformer fra hele det
sirkumpolare området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at meldingen
legger opp til at det skal etableres en prosjektgruppe som skal samordne
planleggingsarbeidet for kulturmangfoldsåret.
Flertalleter
enig i at dette kan være en egnet organiseringsmåte.
Det er viktig at prosjektgruppen skal samarbeide med og involvere
institusjoner og organisasjoner for både majoritets- og
minoritetskulturer. Sametinget, regional og lokal forvaltning skal
også involveres i forberedelsene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har notert seg
at meldingen tilrår at det bevilges "såkornmidler"
spesielt rettet inn mot satsingene for Mangfoldsåret. Det
bør diskuteres hvor mye som skal bevilges og hvor disse
skal settes inn. Implementeringen av flerkulturelle aktiviteter må for øvrig
tas innen egne budsjettrammer. Flertallet mener imidlertid
at man må vurdere om det skal gis spesielle økonomiske
insitamenter for å få fram de beste og kunstnerisk
mest nyskapende satsingene.
Flertallet ber Regjeringen vurdere å gi
noen utvalgte flerkulturelle institusjoner et økonomisk
løft. De fleste flerkulturelle institusjoner ligger naturlig
nok i Oslo, men man bør også søke å gi
støtte til en eller flere institusjoner knyttet til et
større flerkulturelt miljø annet sted.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener iverksettelsen av
et kulturelt mangfoldsår skaper berettigede forventninger
om økonomisk styrking innenfor en bredde av kulturlivets
aktører. Disse medlemmer mener økonomiske
insitamenter blir avgjørende for at Mangfoldsåret
skal bli vellykket. I hvilket omfang eller hvilken form dette skal
møtes, må bli opp til den planlagte prosjektgruppen å foreslå.
En tilnærming gjennom "såkornmidler" kan her være
et godt grep.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at den største
utfordringen for arbeidet med Mangfoldsåret er at dette
blir et år for å søke ny erkjennelse
gjennom andre og annerledes kunst- og kulturytringer. Flertallet understreker
at visjonen for Mangfoldsåret 2008 må være
at det kan bidra til reell fordypning og forandring, og gi økt
kvalitet i kulturlivet og gjensidig respekt mellom mennesker. Et
hovedmål for Mangfoldsåret må etter flertallets mening
være at den innsikt som de mange kunstneriske og kulturelle
satsingene kan gi, skal føre til varige positive endringer
i form av større åpenhet, raushet og toleranse
- både i kulturlivet og i samfunnet generelt.
Komiteen viser til meldingen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt:
vedtak:
St.meld. nr. 17 (2005-2006) - 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold - vedlegges protokollen.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 19. oktober 2006
May-Helen Molvær Grimstad
leder |
Tove Karoline Knutsen
ordfører |