Kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag
226 mrd. kroner i 2010. De frie inntektene er inntekter som kommuner
og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn
gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd
og skatteinntekter og utgjør i underkant av 70 pst. av kommunesektorens
samlede inntekter. Av de frie inntektene er om lag 2/3 skatteinntekter
og om lag 1/3 rammetilskudd. Gjennom inntektssystemet fordeles de
frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.
Det overordnede formålet med inntektssystemet er
å sikre utjevning av de økonomiske premiene for å kunne gi et likeverdig
kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom
inntektsutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller
i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevningen for kommuner og fylkeskommuner
gis det i prinsippet full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold
i tjenesteytingen.
Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag
av kostnadsnøkler for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene.
Gjennom utgiftsutjevningen kompenseres kommunene og fylkeskommunene for
ufrivillige kostnadsforhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene
til kommunene og fylkeskommunene. Med ufrivillige forhold menes
forhold som den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan påvirke,
som f.eks. alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen
omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon,
miljø- og landbrukssektoren for kommunene, og videregående opplæring,
samferdselssektoren og tannhelsetjenesten for fylkeskommunene. En felles
kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunene
er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene i de ulike tjenesteytende
sektorene.
Regjeringen fremmet i Kommuneproposisjonen 2010
forslag til endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene.
Den eksisterende overgangsordningen vil bli
avviklet, og det vil bli innført et inntektsgarantitilskudd (INGAR)
for fylkeskommunene. Tilsvarende inntektsgarantitilskudd ble innført for
kommunene f.o.m. 2009. Regjeringen foreslår også å slå sammen hovedstadstilskuddet til
Oslo som kommune med hovedstadstilskuddet til Oslo som fylkeskommune
til et samlet hovedstadstilskudd som gis til Oslo som fylkeskommune.
I tillegg vil skjønnsrammen for fylkeskommunene bli redusert med
468 mill. kroner ved at det trekkes 112 kroner per innbygger i skjønnsrammen
til alle fylkeskommuner, som så fordeles gjennom innbyggertilskuddet med
et likt beløp per innbygger. Hovedstadstilskuddet til Oslo vil tilsvarende
bli redusert med 112 kroner per innbygger som overføres til innbyggertilskuddet.
Overføringen av midler fra skjønnsrammen og hovedstadstilskuddet
til innbyggertilskuddet har ingen omfordelingseffekt.
I inntektssystemet for kommunene vil den symmetriske
inntektsutjevningen trappes opp fra 57 til 59 pst. i 2010.
Nye kostnadsnøkler for kommunene og fylkeskommunene
vil bli lagt fram i Kommuneproposisjonen 2011. Da vil hovedtyngden
av tilskudd til barnehager bli innlemmet i inntektssystemet, og
en samlet kostnadsnøkkel, inklusiv en delkostnadsnøkkel for barnehager,
kan presenteres. Samtidig vil det bli vurdert om inntektsutjevningen
for fylkeskommunene skal endres.
I Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop.
1 S (2009–2010) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte)
blir rammetilskuddet for 2010 til hver enkelt kommune og fylkeskommune
presentert.
Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner
blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp. Det inntektsutjevnende
tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene.
Det samlede rammetilskuddet til kommunene for
2010 blir bevilget over seks ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:
post 60 Innbyggertilskudd
post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge
post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd
post 63 Småkommunetilskudd
post 64 Skjønnstilskudd
post 66 Veksttilskudd
Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene
for 2010 blir bevilget over fire ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:
post 60 Innbyggertilskudd
post 62 Nord-Norge-tilskudd
post 64 Skjønnstilskudd
post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
Det vises til Kommunal- og regionaldepartementets
budsjettproposisjon, programkategori 13.70, for nærmere omtale av
inntektssystemet for kommunesektoren.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til merknadene under de enkelte kapitler
og poster.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kommuneopplegget for 2010 baserer seg på regjeringen Stoltenberg
II sitt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet
ble behandlet, tok disse medlemmer flere initiativ
for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet
for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og retteferdig
inntektssystem. Regjeringen valgte imidlertid å vedta et system
som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.
Ettersom systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ
er det svært komplisert å fremme vårt alternative system på alle
områder. Disse medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene
i vårt alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå
å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapskatten
til kommunene.
Disse medlemmer viser til at
det for Høyre er det viktig at kommunene får beholde deler av selskapskatten
lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for kommunene å føre en positiv
og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet ble støtte
av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS)
i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer vil
derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene.
Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet
om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Disse
medlemmer mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at
det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge av dette.
Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret og forslag
om høyere skattøre vil ha andre fordelingsmessige virkninger enn
under det tidligere systemet.
Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2010
er et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt
fra kommunenes side. Den økonomiske balansen som Regjeringen i sin første
regjeringserklæring varslet at kommunene skulle oppnå er lengre
unna enn noen gang. Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet
innenfor denne rammen må de effektivisere driften og fokusere på
å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter
under kontroll, voksende inntekter og som satte av mer enn 3 pst.
til fremtidige investeringer og utrygge tider. Nå opplever kommunesektoren
(utenom Oslo) for første gang et negativt driftsresultat som betyr
behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener Regjeringen
ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen
eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om
mener disse medlemmer at Regjeringen forsetter å
gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det som
er realiteten.
Det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene
mer frihet og større ansvar. Disse medlemmer vil
derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper
bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av
fylkeskommunen, en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter samt å
begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak
til legalitetskontroll og klager på saksbehandling vil være en del
av denne reformen.