I 2009 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter
(arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 441 000 til 716 600
kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 716 600
kroner (trinn 2).
Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som
et ledd i skattereformen. Et mål med skattereformen var å få en
mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det
ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte
på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at
delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen
formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som
aksjeinntekt. For å unngå endringer som øker den skattemessige forskjellsbehandlingen av
arbeids- og kapitalinntekter, og dermed incentivene til å drive
skattetilpasning, foreslår Regjeringen å holde satsene og innslagspunktene
i toppskatten reelt uendret. Det innebærer at innslagspunktene justeres
med anslått lønnsvekst til 456 400 kroner i trinn 1 og 741 700 kroner
i trinn 2.
Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at den såkalte toppskatten de
senere årene har blitt underregulert, noe som har ført til at stadige
flere lønnstakere med vanlige inntekter har måttet betale toppskatt.
Ikke minst har dette gått ut over folk som har jobbet overtid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
derfor at innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økes fra 456 400
kroner til 480 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 3 – Inntektsskatt
til staten, kommunene og fylkeskommunene med følgende endringer:
§ 3-1 første ledd skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 480 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i
klasse 0,1 og 2."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den sterke økningen i antall personer som betaler toppskatt
under den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer foreslår
derfor at innslagspunktet for toppskatt (trinn 1) heves til 475 000 kroner.
Med Høyres forslag til innslagspunkt for toppskatt (trinn 1) vil
nær 100 000 færre nordmenn betale toppskatt i 2010 sammenlignet
med Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 3 med følgende endringer:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 475 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 475 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven
§ 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette
medlem å heve innslagspunktet for toppskatt, trinn 1 til
kr 465 000.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 3 med følgende endringer:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 465 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 465 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven
§ 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv."
Bunnfradragene bidrar til en progressiv inntektsbeskatning
ved at de reduserer gjennomsnittsskatten relativt mer for lave inntekter
enn for høye inntekter. Dagens inntektsskattesystem har to generelle
bunnfradrag: minstefradraget og personfradraget. Regjeringen foreslår
at disse fradragene justeres med om lag anslått lønnsvekst.
Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten
med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for
lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt
er satsen 36 pst. og øvre grense 70 350 kroner i 2009. Den nedre
grensen er det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2009.
Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere
enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2009 er satsen 26 pst.,
nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 58 900 kroner.
Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget
for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns-
og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige
øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 70 350 kroner
i 2009.
Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget holdes
uendret, og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med
anslått lønnsvekst til 72 800 kroner for lønnsinntekt og til 60 950
kroner for pensjonsinntekt.
Det foreslås å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner
nominelt uendret fra 2009 til 2010.
Det vises til forslag til § 6-1 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2010.
Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig
inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-,
kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der
den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt,
skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. I 2007
ble om lag 7 pst. av personlige skattytere lignet i klasse 2. Av
disse var om lag 57 pst. enslige forsørgere. Regjeringen foreslår
at personfradragene oppjusteres til 42 210 kroner i klasse 1 og
84 420 kroner i klasse 2.
Det vises til forslag til § 6-3 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at bunnfradragene (minstefradrag og personfradrag)
er et viktig skattepolitisk verktøy for å redusere skattebyrden
for folk flest, og da i særlig grad for personer med lavere og midlere
inntekter.
Disse medlemmer mener det er
positivt at flere mennesker ser seg i stand til å klare seg på egen
inntekt, og mener bunnfradragene bidrar til dette. Disse
medlemmer tror også skattelettelser, og da særlig for lavere
inntekter, vil stimulere til økt tilbud av arbeidskraft, og derigjennom
motivere flere mennesker til å stå i arbeid eller jobbe noe ekstra.
Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft
uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
derfor at personfradraget blir øket til 48 000 kroner i klasse 1
og til 96 000 kroner i klasse 2.
Disse medlemmer registrerer at
til tross for Regjeringens retorikk om at "alle skal med", opplever
stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet.
I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller nær 25 pst.
av samtlige nordmenn mellom 18 og 65 år. Antallet ufrivillige utenfor
arbeidslivet er høyere i Norge, enn de aller fleste andre land i
OECD-området. Denne utviklingen kommer til tross for at norsk arbeidsliv
har solide sosiale ordninger. Disse medlemmer ønsker
ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står
utenfor arbeidslivet. Samtidig mener disse medlemmer at
det er avgjørende at det skapes insentiver til å få flere folk
ut i arbeid. Dette vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere. Disse
medlemmer foreslår også å øke minstefradraget for alderspensjonister, inkludert
AFP-pensjonister, som de siste årene har sakket akterut i forhold
til lønnstakere. Minstefradraget for øvrige pensjonister prisjusteres
i tråd med Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer viser til forslag
om endring av skatteloven § 6-32 i Innst. 4 L (2009–2010) og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 6 med følgende endringer:
I
§ 6-1 første og annet ledd skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 42 180
kroner, og ikke settes høyere enn 81 000 kroner.
Minstefradrag i alderspensjonsinntekt, inkl
AFP, etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes
lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 66 000 kroner. Satsen
skal settes til 36 pst.
Minstefradrag for øvrige pensjonister prisjusteres
i tråd med Regjeringens forslag.
II
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 48 000 kroner
i klasse 1 og 96 000 kroner i klasse 2."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er viktig å redusere skattene på lønnsinntekt for å få
flere til å arbeide og flere til å arbeide mer. Lettelser i personbeskatningen
er også et effektivt virkemiddel for å øke folks egne muligheter
til å skape større trygghet for hus og hjem, i tillegg til at det
bidrar til å øke kjøpekraften. En økning av minstefradraget i lønnsinntekt
er et tiltak som treffer svært bredt blant alle lønnsmottagere.
Disse medlemmer vil derfor øke
minstefradraget med 3 500 kroner for alle med lønnsinntekt og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 76 300 kroner."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 75 000 kroner og
minstefradraget i pensjonsinntekt til 63 000 kroner. Dette
medlem foreslår videre å øke prosentsatsen i minstefradraget
til 38 pst. Dette vil etter dette medlems syn ha
en god fordelingseffekt da det utelukkende kommer dem med bruttoinntekter
under 208 000 kroner til gode.
Dette medlem foreslår også heving
av frikortgrensen til 50 000 kroner. Dette medlem viser til
i forslag om endring av folketrygdloven § 23-3 i Innst. 4 L (2009–2010).
Dette medlem mener også at foreldrefradraget bør
være flatt på 20 000 kroner for alle barn og ikke 25 000 kroner
for første barn og inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
Dette favoriserer etter dette medlems syn foreldre med
få barn framfor foreldre med flere barn.
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av skatteloven § 6-32 i Innst. 4 L (2009–2010)
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 75 000 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 63 000 kroner.
§ 6-2 skal lyde:
6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 20 000 kroner pr. barn."
Pensjonister og andre personer med trygdeytelser
blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere.
Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre
skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første er trygdeavgiften
på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt.
For det andre får alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig
inntekt på opptil 19 368 kroner i 2009. For det tredje gjelder en
særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset
uførestønad regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen
gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister.
Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke som pensjon
og skattlegges i sin helhet som lønn.
Pensjonister med midlere og lave inntekter og formuer
sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf.
skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad
og personer med alderspensjon fra folketrygden skattlegges etter
skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn ordinære
skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen
dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av 2008
hadde om lag 87 pst. av uførepensjonistene så lav ervervsevne. Skattebegrensningsregelen
gjelder ikke mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset
uførestønad.
Med 2009-regler innebærer skattebegrensningsregelen
at en nettoinntekt på 109 850 kroner for enslige og 198 150 kroner
for ektepar er skattefri. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-,
nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og eventuelle
andre fradragsberettigede utgifter med tilknytning til erverv av inntekten.
Andre fradrag, som særfradrag, inngår ikke. I tillegg blir et formuestillegg
lagt til inntekten. I 2009 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue
over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes
ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55
pst.
Trygdeoppgjøret 2009 innebar en økning i minstepensjonen
fra 1. mai 2009. Regjeringen har i tillegg forpliktet seg til en
ytterligere økning i minstepensjonen slik at den fra 1. mai 2010
blir 2 G for enslige og 1,85 G for gifte minstepensjonister.
Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten
for enslige som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres
med anslått lønnsvekst til 113 700 kroner i 2010. Den skattefrie
nettoinntekten for ektepar økes noe utover anslått lønnsvekst til
206 700 kroner for å sikre at grensen for å betale skatt også i
2010 blir høyere enn minstepensjonsnivået for minstepensjonistektepar.
Endringen anslås å redusere provenyet i 2010 med om lag 100 mill.
kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført.
Det vises for øvrig til forslag til § 6-4 i
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2010.
Tabell 2.2 i proposisjonen viser minstepensjon og
grenser for skatt etter skattebegrensningsregelen for enslige alderspensjonister
og alderspensjonistektepar med gjeldende regler og forslag til endring
for 2010. Forslaget innebærer at en enslig pensjonist som kun har
pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller
nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om
lag 153 650 kroner i 2010 uten å betale skatt. Til sammenligning
vil en enslig lønnstaker med 153 650 kroner i lønn betale om lag
27 700 kroner i skatt i 2010.
Pensjonistektepar vil med de foreslåtte grensene ikke
betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt er under om lag
279 300 kroner. Et ektepar med 279 300 kroner i samlet lønn vil
betale om lag 48 150 kroner samlet i skatt med foreslåtte 2010-regler.
Eksemplet forutsetter at inntekten er likt fordelt mellom ektefellene.
Figur 2.2 i proposisjonen viser beregnet skatt
på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og på lønnsinntekt
for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler
for 2010. Figuren illustrerer at pensjonister på alle inntektsnivåer
betaler lavere skatt enn lønnstakere. Figuren viser også hva enslige
alderspensjonister ville betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen.
Enslige alderspensjonister (uten formue over 200 000 kroner, uten andre
inntekter enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag)
vil med Regjeringens forslag betale skatt etter ordinære regler dersom
pensjonsinntekten overstiger om lag 257 300 kroner.
Det anslås at vel 50 pst. av pensjonistene med avtalefestet
pensjon (AFP) og alderspensjon vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen
i 2010. Av disse vil anslagsvis 82 pst. betale inntektsskatt, mens
anslagsvis 18 pst. ikke vil betale skatt. Om lag 56 pst. av uførepensjonistene
vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen i 2010. Av disse
vil anslagsvis 79 pst. betale inntektsskatt, mens anslagsvis 21
pst. ikke vil betale skatt.
Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv.
på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2009 til 2010. Pensjonister
med særfradrag får dermed en reell skatteskjerpelse på opptil om lag
190 kroner i 2010. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun
virkning for dem som har så høy inntekt eller formue at de ikke
skattlegges etter skattebegrensningsregelen.
Departementet viser til Ot.prp. nr. 20 (2008–2009)
Om lov om endringar i skatteloven mv. (kjeldeskatt på pensjonar
mv.), der det ble foreslått at pensjonsutbetalinger fra norske pensjonsinnretninger
skulle være skattepliktige også for personer som ikke er skattemessig
bosatt i Norge. I tråd med odelstingsproposisjonen foreslås kildeskattesatsen
satt til 15 pst. av pensjonsutbetaling fastsatt etter skatteloven
kapittel 12, jf. forslaget til Stortingets skattevedtak § 3-5 nytt
fjerde ledd første punktum. Endringen anslås å øke provenyet med
om lag 230 mill. kroner påløpt og 185 mill. kroner bokført i 2010.
Av hensyn til EØS-avtalens krav til likebehandling
mellom innenlandske og visse grensekryssende situasjoner er personer
bosatt i annen EØS-stat på visse vilkår gitt rett til å skattlegges etter
skattelovens alminnelige regler. I forslaget til skattevedtak § 3-5
nytt fjerde ledd andre punktum foreslås det presisert at den som
velger å få sitt skattegrunnlag fastsatt på denne måten, også skal
skattlegges etter satsene som gjelder for skattlegging etter skattelovens
alminnelige regler.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Kjernen i hjemme-PC-ordningen er at fordel ved privat
bruk av arbeidsgivers datautstyr utplassert i arbeidstakers hjem
er skattefri. Dette skattefritaket, som gjelder utstyr finansiert
av arbeidsgiver, påvirkes ikke av endringen nedenfor.
I tillegg til ovennevnte skattefritak kan skattyter finansiere
den utplasserte PC-en ved trekk i bruttolønn (bruttotrekkordningen).
Skattyter slipper da å betale skatt på lønn som brukes til å finansiere
PC-en. Hjemme-PC-ordningen ble innført av Jagland-regjeringen og
begrunnet med et ønske om å bygge opp den alminnelige IT-kompetansen.
Ifølge undersøkelsen Norsk mediebarometer 2008 hadde 90 pst. av
befolkningen tilgang til PC i hjemmet. Tilsvarende andel for de
yrkesaktive var 96 pst. Dette tilsier at de fleste yrkesaktive har
opparbeidet seg kompetanse på bruk av generelle IT-løsninger. Bruttotrekkordningen
bidrar derfor nå i begrenset grad til generell kompetanseheving,
og framstår først og fremst som en statlig subsidie til fornyelse
av IT-utstyr i hjemmet.
Anslagsvis 80 000 personer inngår hvert år avtaler
med finansiering av hjemme-PC ved bruttotrekk. Mange bedrifter tilbyr
sine ansatte en slik ordning, og det gjør også en rekke kommuner.
Det er bare personer i arbeidsforhold som kan dra
nytte av ordningen. Den favoriserer dem med høye inntekter, som
har høyest marginalskatt og lettest kan inngå slike avtaler med
arbeidsgiver. Med gjeldende toppskatt og arbeidsgiveravgift subsidieres
PC-er med inntil 54,3 pst. Det er lite statistikk som viser inntektene
til brukere av bruttotrekkordningen. En undersøkelse utført av TNS
Gallup på oppdrag av IKT-Norge i 2005 viste at personer som hadde
inngått bruttotrekksavtale, hadde brutto husholdningsinntekter på
i overkant av 600 000 kroner i gjennomsnitt, dvs. noe over gjennomsnittet
i Norge på 522 000 kroner i 2005.
I 2006 ble bruttotrekkordningen strammet inn ved
at det ble fastsatt en øvre grense på 10 000 kroner for en vanlig
avtale med 3 års varighet. Subsidieelementet i ordningen er dermed
fortsatt betydelig. I og med at begrunnelsen for ordningen er sterkt
svekket, vil Regjeringen oppheve adgangen til å gjennomføre bruttolønnstrekk med
virkning for avtaler som inngås 13. oktober 2009 eller senere. Det
vises også til at Sverige har strammet betydelig inn i sin bruttotrekkordning
fra 2007 ved å innføre et skattepliktig inntektspåslag. Regjeringen
vil gi en overgangsregel slik at bruttotrekkadgangen opprettholdes for
avtaler som ble inngått før 13. oktober 2009. Trekkadgangen etter
12. oktober 2009 bortfaller likevel for tidligere inngåtte avtaler
som forlenges eller på annen måte utvides etter dette tidspunktet.
Regjeringen foreslår som nevnt ingen endringer i
skattefritaket for privat bruk av utstyr finansiert av arbeidsgiver.
Arbeidsgivere kan dermed fortsatt utplassere hjemme-PC hos ansatte
som har tjenstlig behov for dette, uten at det utløser skatteplikt.
Det antas at de fleste bruttotrekkavtalene løper over
tre år, og den samlede skatteutgiften for ordningen anslås til 450
mill. kroner per år. Provenyøkningen av forslaget anslås derfor
til 150 mill. kroner påløpt og bokført i 2010. I tillegg anslås
en påløpt provenyøkning på 30 mill. kroner i 2009, 150 mill. kroner
i 2011 og 120 mill. kroner i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringens forslag om å avvikle bruttotrekkordningen for hjemme-PC
viser at Regjeringen ikke har en overordnet og målrettet IKT-politikk. Disse
medlemmer registrerer også at forslaget bygger på flere
faktiske feil og misforståelser for hvordan ordningen fungerer.
Ikke minst er dette tydelig med hensyn til antall brukere av ordningen
Regjeringen legger til grunn for sin beregning av proveny. At departementet
viser til en analyse foretatt av organisasjonen IKT-Norge før forrige
innskjerpelse av ordningen i 2005, og samtidig ikke har innhentet nye
reelle brukertall fra aktørene, tyder på provenytallet det vises
til ligger altfor høyt. Disse medlemmer vil minne
om at IKT-Norge besitter estimerte oppdaterte tall for antall brukere, og disse
medlemmer finner det av den grunn oppsiktsvekkende at departementet
har valgt ikke å innhente disse tallene.
Disse medlemmer vil understreke
at hjemme-PC-ordningen også etter innskjerpingen av ordningen har
bidratt til å gi nye grupper av arbeidstakere innføring og kjennskap
til dataverktøy. Disse medlemmer understreker videre
at det ikke er høytlønnede grupper som er brukere av ordningen,
og at ordningen har en stor overvekt av statlig og kommunalt ansatte
og ansatte i industribedrifter. Dette er ofte personer som ikke
bruker dataverktøy i sitt daglige arbeid. Hjemme-PC-ordningen er
derfor et bidrag til å gi viktig digital kompetanse til grupper
som ellers lett blir stående utenfor informasjonssamfunnet. Disse
medlemmer vil i den forbindelse referere til erfaringer
fra Danmark hvor en tilsvarende innskjerping førte til en nedgang
i bruken av dataverktøy hos mindre ressurssterke grupper. Danmark
har av den grunn reversert sin innskjerping.
Disse medlemmer ønsker også å
poengtere at en hjemme-PC-ordning gjennom arbeidsplassen ikke kan
sammenlignes med en anskaffelse av PC i butikken. Dette fordi hjemme-PC-ordningen
sikrer brukerne at PCen er korrekt konfigurert og at lisenser er
betalt. Videre medfølger hjemme-PC-ordningen en supportfunksjon
samt opplæring i grunnleggende bruk av dataverktøy.
Disse medlemmer understreker
at Regjeringens avvikling av bruttotrekksordningen bidrar til at
et betydelig antall arbeidsplasser i privat sektor kan gå tapt.
Dette er arbeidsplasser hos hardwareleverandører, logistikkpartnere, forhandlere,
kundestøtte, logistikk og programvareløsninger. Dette viser at Regjeringens
budsjettpolitikk med hensyn til å bidra til høy sysselsetting ikke
henger sammen.
Disse medlemmer vil av ovennevnte
grunner gå imot avviklingen av bruttotrekksordningen for hjemme-PC.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
bruttotrekksordningen for hjemme-PC skal videreføres med en lønnsbegrensning
på hvem som skal nyte godt av ordningen. Samfunnsutviklingen tilsier
at det blir stadig viktigere at alle deltar i den digitale utvikling. Disse
medlemmer er forundret over at Regjeringen fjerner en ordning
helt, som med noen små endringer svært målrettet kan begunstige
personer som i mange tilfeller ikke har tilgang til PC eid av arbeidsgiver. Disse
medlemmer vil understreke at en rekke både offentlige og
private institusjoner nå overfører en rekke oppgaver til innbygger/kunde gjennom
bruk av digitale tjenester. Det vil virke begrensende på bruken
av disse tjenestene og kunne påføre både offentlige og private virksomheter
økte kostnader om ikke hele befolkningen tar del i denne utviklingen.
Disse medlemmer mener også at
dersom ordningen blir vedtatt avviklet slik Regjeringen har foreslått,
så allikevel ordningen gjelde ut skatteåret 2009. Disse medlemmer kan
ikke se at avviklingen av en slik ordning er av en slik karakter
at det er nødvendig at slutt-tidspunkt settes ved fremleggingen
av budsjettet.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre bruttotrekksordningen
for hjemme-PC med et lønnstak på 350 000 kroner pr. år."
"Stortinget ber Regjeringen avslutte eksisterende
bruttotrekksordning for hjemme-PC til 1. januar 2010 i stedet for
fremleggingstidspunktet for statsbudsjettet."
Inntekt og formue i boligselskap fordeles på
andelshaverne og skattlegges hos disse. I nye boligselskap skjer
det først fra og med det inntektsår boligselskapet har ferdigstilt
minst halvparten av boenhetene per 1. januar. Renteutgifter mv.
som påløper før dette tidspunktet, blir akkumulert og fordelt over
en periode på 4 år.
Norsk Boligbyggelag (NBBL) har pekt på at dagens
regler forskjellsbehandler andelshavere og selveiere i samme situasjon.
Denne forskjellsbehandlingen bør fjernes, og Regjeringen foreslår
derfor å oppheve disse reglene. Dette medfører at andelshaverne
skattlegges for boligselskapets inntekter og formue fra overtagelsen av
boligen. Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser eller
provenyvirkning av betydning. Det vises til Prop. 1 L (2009–2010) Skatte-
og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Etter dagens ordning er fristen for å betale tilleggsforskudd
på skatt 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai for
næringsdrivende. Denne forskjellen skyldes de tilsvarende fristene
for å levere selvangivelsen. Det kan i en del tilfeller være uklart
hvorvidt enkelte skattytere driver næring. Skatteetaten har dermed
i praksis ikke mulighet til i tide å fastslå sikkert hvilken frist
som gjelder for disse skattyterne. Det kan derfor oppstå usikkerhet
om betaling av tilleggsforskudd har skjedd innen fristen. Regjeringen
foreslår derfor en felles frist, 31. mai. Provenytapet anslås til
6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det legges opp til å lønnsjustere viktige grenser i
personskattesystemet, herunder øvre grenser i minstefradraget, personfradraget
og innslagspunktene i toppskatten. Dette innebærer en økning av
disse grensene på 3,5 pst. Fradraget for fagforeningskontingent
prisjusteres.
Enkelte beløpsgrenser mv. i personskattesystemet
holdes nominelt uendret. Det gjelder bl.a. nedre grense for minstefradraget
i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, det særskilte
fradraget i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget,
det særskilte fradraget for landbruk mv., særfradraget for store
sykdomsutgifter, maksimalt årlig sparebeløp i BSU, satser og nedre
grense i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid samt innslagspunktene
i arveavgiften. Nominell videreføring av disse beløpsgrensene mv.
anslås å øke provenyet med 262 mill. kroner påløpt og 193 mill.
kroner bokført i 2010. Når det gjelder særfradraget for store sykdomsutgifter,
er det til skattyters gunst at grensen holdes uendret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine øvrige forslag i Innst. 4 L (2009–2010).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag om endringer i skatteloven i
Innst. 4 L (2009–2010) og foreslår å øke maksimalt årlig sparebeløp
i BSU-ordningen til 25 000 kroner og samlet sparebeløp til 200 000 kroner.
Dette medlem peker på at en slik heving av beløpsgrensene vil stimulere
til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Spesielt i en tid hvor
det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert egen
bolig er dette viktig.
Dette medlem ønsker en ytterligere
forenkling og avbyråkratisering av lønnsoppgaveplikten, og vil foreslå
at grensen skal heves til 8 000 kroner for frivillige organisasjoner.
Dette medlem vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift
i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner
settes til 8 000 kroner."
Dette medlem mener at det er
viktig å stimulere til overgang til el-bil eller andre nullutslippsbiler
som firmabil. Derfor bør slike biler benyttet som firmabil fritas
helt for fordelsbeskatning.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre forskriftsendring
slik at nullutslippsbiler benyttet som firmabil unntas helt for
fordelsbeskatning."
Dette medlem ønsker å stimulere
til at flere velger å bruke kollektivtransport i forbindelse med
reiser til og fra arbeidssted.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om å fjerne fordelsbeskatning for arbeidsgiverbetalte kollektivreiser
for arbeidstakere, og finansiere det med å innføre fordelsbeskatning
av gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrale områder i
større byer."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å heve prosentsatsen i BSU-ordningen fra 20 til 28 pst
og samtidig oppheve det maksimale samlede sparebeløpet i ordningen.
Så lenge ordningen begrenses til årlig sparebeløp og aldersgrense
på 34 år, ser ikke dette medlem noen spesiell hensikt
med å ha en total sparegrense. Det virker snarere mot sin hensikt
om å stimulere unge til å spare til sin første bolig. Dette
medlem foreslår videre et eget skattefradrag for arbeidstagere
mellom 62 og 67 år for å stimulere til at færre velger AFP og at
flere velger å stå i arbeid lenger.
Dette medlem foreslår også å
likestille rett til fradrag for utgifter knyttet til behandling
av fedme uavhengig av om denne er foretatt i regi av offentlig helsevesen
eller ikke.
Ut over disse endringene foreslår dette
medlem å halvere fradraget for fagforeningskontingent til
1 800 kroner. Dette medlem mener på sikt at dette
fradraget må fjernes da det bidrar til å holde fagforeningskontingenten
kunstig høy.
Dette medlem foreslår også å
heve maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjon til
kr 15 000, øke skattefritaket for kjøp av aksjer i egen bedrift
til kr 5 000, øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger
til kr 40 000, øke nedre grense for fradrag for reise mellom hjem
og arbeid til kroner 15 000, innføre en kapitalFUNN-ordning, styrke
SkatteFUNN-ordningen ved å heve prosjektgrensene til 8 mill for
bedriftsinterne og 12 mill for eksterne prosjekter, gjeninnføre
skattefritaket for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter ved sykdom
og heve maksimalt sparebeløp i OTP-lignende ordninger for selvstendig
næringsdrivende/enkeltpersonsforetak.
Dette medlem viser til forslag
om endringer av skatteloven hhv § 5-14 (aksjer i egen bedrift), § 6-20
(fagforeningsfradrag), § 6-44 (fradrag for reiseutgifter) § 6-47
(sparebeløp i individuelle pensjonsordninger) § 6-50 (gaver frivillige
org), § 6-83 (fedme), § 16-1 (skattefradrag for eldre arbeidstagere),
§ 16-10 (BSU-ordningen) og § 16-40 (SkatteFunn) samt endring av
inskuddspensjonsloven § 2-3 (sparebeløp i OTP-ordning for selvstendig
næringsdrivende) i Innst. 4 L (2009–2010).
Dette medlem vil videre øke beløpsgrensene for
lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner til kr 10 000 for
å styrke rammevilkårene for det frivillige Norge og heve de generelle beløpsgrensene
for lønnsoppgaveplikt til kr 3 000 for på den måten å unngå en masse
byråkrati og samtidig unngå lovbrudd for små tjenester som for eksempel
barnevakt og lignende.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift
i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt generelt settes til 3 000
kroner og til 10 000 kroner for frivillige organisasjoner."
Formuesskatten spiller en sentral rolle i fordelingspolitikken.
Formuesskatt utgjør et viktig supplement til inntektsbeskatningen,
og balanserer den samlede skattleggingen av kapital og arbeid. En
annen begrunnelse for å ha formuesskatt er hensynet til samfunnsøkonomisk effektivitet,
som tilsier at beskatningen bør fordeles på flest mulig skattegrunnlag
med lave skattesatser.
Samlet proveny fra formuesskatten anslås til
om lag 12,8 mrd. kroner i 2010 med framskrevne 2009-regler. Med
2009-regler anslås 745 000 personer å betale formuesskatt i 2010,
dvs. 20 pst. av skattyterne. Fordelingsvirkningene av formuesskatten
er illustrert i tabellene 2.3 og 2.4 i proposisjonen. Tabell 2.3
viser gjennomsnittlig formuesskatt fordelt etter bruttoinntekt.
Personer med mer enn 3 mill. kroner i bruttoinntekt ville med dagens
regler fått en gjennomsnittlig formuesskatt på om lag 590 000 kroner
i 2010. Anslagsvis en tredel av provenyet fra formuesskatten ville
kommet fra denne gruppen, som utgjør om lag 7 200 personer. Tabell
2.4 viser fordelingen av formuesskatten etter nettoformue. De med
mer enn 100 mill. kroner i nettoformue ville i gjennomsnitt betalt
om lag 4,2 mill. kroner i formuesskatt i 2010. Samlet sett ville
denne gruppen, dvs. om lag 700 personer, måtte betalt om lag 3,1
mrd. kroner i formuesskatt. En fjerning av formuesskatten ville mer
enn halvert skatten for dem med nettoformue over 100 mill. kroner.
Beregningene bak tabell 2.3 og tabell 2.4 i proposisjonen
er utført på skattemodellen LOTTE. Modellen bygger på data om sammensetningen
av inntekt og formue i befolkningen i 2007, som er sjablonmessig
framskrevet til 2010. Det understrekes at beregningene er usikre og
må tolkes med forsiktighet, spesielt fordi formuesverdier på bl.a.
børsnoterte aksjer er betydelig redusert det siste året. Dette påvirker
ikke minst formuesskatten og berører særlig høyinntektsgruppene,
som eier mesteparten av aksjene.
Regjeringen har gjort mye for å styrke formuesskattens
fordelingsegenskaper og treffsikkerhet. Blant annet er aksjerabatten
og 80-prosentregelen (som ga nedsatt skatt for skattytere med høy
skattepliktig formue relativt til alminnelig inntekt) fjernet. I
tillegg er ligningsverdiene av både bolig, fritidsbolig og næringseiendom
økt gjennom prosentvise oppjusteringer for å ta hensyn til økte
markedsverdier. For næringseiendom som leies ut, er systemet for
verdsetting vesentlig forbedret ved at formuesverdien fra og med
2009 beregnes med utgangspunkt i leieinntektene. Samtidig bidrar
lav verdsetting og sikkerhetsventiler på 30 pst. for bolig- og fritidseiendom
og 60 pst. for næringseiendom fortsatt til at formuesskatten begrenses
for disse formuesobjektene. Figur 2.3 i proposisjonen viser hvordan
den effektive skattesatsen på ulike typer formue er økt fra 2005
til 2009.
Utvidelsene av formuesskattegrunnlaget har blitt kombinert
med en kraftig økning av bunnfradragene. For enslige skattytere
er bunnfradraget tredoblet (til 470 000 kroner), mens det er mer
enn femdoblet for ektepar (til 940 000 kroner). Dette har bidratt
til at anslagsvis 900 000 personer betaler mindre formuesskatt i 2009
sammenlignet med 2005, og om lag 400 000 personer slipper formuesskatt
sammenlignet med i 2005. Gjennom disse endringene har Regjeringen
oppnådd en mer ønsket profil på formuesskatten, ved at noen få med
store reelle formuer betaler mer skatt, mens mange med små formuer
betaler mindre. I avsnitt 5.4 i denne proposisjonen gjøres det nærmere
rede for fordelingsvirkningene av skatteoppleggene i perioden 2006–2009.
Dagens formuesskatt har likevel fortsatt svakheter,
ikke minst når det gjelder ligningsverdiene av bolig. Ligningsverdiene
av bolig som andel av omsetningsverdi (ligningsverdiandelene) kan
variere med mange hundre prosent og gi forskjeller i formuesskatten
på flere tusen kroner for sammenlignbare boliger. For eksempel kan
nye, relativt rimelige boliger ha betydelig høyere ligningsverdiandel
enn dyre, eldre boliger i attraktive områder i byene. Tilsvarende
er ligningsverdiene for ikke-utleid næringseiendom i mange tilfeller
svært lave, og i en god del tilfeller lik null.
Den skjeve verdsettingen av eiendom svekker
treffsikkerheten og fordelingsegenskapene til formuesskatten fordi
skatten kan reduseres ved å plassere midlene i skattegunstige formuesobjekter.
Reglene oppmuntrer til å investere mer i denne typen formuesobjekter
enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Noe av den kraftige veksten
i boligpriser fra 1993 og fram til i dag skyldes den svært gunstige
skattemessige behandlingen av bolig som investerings- og formuesobjekt.
Tilsvarende har den gunstige formuesverdsettingen av næringseiendom
bidratt til en kraftig prisvekst innenfor næringseiendomssegmentet.
Også Fordelingsutvalget peker på at dagens skjeve
og vilkårlige ligningsverdier av bolig i formuesskatten er svært
uheldig, jf. NOU 2009:10. Formuesskatten er et mindre effektivt virkemiddel
i fordelingspolitikken når den enkeltes formuesskatt avhenger av
hvordan formuen er plassert, og i mindre grad av reelle verdier.
Utvalget gir videre uttrykk for at dagens ligningsverdier gjør det
svært attraktivt å investere i boliger som verdsettes lavt, noe
som gir lavere verdiskaping for samfunnet fordi ressursene ikke
brukes der de kaster mest av seg. Utvalget peker på at det er betydelige
muligheter til å styrke fordelingsvirkningene av skattesystemet gjennom
å erstatte dagens ligningsverdier med nye boligtakstverdier basert
på anslåtte markedsverdier.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn følgende
endringer i formuesskatten, som samlet gir lettelser på 760 mill.
kroner:
Det innføres et nytt
system for å fastsette ligningsverdier av boligeiendom. Fritidseiendom, våningshus
og bolig i utlandet omfattes ikke av forslaget. Det etableres en
sjablon for kvadratmeterpriser som varierer med boligens geografiske
beliggenhet, alder, størrelse og type (enebolig, småhus eller leilighet).
Sjablonen baserer seg på prisstatistikk for omsatte boliger og oppdateres
årlig. Denne systemendringen sikrer at ligningsverdiene vil endre
seg i takt med boligprisene.
For primærboliger fastsettes kvadratmetersatsen til
25 pst. av anslått omsetningsverdi per kvadratmeter. Sikkerhetsventilen,
som innebærer at skattyter etter klage kan få nedsatt ligningsverdien
til 30 pst. av markedsverdi, videreføres uendret for primærboliger.
For såkalte sekundærboliger, dvs. boliger utover primærboligen som
ikke defineres som nærings- eller fritidseiendom, fastsettes kvadratmetersatsen
til 40 pst. av anslått omsetningsverdi per kvadratmeter. For sekundærboliger
foreslås samme sikkerhetsventil som for næringseiendom, dvs. 60
pst. av markedsverdi.
Ligningsverdien av fritidseiendommer oppjusteres
med 10 pst.
I dag inngår ligningsverdien av bolig,
i likhet med andre formueskomponenter, i beregningen av formuestillegget
i skattebegrensningsregelen for pensjonister mv. Det foreslås at
primærbolig fjernes fra formuestillegget i skattebegrensningsregelen.
Det innføres en ny verdsettingsmetode for
ikke-utleid næringseiendom, basert på samme prinsipp som for utleid
næringseiendom. Med utgangspunkt i selskapenes innrapportering av leieinntekter
fra utleid næringseiendom utarbeides det satser for leieinntekter
per kvadratmeter for ikke-utleid næringseiendom. I utgangspunktet
skal kvadratmetersatsene differensieres etter geografi og bygningstype,
men de endelige eiendomskategoriene vil fastsettes i forskrift.
Sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter etter klage kan få
nedsatt ligningsverdien til 60 pst. av markedsverdi, videreføres.
Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 470 000
kroner til 700 000 kroner (1 400 000 kroner for ektepar).
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og sette
fram forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2010 om en sikkerhetsregel
som kan hindre store økninger i formuesskatt for personer med lavere
inntekter. Regelen forutsettes innført med virkning for inntektsåret
2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som
på sikt bør fjernes. Som et ledd i denne prosessen har disse
medlemmer gjentatte ganger foreslått å heve bunnfradraget
betydelig, noe de øvrige partier har vært imot. Disse medlemmer er
derfor glad for at Regjeringen nå har endret syn, og at Regjeringen
fremmer et forslag som er i tråd med Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for inneværende år. Disse medlemmer støtter derfor
Regjeringens forslag til økt bunnfradrag.
Disse medlemmer understreker
imidlertid at selv om økt bunnfradrag bidrar til at færre vil måtte
betale formuesskatt, så vil formuesskatten fremdeles føre til at
mange bedrifter tappes for egenkapital, og således redusere verdiskapingen og
begrense muligheten for å skape nye arbeidsplasser. Formuesskatten
er videre en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet
burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et
skritt på veien mot avvikling av formueskatten, fremmer disse
medlemmer forslag om å redusere prosentsatsen for formueskatt
fra 1,1 pst. til 0,9 pst.
Disse medlemmer mener det er
fornuftig å etablere et nytt system for fastsettelse av ligningsverdi
på boligeiendom. Dagens system er vilkårlig og det er lite sammenheng
mellom ligningsverdier og omsetningsverdier. Det er derfor behov
for et mer enhetlig takstgrunnlag. Regjeringens forslag innebærer
at ligningsverdien skal beregnes ut fra boligens areal multiplisert med
en kvadratmestersats differensiert ut i fra boligtype, areal, byggeår
og geografisk beliggenhet utelater imidlertid elementer som naturlig
burde ha inngått i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder særlig tomtens
størrelse, og ikke minst boligens beskaffenhet.
Disse medlemmer er enig i Regjeringens
vurdering i at ligningsverdien på boligeiendom (primærbolig) bør
være på 25 pst. av omsetningsverdien, men ser ingen grunn til at
denne prosentsatsen ikke også skal gjelde for eventuell bolig nummer
2 (sekundærbolig).
Disse medlemmer vil fremheve
at høyere prosentsats på sekundærbolig, og derigjennom høyere formuesskatt,
vil føre til høyere utleiepriser. Dette skyldes to forhold. Høyere
formuesskatt vil føre til færre utleieboliger i markedet samtidig
som pliktig formuesskatt på slike boliger vil bli overført til leietager.
Innføring av høyere prosentsats på sekundærbolig vil derfor bidra
til en usosial boligpolitikk.
Disse medlemmer ser videre at
en høyere prosentsats på sekundærbolig vil gi et urimelig utslag
for fritidsboliger som er regulert til helårsbruk, da eiere av tradisjonelle
fritidsboliger regulert til fritidsbruk vil beholde de gamle ligningsverdiene
påplusset 10 pst., noe som i de aller fleste tilfeller vil gi en
lavere ligningsverdi.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om at prosentsatsen på sekundærbolig likestilles med prosentsatsen
på primærbolig, og at den for begge boliger settes til 25 pst. Disse
medlemmer viser til forslag i Innst. 4 L (2009–2010).
Ligningsverdien ikke skal ikke under noen omstendigheter
være høyere enn 30 pst. av boligens omsetningsverdi (sikkerhetsventilen).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 2 – Formuesskatt
til staten og kommunene med følgende endring:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo skal lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000
kroner. Satsen skal være 0,2 pst."
"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme
en nedtrappingsplan for utfasing av formuesskatten i løpet av stortingsperioden."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til de argumenter for en gradvis
fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital som representanter
for Kristelig Folkeparti fremmet i Dokument nr. 8:49 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes."
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg
til Regjeringens heving av bunnfradraget for formuesskatt, men Høyre
har som mål å avvikle formuesskatten over noen år og ser ikke behov for
et nytt takseringssystem for boliger. Disse medlemmer vil
derfor beholde samme takster som i 2009, men innføre Regjeringens
foreslåtte bunnfradrag for 2010. Dette ville bety et kraftig steg
mot avvikling av formuesskatt på boliger i Norge.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen mener å fjerne urettferdigheter i skattlegging av
bolig ved å innføre et nytt takseringssystem. Disse medlemmer har
ingen tro på at det er mulig å lage et rettferdig system for verdsetting
av bolig så lenge dette må basere seg på sjablongmessige kriterier.
Regjeringen beveger seg med sitt nye system langt i retning av å
kreve mer detaljoversikt over folks boliger og disse medlemmer er
redd for at det vil utvikles et kontrollregime for bolig. Regjeringen har
med sitt nye takstsystem og de innebygde mekanismene for at boligverdiene
nå skal justeres hvert år i takt med markedspris, endret formuesbeskatningen
av bolig kraftig og har også med sitt forslag om primær- og sekundærbolig foretatt
en kraftig skatteskjerpelse for folk som sparer i bolig for eksempel
til studerende barn. Disse medlemmer frykter at Regjeringens forslag
vil gjøre det enklere i framtiden å auke skattebelastningen på bustad
ved å heve 25 pst.-satsen for primærbolig og 40 pst.- begrensningen
for sekundærbolig, samt heve 30 pst.-begrensningen på ligningsverdi
i forhold til boligens omsetningsverdi. Disse medlemmer er
av den oppfatning at boligen er de fleste nordmenns viktigste investering.
Av klimatiske årsaker ser disse medlemmer det som
naturlig at nordmenn legger mye ressurser i en god bolig.
Disse medlemmer mener det er
bemerkelsesverdig at en så stor endring av boligbeskatningen i Norge
ikke fremmes som en egen sak med forutgående høringsrunder. Gamle
urettferdigheter kommer nå til å bli erstattet av nye, og Regjeringens
hastverk medfører også at forslaget ikke får likviditetsmessig effekt
for de fleste boligeiere i 2010.
Disse medlemmer vil derfor gå
imot Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 4-10 og § 17-1
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1, § 2-2 og § 2-3 skal lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt
etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med
0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 700 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er enig i at det foreslåtte takseringssystemet
for boliger er mer rettferdig enn det gjeldende takseringssystemet. Antallet
som betaler formuesskatt for egen bolig går også ned. I enkelte
tilfeller kan imidlertid omleggingen medføre en sterk økning av
formuesskatt for personer med lav inntekt. Det vil kunne gjelde
personer med lavere inntekt som bor i gjeldfrie boliger i områder
med høye boligverdier, for eksempel pensjonister som gjennom hele
yrkeslivet har bodd i samme bolig, og som ikke kommer inn under
skattebegrensningsregelen. Disse medlemmer støtter
prinsipielt den foreslåtte omleggingen, men mener at det bør være
mulig å finne ordninger som gjør omleggingen akseptabel også for
denne mindre gruppen. Dette bør kunne gjøres fram til revidert nasjonalbudsjett,
og innføres med virkning for skatteåret 2010.
Disse medlemmer viser til forslag
om en sikkerhetsregel som kan hindre store økninger i formuesskatt
for personer med lavere inntekter, fremmet ovenfor i dette punktet
(4.4.2.2) i innstillingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å heve innslagspunktet i formuesskatten til kroner 800 000
for enslige og kroner 1 600 000 for ektefeller, gjeninnføre en aksjerabatt
på 15 pst. i formuesbeskatningen av aksjer og gjeninnføre formuesskattfritak
for midler plassert i individuelle livrenter. Samlet gir dette lettelser
i formuesskatten på vel 1 mrd. kroner.
Dette medlem støtter isolert
sett Regjeringens forslag til endringer av verdsetting av bolig
i formuesskatten, men understreker at dette medlem har
som mål å fjerne hele formuesskatten og at dette derfor må sees
på som en parentes på veien mot dette målet.
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av skatteloven § 4-12 (aksjerabatt), § 4-2, 4-3
og 4-16 (individuell livrente) og § 6-47 (formuesfritak individuell
pensjonssparing) i Innst. 4 L (2009–2010) og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 og § 2-3 i stortingsvedtak om skatt av inntekt
og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak) skal
lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 800 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 600 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 800 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 600 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner,
fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og
annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere
enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt
av kommunen."
Eigedomsskattelova har i dag ingen særlig regulering
av hvor langt ut i sjøområdet adgangen til å skrive ut eiendomsskatt
strekker seg. I statsbudsjettet for 2009 ble det derfor varslet
at Finansdepartementet ville sende på høring et forslag for å avklare
eigedomsskattelovas virkeområde i sjøterritoriet. Departementet
foreslo at grensen trekkes ved grunnlinjene, og at endringen gis virkning
fra og med skatteåret 2009. Grunnlinjene trekkes som rette linjer
mellom de ytterste skjær ved lavvann, tvers over fjordmunninger. Høringsforslag
ble sendt på høring 20. oktober 2008, med høringsfrist 2. desember
2008.
Næringsorganisasjonene som representerer foretak
som har rørledninger, kabler mv. i sjøområdet, og selskap som driver
næringsvirksomhet i sjøområdet, har under høringen stilt seg bak forslaget
om at grensen for eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene.
De fleste kommunene, samt Kommunenes Sentralforbund (KS), er kritiske
til forslaget, og mener grensen må være territorialgrensen, som
trekkes 12 nautiske mil ut fra grunnlinjene. Videre anførte flere kommuner
at høringsforslaget fører til en betydelig svekkelse av inntektsmulighetene
til kommunene, og at staten må kompensere dette tapet.
Ifølge tall fra Oljeindustriens Landsforening (OLF)
for 2006 skrev 21 kommuner ut eiendomsskatt på petroleumsinstallasjoner
i sjøområdet på til sammen om lag 50 mill. kroner. Fastsettelse
av grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet ved grunnlinjene
vil kunne gi et provenytap for kommunene på om lag 35 mill. kroner
fra eiendomsskatt fra petroleumsvirksomheten. På grunn av fradragsrett
i inntektsskatten og Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)
er det staten som bærer det vesentlige av eiendomsskattekostnadene
i petroleumssektoren. I tillegg vil noen kommuner få redusert eiendomsskatt
fra sjøkabler for overføring av elektrisk kraft og telekommunikasjon, noe
som er anslått til om lag 1 mill. kroner.
Selv om eigedomsskattelova ikke har hatt en særlig
regulering av hvor langt ut i sjøområdet adgangen til å skrive ut
eiendomsskatt strekker seg, og spørsmålet må anses som uavklart,
har flere kommuner skattlagt ledningssystemer for petroleumssokkelen,
de fleste helt ut til territorialgrensen. Slike installasjoner til
havs vil i de fleste tilfeller ha liten tilknytning til kommunene.
Det må ha vært påregnelig for kommunene at disse inntektene kunne
falle bort som følge av en lovendring eller en lovavklaring.
I tillegg utvidet flere kommuner sjøområdet
hvor de skriver ut eiendomsskatt i 2004, da territorialgrensen ble
utvidet fra fire nautiske mil til 12 nautiske mil. Forholdet til
eiendomsskatten ble ikke vurdert i denne sammenheng. Deler av inntektstapet
skriver seg derfor fra skatteinntekter som kommunene har hatt i
noen få år.
De reduserte skatteinntektene må ses i sammenheng
med at kommunene nå får et klart rettslig grunnlag for å skrive
ut eiendomsskatt ut til grunnlinjene, og at kommunene fra og med
skatteåret 2009 kan skrive ut eiendomsskatt på (flytende) oppdrettsanlegg
i sjøområdet. Det vises også til at kommunene vil beholde i størrelsesorden
30 pst. av det samlede provenyet på 50 mill. kroner fra eiendomsskatt
i sjøområdet, dvs. fra installasjoner som ligger innenfor grunnlinjene. Videre
har flere av de berørte kommunene med inntekter fra eiendomsskatt
på undervannsinnretninger frie inntekter, inkludert eiendomsskatt
og konsesjonskraft, godt over landsgjennomsnittet. Virkningene for
kommunesektoren samlet sett må derfor anses begrenset.
I høringen har det ikke framkommet nye momenter
som tilsier at forslaget bør justeres. Regjeringen foreslår, i samsvar
med høringsforslaget, at grensen for utskriving av eiendomsskatt
i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. Endringen foreslås å tre
i kraft med virkning fra og med skatteåret 2010. Videre foreslås
det en overgangsregel for kommuner som for skatteåret 2009 skrev
ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet mellom grunnlinjene
og territorialgrensen. Overgangsregelen gir en gradvis nedtrapping
av den eiendomsskatten kommunene har skrevet ut i slike områder,
slik at den er utfaset i 2012.
Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 L (2009–2010)
Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer er imot eiendomsskatten, ønsker
å avvikle denne og har fremmet forslag om dette i Stortinget.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er uenig i departementets begrunnelse for forslaget
om å hindre kystkommuner å utskrive eiendomsskatt på flytende anlegg
som befinner seg mellom grunnlinjen og territorialgrensen. Dette
medlem mener at det er klargjort både i tidligere lovarbeider
og i rettspraksis at området ut til territorialgrensen er en del
av kommunens område, og viser til høringsuttalelse fra KS, datert
2. desember 2008, for nærmere begrunnelse for dette. Dette
medlem mener at et viktig prinsipp i eiendomsskatteloven
er at kommunene har frihet til å fastsette dette innenfor sitt område,
og at en naturlig konsekvens av det bør være at også kystkommuner
får beholde sin anledning til dette. Dette medlem viser
til anslaget på at kystkommuner kan tape grovt regnet 60 mill. kroner
i inntekter som følge av omleggingen. Dersom de samme kommunene
ikke skal redusere tjenestetilbudet til sine innbyggere, må dette
erstattes med å øke eiendomsskatten innenfor det avgrensede området
som kommunene har anledning til å skrive ut eiendomsskatt på. Det
vil øke forskjellsbehandlingen mellom ulike skattytere.
Dette medlem går derfor imot
Regjeringens forslag til endringer i eiendomsskatteloven § 3.
Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning
og utvikling (Skattefunn) ble innført for små og mellomstore foretak
fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Skattefunn
er et regelstyrt virkemiddel, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede
prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og
forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene.
Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Regjeringen
vil videreføre ordningen.
Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter
nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Fra
1. januar 2009 er fradragsgrunnlaget per foretak maksimalt 5,5 mill.
kroner for egenutført FoU, og maksimalt 11 mill. kroner for summen
av egenutført FoU og innkjøp fra godkjente FoU-institusjoner. Norges forskningsråd
godkjenner innholdet i prosjektene ut fra forskriftens FoU-definisjon,
men stiller ikke nærmere krav til tema eller formål. Videre er det
et vilkår at kostnadene som medtas i fradragsgrunnlaget, er attestert
av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader
og fradrag ift. regelverket for Skattefunn og samlet offentlig støtte
til foretaket ift. statsstøtteregelverket. Dersom skattefradraget
er høyere enn utlignet skatt for skattyteren, blir det overskytende
beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.
Mange foretak gjennomfører FoU-prosjekter som
gir skattefradrag. Tabell 2.10 i proposisjonen viser antall foretak
som har benyttet ordningen. I 2007 var det vel 2 400 foretak som
fikk slikt fradrag eller utbetaling. Antall foretak er redusert
for hvert år siden 2004. Samtidig har det vært en vekst i gjennomsnittlig
støttebeløp per foretak fra 379 000 kroner i 2004 til 405 000 kroner
i 2007.
Tabellen viser også utviklingen i skatteutgiften (tapte
skatteinntekter), både ut fra budsjett i godkjente prosjekter og
faktiske fradrag ved skatteoppgjøret. Næringslivet mottok 977 mill. kroner
i støtte gjennom Skattefunn for inntektsåret 2007, en reduksjon
på 14 pst. fra 2006. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det ble innført
et tak på timesatsen for egne ansatte.
Videre framkommer hvor stor del av støtten som er
utbetaling utover utlignet skatt. Utbetalinger utgjør 76 pst. av
det samlede støttebeløpet for inntektsåret 2007. Det viser at ordningen
i hovedsak benyttes av foretak utenfor skatteposisjon. Skattefunn
fungerer dermed i det vesentlige som en tilskuddsordning.
Forskningsrådet har godkjent om lag 3 500 prosjekter
som vil være fradragsberettigede ved skatteoppgjøret for 2008 dersom
de ble gjennomført med det omsøkte FoU-innholdet. Foretakene har
budsjettert disse prosjektene til om lag 8,3 mrd. kroner i alt.
Erfaringsmessig blir kostnadene og følgelig skattefradraget en del
mindre enn oppgitt på søknadstidspunktet. For prosjekter som er
godkjent i 2006 og tidligere, må skattefradraget også korrigeres
for innføring av maksimal timesats fra 2007. På dette grunnlaget
anslås skatteutgiften til om lag 1 mrd. kroner for inntektsåret
2008.
Tilgangen av nye søknader i 2009 var per 1. september
noe mindre enn året før. Prosjektene ser imidlertid ut til å være
en del større i gjennomsnitt enn tidligere. Skatteutgiften anslås til
om lag 1,1 mrd. kroner påløpt i 2009 (bokført i 2010).
Regjeringen la i januar 2009 fram St.prp. nr.
37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for
arbeid. Som en del av Tiltakspakken ble ordningen med skattefradrag
for FoU utvidet med virkning fra 1. januar 2009. Taket på beregningsgrunnlaget
for egenutført FoU ble hevet fra 4 til 5,5 mill. kroner, mens taket
for innkjøp fra godkjent FoU-institusjon ble hevet fra 8 til 11
mill. kroner. Regjeringen foreslår å videreføre de nye beløpsgrensene
for inntektsåret 2010.
Flere tiltak for bedre økonomistyring i Skattefunn
er gjennomført fra 2007, bl.a. er fradragsgrunnlaget for eget FoU-personell
(lønn og indirekte kostnader) begrenset til 500 kroner per time
og maksimalt 1 850 timer årlig per person. Av hensyn til stabilitet
og tillit til ordningen er det nødvendig med god økonomistyring
slik at misbruk unngås. Departementet vil derfor følge opp arbeidet
med å bedre økonomistyringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen
foreslår å videreføre de endringer i Skattefunn-ordningen som ble
vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009).
Det er isolert sett positivt, men disse medlemmer vil
påpeke at Regjeringen og regjeringspartiene dessverre har svekket
ordningen ved flere tilfeller.
Disse medlemmer mener at kunnskapsutvikling,
herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste
drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft
er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk
vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere
kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter
må omstilles og/eller utvikle nye produkter for å overleve.
Disse medlemmer ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen utover Regjeringens forslag og viser derfor
til forslag om å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner
og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen
om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader
ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses
til maksimalt 1 850 timer pr. år og forslag om å etablere en ordning
som indeksreguleres beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU
i Skattefunn-ordningen hvert år.
Disse medlemmer viser videre
til forslag om endring av skatteloven § 16-40 i Innst. 4 L (2009–2010)
og fremmer i tillegg følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som
indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert
år."
"Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes."
"Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter."
"Stortinget ber Regjeringen opprette et eget
styringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter."
Disse medlemmer viser til at
Skattefunn ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et
tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats.
Skattefunn-ordningen er en skattefradragsordning hvor støtten til
forskning og utvikling (FoU) gis som fradrag i utlignet skatt.
Disse medlemmer mener at kunnskapsutvikling,
herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste
drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft
er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk
vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere
kunnskaps- og tjenesteøkonomi. En slik utvikling understreker enda
sterkere enn før at forskning må prioriteres høyere enn det den
sittende regjering har gjort så langt. Avkastningen av økt forskningsinnsats
er formidabel for samfunnet. Forskning viser at den bedriftsøkonomiske
avkastning av forskning er klart lavere enn den samfunnsøkonomiske
avkastningen og dette forsterker behovet for en god og stimulerende
Skattefunn-ordning.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en offensiv satsing på utviklingen av ny kunnskap og smartere
arbeidsmetoder, er selve fundamentet for å lykkes i omstillingen
til det miljøvennlige lavutslippssamfunnet, og for stadig knoppskyting
av nye bedrifter og arbeidsplasser. Skattefunn er så langt den eneste
statlige ordningen som har klart å stimulere SMB til økt forskningsinnsats.
Økt forskning, og økt næringsrettet forskning spesielt, er svaret
på utfordringene for den kunnskapsøkonomien som Norges framtid hviler
på. Det er også svaret for det framtidige næringslivet og den samfunnsutvikling
vi ønsker.
Disse medlemmer viser videre
til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen,
og avleverte sluttrapport i januar 2008 (rapport 2 av 2008). Evalueringen
viser blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker
FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og
innovasjon har økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter
som ikke hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte
et langsiktig arbeid, og at forskningsinnsatsen i bedriftene i 2005
ble 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen i forslaget for statsbudsjett for 2010 ikke foreslår
noen endringer i Skattefunn-ordningen, men at forskningsministeren
nå er svært opptatt av å regne statens bidrag i Skattefunn inn i
1 pst.-målet for forskning. Dette skjer til tross for at andre
land ikke inkluderer denne type virkemidler i forhold til sin måloppnåelse.
Med en videreføring av nominelle beløpsgrenser vil Regjeringens
forslag imidlertid bety mindre bevilgninger til næringsrettet forskning
gjennom Skattefunn.
Dette føyer seg inn i et større bilde av en
regjering som er lite opptatt av å styrke forskningen generelt,
og den næringsrettede forskningen spesielt.
Regjeringen har flere ganger foreslått, og fått vedtatt
med regjeringspartienes stemmer i Stortinget, innstramminger i Skattefunn-ordningen bl.a.
i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Disse innstrammingene
har resultert i en betydelig nedgang i bruken av ordningen.
Disse medlemmer har merket seg
at antall bedrifter som benytter Skattefunn er i tilbakegang og
mener dette skyldes den rød-grønne regjeringens innstramminger,
og fremmer derfor forslag om å reversere alle innstramminger under
den rød-grønne regjeringen, gjeninnføre ulønnet forskningsinnsats
og øke beløpene til henholdsvis 8 mill. kroner for egenutført FoU
og 12 mill. kroner når forskningen skjer i samarbeid med offentlig
godkjente FoU-institusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Skattefunn-ordningen bør forbedres for å stimulere til mer forskning
og utvikling (FoU), og mener Regjeringen, stadige innstramminger
i ordningen har vært uheldige for en ordning som i utgangspunktet
fungerer godt. Disse medlemmer foreslår å likestille egen
FoU med oppdragsbasert FoU med et felles tak på 15 mill. kroner
fra 1. januar 2010. Pr. i dag er takene for egenbasert FoU 5.5 mill.
kroner og oppdrags-FoU 11 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår videre
å endre Skattefunn-ordningen slik at det ikke lenger er noen beløps-
eller timegrense per person, slik ordningen fungerte før 2007.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Skattefunn-ordningen
likestille egen FoU med oppdragsbasert FoU med et felles tak på
15 mill. kroner fra 1. januar 2010."
"Stortinget ber Regjeringen endre Skattefunn-ordningen
fra 1. januar 2010 slik at det ikke lenger er noen beløpsgrense
pr. timeverk."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til forslag om å gjeninnføre tilskuddsordningen
for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen, nærmere
omtalt under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2009–2010).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at virkningene av finanskrisen fortsatt
er alvorlige for store deler av næringslivet, i særlig grad den
delen som er eksportrettet, og sliter med svake markeder og en styrket
kronekurs. Dette medlem mener at en økning av avskrivningssatsene
for saldogruppe d (maskiner og utstyr) fra 20 til 25 pst. vil være
et målrettet tiltak for å gi bedre rammevilkår og utviklingsmuligheter
for næringslivet, og viser til merknad og forslag i Innst. 4 L (2009–2010)
om en slik økning i avskrivningssatsene.
Dette medlem viser videre til
at driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre
produksjonsbygg, og at den skattemessige avskrivingstiden slik den
er i dag er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske og 100 år lengre
i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark ifølge Bondelaget.
Den lave avskrivningssatsen er svært hemmende for investeringsevnen
i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer.
Dette medlem viser til forslag
og merknad i Innst. 4 L (2009–2010) om å øke avskrivningssatsen
for driftsbygninger i landbruket fra 4 til 6 pst. Dette medlem mener
dessuten av landbruket bør få mulighet til å søke om midler til
nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer
fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Regjeringen ikke har valgt å videreføre der økte avskrivningssatser
som ble vedtatt i forbindelse med "krisepakken". Dette medlem viser
til at en rekke høringsinnstanser har pekt på nettopp økte avskrivningssatser
som et svært målrettet og viktig tiltak. Akademikerne skriver bl.a.
i sin høringsuttalelse at:
"De økte avskrivingssatsene, som en del av krisepakken,
kunne med fordel vært videreført. Næringslivet er avhengig av forutsigbarhet,
og allerede nå å gå tilbake til avskrivningssatsene fra 2008 bidrar
ikke til å styrke næringslivets posisjon i det som fortsatt må ventes
å bli vanskelige tider. Dessuten gjenspeiler de økte satsene bedre
den reelle avskrivningstiden, spesielt når det gjelder investeringer
i teknologi. Akademikerne mener også man bør vurdere økte avskrivningssatser
på miljøvennlige investeringer. Dette vil bidra til økt økonomisk
aktivitet, flere bærekraftige arbeidsplasser og met mer miljøvennlig
næringsliv. Akademikerne mener det er nødvendig med sterkere omlegging
i retning av et grønnere skattesystem."
Dette er en beskrivelse dette medlem er
helt enig i. Dette medlem foreslår derfor å videreføre
krisetiltaket med økte avskrivningssatser på fra 20 til 30 pst.
i saldogruppe d) på nye investeringer også i 2010. Videre foreslår dette medlem en
generell varig økning av avskrivningssatsene på 5 pst. i samme saldogruppe
og en egen avskrivningssats på ytterligere 5 pst. for investeringer
med påvist miljøeffekt og/eller som medfører økt energieffektivisering.
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av skatteloven § 14-43 i Innst. 4 L (2009–2010)
som nettopp ivaretar dette.
Fastsettingen av skattørene skjer innenfor et samlet
opplegg for kommuneøkonomien, og må ses i sammenheng med skattereglene,
utviklingen i skattegrunnlagene og fordelingen av inntektsveksten
til kommunene og fylkeskommunene mellom rammeoverføringer og skatter.
I Kommuneproposisjonen 2010 ble det varslet
at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet.
I Kommuneproposisjonen 2009, som ble lagt fram i mai 2008, ble det signalisert
at skattøren skal fastsettes slik at skatteinntektene for kommunesektoren
vil utgjøre 45 pst. av de samlede inntektene. Skatteinntekter utgjorde
47 pst. av de samlede inntektene i kommuneforvaltningen i 2008.
For 2009 anslås skatteandelen til 44 pst. Dette må ses i sammenheng med
at rammeoverføringene til kommunesektoren ble økt både i forbindelse
med tiltakene i St.prp. nr. 37 (2008–2009) i januar og i Revidert nasjonalbudsjett
2009. I den finanspolitiske tiltakspakken ble også kommunesektoren
kompensert med økte rammeoverføringer for det reelle inntektsbortfallet
knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter. Usikkerhet knyttet
til den videre økonomiske utviklingen og kommunesektorens behov
for sikre inntekter tilsier at skatteandelen ikke økes vesentlig
i 2010.
Etter en samlet vurdering foreslår Regjeringen
å holde kommunale og fylkeskommunale skattører uendret fra 2009
til 2010. Skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter anslås
med dette å bli noe redusert fra 2009 til 2010. Reduksjonen skyldes
forvaltningsreformen, som innebærer at fylkeskommunene fra 1. januar
2010 blir tilført noen nye oppgaver, bl.a. knyttet til riksveier.
Økningen i fylkeskommunenes inntekter som følge av forvaltningsreformen
bevilges som rammetilskudd og økt momskompensasjon, og medfører
dermed isolert sett at skattens andel av samlede inntekter for fylkeskommunene
vil bli noe redusert. Dersom de økte rammeoverføringene knyttet
til forvaltningsreformen holdes utenom, anslås skatteandelen å øke
noe fra 2009 til 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre ved behandling av inntektssystemet tok flere initiativ
for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet
for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og retteferdig
inntektssystem. Regjeringen Stoltenberg II valgte imidlertid å vedta
et system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal
finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Disse medlemmer mener
at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre
burde ha vært satt høyere som følge av dette.