I del 2 til Prop. 1 S (2009–2010) fra Forsvarsdepartementet
har Regjeringen gitt detaljerte beskrivelser av kapitler og poster,
samt forslag til utgifter og inntekter for de enkelte kapitlene.
I forslaget for 2010 er det lagt inn pris- og lønnskompensasjon
samt virkningen i 2010 av soldatoppgjøret i 2009. På utgiftssiden
er budsjetterte inntekter inkl. iht. etablert praksis. Dersom inntektene
blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende
redusert, om inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets
generelle merinntektsfullmakt.
Komiteens merknader til de enkelte kapitler
innen rammeområde 8 er gitt nedenfor.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 354 094 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 337 617 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 209 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 216 000 |
Komiteen viser til
at Forsvarsdepartementets driftsutgifter for 2010 er videreført
på samme reelle nivå som saldert budsjett 2009. Innenfor denne rammen
er det foretatt enkelte budsjettekniske endringer, blant annet overføring
av Avdelingen for operasjons- og beredskapsplanlegging fra Forsvarsdepartementet
til Forsvarsstaben, og tilbakeføring av ansvaret for vakthold i
Forsvarets ledelsesbygg fra Departementenes servicesenter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har for øvrig
ingen merknader og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som nødvendig at Forsvaret effektiviserer
sin administrasjon, slik at den operative delen av Forsvaret kan
styrkes. Disse medlemmer mener Regjeringen i større grad
må gjennomføre og hente ut effekten av de effektiviseringstiltak
de selv har pålagt Forsvaret gjennom omorganiseringer og innføring
av nye administrasjonsverktøy. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 667 562 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 649 630 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 22 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 150 000 |
Komiteen viser til
at Forsvarsbygg er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren
og forvalter forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA),
og at virksomheten dekker sine kostnader gjennom husleie fra brukerne,
betaling for utførte oppdrag og bevilgninger. Komiteen er
videre inneforstått med at Forsvarsbygg må tilpasse sin virksomhet
i tråd med de endringer som følger av langtidsplanen.
Komiteen er enig i at det skal
være fokus på interneffektivisering av de tjenester som leveres, fortsatt
fornyelse av bygningsmassen, herunder nødvendige investeringer knyttet
til tiltakene som følger av langtidsplanen, i tillegg til avhendig
av utrangert EBA.
Komiteen merker seg at det ikke
er foreslått noen nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill.
kroner i 2010, og at en stor del av bevilgningene til EBA for kommende
år vil bli benyttet til å videreføre allerede igangsatte prosjekter.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 153 870 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 158 847 000 |
Komiteen merker seg at Regjeringen
foreslår en basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI) for 2010 på 158,9 mill. kroner. Komiteen registrerer
at korrigert for priskompensasjon, er nivået på basisfinansieringen
av FFI videreført på samme reelle nivå i 2010 som saldert budsjett
2009. Komiteen ser positivt på at om lag 10 pst.
av FFIs aktivitet er oppdrag fra sivile kunder i inn- og utland. Komiteen ser
store muligheter i FFIs arbeid med å støtte opp under Forsvarsdepartementets
målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp
av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av
teknologi. Komiteen støtter at FFI fortsatt skal
være Forsvarets sentrale forskningsinstitusjon.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 687 124 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 683 043 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 0 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 0 |
Komiteen merker seg
at driftsbudsjettet nominelt er redusert med 52,3 mill. kroner ift.
saldert budsjett 2009. Komiteen oppfatter at justert
for tekniske endringer er posten reelt styrket med 12 mill. kroner. Komiteen registrerer
at økningen relaterer seg i hovedsak til styrket vedlikehold av vernede
bygg som ikke har leietagere, samt økte kostnader relatert til utenlandsstillinger.
Komiteen har forståelse for at
Attachéordningen er under kontinuerlig vurdering, og at forsvarsattacheenes
plassering og deres sideakkreditering derfor kan bli endret over
tid.
Komiteen merker seg at det for
2010 planlegges å videreføre ambisjonsnivået fra 2009 for støtte
til opplæring og trening, samt støtte til materielldonasjoner til
andre land. Komiteen ser positivt på at støtte til
den afghanske hæren fortsatt er NATOs høyeste prioritet på dette
feltet og at dette gjenspeiles i Regjeringens prioritering for 2010. Komiteen merker
seg at Norge bidrar med et feltsykehus og et brønnborelag til FN-operasjonen
i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk, MINURCAT, frem til mai
2010.
Komiteen tar til etterretning
at det er avsatt 19 mill. kroner for å dekke omstillingskostnader
i Forsvarsbygg. Komiteen merker seg at beløpet tilsvarer
Forsvarsbyggs forpliktelser til avgangsstimulerende tiltak basert
på kontrakter inngått i perioden 2002–2005.
Komiteen ser positivt på at Universitetet
i Bergen har fått økonomisk støtte til å gjennomføre et forskningsprosjekt
om elektromagnetisk felt og reproduksjonshelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at Forsvaret styrker sin støtte til frivillige organisasjoner som
bl.a. satser på veteranarbeid, opplysningsarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Deriblant organisasjonene; Det frivillige skyttervesen, Folk og
Forsvar, Den norske Atlanterhavskomité, Norske Reserveoffiserers
Forbund, Kvinners Frivillige Beredskap, Norges Lotteforbund, FN-Veteranenes
Landsforbund, Norges Forsvarsforening, Oslo Militære Samfund, Forsvarets
Pensjonistforbund, Bergen Militære Samfunn, Kristiansand Forsvarsstiftelse
Gimlemoen.
Disse medlemmer ønsker og økte
midler til prosjektstøtte. Den aktivitet som de frivillige organisasjonene
yter skal være et supplement til Forsvarets måloppnåelse. Denne
type aktiviteter er etter disse medlemmers oppfatning
viktige for å sikre en bred folklig forankring for Forsvaret og
den allmenne verneplikt. Disse medlemmer vil for
øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
for øvrig til sine innledende merknader og til Høyres alternative
budsjett for 2010.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 2 091 392 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 2 642 083 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 5 304 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 20 641 000 |
Komiteen har merket
seg at under post 1 Driftsutgifter er det gjort tekniske endringer
som i hovedsak skyldes overføringen av avdelinger mellom kap. 1720
og 1725. Komiteen merker seg at driftsbudsjettet
økes nominelt med 724,2 mill. kroner, og at den faktiske styrkingen
er på 159,4 mill. kroner ift. saldert budsjett 2009.
Komiteen oppfatter at posten
i hovedsak styrkes for å gjennomføre fellesoperative øvelser, trening
for kommandoapparatet i krisehåndtering og videreutvikling av Forsvarets
operative hovedkvarter i Bodø. Komiteen er fornøyd med
at øvingsaktiviteten styrkes og ser nødvendigheten av trening i
krisehåndtering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
store utfordringer i etterbehandlingsbehovet for de som har tjenestegjort
i utenlandsoperasjoner. Disse medlemmer er opptatt
av at våre soldater etter endt tjeneste skal få en god og hensiktsmessig
behandling og oppfølging. Slik situasjonen er i dag har Forsvaret ansvaret
for oppfølgingen av denne gruppen i ett år etter at tjenesten er
avsluttet. Disse medlemmer ser utfordringer i det
å overføre denne pasientgruppen til det offentlige helsevesenet
etter så kort tid. Forsvaret med sin ekspertise er etter disse
medlemmers oppfatning bedre egnet til å forstå og ivareta
denne bruker gruppen enn lokale helsemyndigheter. Disse medlemmer foreslår
derfor at Regjeringen utarbeider en plan for hvorledes denne gruppen
brukere kan få behandling og oppfølging fra Forsvaret i fem år etter
avsluttet tjeneste. Disse medlemmer ønsker å styrke
dette oppfølgingsapparatet gjennom en styrking av bevilgningene
til dette formålet.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan
for en femårig oppfølging av de som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner."
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 108 333 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 112 074 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 2 819 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 2 523 000 |
Komiteen viser til
at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har det kontrollerende og koordinerende
ansvar for sikkerhetstiltak i tilknytning til forebyggende sikkerhetstjeneste, noe
som omfatter alle tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon
og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet som spionasje, sabotasje
og terrorhandlinger.
Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet
og Justis- og politidepartementet har nedsatt en egen arbeidsgruppe
som bl.a. skal se nærmere på etatsstyringen av NSM, NSMs oppgaveportefølje
og virkemidler som kan bidra til en fremtidsrettet innretning og
hensiktsmessig ressursbruk. Komiteen er positiv til
en slik gjennomgang, og ser frem til å bli orientert om resultatet
av dette arbeidet på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet mot trusler rettet
mot infrastruktur og myke mål. Videre mener disse medlemmer det
er nødvendig å heve den generelle kompetanse og forståelse for dagens
og morgendagens trusselbilde innenfor NSMs ansvarsområde. Disse
medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett
fremlagt i budsjettinnstillingen.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 2 393 548 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 1 852 464 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 40 590 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 30 797 000 |
Komiteen har merket
seg at dette kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets mediesenter, Forsvarets
Forum, Forsvarets sikkerhetstjeneste, Vernepliktsverket, Forsvarets
personelltjenester, Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets regnskapsadministrasjon,
Forsvarets materielltilsyn, Feltprestkorpset, Forsvarets militærgeografiske
tjeneste og Forsvarets skole for etterretning og sikkerhet.
Komiteen har merket seg at under
post 1 Driftsutgifter er det gjort tekniske endringer som i hovedsak
skyldes overføringen av avdelinger mellom kap. 1720 og 1725, samt
overføringen av budsjettansvaret for Forsvarets kompetansesenter
for logistikk og operativ støtte til Hæren på kap. 1731. Komiteen viser
videre til at posten er endret som følge av en planlagt reduksjon
i bemanningen i tråd med langtidsplanen, avslutning av arkivprosjektet
og reduserte utgifter knyttet til avgangsstimulerende tiltak for personell
som har sluttet i Forsvaret. Komiteen viser videre
til at denne posten reelt sett er økt med 7,4 mill. kroner ift.
saldert budsjett 2009, og at utover den reelle budsjettmessige endringen kommer
effekten av interneffektivisering i tråd med langtidsplanen på 10
mill. kroner slik at den faktiske styrkingen vil være på 17,4 mill.
kroner ift, saldert budsjett for 2009.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser for øvrig til Innst. S. nr. 318 (2007–2008),
hvor en samlet komité beskrev fagmiljøene innenfor Forsvarets informasjonsinfrastruktur
som geografisk spredt og fragmentert mellom en rekke ulike aktører
og avdelinger. Disse medlemmer vil igjen minne om
at en enstemmig komité i Innst. S. nr. 234 (2003–2004) gikk inn
for å samle IKT-fagmiljøene i et felles kompetansesenter på Jørstadmoen
og at man gjennom dette i størst mulig grad skal samle IKT-ressursene
i Forsvaret. Disse medlemmer viser videre til merknadene
fra flertallet i forsvarskomiteen i Budsjettprp. nr. 7 (2008–2009),
om lokalisering av Sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur og
imøteser konkrete tiltak for å gjennomføre en samling av Forsvarets
IKT-virksomhet i størst mulig grad, slik også Regjeringen gjennom
sin tiltredelseserklæring legger opp til på Jørstadmoen.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 4 275 893 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 4 561 305 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 3 545 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 3 625 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, støtter Regjeringens uttalte intensjon om å styrke
Hæren fra dagens nivå, men er bekymret over tilstanden og utviklingen. Flertallet tror
ikke Hæren vil oppleve en bedret økonomi for 2010. Regjeringen legger
opp til en styrking av kapitelet på 12,2 mill. kroner. Det inkluderer
95,9 mill. kroner i interneffektivisering, base- og strukturtiltak
som følge av langtidsplanen reduserte utgifter for FLO innsparinger
på reise- og kursvirksomheten. Flertallet ser ikke
at denne bevilgningsøkning er tilstrekkelig for å opprettholde et ønskelig
aktivitets- og øvelsesnivå, eller i tilstrekkelig grad legger til
rette for den nødvendige økningen i Hærens bemanning innenfor små
og sårbare fagmiljø som i dag opplever massiv slitasje.
Flertallet er kjent med og slutter
seg til at Hæren også i 2010 vil være løpende engasjert i oppdrag
nasjonalt og i tillegg stille bidrag til operasjoner i utlandet,
hovedsakelig i Afghanistan. Flertallet er enig i
at kjernen i Hærens kapasitet er evnen til å gjennomføre taktiske
samvirkeoperasjoner i hele konfliktspennet i en fellesoperativ ramme.
Flertallet mener det er fortsatt
uheldig at manøveravdelingene har en redusert oppsetning i forhold
til tilsvarende avdelinger hos våre allierte.
Flertallet vil understreke den
kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur
som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og
drive kontinuerlig styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres
ressurser og gis anledning til å øve for dette. Flertallet har
med stor bekymring mottatt signaler om at Hærens avdelinger heller
ikke i 2010 vil ha ressurser til de nødvendige felles øvelser på
brigadenivå. Flertallet forutsetter at Hæren tilføres
tilstrekkelige ressurser til at den nødvendige øvelsesaktivitet
finner sted.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen har en intensjon om å styrke Hæren, og at man legger opp
til en faktisk styrking av budsjettet på 12, 2 mill. kroner ift.
saldert budsjett for 2009.
Disse medlemmer viser til at
kjernen i Hærens virksomhet er evnen til å gjennomføre taktiske
samvirkeoperasjoner i konfliktspennet i en fellesoperativ ramme.
Disse medlemmer merker seg at brigaden er rammeverket for å levere
bidrag til pågående operasjoner i utlandet, og samtidig utdanne
og stille godt trente styrker tilgjengelig for nasjonal innsats,
til beredskap for krise eller krig. Disse medlemmer er
enig med Regjeringen i at trening og øving er en forutsetning for
å kunne delta i nasjonal beredskap og stille avdelinger til operasjoner
i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
nødvendigheten av å styrke Hærens organisasjon og aktivitetsnivå
ytterligere. Videre er disse medlemmer opptatt av
at Hæren nå må få forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at Hæren
kan løse de oppdrag som blir pålagt av Stortinget. De senere års
budsjetter har undergravet Hærens mulighet til å løse de pålagte
oppgaver. Det er derfor behov for økt trening og innkjøp av materiell
i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige
og nødvendige for å opprettholde et troverdig forsvar. Samtidig
er det en klar dreining mot et større fokus mot nordområdene i den
generelle sikkerhetspolitiske debatt, dette fordrer at Forsvaret har
en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren
har i så måte en viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok
til å ha den nødvendige struktur i nordområdene. Hærens øvingsnivå
er i dag for lavt til at det tilfredsstiller de krav som er stilt
i forhold til operativ evne. Hæren må derfor øves i større grad enn
i dag. Videre er disse medlemmer opptatt av at Hærens
organisasjon må styrkes, slik at organisasjonen blir robust nok
til å kunne sikre kontinuitet i våre utenlandsoppdrag. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre anser situasjonen
i Hæren som svært alvorlig. Disse medlemmer finner
ikke at Regjeringens budsjettforslag legger opp til den nødvendige
og i langtidsplanen forutsatte årsverksvekst, noe som kombinert
med et lavt øvelses- og aktivitetsnivå, mangler i materiell og utstyr
og forsinkede anskaffelser, skaper en tilnærmet kritisk situasjon på
mange områder. Disse medlemmer viser for øvrig til
sine innledende merknader og til Høyres alternative budsjett for
2010.
Komiteen er innforstått
med og enig i at det er nødvendig å videreføre den pågående styrkingen av
Hæren gjennom langtidsperioden med utgangspunkt i vernepliktens
grunnleggende rolle i forsvarskonseptet.
Komiteen slutter seg til at det
vil være spesielt fokus på å rekruttere og utdanne befal, vernepliktige
og vervede i et omfang som støtter opp om den nødvendige oppbyggingen. Komiteen er
glad for at rekrutteringene i 2009 til grunnleggende utdanninger
mht. soldater og befal vurderes som svært god.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 3 093 100 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 3 158 848 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 23 672 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 24 205 000 |
Komiteen merker seg
at driftsutgiftene økes nominelt med 65,8 mill. kroner ift. saldert
budsjett 2009. Komiteen tar til etterretning at økningen
i 2010 dekker utgifter knyttet til økt behov for utdanning, personell,
materielldrift og vedlikehold som en følge av innfasingen av den nye
strukturen. Komiteen ser at innfasing av Fridtjof
Nansen- og Skjold-klasse fartøyer vil gi et moderne og styrket sjøforsvar
med bedret evne til tilstedeværelse i nord. Komiteen er
i denne sammenheng opptatt av at Sjøforsvaret sikres tilstrekkelig
bemanning, slik at operativiteten på fartøyene sikres.
Komiteen ser positivt på at det
i kommende år legges opp til en styrking av driften ifm. innfasing
av ytterligere fartøyer samt forberedelser til mottak av NH-90 helikoptre. Komiteen er
i denne sammenheng oppatt av at Forsvaret får tilført NH-90 helikoptrene
snarest og at Forsvaret kompenseres av leverandøren for den forsinkelse
leveransen har hatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil i en bredere sikkerhetspolitisk kontekst bemerke
at Olavsvern har hatt rollen som NATOs nordligste sjømilitære base
i Europa, og har hatt og ville kunne ha betydelig reell og potensiell
verdi i forbindelse med en nordområdesatsing basert på tilstedeværelse
og operativ militær kapasitet. Flertallet mener fortsatt
at en nedleggelse av NATOs nordligste sjømilitære base i Europa
gir en meget uheldig signaleffekt og svekker alliert tilstedeværelse
i en region som Norge har identifisert som sitt viktigste strategiske
satsingsområde og hvis viktighet vi søker å fremheve for våre allierte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Fremskrittspartiets og Høyres respektive
budsjetter for 2010 har rom for å opprettholde drift ved Olavsvern. Disse
medlemmer vil også innenfor den av finanskomiteen vedtatte
ramme for 2010-budsjettet prioritere å opprettholde Olavsvern.
Disse medlemmer ser nødvendigheten
av å styrke Sjøforsvarets aktivitetsnivå og organisasjon utover
dagens nivå. Sjøforsvaret er i den situasjon at det er til stadighet
er aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner.
Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Marinens
tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt må
man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og morgendagens
politiske og militære utfordringer. Dette medfører store krav til
dyktighet, fleksibilitet og materiell.
Videre er Forsvaret i ferd med å innføre nye
fregatter og dette medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler.
Forberedelsene til innfasing av nye MTBer vil og belaste Sjøforsvarets
budsjett. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik
at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser
også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning
av mannskaper til en stadig voksende flåte. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sine alternative budsjetter fremlagt i budsjettinnstillingen.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 3 711 208 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 3 725 002 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 95 518 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 97 662 000 |
Komiteen merker seg
at Luftforsvarets aktivitet i 2010 videreføres på 2009-nivå.
Komiteen ser viktigheten av at
Luftforsvaret sikrer luftoperativ beredskap i nord og har nordområdene
som hovedfokus. Komiteen er tilfreds med innfasingen
av de to siste av fire C-130J transportfly og merker seg at oppgraderingen
av P-3 Orion overvåkingsfly vil bli gjennomført.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at dette vil gi kapasitet til å produsere styrker til Forsvarets
styrkestruktur og operative engasjement, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet
og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt
og internasjonalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er nødvendig å styrke Luftforsvarets
økonomi for å kunne møte de oppgaver Luftforsvaret står ovenfor.
Luftforsvaret som ressurs er avgjørende for norsk suverenitetshevdelse
og overvåking av våre land og havområder så vel som luftrom. Luftforsvaret bidrar
i dag med helikopterstøtte i Afghanistan og har derved en stor belastning
på mannskaper og materiell. Luftforsvarets aktivitetsnivå har de senere
år også økt som følge av økt russisk luftaktivitet nær vårt luftrom.
Ved en slik opptrapping av aktiviteten fra Russland, vil det være viktig
å styrke norske piloters ferdigheter gjennom flere øvinger og mer
flytid. Luftforsvarets øvingsaktivitet er i dag for lav og må derfor
økes.
Videre er komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet opptatt av å styrke den maritime
overvåkningen i nordområdene. Det er etter disse medlemmers oppfatning
viktig å ta høyde for økede kostnader i forbindelse med innfasing
av nye transportfly. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet,
slik at nødvendig trening, operasjoner og materiellanskaffelse kan
gjennomføres. Disse medlemmer vil for øvrig vise
til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 1 009 790 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 1 001 921 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 1 837 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 1 878 000 |
Komiteen merker seg
en nominell reduksjon på 7,9 mill. kroner, men at posten har en
faktisk styrking er på 5,4 mill. kroner ift saldert budsjett 2009,
som følge av budsjettekniske endringer og effekt av interneffektivisering.
Komiteen vil understreke Heimevernets
betydning for Norges målsetting om å ha et forsvar med tilstedeværelse
i hele landet.
Komiteen registrerer at øvingsressursene
for forsterkings- og oppfølgingsstyrkene i HV er lav, og at bare
20 pst. av denne styrken skal øve i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre, understreker at en på sikt må søke å få årlig
øving for Heimevernet, da dette er viktig for å opprettholde kompetanse
og høy kvalitet på alle HV styrkene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som et nødvendig å styrke HV som organisasjon. Regjeringen fortsetter
å nedprioritere HVs aktivitetsnivå og undergraver på den måten HVs
rolle som territorialforsvar. Derfor ønsker disse medlemmer å
styrke HV i størrelse og øke graden av øving av avdelingene. Dagens
øvingsnivå for HV medfører at HV ikke kan løse sine oppdrag for
verken krise eller krig. Det sivile samarbeidet er og skadelidende
av at HV som organisasjon ikke får øvet, HV som ressurs på dette
området blir dermed svekket. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg
med bekymring at Regjeringen også i sitt budsjettforslag for 2010
fortsetter sin underbudsjettering av Heimevernets øvelsesaktivitet
og legger opp til at kun 20 pst av HVs forsterknings- og oppfølgingsstyrker
(FO-styrker) skal øve i 2010.
Disse medlemmer viser til at
en enstemmig forsvarskomité ved behandlingen av langtidsplanen for
Forsvaret for 2009–2012 (Innst. S. nr. 318 (2007–2008) forutsatte
at den vellykkede kvalitetsreformen i Heimevernet skulle videreføres,
og understreket den avgjørende viktigheten av at HVs avdelinger
holder et tilfredsstillende trenings- og øvelsesnivå. Disse medlemmer viser
videre til at Regjeringen i budsjettet for inneværende år kuttet
HVs driftsmidler med 128 mill. kroner, en innsparing som har vært
tatt ut ved at HV i år ikke øver sine noen av FO-styrkene, som utgjør
40.000 av HVs 45.000 mannskaper. Disse medlemmer finner at
Regjeringens budsjettforslag for 2010 ytterligere svekker Heimevernet
på en måte som vil gjøre HV ute av stand til å løse sine pålagte
oppgaver, og har i den forbindelse også merket seg Heimevernets
årsrapport for 2008 hvor Generalinspektøren skrev at: "HV vil ikke
kunne tåle flere år med svært begrensede ressurser. Da vil kvalitetsreformen
stoppe opp. Det som holder HV trent, oppdatert og motivert er årlige
treninger og øvinger."
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine innledende merknader og Høyres alternative budsjett.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 893 028 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 913 339 000 |
Komiteen viser til
at den faktiske styrkingen av kapitlet vil være 20 mill. kroner
ift. saldert budsjett 2009.
Komiteen understreker E-tjenestens
viktige arbeid. Komiteen viser også til at E-tjenesten
har blitt styrket de senere årene.
Komiteen understreker at det
sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med en rask teknologisk
utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil innebære en stor
ufordring for å tilfredsstille kravene til en moderne og effektiv tjeneste.
Dette gjør det også nødvendig å iverksette og videreføre tiltak
for å modernisere tjenesten, samt foreta en videre forskyvning av ressurser
fra lavere til høyere prioriterte oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til dagens trusselsituasjon, med store og komplekse sikkerhetsutfordringer
og ser store utfordringer for etterretningstjenesten. I dagens situasjon
mener disse medlemmer at det er nødvendig å styrke
denne type tjenester og operasjoner. Etterretningstjenesten har
en viktig rolle for å ivareta sikkerheten for norske soldater i
utenlandsoperasjoner samt kartlegging av trusselbilder utenfra
av militær karakter. Disse medlemmer ser det som
nødvendig å styrke innsatsen mot de farer Norge og norske interesser
står overfor gjennom et økt aktivitetsnivå i Etterretningstjenesten. Disse
medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett
fremlagt i budsjettinnstillingen.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 2 938 011 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 3 081 345 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 230 931 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 236 627 000 |
Komiteen merker seg
at driftsbudsjettet er faktisk styrket med 135,9 mill. kroner i
forhold til saldert budsjett 2009.
Komiteen viser til at Forsvarets
Logistikkorganisasjon (FLO) har hatt som overordnet oppgave er å
fremskaffe, vedlikeholde og levere forsyninger og materiell. Komiteen viser
videre til at FLO gjennomgår en omstrukturering for å redusere oppgavespekteret
og kraftsamle sine ressurser mot anskaffelse og styring av Forsvarets
materiell og forsyninger. Forsvarets tunge verksteder vil forbli
i FLO.
Komiteen har merket seg at store
deler av FLOs nåværende virksomhet vil i 2010 overføres til andre
virksomheter i Forsvaret. Dette gjelder drift- og produksjonsmiljøer
innenfor FLO/IKT, FLO/Produksjon og de regionale støttefunksjonene.
Dette innebærer bl.a. at første til tredje linjes vedlikehold (bruker-
og avdelingsvedlikeholdet) som understøtter Hæren og Luftforsvaret
vil bli overført til de respektive forsvarsgrener. Forsvarsgrenene
vil dermed bli gitt et mer helhetlig ansvar for sin virksomhet, herunder
også støttefunksjoner knyttet til basedriften.
Komiteen viser til at Regjeringen
legger opp til å komme tilbake til Stortinget for å gjøre nødvendige
budsjettmessige justeringer mellom aktuelle kapitler som et resultat
av dette.
Komiteen forutsetter videre at
endringen i FLOs struktur er bredt forankret i Forsvarets organisasjon
og at arbeidstakerorganisasjonene har vært involvert i denne prosessen,
slik at resultatet av denne omorganiseringen gir Forsvaret mest
mulig kostnadseffektive og rasjonelle logistikk- og vedlikeholdstjenester. Komiteen vil også
vise til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009), hvor det understrekes
at innleiet personell primært skal benyttes ved topper eller i andre spesielle
situasjoner. På denne bakgrunn mener komiteen at
årsverksrammer er et verktøy, men at de ikke må stå i veien for
å etablere løsninger som er totaløkonomisk gunstige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på at FLO ikke er i stand til å levere det materiell
og tjenester de operative avdelinger etterspør. Disse medlemmer er
bekymret for norsk forsvarsevne som følge av FLOs manglende midler
til å ansette personell for å foreta innkjøp og andre oppgaver i
forbindelse med logistikk til Forsvarets avdelinger. Dette bekymrer
også disse medlemmer. Disse medlemmer ser
det derfor som viktig at de økonomiske rammer styrkes, slik at organisasjonen
kan ansette nødvendig personell for å løse sine oppdrag. Disse
medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett
fremlagt i budsjettinnstillingen.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 8 829 817 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 9 075 574 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 348 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 209 000 |
Komiteen merker seg
at driftsutgiftene reelt er økt med 133 mill. kroner ift. saldert
budsjett 2009. Komiteen tar til etterretning at hoveddelen
av investeringsmidlene i 2010 vil gå med til å videreføre prosjekter
der leveransene allerede er påbegynt.
Komiteen tar til etterretning
at anskaffelsen av nye transportfly til Luftforsvaret også i 2010
vil bli den største investeringen innenfor luftsystemer.
Komiteen merker seg at det er
planlagt med utbetalinger til Forsvarets nye enhetshelikopter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, forventer at disse utbetalingene utelukkende skjer
når det foreligger leveringsforsikringer innen gitt tidsrom.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forventer at
hensynet til å sikre leveransen av de nye helikoptrene ivaretas.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 889 104 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 945 090 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 384 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 393 000 |
Komiteen viser til
Kystvaktens omfattende ansvarsområder, med hovedvekt innenfor suverenitetshevdelse
og myndighetsutøvelse, hvor aktiviteten i våre nordlige havområder
skal prioriteres.
Komiteen viser til at Kystvaktens
fartøysstruktur er under modernisering. Som følge av flåtefornyelse
forventer komiteen at Kystvaktens totale kapasitet forbedres. Kystvaktens
budsjetter har gradvis økt i samsvar med de oppgaver institusjonen
er satt til å ivareta, en utvikling som har funnet sted under flere
regjeringer. Etter komiteens oppfatning har Kystvakten
spilt og skal spille en betydelig rolle i arbeidet med ressurskontroll
tilknyttet fiskeriene, hvor særlig enhver form for uregelmessigheter
og kriminalitet skal ha svært høy prioritet.
Komiteen viser også til Kystvaktens
økte og viktige rolle innen redningsberedskap, sjøsikkerhet og oljevernberedskap.
Tre nye spesialbygde havgående kystvaktfartøyer
forventes ferdigstilt i løpet av 2010. Komiteen viser
til at fornyelsen av kystvaktfartøyene skal gi økt kapasitet, og
imøteser at NH-90 nå skal leveres og bidra til denne økningen av kapasitet
og operativ evne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som et klart behov å få en bedre tilstedeværelse av Kystvakten
i våre nordområder og ellers langs vår langstrakte kyst. De senere
år har det vært en negativ utvikling i tilstedeværelse og antall
operative tjenestedøgn. Disse medlemmer mener det
nå må bevilges mer penger til drift, slik at tilstedeværelse i større grad
kan sikres i våre havområder. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 42 557 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 478 322 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 0 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 434 997 000 |
Komiteen viser til at Forsvarets
andel av budsjettet for Redningshelikoptertjenesten er videreført
på reelt samme nivå ift. saldert budsjett 2009.
Komiteen viser til de ulike departementenes ansvar
vedrørende redingshelikoptertjenesten og at det ved inngangen til
2010 vil være tilstedevakt på redningshelikopterbasene Banak, Bodø, Ørland,
Sola og Rygge, samt ved detasjementet i Florø. Tilstedevakt betyr
at mannskap og lege er til stede døgnet rundt ved basene, og således økes
redningsberedskapen vesentlig
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at Norge skal ha en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste.
I denne forbindelse ønsker disse medlemmer å styrke
tjenesten ved å anskaffe varmesøkende kameraer til helikoptrene.
Disse medlemmer er kritiske til
Regjeringens anskaffelsesprosess for nye redningshelikoptre. Disse
medlemmer mener prosessen har tatt altfor lang tid og medfører
en for dårlig kapasitet for redningstjenesten. Disse medlemmer oppfatter
at Norge har spesielle og behov når det gjelder kapabiliteter og
kapasiteter for redningshelikoptre. Det er derfor viktig at redningstjenesten
har helikoptre som er tilpasset våre utfordrende forhold både over
land og sjø. Disse medlemmer ser et akutt behov for
nye helikoptre og ønsker derfor at Regjeringen undersøker muligheten
for å lease redningshelikoptre frem til de nye redningshelikoptrene
er innfaset. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen
på egnet måte fremlegger en sak for Stortinget om redningshelikoptrenes
tilstand og redningstjenestens behov for kapasiteter og kapabiliteter
for redningshelikoptre.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende to forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget
vedrørende redningstjenestens behov for helikoptre og deres egenskaper,
samt dagens redningshelikoptres tilstand og egenskaper."
"Stortinget ber Regjeringen undersøke leasingmuligheter
for redningshelikoptre."
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 1 042 542 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 1 277 049 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 10 124 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 10 177 000 |
Komiteen merker seg at driftsbudsjettet
økes nominelt med 234,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2009.
Komiteen merker seg at det legges
opp til operasjoner i utlandet, med deltagelse både i NATO-operasjonen
i Afghanistan, EU-operasjonen utenfor Somalia og FN-operasjonen
i Tsjad.
Utgifter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 277 323 000 |
Forslag Prop.
1 S (2009–2010) | kr 277 353 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 2 369 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 2 369 000 |
Komiteen viser til at Regjeringen
har prioritert Forsvarets musikk og styrket bevilgningene med 21,5
mill. kroner over de fire siste årene. Forsvarets musikk er en viktig
tradisjons- og kulturbærer og et viktig kommunikasjonsverktøy for Forsvaret.
Komiteen har merket seg at det
legges vekt på at museumsvirksomheten skal være relevant og i pakt
med tiden, jf. St.meld. nr. 33 (2008–2009), og at det fra 2010 og
i tiden framover legges vekt på å modernisere formidlings- og publikumsaktiviteten. Komiteen har
videre merket seg at Regjeringen er opptatt av å synliggjøre Norges innsats
utenfor landets grenser, og at museumsvirksomheten er helt sentral
for å bidra til dette.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader og slutter seg til forslaget.
Inntekter: | |
Saldert budsjett
2009 | kr 500 000 |
Forslag Prop. 1 S (2009–2010)
| kr 500 000 |
Komiteen merker seg
at inntektene gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall
fra de senere årene.