Mobbing

Komiteen vil peke på at trygghet og trivsel er viktig for læring. Elevundersøkelsen 2009 viser at rundt 5 pst. av elevene opplever mobbing på skolen en eller flere ganger i uken. Dette er uakseptabelt, og det krever tydelige skoleledere. Elever som trives, lærer lettere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at innsatsen mot mobbing har blitt trappet opp de siste åra, og at flere tiltak er under utredning, blant annet når det gjelder å vurdere tiltak for å styrke rettssikkerheten til elever som utsettes for mobbing. Et nytt Manifest mot mobbing ble undertegnet av regjeringen og sentrale parter februar 2009, bevilgningene til arbeid med bedre læringsmiljø er økt, og Utdanningsdirektoratet har lansert satsingen Bedre Læringsmiljø som skal bidra til at alle skoler arbeider systematisk mot mobbing. Flertallet er tilfreds med at tema for nasjonalt tilsyn i 2010 skal være ivaretakelsen av elevenes psyko-sosiale læringsmiljø, og at dette tilsynet vil videreføres i 2011.

Flertallet viser til at det er tatt mange grep for å styrke innsatsen mot mobbing, og at det jobbes med å vurdere tiltak som kan styrke kampen mot mobbing ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener innsatsen mot mobbing i skolen må intensiveres. Kampen for en mobbefri skole må være et kontinuerlig arbeid i møte med stadig nye elevkull. Antimobbearbeidet må forplikte alle parter i skolen til innsats etter mønster av Manifest mot mobbing initiert av Bondevik II-regjeringen i 2002. Høy oppmerksomhet rundt mobbing førte til en klar nedgang i perioden frem til 2004. Disse medlemmer mener antimobbearbeidet i større grad må bygge på tiltak med dokumentert effekt. Nulltoleranselinjen må videreføres for å synliggjøre hvor alvorlig samfunnet ser på mobbeproblemene i skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mange bruker hele livet sitt til å bearbeide vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene. Seks av ti barn og unge som blir henvist til barnepsykiatriske institusjoner, har opplevd å bli mobbet. Flere tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå på skolen. Disse medlemmer mener kampen mot mobbing i skolen må intensiveres og at ingen skal behøve å grue seg til å gå på skolen på grunn av mobbing. Disse medlemmer mener økningen vi har sett de senere årene viser at kampen mot mobbing ikke er gjort en gang for alle. Den må føres hele tiden.

Disse medlemmer viser til sine forslag i Innst. S. nr. 127 (2009–2010) om å utforme krav til skolene om at de enten skal ha et antimobbeprogram eller en forpliktende handlingsplan mot mobbing.

Disse medlemmer mener at for å unngå mobbing trenger vi tydelige voksne, engasjerte lærere og politikere, og medelever som bryr seg. Disse medlemmer har tro på at det er mulig å få til en holdningsendring, uten at vi dermed er kvitt alle problemer. For disse medlemmer er dette et verdispørsmål. Det dreier seg dypest sett om menneskeverd og likeverd. Vi trenger en dyp mobilisering av holdninger basert på at vi har bestemt oss for at vi ikke vil ha mobbing i skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at altfor lite er blitt gjort med hensyn til mobbing i skolen. Undersøkelser fra Senter for atferdsforskning og elevundersøkelsen 2009 viser at mobbingen har økt de siste ni årene, og at 50 000 barn blir mobbet hver uke. Likevel er ingen konkrete tiltak blitt iverksatt for å bedre situasjonen.

Disse medlemmer mener at lærerne i enda høyere grad må være seg sitt ansvar bevisst, og slå ned på mobbing umiddelbart. Sterkere individuell oppfølging av elevene, større vekt på disiplin, orden og oppførsel, og sterkere sanksjonsmulighet for lærer og skoleledelse vil være tiltak med positiv effekt på dette området.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine forslag i Dokument 8:9 S (2009–2010), jf. Innst. S. nr. 127 (2009–2010), om bl.a. å innføre et mobbeombud i hvert fylke.

Kunnskapsløftet

Komiteen viser til at norsk skole de senere årene har gått igjennom en rekke reformer. Komiteen understreker at det å skape et godt utdanningssystem og bygge opp kompetansen i utdanningssektoren er et langsiktig arbeid. Det er positivt at kunnskapsministeren har varslet at det skal legges vekt på kontinuitet og på å unngå skippertak, samtidig som det skal jobbes med utvikling og endring i takt med skolens og samfunnets behov. Det er nødvendig at skolen får tilstrekkelig ro til å få Kunnskapsløftet til å virke etter intensjonene. De neste årene må preges av stabilitet i skolen. Vi vil videreutvikle Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, gjennom klarere nasjonal styring for å oppnå viktige kvalitetsmål i skolen. Det er bedre å ha fokus på hva som kan gjøres med de utfordringene som gjenstår enn å gjennomføre nye og store reformer.

Komiteen viser til at undersøkelsen TIMSS 2007 viser tegn til bedring ved at norske elever på 4. trinn har en fremgang i matematikk og naturfag fra TIMSS 2003. Dette er også tilfelle for matematikk på 8. trinn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at norske elevers leseferdigheter viser en positiv utvikling og har med interesse merket seg at forskerne mener forklaringen på denne fremgangen er at det er etablert stor grad av konsensus om innlæringsmetoder for lesing. Disse medlemmer mener det er viktig å bygge videre på erfaringene fra lesing for om mulig å legge grunnlag for tilsvarende forbedringer i andre nøkkelfag der utviklingen ikke er like oppmuntrende. For eksempel viser TIMSS Advanced 2008 en klar og markert tilbakegang i norsk elevers prestasjoner både i matematikk og fysikk i det siste året i videregående skole. Dette er elever som har fulgt M87 og L97 i grunnskolen og Reform 94 gjennom hele videregående skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener sterkere foreldreinvolvering forutsetter at skolen praktiserer stor grad av åpenhet for å få til god og meningsfylt kommunikasjon mellom skole og hjem om både faglig og sosial utvikling hos elevene. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til et prøveprosjekt i Oslo-skolen der for eksempel Apalløkka ungdomsskole skal gi foreldre informasjon om kunnskapsnivået, trivsel og resultater på nasjonale prøver, også gjennom skriftlig tilrettelagt informasjon til hjemmet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til Statistisk sentralbyrås sammenfatning av siste tiårs internasjonale undersøkelser av norske elevers kunnskaper (PIRLS, PISA og TIMSS) som viser nedgang innen sentrale områder, selv om det også er tendenser til forbedring. Disse medlemmer har merket seg at lavt læringstrykk og svak vurderingskultur er blant forklaringene som trekkes frem.

Disse medlemmer mener det er viktig å forberede elevene på økte faglige krav oppover i skolen og legge bedre til rette for at flere elever kan få et best mulig utbytte av grunnopplæringen. Professor i pedagogikk Erling Lars Dahle ved Universitetet i Oslo har blant annet pekt på svake krav til prestasjoner på barnetrinnet og ingen vurderingspraksis som et problem og en mulig forklaring på at elever sliter i ungdomsskolen. Lite trykk på faglig læring i barneskolen gir mange elever uventede utfordringer på ungdomstrinnet. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer det er nødvendig med en fornyet gjennomgang av vurderingspraksis i barneskolen med særlig fokus på mellomtrinnet. For mange er karakterer en kjempemotivasjon til å yte. Men karakterer må ledsages av skriftlig og muntlig vurdering av den enkelte elev. Særlig er det viktig med foreldresamtaler og skriftig tilbakemelding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre innføre karakterer i orden og oppførsel fra 3. klasse, og karakterer i fag fra 5. klasse. Dette vil ytterligere bidra til fokus på både sosial og faglig kompetanse, og gi målbare resultater til nytte for både skolen, eleven og foreldrene.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at det er Høyres oppfatning at karakterer bør kunne gis fra 5. klasse i utvalgte fag. Elevundersøkelsen 2009 viser at de aller fleste elevene trives godt på skolen, men får lite veiledning i hva de bør gjøre for å bli bedre. Disse medlemmer mener karakterer er den mest presise tilbakemeldingen på faglig nivå vi har.

Tidlig innsats

Komiteen viser til at barn har stor evne til å lære mye og fort, derfor må tiden brukes godt. Vaner og arbeidsmetoder vi lærer som barn henger med oss hele livet. Derfor må de være gode, og de må sette oss i stand til å tilegne oss kunnskap hele livet. Komiteen mener derfor at en videreføring av de siste fem års hovedstrategi med tidlig innsats er et av de viktigste tiltakene for bedre læring. Å satse ekstra på de laveste klassetrinnene, og ta raskt tak i problemer som oppstår i tidligere skoleår i skolegangen, gir mulighet for en bedre start på skoleløpet for elevene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne forbindelse peke på nødvendigheten av å styrke den spesialpedagogiske kompetansen i skolen, noe som også er i tråd med anbefalingene i NOU 2009:18 Rett til læring (Midtlyng-utvalget).

Disse medlemmer viser til Dokument 8:4 S (2009–2010) hvor det tas til orde for at mer spesialpedagogisk kompetanse bør lokaliseres på den enkelte skole i forbindelse med tettere oppfølging av den enkelte elev de første skoleårene, og at det må settes av midler til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil legge særlig vekt på viktigheten av tidlig innsats, kartleggingsprøver og tilbakemeldingskulturen i skolen. En effektiv og konstruktiv tilbakemeldingskultur med høy grad av foreldreinvolvering er gode verktøy for å få taklet problemer i en tidlig fase – slik vil elevene få en bedre start på sitt skoleløp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge særlig vekt på viktigheten av tidlig innsats allerede fra og med første klasse. En ser i dag tendenser til at elever med spesielle utfordringer i læringssituasjonen ikke blir tatt tak i og fulgt opp på tilstrekkelig måte og bare blir skjøvet oppover i systemet og gjennom skoletrinnene. En må få en større og bedre tilbakemeldingskultur i skolen. Disse medlemmer understreker at kartleggingsprøvene er en viktig del av denne, og er et godt hjelpemiddel for lærerne for å tilpasse undervisningen etter faglig nivå. Videre mener disse medlemmer at det er viktig at kartleggingsprøvene både skal brukes for å kartlegge de elevene med faglige utfordringer, men også de faglig sterke elevene. Videre må resultatene som fremkommer av disse sees i sammenheng med de nasjonale prøvene hvorav hver elevs progresjon blir sett på.

Disse medlemmer mener videre at lekseprøver, ordinære prøver og annen type testing av elever er en sentral og viktig del av skolehverdagen. Disse er viktige for lærerne slik at de kan følge den faglige utviklingen til hver enkelt elev, og slik også sørge for en dynamisk tilpassing av en faglig differensiert undervisning. Videre vil disse medlemmer understreke at det her er viktig at resultatene faktisk blir fulgt opp av læreren. Videre mener disse medlemmene at resultatene fra disse prøvene systematisk skal bli presentert for foreldrene slik at disse holdes kontinuerlig oppdatert om deres barns utvikling. Videre skal også skoleledelsen ha ansvar for at disse følges opp dersom de ikke viser tegn til forbedring.

Grunnleggende ferdigheter

Komiteen viser til at det er tett sammenheng mellom svake resultater i ungdomsskolen, høyt fravær og frafall i videregående opplæring. Komiteen viser til at det å styrke elevenes læringsutbytte i grunnskolen er mål i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, jf. Innst S. nr. 42 (2008–2009), i gjennomføringen av Kunnskapsløftet og i arbeidet med en ny og bedre lærerutdanning. Komiteen understreker at samtidig som det arbeides med å ruste elevene bedre faglig i grunnskolen, må det legges til rette for at elever som har for svake grunnleggende ferdigheter når de begynner i videregående får den nødvendige støtten til dette. De obligatoriske kartleggingsprøvene som er innført i videregående og grunnskolen skal bidra til å avdekke slike problemer.

Komiteen viser til den klare sammenhengen mellom svake grunnleggende ferdigheter etter ungdomsskolen og risikoen for frafall i videregående. Tilbud om forkurs, kortere kurs, eller halvt års kurs i basisfag kan være en måte å bidra til at elever med svake grunnleggende ferdigheter eller manglende kompetanse i fag kan få større mulighet til å gjennomføre videregående opplæring.

Komiteen viser til at dette er en problemstilling som ikke bare gjelder ungdom i videregående opplæring, men også ungdom som ikke begynner i, eller som dropper ut av, videregående skole og voksne som ikke har tatt eller fullført/bestått videregående opplæring. Disse må få tilbud om opplæring som kan gi den kompetansen de trenger for å gjennomføre videregående opplæring.

Komiteen mener det er viktig at det legges til rette for opplæringstilbud for disse gruppene. Komiteen er kjent med at det finnes gode prosjekter og ordninger i fylkene som det kan høstes erfaringer fra. Det kan blant annet vises til Arbeidsinstituttet i Buskerud som gir tilbud til elever som har behov for et alternativ til skole hvor de kan få veiledning og hjelp til å komme videre med valg av utdanning og yrke. Komiteen ber regjeringen gjennomgå hvilke tilbud som finnes til denne gruppen ungdom og hvilke resultater som oppnås. Komiteen ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvordan slike tilbud med dokumentert effekt, kan gjøres tilgjengelig i alle fylker.

Fraværsreglement

Både erfaringen fra mange skoler og forskere peker på at mye fravær fra skolen etter all sannsynlighet fører til økt frafall fra videregående opplæring. Det er derfor komiteens oppfatning at regelverket for ugyldig fravær bør strammes inn.

Komiteen understreker behovet for å gjennomgå regelverket for fravær i skolen med sikte på å få fraværet ned og tydeliggjøre elevenes ansvar for egen skolegang.

Komiteen viser til at en rekke fylker og skoler har oppnådd gode resultater med å redusere fraværet, og at det er viktig å få til en god utveksling av eksempler på slik god praksis.

Komiteen vil understreke nødvendigheten av klare regler for fravær og av at ugyldig fravær skal ha konsekvenser. Det bør være tydelig at takker man ja til skoleplass, innebærer det at eleven følger den gitte skolens reglement.

Komiteen viser i denne sammenheng til at kunnskapsministeren i Stortinget varslet en gjennomgang av fraværsreglementene. Kunnskapsdepartementet har nå sendt på høring et forslag som vil skjerpe reglene for fravær. Komiteen er oppmerksom på problemstillingen knyttet til fravær og vurdering i det enkelte fag. Mye fravær kan gi manglende grunnlag for å gi karakter i fag. Komiteen har merket seg at dette også er en problemstilling kunnskapsministeren er oppmerksom på. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte i begge disse sakene knyttet til fravær.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen vil skjerpe kravene til fraværsføring på vitnemål. I dag skal alt fravær på 8.–10. trinn og i videregående føres på vitnemålet. Dersom fraværet skyldes noen nærmere bestemte forhold, som for eksempel helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte og representasjon i arrangementer på nasjonalt og internasjonalt nivå, kan inntil 14 skoledager pr. år likevel strykes av vitnemålet.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen nå går inn for at antall dager som kan strykes fra vitnemålet reduseres til inntil 10 skoledager pr. år. I tillegg til at det foreslås strengere krav til dokumentasjon.

Disse medlemmer ser det som verdifullt at elever engasjerer seg i frivillig arbeid og mener at å legge hindre for elevenes deltakelse i for eksempel internasjonalt eller politisk arbeid ikke er veien å gå for å få ned frafallet i videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre deler mange arbeidsgiveres bekymring for at en negativ fraværskultur i videregående opplæring skal forplante seg videre med elevene ut i arbeidslivet. På samme måte som arbeidsgiverne stiller krav til sine ansatte, må skolen stille krav til ungdommene. Rett til skoleplass må ledsages av en tydelig plikt for eleven til å delta, enten det er i klasserommet eller i lærebedriften.

Disse medlemmer har merket seg at lærere peker på høyt timefravær som et betydelig problem fordi det svekker grunnlaget for vurdering og fordi elever som er mye borte, får mindre utbytte av opplæringen. Retten til videregående opplæring kan ikke bety rett til karakter dersom timefraværet i faget er uakseptabelt og eleven ikke har den nødvendige faglige plattform for å gå videre.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å se fravær fra grunnskolen og frafall i videregående opplæring i sammenheng. Denne realiteten forsterker behovet for økt fokus på problematikken rundt fravær, og på hvordan en kan bekjempe dette problemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil tydeliggjøre både nasjonale myndigheters ansvar for å sikre et godt regelverk for innstramminger på området, samt den enkelte skoleledelse og skoleeiers ansvar for å følge opp enkeltelever lokalt. Disse medlemmer registrerer regjeringens fremlagte forslag til endringer mars 2010 og forventer at nye innskjerpede regler trer i kraft allerede ved skoleårets start høsten 2010.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for en oppryddig med hensyn til praktisering av gjeldende fraværsregler. Hensikten er å sikre en mer ensartet forståelse av hva som kan godkjennes som fravær kombinert med krav til elevens tilstedeværelse i et fag for å få karakterer. Det er videre grunn til å stille spørsmål om bruken av egenmeldinger fungerer som ønsket.

Disse medlemmer er overrasket over at kunnskapsministeren i mars 2010 presenterer nye retningslinjer for fravær for skoleåret 2010/2011 og ikke har fanget opp vesentlige sider ved fraværsproblemet. Skjerpede krav til dokumentasjon for å få godkjent fravær og fravær ført på vitnemålet er skritt i riktig retning, men tiltakene for å få fraværet videre ned og særlig timefraværet, mangler. Det foreligger heller ikke samlet oversikt over omfang og utvikling i timefravær i den videregående skolen.

Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og innskjerpe reglene for alt fravær og innføre minstekrav til deltagelse for å ha rett til karakterer i et fag.»

Lekser og helhetlig skoledag

Komiteen er i likhet med meldingen bekymret for at skolen fortsetter å reprodusere sosiale forskjeller. Ulikhet med hensyn til foreldres utdanning påvirker blant annet utbyttet av hjemme- og egenarbeid.

Komiteen ser at lekser er viktig for å lære elevene å ta ansvar, repetere skoleoppgaver og gjøre det mulig for foreldre å følge skolearbeidet. Det er spesielt viktig at lekser blir fulgt opp av lærerne i etterkant.

Men komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at lekser, slik vi kjenner dem i dag, virker sosialt skeivfordelende. Flertallet vil derfor at man viderefører arbeidet med å begrense den sosial skeivfordelinga, blant annet ved å satse videre på ordninger med leksehjelp og utviklingen av helhetlig skoledag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at debatten om en «leksefri skole» er et blindspor. Disse medlemmer viser til den viktige rollen lekser har i norsk skole. Foruten den læringen lekser gir elevene når det gjelder å disponere tid, tilegne seg og repetere kunnskap samt arbeide selvstendig, er lekser svært viktige i forhold til hjem/skole-samarbeidet. Disse medlemmer vil videre advare mot å tro at elevenes læring kommer uten egeninnsats og det å ta ansvar for egen læring. Derfor må det fortsatt være rom for lekser i norsk skole. Det er imidlertid avgjørende at leksene følges opp i skolen for å ha en funksjon, og at de skal oppfattes som relevante av elever, lærere og foresatte. Disse medlemmer har tiltro til at dyktige lærere og skoleledere bruker lekser på en fornuftig måte, og vil påpeke at det faktisk er lærerne selv som må vurdere den pedagogiske bruken av lekser. I den grad bruken av lekser fører til sosiale forskjeller mener disse medlemmer at det er langt mer fruktbart med en debatt om hvordan vi bedre kan systematisere arbeidet med lekser fremfor å kreve at leksene skal forsvinne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ser positivt på lekser. For det første er lekser et sentralt bindeledd mellom foreldre, elev og skole. Gjennom barnas leksearbeid får foreldrene anledning til å ta del i skolehverdagen og følge barnets faglige utvikling. Samtidig er lekser viktige for å lære barna å arbeide selvstendig, samt at de får trening i å arbeide med aktiv informasjonshenting og kunnskap. Dette er et viktig bidrag i modningsprosessen til eleven i forbindelse med videre læring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil imidlertid understreke at lekser først og fremst skal være repeterende og forberedende i forhold til stoff man lærer på skolen. Videre er det viktig at leksearbeidet følges aktivt og konstruktivt opp fra skolens side, på en måte som er tilpasset elevenes evner og faktiske arbeidsinnsats

Disse medlemmer er positive til leksehjelp i skolen, men mener at det må stilles kompetansekrav til de som skal utføre leksehjelp, da det er av stor betydning at lekser blir fulgt opp på en faglig forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener lekser fyller en viktig funksjon i kontakten skole/hjem og for å legge til rette for at foreldre kan følge med i egne barns utvikling på skolen. Skolen må legge til rette for lekser som motiverer til økt innsats i skolearbeidet og er nødvendig for at fagstoff kan bli bedre bearbeidet og forstått slik at elevene er i stand til å anvende kunnskapen i nye sammenhenger senere. Lekser fra første klasse er viktig for å legge grunnlag for gode arbeidsvaner oppover i skolen. Disse medlemmer ser positivt på at det legges til rette for ordninger med leksehjelp, og mener slik leksehjelp er av særlig betydning når elevene blir eldre og mange foreldre kan ha vanskeligheter med å hjelpe til.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen har hatt et ensidig fokus på heldagsskolen. I stedet for mer kunnskap, større kvalitet og flere og enda bedre lærere ser det ut til at flere timer er denne regjeringens eneste svar på de fleste av skolens utfordringer. Disse medlemmer mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å gi flere og enda bedre lærere i skolen. Disse medlemmer mener det ikke finnes dokumentasjon på at flere timer gir flinkere elever.

Fellesskap i klasserommet

Komiteen mener det er viktig for elevenes læringsutbytte at elevene opplever et godt læringsfellesskap, at det er god klasseledelse, struktur i opplæringen og høy lærerkompetanse.

Komiteen vil i denne sammenheng vise til professor i pedagogikk Thomas Nordahls forskning som blant annet viser at det i fellesskapet/klassen er mer sosial støtte fra medelever, tydelige forventninger og krav i omgivelsene og at elevene dermed lærer mer. (Kilde: Skolen og elevenes forutsetninger: om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning.) Denne forskningen støttes blant annet av John Hatties rapport «Visible Learning, A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement».

Komiteen vil videre vise til at disse funnene også trekkes fram i PISA 2006 hvor resultatene viste at de største variasjonene ikke går mellom skolene, men mellom elever i en og samme skole eller klasserom. PISA 2006 avdekket blant annet at prestasjoner for to elever som går i samme skole i Norge, kan tilsvare en forskjell på hele to års læring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil i denne sammenheng vise til behandlingen av St.meld. nr. 31 (2007–2008) der det ble understreket at opplæringen skal skje innenfor rammen av et sosialt fellesskap og opplæringsloven § 8-2 ble foreslått endret. Lovendringene trådte i kraft 1. august 2009. Flertallet mener at disse endringene ivaretar behovet for en mer sammenholdt undervisning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil vise til at forskning på effekten av innsatsfaktorer i skolen ikke gir støtte til ideen om lovregulert elevgruppestørrelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, advarer mot å tro at bestemte tall på klassestørrelse er et svar på skolens utfordringer. Han påpeker at økt lærertetthet er det dyreste tiltaket man kan ha i skolen, og det er et av de tiltakene som har minst effekt.

Komiteen understreker målet om en inkluderende skole hvor alle elever får den nødvendige støtten til både å utvikle sine talenter, takle utfordringer og vansker. Komiteen viser til NOU 2008:18 Rett til læring, og ser behovet for en gjennomgang av hvordan elever med særlige behov for oppfølging kan sikres slik støtte. Komiteen imøteser den politiske oppfølgingen av utredningen.

God skoleledelse

Komiteen understreker betydningen av god ledelse på alle trinn i utdanningssystemet. Tettere oppfølging av resultater, bedre faglig veiledning og god ressursutnyttelse er viktige faktorer som god ledelse kan bidra til både på myndighetsnivå, skolenivå og i klasserommet. Komiteen ser det som viktig at det er etablert et nasjonalt utdanningstilbud på 30 studiepoeng for rektorer fra høsten 2009, og at dette tilbudet skal utvides i 2010. Det er beregnet at fra 2011 tas ca. 600 rektorer inn hvert år.

Det vises videre til at i stortingsmeldinga om lærerutdanningen omtales ledelse av læringsprosesser som en av sju kjernekompetanser for lærere (St.meld. nr. 11 (2009–2009), jf. Innst. S. nr. 185 (2008–2009)). Komiteen imøteser at dette skal gjenspeiles i rammeplan for lærerutdanning i form av krav til kompetanse i klasseledelse og ledelse av læringsprosesser. I faget pedagogikk og elevkunnskap utdypes dette videre og er et sentralt element i faget.

Komiteen ser det som viktig at lokale folkevalgte følger opp resultatene i skolen tettere. Komiteen viser til at kommunene er pålagt å utarbeide en årlig rapport om kvaliteten i skolen. De nasjonale prøvene bør følges aktivt opp på kommune- og skolenivå. Frafallsutviklingen bør også følges tett på skoleeiernivå, og skolene må møte krav og forventninger til høy gjennomføring – samtidig som det gis rammebetingelser og faglig støtte som kan sikre dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at den lokalpolitiske debatten om skolens innhold er helt avgjørende for å sikre en positiv utvikling i skolen, og håper at den årlige rapporten om kvalitet i skolen som skal utarbeides på kommunalt nivå kan bidra til å bevisstgjøre skoleeiers viktige ansvar for mer enn bare bygninger, vedlikeholdsbehov mv. Disse medlemmer vil videre understreke at det er skoleeiers ansvar å sørge for at rektorer og andre med lederansvar i skolen får mulighet til å gjennomføre kompetanseheving, både i skoleledelse og på fagområder som kan bidra til å styrke ledelsen av skolen. Staten må legge til rette for at universiteter og høyskoler oppretter relevante studietilbud. Disse medlemmer mener det er viktig at rektor og øvrig ledelse ved skolen får egen utdanning i skoleledelse både før og etter ansettelse. Rektor må for øvrig gis rom til å bruke mer tid på å være pedagogisk leder og mindre tid på administrative oppgaver.

Mer praktisk rettet ungdomstrinn

Komiteen støtter et større innslag av praksis på ungdomstrinnet og visjonen om sterkere praksisretting og tiltak som muliggjør dette.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det legges til rette for en mer praktisk tilnærming til lærestoffet i alle fag. Det er derfor viktig at skolen har utstyr til praktiske øvelser, oppdaterte og brukervennlige praksisrom, musikkrom og realfagslaboratorier.

Komiteen viser til forskrift til opplæringsloven om muligheten til å omdisponere inntil 25 pst. av timene i enkelte fag for enkeltelever som et tiltak for bedre måloppnåelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det må være et grunnleggende prinsipp at skolen har en viss frihet til å fokusere på den enkelte elevs egenskaper og behov framfor et pålagt antall timer teoretisk undervisning. Ordningen med utplassering i yrkeslivet må også forenkles slik at elever med behov for alternativ opplæring kan få det.

Disse medlemmer har merket seg at bare 71 kommuner av de 230 kommunene som søkte om å få være med i den nasjonale ordningen med praktiske arbeidslivsfag fikk være med skoleåret 2010/2011. Disse medlemmer forutsetter at alle landets kommuner får være med fra og med skoleåret 2011/2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til å gjeninnføre ordningen med praktiske tilvalgsfag i 8.–10. klassetrinn.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at regjeringen nå endelig går inn for et større innslag av praksis på ungdomstrinnet, og håper dette vil innebære et kursskifte i regjeringens skolepolitikk. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen tidligere utelukkende har valgt å sette fokuset på behovet for tidlig innsats. Disse medlemmer er ikke uenig i at dette er viktig, men har konstatert at regjeringen glemmer ungdomsskolen. Til tross for gjentatte oppfordringer fra disse partier har regjeringen valgt å konsentrere innsatsen om å få flere timer på barnetrinnet i stedet for å ta tak i ungdomsskolens store utfordringer. En virkelig satsing på ungdomsskolen må, etter disse medlemmers mening, også innebære en økonomisk satsing. Disse medlemmer viser til at det er gjort lite eller ingen forskning på dette området. Undervisningen er for teoritung, det er store utfordringer knyttet til bråk og uro, og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trinnet. Det er grunn til å tro at dette forplanter seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Disse medlemmer mener det ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og unge. Når elever ikke henger med i det teoretiske, må de tilbys en mer praktisk skolehverdag. Disse medlemmer mener blant annet at valgfagene bør gjeninnføres. Disse medlemmer mener det er behov for en langt sterkere satsing på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til regjeringens forslag om et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Dette medlem vil understreke viktigheten av at dette faget må være for alle for å kunne være et bidrag til flere praktiske fag i skolen. Dette medlem ser det også som avgjørende at faget ikke binder elevene til å fortsette med yrkesfag i videregående. Dette medlem mener at alle vil kunne ha nytte av praktiske fag i skolen uansett evner og anlegg. Dette medlem mener det vil være mer viktig å få tilbake valgfagene i ungdomsskolene. Både arbeidslivsfag og 2. fremmedspråk vil her kunne være mulig å velge for de som ønsker det, og alle vil kunne stå fritt til å velge studiespesialisering eller yrkesfag etter 10. klasse. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2010, hvor det ble foreslått å omprioritere 15 mill. kroner som skulle gå til utprøving av arbeidslivsfaget til i stedet å gå til utprøving av praktisk rettet teori i ungdomsskolen.

Kartlegging og kunnskapsdeling

Komiteen mener at resultatene fra nasjonale prøver og kartleggingsprøvene er nyttige verktøy både for lærerne, elevene, foreldrene og skoleeierne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ser det som viktig at de nasjonale prøvene følges opp på skoleeiernivå og brukes til å utjevne kvalitetsforskjeller mellom skoler og kommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er viktig at de nasjonale prøvene følges opp på skoleleder- og skoleeiernivå, og at de aktivt brukes som et verktøy til å heve kvaliteten på undervisningen og få skolene opp på et høyere nivå. Målet med nasjonale prøver er forbedring, ikke rangering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de nasjonale prøvene bør innføres fra 4. og 7. klasse, da dette gir mulighet til å følge samme klasse over flere år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringer i forskrifter om nasjonale prøver slik at de kan gjennomføres i 4. og 7. klasse på grunnskolen.»

Komiteen har merket seg at utviklingen og bruken av kartleggingsverktøy i skoleverket har vært god de siste årene. Kartleggingsprøver i lesing og regning sikrer at særlige vansker når det gjelder disse grunnleggende ferdighetene kan avdekkes tidlig, slik at elevene kan få nødvendig støtte. I det videre arbeidet bør det fokuseres spesielt på få på plass mekanismer for en systematisk anvendelse og oppfølging av den nye innsikten kartleggingen gir skoleeiere og beslutningstakere.

Komiteen mener det er viktig å få på plass systemer for kunnskapsspredning mellom de ulike forvaltningsnivåene og skoleeierne, samt mellom skoleeierne. De grepene som skal til for å forbedre opplæringen på den enkelte skole må gjennomføres lokalt. Derfor er kunnskap om egnede virkemidler og nødvendige ressurser lokalt en forutsetning for at kartleggingen i praksis skal føre til en forbedret opplæring i den norske skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil understreke at en god kartlegging av den enkelte elevs ferdigheter og kunnskapsnivå de første skoleårene er helt avgjørende for at hver enkelt elev skal få relevant oppfølging og tilpasset opplæring. Disse medlemmer vil videre understreke at det er viktig med åpenhet om skolens tilstand og resultater på nasjonale prøver og andre evalueringer, ikke bare for skoleeier, elever og foresatte, men også for offentligheten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i viktigheten av nasjonale prøver som et verktøy for lærere for å gi bedre læring til den enkelte. Dette medlem vil likevel påpeke at et stadig økende prøveregime kan ha negativ effekt på den praktiske undervisningen. Dette medlem mener det er viktig å påse at ikke læringsarbeidet ensidig blir rettet inn mot prøvene.

Dette medlem mener det overordnede målet med utviklingen av kartleggingsverktøy i skolen er å gjøre opplæringen bedre for elevene og videreutvikle institusjonene som lærende organisasjoner. Informasjons- og tilstandsvurdering skal først og fremst tjene kvalitets- og organisasjonsutvikling, ikke brukes som grunnlag for ekstern kontroll og rangering av læringsinstitusjonene. Dette medlem ønsker derfor ikke at prøveresultat blir brukt som kriterium for sammenligning og rangering mellom skoler. Oppgaver og prøver skal primært ha en læringsfunksjon og gi hjelp og motivasjon til videre læringsinnsats.

Minoritetsspråklige elever

Komiteen mener at det må rettes særskilt oppmerksomhet til utfordringer som kan være spesielle for minoritetsspråklige elever, og særlig for elever som kommer til Norge seint i utdanningsløpet. Dette gjelder ikke minst opplæring i norsk, som er grunnleggende for at elevene skal kunne mestre de andre fagene.

Komiteen mener det er positivt at Kunnskapsdepartementet har nedsatt et utvalg for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Utvalget er kjent som Østberg-utvalget, og avgir sin rapport 1. juni 2010.

Komiteen viser også til at overgangsordningen om eksamen for norsk som andrespråk er forlenget i påvente av rapporten til Østberg-utvalget, slik at disse elevene kan ta en eksamen som er tilrettelagt for elever som ikke har fulgt ordinær norskopplæring lenge. Fra skoleåret 2009–2010 kan elever som har rett til særskilt språkopplæring i videregående opplæring, få bruke inntil to år ekstra i videregående opplæring. Kommuner og fylkeskommuner får plikt til å kartlegge minoritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk med sikte på å tilrettelegge tilpassede opplæringstilbud. Komiteen imøteser Østberg-utvalgets innstilling som grunnlag for videre forbedringer i utdanningstilbudet til elever med minoritetsspråklig bakgrunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Oslo som et eksempel til etterfølgelse. Oslo har etablert gode rutiner for oppfølging av minoritetsspråklige elever. Et bredt spekter av arbeidsmåter og en fleksibel organisering av opplæringen kjennetegner skolene. Blant annet er det arrangering av egne opplæringstilbud bestående av sommerkurs i ett eller flere basisfag for de elevene som ønsker dette. Leseferdighetstest i 1.–2. klasse har gitt særlig gode resultat.

Bedre rådgivningstjeneste

Komiteen viser til at mange unge opplever at de ikke får god nok rådgivning når de står overfor en av sitt livs viktigste beslutninger så langt. Rådgivningstjenesten må derfor rustes opp, slik at elevene får bedre støtte til å ta rett valg av videregående opplæring, for å unngå frafall seinere. Komiteen viser til opprettelsen av faget utdanningsvalg i forbindelse med Kunnskapsløftet som et viktig tiltak.

Komiteen viser til at rådgivningstjenesten de siste åra er tilført ekstra ressurser, at elevenes rett til individuell rådgivning er presisert i lovverket og at det er utarbeidet veiledende kompetansekrav for rådgivere. Komiteen mener det er viktig å arbeide videre med tiltak som kan styrke rådgivningstjenesten.

Komiteen ser også arbeidet med etablering av fylkesvise karriereveiledningssentre som viktige i denne sammenhengen og som bidrag til å sikre god sammenheng mellom behovene til det lokale arbeidslivet og ungdommens utdanningsvalg. Komiteen viser for øvrig til meldingen og slutter seg til de tiltak som der skisseres for å styrke rådgivningstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til SINTEFs delrapport om rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet, som avdekker manglende kvalitet og kompetanse i denne tjenesten, særlig innenfor yrkes- og studierådgivning. Disse medlemmer merker seg at bare litt over halvparten (59 pst.) av rådgiverne i skolen har utdanning eller kompetanse på området, og at deres interesse for etter- og videreutdanning er lav.

Disse medlemmer ser et klart behov for å heve kvaliteten i rådgivningstjenesten. En inndeling av tjenesten i sosialrådgivning og yrkes- og utdanningsveiledning vil kunne legge til rette for en rendyrking av de to rollene og tydeligere fokus i møte med eleven. Disse medlemmer anser dagens kvalitet på rådgivningstjenesten som mangelfull og utilfredsstillende, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å heve kvaliteten og styrke satsingen på rådgivningstjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det bør opprettes et nasjonalt register over antall læreplasser, og hvilke typer læreplasser det er behov for i offentlig og privat sektor, som et ledd i å styrke rådgivningstjenesten. Dette vil bedre grunnlaget for rådgivningen elevene får i forhold til arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har som ambisjon at alle skoler skal tilby utdannings- og yrkesveiledning gjennom et rådgiverteam bestående av en lærer/rådgiver, en ekstern rådgiver – gjerne fra næringslivet – og en foresatt dersom dette ønskes av elevene. For å ytterligere styrke rådgivernes kompetanse bør man på sikt innføre krav om gjennomført rådgiverutdanning på masternivå i forbindelse med tilsetting.

Disse medlemmer vil understreke at rådgivning på ungdomstrinnet ikke bare handler om utdannings- og yrkesveiledning. Mange unge befinner seg i en krevende livsfase som samtidig skal kombineres med å ta avgjørende valg med konsekvenser for resten av livet. Disse medlemmer vil derfor understreke at den sosialpedagogiske rådgivningen er avgjørende i ungdomsskolen og at det også her er behov for en større satsing.

Samarbeid mellom nivåer

Komiteen mener bredere og tettere samarbeidsrutiner må etableres mellom kommunenivå og fylkesnivå, systemer for å fange opp faresignaler tidligere må på plass. Det er viktig med rutiner for overføring av informasjon og kunnskap. Informasjon fra avgiverskole til mottakerskole må settes i system for så å bruke det til tilrettelegging, veiledning og støtte når elevene begynner i videregående skole.

Komiteen mener det må åpnes for en generell mulighet for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring. I Kunnskapsløftet tas det en rekke forbehold og det pekes på at det kan være lokale utfordringer. Komiteen vil peke på at det skal være en lik rett til utdanning. Det må bety at skoleeiere må strekke seg langt for å gi denne typen opplæring dersom det er elever som møter kompetansekravene, og som ønsker denne typen utfordringer.

Komiteen merker seg at mulighet for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring er tatt inn i tildelingsbrev fra Utdanningsdirektoratet for 2010. Og at det skal utarbeides og sendes på høring et forslag til endring av forskrift til opplæringsloven § 1-14 slik at denne retten utvides til å gjelde generelt i tråd med meldingen.

Komiteen er videre fornøyd med at departementet vil informere fylkeskommunene og elever i videregående skoler bedre om mulighetene for elever i videregående opplæring til å ta fag fra universiteter og høyskoler. Dette gjelder primært informasjon til elever i videregående skole. Universitets- og høyskoleavdelingen kan være med ved å kvalitetssikre informasjonen.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som er gjort med å utarbeide eksempler på og informasjon om ordningen for å ta fag fra videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det fortsatt – til tross for igangsatte tiltak – er behov for å styrke både den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen. Det må også settes inn økt oppmerksomhet på overgangen mellom grunn- og videregående skole som et ledd i styrkingen av rådgivningstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i dag er åpning for at elever på lavere nivå får ta fag på høyere nivå, men at ordningen er lite kjent. Disse medlemmer mener at det påligger skolen en informasjonsplikt overfor barn og foreldre med hensyn til muligheten til å ta videregående fag mens man går i grunnskolen.

Disse medlemmer viser til at rådgivningstjenesten i dag er for dårlig, og at det er gjort lite grep for en forbedring av denne situasjonen. Flere elever føler at rådgiverne ikke har god nok kompetanse i sitt rådgivningsarbeid, noe som skaper en usikker situasjon både for rådgiver og elev. Videre er det gjort en undersøkelse som viser at mens rådgivere i videregående skole oppgir at de føler ansvar for frafallet i videregående opplæring, føler rådgivere i ungdomsskolen dette selv i svært liten grad. Disse medlemmer er bekymret over skoleeiers mangel på ansvarsfølelse overfor dette problemet og mener en i større grad også må ansvarliggjøre de ansatte i ungdomsskolen.

Disse medlemmer vil også peke på at det fra regjeringshold er påpekt at rådgivningstjenesten må styrkes, men at ressursene til dette er opp til den enkelte kommune og fylke. Disse medlemmer mener ressursspørsmålet således er en ansvarsfraskrivelse fra statens finansielle og organisatoriske ansvar for rådgivningstjenesten.

Disse medlemmer understreker viktigheten av en styrking av rådgivningstjenesten og viser til styrkingen av PROFRÅD med 950 000 kroner på Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer mener at opplæring på individnivå er viktig i forhold til retten til tilpasset opplæring. Midtlyng-utvalgets rapport Rett til læring (NOU 2009:18) peker på at skolen behandler barn og unge for likt og dermed ikke tar nok hensyn til at mennesker er ulike. Videre pekte St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring på at når alle behandles likt, skaper vi større ulikhet. Riktig medisin for dette problemet er å ha undervisning som tar hensyn til at barna er individer, med krav på en tilpasset opplæring.