Komiteens medlem fra Venstre viser til at overvekt er et stort helseproblem i Norge. For sykelig overvektige kan en vektoperasjon være en siste utvei. I det offentlige helsevesenet er det lav kapasitet og flere års ventetid for operasjon. Mange velger derfor å ta vektoperasjonen for egen regning ved private sykehus i Norge.

Dette medlem viser til at pasientene kan velge fritt ved hvilket offentlig sykehus de vil ta sin vektoperasjon. Vi har åtte offentlige sykehus som utfører vektoperasjoner. Disse sykehusene utførte til sammen om lag 400 operasjoner i 2007. Ventetiden for en vektoperasjon ved de offentlige sykehusene er imidlertid svært lang. I gjennomsnitt har de offentlige sykehusene en ventetid på 1,7 år. Ved sykehuset i Haugesund er ventetiden 3 år, i Bodø er ventetiden på 3,5 år!

Dette medlem viser videre til at fritt sykehusvalg omfatter etter helselovgivningen ikke bare offentlige sykehus, men også private sykehus som har inngått avtaler med et regionalt helseforetak. Ingen av helseforetakene har imidlertid gitt pasientene reell valgfrihet ved å inngå avtaler med private sykehus om vektoperasjoner. Dermed må pasientene betale selv hvis de vil bli operert ved et privat sykehus. Privatsykehuset Aleris utførte 500 vektoperasjoner i fjor, det vil si mer enn alle de offentlige sykehusene til sammen. Aleris har i praksis ingen ventetid for operasjon. En vektoperasjon her koster imidlertid 140 000 kroner, inkludert oppfølging etter operasjonen.

I tillegg kommer at også skattesystemet utelukkende er innrettet mot behandling i det offentlige helsevesenet. I punkt 15.9 i Lignings-ABC for 2009–2010 heter det:

«Skattyter som lider av fedme, der det foreligger legeattest som viser varig sykdom eller svakhet, og som får hjelp til slanking innfor norsk offentlige helsevesen, kan få særfradrag for merkostnader til slik behandling og øvrige merkostnader som følge av sykdommen, dersom vilkårene for særfradrag for øvrig er oppfylt. For å beregne ev. merkostnader til klær i forbindelse med vektreduksjon, kan det tas utgangspunkt i dokumenterte utgifter, fratrukket SIFOs standardbudsjett for kleshold, se sifo.no.»

Etter dette medlems syn innebærer dette en form for dobbelt diskriminering i forhold til om operasjon og/eller behandling blir foretatt i offentlig regi eller ikke. For alle parter ville det være positivt om den som lider av (sykelig) overvekt så raskt som mulig får adekvat behandling og kommer tilbake til arbeidslivet. Dette medlem vil derfor sidestille den skattemessige behandlingen av utgifter knyttet til fedme uavhengig av om behandling har skjedd innenfor det offentlige helsevesen eller ikke.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5501 post 72.

Dette medlem viser videre til lovendringsforslag i Innst. 351 L (2009–2010).