8.8.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1

8.8.1.1 Sammendrag

Økt antall returer

Regjeringen ønsker at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet skal kunne returneres raskt. Retur av personer med endelig avslag er en viktig forutsetning for at asylinstituttet skal fungere. Måltallet for antall returer i 2010 har hittil vært 4 900.

For å kunne øke antallet tvangsreturer i 2010 med 500, er det behov for å øke politiets bevilgning med 22,2 mill. kroner, fordelt med 11,7 mill. kroner under kap. 440 post 1 og 10,5 mill. kroner under kap. 440 post 21. I tillegg vil det bli omfordelt midler innenfor eksisterende rammer som følge av nedgang i asyltilstrømningen.

De siste månedene har antallet søknader om å delta i returprogrammet til Irak (IRRINI) økt kraftig. For å kunne øke antallet frivillige returer for personer som ikke fyller vilkårene for opphold med i overkant av 500 returer, er det behov for å øke bevilgningen til politiet med 8,3 mill. kroner, fordelt med 0,7 mill. kroner under kap. 440 post 1 og 7,6 mill. kroner under kap. 440 post 21. Det vises i denne forbindelse også til omtale under kap. 490 post 72 nedenfor, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 23,3 mill. kroner til formålet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås utgiftene under kap. 440 post 1 økt med 12,4 mill. kroner.

Utvidelse av kapasiteten ved Politiets utlendingsinternat på Trandum

Regjeringen ønsker å utvide ordningen med hurtigbehandling slik at personer som begår kriminalitet pågripes, pådømmes og sendes ut av landet så raskt som mulig. For å kunne øke antall tvangsreturer, må den bygningsmessige og bemanningsmessige kapasiteten ved Politiets utlendingsinternat på Trandum utvides. Kapasiteten ved Trandum kan økes med 50 nye plasser ved å leie bygg i tilknytning til dagens utlendingsinternat. Forutsatt enighet om leieavtale med Oslo lufthavn og behandling av saken i Ullensaker kommune, tas det sikte på at plassene skal kunne tas i bruk våren 2011. Det foreslås på denne bakgrunn bevilget 32,8 mill. kroner under kap. 440 post 1 til bygningsmessig oppgradering og midler til forberedelse av oppstart av 50 nye plasser ved Trandum.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har de senere årene fått stadig større utfordringer når det gjelder omfang og kompleksitet på oppdragene. For at PST skal kunne ivareta pålagte oppgaver, blant annet i forbindelse med arbeidet med kontraterror og livvakttjenesten, er det nødvendig å styrke virksomheten. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 20 mill. kroner.

Barnehus

Det er i 2010 avsatt 9 mill. kroner under kap. 440 post 1 til drift av barnehus i Oslo. Det er imidlertid hensiktsmessig at midlene til drift av barnehuset posteres under Oslo politidistrikts driftsbevilgning. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 440 post 1 redusert med 9 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 441 post 1, jf. omtale under kap. 441 post 1 nedenfor.

Overføring av ansatte fra Siviltjenesten til politiet

På bakgrunn av endret organisering i siviltjenesteadministrasjonen er enkelte ansatte overført til politi- og lensmannsetaten og konfliktrådene. For å dekke lønns- og driftsutgifter i 2010 for ansatte som er overført til politi- og lensmannsetaten, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 4,955 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 450 post 1. Det vises til omtale under kap. 450 post 1 nedenfor.

Grensekommissæren

Til dekning av ekstraordinære kostnader i forbindelse med Grensekommissærens forberedende arbeid til grenseoppgang av den norsk-russiske grensen, og for å ta høyde for refusjonskrav for Grensekommissærens lønn for 2009, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 1,271 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 448 post 1, jf. omtale under kap. 448 post 1 nedenfor.

Nasjonalt ID-kort

Produksjon av nasjonalt ID-kort var opprinnelig planlagt startet opp i 4. kvartal 2010, men produksjonen vil bli utsatt til 2011. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 440 post 1 redusert med 13,15 mill. kroner, jf. omtale under kap. 441 post 1 og kap. 3440 post 8 nedenfor.

Elektronisk fakturaløsning

Det er avtalt at Statens innkrevingssentral (SI) skal utføre enkelte permanente oppgaver på regnskaps- og faktureringsområdet for politi- og lensmannsetaten. Disse oppgavene vil i 2010 kreve om lag 6,5 årsverk i Statens innkrevingssentral. Det foreslås derfor en rammeoverføring av 3,646 mill. kroner fra kap. 440 post 1 til kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1.

Tjenestenivåavtale mellom Politiets data- og materielltjeneste og Toll- og avgiftsdirektoratet

Toll- og avgiftsdirektoratet og Politiets data- og materielltjeneste har revidert en avtale om anskaffelse av uniformer til toll- og avgiftsetaten. Avtalerevisjonen innebærer bl.a. at en tidligere omdisponering av 430 000 kroner fra Toll- og avgiftsdirektoratet til politi- og lensmannsetaten reverseres. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 440 post 1 redusert med 430 000 kroner. Bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 foreslås økt tilsvarende, jf. omtale under Finansdepartementet.

Oppsummering

På bakgrunn av ovennevnte forhold foreslås bevilgningen under kap. 440 post 1 øket med til sammen 42,658 mill. kroner.

8.8.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil øke antallet tvangsreturer for personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i Norge, og foreslår derfor å styrke bevilgningen med ytterligere 15 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen gang på gang bruker bevilgningsøkningen på 1,3 mrd. kroner i statsbudsjettet (Prop. 1 S (2009–2010)) som argument for at politiet er budsjettvinnere i år. Likevel ser man at etaten sannsynligvis kommer til å nedbemanne med over 360 stillinger, samtidig som nyutdannede politifolk ikke får jobb. Disse medlemmer stiller store spørsmål ved økonomistyringen i ledelsen av etaten og viser i denne sammenheng til Riksrevisjonens rapport om politiet. Her ble det poengtert at bevilgningene har økt betydelig de siste årene samtidig som resultatene har uteblitt. Etter disse medlemmers oppfatning skyldes dette et betydelig ledelsesproblem i toppen av organisasjonen, noe både statsråden og politidirektøren må ta ansvaret for.

Disse medlemmer mener man også må tenke nytt i forhold til struktur i etaten for å skape spissere kompetanse ute i distriktene og samtidig frigjøre flere tjenestemenn til synlig operativt arbeid. Man må etter disse medlemmers oppfatning begrense antallet distrikter radikalt for å oppnå en slik effektivisering. I denne sammenheng viser disse medlemmer til Politidirektoratets driftanalyse som ble fremlagt nettopp og som konkluderte med at Politireformen ikke hadde hatt virkning med tanke på økt synlig bemanning og effektivisering. Direktoratet konkluderte likevel med at reformen har vært en suksess, noe som fremstår underlig.

Disse medlemmer foreslår at de varslede IKT-investeringer kobles fra det enkelte politidistrikts driftsbudsjetter og behandles som investeringer. Av den grunn vil disse medlemmer bevilge 145 mill. kroner ekstra på denne post, samt 35 mill. kroner under kap. 441 post 1. Politidistriktene får da frigjort resurser til å beholde ansatte i stedet for å si opp noen.

Videre viser disse medlemmer til opplysninger som tilsier at nesten ingen av de nyutdannede politifolk som er ferdig på Politihøgskolen har fått tilbud om jobb. Dette skjer stikk i strid med justisministerens lovnader da han opprettet flere plasser på høgskolen. Etter disse medlemmers mening vil det være meningsløst at nyutdannet politi skal stå arbeidsledige samtidig som etaten skriker etter mer arbeidskraft.

For å forsikre seg om at ingen av de nyutdannede blir stående uten jobb, vil disse medlemmer bevilge 100 mill. kroner til å dekke halvårsvirkningen av samtlige nyansettelser, hvorav 25 mill. kroner går til Oslo politidistrikt. Dette kombinert med ovennevnte IKT-investering, vil sikre god bemanning i hele Politi-Norge.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 235 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 277,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010 hvor det ble foreslått en styrking av politiet med kr 140 500 000, inkludert en styrking av Oslo politidistrikt på 15 mill. kroner. Fra Høyres side var det en forutsetning at disse midlene i en presset driftssituasjon for politidistriktene skulle bidra til å hindre oppsigelser av politifolk og øke bemanningen. Disse medlemmer viser til at det er et problem at det har blitt skapt falske forhåpninger i politietaten ved lovnader om store budsjettøkninger, når realiteten viste seg å bli reelt sett trangere driftsbudsjetter enn tidligere. På bakgrunn av de trange økonomiske rammene politidistriktene har foreslår disse medlemmer å bevilge ytterligere 60 mill. kroner til politiets driftsbudsjetter under kap. 440 post 1.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 117,658 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det meldes fra politidistriktene om kutt av til sammen 440 politistillinger i år og at politiets egen driftsrapport konkluderer med at det har blitt færre tjenestemenn i synlig ordenstjeneste. Dette medlem vil understreke betydningen av et politi som er tilstedet i nærmiljøet, og prioriterer forebyggende arbeid, og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. I tillegg er det viktig å unngå at politiet blir nødt til å foreta prioriteringer som går på folks rettsfølelse løs, som for eksempel gjentatte henleggelser i saker med kjent gjerningsmann, nedprioritering av vinningskriminalitet som vil gjøre Norge til et enda mer ettertraktet sted for vinningskriminelle bander fra utlandet og unnlatelse av å rydde opp i åpenlys narkotikasalg i enkelte områder av de større byene. For å styrke politiets innsats på disse områdene, og for å nå målene bak politireformen om et nærmere og mer synlig politi samtidig som helt nødvendige opprustning av politiets datautstyr gjennomføres foreslår dette medlem å øke bevilgningen til politietaten med 156 mill. kroner som tilsvarer 440 nye stillinger i politiet fra 1. august 2010.

Dette medlem vil foreslå en økning i bevilgningen til Økokrim med 5 mill. kroner som del av tiltakspakken mot svart økonomi.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at politiet fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. Dette medlem er enig i at DNA kan være et effektivt redskap for å oppklare forbrytelser. Dette medlem mener imidlertid at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket, og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 15 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

8.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

8.8.2.1 Sammendrag

Det vises til omtale av økt antall uttransporteringer under kap. 440 post 1. For at personer som ikke fyller vilkårene for opphold skal kunne sendes ut raskt, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 i 2010 med 18,1 mill. kroner.

8.8.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8.8.3 Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det uheldig at finansieringen av ulike interesseorganisasjoner under post 70 ikke er undergitt klare retningslinjer og regler. Disse medlemmer mener dette fører til dårlig forutsigbarhet, noe som gjør at organisasjonene får problemer med å gjennomføre normal drift. Disse medlemmer ønsker å få et system med likebehandling av organisasjonene, for eksempel gjennom en grunnbevilgning pr. organisasjon, samt et tilskudd pr. medlem utover dette. Dette vil gjøre organisasjonenes rammevilkår mer forutsigbare.

På ovennevnte bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage klare retningslinjer for fordelingen av midler på kap. 440 post 70 i statsbudsjettet.»