3.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Norge har store muligheter knyttet til vår geografiske plassering. De viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materiale, er fellesskapets eiendom. Dette er det viktig å sikre for framtidige generasjoner gjennom en bærekraftig forvaltning og en bærekraftig høsting. Bærekraftig ressursforvaltning er også viktig for å sikre en lønnsom fiskerinæring og sjømatnæring.

Flertallet legger vekt på å ha en variert flåte og en rettferdig fordeling av fiskeressursene som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Verdiskapingen av våre felles fiskeriressurser må i størst mulig grad komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. Det er viktig å ta vare på de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen.

Flertallet viser til at Norge forvalter fiskebestandene etter føre-var-prinsippet der det legges inn sikkerhetsmarginer i forvaltningsstrategien. På den måten vil en usikkerhet i de vitenskapelige beregningene komme bestandene til gode og bidra til at rekrutteringen opprettholdes. Bestandssituasjonen er for tiden god for flere av de viktige fiskebestandene. En del av fiskebestandene som tidligere var overbeskattet, sliter fremdeles. Men også for disse ser vi at gjenoppbygging lar seg gjøre gjennom god og bærekraftig forvaltning.

Flertallet konstaterer at finanskrisen bidro til reduserte priser og vanskelige økonomiske forhold i næringen. Stortinget vedtok vinteren 2009 en egen garantiordning for førstehåndsomsetning av fisk. Flertallet støtter regjeringens vurdering av at det fortsatt er behov for forlengede og utvidede kreditter til deler av fiskeindustrien i 2011. Selv om virkningene av den globale finanskrisa har avtatt, er det fortsatt usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen i viktige markeder for norsk sjømat.

Flertallet ser føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner som et viktig distriktspolitisk virkemiddel i fiskerinæringen. Det bidrar også til å utnytte ressursene i flere områder, til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og til en desentralisert mottaksstruktur. Flertallet har merket seg at med de strukturelle endringene og nedleggelsene av fiskemottak langs kysten, spiller mottaksstasjoner en viktig rolle i omsetningen av fisk og skalldyr.

Flertallet konstaterer at regjeringen legger stor vekt på å få internasjonalt gjennomslag for vår fiskeripolitikk. Det er viktig å videreføre kampen mot utkast.

Det er viktig å dele erfaring og kunnskap om norsk sjømatnæring i et internasjonalt perspektiv.

Flertallet viser til at sjømatnæringen er en betydelig næring for Norge. I 2009 ble det eksportert sjømat fra Norge til en verdi av nesten 45 mrd. kroner. I år ser det ut til at næringen vil eksportere for enda større verdier. Sjømatnæringen har stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene. Regjeringen lanserte høsten «Samarbeid for arbeid» i sjømatnæringen». Dette for å øke verdiskapingen og sysselsettingen i næringen. Flertallet ser positivt på denne satsingen og har merket seg at regjeringen legger vekt på betydningen av forskning og inno-vasjon på dette området. Regjeringen vektlegger også betydningen av rent hav og en bærekraftig ressursforvaltning som forutsetning for tillit og utvikling av sjømatnæringen.

Flertallet viser til regjeringens mål om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer.

Strategien for bærekraftig havbruk skal legges til grunn for dette.

Flertallet har merket seg at regjeringen vil gi høy prioritet til arbeidet med å følge opp bærekraftstrategien for havbruksnæringen. Resultatet av dette arbeidet er helt avgjørende for at næringen skal være økonomisk og miljømessig bærekraftig.

Flertallet konstaterer at det er betydelige miljøutfordringer i næringen. Disse er særlig knyttet til lus og rømming, men også sykdom er fortsatt en tapsfaktor i norsk havbruksnæring. Lakselus er en av de største miljøutfordringene for næringen. Store totalmengder av lakselus og rømming kan utgjøre en trussel for villfisken, og særlig for utvandret laksesmolt. I tillegg kommer det meldinger om økte forekomster av resistent lus. Det er viktig å påpeke at det er store geografiske nyanser i dette bildet.

Flertallet vil imidlertid peke på at oppdrettsnæringen selv har et stort ansvar for å få ned lusetallene og antall rømminger, men forventer at regjeringen vil iverksette nødvendig tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling av denne viktige næringen.

Flertallet konstaterer at marin bioteknologi kan gi grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling med anvendelsesmuligheter innen medisin, helse, næringsmidler, fôr og i ulike typer miljøvennlig industri og energiprosesser. Et område av særlig interesse er marin bioprospektering. Regjeringen lanserte i 2009 en nasjonal strategi for marin bioprospektering. Flertallet er tilfreds med at arbeidet med marin bioprospektering videreføres i 2011.

Flertallet merker seg at Fiskeri- og kystdepartementet har forvaltningsansvar for store havområder i nord, og at bærekraftig forvaltning og ivaretaking av norske interesser står sentralt i dette arbeidet. Regjeringen forventer større aktivitet i nord de nærmeste årene. Klimaendring og issmelting, økt sjøtransport, økt næringsaktivitet og avspenning i området bidrar til dette. Flertallet konstaterer med tilfredshet at regjeringen arbeider for å øke sjøsikkerheten i nord. Ved innføring av seilingsled i nord har regjeringen bidratt til å sikre skipstransporten. Flertallet er svært fornøyd med at en har videreført dette arbeidet og at en nå innfører seilingsleder i Norskehavet/Nordsjøen og Skagerrak.

3.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fiskeri- og havbruksnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer og er i åpen internasjonal konkurranse. Rammebetingelsene preges imidlertid, etter disse medlemmers mening, av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener rammevilkårene skal ha et næringsperspektiv som gir god konkurranseevne og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk.

Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal etter disse medlemmers mening skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen, og dagens mengde av reguleringer og byråkrati.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets fiskeripolitikk bygger på at næringens rammebetingelser skal liberaliseres og avbyråkratiseres.

Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet, mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser.

Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Slike produkter er en viktig eksportartikkel for Norge.

Disse medlemmer vil legge grunnlag for øket fangst av sjøpattedyr og fremmet i budsjettet forslag om kortsiktige tiltak for å stimulere til et øket uttak samtidig som det må arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.

Disse medlemmer mener at regjeringens politikk med høye særavgifter og et økende byråkrati demper vekstmulighetene for næringen.

Disse medlemmer fremmet derfor forslag om avgiftsreduksjoner, og Fremskrittspartiet fremmet også forslag om en strategi for avbyråkratisering av rammebetingelsene.

Disse medlemmer mener at en større del av forskningsmidlene skal gå til fiskeri- og havbruksnæringen.

Disse midlene må fordeles etter hva som er næringsmessig fornuftig og ikke blandes sammen med distriktspolitikk.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 synliggjør en politikk med større næringsfrihet samt lavere skatter og avgifter for fiskeri- og havbruksnæringen.

Disse medlemmer mener at det i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster innen offentlig administrasjon i departementet og underliggende etater uten at det vil gå ut over tjenestetilbudet.

Havbruksnæringen

Disse medlemmer vil vise til at norsk fiskeri- og havbruksnæring er den næringen som skaper de høyeste eksportinntektene til Norge etter olje- og gassvirksomheten. Dette er også en fornybar ressurs som også i fremtiden vil generere store inntekter til landet dersom en klarer å utnytte de mulighetene denne næringen har på en optimal og bærekraftig måte. Etterspørselen etter fisk kommer bare til å øke i omfang etter hvert som at verdens befolkning øker, og ikke minst sett i lys av at også stadig flere får råd til å kjøpe de produktene vi ønsker å selge.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at dersom vi fortsatt skal kunne være en betydelig aktør innenfor oppdrett av laks, ørret og andre fiskeslag, må en også klare å løse noen av de utfordringer som denne næringen står overfor. Norsk oppdrettsnæring er en suksesshistorie som viser at Norge har betydelige fortrinn hva gjelder naturgitte forutsetninger og ikke minst muligheter. Vi har en langstrakt kyst som kan tilby svært gode lokaliteter knyttet til forskjellige typer oppdrettsanlegg, og som har god vanngjennomstrømning som er en forutsetning for at en ikke skal få for store miljøutfordringer. Det er imidlertid viktig å påpeke at innsatsen for å redusere rømming fra anlegg og problemstillingen knyttet til for høye lusetall i anleggene er nødt til å finne sin løsning dersom det ikke skal gå utover Norges omdømme som oppdrettsnasjon og som leverandør av fisk av svært høy kvalitet. Disse medlemmer mener at det pr. dag ikke er noen løsning å gå over til lukkede anlegg all den tid dette fortsatt ikke er mulig å få til da energibehovet som skal til dersom de skal bli landbaserte er bortimot uoverkommelig. Når det gjelder flytende lukkede anlegg er dette et godt stykke unna å kunne realiseres ut ifra dagens teknologi dersom en ser hen til kostnader og mengder fisk som skal kunne få plass i disse anleggene. Det en imidlertid bør kunne se nærmere på, er om det fins muligheter for å kunne fôre opp fisken i en lengre periode på land, før en setter den ut i anlegget. På denne måten vil en kunne klare å redusere antallet måneder fisken står i anlegget og blir eksponert for lus. Dette vil imidlertid kreve at en har tilgang til et relativt stort område på land. Videre mener disse medlemmer at det er viktig at man intensiverer arbeidet med å finne frem til en vaksine som gjør at lakselusen ikke fester seg til oppdrettsfisken.

Disse medlemmer mener også det er viktig at det forskes på hvordan en skal kunne forhindre at rømt oppdrettslaks formerer seg med vill laks. Et tiltak vil her kunne være å forske frem en effektiv metode som steriliserer oppdrettslaksen, men da samtidig heller ikke medfører deformert fisk slik det kan se ut som om dagens teknologi kan føre til. Et annet tiltak kan også være å tillate oppdrett av ørret, som ikke kan formere seg med vill laks i særlig sårbare områder. Disse medlemmer vil også åpne for at det skal gis flere oppdrettskonsesjoner i områder som har kontroll på lusesituasjonen og at det også skal åpnes for en økning på 5 pst. i MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse) i oppdrettsanlegg også utenfor Troms og Finmark når en kan fremvise at antallet voksne lus pr. fisk er minst i tråd med forskriftene.

Villfisk

Disse medlemmer mener det er viktig at en har en variert flåtestruktur innenfor fiskerinæringen når det gjelder villfanget fisk slik at en er i stand til å utnytte fiskebestandene på en mest mulig optimal måte. Dette gjør en best ved å gi næringen så gode rammevilkår som mulig. Dette vil igjen skape gode og trygge arbeidsplasser både til sjøs og i industrien på land. Disse medlemmer vil vise til at det fins svært mange fiskeriavhengige kommuner i landet, plassert langs hele norskekysten. Fiskerinæringen er også en næring som ofte ikke bare utnytter ressursene i sitt eget nærområde, men drar dit det beste og mest lønnsomme fisket til enhver tid er. Dette gjør at man også selvfølgelig konkurrerer seg imellom om ressursene. Disse medlemmer mener det er viktig å legge forholdene til rette slik at en har stor lønnsomhet i næringen slik at man evner å tenke langsiktig og ikke minst være i stand til å stå på egne bein. Det er derfor av mindre betydning hva som er eiernes bostedsadresse. Disse medlemmer mener videre at det er på tide å se fiskerinæringen som en samlet næring der alle aktørene har gode rammevilkår uavhengig av hvilket fylke man har sin bopel i.

Generelt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke fremme forslag om å gå utenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011).

3.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den norske sjømatnæringen er i stor fremgang. Målt i eksportverdi settes nye rekorder år etter år. Disse medlemmer vil også peke på at dette er en næring i endring. I alle ledd ser man store strukturelle endringer. I lys av næringens betydning for bosetting, sysselsetting og verdiskaping i kyst-Norge er dette momenter det er viktig å ta på alvor.

Hvitfiskindustri og fiskeflåte

Disse medlemmer viser til at flåteleddet gjennom ulike struktureringsordninger har kunnet øke kvotegrunnlaget pr. båt, og slik skapt en flåte med færre men mer moderne fartøy. Dette er en politikk som det har vært bred politisk enighet om de siste 25 år. Dog er det slik at det opereres med forskjellige strukturklasser, alt etter om man kunne modernisere seg under Høyres fiskeriminister Svein Ludvigsen eller senere under Arbeiderpartiets fiskeriminister Helga Pedersen. Disse medlemmer viser til at dette viser seg å gi uønskede utslag. Blant aktører med den svakeste strukturmodellen utviklet av Stoltenberg II-regjeringen, er det nå flere som selger sin pelagiske kvote da den er for liten til å oppnå lønnsomhet. Disse medlemmer mener dagens lovverk og forskrifter ikke er egnet til å oppnå målene om en lønnsom næring langs hele kysten. En endring av strukturkvoteordningene slik at alle driver under de samme betingelser bør komme på plass raskt.

Disse medlemmer viser til at norsk fiskerinæring med Svein Ludvigsen som fiskeriminister oppnådde lønnsomhet til å gjøre nødvendige nyinvesteringer. Den økonomiske politikken, kombinert med en fiskeri- og havbrukspolitikk som stimulerte til lønnsomhet, gav både langsiktighet og optimisme.

Disse medlemmer mener å registrere flere og flere eksempler på at dagens forvaltning av fiskeriene gir uforutsigbare rammebetingelser som oppleves vanskelig for næringsutøvere.

Disse medlemmer vil legge til rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene, og mener at norske myndigheter i større grad må bidra til å sikre stabil og forutsigbar markedstilgang. Disse medlemmer er glade for at regjeringen, etter at Høyre fremmet forslag om dette, besluttet å gjøre endringer i den såkalte slumpfiskeordningen, jf. Innst. S. nr. 39 (2008–2009). For den minste flåten gir også lavere pris på levert fangst nye utfordringer. Tiden er derfor moden for å vurdere en permanent samfiskeordning for den minste flåtegruppen. Disse medlemmer mener dette vil gi en sikrere arbeidsplass samtidig som man opprettholder lønnsomhet i flåten, og viser til forslag fra stortingsrepresentanter fra Høyre om samfiske for kystflåten, jf. Dokument 8:58 S (2009–2010).

Disse medlemmer mener også det er behov for å se nærmere på om det bør gjøres endringer i kvoteåret. For å sikre aktivitet langs hele kysten og effektivt kunne pleie markedet hele året bør man starte kvoteåret i september. Da vil man få fisketoppen i midten av kvoteåret og man gir aktørene i næringen bedre muligheter til selv å planlegge driftsåret. Disse medlemmer mener dette vil gi bedre muligheter til å hente ut merpris for flere produkter i markedet, noe som igjen vil øke lønnsomheten i næringen. Disse medlemmer mener også at dette er en mindre byråkratisk ordning en refordeling og bifangst.

Disse medlemmer mener det er et potensiale for å øke salg av norsk fisk i Norge og foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Hval- og selfangst

Disse medlemmer viser til at norsk sjøpattedyrnæring står overfor store utfordringer, og vil uttrykke bekymring på næringens vegne. Disse medlemmer viser til at på tross av klare løfter fra fiskeri- og kystministeren klarte ikke departementet å ha et driftsopplegg klar i god tid før årets fangst, noe som viser at også her har regjeringen problemer med å utøve en politikk som sikrer forutsigbarhet for næringen.

Havbruksnæringen

Disse medlemmer viser til at denne viktige næringen for Norge har utfordringer. Regjeringens sprikende syn, der utspill fra fiskeri- og kystminister og miljø- og utviklingsminister, står i motstrid til hverandre, har ikke bidratt til å øke saklighetsnivået i debatten. Disse medlemmer mener det er viktig at veksten i havbruksnæringen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og at vi har en forvaltningsmodell som sikrer dette.

Disse medlemmer mener det er viktig med en gjennomgang av forvaltningsmodellen for havbruk, ikke minst på bakgrunn av de siste månedenes turbulens rundt tildelinger, retildelinger og ekstratildelinger av laksekonsesjoner i Nordland og Hordaland. Disse medlemmer viser til at etter at nye matfiskkonsesjoner ble utdelt i 2009, trakk Fiskeridirektoratet tilbake tildelte konsesjoner. Tilbaketrekningene skjedde etter lang tid, og etter at selskapene hadde foretatt millioninvesteringer. Disse medlemmer viser til at statsråd Trond Giske, i kraft av å være settestatsråd, har foreslått overfor Stortinget at det skal tildeles fire ekstra laksekonsesjoner for å rydde opp i rotet etter tildelingsrunden som nå har pågått i snart 2 år, jf. Prop. 27 S (2010–2011). Disse medlemmer mener det er vanskelig å se gode grunner til at bare fire av fem selskaper skulle få tildelt konsesjon. Disse medlemmer viser til at Høyre i høst fremmet forslag for Stortinget om rettssikkerhet for oppdrettsnæringen, jf. Dokument 8:25 S (2010–2011). Etter stort trykk har regjeringen Stoltenberg nå besluttet å tildele «friske konsesjoner til selskapene som fikk sine konsesjoner tilbaketrukket».

Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt forslag om rettssikkerhet også peker på uheldige sider ved regelverket for overtredelsesgebyr, og disse medlemmer mener det er gledelig at Stoltenberg-regjeringen vurderer å la Stortinget se på denne saken.

Disse medlemmer mener erfaringene fra forsøket med det som kalles Trøndelagsmodellen bør tas i bruk.

Disse medlemmer registrerer at det fra flere miljø kommer advarsler om at villaksen er i fare. For å sikre genmaterialet til villaksen bevilger Høyre 26,5 mill. kroner til oppstarten på arbeidet med en genbank, og viser i denne forbindelse til sin prioritering i Innst. 9 S (2010–2011). Disse medlemmer vil understreke at det er naturlig at oppdrettsnæringens kompetanse blir benyttet også i dette arbeidet.

EU

Disse medlemmer vil vise til at Island nå har levert en søknad om EU-medlemskap, og forhandlingene forventes sluttført allerede i 2012. Disse medlemmer viser til at Norge, Island og EU flere ganger i året forhandler om felles fiskeriressurser, og at Norge og Island har vært forhandlingspartnere i EFTA i disse forhandlingene.

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke vil utrede konsekvensene av en islandsk søknad. Dersom Island blir EU-medlem, vil landet få hele EU i ryggen i disse forhandlingene, og et islandsk medlemskap kan dermed få store konsekvenser for norske fiskere og fiskeribedrifter. Som EU-medlem vil alle islandske fiskeprodukter få tollfri adgang til EU-markedet, noe som kan forverre konkurransesituasjonen for norske fiskeforedlingsbedrifter og fiskeoppdrettere dramatisk.

Disse medlemmer vil understreke at det er mange indikatorer på at store fiskebestander som makrell, sild, sei og torsk forandrer sitt vandringsmønster, pga. temperaturendringer i havet. Avtalene med EU om makrellfiske, og det at Island vurderer medlemskap i EU, viser viktigheten av gode avtaler. Disse medlemmer vil derfor understreke at Norge må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner, da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi.

Disse medlemmer mener konsekvensene av Islands EU-søknad må utredes nå, fordi norsk engasjement på et senere tidspunkt kan komme for sent for norsk sjømatnæring.

Seismikk

Disse medlemmer mener det er viktig at det tas tilstrekkelig hensyn til fiskerinæringen når det kartlegges nye oljeforekomster. Disse medlemmer viser til at den seismiske aktiviteten har utløst en rekke konflikter mellom fiskerinæringen og oljenæringen, og mener regjeringen har håndtert denne konflikten lite tilfredsstillende. Det vil i fremtiden være viktig at myndighetene tidlig i tildelingsprosessene er tydelige på at for både olje- og fiskerinæringen er langsiktighet en av flere viktige rammebetingelser.

3.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Med en eksport-andel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.

Dette medlem viser til at havbruksnæringen er i sterk vekst, og at eksportverdien på laks i første halvdel av 2010 var på 13,9 mrd. kroner, en økning på 31 pst. sammenlignet med i fjor. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for muligheten til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen på sikt. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011) 40 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16. Dette medlem viser i den forbindelse også til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:38 S (2010–2011) om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen.

Dette medlem slutter seg til regjeringens forslag om at rammeområde 10 settes til 512 855 000 kroner.

3.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2010–2011), og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.