4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 133 181 000 på kap. 1100 og kr 100 000 på kap. 4100.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 4.3.

Hestehold som næring

Komiteen har merket seg at regjeringen tidligere har lagt til grunn at hestehold med rimelige utsikter til å gi økonomisk overskudd, skal bli behandlet som næring i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Komiteen er enig i dette. Komiteen ønsker at den skatte- og avgiftsmessige håndteringen av hestehold blir utredet i et utvalg med representasjon fra berørte departement (FIN, LMD og NHD). Komiteen ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i forbindelse med behandlingen av årets budsjett har stilt en rekke spørsmål vedrørende hestehold som næring. Disse medlemmer viser til at svarene fra regjeringen ikke tydet på interesse for å gå inn i problemstillingen. Disse medlemmer mener, særlig i lys av dette, at regjeringens nyfødte løfte om at det skal nedsettes et utvalg som skal se på dette, er svært gledelig.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 130 331 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil redusere departementets arbeidsoppgaver og gi effektivitetsgevinster.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 26 066 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges i løpet av 2011.»

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket.»

«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at den bebudede landbruksmeldingen blir en melding som tar for seg hele verdikjeden.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for å effektivisere norsk byråkrati, og landbruksbyråkratiet i særdeleshet. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å oppheve flere reguleringer med store forvaltningskostnader, slik som boplikten og priskontrollen. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserte posten med 15 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehald – ordinære forvaltningsorgan kan overførast, kan nyttast under post 50

Det foreslås bevilget kr 2 595 000 på post 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at departementet i større grad skal benytte seg av salg av eiendomsmasse for å finansiere utstyrskjøp og vedlikehold.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 1 500 000 kroner.

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskaps-utvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 168 214 000 på kap. 1112 og kr 18 656 000 på kap. 4112.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskaps-formidling og beredskap, Veterinærinstitutttet

Det foreslås bevilget kr 85 651 000 på post 50.

Komiteen viser til at det er foreslått ei løyving på 85,651 mill. kroner til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ved Veterinærinstituttet. Instituttet skal sikre kunnskap innan kjerneområda, som er: beredskap, diagnostikk og rådgjeving, overvaking av dyrehelsa, mattryggleik og dyrevelferd, samt referansefunksjonar. Mattryggleik og dyrehelse er sentrale spørsmål som er viktig for eit berekraftig landbruk og for forbrukarane. Komiteen konstaterer at instituttet blant anna har ei viktig rolle i påvising og risikovurdering knytt til GMO.

Veterinærinstituttet har sekretariatet for NORECOPA som arbeider for betre forhold for forsøksdyr og alternativ til dyreforsøk. Komiteen vil peike på at dette er ein viktig del av arbeidet med dyrevelferd.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk

Det foreslås bevilget kr 65 846 000 på post 51.

Komiteen viser til at det er gjort framlegg om ei løyving på 65,846 mill. kroner til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ved Bioforsk, samt 16,717 mill. kroner som støtte til fagsentra, Bioforsk..

Komiteen konstaterer at Bioforsk har viktige oppgåver knytt til å vidareutvikle eit berekraftig landbruk med god plantehelse og fokus på klima og riktig energibruk. Bioforsk har også viktige oppgåver knytt til miljøvennleg produksjon og økologisk landbruk. Dette er eit viktig kunnskapsgrunnlag både for bonden og for landbruksforvaltninga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å frigjøre ressurser til andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmer forslag om å redusere posten med 22 000 000 kroner.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 167 996 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mat-trygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe komiteen ser på som positivt. Komiteen viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands eller i utlandet.

Gjennom den nye dyrevelferdslova som ble vedtatt av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Komiteen legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd i samsvar med dyrevelferdsloven av 2009.

Komiteen konstaterer at Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.

Komiteen ser også positivt på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.

Komiteen har merket seg at Norges pelsdyr-als-lag har varslet at de skal innføre en obligatorisk sertifiseringsordning for alle som skal omsette pels gjennom skinnauksjonen. Komiteen påpeker nødvendigheten av at en verifiserbar kontrollordning kommer på plass. Videre viser komiteen til at Mattilsynet har varslet at det skal gjennomføres hyppige kontroller og at færre kontroller skal varsles i forkant. Komiteen legger vekt på at resultatene presenteres på en slik måte at de er godt egnet til å gi en presis og systematisk situasjonsbeskrivelse av tilstanden i den kontrollerte farmen og i næringen som helhet. Resultatene skal kunne brukes til å gjøre systematiske forbedringer av dyrevelferden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, ber Mattilsynet om å benytte sanksjoner med sikte på å få bort eventuelle useriøse oppdrettere i næringen.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 153 640 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet knyttet til matkvalitet uavhengig av hvilket opprinnelsesland matproduktene kommer fra, og mener at dette arbeidet skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 3 640 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for å effektivisere norsk byråkrati. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserte posten med 125 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011). Disse medlemmer forutsetter at dette skjer uten at det kuttes i tilsynsoppgavene. Disse medlemmer viser til svaret på Høyres budsjettspørsmål nr. 405 hvor det fremgikk at det i Mattilsynet er 254 årsverk knyttet til virksomhetsstyring og internadministrasjon, og at dette antallet er redusert fra 365 årsverk i 2007.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av 2 prosent. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoff i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011) å øke bevilgningene med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag, for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 135 346 000 på kap. 4115.

Post 1 Gebyr

Det foreslås bevilget kr 130 322 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og gebyrene må reduseres for å sikre næringen bedre rammevilkår. Disse medlemmer er av den oppfatning at staten i større grad må ta et ansvar for å finansiere tilsynsoppgaver og at næringens gebyrer til finansiering av Mattilsynet må reduseres kraftig i de kommende år.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner.

Skalldyrnæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er gjort kjent med at Mattilsynet nå skal kreve inn gebyrer tilsvarende 2,2 mill. kroner for sin kontroll med skjellproduksjonen i 2010. Dette tilsvarer mer enn 25 pst. av førstehåndsverdien til blåskjell og østers, som var på ca. 8 mill. kroner i 2009. Disse medlemmer er ikke uenige i at det er viktig med god kontroll av skjellmat, eller at også denne næringen må bidra til tilsynskostnadene gjennom gebyrordninger. Disse medlemmer mener det imidlertid er åpenbart at en gebyrordning ikke bør være så omfattende at den vil være en uforholdsmessig stor økonomisk belastning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke innkreves så høye gebyrer at det ødelegger næringsgrunnlaget for den norske skjellnæringen.»

4.4.5 Kap. 1138 og kap. 4138 Støtte til organisasjonar m.m.

Det foreslås bevilget kr 37 320 000 på kap. 1138 og kr 7 194 000 på kap. 4138.

Post 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 20 447 000 på post 70.

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner som driver med opplysningsvirksomhet innen landbruk. Komiteen viser til at organisasjonene arbeider med blant annet informasjon, ungdomsarbeid og dyrevern. Størrelsen på driftstilskuddene blir fastsatt ut fra en vurdering av organisasjonenes aktivitetsnivå, deres finansielle situasjon og annen finansie-ring organisasjonene mottar. Oppfølging og kontroll foregår ved kontroll av innsendte årsrapporter og regnskap godkjent av revisor og eventuelt andre vilkår lagt til grunn for tildeling av tilskudd.

Komiteen viser til den viktige jobben Dyrevernalliansen gjør for å trygge dyrevelferden i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som viktig at Dyrevernalliansens arbeid opprettholdes, og viser til at Stortinget har vedtatt å øke bevilgningen til Dyrevernalliansen med 200 000 kroner på neste års budsjett, jf. Innst 2 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge 37 320 000 kroner til støtte til organisasjoner m.m. Vi har i Norge en rekke forskjellige frivillige lag, foreninger og organisasjoner som gjør en betydelig innsats gjennom ulike aktiviteter for å sette fokus på viktige samfunnsområder. Dette er et viktig arbeid for på en god måte å kunne være med på å markere blant annet næringsliv, jordbruk, skogbruk og kulturarv i hele Norge. Det er imidlertid, slik disse medlemmer ser det, vanskelig å kunne plukke ut at det er nettopp de organisasjoner som fremkommer i proposisjonen som er de eneste rette til å få tilskudd over Landbruks- og matdepartementets fagbudsjett. Disse medlemmer mener at tilskudd til organisasjoner må samles inn under relevant fagdepartements område slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling av midler til ulike kulturinstitusjoner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av støtte til organisasjoner, til Kulturdepartementet. Støtte skal gis etter objektive kriterier.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dyrevernorganisasjonene gjør en viktig jobb for å trygge dyrevelferden i Norge og mener regjeringen burde funnet rom for å øke bevilgningen til dette arbeidet noe. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 bevilget 150 000 kroner ekstra til Dyrevernalliansen og 150 000 kroner ekstra til Dyrebeskyttelsen. Høyre bevilget 100 000 kroner til NOAH.

Disse medlemmer mener Hageselskapet gjør en viktig jobb, og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 200 000 kroner ekstra til Hageselskapet, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

4.4.6 Kap. 1139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar

Det foreslås bevilget kr 39 584 000 på kap. 1139.

Komiteen viser til at det er foreslått å løyve 39,584 mill. kroner på denne posten.

Komiteen legg vekt på at det er viktig med god kunnskap om miljøverdiar og ressursar for å få berekraftig arealbruk og næringsverksemd. Kartlegging og overvakingsprogram for jordsmonn i skog og for biologisk mangfald i kulturlandskap er ein viktig del av dette.

Komiteen er nøgd med at regjeringen støttar handlingsplan for å redusere bruken av plantevernmidlar. Komiteen har merka seg at det er konstatert auka avrenning av nitrogen og fosfor og spor av plantevernmiddel. Dette må undersøkjast nærmare med tanke på å utvikle effektive tiltak.

Komiteen ser positivt på at regjeringen legg vekt på å skaffe seg god kunnskap om skogressursane og det biologiske mangfaldet. Dette er viktig for å drive eit berekraftig skogbruk.

Komiteen er nøgd med at regjeringa legg vekt på å ta vare på genetiske ressursar og sikre berekraftig forvaltning av desse. Det er viktig for å sikre biologisk mangfald, mattryggleik, livskvalitet og velferd for framtidige generasjonar. Komiteen konstaterer at interessa for Svalbard globale frøhvelv framleis er stor. Denne satsinga har vore med på å skape merksemd om behovet for å sikre genressursane og drive planteforedling i ei tid med store klimautfordringar.

4.4.7 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 118 112 000 på kap. 1141.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 23 142 000 på post 50.

Komiteen viser til at post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse omfatter Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) kunnskapsutvikling m.m. for statsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres til fordel for andre sektorer. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå mener disse medlemmer at de også i større grad må bidra med finansieringen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 12 000 000 kroner.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressursar, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 94 970 000 på post 52.

Komiteen viser til at midlene på post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser; skog og landskap skal nyttes til å få frem kunnskap om ressurser og miljøverdier. Midlene på posten blir i hovedsak tildelt Norsk institutt for skog og landskap, som er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget fra regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det må frigjøres ressurser til forskning og kunnskapsformidling innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensiale.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 27 000 000 kroner.

4.4.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 357 218 000 på kap. 1143 og kr 35 622 000 på kap. 4143.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 172 404 000 på post 1.

Komiteen viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at SLF i 2009 forvaltet de ekstra tiltaksmidlene til skogbruksaktivitet som ble stilt til disposisjon for å motvirke de negative konsekvensene av finanskrisen. Flertallet har videre merket seg at SLF i 2011 vil arbeide for å sikre god forvaltning av de ulike markedsordningene for jordbruksråvarer, og for å sikre like konkurransevilkår for aktørene i prisutjevningsordningen for melk. Flertallet viser videre til SLFs oppgave med å følge opp det regnskapsmessige skillet mellom Tine Råvare og Tine Industri. Flertallet legger stor vekt på å legge til rette for næringsmiddelindustrien som et viktig ledd i hele verdikjeden og vil understreke betydningen av at SLF følger nøye med på konkurransesituasjonen til den mest konkurranseutsatte industrien som foredler jordbruksråvarer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til disse partienes forskjellige forslag om en deregulering av næringen. Disse medlemmer forventer at en regelforenkling vil medføre rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak innen landbruks- og matforvaltningen, som igjen vil gi effektiviseringsgevinster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 42 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vil redusere byråkratiet i landbruksnæringen, og viser videre til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2010–2011) der bevilgingen ble foreslått redusert med 30 000 000 kroner.

4.4.9 Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 6 592 000 på post 77.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet, styrke fylkesmannens funksjon som kompetansesenter for kommunene og å styrke fylkesmannen og kommunenes innsats innen miljø- og ressursforvaltning og næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at slike oppgaver i hovedsak skal finansieres av næringsutøverne selv og foreslår på denne bakgrunn å avvikle ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 6 592 000 kroner.

4.4.10 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindrifts-forvaltninga

Det foreslås bevilget kr 60 353 000 på kap. 1147 og kr 36 000 på kap. 4147.

Komiteen viser til at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet, samt at forvaltninga også skal ha en rådgivende rolle.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at reindriftsforvaltninga, med hjemmel i ny rein-drifts-lov, har prioritert å få på plass godkjente bruksregler i reinbeitedistrikta, og at dette nå er i ferd med å komme på plass.

Komiteen har merket seg at det fortsatt er et uforsvarlig høyt reintall i deler av Finnmark, noe som gjør at driften ikke er bærekraftig og at slaktevektene er de laveste i landet. Komiteen vil understreke betydningen av at regjeringen nå prioriterer å følge opp dette arbeidet tett slik at det blir mulig å komme i gang med økt slakting for å få reintallet ned på bærekraftig nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen følger situasjonen i Finnmark tett og har forsikret seg om at aktuelle forvaltningsorganer vil sette i verk nødvendige tiltak for å sikre dyrevelferden.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har videre merket seg at reindriften i betydelig grad blir utfordret av annen bruk av de samme arealene, noe som i flere områder fører til betydelige arealkonflikter. Dette flertallet viser i den sammenheng til dialogprosjektet «Felles politikk for fjellområda», som drives i regi av fylkesmannen i Sør-Trøndelag, der temaet er reindrift og arealplanlegging. Dette flertallet ser fram til at denne måten å arbeide på også kan være til nytte i andre distrikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser med bekymring på regjeringens mang-lende handlekraft for å påse at reindriftsnæringen etterlever kravet om en forsvarlig ressursforvaltning i reinbeitedistriktene. Disse medlemmer viser til rapport om økologiske reintallskriterier utarbeidet av et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet i 2007–2008. Under punkt 4.2.4 i rapporten heter det:

«Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer det at slaktevekten for kalv i gjennomsnitt er på 20 til 21 kg.

Ressursregnskapet for reindriften i 2007/2008 viser at kun 8 av 46 reinbeitedistrikt hadde slaktevekt på kalv på over 20 kg. I enkelte distrikt er man nede i en slaktevekt på rundt 15 kg.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har ved flere anledninger påpekt overfor regjeringen at man må bringe reintallet i balanse med beite- og ressursgrunnlaget.

Disse medlemmer ser med bekymring på dyrevelferden i reindriftsnæringen, ved at vi daglig i media registrerer å se at dyr pines og dør av sult på Finnmarksvidda.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå store dyrelidelser utover vinteren.»

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at reindriftsnæringen har store problemer med å oppfylle kravene om økonomisk, økologisk og kulturell bærekraftig drift. Disse medlemmene mener det er grunn til å stille seg kritisk til at det har tatt så lang tid å lage og innføre bruksregler i næringen. Regjeringens stilltiende godkjennelse av denne sendrektigheten har resultert i at næringen i dag står overfor store problemer. En rekke distrikt har et for høyt reintall, lav slaktevekt og uproduktive flokker. Når så dette gir seg utslag i dårlige beiter og lite fôr, eskalerer problemene og overføres til distrikter som har lykkes med å gjennomføre omstillingen.

Disse medlemmer mener man i større grad må se på reindrift som næring og viser derfor til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo bevilget 16 mill. kroner slik at man kan innføre avgiftsfritak ved kjøp av snøskuter eller ATW til bruk i reindriften. Disse medlemmene viser til at Høyre i en årrekke har etterlyst en egen melding for reindriften. Både gjennom behandlingen av reindriftsavtalene for 2008, 2009 og 2010 og gjennom egne spørsmål har man forsøkt å påpeke problemer i næringen, dessverre uten å bli hørt. Meldingen legges endelig frem for Stortinget til våren. Dog bare som en del av landbruksmeldingen, men allikevel får man endelig muligheten til å behandle reindriftens situasjon på en grundig måte. Problemene vi ser i dag viser at dette er på høy tid.

Disse medlemmer viser til at denne saken er tatt opp i Stortinget ved flere anledninger, og viser særlig til spørretimespørsmål fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve tilbake til 17. april 2008; «Om å få slutt på problemet med et altfor høyt antall reinsdyr på Finnmarksvidda, da situasjonen er alvorlig for miljøet, dyrevelferden og kjøttkvaliteten».

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 41 289 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse medlemmer mener at et mer markedsstyrt system vil redusere Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 22 000 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om reindrift i løpet av 2011.»

Post 70 Tilskott til fjellstover

Det foreslås bevilget kr 702 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det ikke som en offentlig oppgave å gi støtte til slike prosjekt.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 702 000 kroner.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 8 904 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke vedvarende omstillingstiltak i enkelte regioner uten målbare resultater, og vil derfor avvikle denne ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 8 904 000 kroner.

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatningar og sikring

Det foreslås bevilget kr 90 000 000 på kap. 1148.

Komiteen viser til at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskade som det ikkje er mogleg å forsikre seg mot gjennom ei alminneleg forsikringsordning. Det er gjort framlegg om å løyve 90 mill. kroner til dette formålet. I tillegg er det gjort framlegg om ei tilsegnsfullmakt på 30 mill. kroner.

Komiteen konstaterer at departementet reknar med auka omfang av naturskadar i åra framover. Komiteen har merka seg at utvalet som regjeringa sette ned for å greie ut samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensane av klimaendringane, har lagt fram si utgreiing. Komiteen føreset at regjeringa følgjer denne utviklinga nøye.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kritiske til håndteringen Stoltenberg-regjeringen har hatt overfor bøndene i Troms. Dersom regelverket ikke gir rom for å støtte disse bøndene på en bedre måte, mener disse medlemmer at regjeringen bør komme til Stortinget med en sak om dette, istedenfor å skuffe bøndene gjennom løftebrudd.

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklings-tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 65 756 000 på kap. 1149.

Post 51 Tilskott til Utviklingsfondet for skogbruket

Det foreslås bevilget kr. 3 271 000 på post 51.

Komiteen viser til at post 51 Tilskott til Utvik-lingsfondet for skogbruket i sin tid ble opprettet for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping og ressursforvaltning i skogsektoren innenfor forskning og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjon, opplæring og stipend og har Norges forskningsråd som sekretariat.

Post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 62 485 000 på post 71.

Komiteen viser til post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket m.m. Komiteen mener at næringen selv må ta et større ansvar for å styrke næringens konkurranseevne.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket m.m. omfatter tilskudd til tiltak for økt verdiskaping, og tiltak rettet mot klima og energi. Flertallet viser til at tiltakene under post 71 er viktige som oppfølging av St.meld. nr. 39 (2008 – 2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, der skogens rolle i klimasammenheng er grundig drøftet. Flertallet har merket seg at det også er satt i gang andre tiltak med bakgrunn i St.meld. nr. 39 (2008–2009) som tar sikte på økt verdiskaping i verdikjedene fra skog til marked, som også skal gi positive energi- og klimabidrag.

Komiteen har merket seg at Trebasert innovasjonsprogram har som formål å få økt innovasjon og produktutvikling knyttet til tre, og at det vesentlige av midlene er nyttet til omstilling og opplæring i trebedrifter. Dette har gitt gode resultater ved at permitteringer er unngått, midlene har hatt kompetansehevende effekt og ny sysselsetting er skapt.

Komiteen legger vekt på at Trebasert innovasjonsprogram videreføres, at det bygger opp under næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger og at det således bygger opp under regjeringens helhetlige strategi for næringsutvikling knyttet til landbruket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har for øvrig merket seg at bevilgningene til skog-, klima- og energitiltak over post 71 må sees i sammenheng med bevilgningene til skogbruk og bioenergi under LUF i kap. 1150 post 50 som vil bidra vesentlig til tiltak rettet mot planteforedling, skogplanting og økt bruk av skogråstoff, bl.a. til bioenergi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets næringspolitikk samt harmonisering av regelverket med andre land som viktig bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skogsnæring.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere kap. 1149 post 71 med 33 000 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å styrke de klimarelaterte tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette medlem er derfor kritisk til at regjeringen reduserer satsingen på dette feltet. Dette medlem foreslo i Innst. 2 S (2010–2011) å rette opp kuttet ved å bevilge 4 mill. kroner utover regjeringens forslag til verdiskapings- og klimatiltak i landbruket.

4.4.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 13 337 606 000 på kap. 1150 og kr 10 000 000 på kap. 4150.

Komiteen viser til at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen viser videre til at dette er en næringsavtale bl.a. om produktpriser det kan være mulig å oppnå i markedet.

Komiteen viser til at staten og Norges Bondelag kom fram til en forhandlingsløsning den 15. mai 2010 mens Norges Bonde- og Småbrukerlag brøt forhandlingene den 14. mai 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at også årets avtale legger opp til en klar nivåheving av inntektene i næringa, som er en videreføring av den satsingen som startet i 2006. Flertallet viser videre til at avtalen har en klar distriktsprofil med styrking av det grasbaserte husdyrholdet og melkeproduksjon, for å nå målet om et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Videre er styrkingen av landbrukets miljøprofil gjennom økt beiting med husdyr et viktig element for å ivareta kulturlandskapet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ca. 40 pst. av alt jordbruksareal i drift er leiejord. Dette flertallet forutsetter at dette er en problemstilling som blir drøftet i den nye stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken.

Komiteen viser til at stiftelsen KSL Matmerk har ansvar for ordninger og oppgaver som er viktige for å øke næringsutvikling på matområdet. Komiteen har merket seg at stiftelsen i 2011 i større grad skal bidra til at varemottagerne følger opp avvik fra HMS-kravene i KSL med relevante sanksjoner, samt arbeide med å formidle bruk av HMS-standarden i KSL. Videre merker komiteen seg at stiftelsen er blitt en viktig aktør i arbeidet med å utvikle og gjennomføre utviklingsprogram for norske matspesialiteter, som skal utvikle og formidle spisskompetanse innen markedsarbeid og tilgang til markedet.

Komiteen viser videre til videreutviklinga av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon der det nå etableres et utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk. Komiteen er tilfreds med at hovedformålet er å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering og salg av norske matspesialiteter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningene til skogbruk og bioenergi, som går til tiltak for å øke den skogbaserte verdiskapingen og klima- og energigevinstene fra ressursene i landbruket, øker med 11 mill. kroner til 229 mill. kroner. Flertallet viser videre til at større aktivitet i skogbruket, innenfor en bærekraftig ramme, er med på å løse klimautfordringene gjennom at skog tar opp CO2, leverer fornybar energi og klimavennlige materialer som gir varig binding av karbon. Flertallet viser i den forbindelse til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, som fikk bred tilslutning i Stortinget, (jf. Innst. S. nr. 100 (2009–2010).

Flertallet viser videre til de store ressursene som ligger i kystskogbruket og de utfordringene som ligger i å få utviklet en infrastruktur som åpner for at disse ressursene kan utnyttes på en bærekraftig måte, og ber regjeringa ha betydelig oppmerksomhet mot denne utfordringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer mener at de årlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter. De betydelige avvik mellom lovet og forventet inntektsutvikling i jordbruket i de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling viser at beregningsgrunnlaget som legges til grunn for oppgjørene, er heller tynt. Disse medlemmer mener at bøndene, som andre næringsdrivende, har ansvar for egen verdiskaping ut fra de rammebetingelser samfunnet og markedet setter. Disse medlemmer mener det er viktig å gi landbruket nye muligheter til å etablere og utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. For at behandlingen avoppgjøret skal kunne ses i sammenheng med andre politiske prioriteringer, er det ryddig at oppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener at staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag.

Disse medlemmer viser til at landbruksnæringen er en viktig næring og at den norske bonden bør ha et mest mulig lønnsomt yrke til å være stolt av. Disse medlemmer mener imidlertid at dette ikke kan bety at landbrukspolitikken ikke må endres i takt med tiden, noe som også følger av at den politikk som har vært fulgt ikke har gitt de ønskede resultater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om oppsigelse av hovedavtalen for jordbruket, Dokument 8:118 S (2009–2010) og Fremskrittspartiets merknader til Innst. 364 S (2009–2010) om jordbruksoppgjøret 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen si opp jordbruksavtalen i sin nåværende form og justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, slik at fremtidige forhandlinger kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem vil understreke betydningen av økonomiske virkemidler som fremmer samdrift og stimulerer til mer samarbeid mellom gårdsbruk. Dette medlem mener begrensningene på antall medlemmer i en samdrift må oppheves, at maksimalavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves, og at samdrifter gis anledning til leie av kvote.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som opphever begrensningene på antall medlemmer i en samdrift, at maksimalavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves, og at samdrifter gis anledning til leie av kvote.»

Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.

Dette medlem viser til at både faglagene og departementet har uttrykt særskilt bekymring for utviklingen i landbruket bl.a. i de tre Vestlandsfylkene og Agder. Dette medlem vil peke på at effektivitetsutviklingen og nye driftsmåter er en spesiell utfordring for det arbeidskrevende husdyrholdet med klima og jordbunnsforhold, arealstruktur og topografi som er i disse områdene. Dette medlem viser videre til at stadig større del av matproduksjonen blir konsentrert i de beste jordbruksområdene i landet. Dette medlem mener dette truer viktige nasjonale mål om matproduksjon over hele landet, og særlig Vestlandsfylkenes spesielle verdi for nasjonal identitet og reiseliv. Dette medlem mener regjeringen bør vurdere en egen tiltakspakke for grasbasert husdyrhold i distriktene med målrettede investeringsmidler for å opprettholde flere bruk i drift.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen tiltakspakke for grasbasert husdyrhold i distriktene med målrettede investeringsmidler for å opprettholde flere bruk i drift.»

Dette medlem viser til at landbruket lenge har hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Dette medlem foreslo i Innst. 2 S (2010-2011) derfor å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag, er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske, og 100 år lenger i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark, ifølge Bondelaget. Dette medlem viser til at den lave avskrivningssatsen er svært hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer.

Dette medlem mener at landbruket skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene ikke mulighet til dette, til tross for at målet til næringsfondene ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er «å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter». Dette medlem viser til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers. Tiltakene som er beskrevet her vil bety en viktig forskjell for bønder over hele landet som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige nye investeringer i gårdsdriften.

Dette medlem viser til at manglende beredskapslagring av korn gjør oss sårbare hvis for eksempel et stort vulkanutbrudd på Island skulle legge kornåkrene svarte. Også naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette medlem viser videre til at etter den dårlige kornhøsten i 2009, anslo Felleskjøpet at vi hadde behov for å importere drøyt 234 000 tonn matkorn og 315 000 tonn korn til kraftfôr. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre beredskapslagring av korn.»

Dette medlem viser for øvrig til merknader og forslag fra Kristelig Folkeparti i innstillingen til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 364 S (2009–2010).

Post 50 Fondsavsetningar

Det er bevilget kr 1 075 153 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser. Disse medlemmer er av den formening at et slikt markedsbasert system forutsetter mindre reguleringer fra landbruks- og matforvaltningen som igjen vil medføre mindre overføringer av økonomiske virkemidler over statsbudsjettet grunnet et mer velfungerende marked for landbruksprodukter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 750 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å redusere denne posten med 220 mill. kroner.

Post 70 Marknadsregulering, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 197 900 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres fri konkurranse for matvarer og vil derfor avvikle ordningen med administrerte priser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 50 000 000 kroner.

Post 73 Pristilskott, overslagsløving

Det foreslås bevilget kr 2 283 500 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at pristilskudd er feil ressursbruk og mener markedet må få fungere fritt og uavhengig av offentlig påvirkning gjennom økonomiske tilskuddsordninger, som igjen er med på å skape markedsfordeler for enkelte aktører i markedet på bekostning av andre.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 1 700 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å redusere denne posten med 400 mill. kroner.

Post 74 Direkte tilskott, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 7 810 119 000 på post 74.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tilskudd basert på beliggenhet eller produksjonssektor er feil bruk av ressurser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 4 500 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å redusere denne posten med 1 310 mill. kroner.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 211 230 000 på post 77.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at selektive tiltak gjennom tilskudd gir feil ressursbruk.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 150 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å redusere denne posten med 40 mill. kroner.

Post 78 Velferdsordningar, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 1 759 704 på post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at velferdsgodene i landbruket i større grad må bli lik de som gjelder for andre næringsdrivende.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 550 000 000 kroner.

4.4.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 101 000 000 på kap. 1151.

Komiteen viser til at de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167 (1991–1992) samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Komiteen minner om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Komiteen har videre merket seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske resultatet av reindrifta og at reintallet ikke står i forhold til ressursgrunnlaget i noen områder. Komiteen forutsetter at dette er noe regjeringen vier den største oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.

Disse medlemmer mener at de årlige vedtak om reindriftsnæringens rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 365 S (2009–2010) om Reindriftsavtalen 2010/2011.

Post 51 Tilskott til Utviklings- og investeringsfondet

Det foreslås bevilget kr 30 000 000 på post 51.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende støtteordninger for å få en overgang til drift på forretningsmessige vilkår.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 16 000 000 kroner.

Post 72 Tilskott til organisasjonsarbeid

Det foreslås bevilget kr 6 100 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om en deregulert reindriftsnæring uten næringsavtale, hvilket vil medføre mindre behov for slike tilskudd.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 2 000 000 kroner.

Post 75 Kostnadssenkande og direkte tilskott, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 61 800 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter. Disse medlemmer er av den formening at slike støtteordninger innebærer feil resursbruk av offentlige midler og hindrer at reindriftsnæringen kan forholde seg til samt opptre i et fritt marked.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 32 000 000 kroner.

4.4.15 (Nytt) kap. 1152

Post 70

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om nye rammebetingelser med produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner som vil bety en omstilling innenfor landbruket. I tillegg til en deregulering av landbruket, foreslår disse medlemmer å innføre en økonomisk kompensasjonsordning i en overgangsperiode som skal fokusere på nyskaping og innovasjon innen landbruket.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å bevilge 1 500 000 000 kroner til kompensasjonstiltak.

4.4.16 Kap. 1161 Statskog SF – forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 21 969 000 på kap. 1161.

Komiteen understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv på foretakets areal.

Komiteen viser til at komiteen har til behandling regjeringens forslag om at Stortinget skal gi sin tilslutning til Statskog SFs kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS fra Orkla ASA og Borregaard NEA AS, til en pris av 1 725 mrd. kroner, kjøpet finansieres med en egenkapitalforhøyelse på 1 250 mrd. kroner og med 475 mill. kroner i ansvarlig lån fra staten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er positivt at staten gjennom sitt eierskap i Statskog SF gir selskapet anledning til å gjennomføre et eiendomskjøp av historisk betydning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Statskog SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg, boliger, stiger og bruer.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Statskog SF med 2 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett for 2010. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen likevel vil bidra til å løse disse utfordringene i samråd med foretaket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til proposisjonen om Statskog SFs oppkjøp av Orklas skoger, Prop. 11 S (2010–2011). Disse medlemmer stiller seg kritiske til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse medlemmer er av den formening at skog på private aktørers hender gir den beste skogforvaltning over tid. Disse medlemmer mener at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med skattereformen 2004–2006 fordi mulighetene til å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon av skogeiendommer eid gjennom enkeltpersonsforetak blir etter dette beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattesatser, dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt av regjeringen.

Disse medlemmer har større tro på at markedskreftene fungerer optimalt i et fritt marked.

Disse medlemmer erkjenner at konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen må fjernes, og at man må endre skatteregimet for skogeiendommer, som ble kraftig strammet inn i skattereformen 2004–2006.

Disse medlemmer forutsetter at Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak i skogsnæringen, og starter med arronderingssalg av skogeiendommer som Statskog SF eier i dag.

Disse medlemmer mener at næringen selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak, noe som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang å planlegge et større arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under behandlingen av Prop. 11 S (2010–2011).

Fjellstyrene

Komiteen mener det er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Statens naturoppsyn har også viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten. Komiteen viser også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.

Komiteen viser til at fjellstyret trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjellstyrene har. Ressurssløsing i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal legitimitet. Komiteen har merket seg at det pågår en gjennomgang av refusjonsordningen for fjellstyrene. Gjennomgangen skal finne fram til enkle og objektive kriterier for fordeling av midler.

Komiteen mener det er viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år, slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre oppgavene tilfredsstillende. Komiteen mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev av 25. november 2010 fra landbruks- og matministeren og miljø- og utviklingsministeren, om klargjøring av forholdene mellom Statens naturoppsyn og fjellstyrene. Flertallet er tilfreds med denne avklaringen, som vil legge til rette for at det så snart som mulig inngås en avtale mellom Norges Fjellstyresamband og Statens naturoppsyn, og som kan danne rammene for et framtidsrettet samarbeid mellom partene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at de ønsker å opprettholde fjelloppsynets rolle i forbindelse med oppsyn i statsallmenninger, og viser til at kap. 1161 Statskog, post 75 Oppsyn i statsallmenninger, styrkes med 500 000 kroner ved en omdisponering fra kap. 1161 post 70. Fjelloppsynet er gjennom sin lokale forankring og lokale kunnskap et viktig bidrag i det samlede oppsynet, gjennom å være en synlig oppsynsmyndighet og tilrettelegger for blant annet friluftsliv i statsallmenningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og bevilgning i energi- og miljøkomiteens budsjett hvor oppsynet i statsalmenningene styrkes ved en økt bevilging til fjellstyrene på 5 mill. kroner.

4.4.17 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet, jf. også Prop. 1 S (2010–2011) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås bevilget kr 738 767 000 på kap. 5576.

Post 70 Avgifter i matforvaltninga

Det foreslås bevilget kr 613 767 000 på post 70.

Komiteen har merket seg at størstedelen av det bevilgede beløp gjelder avgifter i matforvaltninga. Komiteen mener at Mattilsynet har meget viktige oppgaver knyttet til tilsyn både i primærproduksjonen i foredlingsindustrien og i detaljistleddet. Videre at det drives kontroll av drikkevannskilder, kosmetikk mv. Komiteen har merket seg at det ikke er lagt opp til endringer i avgiftssatsene i 2011.

4.4.18 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.