Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener gode fellesskapsløsninger er det aller viktigste vi kan bruke
penger på. Dette handler om trygge barnehageplasser. Det handler
om en skole med flinke lærere der barna får kunnskap og trygghet.
Og det handler om en verdig eldreomsorg der de gamle får den hjelpen
og omsorgen de trenger.
Flertallet viser til at det er
kommunene som leverer velferden. Derfor har regjeringen siden 2005
styrket kommunenes økonomi med 42 mrd. kroner. Kommunene bruker
i all hovedsak de ekstra pengene på velferd.
Flertallet mener et viktig prosjekt
for kommunene de neste årene blir å bygge ut pleie og omsorg slik
at alle som har behov for sykehjemsplass eller heldøgns omsorgsbolig skal
kunne få det. Flertallet viser til Prop. 29 S (2010–2011)
der tilskuddsordningen til bygging av sykehjem og omsorgsboliger
varsles styrket slik at gjennomsnittlig tilskuddssats økes fra 25
pst. til 35 pst. Samtidig foreslår regjeringen å gi kommunene én
mrd. kroner i ekstra frie inntekter for 2010 for å øke deres økonomiske handlefrihet.
Flertallet peker også på at et
annet viktig prosjekt for kommunene er å sikre at flest mulig elever
kommer gjennom grunnskolen og videregående skole med godt læringsutbytte.
Elevene skal bli bedre rustet fra grunnskolen av, få bedre støtte
til å ta rette valg av videregående opplæring og det skal gjøres
endringer i videregående som kan bidra til å motivere elevene til
å fullføre. Styrking av kvaliteten i barnehage og skole er en viktig
del av dette.
I tillegg til tilskuddsordninger for bygging
av sykehjem og omsorgsboliger, er flertallet opptatt
av at kommunene sikres midler gjennom økte frie inntekter til å
kunne ansette flere folk innenfor skole, barnehage, pleie og omsorg. Kommunene
har de siste årene fått økte frie inntekter og dette har blant annet
resultert i flere årsverk i pleie og omsorg. Antall årsverk er økt med
over 16 000 ved utgangen av 2009 sammenlignet med 2005. Det betyr
bedre pleie og omsorg for mange mennesker.
Flertallet vil peke på at over
46 000 flere barn har fått plass i barnehage ved utgangen av 2009 enn
ved utgangen av 2005. Det betyr mye for mange småbarnsforeldre.
I perioden 2005–2009 har det blitt nærmere 40 000 flere årsverk
i kommunal sektor. Under forrige regjering var tilsvarende tall
mellom 5 000 og 10 000 årsverk. Årsaken til dette er høyere prioritering
av styrket kommuneøkonomi.
Flertallet vil understreke at
selv med et stramt økonomisk opplegg i statsbudsjettet for 2011, bevilges
det mer penger til kommunesektoren også i 2011. Regjeringen legger
opp til en realvekst i samlede inntekter til kommunesektoren på
5,7 mrd. kroner i 2011 i forhold til revidert budsjett 2010. Av
dette er 2,75 mrd. kroner frie inntekter.
Det økonomiske opplegget legger til rette for
at det kommunale tjenestetilbudet kan bygges ut i takt med befolkningsutviklingen.
I tillegg kommer særskilte satsinger på barnevern,
barnehager, opprusting av skolebygg og kirker, samferdsel, nye sykehjemsplasser
og omsorgsboliger, innen rusomsorg og på samhandlingsreformen.
Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i
2010 er økt med om lag 800 mill. kroner sammenliknet med anslaget
i revidert nasjonalbudsjett 2010.
Flertallet er oppmerksomme på
at en del kommuner opplever en vanskelig økonomisk situasjon. Mange
kommuner peker på pensjonskostnader og økt lånegjeld som de viktigste
årsakene til dette. Flertallet erkjenner at mange
kommuner presser de årlige budsjettene til det ytterste for å gi
et best mulig tjenestetilbud til sine innbyggere. Flertallet vil
understreke at én mrd. kroner ekstra til kommunene i 2010 bidrar
til å gjøre situasjonen noe lettere for mange kommuner.
Flertallet viser til at den rød-grønne
regjeringen også har gjort fordelingen av midler kommunene imellom
mer rettferdig. For å redusere forskjeller er det blitt økt omfordeling
fra skattesterke til skattesvake kommuner.
Flertallet vil peke på at regjeringen
i statsbudsjettet for 2011 følger opp forslaget til nytt inntektssystem
for kommunene som ble fremmet i kommuneproposisjonen 2011. Det nye
inntektssystemet vil bety et mer rettferdig system der inntektene
fordeles etter oppdaterte, objektive kriterier som forklarer kostnadsforskjeller
mellom ulike kommuner.
Flertallet viser til at en helhetlig
gjennomgang av kostnadsnøklene ikke er blitt gjennomført siden Rattsø-utvalget
på midten av 1990-tallet. Flertallet konstaterer
at når såpass gamle tall oppdateres, blir det til dels store omfordelingsvirkninger.
Derfor legger regjeringen opp til at kostnadsnøklene nå skal revideres
hvert fjerde år.
Flertallet viser til at tilskuddene
til barnehager innlemmes i rammefinansiering til kommunene med virkning
fra 2011. Med denne endringen vil andelen øremerkede midler i kommunene
være historisk lavt, noe flertallet er tilfreds med. Delkostnadsnøkkelen
som er utarbeidet for barnehagesektoren har medført betydelige omfordelinger
mellom kommunene i forhold til de øremerkede tilskuddene. Betydelige
skjevheter mellom kommunene er dermed blitt rettet opp.
Inntektssystemet for kommunene sørger å utjevne
utgiftsforskjeller mellom kommunene, slik at utgangspunktet for
å produsere tjenester blir likt. Forutsetningen for dette systemet
er at det har legitimitet. Flertallet har merket
seg at det fra flere hold har blitt reist spørsmål knyttet til kriteriet
«innbyggere med høyere utdanning». Selv om det er solid faglig grunnlag
for kriteriet i en makroøkonomisk sammenheng, oppleves det i flere
kommuner som en nedvurdering av egen befolkning. Sett i lys av at
sektoren fortsatt er i sterk endring, grunnlaget for vektingen av kriteriet
er data fra 2008 og at andelen barn i barnehage fortsatt er i vekst,
er flertallet glad for at regjeringen har varslet
at man vil følge situasjonen nøye, og vurdere delkostnadsnøkkelen
for barnehager på nytt allerede neste år.
Fra 2011 vil barnehagene være en stor del av kommunesektoren,
finansiert over rammetilskuddet. Flertallet understreker
at barnehagene er et viktig og grunnleggende velferdstilbud som
skal ha god kvalitet. Flertallet ber regjeringen
følge utviklingen i sektoren nøye, slik at en eventuell uheldig
utvikling kan avdekkes tidlig, og mottiltak kan settes inn. Flertallet viser
til regjeringens mål om økt bruk av barnehage blant minoritetsspråklige, og
ber om at utviklingen i barnehagebruk i denne gruppen følges nøye.
Flertallet har merket seg at
tilskuddet til krisesentrene innlemmes i de frie inntektene fra 2011. Flertallet vil
peke på at lov om kommunale krisesentertilbud ble vedtatt i Stortinget
i juni 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010. Flertallet vil
understreke at samtlige kommuner med dette lovvedtaket har et ansvar
for å sørge for et krisesentertilbud til personer som er utsatt for
vold i nære relasjoner. Dette kan gjøres av kommunen selv eller
i samarbeid med andre kommuner. Flertallet viser
til Innst. 2 S (2010–2011) der et flertall i finanskomiteen uttaler:
«Flertallet viser imidlertid til at omfordelingsvirkningene
kan medføre utfordringer for enkelte vertskommuner som har satset
spesielt på å bygge opp krisesentertilbudet. Flertallet er opptatt
av at tilbudet til volds- og trusselutsatte ikke må svekkes, særlig
viktig er det å sikre at barna får et godt tilbud. Flertallet mener
derfor at det som en overgangsordning for 2011 bør kunne gis ekstra
midler til kommunene med de største omstillingsutfordringene, og
foreslår 15 mill. kroner til dette formålet. Flertallet understreker
at dette er en ettårig overgangsordning og forutsetter at kommunene
ved en slik løsning vil ha tilstrekkelig tid til å tilpasse seg
den nye finansieringsordningen. Ordningen administrerers av Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet, og midlene tildeles vertskommuner
etter søknad.»
Flertallet viser til
retningslinjene for skjønnstildelingen 2011 der fylkesmennene «bes om
å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet
til særlig ressurskrevende tjenestemottakere, og hvor dette ikke
fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen
for særlig ressurskrevende tjenestemottakere». Dette vil kunne gjelde
enkelte kommuner som har særlig mange ressurskrevende tjenestemottakere
i forhold til innbyggertallet.
Flertallet er kjent med at retningslinjene
for skjønnstildelingen fastslår at skjønnstilskuddet skal «kunne
brukes til å løse problemer og utfordringer av både midlertidig
og mer permanent karakter». Videre sier retningslinjene at «i den utstrekning
skjønnstilskuddet ytes til kommuner som har problemer av mer permanent
karakter, vil det være rimelig at det er en kontinuitet i skjønnstildelingen».
Flertallet er enig i denne vurderingen
og vil derfor understreke at det er av stor betydning med forutsigbarhet
i tildelingen av skjønnstilskudd begrunnet i antallet ressurskrevende
tjenestemottakere for disse kommunene. Stor reduksjonen i skjønnstildelingen
til ressurskrevende tjenester fra ett år til ett annet som ikke
er godt begrunnet, strider mot slik forutsigbarhet.
Flertallet viser til
regjeringens godkjenning av den omsøkte kommunesammenslåingen mellom
Inderøy og Mosvik 1. januar 2012. Flertallet viser
til sine merknader i Innst. 345 S (2009–2010) der regjeringen ble
bedt om å vurdere om inndelingstilskuddet skulle utvides fra 10
til 15 år med avtrapping over 5 år. Flertallet vil
understreke at eventuell omlegging av inndelingstilskuddet også
vil gjøres gjeldende for nye Inderøy kommune.
Flertallet konstaterer
at de kommunale fysioterapitjenestene er et viktig behandlings-
og rehabiliteringstilbud som bidrar til høyere livskvalitet, bedre
helse og raskere tilbakeføring til arbeidslivet. Flertallet mener
dagens ordning med kommunale driftstilskudd kan føre til forskjellsbehandling
av private fysioterapeuter. Flertallet ser også med
bekymring på at mange kommuner har lagt seg på en praksis med små
driftstilskudd, i strid med regjeringens påpekning av at hovedregelen
er at en avtalebasert hjemmel skal være 100 pst.
Flertallet vil understreke
fagskolens betydning som en viktig del av utdanningskjeden. Flertallet viser
til at ansvaret for finansieringen ble overført til fylkeskommunen
fra 1. januar 2010. Flertallet mener regjeringen må
høste erfaringer fra dagens finansieringsorganisering og foreslå
utbedringer av eventuelle svakheter, for å sikre en forutsigbar
og god finansiering av fagskolens ulike linjer.
Flertallet viser til at det er
sterkt engasjement i kommunene for å redusere klimautslippene og til
at så å si alle har laget klimaplaner. Flertallet viser
videre til at KS ønsker en sterkere rolle for kommunene i klimaarbeidet
og til at Arendal kommune har oppnådd store reduksjoner i klimautslipp
og blitt landets første klimanøytrale kommune, gjennom å betale
for utslippskvoter tilsvarende kommunens utslipp av klimagasser. Flertallet ber
regjeringen vurdere virkemidler som kan støtte opp under kommunenes
arbeid med reduksjoner i klimautslipp fram mot den varslede klimameldingen.