I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om en styrket maritim utdanning som følger opp forslag fremsatt
av Aasen-utvalget, en arbeidsgruppe nedsatt av stiftelsen Maritim
utvikling (MARUT).»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Truls Wickholm,
Karin Yrvin og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet,
Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth
Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti,
Mari Lund Arnem, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig
Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Ola Elvestuen,
viser til representantforslaget.
Komiteen viser videre til Stortingets
behandling 27. mai 2011 av Representantforslag 104 S (2010–2011),
jf. Innst. 343 S (2010–2011). Komiteen viser også
til sin åpne høring om en styrket maritim utdanning 11. april 2011.
Komiteen viser videre til svarbrev 1. november
2012 med statsrådens kommentarer til det foreliggende representantforslag
10 S (2012–2013). Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til at maritim
sektor står overfor store utfordringer med hensyn til å rekruttere arbeidskraft
med relevant utdanning og spesialisert kompetanse til å dekke fremtidige
behov. Komiteen mener derfor det er viktig at det sikres
kontinuitet og politisk trykk på de prosesser som er igangsatt innen
maritim utdanningssektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i den forbindelse til at arbeidet i regi av MARKOM 2020 er
en oppfølging av Aasen-utvalget og MARUT-rapporten. Flertallet ser
positivt på det arbeidet som er satt i gang ved at alle relevante
aktører sammen systematisk og strategisk jobber målrettet med de
utfordringene Aasen-utvalget pekte på. Det er svært positivt at
dette arbeidet omfatter både universiteter, høyskoler og fagskolene.
Samtidig vil flertallet understreke at høyskolesektoren
er autonom, og at både fagskolen og de videregående skolene eies
og drives av fylkeskommunene. Staten har ingen myndighet til å styre
dette direkte.
Flertallet vil likevel understreke
at et høyt kompetansenivå innen maritim utdanning er av nasjonal
interesse. Det er derfor viktig at alle relevante aktører bestreber
seg på å følge opp de konklusjonene som ligger i MARUT-rapporten og
som det arbeides med i MARKOM2020-prosjektet.
Flertallet viser til statsrådens
brev og ser ikke behov for en egen stortingsmelding. Flertallet foreslår
derfor at Stortinget ikke vedtar forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til komiteens
merknader overfor om at maritim sektor står overfor store utfordringer
med hensyn til å rekruttere arbeidskraft med relevant utdanning
og spesialisert kompetanse til å dekke fremtidige behov, og at komiteen
derfor mener det er viktig at det sikres kontinuitet og politisk
trykk på de prosesser som er igangsatt innen maritim utdanningssektor.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig
understreke viktigheten av det arbeid som drives i regi av MARKOM
2020, og at dette samarbeidsorganet sikres langsiktig finansiering.
Disse medlemmer viser til at
maritim profesjonsutdanning stiller krav til avansert teknisk utstyr,
og at dagens finansieringssystem sannsynligvis ikke dekker kostnadene
forbundet med dette. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen
vurdere eksisterende infrastruktur og investeringsbehov, og vurdere
behovet for å endre finansieringskategori slik MARKOM 2020 har bedt
om.
Disse medlemmer viser til at
strukturen på maritim utdanningssektor er spredt og fragmentert,
og at Sjøfatsdirektoratet er bekymret for kvaliteten på maritim
utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at antall
avvik som er avdekket er høyt og bekymringsfullt, og mener derfor
regjeringen bør gjøre en helhetlig vurdering av sektorens kvalitet
og struktur.
Disse medlemmer fremmer forslaget
i dokumentet.
Disse medlemmer viser til at
Maritimt Opplæringskontor, Sør/Vest Norge, i løpet av de siste årene
har hatt flere lærersamlinger for å se på hvordan maritim utdanning
på Vg2-nivå fungerer i dag og hvordan den kan forbedres. Det viser
seg at fagstoffet som benyttes er kopier av bøker skrevet på 70-tallet
eller skrevet av lærerne som underviser i faget. Ettersom det ikke finnes
et samarbeid mellom skolene, er materialet som finnes, varierende
både når det gjelder nivå og vektlegging av tema. Materialet avhenger
også av interessen og kunnskapen til de lærerne som underviser i
faget.
Følgende funn ble gjort:
Det er store forskjeller
mellom skolene i tolkningene av fagplanene.
Det er store forskjeller i hvordan undervisningen foretas.
Det er stor forskjell i lærernes kompetanse.
Det finnes ingen lærebøker i faget.
Det finnes ingen digitale læremidler i
faget.
Det finnes ingen læremidler i maritim engelsk.
Det finnes ingen oversikt over hvilke internasjonale
læremidler/nettsider som finnes og hvorvidt disse kan benyttes i
undervisningen.
Det er lite samarbeid mellom skolene, noe
som fører til store nivåforskjeller i hva elevene får opplæring
i og hvor oppdatert denne kunnskapen er. Ettersom faget er lite
i nasjonal skala sitter ofte lærere alene med sitt fag på skolen
siden de har få eller ingen å samarbeide med om utformingen av faget.
Det er vanskelig å rekruttere nye lærere
til skoleverket og å beholde dem. Offiserene som velger å gå inn
i skolen, er vanligvis ikke pedagoger. Ettersom det ikke finnes
læreverk, går mye av tiden de kunne benyttet til å planlegge god
undervisning, i stedet med til å finne materiale (tekster, bilder,
filmsnutter osv.).
Elevene har ikke oversikt over hva de skal
lære i løpet av året ettersom det meste av pensum er kopier fra
ulike bøker. Elevene vet ikke hvor mye fagstoff som ligger inn under
hvert punkt eller hvilket nivå undervisningen vil ligge på.
Disse medlemmer ser at det å
utvikle digitale læremidler for utdanningen vil kunne gi følgende
positive resultater:
Flere elever vil
finne faget interessant. Læremidlene vil kunne bli benyttet i rekrutteringsarbeid og
på ungdomsskolen i valgfagene hvor de blir kjent med ulike yrker
og fag.
Nivået på undervisningen vil heves.
Innholdet i undervisningen vil bli likt
i hele landet.
Det vil være enklere å rekruttere lærere.
Materiellet vil være tilgjengelig for lærlinger
til repetisjon. Dette vil lette opplæringen om bord under lærlingtiden.
Materiellet vil kunne benyttes til repetisjon
i starten på fagskolen.
Materiellet vil være bra grunnlagsmateriell
for de som starter på høyskolen.
Materiellet vil kunne fungere som et norskkurs for
utenlandske sjøfolk som arbeider i den norske flåten.
Digitale læremidler kan enkelt oppdateres
slik at det er på linje med utvikling og regelverk i næringen.
Disse medlemmer mener at det
i større grad må vurderes å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen
og som hjelpemiddel i praksisperiodene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at selv om det er Utdanningsdirektoratet
som utarbeider fagplanene, har forlagene alltid tatt ansvaret for
utarbeidelse av læremateriell. Det kan være økonomiske årsaker som
gjør at forlagene velger å lage lærebøker og annet materiell for
fag som har stor tyngde i nasjonal skala. Maritime fag er ikke et slikt
fag, og det kan være årsaken til at det ikke har blitt utarbeidet
oppdaterte læremidler. Disse medlemmer ser at det
er behov for et større nasjonalt ansvar for å få tilgjengelig undervisningsmateriell
til maritim utdanning.
Disse medlemmer viser til at
Nasjonal digital læringsarena er et godt tiltak satt i gang fra
Utdanningsdirektoratet, men det kan stilles spørsmål ved om prioriteringene
som er gjort, er de beste. De har startet med de største fagene, som
allerede er dekket med både bøker og egne nettsteder av forlagene.
NDLA burde ha startet med de fagene som forlagene ikke har dekket, deriblant
maritime fag.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om en styrket maritim utdanning som følger opp forslag fremsatt
av Aasen-utvalget, en arbeidsgruppe nedsatt av stiftelsen Maritim
utvikling (MARUT).
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:10 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Arve Kambe, Elisabeth Aspaker, Svein
Harberg, Henning Warloe, Elisabeth Røbekk Nørve og Ine M. Eriksen
Søreide om en styrket maritim utdanning i Norge – vedtas ikke.
Det vises til representantforslaget fra stortingsrepresentantene
Arve Kambe, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg, Henning Warloe, Elisabeth Røbekk
Nørve og Ine M. Eriksen Søreide der det bes om at regjeringen legger
fram en egen stortingsmelding om en styrket maritim utdanning som
følger opp MARUT og Aasen-utvalgets innstilling.
I representantforslaget vises det til at Sjøfartsdirektoratet
er bekymret for kvaliteten på maritim utdanning i Norge, etter at
det i perioden fra 2010 til 2012 er avdekket 150 avvik i forbindelse med
revisjon av 25 maritime utdanningsinstitusjoner (fire høyere utdanningsinstitusjoner,
fem fagskoler, to videregående skoler og 14 kurssentre som er godkjent
for STCW-opplæring). De maritime utdanningene som fører fram til
sertifikater, må tilfredsstille både de generelle kravene som gjelder
for det aktuelle utdanningsnivået og også internasjonale krav som
forvaltes av Sjøfartsdirektoratet. For fagskole og høyere utdanning
fører derfor både NOKUT og Sjøfartsdirektoratet tilsyn med utdanningene. Verken
utdanningsinstitusjonene, direktoratet eller departementet kan være
fornøyd når det avdekkes avvik, men fra våre institusjoner har vi fått
opplyst om at avvikene har blitt lukket. Dette har skjedd i dialog
mellom institusjonene og Sjøfartsdirektoratet.
I representantforslaget vises det også til rapporten
som ble laget av en arbeidsgruppe nedsatt av MARUT i 2009. Gruppen
ble ledet av Petter Aasen og skulle komme med anbefalinger om hvilke
nasjonale grep og prioriteringer som må til for å møte utfordringene
og innfri kravene til framtidsrettede maritime profesjonsutdanninger. Arbeidsgruppen
anbefalte at antall fagskoler bør reduseres betydelig, differensierte
utdanningsløp, rekrutteringsarbeid, nasjonal rammeplan, samarbeid
og arbeidsdeling, kompetanseutvikling, infrastruktur og økt oppmerksomhet på
forskningsbasert utdanning. I representantforslaget bes regjeringen
om at MARUT og Aasen-utvalgets innstilling følges opp.
MARKO M2020-prosjektet http://markom2020.no/MARKO
M2020 /Hjem.html som startet opp 1. januar 2011, er en direkte oppfølging
av MARUT-rapporten. Prosjektet startet med de fire høyere utdanningsinstitusjonene som
gir bachelorgrad i maritim utdanning – Høgskolen i Vestfold, Høgskolen
Stord/Haugesund, Høgskolen i Ålesund og Universitetet i Tromsø.
Siden starten har partnerne blitt enige om utvikling av spesialisering
og ansvar, og jobber videre med å implementere dette inn i bachelorutdanningen.
Det er igangsatt utvikling av forskning innenfor disse områdene
for å sikre at spesialiseringene støtter næringslivets framtidige
behov og for at institusjonene skal kunne levere opp mot visjonen
til prosjektet. MARKOM2020s visjon for norsk maritim utdanning i
2020 er: Utdanningen overgår næringens og myndighetenes
krav til operativ kompetanse innenfor stadig mer komplekse konstruksjoner,
systemer og operasjoner i skipsfarten.
Fra 2012 favner også prosjektet alle de 14 maritime
fagskolene. Målet er å få til et løft i fagskolene og å utvikle
bedre overganger mellom fagskole- og bachelorutdanningen, samt på
sikt utvikle et operativt samarbeid mellom institusjoner der det
er hensiktsmessig. Prosjektet er nå inne i en fase der fagskolene
i samarbeid spiller inn forslag til nye utviklingsprosjekter som
skal startes opp.
MARKOM2020-prosjektets leveranseplan er:
SAK (samarbeid, arbeidsdeling
og konsentrasjon) med fokus på de to siste gjennom spesialisering
av bachelorgraden inn mot Maritim 21-fokusområdene.
Utvikle to nye mastergrader skreddersydd
mot maritim profesjon og spesialisert mot utfordringer i maritimt
næringsliv. Master i Maritime Management med kommersiell og teknisk spesialisering
er snart klar, og Master i Management of Demanding Maritime Operations
har planlagt oppstart høsten 2013.
Utvikle en egen nasjonal forskerskole (ph.d.)
for maritim profesjon. Planlagt oppstart 2015.
Overgang fra fagskole til bachelor. Øke
kompetansen generelt ved å tillate fagskoleutdannede til å oppgradere
seg til en bachelorgrad på hel- eller deltid.
Overganger klare
2011-2013 i alle regioner
Videreutdanninger tilbys fra 2013-2014
Videreutvikle langsiktig løsning i perioden 2012-2016.
12012 støtter departementet MARKOM2020-prosjekt
med 18,5 millioner kroner, og i fjor fikk prosjektet 13,6 millioner
kroner.
Regjeringen har de siste fem årene gjennom regjeringens
strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer Stø kurs
satt av ca. 134 millioner kroner til styrking av maritim utdanning
– både på fagskolenivå og i høyere utdanning. Midlene har bl.a.
gått til kompetansehevingstiltak for lærere, tilpassing av bachelor-
og mastergrader, tilrettelegging for økt bruk av professor 1I- og
lektor Il-stillinger, stipendordninger for å rekruttere utenlandske
studenter og til økt erfaringsutveksling og samarbeid. Størstedelen
av midlene har gått til kompetanseheving i fagskole og høyere utdanning.
25 millioner kroner ble gitt til nytt utstyr og oppgradering av
infrastruktur ved maritime utdanningsinstitusjoner.
Ifølge forslagsstillerne bør de maritime utdanningene
sentraliseres i større grad enn i dag. Etter universitets- og høyskoleloven
bestemmer de høyere utdanningsinstitusjonene selv hvilke utdanninger
de vil tilby. Jeg kan derfor ikke styre dette, men er svært glad
for at de fire institusjonene nå samarbeider i MARKOM2020-prosjektet.
Når det gjelder fagskolene og videregående opplæring,
er disse underlagt fylkeskommunen. Regjeringen kan ikke styre struktur
eller ressursinnsats på dette området. Nå som fagskolene har kommet
inn i MARKOM2020-prosjektet, har jeg stor tro på at faglig samarbeid,
arbeidsdeling og konsentrasjon vil slå positivt ut på fagskoleområdet,
og forventer at fagskolene i dialog med arbeidslivet ser på hvilke
strukturer som er best egnet for å gi fagskoleutdanning med god kvalitet.
I representantforslaget står det at maritim
utdanning har et rekrutteringsproblem. På dette feltet jobbes det,
bl.a. med rekrutteringskampanjer som www.ikkeforalle.no og www.noeforalle.no. Innenfor
høyere utdanning har det vært en god vekst. Tall fra Samordna opptak
viser en jevn oppgang i søkningen til de maritime høyskoleutdanningene.
I perioden 2005 til 2012 har antall førstevalgssøkere mer enn tredoblet
seg fra 167 til 610. Innenfor nautikk og skipsteknisk drift på fagskolenivå
er det en oppgang fra 617 søkere i 2010 til 758 søkere i 2012. Dette
er en gledelig utvikling og viser at stadig flere ungdommer ønsker
en maritim karriere. Den maritime sektoren må fortsatt jobbe med rekrutteringen,
men en viktig utfordring nå er antallet praksisplasser som norske
rederier kan tilby.
Forslagstillerne peker på at de maritime profesjonsutdanningene
ikke har en nasjonal rammeplan eller nasjonalt råd som skaper en
felles arena for faglig diskusjon, samarbeid og fagutvikling. I
MARKOM2020-prosjektet er det et mål at det innen 2015 skal være
på plass et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere maritim
utdanning, godkjent i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet. Rammeverket
skal sette høyere faglig standard enn den internasjonale sjøfartsorganisasjonens
sertifikatkrav (STCWkonvensjonen). Jeg mener de fire høyere utdanningsinstitusjonene
selv klarer å enes om faglig innhold, og at det derfor ikke bør
lages en nasjonal rammeplan. En rammeplan vil gi utdanningsinstitusjonene
mer rigide rammer og mindre spillerom til lokal og regional tilpasning
og utvikling. Dersom departementet skal starte opp en rammeplanprosess
nå, så vil det også bremse opp de mange gode prosessene som er i
gang.
N år det gjelder et nasjonalt råd, så gjorde
Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) følgende vedtak i
2009: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning
besluttet å inkludere høyere maritim utdanning i NRT. Nasjonalt
råd for teknologisk utdanning vedtar å opprette en arbeidsgruppe
for høyere maritim utdanning under NRT som rapporterer til rådet.
Videre mener forslagsstillerne at Sjøforsvarets kompetansebehov
må inngå som en del av grunnlaget for videreutviklingen av maritim
utdanning i Norge. Dette må i så fall gjøres gjennom dialog med
Forsvarsdepartementet.
Regjeringen har gjennom Stø
kurs rettet mye oppmerksomhet mot maritim utdanning og satt inn
tiltak på mange av de områdene som forslagsstillerne etterlyser,
og de maritime utdanningene er inne i en god utvikling. Jeg kan også
opplyse om at regjeringen skal i gang med en ny maritim strategi.
Jeg mener det ikke er behov for en stortingsmelding
slik representantene foreslår, men at maritim utdanning er best
tjent med at regjeringen støtter opp under de gode prosessene som
er satt i gang.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 17. januar 2013
Marianne Aasen |
leder og ordfører |