Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny handlingsplan
for fysisk aktivitet.
II
Stortinget ber regjeringen innføre en time fysisk aktivitet
hver dag på alle trinn i grunn- og videregående skole innenfor dagens
timetall.
III
Stortinget ber regjeringen utarbeide kvalitetskrav
til skolers og barnehagers utearealer som både retter seg mot arealstørrelse
og innhold.
IV
Stortinget ber regjeringen utvide og bedre grønn resept-ordningen
slik at flere livsstilssykdommer kan forebygges og behandles med livsstilsendringer
og pasientoppfølging.
V
Stortinget ber regjeringen sørge for styrket
kompetanse hos helsepersonell om sammenhengen mellom fysisk aktivitet
og helse slik at de får nødvendig verktøy til å benytte fysisk aktivitet
i behandling og veiledning.
VI
Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
for rehabilitering og nybygging av svømmeanlegg.
VII
Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal ferdighetsprøve
i svømming på 4. trinn i grunnskolen som alle elever må bestå før
svømmeopplæring kan avsluttes.
VIII
Stortinget ber regjeringen øke satsingen på
friluftslivstiltak, friluftsområder og skjærgårdsparker i de årlige
statsbudsjettene, og gjennomgå tippenøkkelen med formål å øke støtten
til friluftsliv.
IX
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert statsbudsjett våren 2013 fremme forslag om å opprette en
statlig belønningsordning for gang- og sykkelveier, og samtidig
foreta en gjennomgang av trafikk- og vikepliktsreglene med formål
å bedre sikkerheten og fremkommeligheten for syklister og gående.
X
Stortinget ber regjeringen bruke skatte- og avgiftssystemet
mer aktivt for å nå helsepolitiske målsettinger, ved å fremme forslag
om å øke avgiftene på tobakk, alkohol, sukker- og fettholdige varer,
og redusere avgiftene på sunne alternativer som frukt og grønnsaker.»
Forslagsstillerne framholder at folkehelsen
i Norge generelt er bedre i dag enn for noen tiår tilbake, men at
utviklingen likevel går i feil retning på flere områder, og spesielt
gjelder dette fysisk aktivitet og overvekt.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig med
en nasjonal mobilisering for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse
og at det er behov for en tverrsektoriell opptrappingsplan med iverksetting
av konkrete tiltak som gjør det lettere for folk å gjøre de riktige
valgene, og som gjør det lettere å være mer fysisk aktive i hverdagen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Sonja Mandt, Wenche Olsen, Anita Orlund
og Eva Ottesen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas
Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli
og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line
Henriette Hjemdal, mener det lave fysiske aktivitetsnivået
i befolkningen gir grunn til bekymring. Dette kombinert med et usunt
kosthold øker faren for livsstilsrelaterte sykdommer som overvekt/fedme,
type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettsykdommer
og enkelte former for kreft. Det vises i den sammenheng til at befolkningen
de siste 10 år har blitt betydelig tyngre. Helsedirektoratet har
gitt minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet for både barn og voksne.
Rapporten «Nøkkeltall for helsesektoren 2011» viser at kun 20 prosent
av den voksne delen av befolkningen oppfyller anbefalinger om minst
30 minutter daglig, moderat fysisk aktivitet. Det er også et urovekkende
lavt aktivitetsnivå hos barn og unge. Fallet i aktivitetsnivået
til aldersgruppen 9–15 år er spesielt stort. I aldersgruppen 6–9
år oppfyller mer enn 80 prosent anbefalingen. Nøkkeltallsrapporten
viser også at det har vært en dobling av fedme de siste 20 årene,
og diabetes 2 er tredoblet. Aktivitetsnivået i den norske befolkningen
er lavt, også dersom man sammenlikner med andre land i Europa. Norge
er det landet som har størst økning i andelen fete voksne de siste
10 årene.
Komiteen mener det er viktig
at fysisk aktivitet løftes opp og får en sentral plass i et folkehelseperspektiv.
Derfor er det viktig at det tilrettelegges for friluftsliv i nærmiljøet
som et målrettet og effektivt tiltak for å stimulere til økt aktivitet.
Komiteen merker seg det arbeid
som mange frivillige foreninger og organisasjoner nedlegger hver
dag gjennom å legge til rette for positive friluftsopplevelser og
fysisk aktivitet for befolkningen, eksempelvis ved at de rydder
og merker turløyper osv.
Komiteenmener
det er viktig å legge til rette for at gående og syklende får tilrettelagte
trygge gang- og sykkelstier som i størst mulig grad er adskilt fra
biltrafikk.
Det viktigste bidraget er nok likevel det arbeidet som
frivillig sektor legger ned gjennom barne- og ungdomsidretten. Komiteen mener
det er grunn til å gi honnør for alt dette arbeidet. Uten bidragene
fra det frivillige ville situasjonen trolig vært langt verre. Frivillig
sektor er, slik komiteen ser det, avgjørende for
en positiv utvikling.
Komiteen vil særskilt trekke
frem fysisk aktivitet for skolebarn/ungdom som viktig. En studie fra
Malmö högskola i Sverige fulgte to skoleklasser gjennom hele grunnutdanningen,
hvor den ene hadde idrett hver dag, mens den andre hadde to timer
i uken. Gruppen med mest fysisk aktivitet fikk bedre motorisk utvikling
og bedre prestasjoner. Man kunne observere økt energi, bedre motoriske
forutsetninger, økt konsentrasjon og økt mestringsfølelse. I denne
sammenheng vil det også være viktig å prioritere svømmeundervisning
og tilgjengelige svømmehaller for befolkningen generelt. Dette vil
kunne få ned tallet på drukningsulykker som følge av mangelfull
opplæring og tilgjengelighet. I tillegg er svømming en påvist effektiv
fysisk aktivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener derfor at én
times fysisk aktivitet i skolen daglig kan være et effektivt tiltak
for å bedre folkehelsen på lang sikt.
Flertallet er i likhet med forslagsstillerne meget
opptatt av hvordan en skal bedre den fysiske og psykiske helsen
i befolkningen samlet sett.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen siden 2005 har lagt fram flere meldinger
til Stortinget, hvor en har tatt opp viktigheten av at forebygging
må vektlegges i langt større grad. Dette flertallet vil
bl.a. vise til Samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar
2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser at levealderen blir høyere fra år til år, og forventet levealder
i Norge er nå blant de ti høyeste i verden. Endringer i levevaner
som bedret kosthold og redusert røyking har bidratt til dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at vi samtidig ser at
levevaner varierer mellom sosiale grupper og dermed kan bidra til
økte sosiale helseforskjeller.
Dette flertallet viser til at
Samhandlingsreformen bygger på at en skal vektlegge forebygging
framfor reparasjon i hele helsetjenesten.
Dette flertallet vil også peke
på den nye folkehelseloven som trådte i kraft fra samme tidspunkt,
og hvor kommunene fikk et særskilt ansvar for å tilrettelegge for
bedre folkehelse gjennom bl.a. fysisk aktivitet.
Komiteen viser til
at frivillige lag og foreninger gjør en meget stor innsats for å
holde folk i fysisk aktivitet gjennom tilrettelagte tilbud på idrettsarenaen
eller i friluft osv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at den rød-grønne regjeringen i 2007 la fram frivillighetsmeldingen
«Frivillighet for alle» som ble utarbeidet i et nært og godt samarbeid
med Frivillig Norge. Her fikk en bl.a. på plass en frivillighetsmilliard
til lag og foreninger som en kompensasjon for bortfall av inntekter
gjennom spilleautomater. Det er også innført en «grasrotandel» til
lokale lag og organisasjoner som i 2012 utgjorde hele 340 mill.
kroner til aktivitet for barn og unge. I tillegg har den rød-grønne regjeringen
innført momskompensasjon i samarbeid med Frivillig Norge som for
2013 er på 950 mill. kroner, og som i 2014 vil være på 1,2 mrd. kroner.
Dessuten kommer momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg som
skal bidra til mer og bedre fysisk aktivitet. Alt dette kommer i tillegg
til at den rød-grønne regjeringen har lagt fram idrettsmeldingen
«Den norske idrettsmodellen» som varsler en endring av tippenøkkelen over
tre år (45,4 prosent til 64 prosent), og som vil gi norsk idrett
mer enn 600 mill. kroner i året til bygging av idrettsanlegg og
økt støtte til lokale lag og foreninger. Flertallet er
svært fornøyd med den anerkjennelsen som den rød-grønne regjeringen
gir til frivillig sektor gjennom økte rammeoverføringer til sine
aktiviteter.
Flertallet er i likhet med statsråden
enig i det utfordringsbildet som forslagsstillerne beskriver, og
mange av forslagene er, som statsråden påpeker, innenfor andre departementers ansvarsområder,
jf. svarbrev av 25. januar 2013 til komiteen. Statsråden viser også
til at den rød-grønne regjeringen ytterligere vil forsterke arbeidet
med å bedre folkehelsen gjennom bl.a. fysisk aktivitet ved å legge
fram en ny folkehelsemelding til Stortinget i løpet av vårsesjonen
2013.
Flertallet foreslår at representantforslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine respektive merknader i Innst. S.
nr. 104 (2007–2008), Frivillighetsmeldingen, Innst. 211 S (2012–2013), Idrettsmeldingen
og Innst. 14 S (2012–2013), Statsbudsjettet for 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at arbeidsgiverbetalt treningskort
bør være skattefritt, og at det derfor bør vurderes å innføre skattefritak
for arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte månedskort ved treningssentre.
Dette kan øke aktiviteten for voksne mennesker og dermed gi bedre
helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg statsrådens positive innstilling
til representantforslaget i sitt svarbrev av 25. januar 2013 til
komiteen, hvor han blant annet går god for beskrivelsen av utfordringsbildet
fremover når det gjelder levevaner og befolkningens fysiske aktivitet,
og hvor han understreker behovet for et betydelig løft i folkehelsearbeidet,
fordi ingen trender i samfunnet, verken i måten vi arbeider eller
forflytter oss på, legger til rette for tilstrekkelig fysisk aktivitet. Flertallet har
også merket seg statsrådens tydelige vilje til å løfte folkehelsearbeidet
høyere på den politiske dagsordenen, og ser frem til folkehelsemeldingen
som statsråden har varslet skal komme til Stortinget i løpet av
vårsesjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har forhåpninger om å se igjen mange av de tiltakene
som er foreslått i dette representantforslaget, i folkehelsemeldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at den fysiske aktiviteten
blant nordmenn har gått jevnt nedover siden 1950-tallet. Stadig
færre utfører arbeid som medfører fysisk aktivitet og anstrengelse. Maskiner
gjør mye av det daglige arbeidet, og man bruker kjøretøy til transport.
Mange er opptatt med stillesittende aktiviteter i fritiden. Moderne
nordmenns hverdag er stort sett preget av lett fysisk aktivitet
som i liten grad stimulerer muskler og påvirker pust og hjertefrekvens. Dette
er ikke nødvendigvis et fremskritt.
Flertallet viser til at systematiske
helseforskjeller mellom inntekts-, utdannings- og yrkesgrupper fortsatt
er en stor helseutfordring i Norge. Generelt er det slik at grupper
med lang utdanning og høy inntekt har et mer sunt kosthold, er mer
fysisk aktive og lever lenger enn dem med kort utdanning og lav
inntekt. Det samme mønsteret gjelder for røyking og andre rusmidler
enn alkohol.
Flertallet viser til at den foreløpig
siste folkehelsemeldingen, St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for
et sunnere Norge, ble fremmet av daværende helseminister Dagfinn
Høybråten på vegne av Bondevik II-regjeringen. Til grunn for meldingen
lå en erkjennelse av at nye utviklingstrekk i samfunnet gir nye
helseutfordringer. Økt globalisering, et flerkulturelt samfunn,
et krevende arbeidsliv og rusproblematikk ble trukket frem som eksempler.
Det overordnede målet for meldingen var et sunnere Norge gjennom
en politikk som bidrar til flere leveår med god helse i befolkningen
som helhet, og å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske
grupper og kjønn.
Komiteen viser til
at St.meld. nr. 16 (2002–2003) var tydelig på at det enkelte menneske
har et ansvar for egen helse og må stå ansvarlig for egne valg.
Samtidig ble det fremholdt at samfunnet kan og bør påvirke valgene
gjennom å informere, tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Det
innebærer å gjøre de sunne valgene lettere og mer attraktive, men
også å gjøre de helsenedbrytende valgene vanskeligere, uten samtidig
å fremme negative holdninger overfor dem som allikevel velger annerledes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at meldingen «Resept for
et sunnere Norge» var utgangspunkt for flere tiltak som i ettertid
har vist seg å gi gode resultater. Det viktigste enkeltstående tiltaket
er «røykeloven», som ble fremmet og behandlet i Stortinget parallelt
med meldingen våren 2003, og som ble innført fra 1. januar 2004.
«Røykeloven» har bidratt til at andelen dagligrøykere er redusert
til under 20 prosent av befolkningen. Ungdomsrøykingen er halvert
fra et nivå hvor nesten hver fjerde ungdom røykte daglig i 2005 og
ned til dagens nivå på 12 prosent.
Komiteen viser til
at det med utgangspunkt i meldingen også ble utarbeidet en egen
handlingsplan for fysisk aktivitet for perioden 2005–2009. Handlingsplanen
ble iverksatt og gjennomført og er nå også evaluert. De aller fleste
av handlingsplanens 108 tiltak ble iverksatt og var vellykket. Evalueringen
anbefaler at arbeidet videreføres med innsats ut over helsesektoren. Spesielt
anbefales det at arbeidet rettes tydeligere mot påvirkning av den
enkeltes helseatferd og livsstil, utvikling av lavterskeltilbud
for fysisk aktivitet, og planlegging og tilrettelegging av fysiske
omgivelser for å gjøre det lettere å velge en aktiv livsstil.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til St.meld. nr. 20 (2006–2007),
Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, som legger
en bred og langsiktig strategi for å redusere sosiale helseforskjeller uten
at noen grupper får dårligere helse. Meldingen slår fast at sosiale
helseforskjeller utgjør en sammensatt utfordring som krever omfattende løsninger.
Strategien legger føringer for at folkehelsearbeidet i større grad
må ta utgangspunkt i samfunnets ansvar for befolkningens helse,
og at folkehelsearbeid innebærer å arbeide for en jevnere sosial
fordeling av faktorer som påvirker helsen. Det framheves at arbeid
mot sosiale helseforskjeller må kombinere målrettet innsats mot
spesielt utsatte grupper med generelle velferdsordninger og befolkningsrettede
tiltak.
For å ivareta behovet for en bred tilnærming
har strategien følgende fire innsatsområder: 1) Redusere sosiale
forskjeller som bidrar til helseforskjeller, 2) Redusere sosiale
helseforskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester, 3) Målrettet
innsats for sosial inkludering, og 4) Utvikle kunnskap og sektorovergripende
verktøy. Det er et mål at hensynet til helse og utjevning av sosiale
helseforskjeller i større grad skal ivaretas i alle samfunnssektorer.
Komiteen mener det
er behov for en helhetlig tilnærming til folkehelsearbeidet. Økt
fysisk aktivitet i skolen, tilgang til svømmeundervisning i skolene
og svømmehaller generelt er en viktig faktor.
Komiteen mener ut fra en slik
helhetstankegang at det vil være positivt å utarbeide en helhetlig
handlingsplan for fysisk aktivitet, som legger grunnlaget for en
helhetlig tilnærming til viktige utfordringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nasjonalt fagråd
for fysisk aktivitet i lengre tid har ropt varsko om det rådet kaller
et alarmerende lavt fysisk aktivitetsnivå i befolkningen. Fagrådet
ønsker en tverrsektoriell opptrappingsplan på området og en ny handlingsplan
for fysisk aktivitet som tar utgangspunkt i den forrige handlingsplanen
som gikk ut i 2009.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny
handlingsplan for fysisk aktivitet.»
Komiteen mener det
er viktig å gi barn et godt grunnlag både for læring og god helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber regjeringen vurdere å innføre en time fysisk aktivitet hver
dag på alle trinn i grunn- og videregående skole innenfor dagens
timetall.
Komiteen vil vise
til de positive erfaringer en har oppnådd på Søndre Land ungdomsskole hvor
ansatte og elever har samarbeidet systematisk for å integrere fysisk
aktivitet og levevaner i skolens planverk. Resultatet har vært bedre læringsmiljø,
bedret konsentrasjon og mindre konflikter. Komiteen vil
også vise til de positive resultatene en har oppnådd ved Trudvang skole
i Sogndal som har hatt 60 minutter daglig fysisk aktivitet for alle
elever i 4. og 5. klassetrinn. Skolen deltok i et forskningsprosjekt
ved høgskolen i Sogn- og Fjordane i perioden 2004–2007, som dokumenterte
positiv effekt på fysisk form og redusert risikoprofil for hjerte-
og karsykdom, med best effekt hos de barna med størst behov. Erfaringene
viser i tillegg positive effekter på læringsmiljø i form av bedre
trivsel, økt konsentrasjon og mindre konflikter. På bakgrunn av
resultater og positive erfaringer som intervensjonsskole har Trudvang
skole utviklet modellen «Fysisk aktivitet i faga». Fysisk aktivitet
er integrert i tradisjonelle fag som norsk, engelsk, matematikk
og naturfag. Alle fag er redusert med fem prosent for å få plass
til 30 minutters daglig lærerstyrt fysisk aktivitet med faglig innhold,
i tillegg til ordinær kroppsøving. Komiteen ser fram
til resultatet av denne modellen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke behovet for fysisk aktivitet blant
barn og unge. Det er bekymringsfullt at en undersøkelse utført på
oppdrag av Helsedirektoratet i 2011 viser at 9-åringer og 15-åringer
sitter mer stille i løpet av dagen sammenlignet med 2005–2006. Jenter
er også generelt mindre aktive enn gutter. Samtidig vil disse
medlemmer påpeke at resultatene fra det EU-finansierte forskningsprosjektet
ENERGY viser at norske 10–12-åringer er blant de sprekeste, minst
overvektige og sunneste i denne aldersgruppen i Europa.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at fysisk aktivitet for barn og
unge er et område hvor skole og hjem må samarbeide. Skolen alene
kan ikke løse utfordringen med å gi barn nok daglig fysisk aktivitet.
Et viktig tiltak som kan øke barns aktivitetsnivå, er at flere barn
går til skolen. Derfor må det være til ettertanke at Transportøkonomisk
institutt tidligere har påvist at hver fjerde førsteklassing blir
kjørt til skolen selv om avstanden er mindre enn 500 meter. Flertallet mener
skolen i dialog med foreldrene bør oppfordre flere barn til å gå
til skolen. Undersøkelser viser også at det å gå til skolen virker
positivt på barns konsentrasjon i løpet av skoledagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er rom for å utnytte det lokale handlingsrommet
bedre, bl.a. for å organisere skoledagen med noen lengre pauser som
gir elevene større mulighet for å være fysisk aktive. Slik aktivitet
kan tilrettelegges både i skolens utemiljø og i gymsaler eller andre egnede
fellesrom innendørs. Disse medlemmer vil også peke
på at det i mange fag kan være helt naturlig å inkludere undervisningsmetoder som
også innebærer undervisning ute, og der elevene kan kombinere faglige
aktiviteter med fysisk aktivitet.
Disse medlemmer vil understreke
at den viktigste satsingen i skolen i årene fremover må være en
satsing på lærerne. Lærernes kompetanse er avgjørende for at elevene
skal tilegne seg nødvendige ferdigheter i løpet av skolegangen.
Dernest vil det være viktig også å legge til rette for mer fysisk
aktivitet i løpet av skoledagen. Når skoledagen gradvis utvides
med flere undervisningstimer, må dette også gjenspeiles i mer tid
til fysisk aktivitet.
Komiteen viser til
at fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling hos
barn og unge. Regelmessig fysisk aktivitet øker konsentrasjonsevnen,
gir mer fysisk og psykisk overskudd, bedrer hukommelsen og øker
selvtilliten. Ved å sette av mer tid til regelmessig fysisk aktivitet
i skoler og barnehager vil man kunne gi barna bedre forutsetninger
for læring og samtidig øke trivselen og forebygge psykiske problemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at ved å starte
med daglig fysisk aktivitet i skolen vil man kunne bidra til at
barn og unge utvikler interesse og motivasjon for fysisk aktivitet,
slik at de også vil ta med seg regelmessig fysisk aktivitet inn
i voksen alder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en time
fysisk aktivitet hver dag på alle trinn i grunn- og videregående
skole innenfor dagens timetall.»
Komiteen mener det
vil være viktig å tilrettelegge gode utearealer ved bygging av nye barnehager
og skoler. Komiteen mener regjeringen bør vurdere
behovet for spesifikke kvalitetskrav og legge dette frem for Stortinget på
egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener forslaget om å utarbeide kvalitetskrav ved
fremtidig bygging av skoler og barnehager vil by på mange problemstillinger
spesielt ved eksisterende barnehager og skoler.
Disse medlemmer ønsker mer søkelys
på tilrettelagt fysisk aktivitet i barnehagene og er opptatt av
at barnehageeier ivaretar behovet for utearealer som stimulerer
til fysisk aktivitet. Disse medlemmer støtter ikke
forslaget, men har tillit til at barnehageeier vil ivareta dette
på en god måte innenfor dagens regelverk uten at det er behov for
ytterligere statlig regulering som vil medføre mer ressurser til
byråkrati.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide kvalitetskrav
til skolers og barnehagers utearealer som både retter seg mot arealstørrelse
og innhold.»
Komiteen viser til
Innst. 212 S (2009–2010) om Samhandlingsreformen som viser at grønn resept-ordningen
har betydelig støtte.
Komiteen viser til at fastlegene
har en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet i primærhelsetjenesten.
Grønn resept-ordningen ble innført i oktober 2003 med bakgrunn i St.meld.
nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge. En evalueringsstudie
fra 2005 utført av Legeforeningens forskningsinstitutt viser at grønn
resept-taksten blir lite benyttet av fastlegene fordi kriteriene
for hvilke pasienter som omfattes av taksten, er for snever. Ifølge
studien mente de spurte legene at man burde inkludere alle livsstilsykdommer
og ikke stille krav om medikamentelt ubehandlede pasienter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber regjeringen vurdere grønn resept-ordningen med sikte på at flere grupper
kan få veiledning og hjelp med livsstilsendringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide og bedre grønn
resept-ordningen slik at flere livsstilssykdommer kan forebygges
og behandles med livsstilsendringer og pasientoppfølging.»
Komiteen er enig med
forslagsstillerne i at det er viktig med kompetanse hos helsepersonell som
kan veilede befolkningen om sammenhengen mellom fysisk aktivitet
og helse. Komiteenmener
det er grunnleggende at helsepersonell spiller på lag på tvers av
profesjonene slik at pasientene får et tilpasset tilbud. Komiteen peker
i den anledning på behov for ernæringsfysiologer i kommunene. Komiteen mener
også det er nødvendig med tettere samarbeid mellom skolehelsetjeneste,
fysioterapeuter, ergoterapeuter og den tradisjonelle helsetjenesten. Komiteen mener
således at den kompetansen det er størst behov for, er kompetanse
til å henvise til nødvendig ekspertise.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Nasjonalt fagråd for
fysisk aktivitet har påpekt behov for mer kunnskap hos helse- og
omsorgspersonell om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.
Det må satses mer på kompetansetiltak som gjør at kunnskap omsettes
til praktisk handling. Flertallet mener kunnskapsgrunnlaget
om fysisk aktivitet må styrkes i alle grunnutdanningene, samt etter-
og videreutdanningstilbudet for helsepersonell. Flertallet mener
også utdanningstilbudet rettet mot folkehelsearbeid i kommuner og
fylkeskommuner må styrkes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for styrket kompetanse
hos helsepersonell om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse
slik at de får nødvendig verktøy til å benytte fysisk aktivitet
i behandling og veiledning.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, støtter intensjonen i forslaget, men peker
på at svømmebasseng i all hovedsak er eid av andre enn staten. Dette
er etter flertallets syn en oppgave som ikke bør
bli statens ansvar.
Flertallet mener det er statens
oppgave å finansiere kommunene på en måte som legger grunnlag for
gode svømmetilbud som en del av opplæringen i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at svømmehaller
fortsatt står tomme på tross av regjeringens lovnader i 2005 om
å fylle bassengene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre deler forslagsstillernes syn på at tilgang til
svømmeanlegg er viktig både for folkehelse og for barns svømmekunnskaper. Disse
medlemmer vil peke på behovet for en opptrappingsplan for
rehabilitering, som er mer omfattende, hvor tilgang på svømmeanlegg
bør være en del.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at svømmebasseng brukes hyppigere av
bredden i befolkningen enn tradisjonelle idrettsanlegg som fotballanlegg, gymsaler
og idrettshaller. Også de med lav inntekt og utdanning benytter
seg av svømmehallene. I motsetning til fotballanleggene er det også
en langt større andel jenter/kvinner enn gutter/menn som bruker
svømmehallene. Dette medlem mener derfor at svømmehaller
bør prioriteres med tanke på å utjevne sosial ulikhet i helse. Dette
medlem viser til at utviklingen når det gjelder svømmehaller,
går i feil retning. Tall fra Norges svømmeforbund viser at opptil 300
norske bassenger har blitt tørrlagt de siste 10–15 årene. De bassengene
som fortsatt har vann, er ofte i svært dårlig stand. Mange bassenger
er bygd på 1970-tallet og er i ferd med å gå ut på dato. Dette
medlem mener derfor det trengs en handlingsplan for rehabilitering
og nybygging av svømmeanlegg.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
for rehabilitering og nybygging av svømmeanlegg.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det viktigste bør være tilgjengelig
svømmeundervisning for å lære å svømme og samtidig lære livredning.
I tillegg vil det være en god arena for fysisk aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det ikke er avgjørende om en skoleelev
består eller ikke; det viktigste må være aktivitet og det å lære
livredning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at på tross av
at regjeringen i 2005 lovte å fylle svømmebassengene, har ikke dette blitt
gjennomført; altfor mange basseng står fortsatt tomme. Disse
medlemmer mener det også er viktig med positive stimuleringer
til økt fysisk aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det viktigste er å satse på svømmeundervisning
generelt, å sikre kunnskap om livredning og å stimulere til fysisk aktivitet.
Komiteen viser til
tall fra Gjensidigestiftelsen som viser at halvparten av landets
tiåringer ikke kan svømme. Minst 150 000 barn fra første til femte
klasse går sommeren i møte uten å kunne svømme. Manglende svømmeferdigheter
fører hvert år til at barn drukner. Komiteen viser
til at økt oppmerksomhet på svømmeopplæring både vil kunne føre
til færre drukningsulykker om sommeren og til mer fysisk aktivitet
og bedre helse i befolkningen generelt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener derfor det bør innføres en nasjonal ferdighetsprøve
i svømming på 4. trinn i grunnskolen som alle elever må bestå før
svømmeopplæring kan avsluttes.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal ferdighetsprøve
i svømming på 4. trinn i grunnskolen som alle elever må bestå før
svømmeopplæring kan avsluttes.»
Komiteen mener at
det er viktig å fremme positive tiltak som bidrar til bedre folkehelse. Komiteen støtter
intensjonen i forslaget ved å endre tippenøkkelen. Formålet er at
en større andel av midlene kan gå til breddeidrett og friluftsliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke
en gjennomgang av tippenøkkelen med hensikt å endre denne nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse partier har foreslått mer enn
regjeringen til friluftstiltak i sine alternative statsbudsjett
tidligere år, og støttet regjeringens økte bevilgninger for 2013. Disse
medlemmer mener imidlertid at denne type spørsmål bør behandles
i de aktuelle budsjettene.
Komiteen viser til
at turstier, lysløyper og større utmarksarealer for tur- og friluftsaktiviteter
er blant de anleggene som blir brukt av den største andelen av befolkningen.
Tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er et av de mest effektive
tiltakene for å stimulere til økt fysisk aktivitet. En skikkelig
satsing fordrer offentlig drahjelp og støtte. Aktiv forvaltning
av friluftsområder og skjærgårdsparker er nødvendig for å sikre
attraktivitet og tilgjengelighet for allmennheten, og slik legge
til rette for positive friluftsopplevelser og fysisk aktivitet for
alle.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke satsingen på
friluftslivstiltak, friluftsområder og skjærgårdsparker i de årlige
statsbudsjettene, og gjennomgå tippenøkkelen med formål å øke støtten
til friluftsliv.»
Komiteen mener at
det er viktig å satse på gang- og sykkelveier, og derfor bør dette
styrkes i de årlige budsjetter. Dette vil bidra til at flere kan
gjøre gode valg ved at tilbudet for myke trafikanter finnes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til forslagsstillernes
forslag om å opprette en statlig belønningsordning for gang- og sykkelveier
og mener dette er en god innretning der særlig «Aksjon skolevei»
har vært en suksess. Dette vil fremme gode holdninger for barn og
unge som vil kunne gå og sykle trygt til sine skoler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at kommuner og fylker har et betydelig
ansvar for å sikre gode forhold for gående og syklende, blant annet
i arealplanleggingen og ved å bygge sammenhengende nett av gang-
og sykkelveier. Det bør derfor opprettes en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelveier. Ordningen må ha som formål å påvirke transportplanleggingen
i kommuner og fylkeskommuner og fungere som et insentiv for bedre
tilrettelegging for gående og syklende.
Dette medlem viser til at det
er stor usikkerhet blant trafikanter om hvilke vikepliktsregler
som gjelder, og da spesielt vikepliktsreglene som gjelder der gang-
og sykkelvei krysser vei og avkjørsel. Reglene må endres slik at
syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet. Dette medlem mener
også det bør foretas endringer i trafikkreglene som kan gjøre sykkel
mer attraktiv som transportmiddel, blant annet ved å gi syklende
bedre sikkerhet og fremkommelighet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert statsbudsjett våren 2013 fremme forslag om å opprette en
statlig belønningsordning for gang- og sykkelveier, og samtidig
foreta en gjennomgang av trafikk- og vikepliktsreglene med formål
å bedre sikkerheten og fremkommeligheten for syklister og gående.»
Komiteen mener skatte-
og avgiftssystemet bør brukes til å gjøre sunne valg rimeligere
ved at avgifter på sunne produkter senkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke et forslag som skal gjøre usunne valg dyrere. Det må være et
mål at en gjennom positive tiltak gjør det slik at sunne valg lønner
seg.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
positive til at økonomiske insentiver kan brukes for å stimulere
til sunne valg. Disse medlemmer støtter imidlertid
ikke forslaget om økte merverdiavgiftssatser på sukkerholdige drikker,
idet dette innebærer en uønsket differensiering av merverdiavgiftssystemet.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslo økte tobakksavgifter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener prisvirkemidler og skatte- og avgiftssystemet
bør brukes mer aktivt til å nå helsepolitiske målsettinger. Kristelig
Folkeparti har i sine alternative statsbudsjettforslag de senere
årene foreslått en omlegging av merverdiavgiftssystemet med økt
merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff
og tilsvarende redusert merverdiavgiftssats på frukt og grønnsaker.
Kristelig Folkeparti har også foreslått økte tobakks- og alkoholavgifter
for å skape rom for skatte- og avgiftsreduksjoner på andre viktige
områder som arbeid, sparing og frivillighet. Dette medlem mener
skatte- og avgiftssystemet bør brukes mer aktivt til å nå helsepolitiske
mål.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bruke skatte- og avgiftssystemet
mer aktivt for å nå helsepolitiske målsettinger, ved å fremme forslag
om å øke avgiftene på tobakk, alkohol, sukker- og fettholdige varer,
og redusere avgiftene på sunne alternativer som frukt og grønnsaker.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny handlingsplan
for fysisk aktivitet.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utvide og bedre grønn resept-ordningen
slik at flere livsstilssykdommer kan forebygges og behandles med livsstilsendringer
og pasientoppfølging.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen innføre en time fysisk aktivitet
hver dag på alle trinn i grunn- og videregående skole innenfor dagens
timetall.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen utarbeide kvalitetskrav
til skolers og barnehagers utearealer som både retter seg mot arealstørrelse
og innhold.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen sørge for styrket
kompetanse hos helsepersonell om sammenhengen mellom fysisk aktivitet
og helse slik at de får nødvendig verktøy til å benytte fysisk aktivitet
i behandling og veiledning.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
for rehabilitering og nybygging av svømmeanlegg.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal ferdighetsprøve
i svømming på 4. trinn i grunnskolen som alle elever må bestå før
svømmeopplæring kan avsluttes.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen øke satsingen på
friluftslivstiltak, friluftsområder og skjærgårdsparker i de årlige
statsbudsjettene, og gjennomgå tippenøkkelen med formål å øke støtten
til friluftsliv.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert statsbudsjett våren 2013 fremme forslag om å opprette en
statlig belønningsordning for gang- og sykkelveier, og samtidig
foreta en gjennomgang av trafikk- og vikepliktsreglene med formål
å bedre sikkerheten og fremkommeligheten for syklister og gående.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen bruke skatte- og avgiftssystemet
mer aktivt for å nå helsepolitiske målsettinger, ved å fremme forslag
om å øke avgiftene på tobakk, alkohol, sukker- og fettholdige varer,
og redusere avgiftene på sunne alternativer som frukt og grønnsaker.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:23 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Knut Arild
Hareide og Kjell Ingolf Ropstad om tiltak for økt fysisk aktivitet
og bedre folkehelse – vedlegges protokollen.
Jeg viser til Dokument 8:23 (2012-2013) oversendt
fra Stortingets helse- og omsorgskomité i brev av 16. januar 2013.
Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslaget.
Den norske befolkningen har generelt god helse. Det
er likevel tydelige sosiale helseforskjeller, og det er ulike årsaker
til disse. Årsakene spenner fra grunnleggende faktorer som økonomi
og oppvekstvilkår, via risikofaktorer som frafall fra utdanning,
svak tilknytning til arbeidslivet og dårlig bomiljø, til påvirkningsfaktorer
som levevaner og bruk av helsetjenester. Store forskjeller i levekår
blir fort til ulikhet i helse.
Utfordringene fremover handler om hvordan befolkningen
kan holde seg frisk og funksjonsdyktig så lenge som mulig, og hvordan
helse kan vedlikeholdes, styrkes og bygges i alle deler av befolkningen.
Derfor er folkehelsearbeid viktig, og derfor trenger vi en ny satsing
på folkehelsepolitikk. Regjeringen legger våren 2013 frem for Stortinget
en ny melding om folkehelse.
Representantforslaget gir en god og dekkende beskrivelse
av utfordringsbildet når det gjelder levevaner og befolkningens
fysiske aktivitet. Også her ser vi tydelige sosiale forskjeller
som gir utslag i helseforskjeller. Aktivitetsnivået i befolkningen
er lavt og viser negativ utvikling. Andelen som er fysisk aktiv,
øker med økende sosioøkonomisk status og synker med økende alder.
En svak økning i trening og mosjon på fritid de siste tiårene hos
noen kompenserer ikke for redusert hverdagsaktivitet hos de fleste
blant oss. Fysisk inaktivitet rammer sosialt skjevt og bidrar derfor
til økte sosiale helseforskjeller. Jeg deler representantenes bekymring
for de konsekvenser lite fysisk aktivitet har for sykdomsutvikling og
helseplager. Dette er alvorlig for dem det gjelder, men også uheldig
for samfunnets bærekraft.
I likhet med representantene ser også jeg behov for
en vesentlig styrket innsats for å demme opp for inaktivitets- og
fedmeutviklingen. Dette krever innsats ut over helsesektorens virkemidler.
Representantforslaget er offensivt med ti delforslag som berører
flere departementers ansvarsområder, og som hver for seg har budsjettmessige
konsekvenser. Jeg mener det er nødvendig med et betydelig løft,
fordi ingen trender i samfunnet, verken i måten vi arbeider eller
forflytter oss på, legger tilrette for tilstrekkelig fysisk aktivitet.
Vi står overfor folkehelseutfordringer som vil kreve holdningsendringer både
på individ- og systemnivå.
Jeg viser til at regjeringen har besluttet å
legge frem en stortingsmelding om folkehelse våren 2013. Samtidig
legger regjeringen i vårsesjonen frem stortingsmeldinger på andre
politikkområder med relevans for representantforslaget. Forebygging
av ikke-smittsomme sykdommer vil stå sentralt i meldingen om folkehelse.
Tiltak rettes mot underliggende risikofaktorer som fysisk inaktivitet,
usunt kosthold, tobakk og skadelig bruk av alkohol. Representantforslaget
vil bli vurdert som ledd i meldingsarbeidet. Jeg vil i dette arbeidet
berede grunnen for et langsiktig løp og sikre større bevissthet
og forpliktelse i alle sektorer for å fremme befolkningens levekår
og helse.
Jeg ser frem til samarbeid med Stortinget for bredest
mulig forankring av den fremtidige folkehelsepolitikken.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 7. mars 2013
Bent Høie |
Morten Stordalen |
leder |
ordfører |