Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2013, og mener årets revidert er et viktig bidrag til fortsatt god og stabil utvikling i norsk økonomi. Sammen med vekstpakken for næringslivet og tiltakspakken for skogsektoren, bidrar budsjettet til å lette situasjonen for konkurranseutsatt sektor og til å trygge norske arbeidsplasser.

Flertallet understreker at vårt viktigste forsvarsverk mot kriser som kommer utenfra, er orden i egen økonomi. Usikkerheten om den videre utviklingen internasjonalt er fortsatt stor. Selv om tilstanden i de internasjonale finansmarkedene bedret seg i 2012, er forskjellene i den økonomiske utviklingen mellom land og regioner store. Mens veksten holder seg godt oppe i framvoksende økonomier og ser ut til å være på vei opp i USA, er utviklingen i produksjon og sysselsetting fortsatt svak i euroområdet. Flertallet merker seg i den sammenheng at veksten i BNP hos våre handelspartnere samlet anslås til 1 1/4 pst. i år, vel 1/2 prosentenhet lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2013. Nedjusteringen skyldes særlig at anslagene for veksten i euroområdet og Sverige er satt ned. For neste år ventes det at veksten hos handelspartnerne vil ta seg opp mot 2 1/4 pst.Flertallet viser samtidig til at mange land i Europa har satt i verk krevende finanspolitiske innstramminger for å rette opp de ubalansene som bygde seg opp i årene før finanskrisen. Flertallet frykter at svak økonomisk utvikling gjør at ledigheten vil fortsette å holde seg dramatisk høy i mange land framover. Flertallet er videre urolig for at en utvikling hvor svekket etterspørsel, kombinert med rekordhøy arbeidsledighet – særlig blant unge – kan danne grunnlag for betydelig sosial uro og sviktende tillit til politikk og viktige samfunnsinstitusjoner i flere land.

Flertallet viser til at hovedoppgaven for regjeringspartienes økonomiske politikk gjennom og etter finanskrisen har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe og arbeidsledigheten lav. Dette har Norge lyktes svært godt med. Kontrasten er stor til utviklingen hos mange av våre handelspartnere. Det går godt i norsk økonomi. Flertallet viser til at veksten i fastlandsøkonomien ligger over gjennomsnittet for de siste 40 årene. Sysselsettingen er høy og økende, og arbeidsledigheten er lav – både historisk og sammenlignet med andre land.

Samtidig som mye går bra, viser flertallet til at det er en økende todeling i norsk økonomi. Mens aktiviteten vokser sterkt i næringer som leverer til oljevirksomheten, gjør høye kostnader og lavere etterspørsel i eksportmarkedene situasjonen krevende for andre deler av konkurranseutsatt sektor. Flertallet viser til at det også er en klar geografisk todeling av norsk næringsliv, hvor det utvikler seg en geografisk ubalanse med hensyn til vekstkraften i norsk næringsliv, med sterk vekst i regioner som leverer mye til oljevirksomheten. Hvordan Norge håndterer disse utfordringene, vil få stor betydning for den økonomiske utviklingen framover.

Flertallet understreker attrygg økonomisk styring er avgjørende for å sikre en fortsatt god utvikling i norsk økonomi, og viser til at regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi. Flertallet mener handlingsregelen er en hjørnestein i norsk økonomisk politikk, og gir næringslivet nødvendig stabilitet og forutsigbarhet i innfasingen av petroleumsinntektene. Ved at inntektene plasseres i utlandet i Statens pensjonsfond utland, skjermes kronen fra de store og varierende inntektene fra oljevirksomheten. Flertallet vil av hensyn til konkurranseutsatt næringsliv sterkt advare mot å skape usikkerhet rundt disse rammeverkene.

Flertallet legger vekt på at det nå vises tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken, og støtter at revisjonen av 2013-budsjettet gjennomføres med en litt lavere bruk av oljepenger enn lagt til grunn i fjor høst. Flertallet viser til at regjeringens budsjettforslag gir en bruk av oljeinntekter på knapt 125 mrd. kroner i inneværende år, tilsvarende 3,3 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland. Flertallet mener regjeringen slik følger opp det viktige bidraget til å dempe kostnadspresset i Norge som partene i arbeidslivet ga i lønnsoppgjøret.

Flertallet mener revidert nasjonalbudsjett for 2013 eret klart signal til bedrifter og arbeidstakere om at regjeringen vil satse på trygge arbeidsplasser – også utenfor oljeindustrien. Flertallet viser til at det viktigste bidraget til dette er at regjeringen fortsetter å holde orden i økonomien, ved å følge handlingsregelen. I tillegg viser flertallet til at det i revidert nasjonalbudsjett er lansert to betydelige pakker for næringslivet: vekstpakken for Fastlands-Norge og tiltakspakken for skogsektoren. Flertallet mener pakkene gir viktige bidrag til investeringer i fastlandsnæringene og bidrar til en mer balansert utvikling i norsk økonomi.

Flertallet vil særlig peke på at regjeringen i vekstpakken for næringslivet i Fastlands-Norge, foreslår viktige tiltak mot tendensene til todeling i norsk økonomi. Tiltakene gir betydelige bidrag til å øke lønnsomheten i konkurranseutsatte bedrifter og trygge norske arbeidsplasser. Flertallet viser til at pakken innebærer en skatteveksling, hvor begrensinger i rentefradraget i konsernforhold og økninger i verdsettelsen av sekundærboliger og næringseiendom, veksles inn – krone for krone – i redusert selskapsskatt og næringsinntekt, økte startavskrivninger på maskiner og utvidet skattefunnordning. I tillegg justeres petroleumsskattesystemet sånn at oljeselskapene må bære en litt større del av investeringene sine selv. Flertallet mener dette kan bidra til økt kostnadsbevissthet i næringen.

Flertallet viser samtidig til at tiltakspakken for skogsektoren i revidert nasjonalbudsjett er godt tilpasset en næring som har store utfordringer – men også store muligheter. Foreslåtte tiltak vil senke transportkostnadene for skogindustrien og stimulere til innovasjon og nyskaping. Flertallet mener regjeringen med tiltakene har gitt viktige bidrag til videreutvikling av en skognæring med fremtidspotensial.

Flertallet understreker at grunnlaget for velferden legges gjennom vår felles arbeidsinnsats. Norge har blant verdens høyeste sysselsettingsrater og Europas laveste ledighet. Spesielt er andelen kvinner i jobb høy sammenlignet med andre land. Å delta i arbeidslivet gir den enkelte trygghet og økonomisk selvstendighet. Ingenting betyr mer for å motvirke fattigdom enn arbeid. Høy sysselsetting gjør Norge også bedre rustet til å møte velferdsutfordringer i framtiden. Flertallet mener samtidig at vi i årene fremover står overfor en rekke utfordringer knyttet til hvordan vi forvalter arbeidsstyrken vår. Det er viktig å lykkes med å skape et inkluderende arbeidsliv og begrense andelen som ikke jobber på grunn av uførhet og sykdom. Flertallet mener en fornuftig innretning av skatte- og trygdesystemet generelt er det viktigste for å legge til rette for høy sysselsetting. Skattesystemet skal legge til rette for at det lønner seg å jobbe. Brede og gode trygdeordninger skal sikre den enkeltes trygghet, og samtidig høy deltakelse i arbeidslivet. I tillegg vektlegger flertallet en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, herunder tiltak rettet spesifikt mot enkeltgrupper. Flertallet vil i den sammenheng trekke frem at regjeringspartiene i revidert nasjonalbudsjett øker innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Flertallet understreker også betydningen av regjeringens innsats mot sosial dumping, og slutter seg til de tiltak som inngår i «Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping».

Flertallet merker seg videre at boligprisene fortsetter å stige, selv om stigningen ser ut til å være noe dempet i det siste. Korrigert for inflasjon har boligprisene steget med om lag 35 pst. siden bunnivået i 2008. Flertallet er bekymret for at stadig flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene. I Norge har verken boligprisene eller husholdningenes gjeld noen gang vært så høye som nå, og rentenivået er samtidig svært lavt. Flertallet mener at kombinasjonen av blant annet lave renter, høy lønnsvekst og en sterk befolkningsvekst i mange områder medvirker til å presse prisnivået opp på boliger. Flertallet viser til at endringer i boligprisene vil kunne ha stor virkning på norsk økonomi og bankenes kredittrisiko. Skulle boligprisene falle mye, mister bankene trygghet for utlånene sine. Det kan true den finansielle stabiliteten i Norge. Flertallet mener dette taler for krav til bankenes egenkapital som setter banken i stand til å bære tap under den løpende driften, uten at bankens kunder og kreditorer blir skadelidende. Har banken godt med egenkapital, vil banken kunne opprettholde normal utlånsvirksomhet selv om den må bære tap, slik at heller ikke økonomien som helhet blir skadelidende.

Flertallet understreker at robuste og effektive finansmarkeder og betalingssystemer krever god risikostyring og soliditet i finansinstitusjonene. Flertallet viser samtidig til at det i etterkant av finanskrisen er bred internasjonal enighet om å heve minstekravene til bankenes egenkapital. Mer egenkapital i bankene reduserer sannsynligheten for bankkriser. Flertallet viser her til sine merknader i Meld. St. 30 (2012–2013) Finansmarknadsmeldinga, og i Prop. 96 L (2012–2013) om innfasing av nye kapitalkrav for norske banker. Gjennom proposisjonen stadfester Stortinget at kapitalkravene skal gjennomføres tidligere i Norge enn det vi er forpliktet til etter EØS-avtalen. Flertallet mener forholdene ligger godt til rette for en raskere innføring i Norge nå. For det første går norsk økonomi godt. Det gjør det lettere for bankene å styrke soliditeten, blant annet fordi inntjeningen er god. For det andre er norske banker solide fra før, og oppfyller allerede i dag mange av de nye kravene som skal innføres. Og for det tredje fungerer verdipapirmarkedene godt, og gir bankene god tilgang på ny kapital.

Flertallet viser videre til at det i Kommuneproposisjonen for 2014 er varslet at kommunene får mellom 6 og 6,5 mrd. kroner i reell vekst i inntektene neste år. Mellom 5 og 5,5 mrd. kroner kommer som frie inntekter. Flertallet mener dette bidrar til at kommuner kan prioritere ressursene på en god og effektiv måte, tilpasset lokale behov.

Avslutningsvis viser flertallet til at det på enkelte områder i revidert nasjonalbudsjett er funnet rom for noen prioriterte utgiftsøkninger som ikke følger av utviklingen i regelstyrte ordninger. Flertallet vil i tillegg til vekstpakken for næringslivet i fastlandsøkonomien, tiltakspakken for skogsektoren og tiltakene i Handlingsplan 3 mot sosial dumping, trekke frem ekstra midler til studentboliger, midler til noen utvalgte samferdselsprosjekter, økt tilskudd til utbygging av bredbånd, økt bevilgning til det statlige barnevernet, ekstra satsing på IKT i sykehusene, igangsetting av nybygg i universitets- og høgskolesektoren, og midler til oppfølgning av stortingsmeldingen om «Morgendagens omsorg».

Flertallet viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Perspektivmeldingen 2013, Innst. 262 S (2012–2013), hvor disse medlemmer slo fast at:

«landet trenger en ny regjering etter 8 år med rødgrønt styre. Det er behov for nytenkning og en ny kurs på flere områder. Disse medlemmer mener at samfunnet skapes og utvikles nedenfra, og vil fremme en utvikling basert på respekt for det enkelte mennesket og familien, mangfold og maktspredning.»

Videre fremhevet disse medlemmer blant annet:

• «at det er behov for å slippe til private og ideelle aktører som kan utfylle de offentlige innen flere sektorer for å få helsekøene ned, sikre flere med rus eller psykiske helseutfordringer nødvendig hjelp og gi eldre mennesker økt valgfrihet i alderdommen.»

• «at økt bruk av oljepenger i større grad bør kanaliseres til forskning og utdannelse, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.»

• «at det er viktig å legge til rette for verdiskapning, økonomisk vekst og trygge arbeidsplasser.»

• «betydningen av Skattefunnordningen for at bedriftene kan drive en utstrakt forskning og utvikling innen egen bedrift, for derigjennom å kunne forbedre sine produkter og produksjonsprosesser for bedre å kunne møte fremtiden.»

• «at det er nødvendig med en forsterket satsing på personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.»

• «Familier er forskjellige og har ulike behov og bør ha mulighet til å velge forskjellig.»

• «vil arbeide for en frivillighetspolitikk hvor frivilligheten får større råderett over egne inntekter og i mindre grad bindes opp gjennom stadig sterkere vektlegging av prosjektfinansiering til å produsere de tjenester som offentlige myndigheter ønsker.»

• «de viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom, inkludert barnefattigdom, vil på lang sikt være en god, sosialt utjevnende skole og et åpent arbeidsliv med plass til alle. For å bekjempe fattigdom i Norge er det viktig at det offentlige hjelpeapparatet spiller på lag med frivillige organisasjoner som gjør en formidabel innsats for mennesker som lever i fattigdom i Norge.»

• «at staten må ta en langt større andel av investeringene ved helt essensiell kollektivutbygging i de største norske storbyene.»

• «viktigheten av at den private sparingen stimuleres gjennom gode ordninger for Boligsparing og pensjonssparing.»

Disse medlemmer viser til partienes respektive merknader og forslag i denne innstillingen.

I tillegg fremmer disse medlemmer følgende fellesforslag i denne innstillingen:

Fremskynde næringstiltak

Disse medlemmer viser til at regjeringen 5. mai 2013 varslet en vekstpakke som inkluderer redusert selskapsskatt, forbedret Skattefunn og økte startavskrivninger for maskiner.

Disse medlemmer har i likhet med næringslivet lenge understreket behovet for en mer næringsvennlig politikk for å skape trygge arbeidsplasser og motvirke økende todeling av økonomien. Disse medlemmer er derfor forundret over at regjeringen velger å utsette iverksettelse av disse tiltakene til 2014.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag i denne innstillingen:

• En betydelig forbedring av Skattefunn: 365 mill. kroner (påløpt)

• • Øke maksimalt fradragsgrunnlag for egenutført FoU

  • Maksimal timesats på 530 kroner fjernes

  • Fjerne maksimalt timeantall per ansatt

  • Gjeninnføre tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av Skattefunn

• Bedre Startavskrivninger for maskiner: 480 mill. kroner (påløpt, 150 mill. kroner bokført)

• • Avskrivningssats saldogruppe D (10 pst. startavskrivning)

Tiltak for å bekjempe barnefattigdom

Disse medlemmer viser til Dokument 8:125 S (2012–2013) om tiltak mot barnefattigdom i Norge, fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. I forslaget fremheves blant annet:

«Det blir stadig flere barn som vokser opp i fattige familier i Norge. Fra 2000 til 2006 økte barnefattigdommen fra 5,8 prosent til 7,9 prosent. I reelle tall betyr dette en økning fra 58 000 til 85 000 barn. Antall barn i lavinntektsfamilier har fortsatt å øke, også etter 2006. Dette skjer til tross for at den rød-grønne regjeringen gikk til valg i 2005 på at fattigdomsbekjempelse ikke var vanskelig, men kun handlet om «politisk vilje». I 2010 var det om lag 102 000 barn som vokste opp i lavinntektsfamilier, ifølge EUs lavinntektsdefinisjon.»

Disse medlemmer mener regjeringen viser en overraskende passivitet og ikke følger opp med konkrete tiltak som vil kunne hjelpe familiene.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 70 mill. kroner til en satsing mot barnefattigdom, og fremmer derfor følgende forslag:

• Utstyrslån og lokale fattigdomstiltak, 15 mill. kroner

• Støtte til frivillige som driver tiltak for inkludering av fattige barn, 20 mill. kroner

• Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, 20 mill. kroner

• Støtte til Røde Kors-prosjektet «Ferie for alle», 15 mill. kroner

Bedre vilkår for frivillighet

Disse medlemmer ser på frivillig aktivitet og lokale frivillige organisasjoners aktiviteter som avgjørende for et godt og menneskevennlig samfunn. Frivillige lag og foreninger er en viktig sosial møteplass i lokalsamfunnene, der samvær og deltakelse har en klar egenverdi ut over organisasjonenes primære formål. Frivilligheten skal være fri, mangfoldig og må få utvikle seg på egne premisser, som en selvstendig sektor ved siden av offentlige velferdstjenester og kommersielle tilbud.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag i denne innstillingen:

• Økt skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kr for privatpersoner og 100 000 kroner for bedrifter, 70 mill. kroner (påløpt, 25 mill. kroner bokført)

• Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige org. til 8 000 kroner, 16 mill. kroner (påløpt, 13 mill. kroner bokført)

• Øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 per ansatt / 500 000 per org. 10 mill. kroner (påløpt 8 mill. kroner bokført)

• Tilskudd til Redningsselskapet, 10 mill. kroner

• Herreløs arv tilfaller ideelle organisasjoner, 15 mill. kroner (påløpt, 2 mill. kroner bokført)

Rus og psykiatri

Disse medlemmer vil øke innsatsen for å hjelpe mennesker med rusproblemer og psykiske helseutfordringer.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag i denne innstillingen:

• Friske midler til sykehusene over basisbevilgningen; øremerking til tiltak for rusmiddelavhengige, 40 mill. kroner

• Støtte til frivillig arbeid mot rus, 25 mill. kroner

• Allmenpsykologer i kommunene, 10 mill. kroner

• Arbeidstrening/-formidling for personer med psykiske helseutfordringer, støtte til blant annet. Fontenehusene, 10 mill. kroner.

Helse: Økte investeringer og IKT-satsing

Disse medlemmer mener det er behov for nye virkemidler for å legge bedre til rette for investeringer i helseforetakene og IKT.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag i denne innstillingen:

• Låneandelen for større investeringer i helseforetakene økes fra 50 pst. til 70 pst.

• Endre reglene for investeringstilskudd til heldøgns pleie- og omsorg slik at også private og ideelle aktører kan søke om investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser på lik linje med kommunene

• Gjøre helseforetakene og kommunene i stand til å foreta IKT-investeringer for 10 mrd. kroner over 5 år, ved å innføre en rentekompensasjonsordning – 20 mill. kroner i 2013.

Disse medlemmer viser til Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping. Disse medlemmer ser positivt på flertallet av forslagene regjeringen legger frem, og vil særlig peke på at bransjeprogrammer kan være hensiktsmessige virkemidler i bekjempelsen av sosial dumping.

Det er likevel viktig å understreke at tiltak mot useriøsitet i arbeidslivet må avveies mot andre, viktige verdier. Disse medlemmer vil særlig peke på forslaget om såkalt kollektiv søksmålsrett for fagforeninger ved innleie og utleie av arbeidskraft, som er et radikalt brudd med vanlig norsk praksis og bryter med flere viktige prinsipper.

Disse medlemmer vil for det første peke på at begrunnelsen for å innføre kollektiv søksmålsrett er for å sikre etterlevelse av regelverket for innleie og utleie av arbeidskraft. Det er oppsiktsvekkende at et slikt tiltak foreslås bare tre måneder etter innføringen av vikarbyrådirektivet og den tilhørende tiltakspakken, før man har hatt mulighet til å evaluere de til dels svært sterke tiltakene som allerede er tatt i bruk i bemanningsbransjen. Ett av tiltakene, solidaransvar, har endog ennå ikke blitt iverksatt i det hele tatt. Påstanden om at «Formålet med regler om søksmålsrett for fagforeninger på innleieområdet er at dette vil kunne bidra til at reglene om innleie blir etterlevd i større utstrekning enn i dag», fremstår derfor som lite overbevisende. Det foreligger, etter hva disse medlemmer kjenner til, ingen uavhengig dokumentasjon på om et regelverk som bare har virket i tre måneder blir eller ikke blir etterlevd i praksis. Disse medlemmer mener derfor forslaget om kollektiv søksmålsrett bryter med prinsippet om at nye, radikale tiltak kun bør innføres for å adressere konkrete og dokumenterte problemer.

For det andre vil kollektiv søksmålsrett innebære et alvorlig brudd med flere av de grunnleggende prinsippene som i dag ligger til grunn for sivilrettslige søksmål, ikke minst at den enkelte selv skal samtykke til at egen sak reises.

Disse medlemmer viser til at samtlige juridiske høringsinstanser, inkludert Justis- og beredskapsdepartementet, Advokatfirmaet Hjort som var leid inn av Arbeidsdepartementet, og Advokatforeningen, går imot forslaget.

Disse medlemmer viser til Advokatforeningens høringsuttalelse, der det blant annet står:

«Lovforslaget strider etter Advokatforeningens oppfatning mot grunnleggende sivilprosessuelle prinsipper om kontradiksjon, disposisjons- og forhandlingsprinsippet og alminnelige regler om søksmålsinteresse og rettskraft. Lovfesting av en slik søksmålsadgang for fagforeninger utfordrer etter Advokatforeningens syn kravene til rettferdig rettergang som følger av EMK art. 6 og tvisteloven § 1-1, herunder retten til å bli hørt og føre bevis og motbevis i egen sak.»

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at det fremmes en sak som kan stride mot Den europeiske menneskerettighetskommisjonens artikkel 6, og andre norske lover, uten at dette spørsmålet drøftes grundigere.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for sosial dumping i Norge. Disse medlemmer er opptatt av at bedrifter i Norge skal konkurrere på like vilkår, og at bedrifter ikke skal ha et konkurransefortrinn på grunn av at de tilbyr uakseptable lønns- og arbeidsvilkår sammenliknet med det som er normen i norsk arbeidsliv. Det er særlig alvorlig dersom konkurranse fra denne typen arbeidskraft setter betingelsene til norske arbeidstakere i samme bransje under press.

Disse medlemmer vil derfor ønske velkommen og pragmatisk vurdere alle forslag som kommer fra regjeringen som har til hensikt å bekjempe sosial dumping. Disse medlemmer vil likevel understreke at tiltak mot sosial dumping først og fremst må settes i verk i bransjer der sosial dumping påviselig er et problem.

Disse medlemmer vil minne om at det store flertallet av norske bedrifter er svært små, med fem eller færre ansatte. Dersom den samlede mengden av pålegg og krav kommer over et visst nivå, vil mindre bedrifter komme i en svært vanskelig konkurransesituasjon sammenliknet med større bedrifter, som ofte har større ressurser til å etterkomme administrative krav.

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av å ha en sterk og profesjonell tilsynsmyndighet i norsk arbeidsliv. Et velfungerende arbeidstilsyn er av avgjørende viktighet i kampen mot sosial dumping. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter fra og med 2006, der disse partier flere ganger har foreslått å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet utover det regjeringen har foreslått. Regjeringspartiene har stemt ned alle disse forslagene om økte bevilgninger.

Disse medlemmer anerkjenner den viktige rollen fagforeningene har i norsk arbeidsliv, også når det gjelder å avdekke tilfeller av sosial dumping. Disse medlemmer vil likevel understreke at tilsynsoppgaver er et offentlig ansvar som må tilligge en offentlig instans, og at det formelle tilsynet med norsk arbeidsliv derfor må tilligge Arbeidstilsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har gjort «handlingsregelen for bruk av oljepenger» til angivelig grunnmur i den økonomiske politikken. Men blir det inflasjon i Norge om norske oljepenger gis til NORAD som bygger vindmøller i Afrika, men ikke dersom norske oljepenger gis til Statkraft som bygger vindmøller i Norge? Er det fornuftig å låne ut egne oljepenger til 1 pst. rente, mens norske bomveier lånefinansieres med penger fra utlandet til 3,51 pst. rente? Disse medlemmers svar er klart «nei». Men ifølge regjeringens handlingsregel er svaret «ja». Er det virkelig en slik regel vi skal bruke til å bygge landet?

Disse medlemmer mener handlingsregelen mangler noen viktige egenskaper om den skal være et godt styringsverktøy i den økonomiske politikken. I dag skiller den ikke mellom forbruk og investeringer, eller mellom penger bruk i eller utenfor Norge. Regelen begrenser statens pengebruk i statsbudsjettet, men har ingen begrensninger på statlig pengebruk gjennom statlige selskaper, som står på utsiden av statsbudsjettet. Pengene øremerkes ikke investeringer i rammebetingelser, infrastruktur eller forskning. Disse medlemmer registrerer at regjeringen innrømmer at det ikke lenger er noen føringer på hvordan pengene brukes.

Disse medlemmer betrakter handlingsregelen som en viktig huskeregel om at vi skal bruke pengene forsiktig og langsiktig. Men disse medlemmer mener at handlingsregelen med sine store hull ikke er et troverdig instrument for styring av presset i norsk økonomi. Den sikrer heller ikke at pengene investeres til glede for dagens eller fremtidige generasjoner.

Etter disse medlemmers syn gir det ingen mening at bygging av oljeplattformer og vindmøller angivelig ikke skaper press i norsk økonomi, mens de samme pengene brukt til vei- og jernbaneformål angivelig skaper stor inflasjonsfare. Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig brukte 20 dager på å vedta en oljeutbygging til 55 mrd. kroner. Da snakket de ikke om inflasjon eller press. Første del av intercity-utbyggingen rundt Oslo er også kostnadsberegnet til 55 mrd. kroner, og den har til sammenligning tatt nesten 20 år å vedta etter en grundig prosess med kamp om prioriteringene. De fleste ser at dette er et urimelig skille, men skillet er mulig fordi statlige selskaper opererer på utsiden av statsbudsjettet, og kan tilføres egenkapital utenfor handlingsregelen.

Disse medlemmer mener videre det ikke er heldig for norsk økonomi når regjeringen bruker handlingsrommet fra oljefondet til å blåse opp offentlig sektor og bevilge flere velferdsgoder som tar folk ut av arbeidslivet, samtidig som man ser at det er knapphet på arbeidskraft i viktige næringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen i liten grad vil diskutere disse utfordringene, men snarere fremstår som en regelrytter som mener alt er lov så lenge man ikke bruker mer enn 4 pst. av oljefondet. Dette skaper etter disse medlemmers syn skaper falsk trygghet, noe regjeringen også har levert på andre områder.

Disse medlemmer mener at vei, jernbane og annen samfunnsøkonomisk lønnsom realkapital bør likestilles med vindmøller og oljeplattformer. En bør kunne investere litt mer av oljeformuen i samfunnsøkonomisk lønnsom realkapital i Norge når dette gir bedre avkastning enn å investere i utlandet. En forutsetning er at det er ledig kapasitet i økonomien. Samtidig vil disse medlemmer redusere veksten i offentlig forbruk. Regjeringen vil unngå debatten ved å si at «Fremskrittspartiet øser ut penger». Det gjør disse medlemmer ikke. Tvert imot har disse medlemmer gjentatte år foreslått å redusere offentlig forbruk, samtidig som disse medlemmer kutter skattenivået og øker offentlige investeringer i vei, jernbane og annen realkapital. Disse medlemmers forslag til alternativt budsjett for 2013 ville medført et finansieringsbehov litt større enn med regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser dessuten til at Statistisk sentralbyrå (SSB) likevel anslår at konsekvensene av en slik omlegging er økt vekst, økt sysselsetting, men også lavere inflasjon og rente. Etter disse medlemmers syn er dette er gode resultater for norsk økonomi, og stikk i strid med påstandene våre politiske motstandere planter i media. Disse medlemmer mener SSBs tall viser at man derfor burde diskutere mer hvordan man bruker eller investerer pengene, ikke bare hvor mye som anvendes.

Disse medlemmer mener skillelinjene i synet på handlingsregelen i realiteten handler om ulikt syn på hva som er investering. I DN 15. april 2012 hevdet Arbeiderpartiet det ikke kan skilles mellom forbruk og investeringer i statsbudsjettet. Dette mener disse medlemmer fremstår som underlig. Regjeringen gjør det jo allerede, ved at Statkraft, Aker, DNB, SAS, Hydro, Statoil, Husbanken, Petoro, etc. er tilført statlige penger utenfor handlingsregelen. Selskapsinnskuddene behandles annerledes enn vei, jernbane og forskning, som styres innenfor handlingsregelens innflytelsesområde i statsbudsjettet. Disse medlemmer mener det er en vesentlig forskjell. Regjeringen ser på vei og jernbane som løpende kostnad, mens disse medlemmer ser på det som investering.

Disse medlemmer vil ha statlige investeringsselskaper for vei og jernbane, i tråd med det Sigbjørn Johnsen foreslo før han ble finansminister. Disse medlemmer vil tilføre egenkapital til investeringsselskapene samt en politisk bestilling om for eksempel intercity-triangel rundt Oslo, eller motorveistandard på alle Europaveier i Norge. Da har selskapene kapital og handlingsrom til å gjennomføre dette på rasjonell måte. De slipper å tenke på årlige bevilgninger, og kan lage større anbudspakker som henter inn flere entreprenørselskaper fra inn- og utland. Disse medlemmer viser til at man da øker tilbudssiden i økonomien parallelt med etterspørselssiden, og man unngår overoppheting. Disse medlemmer viser til at Cambridge Systematic i fjor anslo at Norge ville tjent 3,49 kroner for hver krone vi investerte i riksveiene våre. Disse medlemmer mener det er en langt bedre investering enn eksempelvis å låne penger til Danmark til en lav rente.

Disse medlemmer viser til at regjeringens løsning er flere bompengeprosjekter, hvor man lånefinansierer veibygging fra utlandet. «Inflasjonspresset» blir dermed det samme som når man henter hjem norske oljepenger. Forskjellen er at regjeringens løsning gir store renteutgifter i tillegg.

Disse medlemmer mener det er uansvarlig økonomisk politikk å legge bort gode realinvesteringer i Norge bare fordi handlingsregelen sier vi heller skal investere i finansformue i utlandet. Derfor bør handlingsregelen etter disse medlemmers syn moderniseres.

Disse medlemmer viser til regjeringens foreslåtte endringer i skatteregimene på hhv. fastlandet og norsk sokkel. Regjeringen foreslår blant annet å sette ned den flate skattesatsen på 28 pst. til 27 pst. for bedrifter fra 2014. På sokkelen kompenseres dette med en økning i særskatten på ett prosentpoeng. Det foreslås også økt sats for startavskrivning i saldogruppe d på 30 pst., og Skatte-funnordningen varsles forbedret, uten at regjeringen er presis på hva endringene innebærer. Regjeringen varsler også økt formuesskatt og foreslår innstramming av rentefradrag i konsernforhold. For sokkelens del er det foreslått en allerede ikrafttrådt skatteskjerpelse av friinntekten hvor satsen reduseres fra 7,5 til 5,5 pst., forutsatt at endringen får flertall i Stortinget.

Når det gjelder den delen av regjeringens antydninger for 2014 som gjelder skattelettelser er disse medlemmer positive til reduksjoner i beskatningen for næringslivet. Skattelettelser for næringslivet har disse medlemmer foreslått ved flere anledninger. Senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 foreslo disse medlemmer økt avskrivningssats i saldogruppe d) fra 20 til 25 pst. Dette var foreslått å gjelde ikke bare for nye investeringer, men for alle anleggsmidler i saldogruppe d). Disse medlemmer gjentar forslaget nå i revidert nasjonalbudsjett for 2013, supplert med en økt startavskrivning på 5 prosentpoeng, slik at det utgjør 30 pst.

For 2013 foreslo disse medlemmer også å øke skattemessig avskrivningssats i saldogruppe e) Skip mm. fra 14 til 20 pst., fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger og nedtrapping av formuesskatten, samt en rekke nedsettelser av avgifter. Forslaget om fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger gjentas nå i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013 med foreslått virkning fra 1. juli 2013.

Forbedringer i Skattefunnordningen har disse medlemmer foreslått ved hver ordinære budsjettbehandling så lenge dagens regjering har sittet. Konkret hva regjeringen kommer med på Skattefunn gjenstår å se.

Økt beskatning av annen eiendom enn primærbolig er disse medlemmer negative til. Disse medlemmer ønsker å nedtrappe formuesskatten med sikte på fjerning, ikke øke den.

Når det gjelder innstramning av renter i konsernforhold, mener disse medlemmer det er fornuftig å se på dagens regler slik at ikke bedrifter unngår skatt ved å foreta rentetransaksjoner uten reell substans, gitt at ikke reglene blir for kompliserte å etterleve for skattyter. Disse medlemmer viser til at reglene regjeringen innførte fra 2009 vedrørende internprising, og som også skal motvirke eksport av skattegrunnlag, har gjort internprising til et av de mest komplekse områdene innen skatt.

Skjerpelse av friinntekten

Disse medlemmer viser høringsinnspill fra Statoil som hevder at skjerpelse av friinntekten vil bidra til at færre prosjekter på norsk sokkel vil realiseres. Disse medlemmer vurderer også dette som sannsynlig. Disse medlemmer er opptatt av å endre skatteregimet på sokkelen i positiv retning, slik at man oppnår større utnyttelse av haleproduksjon. Disse medlemmer mener regjeringens forslag går i gal retning, og vil gå imot forslaget. Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 175 L (2012–2013).

Reduksjon i skattesatsen fra 28 til 27 pst.

Når det gjelder regjeringens forslag om å redusere den flate skattesatsen fra 28 pst. til 27 pst. for bedrifter betrakter disse medlemmer dette først og fremst som et taktisk valgkamputspill med sikte på å få regjeringen til å fremstå som næringsvennlig. En slik reduksjon bryter med prinsippene i skattereformen 2004–2006 om lik beskatning av inntekt fra kapital og inntekt fra arbeid. Etter disse medlemmers syn er en marginal endring på ett prosentpoengs reduksjon for inntekten fra kapital, fra 48,16 pst. til 47,16 pst., når man sammenligner med maksimal marginalskattesats for lønnsinntekt på 47,8 pst., ikke problematisk. Men man kan ikke redusere skattesatsen for bedrifter vesentlig mer uten å rokke ved hele skattesystemet. Uheldig er det også at det innenfor skattesystemet blir ulike satser, da dette vil gjøre skattesystemet mer komplisert.

Ettersom andre land de senere år har redusert sine skattesatser, mener disse medlemmer Norge også må vurdere reduksjoner. Ett prosentpoeng for bedrifter er da neppe tilstrekkelig. Disse medlemmer mener dette sannsynligvis varsler en ganske så omgripende endring av det norske skattesystemet. I Norge skjer skattereformer med ca. 12 års mellomrom, og tiden kan snart være inne.

Disse medlemmer har heller ikke vært spesielt imponert over dagens skattereform, og viser til behandlingen av St.meld. nr. 29 (2003–2004) Om skattereform. Disse medlemmer mener det ikke var en optimal beslutning å søke å skape likhet mellom beskatning av inntekt av arbeid og inntekt av kapital ved å øke skatten på kapital betydelig, slik man gjorde ved å innføre utbytteskatt. Når man heller ikke evnet å fjerne formuesskatten, kan reformen etter disse medlemmers syn ikke sies å være vellykket med sikte på å skape tilstrekkelig konkurransedyktige rammebetingelser for norsk næringsliv.

Disse medlemmer ønsker et lavere skattenivå for både bedrifter og folk flest, samt en reformering av dagens skattesystem med sikte på lavere skattenivå og enklere skattesystem.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at revidert nasjonalbudsjett bekrefter at norsk økonomi fortsatt går bra, men at både arbeidsplassene og økonomien blir stadig mer oljeavhengig.

Disse medlemmer er bekymret for den stadig tydeligere todelingen i næringslivet. Olje- og gassektoren går meget bra på grunn av høy oljepris og store investeringer, mens øvrig utekonkurrerende næringsliv sliter på grunn av høye kostnader hjemme og stagnerende marked ute. Vi ligger snart 70 pst. over våre konkurrenter i EU når det gjelder lønnskostnader. Det er en stor utfordring for norsk økonomi og arbeidsplasser. Arbeidsledigheten er fortsatt lav i Norge, men sysselsettingsprosenten har falt og er nå lavere enn i 2005.

Disse medlemmer mener at oljeavhengigheten gjør både finansieringen av velferdsstaten og arbeidsplassene sårbar for svingninger i oljeprisen. Disse medlemmer mener det er behov for en langt sterkere satsing på kunnskap og konkurransekraft for å trygge jobber og verdiskaping på sikt.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ser ut til å dele bekymringen, men mangler gjennomføringskraft og evne til å prioritere. Den såkalte vekstpakken regjeringen la frem 5. mai i år skal først gjennomføres i 2014.

Budsjettet for 2013 er det mest ekspansive budsjettet siden finanskrisen i 2008/2009. Selv om oljepengebruken ligger godt under handlingsregelens 4-prosentmål, brukes det i 2013 rekordmange oljekroner. Disse medlemmer mener at hovedproblemet med regjeringens finanspolitikk er manglende prioriteringer av kunnskap, infrastruktur og vekstskapende skattelettelser som kan bidra til å bygge opp under den langsiktige vekstkraften i norsk økonomi. Finanspolitikken bidrar nå til å øke kostnadspresset og stimulerer i liten grad til omstilling og økt produktivitetsvekst.

Disse medlemmer vil understreke at revidert nasjonalbudsjett ikke skal være en arena for politiske omkamper, men en budsjettjustering hvor budsjettet kan justeres for å møte nye eller voksende utfordringer. Disse medlemmer vil i den sammenheng spesielt fremheve behovet for å styrke konkurranseutsatte arbeidsplasser utenom petroleumssektoren og å satse sterkere på rus og psykiatri for å hjelpe flere tilbake til arbeidslivet og et mer verdig liv. Disse medlemmer viser til felles forslag fremmet av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Regjeringen benytter ikke denne muligheten. Tvert imot velger regjeringen å kutte i de totale forskningsbevilgningene og kommer ikke mye nye tiltak for å løfte svake pasientgrupper.

Disse medlemmer mener at det er behov for å fremskynde vekstpakken gjennom bedre avskrivningsregler, økte bevilgningene til næringsrettet forskning, spesielt gjennom den brukerstyrte ordningen BIA, og forbedringer i Skattefunnordningen. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen fortsatt nedprioriterer kompetanseløft for lærere. Om lag halvparten av de lærere som søker om etter- og videreutdanning får dette. Høyre foreslår om lag en dobling slik at nær alle som ønsker å styrke sin kompetanse kan få et tilbud. Dette er helt avgjørende for å skape en skole hvor alle elever får utviklet sine evner og talent.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Europa er inne i sin dypeste økonomiske krise siden andre verdenskrig. I Spania er en av fire uten jobb, i Hellas en av fem. Omtrent annenhver ungdom i disse landene er arbeidsledige. De unge har mistet troen på fremtiden. Dette medlem viser til at gjeldsproblemene i eurosonen skaper usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi.

Dette medlem viser til at krisen er dypest i Sør-Europa, men også Irland har høy arbeidsledighet og mange mennesker som står i fare for å bli kastet ut av boligene sine fordi de ikke klarer å betale boliglånet. Det er flere grunner til krisen, men mye skyldes euroen. Den har både medvirket til krisen og gjort krisen vanskeligere å komme ut av.

Dette medlem viser til at Eurolandene fikk billige lån på bakgrunn av Tysklands kredittverdighet. I Hellas og Portugal ble resultatet økende gjeld og utsettelse av nødvendige reformer i arbeidsmarkedet og i produktmarkedene. For land som Irland og Spania var hovedproblemet euroområdets felles, lave rentenivå, som ga for mye gass i allerede opphetede økonomier. Resultatet ble boligbobler med påfølgende bankkrise.

Dette medlem viser til at de gjeldstyngede landene må kutte i offentlige utgifter og øke skatteinntektene for å komme ut av krisen. Da trengs økonomisk vekst. Men med euroen som felles valuta får ikke landene fordelen av fallende valutakurs. Dermed mister de muligheten for å få et mer konkurransedyktig eksport og reiseliv og mulighet for ny vekst gjennom en svakere valuta. Euroen stenger for den sikkerhetsventilen som en egen valuta er. Den stenger for muligheten for devaluering som Sør-Europa gjentatte ganger tidligere har måttet ty til for å komme ut av kriser.

Dette medlem viser til at kontrasten til Island er stor. I 2008 opplevde landet historiens største finanskrise relativt til økonomiens størrelse. Island slo seg raskt konkurs, nektet å betale utenlandske kreditorer og innførte kapitalrestriksjoner for å hindre kapitalflukt ut av landet. Den islandske kronen falt kraftig i verdi. Dermed fikk islendingene mer konkurransedyktig eksport og reiseliv og arbeidsledigheten er nå nede i drøyt 5 pst. Dette til tross for at de ikke har fått drahjelp fra oppgang i verdensøkonomien.

Dette medlem viser til at situasjonen i Sør-Europa ikke har blitt bedre av at ECB har hatt en snever fortolkning av det strenge mandatet fra EU-landene om å vektlegge prisstabilitet, snarere enn å stimulere økonomien. EU-landene synes heller ikke å være villige til å overføre tilstrekkelig med midler til landene i krise. De sør-europeiske landene burde ha trådt ut av eurosamarbeidet for å få fart på veksten. Det er ingen lettvint løsning, men alternativet synes å være lang tid med høy ledighet, sosial nød og fare for politisk uro og konflikt – det motsatte av det euroen skulle bidra til.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har vært kritisk til EUs pengeunion og euroen fra starten av. Riktignok har en felles valuta fordeler for eksempel ved at forbrukere og bedrifter får reduserte vekslingskostnader. Men euroområdet har aldri tilfredsstilt kriteriene for et optimalt valutaområde: Arbeidstakerne er ikke villige nok til å flytte på seg for å få arbeid. Euroområdet har ikke et sentralt budsjettorgan med tilstrekkelig myndighet og ressurser til å fordele midler til kriserammede land for å utjevne forskjeller. Dessuten består området av land med ulike konjunktursykluser som gjør det krevende å føre en felles rentepolitikk.

Situasjonen i norsk økonomi

Dette medlem viser til at norsk økonomi har hatt en sterk periode siden 1970-tallet. Vår næringsstruktur og våre store petroleumsressurser er en av de viktigste grunnene til dette. Vi har vært vinnere i globaliseringen de siste 20 årene, fordi prisene på våre eksportvarer har økt (særlig oljeprisen), mens prisene på varer vi importerer fra Kina og andre land har falt. Kvinnenes betydelige inntog i arbeidslivet fra 1970-tallet og fremover har også bidratt vesentlig til økt verdiskaping. Dessuten har vi nytt godt av en svært gunstig demografi de siste tiårene, med mange arbeidstakere sammenliknet med antall pensjonister.

Dette medlem viser til at tiden fremover er mer usikker. Til tross for nye funn er norsk sokkel nå «moden», og vi er avhengige av høy oljepris fremover for at mange av de nye feltene skal være drivverdige. Kvinnenes sysselsetting er nå nesten på linje med menn, så det er begrenset hvor mye mer verdiskaping vi kan få av økt kvinnelig sysselsetting. «Eldrebølgen» gjør at det blir mange pensjonister per arbeidstaker de nærmeste tiårene. Det synes riktignok som om folk står litt lenger i arbeid nå, men det er ennå for tidlig å si om dette skyldes pensjonsreformen. Norge har også gode familiepolitiske ordninger som gjør at fødselstallene er høyere enn i mange andre europeiske land, men tallene har gått ned fra 1,95 barn per kvinne i 2010 til 1,85 i 2012, dvs. et godt stykke under 2,1 barn per kvinne som må til for å opprettholde befolkningen.

Dette medlem viser til at disse trendene understreker betydningen av tre forhold for sikre at dagens velferdsstat skal være bærekraftig på sikt: Vi trenger en god familiepolitikk, først og fremst fordi familien har en viktig verdi i seg selv, men også for å sikre et velfungerende samfunn, herunder økte fødselstall og flere arbeidstakere per pensjonist i fremtiden. Dessuten må vi arbeide mer (øke sysselsettingen) og bedre (øke produktiviteten). Disse perspektivene er sentrale for Kristelig Folkeparti. Forvalteransvaret er en av våre grunnverdier, som forplikter oss til å overlate samfunnet til våre barn og barnebarn i minst like god forfatning som nå.

Sysselsetting

Dette medlem viser til atvelferdsstaten ikke kan opprettholdes uten høy sysselsetting, dvs. at flest mulig er i arbeid og at færrest mulig er på trygd. For at velferdsstaten skal være bærekraftig, må vi videreføre og helst øke andelen av befolkningen som er i arbeid.

Dette medlem viser til at regjeringen ofte hevder at tallet på sysselsatte er rekordhøyt. Det medfører riktighet. Men LO og andre påpeker at dette i stor grad skyldes arbeidsinnvandring fra Sverige og Øst-Europa, og ikke at vi har blitt bedre til å inkludere dem som sliter på arbeidsmarkedet her hjemme.

Dette medlem viser til at andelen av befolkningen som er i arbeid er lavere enn da regjeringen overtok, til tross for at vi er på høyden av petroleumsalderen og har opplevd sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Sysselsettingsandelen har falt fra 69,5 pst. i 2006 til 68,3 pst. i mars i år, ifølge SSBs AKU-tall. Dessuten stiger arbeidsledigheten og er nå på 3,7 pst., dvs. at 100 000 personer er ledige. Siden 2005 har nesten to av tre nye jobber gått til arbeidsinnvandrere, ifølge Nasjonalbudsjettet. Det er bra for arbeidsinnvandrerne. Samtidig har andelen personer utenfor arbeidsstyrken økt fra 2005 til 2011. Det har blitt flere førtidspensjonister og flere uføre. Yrkesdeltakelsen blant unge med nedsatt arbeidsevne har gått ned fra 44 pst. til 40 pst. fra 2011 til 2012.

Dette medlem viser til at Knut Røed ved Frisch-senteret peker på at den svake inkluderingen på arbeidsmarkedet dels kan ha sammenheng med at den lette tilgangen på arbeidskraft som arbeidsinnvandring gir, reduserer bedriftenes vilje til å strekke seg for å inkludere personer som sliter med å få jobb, som for eksempel ikke-vestlige innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. Antallet arbeidsledige innvandrere i Norge har økt med 13,6 pst. det siste året. Én av fire uten jobb er innvandrere.

Dette medlem deler LOs bekymring for denne utviklingen. Det rammer utsatte grupper på arbeidsmarkedet og det rammer velferden. Man kan ha misbrukt en historisk sjanse med høy etterspørsel etter arbeidskraft til å inkludere flere av dem som sliter på arbeidsmarkedet og trygge velferden i fremtiden.

Produktivitet

Dette medlem viser til at produktiviteten i økonomien, som sier noe om hvor mye hver enkelt av oss produserer, må økes for at vi skal unngå velferdskutt i fremtiden. Også på dette området har trenden vært nedadgående de siste årene. Lønnsveksten er sterkere enn produktivitetsveksten, og resultatet er svekket konkurranseevne.

Dette medlem viser til Økonomiske analyser 1/2012 fra SSB, der det fremgår at den årlige veksten i arbeidskraftproduktiviteten og totalfaktorproduktiviteten i Fastlands-Norge i perioden 1973–1983 var på hhv. 2,5 og 1,3 pst. I perioden 2004–2011 var den årlige veksten i produktiviteten falt til hhv. 1,1 og 0,6 pst. Det er en betydelig nedgang. Nylig presenterte statsministeren foreløpige tall for veksten i totalfaktorproduktiviteten i Fastlands-Norge i 2012 på 1,6 pst., noe som er en klar fremgang. Det er imidlertid usikkert om denne fremgangen vil holde seg.

Dette medlem viser til at noe av den nedadgående trenden trolig kan forklares med at produktivitetsveksten fra 2000 til 2004 var høy og med den kraftige tilbakegangen i forbindelse med finanskrisen, der mange arbeidstakere beholdt jobbene selv om produksjonen falt. Perspektivmeldingen peker på ytterligere tre mulige årsaker til fallet i produktivitetsveksten: forsiktige bedrifter, høy innvandring og endret næringsstruktur.

Dette medlem viser til at forsiktige bedrifter har å gjøre med tilbakeholdenhet når det gjelder produktivitetsfremmende investeringer i teknologi, maskiner og utstyr. En av årsakene kan være Norges relativt høye selskapsbeskatning på 28 pst. mot 23,5 i snitt i OECD. Formuesskatten på arbeidende kapital er en annen særnorsk skatt, som kan svekke produktivitetsfremmende investeringer. En annen årsak til manglende investeringer i norsk næringsliv kan være for dårlige veier, jernbane og sjøtransport. Handlingsregelen som sier at oljeinntektene skal brukes på offentlige investeringer i blant annet samferdsel, har i for liten grad blitt fulgt siden 2005.

Dette medlem viser til at det i Perspektivmeldingen pekes på at den høye arbeidsinnvandringen fra nye EU-land også kan ha bidratt til produktivitetsutfordringene, ved å holde lønninger nede og gjøre arbeidskraften billigere og dermed svekke bedriftenes incentiver til å investere i arbeidsbesparende teknologi, utstyr og maskiner som gir økt produktivitet.

Dette medlem viser til slutt til at næringsstrukturen har endret seg de siste årene. Mye av veksten i sysselsettingen de siste årene har kommet i arbeidsintensive sektorer med relativt lav produktivitet, særlig tjenestesektoren. Næringer med mye realkapital per ansatt og et høyt produktivitetsnivå – som industri og teknisk tjenesteyting – har samlet sett hatt lav vekst i sysselsettingen. Offentlig tjenesteyting er en av de sektorene som har vokst sterkest. Dette er en naturlig tilpasning til et økt velstandsnivå, men det gir lavere produktivitet i økonomien samlet sett og en mer krevende omstilling på sikt når oljeinntektene om noen år flater ut og eldrebølgen tiltar.

Familiepolitikk

Dette medlem understreker at valgfrihet og gode vilkår for barnefamiliene er avgjørende, fordi familiene er nærmest til å treffe valg om sine egne liv. En god familiepolitikk skaper et varmt og velfungerende samfunn, herunder muligheten for bærekraftige fødselstall og flere arbeidstakere på sikt i møte med en aldrende befolkning. Dette medlem mener vi må snu trenden der realverdien av støtten til familiene har blitt redusert. Derfor vil Kristelig Folkeparti innføre et nytt barnefradrag i skatten på 5 000 kroner per barn. Vi må bedre kvaliteten i barnehagene ved å innføre bemanningsnorm. Gode vilkår for barnefamiliene handler også om valgfrihet. Kristelig Folkeparti vil ha to hovedopptak i barnehagene i året og en styrking av kontantstøtten, en ordning som gjør det mer attraktivt å få barn for mange. Studenter og andre unge foreldre med liten arbeidstilknytning trenger en kraftig økning i engangsstønaden, slik at det ikke straffer seg økonomisk å få barn når man er unge.

Dette medlem er urolig for at regjeringen viser manglende evne til å gjøre noe med mange av disse utfordringene. Dette medlem mener at vi trenger en ny giv i familiepolitikken, målrettede tiltak for å øke andelen som er i arbeid og flere og enda bedre lærere i stedet for heldagsskole. Det er behov for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og øke investeringene i samferdsel og infrastruktur. Dette medlem viser i denne sammenheng til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for inneværende år og til statsbudsjettet som skal behandles til høsten.