4.4.1 Kap. 61 Høyesterett

4.4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Dommerlønninger

Lønnsjustering for høyesterettsdommere fastsettes av Stortinget. Med virkning fra 1. oktober 2012 ble lønnen til Høyesteretts medlemmer regulert, jf. Innst. 181 S (2012–2013) Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer. Lønnsøkningen ble fastsatt for sent til at virkningen i 2012 kunne kompenseres, og til at helårsvirkningen kunne innarbeides i saldert budsjett 2013. Virkningen av lønnsoppgjøret for høyesterettsdommere for perioden 1. oktober 2012 til og med 31. desember 2013 utgjør 1,9 mill. kroner. På grunn av en feil ble det gitt lønnskompensasjon for høyesterettsdommere i saldert budsjett for 2013. Bevilgningen foreslås nedjustert tilsvarende.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 61 post 1 med 0,5 mill. kroner.

Økt kapasitet for utredningsarbeid

Høyesterett opplever økt saksmengde og strenge krav til saksbehandlingstider. Det foreslås derfor tre nye årsverk innen utredningsarbeid i Høyesterett. Bevilgningen under kap. 61 post 1 foreslås økt med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 61 post 1 med 1,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.2 Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

4.4.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Datasenter for Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet har fått rollen som fast lederdepartement i sivile, nasjonale kriser, jf. kongelig resolusjon 15. juni 2012. Videre har Justis- og beredskapsdepartementet et sivilt situasjonssenter i Krisestøtteenheten (KSE), som støtter lederdepartementet og Kriserådet i deres koordineringsfunksjoner. Justis- og beredskapsdepartementet har på dette grunnlag et særlig behov for sikre kommunikasjonsløsninger, slik at kontinuitet i kritiske funksjoner kan opprettholdes dersom det oppstår en situasjon der de ordinære lokalene ikke kan benyttes. Det foreslås å etablere et datasenter for Justis- og beredskapsdepartementet et annet sted enn de faste lokalene til departementet. Dette vil være viktig for å sikre pålitelige og robuste IKT-løsninger.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 400 post 1 med 3,8 mill. kroner.

Omdisponering – direktorat for kriminalomsorgen

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) skal flyttes ut fra Kriminalomsorgsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet fra 1. juli 2013. Bevilgningen under kap. 400 post 1 foreslås derfor redusert med 7,4 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Omdisponering – politi- og påtalemyndighet

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 400 post 1 med 13,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1. Beløpet gjelder aktiviteter og utgifter i Justis- og beredskapsdepartementet knyttet til politianalysen, forberedelser av Merverdiprogrammet i politiet og beredskapssenter for politiet.

Omdisponering – Statens sivilrettsforvaltning

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400 post 1 med 0,9 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 473 post 1, jf. omtale under kap. 473 post 1.

Overføring av samordningsansvaret for IKT-sikkerhet til Justis- og beredskapsdepartementet

Ved kongelig resolusjon 22. mars 2013 ble ansvaret for samordning av forebyggende IKT-sikkerhet i sivil sektor overført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet med virkning fra 1. april 2013. Det ble redegjort for overføringen av ansvaret i den nye nasjonale strategien for informasjonssikkerhet og Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap. Overføringen av samordningsansvaret for IKT-sikkerhet klargjør samordningsrollen Justis- og beredskapsdepartementet har for arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Det foreslås at utgifter knyttet til samordningsansvaret for IKT-sikkerhet bevilges på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Bevilgningsforslaget under kap. 400 post 1 gjelder administrative utgifter knyttet til samordningsansvaret for IKT-sikkerhet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 400 post 1 med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende samlet reduksjon under kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, post 1 Driftsutgifter og kap. 1561 IKT-politikk, post 22 Samordning av IKT-politikken.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 400 post 1 med 9,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv 4. april 2011. Det har tidligere vært lagt til grunn at lovendringene som skal gjennomføre datalagringsdirektivet i norsk rett skulle tre i kraft 1. april 2012. Ikrafttredelsen har blitt utsatt. Regjeringen tar nå sikte på ikrafttredelse av lovendringene som gjennomfører direktivet i løpet av 2013. Dette medlem viser til at Venstre er imot datalagringsdirektivet. Dette medlem vil understreke at direktivet pålegger alle teleselskaper å lagre hvem man ringer til, hvor man ringer fra, hvor lenge man snakker, hvem man sender SMS til, hvor mottakeren befinner seg, når du er på Internett, hvor lenge, og hvem man sender e-post til. Dette medlem mener at den type og det omfang lagring som datalagringsdirektivet krever, vil utgjøre både en stor trussel mot personvernet til norske innbyggere, og det vil bryte med det som hittil har vært viktige rettsstatsprinsipper. Samtidig mener dette medlem at verktøyet er betydelig mindre relevant og pålitelig mot kriminalitetsbekjempelse enn mange hevder. Dette medlem ønsker derfor å kutte bevilgningen til implementering av datalagringsdirektivet på post 1 med 0,4 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 400 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 9 083 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.2.2 Post 23 Spesielle driftsutgifter, forskning og kunnskapsutvikling

Sammendrag

Det foreslås å etablere et prøveprosjekt med en tilskuddsordning i 2013, hvor humanitære organisasjoner og ev. berørte kommuner kan søke om midler til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge, jf. omtale under kap. 440 post 70. Det foreslås også å gjennomføre et FoU-prosjekt om tigging.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 400 post 23 med 1 mill. kroner til FOU-prosjekt om tigging.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise til Dokument 8:96 S (2012–2013), og slutter seg til begrunnelsen i dette forslaget. Disse medlemmer mener en tilrettelegging for tigging vil virke mot sin hensikt. I denne forbindelse ønsker disse medlemmer å peke på at tiggere fra EØS-området best kan hjelpes i sitt eget hjemland. Spesielt med tanke på barn som utnyttes av organiserte tiggermiljøer vil en tilrettelegging være meget uheldig, da en slik tilrettelegging med høy sannsynlighet vil føre til en økning i antallet tiggere i Norge. Disse medlemmer vil påpeke at det er meget uheldig for barns utvikling å tas ut av skole og oppvekstområde for å tigge i Norge. Disse medlemmer ønsker derfor å fjerne den foreslåtte tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det bør etableres en egen selvstendig og uavhengig nasjonal rapportør for menneskehandel. Mandatet må være klart definert, for eksempel basert på erfaringer fra Nederland og Finland. Disse medlemmer viser til at en slik uavhengig rapportør i langt større grad vil kunne ha en reell pådriverrolle ved at dennes rapporter og anbefalinger til tiltak behandles i de enkelte lands parlament. Rapportene bør være basert på grundige gjennomganger av for eksempel rettspraksis, erfaringer knyttet til hjelpeapparatet, kursing av nøkkelpersonell mv. Slik sikres politisk forankring av målsettinger, tiltak og økonomiske prioriteringer. Etter disse medlemmers oppfatning vil etablering av en nasjonal rapportør for menneskehandel bidra til målbare og forpliktende tiltak for å hjelpe ofrene og redusere omfanget av menneskehandel. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til etablering av nasjonal rapportør for menneskehandel.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.2.3 Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 400 post 1 om overføring av samordningsansvaret for IKT-sikkerhet til Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 400 post 71 med 0,8 mill. kroner til Norges kontingentbidrag til ENISA (European Network and Information Security Agency) mot tilsvarende reduksjon under kap. 1562 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram, post 70 Tilskudd til internasjonale program.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.3 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene

4.4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Dommerlønninger

Det vises til omtale under kap. 61 post 1. Lønnsjusteringer for embetsdommere i tingrettene og lagmannsrettene fastsettes blant annet på grunnlag av lønnen til høyesterettsdommere, som fastsettes av Stortinget. Lønnsjusteringen ble fastsatt for sent til at virkningen i 2012 kunne kompenseres, og til at helårsvirkningen kunne innarbeides i Saldert budsjett 2013. Virkningen av lønnsoppgjøret for embetsdommere i tingrettene og lagmannsrettene for perioden 1. oktober 2012 til og med 31. desember 2013 utgjør 32,3 mill. kroner. På grunn av en feil ble det gitt lønnskompensasjon for dommere i saldert budsjett for 2013. Bevilgingen foreslås nedjustert tilsvarende.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 5,7 mill. kroner.

Gebyrlegging av notarialforretninger og oppbevaring av testament i domstolene

I Prop. 1 S (2012–2013) ble det foreslått å gebyrlegge notarialforretninger inkl. vigsler og oppbevaring av testament i domstolene. I tråd med dette er det i saldert budsjett 2013 bevilget 3,2 mill. kroner til merutgifter til administrasjon av de nye gebyrene under kap. 410 post 1. Det er også bevilget 0,5 mill. kroner til engangsutgifter i tilknytning til gebyrleggingen. I Prop. 1 S (2012–2013) var det lagt til grunn at lovendringene skulle tre i kraft 1. april 2013. Lovarbeidet er forsinket, og det legges nå opp til at lovendringene kan tre i kraft 1. juli 2013. Forsinkelsen medfører at utgiftene til administrasjon reduseres i 2013.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 410 post 1 med 1,1 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 4,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært bekymret for tilstanden i norske domstoler. Disse medlemmer viser til store problemer med IKT-anlegg som skaper store effektivitetstap i de fleste domstoler. Disse medlemmer mener også det haster med å få på plass fungerende systemer for videoopptak i samtlige domstoler. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer mener situasjonen i Borgarting lagmannsrett ikke er tilfredsstillende. Det har den siste tiden bygget seg opp en betydelig restanse av ubehandlede saker. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til Borgarting lagmannsrett med 10 mill. kroner utover vedtatt budsjett.

Disse medlemmer vil vise til at dagens dommere har begrensede muligheter til etterutdanning. Gjeldende ordning har ikke blitt inflasjonsjustert, noe som etter disse medlemmers oppfatning er uheldig. Disse medlemmer ønsker derfor å øke bevilgningene for dommeres etterutdanning med 5 mill. kroner utover vedtatt budsjett.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 65 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 70 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at både saksbehandlingstiden og omfanget av restanser øker ved svært mange domstoler. Disse medlemmer er bekymret for meldingene Justiskomiteen mottar fra Domstoladministrasjonen og Dommerforeningen om at det er lite sannsynlig med positiv utvikling med dagens budsjettsituasjon for domstolene. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge ytterligere 10 mill. kroner under kap. 410 post 1.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 14,616 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å kutte bevilgningen til implementering av datalagringsdirektivet, nærmere omtalt under kap. 400, post 1. En slik endring vil medføre en budsjettendring på kap. 410 post 1 med 6,0 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 1 384 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

I Prop. 1 S (2012–2013) ble bevilgningen under kap. 410 post 21 foreslått redusert med 29 mill. kroner som følge av forslag om å fjerne lovbestemte krav til kunngjøring i papiravis med virkning fra 1. juli 2013. I Prop. 1 S (2012–2013) var det tatt forbehold om lovendringer. Regjeringen legger nå opp til at kravet til kunngjøring i papiravis av preklusive proklamaer etter skifteloven likevel ikke avvikles. Domstolenes årlige utgifter til slike kunngjøringer er om lag 5 mill. kroner. Ettersom det forutsettes ikrafttredelse fra 1. juli 2013 vil det innebære økte utgifter på 2,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 410 post 21 med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende samlet reduksjon under kap. 470 post 72 og kap. 472 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.4 Kap. 3410 Rettsgebyr

4.4.4.1 Post 1 Rettsgebyr

Sammendrag

I Prop. 1 S (2012–2013) ble det foreslått å gebyrlegge notarialforretninger inkl. vigsler i domstolene og oppbevaring av testament i domstolene. Bevilgningen under kap. 3410 post 1 ble derfor økt med 20,6 mill. kroner i saldert budsjett 2013. I Prop. 1 S (2012–2013) var det lagt til grunn at lovendringene skulle tre i kraft 1. april 2013. Lovarbeidet er forsinket, og det legges nå opp til at lovendringene kan tre i kraft 1. juli 2013. Videre legges det opp til noe høyere gebyrsatser enn det som var lagt til grunn i Prop. 1 S (2012–2013).

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3410 post 1 med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.5 Kap. 413 Jordskiftedomstolene

4.4.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Jordskifterettene har hjemmel til å kreve inn sideutgifter i enkelte saker. Sideutgiftene skal dekke det tekniske arbeidet i disse sakene. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 413 post 21 med 1 mill. kroner og tilsvarende økning av inntektene under kap. 3413 post 2, jf. omtale under kap. 3413 post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.6 Kap. 3413 Jordskiftedomstolene

4.4.6.1 Post 2 Sideutgifter

Sammendrag

Inntektene under kap. 3413 post 2 samsvarer med tilsvarende utgifter under kap. 413 post 21. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3413 post 2 med 1 mill. kroner og tilsvarende økning av utgiftene under kap. 413 post 21, jf. omtale under kap. 413 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.7 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

4.4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Omdisponering – direktorat for kriminalomsorgen

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) skal flyttes ut fra Justis- og beredskapsdepartementet og det skal etableres et direktorat for kriminalomsorgen som lokaliseres i Lillestrøm. Det skal overføres 20 årsverk fra Justis- og beredskapsdepartementet til det nye direktoratet fra 1. juli 2013.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 7,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 400 post 1, jf. omtale under kap. 400 post 1.

Omdisponering – FNs torturkonvensjon (OPCAT)

Det vises til omtale under kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen, post 1 Driftsutgifter. Som delvis inndekking for utgiftene til etablering av Sivilombudsmannen som nasjonal forebyggende mekanisme foreslås det at bevilgningen på kap. 430 post 1 reduseres med 0,3 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 7,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at kriminalomsorgen i realiteten ikke er tilgodesett med økte midler overhodet. Dette til tross for at soningskøen nå ligger på rundt 1 000 personer. Disse medlemmer viser til at over 1/3 av innsatte i norske fengsler har utenlandsk statsborgerskap, noe som er en betydelig utfordring for kapasiteten. I tillegg er 59 pst. av varetektskapasiteten benyttet på utenlandske kriminelle. Det bygges for få lukkede fengselsplasser, noe man nå ser klare utslag av. For å bedre situasjonen må man gjøre flere ting. Økonomiske ytelser til utenlandske innsatte må kuttes, fengselsplasser må kjøpes i deres hjemland og utleveringsavtalene må effektiviseres. I tillegg må kriminalomsorgens budsjetter økes slik at forsvarlig drift kan opprettholdes. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer mener regjeringen i dag benytter hjemmesoning med elektronisk kontroll i for stor grad. Disse medlemmer mener ordningen med hjemmesoning reiser en rekke prinsipielle problemstillinger. For det første er denne soningsformen i realiteten diskriminering av domfelte som ikke har fast bosted. I tillegg vil domfeltes pårørende dras inn i soningen på en uheldig måte, samtidig som fengselsbetjentenes rehabiliteringsrolle blir utvisket. Videre er det etter disse medlemmers mening viktig at samfunnet benytter en straffeform som ikke virker som en belastning på ofrene. Disse medlemmer mener derfor at det kun bør benyttes hjemmesoning i tilfeller der lovovertredelsen er særlig mild, eller der en faglig begrunnet tilnærming tilsier at denne soningsformen er hensiktsmessig for unge lovbrytere. Disse medlemmer ønsker på dette grunnlag å kutte midlene til hjemmesoning med 20 mill. kroner, tilsvarende 20 mill. kroner mindre enn vedtatt budsjett.

Disse medlemmer ser med forskrekkelse på dagens varetektssituasjon. Eksempler fra media har vist at alvorlige kriminelle har blitt sluppet ut på gaten på tross av politifaglige vurderinger, utelukkende på bakgrunn av manglende varetektsplasser. I tillegg vil disse medlemmer vise til at varetektsfanger i mange tilfeller må transporteres over lange avstander fordi det mangles varetektsplasser lokalt. Dette er etter disse medlemmers oppfatning både uforsvarlig og en dårlig bruk av politiets ressurser. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å bevilge 10 mill. kroner til en umiddelbar økning i varetektskapasiteten, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer er bekymret for innsattes rusmiddelbruk innenfor murene. Bruk av rusmidler er meget negativt for rehabiliteringen, og øker sjansen for et kriminelt tilbakefall etter endt soning. Erfaringsmessig er narkotikahunder et viktig verktøy for å forebygge og avdekke narkotikamisbruk i fengsler. Disse medlemmer ønsker derfor en styrking av denne funksjonen. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til narkotikahundetjenesten med 5 mill. kroner, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 32 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre er glad for at regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem mener de uheldige sidene ved å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig hensyn til. Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at enkelte i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte 40 mill. kroner i bevilgningene til forsøk med straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 32 883 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.7.2 Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve den svært samfunnsnyttige innsatsen de frivillige organisasjonene gjør i arbeidet for å forebygge kriminalitet og redusere omfanget av utført kriminalitet av tidligere straffedømte. Frivillige gjør også en stor innsats for å forebygge kriminalitet, både begått av unge og av tidligere straffedømte. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen under kap. 430 post 70 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 14,616 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.8 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

4.4.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Behovet for livvakttjenester har økt etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til PST under kap. 440 post 1 med 20,8 mill. kroner til livvakttjenesten.

Økt antall uttransporteringer

Det er en økning i antall returer av bort- og utviste utlendinger, herunder straffedømte. Dette medfører mindre kapasitet til uttransportering av personer med utreiseplikt i mottak. Det foreslås å øke målet for antall uttransporteringer med 400, slik at måltallet i 2013 økes til 5 100. Samlet foreslås det 11,2 mill. kroner til tiltaket, fordelt med 6 mill. kroner under kap. 440 post 1 og 5,2 mill. kroner under kap. 440 post 21.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 6 mill. kroner.

Beredskapssenter for politiet

I saldert budsjett 2013 er det bevilget 10 mill. kroner under kap. 440 post 1 til planlegging av nytt beredskapssenter for politiet. Regjeringen har avklart at Statsbygg skal ha byggherreansvaret, og utgiftene foreslås derfor bevilget under kap. 2445 Statsbygg, post 30 Prosjektering av bygg. Videre foreslås det omdisponert 0,5 mill. kroner i 2013 til kap. 400 post 1 til dekning av utgifter til ekstern konsulentbistand for å følge opp prosjektet i Justis- og beredskapsdepartementet.

Regjeringen legger fortsatt til grunn at det vil ta om lag fem år å ferdigstille nytt beredskapssenter, jf. Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 10,5 mill. kroner mot å øke bevilgningen under kap. 2445 post 30 med 10 mill. kroner og å øke bevilgningen under kap. 400 post 1 med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under disse postene.

Omdisponering – FNs torturkonvensjon (OPCAT)

Det vises til omtale under kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen, post 1 Driftsutgifter. Som delvis inndekking for utgiftene til etablering av Sivilombudsmannen som nasjonal forebyggende mekanisme foreslås det at bevilgningen på kap. 440 post 1 reduseres med 0,8 mill. kroner.

Omdisponering – konfliktrådene

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 474 post 1, jf. omtale under kap. 474 post 1.

Omdisponering – oppfølging av arbeidet med Merverdiprogrammet (nye straffesakssystemer m.m.)

Justis- og beredskapsdepartementet følger tett Politidirektoratets IKT-styring og forberedelser av Merverdiprogrammet. Dette er i tråd med anbefalinger fra ekstern kvalitetssikrer i rapporten om konseptvalg for framtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen i politi- og påtalemyndigheten (KS 1-rapporten). I tillegg arbeider Justis- og beredskapsdepartementet med å etablere ny IKT-styringsmodell for sektoren for å bedre styringen av IKT generelt. I 2013 er utgifter knyttet til forberedelse av Merverdiprogrammet og ny IKT-styringsmodell budsjettert under kap. 440 post 1. Utgifter til Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging av Merverdiprogrammet og IKT-styringsmodell bør imidlertid regnskapsføres under kap. 400 post 1.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 3,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 400 post 1, jf. omtale under kap. 400 post 1.

Omdisponering – politianalysen

Justis- og beredskapsdepartementet nedsatte i november 2012 et utvalg som skal gjennomføre en analyse av norsk politi. Politianalysen skal leveres som en offentlig utredning (NOU) i juni 2013, og vil danne grunnlag for en langsiktig plan for videreutvikling av etaten. Samlede utgifter til utvalget som gjennomfører politianalysen i 2013 vil være om lag 12,4 mill. kroner, og vil regnskapsføres på kap. 400 post 1.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 9,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 400 post 1, jf. omtale under kap. 400 post 1.

Inndekning – gebyrlegging av notarialforretning og oppbevaring av testamente

Det vises til omtale under kap. 3410 post 1. Som delvis inndekning for mindreinntektene i 2013 foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 0,9 mill. kroner.

Omdisponering – Vergemålsreformen

Det vises til omtale under kap. 469 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 4,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 469 post 1.

Omdisponering – Høyesterett

Det vises til omtale under kap. 61 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 61 post 1.

Økte utgifter mot økte salgsinntekter

Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440 post 1 tilsvarende merinntekter under kap. 3440 post 3. Inntektene under kap. 3440 post 3 består i hovedsak av salg av utrangerte transportmidler og utstyr samt inntekter fra Politiets data- og materielltjenestes salg av utstyr til politidistriktene, kriminalomsorgen, tollvesenet mv. På bakgrunn av regnskapstall de siste årene og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 25 mill. kroner og tilsvarende økning av inntektene under kap. 3440 post 3, jf. omtale under kap. 3440 post 3.

Økte utgifter mot økte gebyrinntekter i utlendingssaker

Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440 post 1 tilsvarende merinntekter under kap. 3440 post 6. Bevilgningen under kap. 3440 post 6 består av gebyrinntekter i forbindelse med søknader om statsborgerskap, familieinnvandring og arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. På bakgrunn av økning i antall utlendingssaker som forventes behandlet av politiet i 2013, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 18,3 mill. kroner og tilsvarende økning av inntektene under kap. 3440 post 6, jf. omtale under kap. 3440 post 6.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 39,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en tilleggsbevilgning på 450 mill. kroner til politiet, inkludert Oslo politidistrikt. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke den nedbemanning som har funnet sted i de fleste politidistrikter de senere år. Denne trenden har ikke stoppet. Politimestre lar være å fylle opp ledige stillinger når noen slutter på grunn av for stort press på driftsbudsjettet. Dette skjer stikk i strid med det tverrpolitiske målet om 2 tjenestemenn per 1 000 innbyggere. Disse medlemmer vil understreke at målet ikke dreier seg om faktisk ansatte i politietaten, men operativt personell.

Disse medlemmer er videre kritisk til om det lar seg gjøre å ansette alle som kommer ut av Politihøgskolen i år med de midler som her tildeles. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Dokument 8:97 S (2012–2013), og slutter seg til argumentasjonen i dette forslaget. Etter disse medlemmers vurdering er det helt nødvendig med en jobbgaranti for politistudentene dersom målet om 2 tjenestemenn per tusen innbyggere skal nås innen 2020. Disse medlemmer vil understreke at dagens bevilgning til politiet fremstår som for liten til å opprettholde en forsvarlig bemanning. Med dette grunnlag ønsker disse medlemmer å øke rammebevilgningene til den ordinære polititjenesten med 80 mill. kroner, tilsvarende 80 mill. kroner utover vedtatt budsjett.

Disse medlemmer ser med bekymring på uttalelser fra Politiets Fellesforbund om at rekordmange lokale politistasjoner vil holde stengt i sommer. Dette er etter disse medlemmers syn uholdbart fra et beredskapsståsted, og det forventes at regjeringen bevilger de nødvendige midler for en forsvarlig drift av politistasjonene lokalt.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen øker bevilgningene til uttransporteringer. Disse medlemmer vil likevel påpeke at regjeringens uttransporteringstak er for lavt. I denne sammenheng vil det påpekes at 32 pst. av beboerne ved norske asylmottak nå har endelig utvisningsvedtak, en massiv økning fra 12 pst. i 2008. Disse medlemmer mener det derfor må en vesentlig økning til i uttransporteringstakten. På dette grunnlag foreslår disse medlemmer en økning på 50 mill. kroner over regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener regjeringen bør tilstrebe å gjøre beredskapssituasjonen tilnærmet lik over hele landet. Disse medlemmer mener derfor at det burde opprettes et beredskapssenter i hver landsdel, ikke bare i Oslo. Det vil i størst mulig grad være naturlig å planlegge disse beredskapssentrene parallelt med senteret i Oslo. På dette grunnlag ønsker disse medlemmer å øke bevilgningene til utredning av beredskapssenter(e) med 10 mill. kroner, tilsvarende 10 mill. kroner utover vedtatt budsjett.

Disse medlemmer mener smuglerrutene over vannet fra utlandet er en alvorlig utfordring. Etter disse medlemmers oppfatning er det nødvendig med en styrking av politibåttjenesten på Sør- og Østlandet for å motvirke denne problematikken. Disse medlemmer ønsker på dette grunnlag å foreslå 10 mill. kroner til dette formål, tilsvarende 10 mill. kroner utover vedtatt budsjett.

Disse medlemmer ser at flere politidistrikt har utfordringer knyttet til budsjettsituasjonen for tolketjenester. Dette kan i verste fall gå ut over rettssikkerheten, noen disse medlemmer finner betenkelig. Disse medlemmer vil fremheve at det på sikt er ønskelig med en sentral pott for tolketjenester, slik at dette ikke belaster de lokale politibudsjettene. Politimestrene bør ikke settes i en situasjon der de må prioritere rettssikkerhet opp mot andre politioppgaver. Videre mener disse medlemmer at IKT er et viktig verktøy for å redusere kostnader i tolkesammenheng, og ber regjeringen vurdere løsninger for videotolkning. På kort sikt er det derimot nødvendig med strakstiltak. På dette grunnlag ønsker disse medlemmer å styrke tolketjenesten med 10 mill. kroner, tilsvarende 10 mill. kroner mer enn vedtatt budsjett.

Disse medlemmer viser til at Schengen-avtalen innebærer at Norge skal utpeke grensepoliti dedikert og utstyrt til å bedrive grensekontroll på land, sjø og i luft. Ifølge opplysninger disse medlemmer har mottatt fra Politiets Fellesforbund Nord-Trøndelag (PFNT) fremkommer det at Norge ikke har klart å oppfylle sine forpliktelser for grensekontroll iht. Schengen-avtalens bestemmelser på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer viser videre til informasjon fra Politiets Fellesforbund i Nord-Trøndelag hvor det fremkommer at det ved Trondheim Lufthavn Værnes er i dag 3 personer som er utdannet og godkjent for Schengenkontroll, og at et tilfredsstillende nivå burde ha vært 22 godkjente personer. Det fremkommer videre at det aldri har vært Schengen- inspeksjon på Værnes.

Disse medlemmer mener at dagens underbemanning ved Trondheim Lufthavn Værnes er i praksis et åpent hull inn til Schengen. Det nordtrønderske politi prøver i dag å avgi maksimalt med mannskap for å oppfylle landets forpliktelser hva gjelder kontroll ved lufthavnen. Dette medfører at annen grensekontroll har man ikke resurser til å bedrive på en forsvarlig måte. Det er liten tvil om at det trengs en kraftig oppbemanning som er dedikert til det å være grensepoliti.

På den bakgrunn mener disse medlemmer det er et klart behov for å styrke bemanningen til grensekontroll ved Trondheim Lufthavn Værnes, og vil derfor foreslå øke bevilgningene med 5 mill. kroner for 2013, tilsvarende 5 mill. kroner mer enn vedtatt budsjett.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 125 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 164 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013 hvor det ble foreslått en styrking av politiet med 365 mill. kroner, inkludert en styrking av Oslo politidistrikt med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer vil fremheve at politiets viktigste oppgave er å sikre befolkningens trygghet. Et nært, tilstrekkelig bemannet og kompetent politi er helt avgjørende for å sikre trygge lokalsamfunn. Fravær av lokalt politi gir grobunn for kriminalitet. Høyre godtar ikke at det utvikler seg lovtomme rom i samfunnet, hvor vår evne til å slå ned på kriminalitet reduseres. Risikoen for at kriminelle blir tatt blir mindre og sannsynligheten for kriminalitet øker. Etter Høyres oppfatning er norsk politi for dårlig bemannet og det settes ikke av tilstrekkelige midler til trening og øvelser for innsatspersonell. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge ytterligere 110 mill. kroner til ansettelser og økt treningsaktivitet i politiet.

Disse medlemmer mener anledningen til å trenere hjemsendelse etter avslag på asylsøknad må begrenses. Samtidig viser disse medlemmer til at nesten 5 000 utreisepliktige utlendinger bodde i asylmottak i 2012, og mener det er behov for å styrke uttransporteringen av bort- og utviste utlendinger. Disse medlemmer styrker derfor denne posten med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 120 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 159,45 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at politiet fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. Dette medlem er enig i at DNA kan være et effektivt redskap for å oppklare forbrytelser. Dette medlem mener imidlertid at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til forslag om å kutte bevilgningen til implementering av datalagringsdirektivet, nærmere omtalt under kap. 400 post 1. En slik endring vil medføre en budsjettendring på kap. 440 post 1 med 2,0 mill. kroner.

Dette medlem viser til at norsk politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet. Dette medlem mener det er viktig med et større fokus på hverdagskriminaliteten og å synliggjøre politiet ytterligere for borgerne. For å bekjempe vold, gjeng- og vinningskriminalitet viser dette medlem til viktigheten av et aktivt politi i lokalmiljøet som er lett å få kontakt med. Kontakt mellom politi og borgere er også nødvendig for det forebyggende arbeidet. Dette medlem mener særlig arbeidet mot vold i nære relasjoner og seksualisert vold bør styrkes. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at rundt 5 000 personer med endelig avslag i dag bor på asylmottak. Dette medlem viser også til at det hvert år kommer rundt 10 000 nye asylsøkere hvert år, derav rundt 2 000 såkalt «dublinere» som skal returnere til et annet europeisk land med politiets hjelp. Omtrent halvparten av de øvrige ankomne får avslag, dvs. rundt 4 000. Det betyr at regjeringen legger opp til at asylmottak skal bli oppbevaringsplass for mange personer som etter dette medlems syn enten burde vært returnert eller fått oppholdstillatelse. Etter dette medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem mener derfor at det må settes i gang et krafttak slik at de som bor i mottak og som har bodd der i mer enn to år blir prioritert. Dette medlem mener det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet. Venstre bevilger derfor 25 mill. kroner mer enn regjeringen i sitt alternative budsjett til politiets utlendingsenhet for å tvangsreturnere lengeboende med endelig avslag. I tillegg bevilger Venstre ytterligere 15 mill. kroner til frivillige returer, omtalt under kap. 490.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 28 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 67,45 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med 5,2 mill. kroner for å øke antall tvangsmessige uttransporteringer med 400 i 2013, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til argumentasjon og foreslått tilleggsbevilgning under kap. 440 post 1.

4.4.8.3 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

De senere år har det vært en økning i antall EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge. Mange overnatter utenom ordinære overnattingssteder, noe som gir utfordringer for de kommunene det gjelder. For å opprettholde orden samt ivareta helsemessige og humanitære forhold vil det noen steder kunne være aktuelt å vurdere særskilte akuttiltak. Som et prøveprosjekt etableres en tilskuddsordning for 2013, hvor humanitære organisasjoner og ev. berørte kommuner kan søke om midler til humanitære tiltak for tiggere. Justis- og beredskapsdepartementet vil forestå den nærmere utformingen av tilskuddsordningen. Aktuelle tiltak vil kunne være å tilby tilpasset helsehjelp, ansette rådgivere med relevant språk- og kulturkunnskap, etablere dusj- og toalettfasiliteter mv. Justis- og beredskapsdepartementet vil i prøveprosjektperioden ha hovedansvar for forvaltning av tilskuddsordningen.

Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge 10 mill. kroner på kap. 440 post 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg sterkt avvisende til enhver form for tilrettelegging av organisert tigging. Disse medlemmer viser til argumentasjonen under kap. 400 post 23, samt Dokument 8:96 S (2012–2013). På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å fjerne den foreslåtte tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner, tilsvarende vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringens forslag om at kommunene får hjemmel til å fastsette i politivedtektene at politiet gis adgang til å fastsette vilkår for pengeinnsamling på offentlig sted, Prop. 152 L (2012–2013) med tilhørende innstilling, som nå er til behandling i Justiskomiteen. I den forbindelse er det foreslått å bevilge 10 mill. kroner til et prøveprosjekt med en tilskuddsordning for 2013, til tiltak for tiggere i Norge. Etter disse medlemmers oppfatning er ikke dette et målrettet tiltak for å bekjempe fattigdommen som er årsak til tigging. Tiltaket vil etter disse medlemmers mening heller ikke føre til færre tilreisende tiggere til Norge fra andre land.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag om en tilskuddsordning for humanitære lokale akutt-tiltak for tiggere. Å kunne bistå tilreisende bostedsløse med helsehjelp, tolker, sanitær- og botilbud i større grad, vil gjøre tilværelsen for de tilreisende tiggerne bedre. Slike tiltak vil også kunne redusere potensialet for uro og konflikt. Tiltakene som etableres bør være tilgjengelige på ikke-diskriminerende basis for bostedsløse og andre vanskeligstilte personer. Behovet for slike tiltak, i regi av kommuner eller frivillige organisasjoner, vurderes som betydelig. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner mer til tilskuddsordningen.

Dette medlem foreslår å øke posten med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.9 Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

4.4.9.1 Post 3 Salgsinntekter

Sammendrag

Under posten regnskapsføres inntekter fra salg av utrangerte transportmidler og utstyr samt inntekter fra Politiets data- og materielltjenestes salg av utstyr til politidistriktene, kriminalomsorgen, tollvesenet mv. På bakgrunn av regnskapstall de siste årene og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3440 post 3 med 25 mill. kroner og en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.9.2 Post 6 Gebyr – utlendingssaker

Sammendrag

Under posten regnskapsføres inntekter fra gebyrer i forbindelse med utlendingssaker. På bakgrunn av økning i antall utlendingssaker som forventes behandlet av politiet i 2013, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3440 post 6 med 18,3 mill. kroner og en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.10 Kap. 441 Oslo politidistrikt

4.4.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I saldert budsjett 2013 er det tatt høyde for utgifter i Oslo politidistrikt på 3,7 mill. kroner ved en ev. ankebehandling av saken som følge av terrorangrepene 22. juli 2011. Saken ble ikke anket. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 441 post 1 med 3,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der Oslopolitiet foreslås styrket med 150 mill. kroner. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at politiet i Oslo har flere spesielle utfordringer og oppgaver det ikke tas stort nok hensyn til i budsjettsammenheng. Videre viser disse medlemmer til at Oslo har blitt en utrygg by. Det siste året har antallet overfallsvoldtekter øket kraftig og andre voldssaker er fortsatt mange. Det er behov for synlig og tilstedeværende politi i så stor grad at man er i stand til å slå ned på kriminaliteten som skjer i byen.

Disse medlemmer viser til at barnehusene i Oslo nå har en ventetid for barneavhør på inntil fire måneder. Dette er etter disse medlemmers syn helt uakseptabelt, og gjør strakstiltak nødvendig. Det må understrekes at overgrepsutsatte barn må betegnes som en av samfunnets aller svakeste grupper, og samfunnet burde derfor på dette grunnlag unngå å gi disse en unødig tilleggsbelastning i forbindelse med en rettsprosess.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en styrking på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Oslo har en lang rekke særlige kriminalitetsutfordringer som landet hovedstad og største by. Det er et stort behov for mer politikraft i Oslo. Politiets tilstedeværelse i bybildet er trygghetsskapende, og bidrar til å redusere kriminaliteten. Disse medlemmer er særlig bekymret for utbredelsen av organisert kriminalitet i Oslo. Bekjempelse av gjengmiljøer og andre organiserte kriminelle aktører er en sentral oppgave for politiet, og et viktig bidrag for å skape trygge lokalsamfunn i hele Oslo. Med dette som bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge ytterligere 30 mill. kroner til Oslo politidistrikts driftsbudsjett i kap. 441 post 1.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 26,32 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det den siste tiden har vært en rekke gjengoppgjør i Oslo som ikke har blitt oppklart. Politiet frykter hevnoppgjør og ytterligere eskalering. Dette medlem viser til at sjefen i seksjonen for organisert kriminalitet i Oslopolitiet, Einar Aas, sier en bevilgning på 30 mill. kroner vil gi mulighet for en etterlengtet innsats mot Oslos organiserte kriminelle aktører, ikke minst sikter han til bekjempelsen av de kriminelle gjengene som er i strid med hverandre. Han mener dette vil gi kapasitet til å foreta de nødvendige prioriteringer.

Dette medlem foreslår å øke posten med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 26,32 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Oslo politidistrikt har særlige utfordringer ved siden av de tradisjonelle politioppgavene. Dette medlem viser til at kampen mot den alvorlige og organiserte kriminaliteten krever store ressurser. Utfordringene er spesielt store i bekjempelse av gjengkriminalitet, vold, ungdomskriminalitet, hverdagskriminalitet, rasisme og organiserte former for kriminalitet som f.eks. menneskehandel. Oslo har også særlige utfordringer når det gjelder forebygging av voldtekt. Dette medlem har særlig merket seg at unge kvinner i Oslo føler et økt behov for trygghet og for mer synlig politi. Det er derfor behov for å styrke Oslopolitiets rolle. Dette medlem bevilger derfor 20 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 16,32 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.11 Kap. 442 Politihøgskolen

4.4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442 post 1 tilsvarende merinntekter under kap. 3442 post 2. Bevilgningen under kap. 3442 post 2 består i hovedsak av inntekter fra kantinedrift og salg av undervisningsmateriale. På bakgrunn av regnskapstall de siste årene og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 442 post 1 med 2,5 mill. kroner og tilsvarende økning under kap. 3442 post 2, jf. omtale under kap. 3442 post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.12 Kap. 3442 Politihøgskolen

4.4.12.1 Post 2 Diverse inntekter

Sammendrag

Under posten regnskapsføres i hovedsak inntekter fra kantinedrift og salg av undervisningsmateriale. På bakgrunn av regnskapstall de siste årene og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3442 post 2 med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 442 post 1, jf. omtale under kap. 442 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.13 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

4.4.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ankebehandling av rettssaken etter 22. juli 2011

I saldert budsjett 2013 er det tatt høyde for utgifter for den høyere påtalemyndighet på 4 mill. kroner ved en ev. ankebehandling av saken som følge av terrorangrepene 22. juli 2011. Saken ble ikke anket. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 445 post 1 med 4 mill. kroner.

Drift i den høyere påtalemyndighet

Saksporteføljen ved statsadvokatembetene er blitt mer ressurskrevende, særlig knyttet til alvorlige straffesaker. Det foreslås å øke bevilgningen til den høyere påtalemyndighet til å dekke utgifter til overtid, reiseutgifter for aktorater som utføres av statsadvokatene samt konstitusjoner. Dette vil legge til rette for at den høyere påtalemyndighet kan utføre nødvendige arbeidsoppgaver i forbindelse med straffesaksbehandlinger. I tillegg foreslås det en bevilgningsøkning til dekning av flyttekostnader og husleie for nye lokaler ved Hordaland statsadvokatembeter.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 445 post 1 med 6,1 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 445 post 1 med 2,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil rette kritikk mot regjeringen for at budsjettsituasjonen i den høyere påtalemyndighet en periode har vært uforsvarlig. Disse medlemmer vil i denne sammenheng trekke frem at det er den høyere påtalemyndighet som håndterer de mest alvorlige og komplekse straffesakene, og knapphet på ressurser utgjør en betydelig fare for rettssikkerheten. Disse medlemmer er likevel tilfredse med at regjeringen nå synes å ha innsett alvoret i situasjonen, og setter av helt nødvendige midler til den høyere påtalemyndighet.

Disse medlemmer er imidlertid også bekymret for at statsadvokatene sakker akterut lønnsmessig og mener det er viktig å øke lønnen deres. Det vises i denne sammenheng til at mange av statsadvokatene er svært flinke jurister som raskt blir ettertraktet andre steder etter praksis ved et av embetene. Det er derfor viktig med gode lønnsvilkår for å sikre rekruttering og kontinuitet blant de beste.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 6,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.14 Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

4.4.14.1 Post 70 Overføringer til private

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 400 post 1 om overføring av samordningsansvaret for IKT-sikkerhet til Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 451 post 70 med 3,4 mill. kroner til tilskudd til Norsk senter for informasjonssikkerhet (NorSIS) mot tilsvarende reduksjon under kap. 1561 IKT-politikk, post 72 Tilskudd til forebyggende informasjonssikring.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.15 Kap. 455 Redningstjenesten

4.4.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det pågår et pilotprosjekt for utprøving av ett felles nødnummer for politi, brann og helse samt felles nødsentral for brann og helse i Drammen. Målet med prosjektet er å komme fram til en organisering av nødmeldetjenesten som gir publikum bedre tjenester enn i dag. I pilotprosjektet skal det legges vekt på å kartlegge økonomiske, juridiske, operasjonelle og administrative konsekvenser ved en eventuell landsdekkende ordning. Det skal også kartlegges eventuelle økonomiske og kvalitative gevinster ved en omorganisering av nødmeldetjenesten.

I forbindelse med det pågående pilotprosjektet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 455 post 1 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 455 post 45, jf. omtale under kap. 455 post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.15.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag

Felles nødmeldesentral og ett felles nødnummer

I forbindelse med det pågående pilotprosjektet for felles nødmeldesentraler og ett felles nødnummer foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 455 post 45 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 455 post 1, jf. omtale under kap. 455 post 1.

Bestillingsfullmakt for vedlikeholdsprogrammet for dagens redningshelikoptre

Regjeringen tar sikte på å opprettholde dagens nivå hva gjelder redningshelikopterkapasitet, basestruktur og beredskapsordninger så langt dette vurderes hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart, jf. Prop. 146 S (2010–2011). Det er på denne bakgrunn iverksatt et omfattende vedlikeholdsprogram for dagens redningshelikoptre (Sea-King-flåten) som skal pågå fram til nye redningshelikoptre er faset inn i 2020. Vedlikeholdsprogrammets samlede kostnader anslås til 1 313 mill. kroner.

Det er avgjørende at tiltakene i vedlikeholdsprogrammet iverksettes raskt for å få snarlig effekt på den operative driften i Sea King-flåten. På grunn av lang leveringstid for de nødvendige modifiseringsprogrammer og dele- og komponentinnkjøp er det nødvendig å inngå langsiktige kontrakter med aktuelle leverandører. På denne bakgrunn foreslås en bestillingsfullmakt på 435 mill. kroner under kap. 455 post 45, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV.1.

4.4.16 Kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon

4.4.16.1 Post 2 Variable refusjoner

Sammendrag

Utbyggingen av trinn 2 i Nødnett skulle etter opprinnelig plan ferdigstilles fase etter fase. Leverandøren arbeider nå i henhold til ny plan, hvor flere faser utvikles parallelt. Dette har konsekvenser for engangskostnadene som Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) betaler eiere av basestasjoner, og som DNK løpende får refundert fra leverandør. DNK vil motta 41 mill. kroner i økte refusjoner i 2013 som en følge av dette.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3456 post 2 med 41 mill. kroner.

Utgiftene til nødnett-prosjektet under kap. 456 øker tilsvarende refusjonene under kap. 3456 post 2 i 2013, men som en følge av at betalingsmilepæler i prosjektet forskyves til 2014 er bevilgningsbehovet under kap. 456 totalt sett uendret. Endring av betalingsmilepæler har ikke konsekvenser for målsettingen om landsdekkende utbygging av Nødnett innen utgangen av 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg strategiendringen der flere faser nå skal behandles parallelt. Disse medlemmer vil uttrykke en bekymring for at prosjektet har blitt betydelig forsinket. Opprinnelig tidspunkt for ferdigstillelse var 2009. Nå har utbyggingen av Nødnett tatt mye lengre tid enn man i utgangspunktet forventet, og kostnadene har blitt vesentlig høyere.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005), der Fremskrittspartiet advarte mot hele prosjektet og gikk inn for en teknologinøytral anbudsrunde:

«Disse medlemmer mener det er viktig å balansere dagens behov for å få på plass et tidsriktig nødnett, med de muligheter som finnes ved å velge et nett som er «fremtidssikkert». Disse medlemmer mener at fokus må være på både de behov etatene har i dag og de behov som kan dekkes ved en videreutvikling av det system man velger. Det har tidligere vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske vinninger. Man kan bare forestille seg verdien av for eksempel direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på et ulykkessted, eller i andre sammenhenger som identifikasjon med mer. Det bør etterspørres et digitalt nett som har en dataoverføringskapasitet som mestrer de systemer nødetatene har, eller i nær fremtid vil kunne ha nytte av å ha i de operative enheter. Fremskrittspartiet ønsker en åpen anbudsrunde som er teknologinøytral. Slik vil det være nød-etatenes behov og muligheter som kommer i fokus, i stedet for å begrense nødetatenes utviklingspotensial til de muligheter som ligger i én teknologi. Ved et totalt teknologinøytralt anbud vil man kunne få flere tilbydere og det vil påhvile tilbydere å vise at deres system og teknologi tilfredsstiller krav og behov, samt hvilke muligheter som videre ligger i å benytte deres tilbud.»

Disse medlemmer påpeker at regjeringens behandling av nødnettsaken fremstår som en varslet katastrofe, og dessverre har mange av Fremskrittspartiets innvendinger i saken slått til. Resultatet har vært forsinkelser, problemer med implementeringen av de tekniske løsningene og store kostnadsøkninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Prop. 1 S (2012–2013) Justis- og beredskapsdepartementet, hvor det ble redegjort for en styrking av post 1 med 53 mill. kroner og post 45 med 247 mill. kroner til oppgraderinger og håndtering av et økende vedlikeholdsbehov av Sea King-helikoptrene grunnet høy alder. Disse medlemmer viser til at en ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2013 ikke hadde kjennskap til vedlikeholdsprogrammets samlede anslåtte kostnader på 1 313 mill. kroner, som redegjort for i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til at dette er kostnader som i det vesentlige kunne ha vært unngått. Raskere gjennomføring av anskaffelse, og innfasing i drift, av nye redningshelikoptre ville ha medført betydelig lavere vedlikeholdskostnader i årene som kommer. Disse medlemmer vil fremheve at dette er nok en ubetalt regning fra regjeringen ved utløpet av inneværende stortingsperiode.

Disse medlemmer viser videre til Innst. 82 S (2011–2012), Innstilling fra justiskomiteen om anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2012–2020, hvor følgende er inntatt:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at anskaffelsen av nye redningshelikoptre har tatt svært lang tid. Sea King-flåten kommer til å være nærmere 50 år før de nye helikoptrene er operative. I de kommende årene er det etter all sannsynlighet kun Norge som vil ha Sea King som sitt hovedredningshelikopter. Dette vanskeliggjør reparasjoner og vedlikehold, i tillegg til at det vil være færre tilgjengelige tekniske oppgraderinger enn på andre helikoptre. Videre medfører vedlikehold at antallet operative redningshelikoptre til enhver tid er lavere enn det som er optimalt.»

Det er etter disse medlemmers oppfatning svært viktig at prosessen videre gjennomføres raskt, slik at de nye redningshelikoptrene er operative så tidlig som mulig. Disse medlemmer viser til at det tidligere er gjennomført flere utredninger om behovet for nye redningshelikoptre. Prosessen med anskaffelse av nye redningshelikoptre ble startet i 1997, da Fostervollutvalget i NOU 1997:3 påpekte gapet mellom det Sea King-flåten er i stand til å utføre, og det som bør forventes av fremtidens materiell. Disse medlemmer merker seg at det trolig vil gå mer enn 20 år fra denne erkjennelsen før nye og moderne redningshelikoptre er operative. Disse medlemmer har videre merket seg at det nå har gått ni år siden en samlet justiskomité uttalte følgende, jf. Innst. S. nr. 156 (2001–2002):

«Siden dagens flåte av redningshelikopter er blitt svært gamle ber komiteen om at disse fases ut innen 2008, dersom det lar seg gjøre produksjonsmessig.»

4.4.17 Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

4.4.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å kutte bevilgningen til implementering av datalagringsdirektivet, nærmere omtalt under kap. 400 post 1. En slik endring vil medføre et budsjettkutt på kap. 466 post 1 med 2,0 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.18 Kap. 469 Vergemålsordningen

4.4.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortinget vedtok 11. mars 2010 ny vergemålslov, som etter planen skal tre i kraft 1. juli 2013. I arbeidet med å forberede innføring av loven er det blant annet bevilget midler til et nytt saksbehandlingssystem for vergemålsorganisasjonen. IKT-prosjektet er forsinket, blant annet som følge av at testing av saksbehandlingssystemet har avdekket mangler som må utbedres før det nye systemet kan tas i bruk. Ytterligere testing og utbedring av IKT-systemet mv. medfører økte kostnader i prosjektet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 469 post 1 med 4,1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg undrende til at nok et offentlig IKT-prosjekt har blitt forsinket med påfølgende økte kostnadsrammer. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å utarbeide det nye saksbehandlingssystemet på en smidig og effektiv måte, uten ytterligere forsinkelser og innenfor de nye kostnadsrammene.

4.4.19 Kap. 470 Fri rettshjelp

4.4.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til sakkyndige og meddommere m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel.

På bakgrunn av regnskapstallene for 2012 og forventet utvikling i 2013 foreslås det å øke bevilgningen under kap. 470 post 1 med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.19.2 Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 470 post 72 med 0,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 410 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.20 Kap. 3470 Fri rettshjelp

4.4.20.1 Post 1 Tilkjente saksomkostninger m.m.

Sammendrag

Saksomkostninger som er tilkjent staten inntektsføres under denne posten. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3470 post 1 med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.21 Kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre

4.4.21.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 472 post 1 med 2,2 mill. kroner jf. omtale under kap. 410 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens ordning for voldsoffererstatning ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til personer som ble utsatt for vold før 2011. Flere av dagens voldsofre faller også av ulike årsaker utenfor voldsoffererstatningsordningen, noe disse medlemmer mener er meget uheldig. Disse medlemmer ønsker i denne sammenheng å vise til Dokument 8:99 S (2012–2013), og slutter seg til argumentasjonen og konklusjonen i dette forslaget.

4.4.22 Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

4.4.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som en følge av Høyesteretts dom av 22. november 2012 om statens erstatningsansvar for manglende gjennomføring av EØS-avtalens motorvognforsikringsdirektiver for oppreisningserstatning etter trafikkulykker, er det forventet å komme nye krav om erstatning for skader inntruffet i perioden 1. januar 1997 t.o.m. 31. desember 2000. Statens sivilrettsforvaltning har ansvaret for å behandle de aktuelle sakene, og det er behov for å opprette en ny stilling fra 1. juli 2013. Videre vil det være nødvendig å utlyse kunngjøring i alle landets aviser, noe som også medfører økte utgifter.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 473 post 1 med 0,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 400 post 1, jf. omtale under kap. 400 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.23 Kap. 474 Konfliktråd

4.4.23.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Konfliktrådene mottar stadig mer krevende saker som omhandler grov vold og vold i nære relasjoner, og har i den forbindelse hatt en økning i utgiftene til innleie av tolker. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 474 post 1 med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.24 Kap. 480 Svalbardbudsjettet

4.4.24.1 Post 50 Tilskudd

Sammendrag

En brann i Longyearbyen energiverk 7. desember 2012 avdekket en rekke svakheter ved beredskapen for sikring av energi- og varmeforsyning til byens innbyggere og næringsliv. For å utbedre forholdene og styrke beredskapen i Longyearbyen er det nødvendig å flytte styringsenhetene til reservekraftverket, fjernvarmefyrhus og fjernvarmesirkulasjonspumper ut fra hovedenergiverket samt gjøre en del bygningsmessige forbedringer på energiverket. Dette medfører økte utgifter på til sammen 5,1 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 480 post 50 med 4,3 mill. kroner. Videre foreslås det å omdisponere 0,8 mill. kroner fra svalbardbudsjettets kap. 7 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter til kap. 3 Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre, post 70 Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og XXI.

4.4.25 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

4.4.25.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Saksbehandlingskapasitet i Utlendingsdirektoratet

I saldert budsjett 2013 var det lagt til grunn ankomst av 9 000 asylsøkere til Norge i 2013. Basert på utviklingen det siste halve året er prognosen økt til 11 000 asylsøkere. Det foreslås å øke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet (UDI) for å legge til rette for at et økt antall asylsøknader kan behandles i 2013. UDI vil med dette kunne unngå at saksbehandlingstiden og antall ubehandlede saker øker.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 20,6 mill. kroner.

Oppstartskostnader knyttet til implementeringen av Dublin III-forordningen

Dublin III-forordningen vil mest sannsynlig bli vedtatt i EU i løpet av forsommeren 2013. Norge må deretter implementere endringene innen seks måneder. Hovedprinsippet i Dublin-samarbeidet om at det første medlemslandet asylsøkeren kommer til skal ta ansvar for søknaden, står fast. Forordningen vil imidlertid få konsekvenser for hvordan utlendingsforvaltningen håndterer Dublin-sakene. Det må påregnes oppstartskostnader i 2013, i særlig grad knyttet til systemutvikling og systemtilpasning.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 4 mill. kroner.

Utbedring og videreutvikling av VIS

Visa Information System (VIS) er en felles database som inneholder personopplysninger om alle som har søkt Schengen-visum. Etter at VIS ble tatt i bruk i 2011 har det blitt påvist flere områder hvor den norske delen av løsningen ikke fungerer tilfredsstillende. Ettersom løsningen tas i bruk på flere utenriksstasjoner, er det et økende behov for utbedringer og videreutvikling av dagens løsning.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 10,4 mill. kroner til utbedring og videreutvikling av VIS.

Utvikling av SIS II

Schengen Information System (SIS) er en felles database som skal sikre rask og trygg utveksling av informasjon mellom Schengen-landene, blant annet om hvilke personer som er uønsket i området. I mars 2013 blir SIS erstattet med annengenerasjonsløsningen SIS II. Det foreslås å utvikle løsningen videre for å øke de positive effektene knyttet til bedre kvalitet på identitetsarbeidet, mer effektiv saksbehandling og tilgang til en større mengde lagrede opplysninger fra andre Schengen-land.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 6 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 1 med 41 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å berømme regjeringen for å satse på utbedringer av VIS- og SIS II-systemene. Dette er etter forslagsstillernes oppfatning sentrale instrumenter for å hindre grenseoverskridende kriminalitet. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å sørge for at Tolldirektoratet får adekvat tilgang til disse systemene, i tråd med intensjonen i Dokument 8:94 S (2012–2013).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at rundt 5 000 personer med endelig avslag i dag bor på asylmottak. Etter dette medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem mener derfor at det må settes i gang et krafttak slik at de som bor i mottak og som har bodd der i mer enn to år blir prioritert. Dette medlem mener det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet. Venstre foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner til frivillige returer, omtalt under post 72, i tillegg til 25 mill. kroner til politiets utlendingsenhet for å tvangsreturnere lengeboende med endelig avslag, omtalt under kap. 440.

Dette medlem mener imidlertid ikke at alle som bor på mottak med endelig avslag bør ut. Historien viser at politiet ikke klarer å få returnert alle. Dette medlem mener lengeventende (såkalt «papirløse») som praktisk eller rettslig ikke lar seg returnere, bør få opphold. Etter dette medlems syn er det lite fornuft i å la personer bli boende i Norge resten av livet, uten rettigheter og plikter. Dette medlem foreslår derfor å styrke saksbehandlingskapasiteten i både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Dette medlem har merket seg at saksbehandlingstidene i Utlendingsdirektoratet har gått noe ned de siste årene. Dette medlem mener likevel at både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har for lang saksbehandlingstid, og viser til at det fortsatt er et betydelig antall ubehandlede saker. I tillegg ønsker dette medlem at utlendingsmyndighetene skal behandle enkelte lengeboendes saker (personer uten lovlig opphold) på nytt. Dette medlem vil videre peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og for å bli kvitt restansene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at bevilgingen til Utlendingsdirektoratet økes med 15 mill. kroner. Til sammen øker dette medlem bevilgningene til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda med 30 mill. kroner for å oppnå en rimelig restansebeholdning og for å behandle omgjøringsbegjæringer til lengeboende på en rettssikker måte.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen legger opp til, og foreslår å øke kvoten med 500 i 2013. Dette medlem bevilger derfor netto 51,2 mill. kroner til dette formålet og 7 mill. kroner på kap. 490 post 1.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 22 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 63 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.25.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker statens utgifter til drift av mottak for asylsøkere og flyktninger. Gjeldende bevilgning er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottak på om lag 14 200 beboere, hvorav 310 i mottak for enslige mindreårige. Oppdaterte prognoser viser at det kan ventes et belegg i mottak på om lag 15 900 beboere, hvorav 330 enslige mindreårige asylsøkere. Økningen i prognosene for belegg i mottak har bl.a. sammenheng med at prognosen for antall asylsøkere i 2013 er økt fra 9 000 til 11 000. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 490 post 21 med 176,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er en økt tilstrømming av asylsøkere. Disse medlemmer vil redusere saksbehandlingstiden og sette tidsfrister for behandling av asylsøknader, både av hensyn til den enkelte asylsøker, dennes familie og integreringen i det norske samfunnet. Samtidig må antallet grunnløse asylsøknader reduseres, og anledningen til å trenere hjemsendelse etter avslag må begrenses. Disse medlemmer mener det er viktig med en raskere behandling av søknad om asyl fra kriminelle asylsøkere. Disse medlemmer er tilhengere av en hurtigbehandling av asylsøkere som begår kriminalitet, men ønsker ikke at man skal sette til side de normale prosedyrene i Dublin-konvensjonen for kriminelle asylsøkere. Disse bør snarest returneres til den medlemsstaten i Dublin-samarbeidet de kom til først. Dersom de vender tilbake til Norge for å begå nye kriminelle handlinger, bør de sendes tilbake til hjemlandet i henhold til den prosedyren innenfor Dublin II-forordningen som åpner for realitetsbehandling av asylsøknader og tilbakesendelse til hjemlandet.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til uttransporteringen av bort- og utviste utlendinger med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at kun 2,5 pst. av de 9 800 asylsøkerne som kom til Norge i 2012 ble behandlet etter 48-timersregelen, mens 5 pst. ble underlagt behandling etter treukersprosedyren. Etter disse medlemmers mening må det være en målsetting å øke dette tallet betydelig, samtidig som man hele tiden vurderer listen over hvilke lands asylsøkere som behandles etter disse hurtigprosedyrene.

Disse medlemmer viser til arbeidet som ble gjort under regjeringen Bondevik II når det gjelder informasjonskampanjer i andre land som virker preventive på den grunnløse asyltilstrømningen, og mener det igjen bør føres denne typen kampanjer for å redusere antall grunnløse asylsøknader.

Disse medlemmer ber om at arbeidet med å redusere antallet grunnløse asylsøknader intensiveres, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sette i gang tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for asylsøknader.»

«Stortinget ber regjeringen om å intensivere forhandlingene om tilbaketakelsesavtaler med opprinnelseslandene til de asylsøkere som hyppigst arresteres i forbindelse med narkotikasaker og annen kriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen i større grad benytte seg av muligheten til hurtig å tvangsreturnere kriminelle asylsøkere til hjemlandet, dersom de raskt returnerer fra et annet medlemsland i Dublin-samarbeidet og begår ny kriminalitet i Norge. Stortinget forutsetter at dette skjer innenfor rammen av Dublin II-forordningen.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette preventive informasjonskampanjer i land hvor det kommer mange grunnløse asylsøknader.»

Dette vil påvirke postene 22 og 70, kap. 822 post 60, kap. 3490 post 4, kap. 3822 post 1 og kap. 167 post 21.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 65,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 110,889 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det oppholder seg flere tusen personer i Norge uten lovlig opphold. Dette medlem mener asylmottak i dag er en oppbevaringsplass for mange personer som etter dette medlems syn enten burde vært returnert eller fått oppholdstillatelse. Etter dette medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem mener derfor at det må settes i gang et krafttak slik at de som har bodd i mottak i mer enn to år blir prioritert. Dette medlem viser til at Venstre både bevilger mer penger enn regjeringen når det gjelder saksbehandling, frivillige returer og tvangsreturer, omtalt under kap. 440, 490 og 491. Dette medlem kutter derfor 20 mill. kroner på bevilgningen til asylmottak, da det med Venstres politikk – som vil innebære at flere får opphold og flere blir returnert – vil bo færre på mottak.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 156 789 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.25.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker utgiftene UDI har til tolking og oversettelse i forbindelse med saksbehandlingen av asylsaker. Som følge av at prognosen for antallet asylankomster i 2013 er økt fra 9 000 til 11 000, forventes det nå at det vil bli gjennomført flere intervjuer og avgis flere egenerklæringer enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 490 post 22 med 7,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad under kap. 490 post 21.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 10,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 2,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under post 1.

4.4.25.4 Post 30 (Ny) Spesielle driftsutgifter, prosjektering for lukkede asylmottak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med uro på den store andelen asylsøkere som ankommer Norge uten kjent identitet. Disse medlemmer vil i denne sammenhengen vise til tall fra Aftenposten, der det kommer frem at 94,1 pst. av asylsøkerne som fikk opphold i 2012 hadde uavklart identitet. PST har også flere ganger påpekt at asylsøkere med ukjent identitet kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å bevilge 5 mill. kroner for å begynne prosjektering for å bygge lukkede mottak for asylsøkere uten avklart identitet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.25.5 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger

Sammendrag

Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. Oppdaterte prognoser viser et høyere gjennomsnittlig belegg i mottak enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 490 post 60 med 12,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under post 1.

4.4.25.6 Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker utgiftene til økonomiske ytelser til asylsøkere og flyktninger som bor i mottak. Som følge av at det forventes flere asylsøkere til Norge og flere beboere i mottak enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2013, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 70 med 56 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad under kap. 490 post 21.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 16 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 39,993 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.25.7 Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise til forslag om økning på 50 mill. kroner til tvangsutvisning av asylsøkere med endelig avslag på opphold under kap. 440.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at rundt 5 000 personer med endelig avslag i dag bor på asylmottak. Etter dette medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem mener derfor at det må settes i gang et krafttak slik at de som bor i mottak og som har bodd der i mer enn to år blir prioritert. Dette medlem mener det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet. Venstre foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner til frivillige returer, i tillegg til 30 mill. kroner til politiets utlendingsenhet for å tvangsreturnere lengeboende med endelig avslag, omtalt under kap. 440.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.25.8 Post 73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å bevilge netto 51,2 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger, nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre en budsjettendring på post 73 med 3,4 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 3,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 3,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.25.9 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen dekker reiseutgifter for overføringsflyktninger, familiemedlemmer til personer med beskyttelse og for flyktninger som vender tilbake til hjemlandet. På bakgrunn av en økning i prognosen for familieinnvandring foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490 post 75 med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under post 1.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å bevilge netto 51,2 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger, nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre en budsjettendring på post 75 med 2,4 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 2,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 3 418 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.26 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

4.4.26.1 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utland, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 3490 post 3 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 post 75.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å bevilge netto 51,2 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger, nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre en budsjettendring på post 3 med 2,4 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 2,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 3 408 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.26.2 Post 4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Noen innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). På bakgrunn av økte utgiftsanslag under kap. 490 postene 21, 60 og 70 samt en noe høyere andel beboere som har vært i mottak under ett år, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3490 post 4 med 141,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad under kap. 490 post 21.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 30,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 110,559 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.26.3 Post 5 Refusjonsinntekter

Sammendrag

Inntektene under kap. 3490 post 5 består i hovedsak av refusjoner for fellestjenester fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og refusjoner for andre virksomheters bruk av IKT-systemet DUF. På bakgrunn av forventet refusjon fra EUs Yttergrensefond foreslås bevilgningen under kap. 3490 post 5 økt med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.26.4 Post 6 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak, ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å bevilge netto 51,2 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger, nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre en budsjettendring på post 6 med 3,4 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 3,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 3,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.27 Kap. 491 Utlendingsnemnda

4.4.27.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til at rundt 5 000 personer med endelig avslag i dag bor på asylmottak. Etter dette medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem mener derfor at det må settes i gang et krafttak slik at de som bor i mottak og som har bodd der i mer enn to år blir prioritert. Dette medlem mener det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet. Venstre foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner til frivillige returer, omtalt under post 72, i tillegg til 25 mill. kroner til politiets utlendingsenhet for å tvangsreturnere lengeboende med endelig avslag, omtalt under kap. 440.

Dette medlem mener imidlertid ikke at alle som bor på mottak med endelig avslag bør ut. Historien viser at politiet ikke klarer å få returnert alle. Dette medlem mener lengeventende (såkalt «papirløse») som praktisk eller rettslig ikke lar seg returnere, bør få opphold. Etter dette medlems syn er det lite fornuft i å la personer bli boende i Norge resten av livet, uten rettigheter og plikter. Dette medlem foreslår derfor å styrke saksbehandlingskapasiteten i både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Dette medlem har merket seg at saksbehandlingstidene har gått noe ned de siste årene. Dette medlem mener likevel at både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har for lang saksbehandlingstid, og viser til at det fortsatt er et betydelig antall ubehandlede saker. I tillegg ønsker dette medlem at utlendingsmyndighetene skal behandle enkelte lengeboendes saker (personer uten lovlig opphold) på nytt. Dette medlem vil videre peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon trekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og for å bli kvitt restansene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen til Utlendingsdirektoratet økes med 15 mill. kroner. Til sammen øker dette medlem bevilgningene til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda med 30 mill. kroner for å oppnå en rimelig restansebeholdning og for å behandle omgjøringsbegjæringer til lengeboende på en rettssikker måte.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.4.28 Andre saker

4.4.28.1 Vurdering av behov for tilleggskapasitet i redningshelikopterflåten

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4.28.2 Uavklarte differanser i domstolene – fullmakt til å foreta korreksjon i statsregnskapet

Sammendrag

I sivile saker er domstolene pålagte å forskuttere utgiftene for partene, i påvente av en rettskraftig dom. Dommen avklarer hvilken part som til slutt skal bære utgiftene. Det er en risiko for at enkelte krav vil bli stående uoppgjort. I 2006 ble regnskapsfunksjonene i domstolene sentralisert og senere kom også jordskiftedomstolene med i regnskapsordningen. I sammenslåingsprosessen kom det fram uavklarte feil og mangler i de gamle regnskapene som det ikke har latt seg gjøre å oppklare på grunn av utskiftninger av datasystemene i domstolene de siste årene.

I forbindelse med ovennevnte har det oppstått en samlet uavklart differanse på om lag 1,8 mill. kroner. Beløpet er akkumulert over lang tid og er summen av en rekke mindre beløp.

Det foreslås å korrigere domstolenes uoppgjorte saldo på om lag 1,8 mill. kroner mot konto for forskyvning i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere hvordan slike tap skal håndteres i framtiden, med sikte på å unngå korreksjon mot konto for forskyvning i balansen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII.2.

4.4.28.3 Svalbardbudsjettet – nye inntektskapitler

Sammendrag

Det foreslås å opprette to nye inntektskapitler under svalbardbudsjettet. Det foreslås å opprette et kap. 3009 for å godskrive refusjoner av syke- og fødselspenger for ansatte lønnet på kap. 9, samt prosjektmidler og inntekter fra salg av kulturminnebrosjyrer. Det foreslås videre å opprette et kap. 3022 for å inntektsføre refusjonen skattekontoret på Svalbard får fra Sysselmannen for å utføre regnskapsføringen for Svalbard miljøfond. Det vises til forslag om romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.

4.4.29 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

4.4.29.1 Redningshelikoptre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil uttrykke sterk bekymring for prosessen rundt anskaffelse av nye redningshelikoptre. Det finnes dessverre eksempler på at de gamle Sea King-helikoptrene har sviktet i forbindelse med tjenesteutøvelse, noe disse medlemmer mener er urovekkende. I denne sammenheng vil det understrekes at de nye helikoptrene var forutsatt anskaffet allerede i 2008. De gamle Sea King-modellene er nå over 40 år gamle. I tillegg til sikkerhetsaspektet ved å benytte så gamle maskiner, ønsker disse medlemmer å understreke at alderen på dagens helikoptre også medfører en betydelig vedlikeholdskostnad. Disse medlemmer mener det på denne bakgrunn er uforsvarlig at anskaffelsen av nye redningshelikoptre er utsatt til 2020, og anmoder regjeringen om snarest å gjennomføre tiltak som utbedrer situasjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om snarest å sørge for at det kommer på plass et tilstrekkelig antall redningshelikoptre som tilfredsstiller dagens standardkrav.»