Over hundre tusen norske kvinner og menn har deltatt
i internasjonale operasjoner fra etterkrigstiden og fram til i dag.
Blant annet har 22 000 deltatt i UNIFIL-styrken i Libanon, og 8 000
i ISAF-styrken i Afghanistan.
Forsvarskomiteen har understreket det norske samfunns
og myndighetenes klare ansvar for å sikre en god oppfølging av kvinner
og menn som deltar for Norge i internasjonale operasjoner, jf. Innst.
S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008) Et forsvar
til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Tiltak for
å forbedre oppfølgingen av veteraner ble behandlet gjennom framleggelsen
av St.meld. nr. 34 (2008–2009) Fra vernepliktig til veteran. Om ivaretakelse
av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner,
jf. Innst. S. nr. 298 (2008–2009). For å følge opp meldingen ble
den interdepartementale handlingsplanen «I tjeneste for Norge» iverksatt.
Ivaretakelsen av personell fra internasjonale
operasjoner er et sektorovergripende samfunnsansvar. Et godt tilbud
til den enkelte forutsetter høy kvalitet på tilbudet innen hver
sektor, men også samordnet virkemiddelbruk på tvers av sektorer og
departementsområder.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om veteraner
fra internasjonale operasjoner får god hjelp og oppfølging, slik
det er lagt til grunn i Stortingets vedtak og forutsetninger. Målet
har også vært å belyse årsaker til eventuelle svakheter i oppfølgingen.
Undersøkelsen omfatter perioden 2001−2014, med hovedvekt på årene
2010−2014.
Det framheves i St.meld. nr. 34 (2008–2009)
at «De aller fleste soldater føler at de kommer hjem med positive
erfaringer, styrket kompetanse og gode minner. Samtidig vet man
at deltakelse i operasjonene medfører risiko for at noen kan få både
psykiske og fysiske skader.» I denne revisjonen er hovedvekten lagt
på Forsvarets og sivile etaters oppfølging av den delen av personellet som
får behov for oppfølging etter endt tjeneste.
Undersøkelsen har blant annet tatt utgangspunkt i
følgende vedtak og forutsetninger fra Stortinget:
Innst. S. nr. 318
(2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) Et forsvar til vern
om Norges sikkerhet, interesser og verdier
Innst. S. nr. 298 (2008–2009), jf. St.meld.
nr. 34 (2008–2009) Fra vernepliktig til veteran. Om ivaretakelse
av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner
Innst. 388 S (2011−2012), jf. Prop. 73 S
(2011–2012) Et forsvar for vår tid
Forsvarsdepartementets budsjettproposisjoner (Prop.
1 S) med tilhørende innstillinger for årene 2013 og 2014
Rapporten ble forelagt Arbeids- og sosialdepartementet,
Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet, ved brev
31. mars 2014. Departementene har i brev til Riksrevisjonen av 29.
og 30. april 2014 gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene er
i hovedsak innarbeidet i Riksrevisjonens rapport.
Rapporten, riksrevisorkollegiets oversendelsesbrev
til departementet 20. mai 2014 og statsrådens svar 28. mai 2014
følger som vedlegg til Riksrevisjonens dokument.
Belastningen på Forsvarets
personell i forbindelse med utenlandstjeneste er høy
Personellet
får for kort tid hjemme mellom deployeringer
Forsvaret har fått bedre oversikt over
enkeltpersoners tjenestegjøring, men styringsinformasjonen er mangelfull
Veteraner med psykiske helseplager får
i mange tilfeller ikke den hjelpen de trenger
Forsvarets oppfølging
har blitt bedre, men ikke alle har hatt like god tilgang på hjelp
Varierende tilbud innen psykisk helse i
spesialisthelsetjenesten og til dels lange ventetider
Tilretteleggingen for deltakelse i arbeidslivet
er mangelfull
Behandling av erstatningssaker på grunn
av psykiske belastningsskader tar til dels lang tid
Kompetanse om veteraner er ikke i tilstrekkelig grad
gjort tilgjengelig for alle deler av det sivile hjelpeapparatet
For å unngå slitasje på personellet bør soldatene ikke
være for lenge eller for hyppig ute, jf. St.meld. nr. 34 (2008–2009)
og Innst. S. nr. 298 (2008–2009). I henhold til forskrift om tjenestegjøring
i internasjonale operasjoner skal det ved tjenesteperioder på over
tre måneder normalt gå en tidsperiode på minimum det dobbelte av
den siste disponeringsperioden før ny disponering kan finne sted.
Undersøkelsen viser at det blant personell som deployerer
mer enn én gang, er vesentlige avvik fra fastsatte bestemmelser
om hjemmetid. Blant personell som i perioden 2001–2013 har deployert
mer enn én gang, var det 44 prosent av deployeringene med en varighet
på over tre måneder, som ble etterfulgt av en hjemmetid som var
kortere enn hva bestemmelsene tilsier. Undersøkelsen viser videre
at intensjonen om fire til fem ganger så lang hjemmetid som deployeringstid
ikke var innfridd for 65 prosent av personellet som deployerte mer
enn én gang, og der deployeringslengden var over tre måneder. En
viktig årsak til høy belastning på personellet er det antall oppdrag
Norge forplikter seg til å delta i, sett opp mot den forsvarsstrukturen
det er grunnlag for å hente personell fra. Innen noen fagmiljøer
er det få personer som har den kompetansen Forsvaret trenger for
å kunne stille med et styrkebidrag.
Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at omfanget
av brudd på bestemmelsene om hjemmetid er så stort. For kort hjemmetid
mellom deployeringer øker belastningen på personellet, og skaper
dermed risiko for at tjenestegjøringen i internasjonale operasjoner
får uheldige konsekvenser i ettertid for den enkelte.
Vernepliktsverket har i perioden 2011−2013 utarbeidet
en oversikt over hvor og når den enkelte har tjenestegjort. Riksrevisjonen
anser det som et klart framskritt at Vernepliktsverket har gjennomført
et oppryddingsarbeid. Som en følge av dette er det opprettet oversikter
som gjør det lettere for enkeltpersoner å få dokumentert sin tjeneste.
Undersøkelsen viser samtidig at verken Forsvarsdepartementet
eller Forsvarets ledelse har sikret seg styringsinformasjon som
kan belyse hvorvidt Forsvaret følger opp målet om at personellet
skal ha tilstrekkelig hjemmetid mellom deployeringer. For å sikre
at Stortingets vedtak og forutsetninger etterleves, burde etter
Riksrevisjonens vurdering både Forsvarsdepartementet og Forsvarets
ledelse ha sikret seg nødvendig styringsinformasjon om belastning
på personellet. For å sikre etterlevelse av bestemmelsene om hjemmetid
er det også sentralt at Forsvaret utarbeider skriftlige prosedyrer
for tilfellene der prinsippene for hjemmetid må fravikes, og at
det blir tydelig kommunisert til alle berørte ledere i Forsvaret
at prosedyrene må etterleves.
Forsvarskomiteen har lagt til grunn at i den
grad det er mulig, bør tiden mellom to tjenesteperioder i utlandet
minst tilsvare fire til fem ganger lengden av siste tjenesteperiode.
Normen er nedfelt i handlingsplanen «I tjeneste for Norge», men
er ikke videreformidlet i styrende dokumenter fra verken Forsvarsdepartementet
eller Forsvarsstaben. Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at
normen ikke er fulgt opp i styringen.
Forsvaret har de senere årene iverksatt flere
tiltak for å sikre tettere oppfølging av personell som har tjenestegjort
i internasjonale operasjoner. Blant annet tilbys mellomlandinger
før hjemkomst til Norge, der personellet samles og tilbys samtaler
med helsepersonell. Riksrevisjonen ser dette som positivt.
Forsvaret tilbyr også psykiatrisk og psykologisk oppfølging
gjennom Kontor for psykiatri og stressmestring (KPS), med fem tilhørende
regionale stressmestringsteam. Riksrevisjonen anser dette tilbudet
til veteraner som et godt supplement til det sivile helsevesenet.
At det finnes et tilbud som de fleste veteraner er godt kjent med,
og som har kort ventetid, innebærer at terskelen for å søke kontakt
for psykiske problemer senkes.
Selv om stressmestringsteamene kan gi tilbud om
hjelp og oppfølging, er det ikke alle veteraner som har hatt reell
tilgang på dette tilbudet. Årsaken er at utredning eller behandling
ved et stressmestringsteam ikke gir rett til refusjon av reiseutgifter
fra Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Riksrevisjonen vurderer det
som uheldig at ikke alle veteraner har hatt reell tilgang på tilbudet
Forsvaret gir, men ser positivt på at Forsvaret nå skal iverksette
en midlertidig ordning som dekker reiseutgiftene til veteraner. For
de veteranene som har behov for oppfølging fra Forsvaret, vil det
ha stor betydning at det etableres en varig ordning med reiserefusjon. Riksrevisjonen
merker seg derfor at Forsvarsdepartementet vil jobbe videre med
å få inkludert refusjon av reiseutgiftene via HELFO.
Det er etablert et overordnet prinsipp om at
veteraner som har behov for oppfølging skal følges opp av samfunnets
ordinære helse- og omsorgstjenester, jf. Innst. 388 S (2011–2012).
I handlingsplanen «I tjeneste for Norge» er det slått fast at målet
er at alle skal oppleve et imøtekommende, kompetent og helhetlig
helsetjenestetilbud.
I perioden 2010–2013 var det fristbrudd for
ti prosent av veteranene med rett til nødvendig helsehjelp innen
psykisk helsevern. Dette er omtrent på samme nivå som for befolkningen
for øvrig, og andelen fristbrudd generelt er dessuten synkende.
Den gjennomsnittlige ventetiden for alle henviste veteraner var
på 65 dager. Det er imidlertid store variasjoner. For den tiendedelen av
veteranene som ventet lengst, var det en ventetid på mellom 138
og 681 dager. Det er generelt store variasjoner mellom ulike distriktspsykiatriske
sentre (DPS) både når det gjelder ventetid og når det gjelder hvor
stor andel som gis rett til prioritert helsehjelp. I og med at veteraner
er forutsatt å benytte det ordinære tilbudet ved DPS-ene, vil disse
forskjellene føre til at veteraner blir møtt med ulik tilgang på
behandling i det sivile helsevesenet.
I St.meld. nr. 34 (2008–2009) ble det påpekt
at tilgangen på psykiske helsetjenester ikke ble opplevd som tilstrekkelig
av skadde veteraner, og det ble varslet at Forsvaret og det sivile
helsevesenet sammen skulle sikre et godt og tilrettelagt tilbud
for veteranene. Tilgangen på hjelp fra Forsvaret har ikke vært en
reell mulighet for alle. I tillegg kommer funnene om fristbrudd,
til dels lange ventetider og betydelige variasjoner mellom DPS-er.
Riksrevisjonen mener dette viser at det ikke er etablert et behandlingstilbud
som sikrer at veteraner med psykiske helseplager får god nok hjelp
og oppfølging.
Ivaretakelsen av personell fra internasjonale
operasjoner er et sektorovergripende samfunnsansvar, og Nav har
en sentral rolle i den helhetlige oppfølgingen. Undersøkelsen viser
at det i 2012 var 6 060 veteraner som hadde tjenestegjort i Libanon,
Kosovo, Irak eller Afghanistan, som mottok enten sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller
dagpenger. Andelen er høy (15−20 prosent) for personell som har
tjenestegjort i Irak, Kosovo eller Libanon.
Undersøkelsen viser at det blant veteraner som trenger
bistand fra Nav, er svakheter i oppfølgingen innenfor alle de tre
ordningene som er gjennomgått:
Blant sykmeldte veteraner
er dialogmøte 2 avholdt i kun 14 av de 42 sakene som er gjennomgått.
Navs oppfølging av veteraner uten arbeidsgiver er dessuten mangelfull.
Blant veteranene uten arbeidsgiver som inngår i utvalget, forelå
det for tre av fire ikke gyldig aktivitetsplan før det var gått
ett år.
Når det gjelder arbeidsavklaringspenger,
hadde halvparten av veteranene i utvalget kortere eller lengre perioder
uten gyldig aktivitetsplan. En sjettedel gikk i mer enn seks måneder
uten plan. Dette innebærer at enkelte veteraner går i lange perioder
uten at det foreligger noen formell plan verken for deres egne aktiviteter
eller for hva slags oppfølging Nav skal gi. Også kvaliteten på aktivitetsplanene
varierer, i den forstand at det mangler en god beskrivelse av løpet
fram mot målet som er satt for den enkelte, og at oppfølging og
ansvar ikke framkommer tydelig.
Mange veteraner som mottar dagpenger får
ikke jevnlig oppfølging fra Nav. Undersøkelsen viser videre at enkelte
veteraner aldri har fått noen oppfølging fra Nav, selv om de er
langtidsledige, og mange er også relativt unge.
De nevnte svakhetene ved Navs oppfølging viser etter
Riksrevisjonens vurdering at det er behov for en tettere oppfølging
med bedre kvalitet. Dette vil være avgjørende for å hjelpe de veteranene
det gjelder med å komme tilbake til arbeidslivet.
For militært personell som har tjenestegjort
i en internasjonal operasjon i perioden 1. januar 1978 og fram til
og med 31. desember 2009, er det etablert en særskilt kompensasjonsordning
for psykiske belastningsskader. Sakene behandles av Statens pensjonskasse
(SPK).
Av de 29 sakene som er undersøkt, er den totale saksbehandlingstiden
i flere av sakene 2–3 år, og i enkelte tilfeller også mer enn 3
år. Kompleksiteten i sakene tilsier at behandling av sakene normalt
vil ta noe tid. Gjennom undersøkelsen har det imidlertid blitt avdekket
flere eksempler på at saker blir liggende unødvendig lenge. Blant annet
skyldes det at SPKs purrerutiner ikke er tilfredsstillende. Det
er blant de 29 sakene som er gjennomgått, registrert totalt 19 tilfeller
der purring ikke er sendt, selv om det hadde gått to måneder uten
at etterspurt dokumentasjon var mottatt i SPK. I noen saker er det
dessuten kortere eller lengre opphold underveis i saksforløpet, uten
at det er dokumentert noen årsak til dette i SPKs systemer. På den
annen side har saksmappegjennomgangen vist eksempler på at purring
og god oppfølging fra SPKs side bidrar til raskere behandling av
saken. Etter Riksrevisjonens syn har derfor SPK – gjennom å etablere
et system for tettere oppfølging av saksflyten – et potensial for
raskere behandling av søknader om kompensasjon for psykiske belastningsskader.
Undersøkelsen viser at det − i tillegg til de påviste
svakhetene ved SPKs systemer og rutiner − også er andre sentrale
årsaker til at saksbehandlingstiden i en del tilfeller blir lang. Saksmappegjennomgangen
viser blant annet at innhenting av spesialisterklæring er tidkrevende. Det
tar i flere tilfeller lang tid å oppnå enighet om valg av spesialist,
og spesialister bruker dessuten i mange tilfeller lang tid på å
utarbeide erklæring. Det er få spesialister som har nødvendig kompetanse
på feltet, og det blir lange ventelister hos disse. En annen årsak
til forsinkelser i saksbehandlingen er endringer i regelverket sommeren
2012. Det ble da innført en ny ordning som ga mulighet for erstatning
på 65 G, mens det tidligere hadde vært et maksimalbeløp på 35 G. Mange
saker som allerede var behandlet i SPK, måtte dermed vurderes på
nytt. Også et stort omfang klagesaker har gitt merarbeid for SPK. Blant
de 52 klagesakene som er gjennomgått i undersøkelsen, har halvparten
blitt omgjort i skadelidtes favør, og ytterligere tolv saker har blitt
hjemvist SPK for ny behandling.
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev
av 29. april 2014 at revisjonens funn gir et godt grunnlag for forbedringer
av saksbehandlingen i SPK. På bakgrunn av revisjonens analyser skal SPK
gjennomgå sine arbeidsprosesser, interne retningslinjer for saksbehandlingen
og vurdere forbedringer i systemløsningen. Videre skal Forsvarsdepartementet,
i dialog med Arbeids- og sosialdepartementet og SPK, utarbeide retningslinjer
tilknyttet den særskilte kompensasjonsordningen. SPK skal dessuten
utarbeide en handlingsplan med oversikt over samlede tiltak på saksområdet.
Denne skal oversendes departementet.
Utenriks- og forsvarskomiteen har påpekt at
ansvaret for å ivareta veteranene forutsetter felles forpliktelser
og samarbeid på tvers av departementer og sektorer. At veteraner
skal følges opp av samfunnets ordinære helse- og omsorgstjenester
og sosialfunksjoner, stiller ifølge komiteen svært høye krav til
disse tjenestenes fleksibilitet, rådgivning og veiledning og ikke
minst kompetanseoppbygging, jf. Innst. 388 S (2011–2012).
Undersøkelsen viser at det er iverksatt tiltak
for å overføre kompetanse om veteraner mellom ulike sektorer, men
at tiltakene hittil har hatt begrenset effekt. Blant de femten distriktspsykiatriske
sentrene (DPS-ene) som inngår i undersøkelsen, har kun et mindretall
kjennskap til de regionale ressursnettverkene som har blitt etablert
for å koordinere ulike etaters arbeid. Det samme gjelder en opplæringspakke
i militærpsykiatri for leger og psykologer, der kun to av femten
DPS-er har kjennskap til denne. Flere DPS-er ser dessuten behov
for mer kunnskap. Blant annet sier fem av tolv DPS-er at de har
et behov for å styrke ett eller flere kompetanseområder som er aktuelle
i behandlingen av veteraner.
Også i Nav har det blitt igangsatt kompetansehevende
tiltak, både gjennom kurs for rådgivende leger og psykologer, og
gjennom etablering av et kompetansemiljø om veteraner på Elverum.
Riksrevisjonen ser positivt på disse tiltakene, men vil samtidig
påpeke at det i praksis kan være vanskelig for saksbehandlere ved
Nav-kontorer lokalt å nyttiggjøre seg den kompetansen om veteraner
som er etablert noen steder i Nav-systemet. Det skyldes blant annet
at saksbehandler ikke nødvendigvis klarer å fange opp at brukeren er
veteran, eller ikke er godt nok kjent med at det finnes spesiell
kompetanse om veteraner i Navs andrelinje.
Veteraner utgjør en liten del av det totale
antallet brukere i det sivile hjelpeapparatet. Som det framgår av
det ovennevnte, har det vært vanskelig å overføre kompetanse om
denne gruppen til alle deler av det sivile hjelpeapparatet. Riksrevisjonen
vil påpeke at konsekvensen kan være at veteraner – i møtet med sitt
lokale Nav-kontor eller DPS – ikke får bistand som sikrer at deres særskilte
utfordringer blir forstått og ivaretatt. Forsvarsdepartementet viser
i brev av 30. april 2014 til at tiltak for samarbeid og kompetanseheving
vil bli fulgt opp i arbeidet med Oppfølgingsplan «I tjeneste for
Norge».
Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet
i samarbeid med Forsvaret
vurderer på hvilken måte målene om tilstrekkelig hjemmetid mellom utenlandsoppdrag
kan nås. For å følge opp fastsatte mål vil det være behov for bedre
styringsinformasjon.
i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet
vurderer tiltak for å sikre at flere veteraner får hjelp for psykiske
helseplager innen rimelig tid.
i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet
vurderer hvordan Nav kan sikre en tett og god oppfølging av veteraner
som står utenfor arbeidslivet.
i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet
følger opp at Statens pensjonskasse etablerer et system som sikrer
en bedre oppfølging ved behandling av erstatningssaker for veteraner
som har psykiske belastningsskader.
i samarbeid med berørte departementer og
etater viderefører og eventuelt forsterker informasjons- og opplæringstiltak
som gjør det mulig for saksbehandlere og helsepersonell i større
grad å nyttiggjøre seg kompetansemiljøer som har særlig kjennskap
til veteraners behov og utfordringer.
Statsråden viser til rapportens funn om avvik
fra fastsatte bestemmelser om hjemmetid, og uttaler at hun er opptatt
av at belastningen på den enkelte ikke er uforsvarlig høy. For tidligere
å identifisere den totale belastningen er det ifølge statsråden
nødvendig å gjennomgå normen for hjemmetid, hvilke retningslinjer
som skal gjelde, og hvordan dette skal tilpasses oppdraget. Statsråden
viser også til behovet for å utvikle bedre styringssystemer for
en oversikt over den enkeltes belastning. Forsvarsdepartementet
vil følge opp rapportens funn om belastning, blant annet med tiltak
i Oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» (2014−2017).
Statsråden påpeker at det i handlingsplanen
«I tjeneste for Norge» legges til grunn at målet er at alle skal
oppleve et imøtekommende, kompetent og helhetlig helsetilbud. Forsvaret
som arbeidsgiver har et ansvar for forebygging og oppfølging av
personellet som tjenestegjør internasjonalt, og deres pårørende.
Statsråden påpeker at det i de senere årene er iverksatt flere tiltak,
der personellet blant annet gis tilbud om samtaler med helsepersonell.
Når det gjelder rapportens funn om tilgang til psykologisk/psykiatrisk
oppfølging, viser statsråden til at Forsvarsdepartementet, i dialog
med Helse- og omsorgsdepartementet, vil arbeide for at det etableres
en fast ordning for refusjon av reiseutgiftene via HELFO.
Statsråden viser til rapportens funn om mangelfull
tilrettelegging for deltakelse i arbeidslivet. Statsråden vil be
arbeids- og sosialministeren avklare hvor stort omfanget er i forhold
til Forsvarets arbeidsgiveransvar, med henblikk på å følge opp overfor
Forsvaret. Statsråden viser videre til at utfordringer relatert
til gjeninntreden i arbeidsmarkedet vies oppmerksomhet gjennom tiltak
i Oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» (2014−2017).
Statsråden viser til at Forsvarsdepartementet
− på bakgrunn av en evaluering av erfaringen med den særskilte kompensasjonsordningen
for veteraner med psykiske belastningsskader − vil gå i dialog med
Arbeids- og sosialdepartementet og Statens pensjonskasse (SPK),
med sikte på å utarbeide retningslinjer knyttet til kompensasjonsordningen.
Retningslinjene vil blant annet inkludere rutiner for statistikk-
og prognosearbeid i SPK, samt innhenting av spesialisterklæringer.
Statsråden viser i tillegg til at det skal gjennomføres en oppdatering
av erfaringsarkiv over vedtak som er fattet i SPK.
Når det gjelder tilgjengeliggjøring av kompetanse
om veteraner, vil Oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» (2014−2017)
legge vekt på å styrke samhandling og kompetanseoverføring mellom
de ulike sektorene. Statsråden viser til at Forsvaret bidrar aktivt
i samarbeidet med andre departementer med sin spisskompetanse innenfor
traumefeltet, relatert til både forebygging og behandling.
Statsråden gir på generelt grunnlag uttrykk
for at Riksrevisjonens vurderinger i stor grad samsvarer med hennes
erfaringer. Forsvarsdepartementet og Forsvaret vil følge opp Riksrevisjonens merknader
blant annet gjennom tiltak i Oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge»
(2014−2017). Statsråden vil også ta initiativ til å gå i dialog med
Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
for et samarbeid om oppfølgingen av Riksrevisjonens øvrige anbefalinger,
for å sikre at veteranene får best mulig oppfølging videre.
Riksrevisjonen har ingen ytterligere merknader.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk
Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:9 (2013 – 2014) Riksrevisjonens
undersøkelse av ivaretakelse av veteraner fra internasjonale militære
operasjoner.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om veteraner
i internasjonale operasjoner får god hjelp og oppfølging når de
kommer hjem, slik Stortinget har forutsatt. I tillegg har en ønsket
å belyse årsaker til eventuelle svakheter i oppfølgingen.
Komiteen viser til at mer enn
100 000 kvinner og menn har deltatt i internasjonale operasjoner på
vegne av Norge, og at Norge som nasjon har ansvar for oppfølgingen
av disse. Ansvaret er sektorovergripende og krever en samordnet virkemiddelbruk
på tvers av sektorer og departementsområder.
Riksrevisjonen har i sin rapport trukket opp
flere anbefalinger til Forsvarsdepartementet, og komiteen slutter
seg til disse anbefalingene.
Komiteen viser til at de aller
fleste soldatene som drar ut kommer hjem med positive erfaringer,
styrket kompetanse og gode minner. Dette kan tilskrives blant annet
utvelgelsen av soldater til internasjonale operasjoner, opplæringen
forut for deployering og godt samhold blant soldatene som støtter
opp om hverandre blant annet med debrief i etterkant av alvorlige
hendelser. Alle som kommer hjem fra internasjonale operasjoner,
må gjennom en «mellomlanding» på vei hjem. Dette gjør at andelen
som får problemer i etterkant, er lavere i dag enn ved tidligere
deployeringer.
På grunn av omleggingen av Forsvaret til et innsatsforsvar
er forsvarsstrukturen redusert betydelig de senere år. Langvarige
deployeringer av norske styrker i utlandet, kombinert med for kort
tid hjemme mellom deployeringer, har ført til en høy belastning
på Forsvarets personell. I henhold til forskrift om tjenestegjøring
i internasjonale operasjoner skal hjemmetiden i Norge være dobbelt
så lang som utetiden i internasjonale operasjoner. For kort tid
hjemme mellom deployeringer øker risikoen for problemer betydelig.
Normen som er nedfelt i handlingsplanen «i tjeneste
for Norge», er at hjemmetiden mellom to deployeringer bør være fire
til fem ganger lengden av siste tjenesteperiode ute. Denne normen
har ikke vært fulgt i praksis.
Komiteen har merket seg at ansvarlig
forsvarsminister skal gjennomgå normen for hjemmetid, hvilke retningslinjer
som skal gjelde, og hvordan dette skal tilpasses oppdraget. Dette
er komiteen fornøyd med.
En av årsakene til at normen for utedeployering ikke
har blitt fulgt, er at Forsvaret ikke har hatt tilstrekkelig oversikt
over hvor og når den enkelte har tjenestegjort ute. Ifølge ansvarlig statsråd
er det behov for å utvikle bedre styringssystemer for å få en bedre
oversikt over den enkeltes belastning. Det er komiteen enig
i. Komiteen bemerker imidlertid at utvikling av registreringssystemet
ikke må forsinke arbeidet med å yte bedre hjelp til flere veteraner.
Komiteen har videre merket seg
at Forsvarets oppfølging gjennom Kontor for Psykiatri og stressmestring
(KPS) har kort ventetid og er godt kjent blant veteraner, slik at
terskelen for å søke kontakt er lav. Imidlertid har ikke alle hatt
reell tilgang på dette tilbudet fordi reiseutgiftene ved konsultasjonene
hos KPS ikke ble dekket av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Komiteen er
fornøyd med at Forsvarsdepartementet nå arbeider for at det etableres
en fast ordning for refusjon av reiseutgiftene via HELFO.
Komiteen viser til at en av de
største utfordringene for veteraner ligger i kontakten med det sivile
hjelpeapparatet. Veteraner utgjør en liten del av brukerne av det
sivile hjelpeapparatet og kan derfor møte personell som ikke forstår
de særskilte utfordringer som veteranene har. Riksrevisjonens undersøkelse
viser at det har vært vanskelig å overføre kompetanse om veteraner til
alle deler av det sivile hjelpeapparatet. Komiteen har
merket seg at arbeids- og sosialministeren vil «øremerke» ansatte
hos Nav, slik at kompetansen hos de mange Nav-kontorene skal bli
bedre. Konkret består dette i å videreføre og videreutvikle det
etablerte kompetansemiljøet i Nav Elverum til etter hvert også å
omfatte sentralisert saksbehandling i saker som gjelder personell
i internasjonale operasjoner.
Komiteen har også merket seg
at det er generelt for store variasjoner mellom de ulike distriktspsykiatriske
sentrene (DPS) når det gjelder ventetid og når det gjelder hvor
stor andel som gis rett til prioritert helsehjelp. Komiteen ser med
bekymring på at ventetiden er for lang ettersom det er lettere å
gjøre noe med en psykisk lidelse hvis en kommer tidlig i gang med
behandling. Lange ventetider kan føre til en forverring av situasjonen
og pådra veteranene kroniske lidelser. For eksempel vil veteraner
med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i mange tilfeller bli dårligere
av å måtte vente på behandling, fordi disse fra før har en høy terskel
for å oppsøke et behandlingstilbud. Motivasjonen til den enkelte
for å motta behandling kan forsvinne ved lang ventetid. Komiteen finner
dette alvorlig.
Komiteen viser til at et av funnene
i undersøkelsen er at behandlingen av erstatningssaker på grunn
av psykiske belastningsskader hos Statens pensjonskasse (SPK) tar
for lang tid. Komiteen har merket seg at oppfølgingsplanen
«I tjeneste for Norge» har som mål å redusere saksbehandlingstiden
for krav om kompensasjon for psykiske belastningsskader og at kompensasjon etter
ordningen skal tydeliggjøres. Blant annet skal Forsvarsdepartementet
utarbeide et presiserende tolkningsnotat som synliggjør beviskravene
for kompensasjon. Det skal videre fastsettes frister for saksbehandlingsforløpet som
skal nedfelles i skriftlige rutinebeskrivelser.
Oppfølgingsplanen er et samarbeid mellom sju involverte
departementer for å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse
av personell før, under og etter internasjonal tjeneste. Det er
i denne opplistet 27 tiltak. Komiteen viser til at 1
av 4 blant de langtidssykemeldte er under 30 år. Dette er med på
å illustrere alvorlighetsgraden i situasjonen og hvor viktig det
er at arbeidet med å bringe dette i orden er underlagt tidsfrister
for gjennomførelse. Komiteen er fornøyd med de tiltak
statsråden har skissert i oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge»,
som tar sikte på å bedre de forhold som har medført svakhetene som
er avdekket i Riksrevisjonens undersøkelse.
Komiteen ber Riksrevisjonen rapportere
om hvorvidt de skisserte tiltakene virker etter hensikt.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 3:9 (2013–2014) – Riksrevisjonens undersøkelse
av ivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner – vedlegges
protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den
11. november 2014
Martin Kolberg | Helge Thorheim |
leder | ordfører |