Justis- og beredskapsdepartementet foreslår
i proposisjonen endringer i lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring
av straff (straffegjennomføringsloven) om hjemmel for straffegjennomføring
i annen stat som Norge har inngått avtale med. Bakgrunnen for lovendringene
er kriminalomsorgens behov for mer kapasitet til gjennomføring av
straff og varetekt.
I proposisjonen foreslår departementet at Stortinget
samtykker til inngåelse av avtale mellom Norge og Nederland av 2. mars
2015 om bruken av et fengsel i Nederland for gjennomføring av norske
fengselsstraffer. Avtalen er et midlertidig tiltak som vil gi økt
fengselskapasitet raskt.
Proposisjonen inneholder også forslag om bevilgningsvedtak
i 2015 for å finansiere kostnadene forbundet med inngåelse av avtalen
mellom Norge og Nederland.
Når det gjelder samtykket til inngåelse av avtalen
og forslag til bevilgningsvedtak, vises det til egen innstilling.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein og Dagfinn
Henrik Olsen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og
fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, viser til Prop. 92 LS
(2014–2015). Komiteen viser også til Meld. St. 12 (2014–2015)
og Innst. 305 S (2014–2015) hvor komiteens merknader til forslagene
i foreliggende proposisjon er omtalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fremmer
følgende forslag:
«I
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres
følgende endringer:
Ny § 1 a skal lyde:
§ 1 a Straffegjennomføring
i annen stat
Etter beslutning av kriminalomsorgen
kan domfelte som er dømt til ubetinget fengselsstraff, gjennomføre
straffen i en annen stat som Norge har inngått avtale med.
Domfelte som gjennomfører
straff i en annen stat etter første ledd, er å anse som innsatt
i fengsel i Norge og skal, med de presiseringer som følger av tredje
ledd, ha de rettigheter og plikter som følger av dette.
Kriminalomsorgen skal sørge
for at domfelte som gjennomfører straff i en annen stat etter første
ledd, får tilbud om helsehjelp som er likeverdig med det tilbudet
domfelte ville hatt krav på ved straffegjennomføring i Norge. Statens helsetilsyn
fører tilsyn med kriminalomsorgens forpliktelser etter bestemmelsen
her. Helsetilsynsloven gjelder tilsvarende. Pasient- og brukerrettighetsloven
kapittel 7 om klage gjelder for kriminalomsorgens forpliktelser
etter bestemmelsen her. Kriminalomsorgen skal på anmodning gi Statens
helsetilsyn og Fylkesmannen opplysninger som disse finner nødvendige
for å kunne utføre sine oppgaver etter bestemmelsen her. Opplysningene
kan gis uten hinder av taushetsplikt.
Kongen kan gi utfyllende
forskrift og fastsette de unntak fra §§ 4, 7, 8 første ledd og 27
som er nødvendige for at straff skal kunne gjennomføres i en annen
stat etter første ledd.
II
Loven trer i kraft straks. Loven oppheves fra
og med 1. september 2020.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet støtter ikke leie av fengselsplasser i
Nederland, og det henvises til merknader og forslag inntatt ved
behandling av Meld. St. 12 (2014–2015).
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i straffegjennomføringsloven
(straffegjennomføring i annen stat)
I
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff
mv. gjøres følgende endringer:
Ny § 1 a skal lyde:
§ 1 a Straffegjennomføring i
annen stat
Etter beslutning av kriminalomsorgen kan domfelte
som er dømt til ubetinget fengselsstraff, gjennomføre straffen i
en annen stat som Norge har inngått avtale med.
Domfelte som gjennomfører straff i en annen stat etter
første ledd, er å anse som innsatt i fengsel i Norge og skal, med
de presiseringer som følger av tredje ledd, ha de rettigheter og
plikter som følger av dette.
Kriminalomsorgen skal sørge for at domfelte som
gjennomfører straff i en annen stat etter første ledd, får tilbud
om helsehjelp som er likeverdig med det tilbudet domfelte ville
hatt krav på ved straffegjennomføring i Norge. Statens helsetilsyn
fører tilsyn med kriminalomsorgens forpliktelser etter bestemmelsen
her. Helsetilsynsloven gjelder tilsvarende. Pasient- og brukerrettighetsloven
kapittel 7 om klage gjelder for kriminalomsorgens forpliktelser
etter bestemmelsen her. Kriminalomsorgen skal på anmodning gi Statens
helsetilsyn og Fylkesmannen opplysninger som disse finner nødvendige
for å kunne utføre sine oppgaver etter bestemmelsen her. Opplysningene
kan gis uten hinder av taushetsplikt.
Kongen kan gi utfyllende forskrift og fastsette
de unntak fra §§ 4, 7, 8 første ledd og 27 som er nødvendige for
at straff skal kunne gjennomføres i en annen stat etter første ledd.
II
Loven trer i kraft straks. Loven oppheves fra
og med 1. september 2020.
Oslo, i justiskomiteen, den 2. juni 2015
Hadia Tajik | Dagfinn Henrik Olsen |
leder | ordfører |