Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kjartan Beland og Kårstein Eidem Løvaas, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Kulturdepartementets proposisjon til Stortinget om «Oppheving av lov om registrering av innsamlinger». Opphevingen åpner for at registreringsordningen for innsamlinger i fremtiden ikke vil være lovregulert, men kan organiseres privat. Komiteen viser til og er tilfreds med at departementet vil vurdere forslaget om å legge til rette for registrering av innsamlinger i Frivillighetsregisteret og at dette skal ses i sammenheng med arbeidet med å bidra til mer bruk av Frivillighetsregisteret.

Komiteen registrerer at loven, etter en grundig evaluering, ikke kan sies å ha fungert i henhold til intensjonen om å øke tilliten mellom giver og innsamler. Det kan synes som om loven snarere har bidratt til at useriøse aktører har kunnet operere friere, da det er de seriøse som har valgt å registrere innsamlingen. Komiteen er videre tilfreds med at det i høringsrunden har blitt lyttet til frivillig sektors skepsis til registreringsplikt, da komiteen vil utrykke enighet i at dette ville virket byråkratiserende og fortsatt trolig ikke ville fanget opp useriøse aktører.

Videre noterer komiteen at stiftelsen Innsamlingskontrollen varsler at de ønsker å fortsette som frivillig organ for selvjustis for området. Komiteen registrerer videre at Norges Innsamlingsråd støtter Innsamlingskontrollen. Det er komiteens oppfatning at dette arbeidet er verdifullt og det beste virkemiddelet for å beholde og øke tilliten til det viktige innsamlingsarbeidet som foretas av ideelle, humanitære og kulturelle organisasjoner i Norge. Innsamlingsarbeidet er en bærebjelke for en rekke samfunnsnyttige formål, og det er, etter komiteens syn, viktig at dette arbeidet får best mulige vilkår, samtidig som det arbeides kontinuerlig med å luke vekk useriøse aktører. Dette arbeidet gjøres best, slik komiteen forstår det, av bransjen selv, da det er i dennes egeninteresse å styrke tilliten mellom givere og organisasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at det i høringen fremkom en bekymring knyttet til misbruk av frivillige organisasjoner til terrorfinansiering. Flertallet er tilfreds med at regjeringen vil vurdere målrettede tiltak for å motvirke denne type misbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at formålet med innsamlingsregisterloven har vært å styrke tilliten til de seriøse innsamlingsorganisasjonene, samt at det skulle bli vanskeligere for useriøse aktører å drive innsamlingsaktivitet.

Disse medlemmer viser til at loven har blitt evaluert etter at den har vært i virksomhet i 4 år og at evalueringsrapporten ble lagt fram i august 2013. I rapportens konklusjoner sies det at de fleste opplever at lovverket har gode intensjoner, og at kravet om at en viss andel skal gå til formålet har skapt større transparens og mer kostnadsbevissthet i bransjen, men at loven ikke har den nytteverdien som var tiltenkt. Den frivillige ordningen har gjort at en rekke organisasjoner har valgt å stå utenfor ordningen, og at ordningen med merking ikke har fått den utbredelsen som var forventet. Disse medlemmer har merket seg at evalueringsrapporten foreslår en rekke forbedringer for å øke nytteverdien og at hovedhensynet bak disse forslagene er å ivareta giverne, samt at de innsamlede midlene går til de oppgitte formålene og til mottakerne og midlene.

Disse medlemmer registrerer at departementet i stedet har valgt å foreslå at loven oppheves, og at det vil være opp til organisasjonene å videreføre en privat organisering. En viktig forutsetning for dette er, etter disse medlemmers mening, at Frivilligregisteret kan tas i bruk for å registrere innsamlinger og at dette må være på plass før loven oppheves.

Disse medlemmer viser til at en rekke offentlige instanser har innvendinger til forslaget, og justismyndighetene mener at en selvregulering må ses på som utilstrekkelig for å møte de utfordringene som ligger i at innsamlingsaksjoner brukes til terrorfinansiering. Disse medlemmer mener dette er alvorlige innvendinger og er overrasket over at det ikke er angitt noen forslag for å møte denne utfordringen i lovproposisjonen.

Evalueringsrapporten viser til at dagens ordning ikke gjør det mulig for innsamlingskontrollen å foreta kontroll med useriøse innsamlinger, og disse medlemmer mener det må være tydelig hvilket organ som skal ha et slikt kontrollansvar.

Disse medlemmer støtter derfor ikke at loven oppheves og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om hvordan en kan hindre at norske innsamlinger brukes til terrorfinansiering, før Stortinget kan ta stilling til om lov om innsamlingsregister skal oppheves.»