Søk

Innhold

6. Kompetansepolitikk og livslang læring

Programkategori 7.50 omfatter kompetansepolitikk og livslang læring, og gir omtale av utdanningsforskning og internasjonalt utdanningssamarbeid. Foruten tilskudd til utvekslingsprogrammet Erasmus, gis tilskudd til folkehøyskoler, studieforbund og ulike freds- og menneskerettssentre. Videre gis driftsmidler til fagorganet Kompetanse Norge (tidligere VoX) og overførbare tilskudd til Kompetansepluss (tidligere BKA og BKF).

Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Det foreslås en bevilgning på kr 512 112 000, vesentlig kontingent til deltakelse i utdanningsprogrammet Erasmus+ 2014–2020 gjennom EØS-avtalen.

Komiteen viser til Norges deltakelse i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+, og vil trekke frem viktigheten av internasjonalt samarbeid og utveksling innenfor kunnskapssektoren for å fremme internasjonalisering, kunnskapsutveksling og kvalitet. Komiteen merker seg at det fortsatt er få partnerskap innenfor fag- og yrkesopplæringen, og at over 90 pst. av partnerskapene er utelukkende mellom ulike skoler. Komiteen mener derfor det bør arbeides for å få en økt andel partnerskap innenfor fag- og yrkesopplæringen.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Det foreslås en bevilgning på kr 828 845 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil fremheve betydningen folkehøyskolene har i utdanningssystemet, og mener at folkehøyskolene har vært og fortsatt skal være viktige arenaer for kunnskap, kultur, folkeopplysning og dannelse. Komiteen er opptatt av å bevare skoleslagets egenart, og mener det er viktig å legge til rette for at det kan utvikles nye og nyskapende tilbud på folkehøyskolene i samarbeid med Folkehøgskolerådet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøyskolene en svært viktig rolle.

Komiteen merker seg at to nye folkehøyskoler har vært inne i sitt første driftsår i 2016, og registrerer at bevilgningen til Kristiansand folkehøgskole er foreslått økt som følge av at tilskuddet ved en feil ikke ble gitt helårsvirkning i saldert budsjett for 2016. Komiteen merker seg også at SKAP Kreativ Folkehøyskole i Mandal ligger inne i budsjettforslaget, og at det legges opp til en gradvis opptrapping av tilskuddet over tre år. Komiteen støtter dette og mener at disse skolene er et positivt tilskudd til opplæringstilbudet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Genèveskolen har hatt sin plass på statsbudsjettet i en årrekke og fikk også offentlig tilskudd før det. Skolen er et nordisk samarbeidsprosjekt som har eksistert siden 1931, hvor tusenvis av tillitsvalgte fra hele fagbevegelsen i de fem nordiske land har hatt muligheten til å lære om internasjonale faglige og politiske spørsmål. Disse medlemmer viser til at statstilskuddet ble fjernet fra statsbudsjettet i 2014. Regjeringens begrunnelse for å fjerne tilskuddet var at skolen ikke er en godkjent folkehøyskole etter folkehøyskoleloven. Folkehøyskolebegrepet ble knyttet til Genèveskolen lenge før folkehøyskoleloven ble vedtatt, og disse medlemmer viser til skolens pedagogiske tilnærming og internattilværelse i Genève. Disse medlemmer var, og er, uenig i at dette er en begrunnelse for å fjerne det offentlige tilskuddet til skolen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget om å etablere en folkehøyskole i Aure kommune, Jappe Ippes folkehøgskole, med fokus på havrommet og gründervirksomhet, som på den måten også kan bidra positivt til fremtidens arbeidsmarked.

Disse medlemmer er også kjent med forslaget om å etablere en folkehøyskole med livsstil og helse som emne i Evje og Hornnes kommune. Lignende folkehøyskoler er etablert i Danmark med gode resultater og høye elevtall. Et folkehøyskoletilbud med vekt på livsstil og helse vil være særlig viktig for ungdom som har utfordringer med kosthold og livsstil.

Disse medlemmer er også kjent med at det arbeides med utvikling av flere andre gode folkehøyskoleprosjekter, mellom disse Sjunkhatten folkehøgskole i Nordland. Disse medlemmer mener at alle disse tilbudene kan være positive tilskudd til opplæringstilbudet i Norge, og ber regjeringen vurdere disse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å ha et bredt folkehøyskoletilbud og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner for å sikre elever ved folkehøyskolene 11 måneders studiestøtte i likhet med andre studier. Kristelig Folkeparti foreslår videre å gi en engangsbevilgning til folkehøyskolenes bærekraftprosjekt på 2 mill. kroner samt å styrke folkehøyskolenes integreringstiltak for asylsøkere med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner til prosjektering og oppstart av Jappe Ippes folkehøgskole og 1,5 mill. kroner til prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft» som et fellesprosjekt i regi av Folkehøgskolerådet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås 1,5 mill. kroner til opprettelse av Sjunkhatten folkehøgskole i Nordland.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknad under kap. 2410 om å inkludere folkehøyskoleelever i ordningen med 11 måneders studiestøtte.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Det foreslås en bevilgning på kr 221 493 000 under dette kapitlet.

Komiteen understreker studieforbundenes viktige rolle i opplærings- og utdanningssystemet vårt. De representerer en arena for opplæring som ikke er bundet av pensum og eksamen, men som like fullt er svært verdifull for arbeidslivet, lokalsamfunn, organisasjoner og institusjoner. Komiteen mener at en grunnleggende forutsetning for et godt og rettferdig samfunn som gir alle gode muligheter, er å sørge for et utdanningssystem der alle kan lykkes. Derfor må det satses på flere gode og tilpassede arenaer for læring.

Komiteen merker seg at tallet på kurstimer i studieforbundene har vært stabilt i perioden 2010–2015, samt at en stor del av kursdeltakerne er godt voksne personer, og at særlig kvinner benytter seg av kurstilbudet. Komiteen merker seg også at kurstilbudet særlig benyttes i estetiske fag og håndverksfag, at det har vært en betydelig økning i antallet deltakere til kurs med tilbud om offentlig eksamen, og at andelen yngre deltakere vokser. Komiteen registrerer videre at regjeringen er i dialog med Voksenopplæringsforbundet om innretning og kriterier for tilskuddsordningen, støtter at dette gjøres i dialog med sektoren og imøteser utfallet av dette arbeidet. Komiteen mener at studieforbundene på en ubyråkratisk måte støtter opp om det opplæringstilbudet som foregår i frivillig sektor, og at de utgjør en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle, med et særlig potensial til å nå grupper i utenforskap. Komiteen er opptatt av at denne egenarten må ivaretas.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at studieforbundene tilbyr opplæring i de fleste kommuner, og at variasjonen i tilbud er bredt. Flertallet mener at studieforbundene også har en viktig rolle for mange av dem som sliter i utdanningsløpet og står i fare for å falle ut av opplæringen. Her kan studieforbundene være et litt annerledes tilbud som gir den nye «given», skape mestringsfølelse og slik gi en vei inn i videre utdanning og arbeidsliv. Studieforbundene er også en viktig kulturbærer for oss som nasjon og for lokalsamfunnene og bidrar til kurs og kompetanseheving som sikrer både kontinuitet og kvalitet i det rike organisasjonslivet i frivillig sektor.

Flertallet har merket seg at studieforbundene flere steder gjør et godt arbeid med inkludering, og understreker viktigheten av at dette arbeidet fortsetter og videreutvikles. VOFO og Kunnskapsdepartementet bør ha en god dialog om hvordan ordningen best kan legges til rette for økt inkluderingsarbeid.

Flertallet har merket seg at det i statsbudsjettet for 2017 blir påpekt at studieforbundene har vanskelig for å rapportere tilfredsstillende på overordnede mål. Flertallet er blitt gjort kjent med at studieforbundene mener de ikke har fått tydelige tilbakemeldinger fra departementet på dette, og ber departementet følge opp dette i det videre arbeidet.

Flertallet viser til at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Flertallet mener studieforbundene driver et uvurderlig arbeid blant annet når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder, inkludere og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til proposisjonen der regjeringens forslag om en nominell videreføring av bevilgningene til studieforbundene innebærer et reelt kutt. Flertallet mener at studieforbundene representerer viktige læringsarenaer, både for den enkelte, for frivillige organisasjoner, kulturlivet og samfunnslivet for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke den viktige rollen voksenopplæringsarenaen spiller for å motvirke utenforskap. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at tilretteleggingstilskuddet brukes på en god og rettferdig måte. Disse medlemmer viser til at ulike grupper i samfunnet har ulike behov, og at man i de senere år har brukt midler fra tilretteleggingstilskuddet for å legge til rette for nye inkluderingstiltak og undervisningsopplegg for minoritetsspråklige. Disse medlemmer vil understreke at støtten til slike tiltak er nødvendig og nyttig, men at den ikke må gå på bekostning av kurs- og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede med ekstra behov for tilrettelegging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag i finansinnstillingen om å bevilge 1 mill. kroner til studieforbundene utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å øke tilskuddet til studieforbundenes arbeid med integrering med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke bevilgningen med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å bevilge 4 mill. kroner til prisjustering av tilskuddet til studieforbundene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås 1 mill. kroner til tilskudd til Voksenopplæringsforbundets arbeids- og inkluderingsinnsats.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til fjorårets merknad om voksenopplæring, inkludering og utenforskap, jf. Innst. 12 S (2015–2016). Disse medlemmer er gjort kjent med at ordningen i mindre omfang treffer arbeidslivsrelaterte kurs. Utviklingen i arbeidslivet går i retning av kortere etterutdanningskurs og modulbaserte kurs. Støtten til studieforbund bør ha en fleksibilitet og innretning som også bygger opp om kurs for å komme inn i arbeidslivet og for å kunne stå i arbeid. Dette gjelder grupper som innvandrere og asylsøkere, frafalne i den videregående skolen, grupper som er falt ut av arbeidslivet, samt eldre arbeidstakere. Disse medlemmer stiller seg positive til en innretning som i større grad støtter opp om arbeidslivsrelaterte kurs, og vil be departementet gå i dialog med studieforbundene med sikte på endringer som ivaretar dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til fjorårets merknader fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti om øremerking av tilskuddet og til flertallets avvisning av dette. Disse medlemmer ønsker at studieforbundene, i likhet med andre deler av frivillig sektor, skal få utvikle seg på egne premisser, innenfor gjeldende regelverk for studieforbund.

Nettstudier

Komiteen viser til at omstillings- og kompetansehevingsbehovene er store i hele landet, og at det derfor også er et behov for fleksible utdanningstilbud som gjør utdanning mer tilgjengelig der folk bor. Her spiller nettskoler og utdanningssentre en viktig rolle, gjennom sine desentraliserte tilbud for å sikre tilgang til grunnutdanning og etter- og videreutdanning over hele landet. Komiteen vil påpeke at det er stor variasjon når det kommer til tilknytning, finansiering og hvilke aktører som er involvert i driften av nettskolene.

Komiteen imøteser regjeringens arbeid med å utløse det potensialet som ligger i nettskolene og studiesentrene, og ser frem til den varslede oppfølgingen i løpet av våren 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over at mulighetene som ligger i digital læring og nettbasert utdanning, ikke er godt nok ivaretatt i utdanningssystemet. Det være seg i videregående skole, i høyere utdanningsinstitusjoner, ved fagskoler eller ved etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til at studier på nett gir god utdanning til dem som av ulike grunner ikke kan følge ordinær undervisning på undervisningsstedet. Å studere på nett gir fleksibilitet i tid, noe stadig flere har behov for. Å studere på nett gir fleksibilitet for sted, noe som er viktig for mange unge studenter. Digitaliseringen gir også nye pedagogiske muligheter, blant annet ved at det er enklere med individuell tilpassing gjennom teknologiske hjelpemidler og veiledning. I dag er mulighetene større enn noensinne. Dessuten er behovet folk har for økt kompetanse, stort. Disse medlemmer viser til at regjeringen har avviklet tilskuddet til utvikling av nettskolene, og kan ikke se at det er kommet opp noen andre utviklingsprosjekt. Disse medlemmer mener dette er kritikkverdig, og etterlyser en mer offensiv politikk på området.

Disse medlemmer viser til proposisjonen og synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen foreslår å avvikle hele statsstøtten til nettskoler. I dagens kunnskapssamfunn der behovet og interessen for videreutdanning er stort, er tilbud via nettstudier viktig for å gi alle en reell mulighet til opplæring. Spesielt gjelder dette voksne som geografisk vil ha problemer med å følge undervisningen på campus til en utdanningsinstitusjon.

Disse medlemmer viser til at denne regjeringen tidligere har avviklet støtten til Studiesenteret.no, og reagerer på at regjeringen på denne måten rammer utdanningstilbud som spesielt retter seg mot voksne i distriktene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått å videreføre statstilskuddet til nettskoler med 10 mill. kroner.

Studiesentre

Komiteen understreker at kompetansehevingsbehovene er store i hele landet, og at det derfor også er et behov for fleksible utdanningstilbud som gjør utdanning mer tilgjengelig der folk bor. Likevel er sentrenes rolle i det norske utdanningslandskapet høyst uklar. Det er stor variasjon når det kommer til tilknytning, finansiering og hvilke aktører som er involvert i driften. Det ville også vært en fordel for sentrene med tanke på stabile rammevilkår at forventninger til samarbeidet med høyskoler og universitet ble bedre beskrevet fra nasjonalt hold.

Komiteen viser til at komiteen i behandlingen av statsbudsjettet for 2016 (Innst. 12 S (2015–2016)) uttalte at det var behov for nasjonale rammer, både for å avklare roller og for å utløse potensialet som ligger i studiesentrene, og ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette.

Komiteen imøteser regjeringens varslede oppfølging i løpet av våren 2017.

Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

Det foreslås en bevilgning på kr 90 770 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettighetssentrene er viktige læringsarenaer i forhold til hendelser fra vår nære historie. Det gjøres gjennom forskning, dokumentasjon og formidling. Kunnskapen de formidler fra annen verdenskrig, holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og den nasjonalsosialistiske ideologien er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Meld. St. 28 (2015–2016) og behandlingen av denne om framtidas skole. Stortinget støttet meldingen i at demokrati og medborgerskap i et mangfoldig samfunn, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring skal være prioriterte tverrfaglige temaer som skal omtales i fagfornyelsen av læreplanen.

Flertallet mener at sentrene i dag har en viktig rolle i opplæring av barn og unge i undervisning om menneskerettigheter og demokratiopplæring, og er kjent med at mange av dem har interessante planer om hvordan fylle sitt oppdrag enda bedre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser for seg at de får en større rolle i undervisningen i skolen framover, og på den måten bidrar til å oppfylle nye læreplaner slik Stortinget har vedtatt.

Kap. 256 Kompetanse Norge

Det foreslås en bevilgning på kr 73 184 000 under dette kapitlet.

Komiteen er av den oppfatning at automatisering og digitalisering vil endre arbeidslivet fundamentalt og kreve at vi jobber på andre måter enn før. Vi vil i større grad jobbe side om side med maskiner. Isolert sett kan dette være godt nytt for Norges konkurranseevne. Kostnader knyttet til arbeidskraft blir mindre viktige, evnen til å utvikle og ta i bruk de nye teknologiene blir avgjørende. Vårt utgangspunkt er godt, med en arbeidsstokk av de mest høykompetente og omstillingsdyktige i verden. Uten en ekstraordinær innsats for å bygge nødvendig kompetanse i hele bredden av befolkningen er risikoen stor for at endringene skyver hele yrkesgrupper ut av arbeidslivet og at både ledighet og lønnsforskjeller øker. Trepartssamarbeidet må mobiliseres for å få dette til, og staten må ta sin del av ansvaret.

Komiteen viser til at i enkelte bransjer er allerede behovet for kompetansebygging prekært. I omsorgssektoren er stadig mer avansert velferdsteknologi på vei inn. Byggebransjen har en økende bruk av ufaglært arbeidskraft og opplever svak produktivitetsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at det settes i gang et forsøk med kompetansereform i eldreomsorgen og byggebransjen, geografisk avgrenset til Rogaland og Hordaland. Prosjektet skal utvikles sammen med arbeidslivets parter, staten og institusjoner for høyere utdanning (fagskole, høyskole og universitet). Fagopplæringen involveres også for å tilpasse et raskt spor til fagbrev for ansatte med eksisterende kompetanse. Målet er å skreddersy opplegg tilpasset de enkelte næringene. Midler tildeles etter søknad fra bedrifter der ansatte og ledelse er enige om et opplegg som skal øke kompetansen til den enkelte arbeidstaker og styrke bedriftens posisjon innenfor eksisterende eller framvoksende markeder. Bedriftene og staten skal hver dekke 40 pst. av kostnaden. Den enkelte arbeidstaker må ta 20 pst. av kostnaden, og kan søke Lånekassen om støtte på egen ordning. Forsøket skal evalueres og danne grunnlaget for en ny, helhetlig kompetansereform for hele landet i alle bransjer.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til dette formålet.

Kap. 257 Kompetansepluss

Det foreslås en overførbar bevilgning på kr 167 997 000 under dette kapitlet om utvidelse av programmet.

Komiteen vil fremheve behovet for å sikre alle voksne gode grunnleggende ferdigheter, språk og nødvendig kompetanse for å kunne delta aktivt i arbeidslivet. Det er oftest de uten tilstrekkelige språkferdigheter og utdanning som faller fra ved omstilling og endringer. Komiteen vil i denne sammenheng spesielt fremheve det nye tilbudet innenfor muntlig norsk som gjennom foreløpige kartlegginger viser positivt resultat. Samtidig pekes det på at potensialet er større, og at det er en del variasjon mellom bransjene. Komiteen mener det er viktig at ordningen følges opp og innrettes på best mulig måte slik at flere voksne gjennom sin økte kompetanse får en sterkere tilknytning til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner utover regjeringens forslag til Kompetansepluss for arbeidslivet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til Kompetansepluss for arbeidslivet (tidligere BKA).

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Det foreslås en bevilgning på kr 135 367 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at humankapitalen utgjør over 80 pst. av nasjonalformuen. Fremtidig verdiskaping forutsetter at humankapitalen forvaltes godt og effektivt, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innen alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.

Komiteen har merket seg at det er satt i gang flere tiltak for å styrke livslang læring, der Kompetanse Norge spiller en viktig rolle, sammen med Kunnskapssenter for utdanning og andre fagmiljøer.

Komiteen viser til at Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring inneholder tiltak som skal gi voksne bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene deres til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent. Komiteen merker seg det store behovet for kvalifiserte lærere innenfor feltet, og vil trekke frem at regjeringen gjennom Kompetanse Norge i perioden 2013–2016 har utviklet og iverksatt lokale tilbud om etterutdanning for lærere og andre som underviser i voksenopplæringen, og at arbeidet med dette skal videreføres i 2017.

Komiteen imøteser Kunnskapsdepartementets arbeid med en nasjonal strategi for kompetansepolitikken. Målet for strategien er å medvirke til at arbeidslivet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft og målrettet læring i arbeidslivet.

Komiteen merker seg at departementet gjennom et eget tilskudd nå legger til rette for etablering av fylkesvise partnerskap for karriereveiledning.

Komiteen vil vise til at utenforskap – det å stå utenfor arbeidsliv og utdanning – har store omkostninger for den enkelte og for samfunnet.

Komiteen mener det er svært viktig med en kompetansepolitikk som gir alle lag av befolkningen mulighet til å bli selvhjulpne, aktive medborgere. Komiteen vil her vise til tiltakene i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – samordnet innsats for voksnes læring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at denne meldingen er den første i sitt slag hvor det blir utviklet en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke godkjent kompetanse. Flertallet er tilfreds med at de praktiske tiltakene i meldingen følges opp i budsjettet i år.

Forrige kapittel
Neste kapittel