Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag om tiltak for å redusere matsvinn

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Sammendrag

Et av FNs nye bærekraftsmål er at matsvinn skal reduseres med 50 pst. innen 2030. For å lykkes med dette må mange ulike tiltak benyttes gjennom hele verdikjeden fra jord og hav til bord, og ulike aktører må være med i dugnaden for å redusere matsvinn. Det trengs konkrete tiltak og holdningsendring hos oss alle for å lykkes med å redusere matsvinnet.

Forslagsstillerne viser til at FN har estimert at man kaster omtrent en tredel av maten som produseres. Produksjon av mat står for rundt 8 pst. av klimagassutslippene i landet, noe som viser at matkasting fører til store og unødvendige klimagassutslipp. Klimagassutslippene fra matkasting tilsvarer omtrent utslippene fra 375 000 biler (omtrent en million tonn CO2).

Forslagsstillerne viser også til at Matvett peker på at maten man kaster i Norge, tilsvarer et økonomisk tap på 20 mrd. kroner per år.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

  1. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en holdningskampanje for å øke forbrukernes kunnskap om matsvinn og forebygging av dette.

  2. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere matsvinn.

  3. Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling av ny teknologi og emballasje som kan bidra til å redusere matsvinn.

  4. Stortinget ber regjeringen gjennom den planlagte avfallsmeldingen bidra til at kommuner kan håndtere matavfall på en bedre måte, ved blant annet å legge til rette for økt bruk av kildesortering.

  5. Stortinget ber regjeringen utrede og eventuelt foreslå en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.

  6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det etableres matsentraler eller liknende ordninger i alle deler av landet, også gjennom økonomisk støtte.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Dokument 8:9 S (2016–2017) Om tiltak for å redusere matsvinn, og mener det er behov for en forsterket innsats for å redusere matsvinnet i Norge. Det kastes for mye mat i Norge. Anslag viser at det hvert år kastes over 217 000 tonn mat i Norge som kunne ha vært spist. For husholdningene peker undersøkelser på at det kastes over 20 pst. av anskaffet mat. Dette reiser etter komiteens mening spørsmål med etiske, miljømessige og fordelingsmessige aspekter som vil kreve et vidt spekter av virkemidler. Det er etter komiteens oppfatning også et stort paradoks at mens vi iverksetter tiltak for å redusere klimautslipp i landbruket, tilsvarer klimagassutslippene fra maten vi kaster, utslippene fra 370 000 biler (omtrent 1 million tonn CO2).

Komiteen mener det derfor er et viktig og riktig arbeid regjeringen har iverksatt gjennom sitt samarbeid med en samlet matbransje. Den inngåtte intensjonsavtalen for gjennom samarbeid å redusere matsvinnet, vil være helt avgjørende. En fremtidig forpliktende bransjeavtale må etter komiteens oppfatning inneholde substansielle tiltak for å redusere svinnet. Tiltakene må så raskt som mulig på plass.

Komiteen bemerker at det er mulig gjennom politiske tiltak å redusere matsvinnet. Det er forbrukere som kaster mest mat, etterfulgt av industrien og dagligvarebransjen. De siste årene er det iverksatt ulike tiltak som har bidratt til at matsvinnet har gått ned med 12 pst. fra 2010 til 2015. Mer optimale emballasjeløsninger, og mer systematisk nedprising av varer i butikker, alternative salgskanaler og alternativ bruk av overskuddsmat ser ut til å gi effekt.

Forslagsstillerne mener imidlertid at det må iverksettes tiltak i hele verdikjeden for mat, og har fremmet følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en holdningskampanje for å øke forbrukernes kunnskap om matsvinn og forebygging av dette.

  2. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere matsvinn.

  3. Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling av ny teknologi og emballasje som kan bidra til å redusere matsvinn.

  4. Stortinget ber regjeringen gjennom den planlagte avfallsmeldingen bidra til at kommuner kan håndtere matavfall på en bedre måte, ved blant annet å legge til rette for økt bruk av kildesortering.

  5. Stortinget ber regjeringen utrede og eventuelt foreslå en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.

  6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det etableres matsentraler eller liknende ordninger i alle deler av landet, også gjennom økonomisk støtte.»

For å kunne lykkes med å nå FNs nye bærekraftsmål om en halvering av matsvinnet innen 2030, som Norge har sluttet seg til, deler komiteen oppfatningen av at det er behov for å iverksette nye tiltak.

Komiteen mener matvarebransjen har et betydelig ansvar for å redusere matkastingen. Det er likevel viktig at også forbrukerne kaster mindre mat. Holdningsskapende arbeid og informasjon vil være viktig. Komiteen ser behov for en sterkere innsats for å øke forbrukernes kunnskap om matsvinn og forebygging av dette. Komiteen mener dette bør skje i regi av blant annet Matvett og ForMat, som er næringslivets egen satsing for å redusere matsvinn gjennom et samarbeid med myndighetene. En forpliktende bransjeavtale bør etter komiteens oppfatning inneholde en forsterket holdningskampanje rettet mot matbransjen og forbrukerne.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med økt kunnskap om mat, oppbevaring, ulik holdbarhetsmerking og gjenbruk av rester blant forbrukere. Dette medlem viser til at ForMats avsluttende undersøkelse viser at forbrukernes holdninger knyttet til matsvinn har endret seg positivt. Dette medlem mener det er viktig å sikre at den positive trenden fortsetter, og mener at en holdningskampanje som informerer om ulike måter å forebygge på, kan ha en god effekt. Dette medlem mener at en slik holdningskampanje må starte allerede fra skolen av. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en holdningskampanje for å øke forbrukernes kunnskap om matsvinn og forebygging av dette.»

Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning om at en endring av datomerkingen vil være viktig for å forebygge matsvinn. I dag finnes det i hovedsak to måter å merke holdbarhet på: «best før» eller «siste forbruksdag». Som det fremgår av representantforslaget, er det blant annet flere EU-land som nå vurderer om flere matvarer bør unntas fra merking. En annen måte å bedre datomerkingen på er bruk av såkalte temperaturfølsomme datomerkinger, som vil gi en bedre indikasjon på den faktiske holdbarheten til matvarer.

Komiteen deler forslagsstillernes ønske om at det utredes endringer i datomerkingen av matvarer, herunder hvorvidt flere varer bør unntas krav om slik merking. Et slikt arbeid bør gjøres i samarbeid med næringen. Det bør her også trekkes veksler på det arbeid som er utført i Nordisk ministerråd i blant annet en nylig avgitt rapport om sammenhengen mellom datomerking og matsvinn.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere matsvinn.»

Komiteen deler også forslagsstillernes oppfatning om at forskning og utvikling av teknologi og emballasje som kan bidra til ytterligere reduksjon av matsvinnet er viktig, og viser til at slikt arbeid skjer best i samarbeid mellom matnæringen, eksisterende forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt og det næringspolitiske virkemiddelapparatet innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Komiteen viser til at det allerede i dag finnes norske bedrifter og miljø med høy kompetanse og som har utviklet verdensledende teknologi som kan bidra til å redusere matsvinn. Komiteen viser til holdbarhetsindikatoren Keep-it, som er en norsk innovasjon utviklet på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Keep-it registrerer temperatur over tid og kan dermed gi løpende informasjon om faktisk holdbarhet, i motsetning til det tradisjonelle datostemplet som kun baserer seg på tid. Komiteen viser til at teknologi som Keep-it vil bidra til tryggere mat, bedre matkvalitet og mindre kasting av mat.

Komiteen viser til at kjøpstester viser at forbrukere stoler mer på holdbarhetsindikatoren Keep-it enn på datostempling, og at for eksempel Rema1000, som har tatt denne teknologien i bruk, kan spare 25 tonn svinn av kjøttdeig pga. Keep-it.

Komiteen mener at det er et viktig tiltak at flere aktører i matbransjen tar i bruk ny teknologi som kan bidra til reduksjon av matsvinn. Komiteen peker på at dette, i tillegg til å redusere matsvinn, kan gi forretningsmessige fordeler for produsenter og kjeder som kan bidra til økt lønnsomhet. Komiteen mener det er viktig at aktører som går foran og tar i bruk ny teknologi som kan bidra til en reduksjon av matsvinn, kan premieres for dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling av ny teknologi og emballasje som kan bidra til å redusere matsvinn.»

Komiteen viser i denne sammenheng til Forskningsrådets BINONÆR-program, som yter støtte til mye forskning innenfor dette området.

Stortinget har bedt regjeringen om å utarbeide en avfallsmelding, og komiteen forventer at tiltak for å redusere matsvinn skal være en del av denne meldingen. Kommunenes evne til å håndtere matavfall på en best mulig måte er viktig for å kunne utnytte ressursene på en best mulig måte.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, gjennom den planlagte avfallsmeldingen, adressere utfordringer knyttet til matsvinn, herunder hvordan kommuner kan håndtere matavfall på en best mulig måte.»

Komiteen viser til at kasting av mat representerer en uønsket handling som komiteen mener det må rettes oppmerksomhet mot for å redusere omfanget av. Komiteen peker på at samarbeidslinjen mellom myndighetene og næringen man så langt har lagt seg på, har vist flere positive utviklingstrekk. Komiteen deler imidlertid forslagsstillernes utålmodighet i ønsket om å få redusert matkastingen i Norge, og ser behovet for at det utredes en matkastelov som kan omfatte næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.

Komiteen viser til at i Frankrike er det nylig vedtatt lovgivning som bidrar til at de store dagligvarekjedene i stedet for å kaste mat, donerer mat som er spiselig. Det kan synes som om en trenger sterkere virkemidler for å få betydelig og varig reduksjon i matsvinnet.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.»

Komiteen vil samtidig peke på at andre tiltak enn et lovforbud mot matkasting vil kunne virke godt, eksempelvis bedre informasjon til forbrukere og holdningskampanjer. Komiteen viser også til at regjeringen fra 1. juli 2016 har innført fritak for merverdiavgift for dagligvareaktørers vederlagsfrie levering av mat til matsentraler o.a. Dette vil ventelig bidra betydelig til redusert matkasting i dagligvaresektoren, og komiteen anser det som viktig at effekten av slike tiltak tas med i vurderingen av behovet for en eventuell matkastelov.

Komiteen mener Matsentralen gjør en viktig jobb – å forebygge matsvinn og hjelpe dem som har behov. At Matsentralen i Oslo-området delte ut 800 tonn mat i 2015, sier noe om behov og størrelse på utfordringene. Regjeringen og bransjen bør søke å finne egnede finansieringsmodeller som sikrer drift og forutsigbarhet for slik viktig virksomhet. Det er viktig at regjeringen bidrar til etablering av flere matsentraler. Komiteen mener dette arbeidet bør kunne finansieres av det offentlige, organisasjoner, matbransjen og villige kommuner innenfor de til enhver tid gjeldende støtteordninger og budsjetter.

Komiteen viser ellers til svarbrev fra landbruks- og matministeren av 27. oktober 2016 (vedlagt).

Forslag fra mindretall

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling av ny teknologi og emballasje som kan bidra til å redusere matsvinn.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en holdningskampanje for å øke forbrukernes kunnskap om matsvinn og forebygging av dette.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding I, II, III og IV fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere matsvinn.

II

Stortinget ber regjeringen, gjennom den planlagte avfallsmeldingen, adressere utfordringer knyttet til matsvinn, herunder hvordan kommuner kan håndtere matavfall på en best mulig måte.

III

Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.

IV

Dokument 8:9 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å redusere matsvinn – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråd Jon Georg Dale til Stortinget, datert 27. oktober 2016

Dokument 8-9 S (2016-2017) Representantforslag om tiltak for å redusere matsvinn

Eg viser til brev frå Næringskomiteen datert 20.10.2016 vedlagt representantforslag Dokument 8:9 S (2016-2017) frå stortingsrepresentantane Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å redusere matsvinn.

Det vert fremja 6 konkrete forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en holdningskampanje for å øke forbrukernes kunnskap om matsvinn og forebygging av dette.

  2. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere matsvinn.

  3. Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling av ny teknologi og emballasje som kan bidra til å redusere matsvinn.

  4. Stortinget ber regjeringen gjennom den planlagte avfallsmeldingen bidra til at kommuner kan håndtere matavfall på en bedre måte, ved blant annet å legge til rette for økt bruk av kildesortering.

  5. Stortinget ber regjeringen utrede og eventuelt foreslå en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.

  6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det etableres matsentraler eller liknende ordninger i alle deler av landet, også gjennom økonomisk støtte.

Innleiingsvis vil eg vise til at regjeringa er oppteken av å ta problemstillinga kasting av mat/matsvinn på alvor. I Noreg vert det årleg kasta fleire hundre tusen tonn etande mat. Eg deler ønsket om å redusere mengda mat som vert kasta i alle ledd av verdikjeda. Det er allereie starta opp fleire tiltak og prosjekt for å redusere matsvinnet.

Saman med klima- og miljøministeren, fiskeriministeren, helse- og omsorgsministeren og barne- og likestillingsministeren, underteikna tidlegare landbruks og matminister Sylvi Listhaug og ein samla matbransje ein intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn i fjor. Heile bransjen er med på samarbeidet, frå primærnæring til forbrukarledd.

Føremålet med intensjonsavtalen er å styrke samarbeidet mellom styresmaktene og aktørane i heile matkjeda for å redusere matsvinnet ytterlegare. Intensjonsavtalen vil gjelde til den vert erstatta av ein konkret bransjeavtale når det vert tilgjengeleg statistikk og indikatorar som kan gi grunnlag for konkrete reduksjonsmål. Intensjonsavtalen er eit godt utgangspunkt for eit breiare samarbeid med hele verdikjeda i matbransjen om korleis arbeidet med å redusere matsvinn og auke ressursutnyttinga kan utviklast vidare. Spørsmålet om utarbeiding av tiltak vil det vere naturlig å ta stilling til i arbeidet med ein forpliktande bransjeavtale, som intensjonsavtalen om reduksjon av matsvinn skal munne ut i.

Medan vi ventar på ei konkretisering av bransjeavtalen, har eg likevel gjort ei førebels vurdering av dei enkelte punkta i representantforslaget:

1. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en holdningskampanje for å øke forbrukernes kunnskap om matsvinn og forebygging av dette.

Regjeringa støttar bransjen sin eigen organisasjon for førebygging og reduksjon av matsvinn, Matvett, som har vore i gong sidan 2012. Matvett har mellom anna fokus på å haldningsskapande tiltak, særlig overfor barn og unge for å gje dei naudsynt kunnskap til å ta betre vare på maten. Organisasjonen sitt ForMat-prosjekt 2010-2015, syner at det totale matsvinnet i Noreg er redusert med 12 prosent per innbyggar frå 2010 til 2015. Det betyr at målet som ForMat-prosjektet sette tidlig i perioden, om å medverke til 25 prosent reduksjon, er halvvegs nådd. Resultata for plukkanalysane viser at matsvinnet i forbrukarleddet er redusert med 9 % målt i kg/innbyggar frå 2011 til 2015, frå 46,3 til 42,1 kg/innbyggar. Det er grunn til å tru at denne nedgangen skuldast både innsatsen som er lagt ned av ForMat-prosjektet/Matvett og andre tiltak i matbransjen. I tillegg til å støtte opp under aktivitetane i ForMat-prosjektet, har matbransjen gjennomført eigne tiltak som bruk av nye emballasjeløysingar, lågare prising av varer nær siste forbruksdag og utvikling av nye produkt basert på utsorterte råvarer.

Matvett har fleire informasjonstiltak, mellom anna to nettsider. Matvett.no er retta mot forbrukarane, medan matsvinn.no primært er retta mot bedrifter. Matvett skal òg ha ein kampanje retta mot forbrukarane om redusert matsvinn i 4. kvartal 2016. I tillegg har Matvett vidareutvikla materiell retta mot elevar i grunnskulen, mellom anna nettspelet "Waste invaders". Matvett skal òg digitalisere "matkastebordet" som viser kor mykje mat kvar nordmann kastar.

For å lukkast i arbeidet med å redusere matsvinn gjennom hele verdikjeda, er det naudsynt med eit godt samarbeid mellom bransjeaktørane og styresmaktene. Ein av suksessfaktorane til ForMat-prosjektet har vore utviklinga av eit slikt samarbeid, og det er avgjerande for framtidig suksess at dette samarbeidet held fram og blir styrkt ved at fleire aktørar i bransjen deltek, slik som dei gjer i intensjonsavtalen og i den kommande bransjeavtalen. Om ein haldningskampanje skal verte gjennomført, vil det vere naturlig å ta stilling til i arbeidet med denne forpliktande bransjeavtalen.

2. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere matsvinn.

Ferdigpakka matvarer skal merkast med dato for kor lenge dei held seg. Det er to formar for slik merking: "Siste forbruksdag" og "Best før". Merkinga er av omsyn til både helse og kvalitet. Datoen skal gje opplysning om kor lenge vara held sine spesifikke eigenskaper, kvalitet og liknande ut i frå oppgitte oppbevaringsforhold i uopna pakning.

Det er produsenten som vurderer og set ein slik dato på matvara. Produsentane kjenner råvarene og prosessane som er brukt. Datoen skal setjast ut frå vanlege og realistiske føresetnader for transport, oppbevaring og sal. I praksis set produsentane ofte datoen ut frå dei mest krevjande, men realistiske føresetnadene i løpet av året. Så lenge verksemda har full kontroll og oversikt over føresetnadene, er det ikkje noko i vegen for at dei kan setje ulik datomerking gjennom året for same produkt. Det vil seie at matvarene vert merka med ein dato som er tilpassa sesong, temperatur og andre føresetnader.

For nokre matvarer er det ikkje krav om merking med ein slik dato. Det gjeld mellom anna frisk frukt og grønsaker, bakeri- og konditorvarar som stort sett vert etne innan 24 timar (for eksempel ferske brød) og drikkevarer med alkoholinnhald på over 10 volumprosent.

Ei rekkje norske verksemder er opptekne av å datomerke med sikte på å sikre trygg mat og kvalitet, samtidig som dei ønsker å oppnå lågast mogleg matsvinn. Bruk av tilsettingsstoff, pakkegassar og emballasjetype vil kunne påverke kor lenge ei vare held seg.

På initiativ frå Nordisk Ministerråd er det nyleg laga ein nordisk rapport som ser på samanhengen mellom datomerking og matsvinn. Det er òg sett på kva tiltak som kan påverke kor lenge maten held seg, og som dermed vil kunne vere med på å redusere matsvinn. I rapporten vert det slått fast at svinn av kjøttdeig i daglegvarehandelen vart kraftig redusert etter at brukstida vart forlenga på grunn av endring i gass-innhaldet i emballasjen. I rapporten vert det vidare slått fast at mange av forbrukarane treng betre kunnskap om forskjellen mellom ”siste forbruksdag” og ”best før”, og at dei ofte kaster mat når utløpsdatoen er passert, uavhengig av kva type datomerkinga produkta har.

Med bakgrunn i resultat frå prosjektet er det foreslått å utvikle ”best practice”-retningsliner for næringsmiddelindustri og dagligvarehandel, og meir tilrettelagt informasjon for forbrukarar.

Gjennom ForMat-prosjektet, har matbransjen gjort ei rekkje tiltak for å redusere matsvinn gjennom tiltak som omfattar datomerking, men også tiltak for å informere forbrukar gjennom internettsida matvett.no. På nettsida er det oppslag om dei to typane datomerking. Det er også informasjon om datomerking retta mot forbrukar både på Mattilsynet sine internettsider og på matportalen.no som er styresmaktene sine informasjonsnettsider om mat og helse.

Matbransjen har gjennom ForMat vist at den er medviten sitt ansvar for å søke å redusere matsvinn mellom anna ved å endre datomerkinga der det har vore aktuelt. Dette har vorte gjort i dialog med Mattilsynet som har tilsynsansvaret for mattryggleik og merking.

3. Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling av ny teknologi og emballasje som kan bidra til å redusere matsvinn.

Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet finansierer mykje av Forskingsrådet sitt BIONÆR-program (berekraftig verdiskaping i mat og biobaserte næringar). I 2016 var Landbruks- og matdepartementets bidrag til dette programmet på om lag 192 mill. kroner. Programmet støttar mellom anna forsking på sensorteknologi, bruk av robotar og meir miljøvennlege prosessar for å redusere og utnytte matsvinn, både frå produksjon og frå mat som forbrukarane i dag kastar. Blant dei større prosjekta på området finn vi CYCLE- prosjektet som blei sett i gong i 2013, og prosjektet Innovativ teknologi for norsk næringsmiddelindustri som nyleg har starta opp. Begge prosjekta vert leia av SINTEF.

I tillegg til BIONÆR-programmet, vil middel frå Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt (FFL) og forskingsmiddel over jordbruksavtalen (JA) vere sentralt for å legge til rette for utviklinga av ny teknologi og emballasje som kan bidra til å redusere matsvinn. I fellesskap mellom BIONÆR-programmet og FFL/JA, vert det lyst ut middel til innovasjonsprosjekt for næringslivet. Prosjektet Riktig Emballering for Redusert Matsvinn leia av Bama-gruppa, og prosjektet Nye lagrings- og pakketeknologiar for forlenga sals-sesong og ivaretaking av høg kvalitet på norskprodusert frukt, leia av Hardanger Fjordfrukt, er døme på prosjekt som er starta opp på området.

FFL og Nærings- og fiskeridepartementet finansierer òg matforskingsinstituttet Nofima sine strategiske program. Prosessteknologi slik som konservering, nye teknologiar og varmebehandling er mellom Nofima sine satsingsområde. Nofima er involvert i fleire prosjekt som legg vekt på å hindre matsvinn gjennom rett bruk av emballasje og pakketeknologi. I tillegg til ei rekkje nasjonale prosjekt for mellom anna kjøt-, fiske-, vegetabilie- og emballasjeindustrien er Nofima med i fleire EU-prosjekt.

Utover dette vil òg norsk deltaking i det europeiske forskings- og innovasjonsprogrammet, Horisont 2020, innanfor delprogrammet på området mat, hav og bioøkonomi, bidra til kunnskapsoppbygging på området.

4. Stortinget ber regjeringen gjennom den planlagte avfallsmeldingen bidra til at kommuner kan håndtere matavfall på en bedre måte, ved blant annet å legge til rette for økt bruk av kildesortering.

Kommunane har ansvar for å sørge for innsamling av avfall frå hushalda. Kommunane kan sjølv velje om dei ønsker å tilby innsamling av avfallet i ulike fraksjonar (kjeldesortering av avfall).

Miljødirektoratet har fått oppdrag om å vurdere verkemiddel for å fremme utsortering av blautorganisk avfall og plast, som skal verte levert i løpet av året. Det er naturleg at oppdraget vert følgd opp i meldinga om avfallspolitikk og sirkulær økonomi.

Som ansvarleg for avfallet tilknytt hushald, vil kommunane vere naturlege samarbeidspartnarar når det gjeld kartlegging av matavfall og matsvinn.

5. Stortinget ber regjeringen utrede og eventuelt foreslå en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.

Eg har stor tru på samarbeid for å redusere matsvinn, meir enn lovreglar og forbod. Alle må ta ansvar for å førebygge matsvinn, både primærnæring, matindustri, grossistar, daglegvarehandel, restaurantar og forbrukarar. Føresetnadane for å lukkast er større om vi samarbeider på tvers i verdikjeda.

Som tidlegare nemnt inngjekk styresmaktene i 2015 ein intensjonsavtale med representantar for heile matbransjen om reduksjon i matsvinn. Intensjonsavtalen vil etter planen bli avløyst av ein konkret avtale med reduksjonsmål og moglege tiltak i 2017.

Eg viser òg til at styresmaktene har samarbeidd med matbransjen om å sette matsvinn på dagsorden i Noreg sidan ForMat-prosjektet vart starta opp i 2010. Gjennom solid kartlegging av matsvinn i store deler av verdikjeda, viktig forbrukaropplysning og gjennomførte nettverksprosjekt mellom sentrale aktørar i matbransjen, har ForMat medverka til å redusere matsvinnet i Noreg. Styresmaktene har støtta ForMat økonomisk og vore observatør i prosjektet.

Sidan 2009 har Noreg hatt forbod mot å kaste matavfall på fyllinga. Dette avfallet går no oftast til forbrenning, fôrproduksjon eller kompostering, men det er veksande interesse for å auke delen som blir nytta til biogass. Reelt sett er det dermed berre kravet om avtale med ideelle organisasjonar som skil matkastelova i Frankrike frå norsk regelverk.

Alt dette syner at vi er på rett veg med arbeidet mot matsvinn i Noreg, utan ei matkastelov med forbod mot matkasting som i Frankrike. Heller enn nye påbod og forbod, vil vi halda fram samarbeidet med bransjen med sikte på å finne gode tiltak for å redusere matsvinnet i Noreg.

6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det etableres matsentraler eller liknende ordninger i alle deler av landet, også gjennom økonomisk støtte.

Landbruks- og matdepartementet har saman med mellom andre ForMat-prosjektet, delteke i arbeidet med å leggje til rette for etablering og drift av Matsentralen som distribuerer brukande mat som ikkje kan seljast frå daglegvarebutikkar, grossistar og produsentar, til vanskelegstilte personar i heile Oslofjord-området.

Matsentralen delte ut 800 tonn mat i 2015 noko som utgjer 1,6 millionar middagar til sluttbrukarane og ein vekst på 30 % frå 2014. Dette er no den matsentralen i Norden som distribuerer mest mat. Prosjektet har støtte frå daglegvarehandel, matindustri og ideelle organisasjonar, men treng meir mat og finansiering, noko som eg oppmodar bransjen om å støtte ytterligare opp om.

Regjeringa innførte eit fritak for meirverdiavgift ved uttak av mat som vert levert vederlagsfritt til velgjerande føremål frå 1. juli i år. Fritaket vil medverke til å redusere matsvinnet og gjere det billigare for bransjen å gje mat til menneske som har det vanskeleg. Dette vil gjere det enklare for verksemdene å gje mat til både matsentralen og andre liknande ordningar i alle delar av landet.

Matsentralen er eit viktig tiltak i arbeidet mot matsvinn, og Landbruks- og matdepartementet har difor støtta etablering av Matsentralen. Eg trur likevel det ikkje på sikt er ei offentlig oppgåve å finansiere drifta av Matsentralen. Her må ein finne løysningar i samarbeid med matbransjen som sikrar vidare drift og etablering av nye matsentralar.

Oslo, i næringskomiteen, den 1. desember 2016

Geir Pollestad

Knut Storberget

leder

ordfører