Søk

Innhold

Akkreditering og godkjenning av utdanning

Sammendrag

Definisjon av fagskoleutdanning

Det foreslås at fagskoleutdanning i loven defineres som «høyere yrkesfaglig utdanning». Dette støttes av de fleste høringsinstansene, som mener at dette vil bidra til å løfte fagskolene. Noen høringsinstanser mener at dette begrepet kan føre til en sammenblanding med universitets- og høyskoleutdanning.

Unntakshjemmel for at fagskoleutdanning kan ha tre års omfang

Fagskolenes utdanningslengde er i dag maksimalt to år. Departementet går inn for at dette fortsatt skal være normalordningen, men foreslår at det unntaksvis bør gis dispensasjon for treårige fagskoleutdanninger. Unntaksadgangen skal bare benyttes hvis det kan dokumenteres at lengre utdanninger er helt nødvendig for å oppfylle kompetansekrav som stilles i arbeidslivet, og at utdanningens læringsutbyttekrav ikke lar seg gjennomføre i løpet av to år.

Akkreditering av fagskoleutdanning

Departementet foreslår at begrepet i gjeldende lov om at NOKUT gir «godkjenning» av fagskoleutdanning, byttes ut med begrepet «akkreditering». Dette er for å få lik begrepsbruk i fagskoleloven og universitets- og høyskoleloven.

Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning

Departementet viser til at Stortinget i 2016 vedtok en bestemmelse om generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning, men at denne ennå ikke er satt i kraft, fordi departementet mener det er nødvendig å gi NOKUT tid til å opparbeide seg kompetanse og utvikle et system for godkjenning på dette området. NOKUT har i høringsrunden kommet med innspill om at de mener at loven bør endres slik at NOKUT skal gi en faglig godkjenning av utenlandsk utdanning. Departementet mener at det ikke er argumenter som tilsier at loven endres, og foreslår derfor at den vedtatte bestemmelsen om generell godkjenning videreføres i ny fagskolelov.

Godskriving og fritak

Etter gjeldende rett står reglene om godskriving av annen godkjent fagskoleutdanning og fritak på grunnlag av annen utdanning i forskrift. Departementet mener at bestemmelser om godskriving og fritak bør fremgå av fagskoleloven. Dette har også fått bred støtte i høringen.

Departementet foreslår at en bestemmelse om godskriving og fritak er tilnærmet lik bestemmelsen om dette i universitets- og høyskoleloven.

Komiteens merknader

Definisjon av fagskoleutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget har som mål at fagskoleutdanningen skal styrkes for å møte samfunnets behov for kandidater med korte og yrkesrettede utdanninger på nivå over videregående opplæring. Flertallet mener en lovfesting av begrepet høyere yrkesfaglig utdanning vil bidra ytterligere til å gjøre fagskoleutdanning til et reelt alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget har vedtatt at fagskoler kan bruke betegnelsen «høyere yrkesfaglig utdanning», og at utdanningsveien representerer et likeverdig, yrkesfaglig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning. Dette flertallet mener at det å styrke fagskolene som yrkesfaglig karrierevei på nivå over videregående opplæring i utdanningssystemet er helt sentralt for å øke yrkesfagenes attraktivitet og status. Dette flertallet konstaterer at Høyre-, Fremskrittsparti- og Venstreregjeringen har valgt at statsråden med ansvaret for blant annet barnehage-, grunn- og videregående opplæring skal ha ansvaret for fagskolene, og ikke statsråden med ansvar for forskning og universitets- og høyskoleutdanning.

Unntakshjemmel for at fagskoleutdanning kan ha tre års omfang

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at unntakshjemmelen kun skal brukes i spesielle tilfeller. Fagskoleutdanninger skal være korte og arbeidslivsrettede utdanninger som arbeids- og næringslivet selv etterspør kompetanse innenfor. Flertallet viser til at unntaksbestemmelsen om inntil tre år er tatt inn nettopp for å møte konkrete problemstillinger og kompetansebehov som arbeids- og næringslivet etterlyser og ser behov for å rekruttere. Flertallet finner det derfor naturlig at utviklingen av slike utdanningsløp skjer i dialog mellom arbeids- og næringsliv og relevante fagskoler, og at NOKUT akkrediterer studietilbudet på vanlig måte. Søknader om å utvide utdanning til tre år skal avgjøres av Kunnskapsdepartementet eller det forvaltningsorganet myndigheten delegeres til.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener treårig fagskoleutdanning ikke må bli styrt av autorisasjon eller andre nasjonale føringer, men av faglige føringer fra arbeidslivet og kompetansebehovet i samfunnet. Disse medlemmer mener NOKUT bør være vurderende aktør.

Akkreditering av fagskoleutdanning

Komiteen mener fagskoleloven eksplisitt må tydeliggjøre at NOKUT har som oppgave å føre tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanningene, tilsvarende lov om universiteter og høyskoler § 2-1.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Fagskoleloven § 5 første ledd skal lyde:

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) fører tilsyn med kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning og akkrediterer fagskoleutdanning, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler kapittel 2.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det ikke finnes, eller er foreslått innført, noen ordning for institusjonsgodkjenning/akkreditering av fagskoler. Det er fortsatt slik at det er utdanningene som skal akkrediteres. Disse medlemmer viser til at det i fagskolemeldingen er gjort rede for at regjeringen ønsker at ordningen med akkreditering av fagområde skal få virke en tid før det eventuelt legges frem forslag om akkreditering av fagskolene som institusjoner, og at det i den forbindelse kan vurderes en mulig ordning med institusjonsakkreditering av fagskoler. Disse medlemmer vil understreke at både lovendringene de siste årene og de som foreslås nå, øker kravene til fagskolenes administrasjon og ledelse ganske betydelig, og at det er viktig at nye krav innføres trinnvis for at de ikke skal bli for krevende å gjennomføre i praksis.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å gå fra «godkjenning» til «akkreditering» av fagskoleutdanning. Samtidig avviser regjeringen opprykk til faghøyskole fordi det ikke finnes et system for institusjonsgodkjenning eller akkreditering av faghøyskole, og at «høyskole» er beskyttet av universitets- og høyskoleloven § 7-2. Dette medlem mener det bør vurderes en akkrediterings- og opprykksordning for fylkeskommunale fagskoler til statlige faghøyskoler etter fastsatte kriterier, tilsvarende dagens opprykksordning fra høyskole til universitet, slik Landsorganisasjonen (LO) foreslår.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en akkrediterings- og opprykksordning til faghøyskoler og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning

Komiteen mener det er viktig at ordningen med generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning iverksettes så raskt som mulig. Komiteen viser til Prop. 95 L (2015–2016), Innst. 363 L (2015–2016) og Lovvedtak 95 (2015–2016), hvor Stortinget enstemmig vedtok ny § 14 om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning i fagskoleloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener dette er en forvaltningsoppgave det er viktig at NOKUT prioriterer. Flertallet viser til at NOKUT i tidligere budsjetter er blitt tilført ekstra midler for å styrke godkjenningsarbeidet, og flertallet forutsetter at ordningen kan iverksettes uten at det går på bekostning av andre oppgaver.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at NOKUT prioriterer framdriften med å utvikle et slikt system, og at de opparbeider seg nødvendig kompetanse for godkjenning på dette området. Dette flertallet mener det er viktig at fagskoleutdanningen i Norge og Norden får en felles faglig godkjenning. Dette vil bidra til større mobilitet for studenter i Norden og til at de kan studere uten fare for ikke å få sin fagutdannelse godkjent.