Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Jonny Finstad, Anne Kristine Linnestad, lederen
Helge Orten og Emilie Schäffer, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen,
Bengt Rune Strifeldt og Johan Aas, fra Senterpartiet, Siv Mossleth
og Ivar Odnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra
Venstre, Jon Gunnes, viser til Representantforslag 228 S (2017–2018)
om å stanse privatiseringen av drift og vedlikehold på Østfoldbanen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser
til Meld. St. 27 (2014–2015) og Innst. 386 S (2014–2015), som inneholdt
en rekke forslag for en betydelig omlegging av jernbanesektoren,
herunder mer konkurranse med mål om større kundefokus, større dynamikk
og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Flertallet merker seg at Bane
NOR som følge av jernbanereformen i april foreslo Østfoldbanen som
en eventuell erfaringsstrekning for konkurranseutsetting av drift
og vedlikehold. Flertallet har
merket seg at forslaget er sendt på drøfting i fagforeningene, og
at endelig beslutning skal tas i september. Flertallet merker seg at alle
jernbanestrekninger i landet er vurdert, men at Bane NOR vurderer
det slik at Østfoldbanen var den strekningen som pekte seg ut som
best egnet som erfaringsstrekning.
Flertallet viser til at Bane
NOR har satt i gang mange prosesser for å bli mer kostnadseffektive
for å få bedre utnyttelse av jernbanebevilgningene, også bevilgningene
til vedlikehold og drift. Flertallet viser til at Bane
NOR ønsker å få mer igjen for hver investerte krone, slik at tilbudet
til passasjerene blir bedre. Flertallet merker seg at Bane
NOR mener konkurranseutsetting av drift og vedlikehold kan være
en vei til målet om mer jernbane for pengene.
Flertallet viser til at forslaget
innebærer at drift og vedlikehold av infrastrukturen på Østfoldbanen
skal utføres av et selskap utenfor Bane NOR etter en anbudsprosess. Flertallet merker
seg at de medarbeiderne i Bane NOR som i dag forestår drift og vedlikehold
av Østfoldbanen, skal ansettes i det selskapet som vinner konkurransen
om kontrakten. Flertallet merker
seg at Bane NOR ønsker en erfaringsstrekning for konkurranseutsetting
som ikke er for komplisert, men samtidig såpass utfordrende at de
kan skaffe seg nødvendige erfaringer som blir nyttige i det videre
arbeidet med konkurranseutsetting.
Flertallet merker seg at Sosialistisk
Venstreparti viser til erfaringene i Sverige. Flertallet ønsker å understreke
at det kun er drifts- og vedlikeholdsoppgavene som skal konkurranseutsettes.
Tilstandskontroll skal fortsatt være Bane NORs ansvar, og de skal
ha aktiv oppfølging av leverandørene og finne arbeidsmodeller som ivaretar
akutt feilretting og sikkerhet på en god måte.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner
til at jernbanereforma har medført oppretting av ei rekke selskap:
eitt for infrastruktur (Bane NOR), eitt for billettar (ENTUR), eitt
for eigarskap til toga (Norske Tog) og eitt for vedlikehald av toga
(Mantena). I tillegg har ein NSB som eit statleg operatørselskap,
og ein har fått eit nytt direktorat som skal styre desse selskapa.
Kvart av desse selskapa har sin direktør og ein stab for å handtere
dei administrative tenestene. Desse medlemene meiner dette
er ei oppbygging av byråkrati, ikkje ein reduksjon. Desse medlemene syner
til at målsetjinga med reforma er å leggje til rette for å konkurranseutsetje
sjølve drifta av jernbana, med mål om ei betre og billigare teneste. Desse medlemene syner
til at desse partia ved ei rekkje høve har spurt kvar kutta skal
gjerast, utan at regjeringa har gitt gode svar. Desse medlemene meiner alternativa
er få, då det berre står att drift. Det er dei tilsette sine løns-,
arbeids-, og pensjonsvilkår som vil verte utfordra dersom servicen
skal oppretthaldast. Desse
medlemene meiner dette er uheldig. NSB har gjennom mange tiår
levert god jernbaneservice til dei reisande. Det norske jernbanenettet
er i europeisk samanheng lite og oversiktleg. Grunnlaget for konkurranse
på marknadsmessige vilkår er lite, då dei fleste banene er avhengige av
statlege rutekjøp for å kunne driftast. I dag styrer ein dette gjennom
eit eige statleg selskap framfor å utlyse tenesta. Desse medlemene meiner norsk
jernbane hadde styrka seg dersom ein hadde organisert den meir heilskapleg.
Ein hadde kunna samla ansvaret under same selskap/konsern, slik
ein ser i store jernbanenasjonar som Tyskland og Frankrike. Ansvar
for drift, vedlikehald og styring i same organisasjon ville ha gitt stordriftsfordeler. Desse medlemene vil
òg syne til Storbritannia, som har gjennomført ei liknande reform som
Noreg no gjer. Der har staten sine kostnader til jernbana om lag
dobla seg, og billettprisane for dei reisande er om lag 40 pst.
høgare enn i andre europeiske land. Desse medlemene meiner ei tilpassing
til eit slikt system med slike konsekvensar tener korkje jernbana
eller dei reisande.
Disse medlemmer merker seg
at privatisering av drift og vedlikehold ikke eksplisitt forankres
i Stortinget, men gjøres av Bane NOR uten en egen politisk prosess. Disse medlemmer merker
seg at beslutningen om å sette ut dette på anbud er forsøkt forankret
i et vedtak i forbindelse med jernbanereformen om at Bane NOR skal
privatisere oppgaver som er «egnet for det» (jf. Meld. St. 27 (2014–2015). Disse medlemmer var motstandere
av hele reformen fra starten av. Men, selv innenfor rammene for
reformen, mener disse
medlemmer at drift og vedlikehold på jernbanen ikke er «egnet»
for privatisering, og ber derfor regjeringen stanse denne anbudsutsettingen. Disse medlemmer viser
til at den planlagte privatiseringen er problematisk av flere årsaker,
som forslagsstillerne beskriver i begrunnelsen for forslaget.
Disse medlemmer vil
spesielt understreke at vi bør lære av anbudsutsettinger på dette
feltet i andre land. I Sverige har mange fagpersoner og ansatte
ute i felt pekt på et økende etterslep på vedlikehold. De peker
også på ansvarsoppdelingen som fører til økt risiko for at feil gjøres,
og at det er færre fagfolk ute på sporet.
Disse medlemmer vil peke på
at Trafikverket gjennom flere år har fått kritikk av den svenske
riksrevisjonen for voksende etterslep på vedlikehold. Antall sikkerhetsfeil
pr. kilometer spor øker.
Disse medlemmer vil også påpeke
at etter en privatisering vil de statlige etatene få stadig mindre
fagkunnskap i egne rekker, og man blir en dårligere bestiller av
tjenester. Manglende kunnskap hos bestiller kan bety at man har
dårligere faglig vurderingsevne, slik at man ikke kan si nøyaktig
om man får det man betaler for.
Disse medlemmer registrerer
at utviklingen innen privatisering og oppsplitting av statlige selskaper nå
er i ferd med å snu. Man har gjort smertelige erfaringer i flere
land (blant annet Storbritannia), og det er beklagelig at regjeringen
vil ha Norge gjennom samme dårlige oppskrift uten å ta til seg utenlandske
erfaringer.
Alle disse innvendingene
gjør at disse medlemmer mener
drift og vedlikehold ikke er «egnet» for privatisering. Derfor bør
den planlagte privatiseringen av Østfoldbanen stanses, og regjeringen
må be om godkjenning av Stortinget dersom regjeringen ønsker å anbudsutsette
drift og vedlikehold på andre strekninger.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stoppe den planlagte privatiseringen av drift og
vedlikehold av Østfoldbanen.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak for Stortinget før eventuelle fremtidige
planlagte privatiseringer av drift og vedlikehold på jernbanen gjennomføres.»
Disse medlemmer viser
til en rekke presseoppslag den siste tida om den enorme pengebruken
som den såkalte jernbanereformen medfører.
Disse medlemmer har advart
mot dette lenge, mens regjeringen og dens støtteparti helt ukritisk
har sittet og sett på denne utviklingen. Det kan tyde på at det
så langt er brukt godt over 1 mrd. kroner på den såkalte jernbanereformen.
Dette er midler som er gått til opprettelse av nye selskaper, enheter
og foretak – med en rekke nye godt betalte direktører og styremedlemmer,
samtidig som arbeidsfolk på jernbanen får dårligere pensjons- og
arbeidsvilkår. Disse
medlemmer registrerer at denne utviklingen skjer samtidig
som en rekke viktige utbyggingsprosjekter på jernbanen utsettes
med flere år, og konstaterer at vi har en regjering som stadig må
justere ned sitt ambisjonsnivå for utbygging av jernbanen.
Etter disse medlemmers syn
er alle midlene som nå brukes på den såkalte jernbanereformen, midler
som heller burde vært brukt til å bygge mer moderne jernbane.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremlegge en fullstendig oversikt over hva regjeringens
jernbanereform så langt har kostet, og hva som er planlagt brukt
videre, og orientere Stortinget om dette.»