Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Representantforslag 246 S (2017–2018) om helserisiko ved boligbygging på gamle avfallsdeponi. Komiteen viser til at det foreslås en kartlegging av gamle avfallsdeponi i Norge, med en oppdatert vurdering av helserisiko, og at man på denne bakgrunn burde vurdere behovet for nye nasjonale tiltak.

Komiteen viser til Miljødirektoratets database «Grunnforurensning», som inneholder informasjon om ulike typer forurensning i grunnen, herunder også gamle avfallsdeponier. I «Grunnforurensning» er det i dag registrert 2 100 deponier, både kommunale og andre typer deponier. Siden år 2000 er det registrert ca. 50 kommunale deponier og ca. 270 øvrige deponier. De ulike avfallsdeponiene inneholder svært ulike typer avfall. Risikoen forbundet med bygging på deponier er relatert til gassdannelse og setningsskader. Dette skjer i deponier som inneholder store mengder organisk avfall, slik som tidligere avfallsdeponier med husholdningsavfall.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at problemstillinger knyttet til helse- og miljørisiko ved boligbygging ivaretas på kommunalt nivå av den enkelte kommune. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven blir det bestemt hvor nye boliger skal etableres. Det er kommunene som vedtar kommunale planer og reguleringsplaner, og det er derfor kommunen som må passe på at områder som legges ut til boliger, er egnet til dette formålet og ikke er utsatt for helsefarlig forurensning. Flertallet understreker at sikring mot forurensning er et viktig hensyn i planleggingen, og at det skal foretas konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med planlegging for å sikre at viktige hensyn blir grundig vurdert. I den forbindelse er det viktig at kommunene sørger for at det tidlig gjøres helhetlige miljøvurderinger.

Komiteen er tilfreds med at det gjennom årene er satt stadig strengere krav til håndtering av avfall. Forskrift om deponering av avfall trådte i kraft i 2002 og stiller blant annet krav om bunn- og sidetetting i deponi og oppsamling av sigevann. Kravene innebærer at deponiene skal ha kontroll på sigevann fra deponiet og overvåke avrenningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at Skedsmo kommune var kjent med at det var et deponi med gassdannelser da de ga tillatelse til bygging ved Brånåsen deponi. Det ble i forkant av reguleringsplanen vedtatt lagt føringer om krav ved bygging i en tomtedelingsplan som ble vedtatt av kommunestyret, men disse kravene ble ikke tatt inn i reguleringsplanen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at en kartlegging dermed ikke ville forhindret situasjonen ved Brånåsen deponi.

Komiteen ser at forslagsstillerne viser til at Folkehelseinstituttet har gjort en oppdatert vurdering av helserisikoen ved å bygge på eller nær gamle avfallsdeponier, og at det pågår et arbeid for å vurdere helserisiko. Instituttet vurderer blant annet på bakgrunn av Brånåsen-saken å endre de nasjonale helserådene knyttet til boligutbygging på eller ved gamle avfallsdeponier. Videre vurderer Skedsmo kommune mulighetene for å gjennomføre en helsekartlegging i det konkrete området. Folkehelseinstituttet bistår kommunelegen i Skedsmo i dette planleggingsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at plan- og bygningsloven gir gode regler for å sikre at helse- og forurensningshensyn blir ivaretatt i planleggingen og utbyggingen av boligområder.

Komiteen viser imidlertid til at det er behov for god veiledning i kommunene om hva som er viktig å vurdere og legge vekt på dersom det planlegges bygging på gamle avfallsdeponier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det gjøres mye for å bistå kommunene med å vurdere forurensningsfare ved boligbygging på eller ved gamle deponier. Kvalitetssikring av «Grunnforurensning» er en spesifisert oppgave i tildelingsbrevet til Fylkesmannen 2018. Miljødirektoratet jobber aktivt i samarbeid med Fylkesmannen med å øke bevisstheten og bruken av databasen hos kommunene ved blant annet å arrangere kurs rettet spesielt mot kommunale saksbehandlere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke finnes nasjonale tall for hvor mange som bor på eller ved nedlagte deponi. Det er NRK som nylig har gjort en slik kartlegging ved å koble SSB-tall mot kart fra Miljødirektoratet, og funnet ut at det er mer enn 185 000 personer, fordelt på over 90 000 boliger, som bor på eller like ved et deponi. Disse medlemmer vil påpeke at det er et betydelig antall boliger. Å sikre at boliger ikke bygges på steder som utgjør en helserisiko, er også et nasjonalt ansvar. Disse medlemmer viser til at det har vært flere ulykker i Norge på grunn av deponigass. Norge har dårlig oversikt over forurenset grunn om vi sammenligner oss med våre naboland Sverige og Danmark. Det er også trolig store mørketall, fordi vi i Norge ikke har informasjon om type avfall som er kastet.

Disse medlemmer er selvsagt helt enig i at kommunene som planmyndighet etter plan- og bygningsloven har et klart ansvar for å sikre at områder som reguleres til boligformål, er trygge og ikke utgjør en helserisiko. Samtidig har regjering og storting et overordnet nasjonalt ansvar for å understøtte folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Disse medlemmer vil understreke at de statlige aktørene – Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens helsetilsyn og fylkesmennene – har et lovfesta krav om å legge til rette for den nasjonale folkehelsepolitikken og være pådrivere for kunnskapsbasert folkehelsearbeid lokalt, og til å gi informasjon, råd og veiledning, utarbeide oversikter over faktorer som påvirker helsen, og bistå både kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med eksponering for helseskadelige miljøfaktorer for å beskytte befolkningens helse, jf. folkehelseloven kapittel 5 § 22-25. Disse medlemmer viser til Dokument 3:11 (2014–2015), Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid, der et av hovedfunnene var at det er behov for å styrke oppfølgingen av det kommunale folkehelsearbeidet. Disse medlemmer merker seg at Riksrevisjonen anbefalte Helse- og omsorgsdepartementet å legge til rette for økt kunnskap om folkehelse, bidra med tettere oppfølging og styrke arbeidet med å forankre folkehelsearbeidet på tvers av sektorer. Disse medlemmer mener ut fra dette at det er stort behov for at også staten bidrar til et kunnskapsbasert folkehelsearbeid som kan bidra til å unngå at innbyggere blir utsatt for helserisiko ved at boliger bygges på avfallsdeponi.

Disse medlemmer mener at det ikke kan konkluderes med at en bedre kartlegging ikke ville ha forhindret situasjonen ved Brånåsen deponi. En bedre kartlegging kombinert med mer kunnskap om mulig helserisiko, og en føre-var-holdning som basis for folkehelsearbeidet, kunne trolig ha forhindret situasjonen. Men det viktigste med å få til en kartlegging nå er å samtidig få en ny og kunnskapsbasert vurdering av helserisiko. Det kan hindre at en liknende situasjon oppstår andre steder. Helserisiko har etter disse medlemmers vurdering tydeligvis vært grovt undervurdert ved Brånåsen. Dette viser behovet for nye nasjonale tilrådinger og tiltak.

Disse medlemmer vil igjen presisere at også folkehelseloven setter krav til kommunene om å sikre folkehelse i alle sektorer. Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for god veiledning til kommunene når det gjelder helserisiko ved å bygge nær eller på gamle avfallsdeponi. Den senere tids bygging på gamle avfallsdeponier gjør at det er viktig å få fart i utredningen av disse, de potensielle helseskadene de kan utgjøre, og at de nye helserådene vedrørende slik bygging kommer fort, før kommuner tar avgjørelser som kan gi framtidig helserisiko i befolkningen. Etter disse medlemmers syn haster det derfor med både å få en god oversikt over forurenset grunn, en klarhet i hva det er som utgjør forurensningen, og å få til ens praksis gjennom å gi relevante og oppdaterte råd basert på ny kunnskap. Disse medlemmer viser til at Stavanger kommune allerede har vedtatt et forbud mot boligbygging på søppeldeponi av hensynet til innbyggernes liv og helse, og at Sandnes kommune har utsatt et boligfelt på 1 000 boliger av samme grunn.

Disse medlemmer viser så til at Folkehelseinstituttet nå vurderer å endre sine generelle nasjonale helseråd angående avfallsdeponi på bakgrunn av hendelsene i Skedsmo. Disse medlemmer mener at dette viser alvoret i saken, og vil understreke at dette arbeidet må prioriteres.

Disse medlemmer registrerer at statsråden i sitt brev til komiteen slår fast at han har bedt Miljødirektoratet om å se på hvordan de kan forbedre og forenkle sin veiledning til kommunen på deponiområdet i løpet av 2019. Disse medlemmer ønsker dette velkommen, men mener at dette tiltaket ikke er tilstrekkelig for å hindre flere alvorlige hendelser og at flere boliger i fremtiden vil utgjøre en helserisiko. Det trengs nye tilrådinger og oppdaterte faglige helseråd.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei kartlegging av gamle avfallsdeponi i Noreg, med ei oppdatert vurdering av helserisiko, og på denne bakgrunnen vurdere behovet for nye nasjonale tilrådingar og tiltak.»