Forslag
om avvikling av meldeordningen
Komiteen viser til at departementet
foreslår å avvikle meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at meldeordningen består av anonyme meldinger til Helsedirektoratet
om hendelser som har, eller kunne ha, ført til betydelig skade på pasienten.
Meldingene brukes i dag til å lage noen få læringsnotater til tjenesten
om risikoforhold, og en årsrapport med samlet statistikk.
Flertallet viser til at ordningen
ikke har hatt dokumentert effekt. Flertallet viser til at departementet mener
at ressursene i stedet kan brukes bedre gjennom blant annet å utvide
den viktige varslingsordningen ved alvorlige hendelser.
Flertallet viser til at det
ikke er dokumentert at meldeordningen har hatt tilsiktet effekt
for læring innad eller på tvers av helseforetakene, eller for kvalitetsforbedring
og pasientsikkerhet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at spesialisthelsetjenesten er preget av høyspesialisert
behandling, kompliserte pasientforløp og ulike nivåer og ansvarsområder,
hvilket leder til kontinuerlig risiko for alvorlige hendelser. Selv om
norske helsearbeidere gjør alt de kan for å forhindre feil i tjenesten,
vil det alltid være forbedringspotensial i et komplekst system.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at vi jobber systematisk for å holde tallene på alvorlige hendelser
så lave som mulig. I 2010 startet den rød-grønne regjeringen en
kartlegging av pasientskader ved norske sykehus. Da fikk omkring
16 prosent av norske sykehuspasienter minst én skade som følge av
behandlingen de mottok, eller manglende behandling. I 2011 startet
Pasientsikkerhetskampanjen for å lære helsepersonell hvordan vi
kan bedre tryggheten i tjenestene. Det som nå heter Pasientsikkerhetsprogrammet,
har gitt resultater. I 2016 var tallet på alvorlige hendelser redusert til
14 pst.
Disse medlemmer mener at spesialisthelsetjenesten
fortsatt har utfordringer med manglende læring på tvers av institusjoner,
og iblant også innad i samme institusjon. Helsetilsynets direktør,
Jan Fredrik Andresen, har uttalt at «man repeterer de samme kjente
feilene». Disse
medlemmer mener at det derfor blir feil å legge ned meldeordningen
etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3. Ordningen sørger for at
alvorlige hendelser med pasientskader, eller fare for pasientskade, meldes
til Helsedirektoratet. Jevnlig utgir direktoratet oppsummeringsnotater
som viser hvor det er rom for forbedring. Disse medlemmer mener at vi
i Norge heller burde se til og lære av Sverige, der samordning av pasientsikkerhetsarbeidet
er et langsiktig mål. Med regjeringens nye undersøkelseskommisjon
for helsetjenesten får vi nok et organ som skal gjøre forbedringsarbeid
i helsetjenesten, i tillegg til Helsetilsynet, Helsedirektoratet,
Statens legemiddelverk og Pasient- og brukerombudet. En slik fragmentering
skaper usikkerhet om ansvar.
Disse medlemmer mener meldeordningen kunne
vært enda tettere koblet på det gode arbeidet i Pasientsikkerhetsprogrammet,
som nå videreføres av Helsedirektoratet etter at programperioden
går ut. Målet må være et kontinuerlig, helhetlig og systematisk
forbedringsarbeid i helsetjenesten.
Disse medlemmer viser til at
mange høringsinstanser deler dette synet, deriblant Helsedirektoratet, som
uttaler at å fjerne meldeordningen gir «redusert mulighet til å
kunne identifisere ukjente risikoområder og medvirkende faktorer»,
at «helseforetakene mister muligheten til å sammenligne egne hendelser
med data på nasjonalt nivå» og at «nasjonal oversikt over hendelser
som ikke førte til betydelig skade blir borte».
Disse medlemmer støtter ikke
forslaget fra regjeringen om å avvikle meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven
§ 3-3. Disse medlemmer viser
til at ordningen ble etablert i 2012 som en sanksjonsfri meldeordning
for å bidra til å styrke pasientsikkerheten. Meldeordningen skal
brukes til å avklare årsaker og forebygge at tilsvarende hendelser
skjer igjen. Ordningen er et rapporterings- og læringssystem som
skal støtte opp under helseinstitusjonenes systematiske arbeid med
kvalitet og pasientsikkerhet. Dette er i tråd med internasjonale
anbefalinger, blant annet fra WHO, EU og Europarådet.
Disse medlemmer viser til at
meldeordningen etter § 3-3 i dag er den mest brukte meldeordningen. Helsedirektoratet
mottar i dag ca. 10 000 meldinger i året.
Disse medlemmer mener at regjeringens
argument for å avvikle ordningen er svært svakt. Ordningen blir
foreslått avviklet på tross av at et stort flertall av høringsinstansene
er imot dette. Det gjelder Helsedirektoratet, Legeforeningen, Sykepleierforbundet,
Pasient- og brukerombudet, FFO, Senter for kvalitet og sikkerhet (SHARE)
m.fl. Flere høringsinstanser peker på at en nasjonal oversikt over
uønskede hendelser dermed blir borte. I tillegg er flere bekymret
for at terskelen for å melde internt i helseforetakene blir høyere.
Flere peker også på at en evaluering ikke er vurdert. Mange peker
på behovet for en forbedring av dagens meldeordning, blant annet
med flere læringsnotater og bedre behandling av disse i tjenestene,
men støtter ikke en avvikling av den eneste sanksjonsfrie meldeordningen
vi har.
Disse medlemmer viser til at
det er påvist mangelfull oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet
i helseforetaksstyrene (jf. Dokument 3:2 (2018–2019) Riksrevisjonens
kontroll av forvaltningen med statlige selskaper for 2017). Det
fremgår at styrene ikke arbeider systematisk med å følge opp utfordringene
når det gjelder kvalitet og pasientsikkerhet. Disse medlemmer er bekymret
for at en avvikling vil føre til at færre melder fra om uheldige
hendelser og nesten-hendelser. Det viktigste for å sikre bedre pasientsikkerhet
er å skape en åpenhetskultur. En avvikling av meldeordningen kan etter disse medlemmers vurdering
føre til det motsatte og være et tilbakeskritt for arbeidet med
læring og forbedring internt i virksomheten.
Disse medlemmer mener at en
utvidelse av varslerordningen til kommunene og innføring av en undersøkelseskommisjon
ikke på noen måte kan erstatte meldeordningen. Varslerordningen
(§ 3-3a) har et helt annet formål enn meldeordningen, der formålet
er læring. Varslerordningen omfatter heller ikke «nesten-hendelser»,
og skal kun gjelde alvorlige hendelser som dødsfall og uventet utfall
i forhold til beregnet risiko.
Disse medlemmer viser til NOU
2015:11 Med åpne kort (Arianson-utvalget). Utvalget kom med forslag
til forbedringer i meldeordningen, blant annet å bruke ressursene
på å formidle informasjon gjennom læringsnotater, og gjerne hastenotater
når det er aktuelt. Utvalget fastholdt prinsippet om at dette må
være en sanksjonsfri meldeordning. Videre foreslo utvalget å utvide
meldeordningen til også å gjelde tjenester som utøves av kommunen
selv eller etter avtale med kommuner. Utvalget anbefalte å utvide
ordningen til alle typer helse- og omsorgstjenester, både i og utenfor
institusjon. Disse
medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen ikke følger
opp denne tilrådingen fra Arianson-utvalget, men tvert om foreslår
å avvikle ordningen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om forbedringer i meldeordningen
etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3, og følge opp anbefalingene
fra NOU 2015:11 (Arianson-utvalget).»