Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslaget i Dokument 8:60 S (2018–2019). Helseminister Bent Høie uttalte seg om forslaget i brev til komiteen av 17. desember 2018. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det har kommet inn i alt to skriftlige innspill til saken.

Komiteen merker seg at helseministeren uttaler i sitt brev til komiteen at psykisk helsevern vil være et hovedområde i Nasjonal helse- og sykehusplan, som skal legges fram for Stortinget høsten 2019, og at man i planen vil ta opp flere av de problemstillingene som representantforslaget omhandler. Komiteen ser fram til at psykisk helsevern gis en grundig behandling i den kommende helse- og sykehusplanen, og mener dette er viktig for disse pasientene.

Komiteen merker seg at helseministeren også peker på innføringen av pakkeforløp innen psykisk helsevern for å skape større forutsigbarhet og bedre sammenhengende behandlingsforløp for den enkelte pasient. Statsråden avslutter brevet med at han ikke ønsker det skal stilles ytterligere krav om stans i planlegging og omstilling nå, når det gjelder nedbyggingen av sengeplasser i psykisk helsevern.

Komiteen mener det er viktig å ta diskusjonen representantforslaget reiser, om hvorvidt omleggingen og nedbyggingen av sengekapasitet innen psykisk helsevern har gått for langt. Når sengekapasiteten er redusert med om lag 2 500 plasser de siste 20 årene til 3 700 i 2017, er dette en betydelig endring. Komiteen mener samtidig det er positivt at flere pasienter blir gitt god behandling og oppfølging nær der de bor, og at man på den måten kan unngå behov for innleggelser.

Komiteen er bekymret over at SAMDATA-tallene for perioden 2013–2017 viser at kostnadsveksten i somatikken har vært på 10 pst., mens den i psykisk helsevern kun har vært på 2 pst. Dette er ikke i tråd med regjeringens målsetting i den «gylne regel» og tyder på at psykisk helsevern ikke har blitt prioritert høyt nok.

Komiteen er opptatt av at personer som trenger hjelp innenfor psykisk helsevern, skal gis rask hjelp og god hjelp. Komiteen mener det er svært viktig at regjeringen følger opp utfordringene med at for mange som søker hjelp innenfor psykisk helsevern, blir avvist, at det er lange ventetider, og at enkelte institusjoner har en utstrakt praksis med at psykisk syke pasienter legges på gangen, såkalte «korridorpasienter», på grunn av manglende kapasitet. Komiteen synes det er svært alvorlig at det er avdekket et betydelig antall regelbrudd i forbindelse med selvmord i psykiatrien, og forventer at dette følges opp av regjeringen, slik at man sikrer en bedre praksis på dette feltet.

Komiteen viser til høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund, som mener det ikke er riktig å bygge ned døgnkapasiteten ytterligere i psykisk helsevern før det er etablert gode nok tilbud i kommunene. Videre mener de at en svekkelse og nedleggelse av tjenester må utsettes til ny nasjonal helse- og sykehusplan er behandlet i Stortinget.

Komiteen viser til at Norsk Sykepleierforbund også støtter hovedidealene knyttet til desentraliseringen av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) bruk av ambulerende team og at flest mulig av brukerne får mulighet til å bo i egen bolig.

Det andre høringsinnspillet er mottatt fra døgnavdelingen ved DPS i Valdres, og komiteen merker seg at de tar opp særskilte forhold og bekymringer ved sin egen avdeling, men at de også mener dreiningen man har sett fra døgn til økt poliklinisk behandling, har vært riktig, samtidig som man nå er bekymret for den videre prosessen. Døgnavdelingen ved DPS i Valdres er bekymret over tempoet, måten det blir gjort på og omfanget når det gjelder nedbyggingen av døgnplassene, og tar spesifikt opp en uro rundt en eventuell nedleggelse av DPS i Valdres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til innspill fra Valdres DPS om at selv om polikliniske ambulerende team, såkalte FACT-team, er en god måte å arbeide på, trenger mange pasienter et døgntilbud. Det tas også opp at en nedleggelse av døgnplasser i Valdres vil gi en «dominoeffekt» ut til kommunen og poliklinikkene i hele distriktet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at eventuelle endringer ved lokale DPSer i Innlandet må være godt utredet, og at dagens aktivitet må opprettholdes inntil alternative tilbud og lokalisering måtte være på plass. Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets forslag i saken om at man ikke må bygge ned antall sengeplasser i psykiatrien ytterligere, i påvente av at denne problemstillingen gis en grundig og helhetlig behandling i nasjonal helse- og sykehusplan.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Valdres DPS opplever at økonomi overstyrer fag og kvalitet, og at økte aktivitetstall, reduserte utgifter per pasient, økt antall utskrivelser og kortere ventetid skyves foran krav til terapeutisk effekt, bedring, omsorg, kompetanse og livskvalitet. Dersom DPS i Valdres legges ned og det opprettes noen få plasser ved Valdres LMS, vil det bli en liten, sårbar klinisk enhet med begrensede muligheter for miljøterapi. Dersom DPS i Valdres legges ned, er det også stor bekymring for fagmiljøet. 40 mennesker vil miste jobben, og psykiatrien i Valdres og Oppland mister dermed mye kompetanse. Disse medlemmer mener at planene for en nedleggelse av DPS og sengeplasser i Valdres må stanses. Disse medlemmer mener også at det som skjer, må være i strid med oppdragsdokumentet for 2019 til de regionale helseforetakene om å prioritere psykisk helsevern og DPS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at psykiske lidelser er en av vår tids store helse- og samfunnsutfordringer. Flertallet opplever at forslagsstillerne tar opp viktige utfordringer innen psykisk helsevern.

Flertallet viser til helseministerens brev, som stadfester at psykisk helsevern vil være et av hovedområdene i ny nasjonal helse og sykehusplan, som skal legges fram høsten 2019, og at problemstillingene forslagsstillerne henviser til, vil bli tatt opp i denne. Flertallet synes også det er viktig å nevne pakkeforløp for psykisk helse og rus, hvor seks av de første pakkeforløpene er under implementering. Brukermedvirkning er helt sentralt i pakkeforløpene. Det er brukerne som er eksperter på eget liv, og bedre involvering av pasienten vil gi bedre behandling.

Flertallet merker seg forslagsstillernes bekymring for redusert antall døgnplasser og viser til helseministerens svar:

«Det samlede behovet for døgnplasser vil imidlertid være avhengig av en rekke faktorer, ikke minst av om vi klarer å etablere gode alternativer i samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. De regionale helseforetakene (RHF) har et lovbestemt ansvar for å sørge for at befolkningen har tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester. Til dette hører også ansvar for å planlegge og tilpasse driften av tjenestene i tråd med endrede behov og ønsker hos brukerne. Det forutsettes at RHF til enhver tid sørger for tilstrekkelig døgnkapasitet.»

Flertallet viser videre til at det under behandlingen av ny nasjonal helse- og sykehusplan vil bli rikelig anledning til en bred drøfting av psykisk helsevern, og ser fram til denne debatten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært et fagligpolitisk mål å dreie tilbudene fra sykehus til distriktspsykiatriske sentre (DPS). Disse medlemmer mener at DPS må styrkes, men i mange helseforetak planlegges det nå for det motsatte. Det vises spesielt til at DPS i Valdres og i Otta planlegges lagt ned av Sykehuset Innlandet HF, i tillegg til at sengeplasser ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) reduseres. Det vises også til at Helse Møre og Romsdal HF har foreslått å legge ned døgnbehandling ved Sjøholt DPS. Disse medlemmer viser til at det fra 1998 til 2016 har vært en nedgang i antall oppholdsdøgn på 54 pst. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse etter innføring av samhandlingsreformen viser at antall heldøgnsplasser til rusbehandling og psykiatri ble redusert med nesten 10 pst. fra 2101 til 2014, og at reduksjon i antall heldøgnplasser ikke er blitt kompensert med en tilsvarende styrking av tilbudet i kommunene. Riksrevisjonen påpekte i rapporten at det var alvorlig at tilbudet til en utsatt gruppe ikke var styrket fire år etter at reformen trådte i kraft. Disse medlemmer mener at tilbudet til de sykeste pasientene i psykisk helsevern i dag ikke prioriteres høyt nok. Den store nedbyggingen av døgnplasser kombinert med store kapasitetsutfordringer truer pasienttilbudet i allmennpsykiatrien. Disse medlemmer mener at behandlingskapasiteten i dag er for lav, og at mangel på døgnkapasitet også fører til korridorpasienter. Ifølge NRK 29. november 2018 hadde det ved psykiatrisk klinikk ved Sandviken sykehus ligget over 300 alvorlig syke pasienter på gangen. Belegget var på 108 pst. Disse medlemmer viser til flere forhold som gjør at behovet for døgnbehandling er økt. Flere straffedømte blir i økende grad dømt til tvunget psykisk helsevern. Mange innsatte i fengsel har alvorlige psykiske lidelser. Det er flere eldre med alderspsykiatrisk sykdom, flere traumatiserte flyktninger og nye rustrender med mer sentralstimulerende rusmidler i omløp. Tall fra Helsedirektoratet har vist at 30 pst. av henvisningene til behandling i psykisk helsevern for voksne blir avvist. Fire av ti pasienter får avslag på henvisning om innleggelse i sikkerhetspsykiatrisk avdeling (Sikkerhetspsykiatri i Norge 2015, OUS). Disse medlemmer mener at disse ulike forhold viser en systemfeil i psykisk helsevern som går ut over pasientene, og som det er et politisk ansvar å rette opp i.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle planer og vedtak i helseforetak om å svekke eller legge ned distriktspsykiatriske sentre og/eller barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker settes på vent inntil Stortinget har behandlet ny nasjonal helse- og sykehusplan.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene settes bedre i stand til å ta det ansvaret de er blitt gitt innen psykisk helsevern, gjennom godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten, videreutvikling av den faglige kompetansen og styrking av kommunenes økonomi.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 ville styrke spesialisthelsetjenesten med 1 650 mill. kroner ut over regjeringspartienes vedtatte statsbudsjett, i tillegg til en vesentlig styrking av kommuneøkonomien. Disse medlemmer mener regjeringens stramme økonomiske rammer for spesialisthelsetjenesten og kommunene bidrar til at det legges større begrensninger på hvilket tilbud helsevesenet er i stand til å gi pasienter med psykiske utfordringer. Disse medlemmer er også bekymret for at når spesialisthelsetjenesten og kommunene må kutte i sine budsjetter, kan man ende opp med en situasjon der denne pasientgruppen opplever at ingen sørger for en tilstrekkelig oppfølging av dem, da stat og kommune legger ansvaret over på hverandre. Disse medlemmer vil understreke behovet for en god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene om disse pasientene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man ikke bygger ned antall sengeplasser i psykiatrien ytterligere før Stortinget har behandlet ny nasjonal helse- og sykehusplan, der det forutsettes at denne problemstillingen gis en grundig og helhetlig behandling.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:105 S (2017–2018), jf. Innst. 193 S (2017–2018), der representanter fra Senterpartiet foreslo å be regjeringen fremme en stortingsmelding om psykisk helsevern. Forslaget fikk støtte fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foruten Senterpartiet, og falt. Disse medlemmer mener fremdeles at med de store endringer som skjer i helseforetakene på området psykisk helsevern, både når det gjelder manglende prioritering, ønsket kvalitet, fortsatt nedbygging av døgnkapasitet på tross av økt behov, nedbygging av den desentraliserte strukturen og innføring av nye finansieringsmåter, hadde det vært stort behov for å løfte feltet i egen stortingsmelding.

Disse medlemmer slutter seg fullt og helt til at det er viktig med flere oppsøkende team (som FACT-team) og satsing på gode polikliniske tjenester, og at samarbeidet ut mot kommunehelsetjenesten må styrkes. Men dette medlem mener at denne faglige utviklingen ikke må skje på bekostning av døgnkapasiteten, som er viktig for å gi de mest sårbare og sykeste pasientene i psykisk helsevern et godt og forsvarlig tilbud.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe nedbyggingen av sengeplasser og øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern.»