Sammendrag

Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag om samtykke til inngåelse av avtale mellom Norge og Sverige om gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner, undertegnet i Stockholm 4. september 2018.

Avtalen legger til rette for gjensidig bistand mellom de to lands spesielle innsatsenheter i situasjoner hvor det er alvorlig og direkte fysisk trussel mot person, eiendom, infrastruktur eller institusjoner, spesielt ved terrorhendelser, gisseltaking, kapring og lignende grov kriminalitet.

De spesielle innsatsenheter er definert til å være politiets nasjonale beredskapsressurser, som normalt vil være beredskapstroppen, helikoptertjenesten, bombetjenesten, krise- og gisselforhandlertjenesten samt taktisk og teknisk spaning. Tilsvarende gjelder for svensk side.

Dette kan for eksempel være i situasjoner hvor krisehåndteringen strekker ut i tid, eller det har oppstått flere situasjoner som må håndteres parallelt, og norsk politi selv ikke har tilstrekkelige ressurser til å håndtere disse.

Det er allerede i dag et nært politisamarbeid mellom de nordiske land, basert på den nordiske politisamarbeidsavtalen og Schengen-samarbeidet, men eksisterende samarbeid dekker ikke denne typen hendelser. Prüm-avtalen, selv om den formelt ikke har trådt i kraft, legger også til rette for et styrket samarbeid over landegrensene, spesielt i kampen mot terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet, men da ved utveksling av opplysninger mellom myndigheter som har ansvar for å forebygge og etterforske straffbare forhold.

Avtalen anses å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til inngåelse er derfor nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Abdi Hussein, viser til Prop. 103 S (2018–2019) Samtykke til inngåelse av avtale av 4. september 2018 mellom Norge og Sverige om gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner. Regjeringen ber i denne proposisjonen om Stortingets samtykke til å inngå denne avtalen.

Komiteen registrerer at avtalen legger til rette for gjensidig bistand mellom de to lands spesielle innsatsenheter i situasjoner hvor det er alvorlig og direkte fysisk trussel mot person, eiendom, infrastruktur eller institusjoner, spesielt ved terrorhendelser, gisseltaking, kapring og lignende grov kriminalitet. Komiteen viser til at dette for eksempel kan være i situasjoner hvor krisehåndteringen strekker ut i tid, eller det har oppstått flere situasjoner som må håndteres parallelt, og norsk politi ikke selv har tilstrekkelige ressurser til å håndtere disse.

Komiteen merker seg videre at det allerede i dag er et nært politisamarbeid mellom de nordiske land, basert på den nordiske politisamarbeidsavtalen og Schengen-samarbeidet, men at eksisterende samarbeid ikke dekker denne typen hendelser. Til tross for at den ikke har formelt trådt i kraft, legger også Prüm-avtalen til rette for et styrket samarbeid over landegrensene, spesielt i kampen mot terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet, men da ved utveksling av opplysninger mellom myndigheter som har ansvar for å forebygge og etterforske straffbare forhold.

Komiteen viser til at de spesielle innsatsenheter er definert til å være politiets nasjonale beredskapsressurser, som normalt vil være beredskapstroppen, helikoptertjenesten, krise- og gisselforhandlertjenesten samt taktisk og teknisk spaning. Komiteen viser også til at tilsvarende gjelder for svensk side.

Komiteen merker seg at den endelige avgjørelsen om hvorvidt det skal avgis tjenestepersonell til Sverige, eller om det skal tas inn tjenestepersonell fra Sverige, legges til Justis- og beredskapsdepartementet. Komiteen registrerer også at innlånt tjenestepersonell ikke kan gå ut over de fullmakter de har i hjemstaten, selv om vertsstaten gir sitt eget tjenestepersonell videre fullmakter. Tilsvarende kan innlånt tjenestepersonell ikke benytte hjemstatens fullmakter dersom disse er bredere enn vertsstatens fullmakter.

Komiteen viser til at det er politiet som er ansvarlig for håndteringen av alvorlige kriser og hendelser i Norge, og at det er avgjørende å ha tilstrekkelig polisiære ressurser til å håndtere krisesituasjoner. Norsk politi har imidlertid begrensede ressurser og kapasitet på området, og dersom en situasjon strekker ut i tid eller øker i omfang, eventuelt om det skulle skje angrep på flere ulike steder samtidig, er det av vesentlig betydning å ha adgang og mulighet til å få bistand fra nærliggende lands spesielle innsatsenheter. Denne avtalen vil ikke ha innvirkning på Forsvarets bistand til politiet. Forsvarets bistand til politiet er viktig og vil tidvis være avgjørende for hendelseshåndtering av alvorlige krisesituasjoner.

Komiteen presiserer at en svensk enhet som bistår norsk politi, alltid vil operere under norsk kommando og under norske regler. Denne avtalen innebærer dermed ikke at det avgis noen form for suverenitet, og ved en eventuell bistandsoperasjon vil de svenske enhetene ved behov tildeles begrenset politimyndighet etter politiloven § 20 a, jf. § 20 tredje ledd.

Komiteen viser særlig til at avtalen anses å være en sak av særlig stor viktighet, og at Stortingets samtykke til derfor er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke viktigheten av at et politisamarbeid mellom Norge og Sverige, med ulike våpeninstrukser for politiet, ikke skal føre til økt bevæpning og senket terskel for våpenbruk for politiet i Norge.

Dette medlem understreker derfor forpliktelsen knyttet til artikkel 5 i avtalen, om at:

«Innlånte tjenestepersoner som inngår i en spesiell innsatsenhet i vertsstaten, skal utføre de tiltak som er nødvendig for å yte den bistanden som er avtalt, herunder om nødvendig med bruk av maktmiddel og våpen. De skal operere i overenstemmelse med lover og regler i vertsstaten og i samsvar med sine fullmakter i henhold til sin stats nasjonale lovgivning.»

Dette innebærer at innlånt tjenestepersonell fra Sverige til Norge må forholde seg til norske myndigheters våpeninstrukser. Tilsvarende kan ikke utlånt norsk politi til Sverige bli beordret av svenske myndigheter til våpenbruk som strider med våpeninstruks definert for norsk politi.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme til Stortinget med en årlig rapport om bevæpningstillatelser gitt både til innlånt og utlånt personell som et resultat av avtale av 4. september 2018 mellom Norge og Sverige om gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner.»

Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen

Justiskomiteen sendte utkast til innstilling til utenriks- og forsvarskomiteen 21. mai 2019. Utenriks- og forsvarskomiteen opplyste i brev av 3. juni 2019 at den sluttet seg til innstillingen og ikke hadde ytterligere merknader.