Jeg viser til brev 19. juni 2019 fra Stortingets helse- og omsorgskomité, vedlagt forslag fra stortingsrepresentantene Sheida Sangtarash, Freddy André Øvstegård, Solveig Skaugvoll Foss og Solfrid Lerbrekk om å sikre alternative behandlingstilbud for transpersoner.

Det blir fremmet følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sørge for at behandlingsmonopolet hos Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme på Rikshospitalet fjernes, og at hormonbehandling og brystkirurgi (fjerning eller implantat) tilbys flere steder landet, etter LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå).

2. Stortinget ber regjeringen sikre at brukerperspektivet blir involvert i utviklingen av nye nasjonale retningslinjer for behandling av transseksualisme, og at retningslinjene er i tråd med internasjonale retningslinjer og følger den oppdaterte diagnosemanualen ICD-11.

3. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan de som ønsker kjønnsbekreftende behandling, best kan sikres retten til ny vurdering, og hvordan ventetiden kan reduseres.

4. Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en sak om situasjonen for personer som er blitt behandlet, er under behandling eller er blitt avvist eller venter på behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme, og foreslå tiltak for å gi et forbedret og styrket tilbud.

5. Stortinget ber regjeringen vurdere skandinavisk samarbeid for samordning av det kirurgiske tilbudet om kirurgi på kjønnsorganer, for eksempel ved Karolinska Universitetssjukhuset, for å sikre god nok kvalitet gjennom et stort nok behandlingsvolum.

Regjeringen har som mål å få raskest mulig på plass et helhetlig behandlingstilbud som ivaretar alle behov for helsehjelp hos mennesker med kjønnsidentitetsutfordringer. Manglene som representantene viser til er grundig belyst i ekspertgrupperapporten "Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn" og i høringsinnspillene til rapportens anbefalinger. Dette la grunnlaget for oppdraget fra departementet til Helsedirektoratet i 2017 om å lage nasjonale faglige retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens. Retningslinjen skal etter planen være ferdig i 2020. Samtidig med oppdraget til direktoratet igangsatte Helse Sør-Øst RHF, etter anmodning fra departementet, en prosess med å utrede en fremtidig organisering av behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten på området. Dette er et pågående arbeid som skjer i nær dialog med de andre regionale helseforetakene og med Helsedirektoratet i tilknytning til utviklingen av nasjonale retningslinjer. Blant de temaer som helseregionene må avklare er fordelingen av oppgaver og kompetanse på de ulike nivåene i spesialisthelsetjenesten, herunder hva som fortsatt vil være høyspesialisert behandling forbeholdt en nasjonal behandlingstjeneste.

Nasjonale behandlingstjenester etableres med forankring i Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten som trådte i kraft 1. januar 2011. Tjenestene skal gi tilbud om utredning og behandling til små pasientgrupper som har behov for høyspesialisert kompetanse eller bruk av spesialisert medisinsk utstyr.

Begrunnelsen for å etablere en nasjonal behandlingstjeneste for pasienter med diagnosen transseksualisme (NBTS) ett sted i Norge, på Rikshospitalet, har vært at det dreier seg om en relativt liten pasientgruppe med behov for høyspesialisert behandling, og at det er behov for å samle og utvikle spesialisert kompetanse. Annen behandling og oppfølging skal foregå i de øvrige delene av helsetjenesten. Samtidig forutsettes det at den nasjonale tjenesten har et helhetlig perspektiv som omfatter hele pasientforløpet.

Jeg er enig med forslagstillerne i at det er viktig å få etablert et behandlingstilbud også andre steder enn ved NBTS, både av hensyn til pasientene og for å sikre at ressursene ved NBTS går til de som trenger den mest avanserte behandlingen. Arbeidet som nå pågår i Helsedirektoratet og i regionale helseforetak, initiert av departementet, har samme formål som det representantene foreslår: å etablere et differensiert tjenestetilbud som dekker hele spekteret av individuelle behandlingsbehov knyttet til kjønnsinkongruens.

Hvilke endringer som er aktuelle å gjennomføre ved den nåværende nasjonale behandlingstjenesten må vurderes av Helse Sør-Øst RHF i dialog med de øvrige regionale helseforetakene. Dette er en viktig del av den pågående prosessen med å gå igjennom den samlede funksjonsfordelingen på området, herunder hvilken kompetanse og tilbud som bør finnes på et regionalt og lokalt nivå i spesialisthelsetjenesten. Helse Sør-Øst RHF opplyste før sommeren at de er i dialog med to helseforetak om å utvikle et regionalt utredningsteam innen kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens, i et regionalt samarbeid med Oslo universitetssykehus og Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme.

Helsedirektoratets arbeid med den nasjonale faglige retningslinjen bygger bl.a. på anbefalingene i rapporten "Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn" og de nye diagnosebeskrivelsene i ICD-11. Et utkast til retningslinje er planlagt sendt ut på høring høsten 2019. Berørte bruker- og interesseorganisasjoner har hatt representanter i referansegruppen og deltatt med innspill til høringsutkastet. Endelig versjon av retningslinjen vil ligge til grunn for videreutviklingen av behandlingstilbudet for denne pasientgruppen i Norge.

Det er blitt etterlyst mulighet for ny vurdering for pasienter som er henvist til Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme. Ifølge Helsedirektoratet vil en ny vurdering av rett til kjønnsbekreftende behandling i Norge vanskelig kunne etableres etter dagens modell. Andre former for kjønnsinkongruens, som ikke krever et høyspesialisert, sentralisert tilbud, kan i større grad gi rom for ordning med fornyet vurdering, gitt at tilbudet etableres ved to eller flere steder. Et tilbud om ny vurdering kan også gjøres ved tilsvarende behandlingstjenester i utlandet, fortrinnsvis i Norden. Ved eventuell inngåelse av avtale om fornyet vurdering av rett til kjønnsbekreftende, høyspesialisert behandling i utlandet vil dette stille samme krav til faglig innhold som ved en nasjonal behandlingstjeneste i Norge. En avtale må også være i tråd med tilsvarende avtaler med utenlandsk behandlingstjeneste for andre diagnosegrupper.

Helse Sør-Øst opplyser at det er dialog mellom Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme og fagmiljøer i bl.a. Sverige og Belgia knyttet til behandling av pasienter, herunder om genitalkirurgi. Det avholdes også felles møter og konferanser med andre land på fagområdet. For noen pasienter vil deler av den høyspesialiserte genitale kirurgien kunne foregå i utlandet. Når det gjelder urinrørskonstruksjon og penisimplantater er dette teknikker med betydelig risiko for komplikasjoner, og hvor det ikke foreligger langtidsresultater.

Helse Sør-Øst bekrefter at ventetiden ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme har vært og er lang. Dette skyldes i hovedsak en svært stor årlig økning i antall henvisninger, særlig av yngre personer med tildelt jentekjønn ved fødsel og som er i tenårene. Den nasjonale behandlingstjenesten har kapasitetsutfordringer, og økt bemanning har ikke fullt ut klart å kompensere for den store økningen i antall henvisninger. Gjennom utviklingen av et differensiert hjelpetilbud, hvor det regionale nivået får en tydelig definert rolle, vil ventetiden for utredning og behandling ved NBTS kunne kortes ned.

Helse Sør-Øst opplyser at NBTS fra 2019 har fått ressurser til å styrke utredningskapasiteten. I tillegg har Helse Sør-Øst bevilget fire millioner kroner for å styrke kompetansen og kapasiteten ved andre helseforetak i regionen, i et samarbeid med Oslo universitetssykehus HF. Det gjennomføres flere forskningsprosjekter ved den nasjonale behandlingstjenesten og det er planlagt et pasientregister for å få mer kunnskap om situasjonen til personer som er blitt utredet og behandlet.

Jeg forventer at de regionale helseforetakene arbeider så raskt som mulig med å få på plass et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten for alle pasienter som trenger dette, men som ikke ønsker eller trenger den høyspesialiserte behandlingen NBTS tilbyr.