Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2020, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2020, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2020, om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet og om Redegjørelse av finansministeren om revidert nasjonalbudsjett

Dette dokument

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Komiteen viser til at finansminister Jan Tore Sanner holdt redegjørelse i Stortinget om revidert nasjonalbudsjett 12. mai 2020. Redegjørelsen følger som vedlegg.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2019–2020) og i Prop. 117 S (2019–2020), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 107 LS (2019–2020). Komiteen viser til Innst. 361 L (2019–2020) når det gjelder behandlingen av disse.

Komiteen gjør oppmerksom på at komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag der ikke annet er spesifisert.

1.1 Avtale mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett 2020 og økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er enige om å ikke danne andre flertall som har budsjettmessige konsekvenser eller berører saker som er avtalt eller omfattet av enigheten om revidert nasjonalbudsjett 2020, Prop. 127 S (2019–2020) fase 3-tiltak og lovproposisjoner knyttet til disse. Partiene kan gjøre endringer i komiteene innenfor rammen der alle fire partier er enige. Eventuelle uenigheter i komiteene bringes frem for de parlamentariske lederne.

Flertallet viser til budsjettforliket inngått mellom partene 11. juni 2020. Flertallet viser til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke:

Påløpt endring

Bokført endring

Skatte- og avgiftslettelser

465 000 000

386 000 000

Økte utgifter

664 143 000

4 693 225 000

Økte inntekter

465 000

116 000

Omprioriteringer/reduserte utgifter

-25 500 000

-753 100 000

SUM TOTALT (SVEKKET BUDSJETTBALANSE)

1 103 178 000

4 326 009 000

Skatte- og avgiftslettelser

Dep

Kap.

Post

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

FIN

5556

70

Redusert avgift på alkoholfrie drikkevarer

440 000 000

365 000 000

FIN

5536

71

Endret bruksfradragstabell eldre biler

25 000 000

21 000 000

Sum

465 000 000

386 000 000

Økte utgifter

KD

231

21

Stine Sofie Barnehagepakke

0

5 000 000

KD

240

60

Nye studieplasser i fagskolesektoren

55 125 000

18 375 000

2410

50

Stipend knyttet til studieplasser

17 053 000

5 684 000

2410

72

Rentestøtte studieplasser

465 000

116 000

KD

253

70

Øyrekka folkehøgskole

0

750 000

KUD

325

79

Ishavsmuseet, Brandal/Hareid

0

2 000 000

JD

440

1

Gjengkrim Oslo

0

25 000 000

JD

440

45

Felles norsk-svensk grensestasjon på Magnormoen

5 000 000

JD

440

45

Politiets nasjonale beredskapssenter.

0

32 000 000

JD

451

1

Sivilforsvaret: Styrket beredskap til å håndtere kriser: økte midler til øving, grunnkurs, personell, utstyr og vedlikehold

0

30 000 000

HOD

600 mill. kr til sykehusene for å ta igjen køene som har oppstått som følge av covid-19

732

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

0

324 108 000

732

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF,

0

113 142 000

732

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

0

86 154 000

732

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

0

76 596 000

HOD

732

72

Psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad.

2 500 000

2 500 000

HOD

Tiltakspakke for sårbare eldre, Totalt 400 mill. kr.

761

21

Teknologi mot ensomhet

0

25 000 000

761

21

Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet

0

150 000 000

761

21

Besøksverter

0

100 000 000

761

68

Aktivitetstilbud til langtidsboende ved sykehjem og beboere i omsorgsboliger med heldøgns bemanning

0

125 000 000

HOD

761

73

Barnepalliasjonsenter i Kristiansand

30 000 000

30 000 000

HOD

761

21

Verdighetssenteret - nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter i Bergen: lavterskel etterutdanning helsepersonell og prosjekt innen pleie og verdighet eldreomsorg

10 000 000

10 000 000

NFD

900

78

(NY) Akvariet i Bergen

0

5 000 000

NFD

905

1

Bygging av forskningsfartøy

50 000 000

10 000 000

NFD

909

73

Fjerne tak i nettolønnsordningen (Fjerne taket på NOR skip i petroleumsvirksomhet, NIS konstruksjonsskip og skip i NIS, effekt 4. termin)

0

75 000 000

NFD

919

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, oppdrettskonsesjoner

0

1 250 000 000

NFD

2421

54

Toppfinansieringsordning for nye miljøvennlige skip gjennom Innovasjon Norge

0

150 000 000

NFD

2421

73

(NY) Tilskuddsordning for pakkereisearrangører

0

500 000 000

SD

1311

72

(NY) Torp lufthavn. Kompensasjon som følge av covid-19-utbruddet.

0

74 200 000

SD

1320

22

Drift og vedlikehold riksveier

0

430 000 000

SD

1320

30

Riksveiinsteringer, ettårig

0

123 000 000

SD

1320

30

Riksveiinvesteringer, flerårig

499 000 000

124 000 000

SD

1320

73

Nedskriving av bompengegjeld

0

596 000 000

SD

1352

72

InterCity: Kleverud–Sørli–Åkersvika i Stange kommune

55 000 000

SD

1352

72

Grunnerverv E16/Ringeriksbanen

0

50 000 000

KLD

1429

74

Anna Rogde

0

1 000 000

KLD

1429

74

MS Gamle Helgeland

0

600 000

FIN

1634

70

Fjerne egenandel i kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med søknadsperiode for mai måned.

0

30 000 000

FD

1700

43

Restaurering av Norges eldste militære fly

0

3 000 000

FD

1720

1

Forsert innkjøp av materiell og tjenester fra små og mellomstore norske bedrifter

0

50 000 000

Sum

664 143 000

4 693 225 000

Inndekning og omprioritering

KD

226

21

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen – Spesielle driftsutgifter – Kutt i Utdanningsdirektoratets andel av bevilgningen på posten

0

-10 000 000

KD

226

21

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

0

-2 500 000

JD

451

1

Mindrebehov arbeid med samordning av nødmeldesentralene (SAMLOK)

0

-10 000 000

KMD

571

60

Innbyggertilskudd til kommunene

0

-2 500 000

KMD

581

76

Tilskudd til utleieboliger

-25 500 000

-33 700 000

NFD

919

73

Forskyving av utgifter til CO2-kompensasjon for fiskeflåten til 2021

0

-250 000 000

NFD

2421

52

Avsetning lån, pakkereiser

0

-250 000 000

SD

1352

1

Jernbanedirektoratet – reduserte utgifter til reise, Lokførerskolen mv. pga. virusutbruddet

0

-10 000 000

SD

1352

21

Lavere behov til utredninger, Jernbanedirektoratet

0

-60 000 000

SD

1360

21

Det vil ikke påløpe utgifter til ubåtvraket U-864 ved Fedje i 2020

0

-13 500 000

KLD

1420

75

Lavere utbetaling av vrakpant enn forventet

0

-110 900 000

Sum

-25 500 000

-753 100 000

Økte inntekter

KD

5617

80

Renter som følge av 500 flere fagskoleplasser og lån.

465 000

116 000

Under streken

KD

2410

90

Nye studieplasser i fagskolesektoren (studielån))

50 050 000

16 683 500

NFD

2421

91

Låneordning for pakkereisearrangørere

0

-500 000 000

SAMFERDSELS- OG BOMPENGEPROSJEKTER

Investeringer i riksveier m.m. ettårig prosjekt (2020)

Utbetaling i 2020

Utbedringstiltak (E10 Tjeldsundbrua i Troms og Finnmark, E134 Høydalsmo i Vestfold og Telemark og E39 Gjemnessundbrua i Møre og Romsdal)

71 000 000

Fornying E6 Kroppanbrua, Trøndelag

20 000 000

Nasjonale turistveier

28 000 000

Trafikksikkerhetstiltak

4 000 000

Investeringer i riksveier flerårige prosjekter

Utbetaling i 2020

Total kostnad

Rv 9 Kristiansand–Hovden (Agder)

25 000 000

148 000 000

E134 Husøyvegen-Karmsund Havn (Rogaland)

2 000 000

110 000 000

E134 Espelandsvingene (Rogaland)

30 000 000

115 000 000

Gangveg v/ E-136 Sjøholt/Solnørvegen (asfaltering) (Møre og Romsdal)

2 000 000

2 000 000

Rv 3 Evenstad–Imsora (Innlandet)

20 000 000

270 000 000

Rv 36 - gang- og sykkelvei Mannebru–Gvarv (Vestfold og Telemark)

20 000 000

116 000 000

E18 Larvik Havn

10 000 000

80 000 000

E6 Ballangen Sentrum

15 000 000

88 000 000

Bomprosjekter som nedskrives/avvikles som følge av avtalen

Resterende gjeld

Planlagt avviklet

Rv 80 Rørvika–Strømsnes (Fause-Bodø, Nordland)

156 084 114

2026

Fv 64 Atlanterhavstunnelen (Møre og Romsdal)

201 750 527

2025

Fv 107 Jondalstunnelen (Vestland)

40 000 000

2027

Fv 48 Årsnes Ferjekai og Løfallstrand–Årnes (Vestland)

9 999 970

2020

Fv 33 Skreifjella-Totenvika (Innlandet)

188 000 000

2031

Resterende gjeld er basert på saldo per 31.12.2019

Flertallet er enige om følgende anmodningsforslag, fullmakt, merknader og annen tekst som en del av enigheten om revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke.

1.1.1 Redusert avgift på alkoholfrie drikkevarer

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere avgift på alkoholfrie drikkevarer med 365 mill. kroner bokført og 440 mill. kroner påløpt i 2020. Avgiftene reduseres dermed tilbake til 2017-nivået (prisjustert til 2020).

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 13. desember 2019 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2020 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende alkoholfrie varer med følgende beløp per liter:

  • a) Drikkevarer:

    • 1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,51,

    • 2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 1,76.

  • b) Sirup:

    • 1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 21,35,

    • 2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 10,67.»

1.1.2 Kompensasjonsmodell

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å avskaffe egenandeler for de aktørene som omfattes av kompensasjonsordningen med en provenyeffekt på 30 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at endringen vil gjelde fra og med mai.

1.1.3 Reiselivsnæringen

Flertallet viser til at reiselivsnæringen er en av næringene som har opplevd størst omsetningsfall i forbindelse med covid-19, ref. omtale i Prop. 127 S (2019–2020). Aktiviteten i overnattings- og serveringsvirksomhet gikk ned med nesten 40 pst. fra februar til mars, og det er stor usikkerhet knyttet til utvikling i omsetning gjennom sommeren.

Flertallet understreker at reiselivsnæringen er en svært viktig næring som bidrar til både utvikling og arbeidsplasser i hele landet.

Flertallet viser til at 1 255 overnattingssteder i den generelle kompensasjonsordningen så langt har fått tildelt 256 mill. kroner for å dekke uunngåelige faste kostnader. Det legges til grunn at den generelle kompensasjonsordningen vil være et godt bidrag også gjennom juni, juli og august, sammen med en forventning om økt aktivitet. Aktiviteten, og dermed omsetning, vil imidlertid være forskjellig, avhengig av type virksomhet.

Flertallet vil følge utviklingen i reiselivsnæringen nøye og fortløpende vurdere om det er behov for egne ordninger for næringen eller deler av denne. Flertallet ber regjeringen ha løpende dialog med bransjen.

Flertallet mener derfor det er behov for å få en oppdatert status for reiselivsnæringen etter sommersesongen og ber regjeringen legge fram en plan og konkrete tiltak for reiselivsnæringen, inkludert sesongbaserte hoteller, dersom det viser seg at det er behov for dette, senest i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for reiselivsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av ev. nye ordninger senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Tiltak må ligge innenfor EØS-avtalens regler. Det legges til grunn at tiltakene sees i sammenheng med allerede foreslått omstillingstiltak for reiselivsnæringen på 250 mill. kroner.»

1.1.4 Låneordning GIEK

Flertallet viser til at målet med tiltak rettet mot bedrifter og næringsliv er at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. De fleste tiltakene har tatt sikte på å redusere kostnader og bedre likviditeten i perioden med inntektsbortfall. Flertallet viser til at det er etablert nye garanti- og låneordninger for næringslivet med en samlet ramme på om lag 130 mrd. kroner som har til hensikt å bedre bedriftenes tilgang på likviditet. Flertallet viser til at det allikevel kan være slik at bedrifter som er større enn målgruppen for lånegarantiordningen (lån opp til 150 mill. kroner) og i utgangspunktet har en sunn drift, kan få likviditetsutfordringer. Flertallet viser til at Statens obligasjonsfond ikke nødvendigvis er et aktuelt alternativ for alle. Flertallet understreker at det er et velfungerende marked på området, men at det allikevel bør gjøres en vurdering av tilbudet til store bedrifter som har behov for refinansiering.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, frem mot 2021-budsjettet, vurdere om det er behov for supplerende ordninger for solide, store bedrifter som i utgangspunktet har en sunn drift, men mangler nødvendig likviditet, som følge av virusutbruddet. Alle ordninger av denne typen må være i tråd med EØS-regelverket og godkjennes av ESA.»

1.1.5 Skipsgarantiordningen

Flertallet viser til at skipsgarantiordningen er en ordning som i utgangspunktet ikke omfattes av det internasjonale regelverket for eksportfinansiering, men gjelder bygging av fartøy som helt eller delvis bygges ved verft i Norge og skal brukes i Norge. Flertallet viser til at det er en forutsetning i ordningen at man må ha med private banker på like vilkår for at ordningen skal vurderes som nå iht. regler om statsstøtte og at en eventuell endring i løpetid må vurderes blant annet i forhold til dette. Flertallet viser til at da denne ordningen ble etablert i statsbudsjettet for 2018, ble det understreket at skipsgarantiordningen var midlertidig, for 2018–2020, og at den skulle evalueres før den eventuelt ble videreført, samt at man ville komme tilbake til Stortinget med en vurdering.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut over den treårige prøveperioden 2018–2020, herunder vurdere økt løpetid.»

1.1.6 Låneordning for nærskipsfarten

Flertallet viser til at flertallet foreslår å doble den nye låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy fra 300 mill. kroner til 600 mill. kroner. Flertallet viser til at minimum 6 nye skip kan komme inn under ordningen som følge av denne økningen. Flertallet viser også til at det settes av 50 pst. til tapsavsetning under ordningen, nærmere omtalt under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 54 Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy. Flertallet viser til forslag til romertallsvedtak VIII i Prop. 127 S (2019–2020) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 600 mill. kroner, herav 600 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy.»

Flertallet viser til at flertallet foreslår å bygge et nytt forskningsfartøy for Norges geologiske undersøkelse til bruk innen marin forskning og marinegeologisk kartlegging av kyst og fjordområder. Flertallet viser til at samlet kostnadsramme for prosjektet settes til 60 mill. kroner.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«VIII

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Norges geologiske undersøkelse fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 60 mill. kroner til anskaffelse av nytt forskningsfartøy ut over bevilgning under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 1 Driftsutgifter.»

1.1.7 Vurdere endringer i rederiskatteordningen

Flertallet viser til at inngjerdingen i rederiskatteordningen innebærer at skipene i rederiskatteordningen kun kan brukes til virksomhet som kan rederibeskattes, dvs. er fritatt for løpende beskatning. Skipene i rederiskatteordningen kan ikke brukes til annen type virksomhet, som skal skattlegges ordinært, selv om denne virksomheten utgjør en liten del av den totale virksomheten.

Flertallet viser til at utviklingen har gått i retning av mer avanserte skip, som kan brukes til en rekke ulike aktiviteter, både aktiviteter som kan rederibeskattes og aktiviteter som må skattlegges ordinært. Skip i ordningen kan i praksis ikke brukes til oppdrag som helt eller delvis skal skattlegges ordinært.

Flertallet mener at det bør utredes og vurderes endringer av inngjerdingen i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning, kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. En endring vil innebære at ordningen på dette punktet blir mer lik det som gjelder i andre europeiske rederiskatteordninger. Endringen kan medføre at selskapene får større fleksibilitet med hensyn til bruken av skipene.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. Status for saken skal omtales i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

1.1.8 Refusjonsordning for grunnavgift på mineralolje for nærskipsfarten

Flertallet viser til at Skattedirektoratet har sendt på høring forslag om å utvide fritaket for grunnavgift til å omfatte alle fartøy i næring. Flertallet legger til grunn at regjeringen fremmer forslag om å utvide fritaket i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021 slik at endringene kan gjelde fra 1. januar 2021.

1.1.9 Momskompensasjon på forskuttering av fiskerihavner

Flertallet viser til at noen av kommunene som det er inngått avtaler med innenfor forskutteringsordningen for fiskerihavner og farledstiltak, innhentet forhåndsuttalelse fra Skatteetaten og at denne tilsa at det ikke ville bli gitt merverdiavgiftskompensasjon for de aktuelle forskutteringsprosjektene. Dette ville ført til utfordringer for kommunene å komme i gang med prosjektene som planlagt. Flertallet viser videre til at Kystverket på bakgrunn av dette ble bedt av Samferdselsdepartementet om å innhente en uttalelse fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring om denne problemstillingen. I denne uttalelsen, fra 19. mai 2020, kommer det fram at framtidige utbetalinger fra Kystverket på forskutteringsordningen for fiskerihavner og farledstiltak kan håndteres innenfor rammen av nettoføringsordningen for merverdiavgift i staten, noe som vil medføre at momsproblematikken til forskutteringsprosjektene dermed er løst og at disse kan gjennomføres i tråd med Stortingets intensjon for ordningen.

1.1.10 Nettolønn

Flertallet viser til at tilskuddet i nettolønnsordningen for sjøfolk i modellene i petroleumsskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS i 2020 er begrenset av et tak på 216 000 kroner. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS er begrenset til 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Ingen øvrige modeller har makstak. Flertallet foreslår å oppheve makstakene i nettolønnsordningen i fjerde termin 2020. Dette innebærer at utgiftene over ordningen øker med anslagsvis 75 mill. kroner i 2020. Det gjøres ikke endringer i øvrige terminer i 2020.

1.1.11 Torp lufthavn

Flertallet viser til at Torp lufthavn har bortfall av inntekter som følge av covid-19-utbruddet. Flyplassen har selv gjort det klart at regjeringens generelle ordning for kompensering av inntektsbortfall i liten grad er innrettet mot flyplassdrift. Den vil ifølge Torp ikke kunne dekke mer enn en liten del av det store driftsunderskuddet flyplassen hadde for mars, april og mai. Flertallet foreslår derfor at Torp kompenseres i perioden mars-september. Kompensasjonsbeløpet må fastsettes etter søknad fra selskapet.

Flertallet viser videre til at Torp lufthavn er en kommersiell aktør, der inntektsgrunnlaget de neste månedene hovedsakelig avhenger av utviklingen i norsk luftfart. Flertallet legger derfor til grunn for bevilgningsforslaget at kompensasjonen blir motregnet mot faktisk behov slik at ikke Torp blir overkompensert.

Flertallet legger videre til grunn at støtten kan forankres som ad hoc støtte etter EØS-avtalen artikkel 61(2)(b), men at dette krever notifikasjon til ESA og godkjennelse. Flertallet ber regjeringen snarest avklare disse forhold slik at kompensasjon kan utbetales uten unødig opphold.

Flertallet peker på at dersom utfordringen for Torp lufthavn vedvarer, og kompensasjonsordning for andre lufthavner videreføres utover september, ber flertallet om at regjeringen kommer tilbake med en ny vurdering om å forlenge ordningen for Torp lufthavn.

1.1.12 Antall liggeplasser i campingbiler

Flertallet viser til at campingbiler ilegges lav engangsavgift (22 pst. av satsene for personbiler). Bilene må imidlertid oppfylle bestemte krav for å få lav avgift, blant annet krav om at antallet registrerte sitteplasser ikke overstiger antall liggeplasser. Flertallet finner denne avgrensning uhensiktsmessig og mener det bør gjøres endringer i regelverket for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser. De øvrige kriteriene justeres ved behov. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endringer snarest mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

1.1.13 Provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler

Flertallet viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2020 varslet at for varebiler og campingbiler vil overgangen til WLTP-baserte CO2-verdier skje i budsjettet for 2021. For personbiler gikk man i 2020 over til å benytte WLTP som grunnlag for CO2-komponenten. Overgangen ble gjennomført provenynøytralt og i hovedsak gjennom bruk av en fast omregningsfaktor til justering av satser og innslagspunkt. Regjeringen har varslet at overgangen for varebiler vil følge samme mal som overgangen for personbiler. Regjeringen har varslet at for campingbiler vil reglene for om og hvordan utslipp skal fastsettes, variere mellom de ulike kjøretøygruppene og at det er særlige regler for spesialbygde kjøretøy. Flertallet viser til at departementet vurderer hvordan overgangen til WLTP for campingbiler bør gjennomføres, blant annet om det vil være nødvendig med spesielle tilpasninger for disse og at regjeringen vil komme tilbake til den konkrete gjennomføringen i statsbudsjettet for 2021.

Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler i forbindelse med overgangen til WLTP som målemetode for utslipp av CO2 fra 2021.»

1.1.14 Maksimal eiendomsskatt

Flertallet viser til at regjeringen i framlegget til revidert nasjonalbudsjett 2020 varslet at regjeringen tar sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 2022, ikke fra 2021 som varslet i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. Flertallet viser til avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett 2020 og fase 3-tiltak hvor det framgår at den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig reduseres til 4 promille fra 2021.

1.1.15 Merverdiavgift på omtvistede beløp

Flertallet viser til at dagens regelverk er utformet slik at merverdiavgiften tidfestes i den terminen faktura utstedes. Det er uten betydning for tidfestingen om fakturaen faktisk blir betalt. For bygge- og anleggsarbeid skal faktura utstedes i samsvar med arbeidets fremdrift. Nåværende regelverk innebærer dermed at entreprenørene kan bli nødt til å innberette og betale merverdiavgift på krav som oppdragsgiveren bestrider og nekter å betale. Flertallet mener at dette utsetter entreprenørene for en betydelig og unødvendig likviditetsbelastning og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer plikt til å utstede salgsdokument dersom det mottas delbetalinger for utført arbeid eller materialer som er tilført kontraktsgjenstanden. Det bør gis rom for at partene kan innrette seg slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og betale merverdiavgift av omtvistede krav underveis, det vil si frem til fullføring av prosjektet. Stortinget ber regjeringen fremme forslag i tråd med dette i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.»

1.1.16 Sårbare eldre

Flertallet viser til at eldre har blitt svært hardt rammet under koronapandemien. For mange eldre har de siste månedene vært en ensom tid der de ikke har kunnet ha besøk av venner og familie, og hjemmetjenestene har også redusert sine tjenester grunnet smittevernhensyn. På bakgrunn av dette settes det nå av 400 mill. kroner til en tiltakspakke for sårbare eldre. Flertallet vil understreke at dette skal være søkbare ordninger der frivillige organisasjoner skal prioriteres. Også kommuner og private tjenestetilbydere, som vil legge til rette for ekstra aktivitetstiltak, skal kunne søke på ordningene. Dersom det er utfordringer med kapasiteten i Helsedirektoratet for å få tildelt midlene, ber flertallet om at regjeringen vurderer å få bistand fra Stiftelsen Dam eller andre som kan bistå.

1.1.17 Ideelle og private aktører

Flertallet har merket seg at private og ideelle aktører i omsorgssektoren forskjellsbehandles i noen av landets kommuner, for eksempel Oslo, når det gjelder kompensasjon for merutgifter knyttet til virusutbruddet. Flertallet vil understreke at kommunene har fått midler fra staten for å dekke merutgiftene. Det er ikke rimelig at kommuner får full kompensasjon dersom de ikke likebehandler alle aktører.

1.1.18 Sykehus

Flertallet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er enig om å styrke sykehusenes økonomi med 600 mill. kroner fordelt på de ulike helseforetakene. Bevilgningen skal øremerkes til å redusere helsekøene som har oppstått som følge av covid-19. Flertallet vil spesielt vise til at det er bekymringsfullt at mange ikke har oppsøkt lege og kunnet starte utredning og avdekket alvorlig sykdom. Flertallet vil spesielt legge til rette for å prioritere økt kapasitet i kreftbehandling, røntgen og MR, og fremskynde behandlinger for pasienter som kan utvikle kroniske lidelser. Flertallet legger til grunn at kapasitet i den private helsetjenesten skal benyttes fullt ut.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at de regionale helseforetakene tar i bruk samlet kapasitet i helseregionen, også hos de private tilbyderne, for å ta igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med koronapandemien.»

1.1.19 Barnehospice

Flertallet vil bidra til etableringen av Norges første barnehospice i Kristiansand. Barnehospicet skal bidra til større valgfrihet, mangfold, frivillighet og være pådriver for større åpenhet rundt døden.

Flertallet er opptatte av at familier med alvorlig syke barn med forventet kortere levetid, skal få den hjelpen de trenger for å klare hverdagen. Hver familie er unik med sine behov og ønsker. Flertallet mener et barnehospice som skal etableres, bør være i tråd med omtalen i Meld. St. 24 (2019–2020), det vil si at barnehospice skal ha funksjoner som avlastningsordninger og pårørendestøtte for barn og unge som trenger lindrende omsorg og deres familier, i tillegg til det tilbudet som finnes i dag.

Videre vil flertallet påpeke at et barnehospice vil kunne gi disse familiene et tilbud som ikke hittil har vært tilgjengelig i Norge. Familier har fått innvilget opphold på barnehospice i Tyskland, betalt av staten. Flertallet mener at det er viktig å bygge opp bedre kunnskap om barnepalliasjon og høste erfaring fra et barnehospice i eget land.

Barnehospicet skal være et avlastende «hjem utenfor hjemmet», for å gi økt livskvalitet for hele familien i en krisesituasjon som kan vare over lang tid. De fleste vil komme på planlagte opphold, ca. to uker av gangen, og flere vil komme tilbake årlig. Noen vil i tillegg velge å komme tilbake i livets siste dager, og blir frem til barnet dør og i tiden etterpå.

Flertallet viser til at et barnehospice vil være et supplement til eksisterende offentlig tilbud innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Videre vil flertallet vise til nødvendigheten av å inkludere og utvikle frivilligheten som en viktig medspiller på barnehospicet, hvor dagene i tillegg til faglig påfyll, også skal fylles med aktiviteter for både søsken, foreldre og det syke barnet.

Flertallet viser til at barnehospicet også vil jobbe tett med FoU-miljøer, utdanningsinstitusjoner samt kunnskapsbygging for helsepersonell. Å bidra til økt kompetanseoverføring mellom helsepersonell og pårørende og gi pårørendeomsorg som for eksempel ventesorg-weekender, søsken-samlinger og sorgarbeid knyttet til helsepersonell er viktige oppgaver for et barnehospice.

Flertallet ser behovet for at sårbare familier som er i en konstant livskrise, får muligheten til å knytte kontakt med andre familier i samme situasjon samt at søsken blir sett og ivaretatt. Dette gir støtte i hverdagen til familiene og gjør sorgarbeidet i etterkant av døden lettere. Og ikke minst vil dette tilbudet bidra til å trygge foreldrene til å stå i disse situasjonene i hjemmet som for noen kan vare over år og bidra til å styrke foreldrene også for hjemmedød om de ønsker dette.

Flertallet peker også på betydningen av at det etableres barnepalliative team, i tråd med Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om palliasjon til barn og unge, NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende og omtalen i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. For å sikre likeverdige helsetjenester til barn og unge over hele landet som har behov for lindrende behandling og omsorg, må arbeidet med å etablere palliative team prioriteres, slik at det raskt kan etableres et tilbud i regi av de regionale helseforetakene. De palliative teamene vil bidra til å styrke den barnepalliative kompetansen i helseforetak og kommuner.

1.1.20 Felles norsk-svensk politistasjon på Magnormoen

Flertallet viser til at det i forbindelse med nærpolitireformen er lagt opp til opprettelse av en egen politistasjon for grensekriminalitet på Magnormoen i Innlandet. Flertallet ønsker nå å ta et første steg for å realisere denne enheten på grensen mellom Norge og Sverige. Denne enheten er ment opprettet gjennom et samarbeid mellom norske og svenske myndigheter der utgiftene deles likt, og hvor det fordeles et likt antall polititjenestemenn på begge sider av grensen. Andre forutsetninger for opprettelsen av en grenseenhet mellom Norge og Sverige er at kommunene på begge sider av grensen omregulerer tomter til formålet og at det nye bygget settes opp av en privat entreprenør.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med en plan, herunder økonomiske og administrative konsekvenser, for å opprette en felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen. Utgiftene for både svensk og norsk politi må fremkomme. Stortinget ber regjeringen samarbeide med svenske myndigheter om planen for bygget, innretning på politisamarbeidet og fordeling av kostnader.»

1.1.21 Permittering

Flertallet viser til at antallet permitterte arbeidstakere er svært høyt og at mange enkeltpersoner og familier nå opplever stor usikkerhet. Flertallet slutter seg til regjeringens forslag om å forlenge perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt til 31. oktober, selv om maksimal stønadsperiode på 26 uker er utløpt. Flertallet vil sammen ta en ny vurdering senest i statsbudsjett 2021 av spørsmålet om fritaksperioden skal forlenges ut over 31. oktober, og vil i den vurderingen legge stor vekt på situasjonen på arbeidsmarkedet etter sommeren. Flertallet viser til at regjeringen sammen med partene skal ha tett dialog, og legger til grunn at regjeringen ved behov raskt vil komme til Stortinget. Flertallet viser til at dersom fritaket skal forlenges, bør dette kombineres med en ny arbeidsgiverperiode med lønnsplikt for å stimulere bedrifter til å ta en ny vurdering av behovet for permitterte, slik det også ble gjort under oljeprisfallet i 2016.

1.1.22 Forsvar

Flertallet har merket seg at det er mange små og mellomstore bedrifter i hele landet som leverer egne produkter/tjenester direkte til Forsvarssektoren. Flere av disse er leverandører av materiell som er svært viktig for brukerne i Forsvaret og for forsvarsevnen. For denne type bedrifter er hjemmemarkedet nå i en periode helt avgjørende for å overleve. Flertallet mener det er viktig å bidra til å sikre overlevelse for de mindre teknologibedriftene. Flertallet foreslår derfor å framskynde planlagte kjøp av produkter og tjenester fra slike bedrifter og foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner på kap. 1720 post 1. Flertallet legger til grunn at Forsvarsdepartementet omprioriterer eventuelle ledige midler til dette formålet dersom det er mulig.

1.1.23 Forsvar

Flertallet har merket seg at regjeringen foreslår å øke støtten til forsvarsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid hos norsk industri og næringsliv. Flertallet viser i denne forbindelse til at en enstemmig utenriks- og forsvarskomité i Innst. 185 S (2015–2016), jf. Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi, ga uttrykk for følgende:

«Komiteen er enig i at forskning og utvikling i Forsvarssektoren bør innrettes mot spesifikke teknologier og produkter det norske forsvaret trenger og som samtidig kan ha en bredere anvendelse innenfor NATO. Komiteen legger til grunn at dette innebærer en satsing på forskning og utvikling innenfor de åtte teknologiområdene.»

Flertallet er enig i at FoU-støtten øker, men vil påpeke at det er et betydelig etterslep som følge av at FoU-investeringene i Forsvaret ikke har blitt trappet opp som forutsatt og forutsetter derfor at regjeringen kommer tilbake med forslag om ytterligere økninger i forslaget til statsbudsjett for 2021.

1.1.24 Ferger

Flertallet viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forbindelse med komitébehandlingen av kommuneproposisjonen for 2020 der det ble fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at den foreslåtte ekstrabevilgningen på 150 mill. kroner til ferjefylkene i RNB fordeles slik at 50 mill. kroner fordeles etter ferjekriteriene i kostnadsnøkkelen og 100 mill. kroner ut fra ferjesamband som har tatt i bruk el-ferjer per 2020.»

1.1.25 Studieplasser

Flertallet viser til Stortingets anmodningsvedtak i kompetansereformen hvor det bes om at det opprettes inntil 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til de 1 000 regjeringen varslet tidligere i vår. På grunn av søkertall, kapasitet og tidsaspektet er det utfordrende å nå hele denne målsettingen allerede i høst, og flertallet legger derfor inn 500 ekstra studieplasser til høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020. Flertallet forutsetter at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om nye studieplasser i statsbudsjettet for 2021, gitt at det er søknader fra fagskoler som oppfyller intensjonen i Stortingets anmodningsvedtak. Studieplassene skal prioriteres til fagskoletilbud som det er behov for i arbeidslivet, og flertallet legger til grunn at økning i fagskoleplasser vurderes i samsvar med antall søkere og kapasitet i fagskolesektoren.

1.1.26 Kultur

Flertallet viser til at en rekke kulturarrangementer har blitt berørt etter råd eller pålegg fra helsemyndighetene i forbindelse med virusutbruddet, og at Stortinget har vedtatt en kompensasjonsordning for bortfall av inntekter for kulturarrangementer. Flertallet viser til at underleverandørene i kulturnæringen i dag ikke er inkludert i ordningene. De som jobber med teknikk til kulturarrangementer har ofte spesialisert kompetanse som er opparbeidet gjennom erfaring over flere år. Det er viktig at verdifull kompetanse ikke går tapt for kulturbransjen. Flertallet viser til at regjeringen ved inkludering av underleverandører i ordningen må vurdere vilkår og betingelser for disse nærmere, samt avgrensning mot andre støtteordninger som følge av virusutbruddet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer, slik at disse skal kunne søke kompensasjon for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer i kultursektoren. Regjeringen fastsetter nærmere vilkår og betingelser ved inkludering i ordningen.»

1.1.27 Idrett

Flertallet viser til at en rekke kultur-, frivillighets- og idrettsarrangementer har blitt berørt etter råd eller pålegg fra helsemyndighetene i forbindelse med virusutbruddet. Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt kompensasjonsordning for bortfall av inntekter for idretten og frivillige. Flertallet viser til at regjeringen har foreslått å utvide og forlenge disse ordningene, jf. Prop. 127 S (2019–2020). Flertallet viser til at det fortsatt er smitteverntiltak som begrenser inntektsgrunnlaget for idrett og frivillighet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge med på situasjonen for toppfotballen og breddeidrett og fortløpende vurdere om det er behov for justeringer av eksisterende ordninger.»

1.1.28 Pakkereiser

Flertallet viser til regjeringens forslag om å etablere en låneordning for pakkereiseselskaper med en samlet ramme på 2 mrd. kroner. Flertallet vil foreslå å etablere en støtteordning i tillegg til låneordningen for pakkereisearrangører, for ytterligere å bidra til å hindre konkurser blant pakkereisearrangører og øke sannsynligheten for at forbrukerne får tilbake sine innbetalinger til pakkereisearrangørene. Flertallet mener ordningene i sum bør etableres innenfor samme ramme på 2 mrd. kroner, der tilskuddsordningen har en samlet ramme på 500 mill. kroner. Begge ordningene legges til Innovasjon Norge. Summen av støtte og lån kan utgjøre inntil 80 pst. av totale refusjoner. Støtten kan for den enkelte virksomhet være maksimalt 800 000 euro. Det tas forbehold om godkjennelse av støtteordningen i ESA.

Flertallet viser til at koronakrisen har hatt store konsekvenser både for pakkereiseselskap og deres kunder, og at mange pakkereiser er avlyst/avbestilt som følge av covid-19. Flertallet viser til at Stortinget nylig bevilget 100 mill. kroner til Reisegarantifondet, med en overskridelsesfullmakt på ytterligere 200 mill. kroner. I Prop. 67 S (2019–2020) la regjeringen til grunn at midler fra bevilgningen og fullmakten tildeles Reisegarantifondet i den utstrekning fondet ikke er i stand til å dekke forpliktelsene etter pakkereiseloven.

Flertallet vil peke på at reisegarantiordningen administreres av Reisegarantifondet, og det er fondet som dekker tilbakebetalingsforpliktelsen overfor de reisende dersom en pakkereisearrangør går konkurs. Reisegarantifondet er en selvstendig stiftelse, med et eget styre og kan ikke instrueres om hvordan de skal tolke pakkereiseloven. Tolker Reisegarantifondet pakkereiseloven etter ordlyden, vil eventuelle tilbakebetalingskrav som er oppstått før konkurs, ikke være dekket av fondet. Mange forbrukere vil likevel kunne få tilbake pengene på andre måter. Mange kunder vil ha mulighet til å søke refusjon fra reiseforsikring, kredittkortselskap eller betalingsformidler.

Flertallet viser til at noen forbrukere kan risikere å falle utenfor alle disse ordningene, men hvor mange eventuelt det vil være er det for tidlig å vurdere. Flertallet ber derfor regjeringen følge situasjonen nøye, og vurdere å sette inn ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørenes konkurs.

Flertallet fremmer etter dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge situasjonen, herunder vurdere behovet for å forlenge låne- og tilskuddsordningen og vurdere ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørens konkurs.»

1.1.29 Bompenger

Flertallet viser til enigheten om revidert nasjonalbudsjett for 2020 og Prop. 127 S (2019–2020) fase 3-tiltak hvor det framgår at flertallet foreslår å bevilge 740 mill. kroner til nedskriving av bompengegjeld og dermed avvikle flere bomprosjekter. Flertallet legger til grunn at bevilgningen tar høyde for nedbetaling av resterende gjeld, samt juridiske, administrative og økonomiske forpliktelser i de ulike prosjektene. Flertallet legger videre til grunn at de aktuelle prosjektene avvikles fra 1. juli 2020, eller så raskt det praktisk og juridisk lar seg gjøre.

Konkret gjelder dette følgende prosjekter:

Bomprosjekter som nedskrives/avvikles som følge av avtalen

Resterende gjeld 31.12.2019

Planlagt avviklet

Rv 80 Rørvika–Strømsnes (Fauske-Bodø, Nordland)

156 084 114

2026

Fv 64 Atlanterhavstunnelen (Møre og Romsdal)

201 750 527

2025

Fv 107 Jondalstunnelen (Vestland)

40 000 000

2027

Fv 48 Årsnes Ferjekai og Løfallstrand–Årnes (Vestland)

9 999 970

2020

Fv 33 Skreifjella-Totenvika (Innlandet)

188 000 000

2031

Flertallet legger til grunn at prosjektene som er beskrevet over avvikles fra 1. juli 2020 eller så raskt som det er praktisk og juridisk gjennomførbart.

1.1.30 Gjengkriminalitet

Flertallet viser til den uheldige utviklingen som har vært i deler av Oslo de siste årene knyttet til gjengkriminalitet. I deler av byen har dette gått hardt utover trygghetsfølelsen til lovlydige borgere. Flertallet er opptatt av å styrke politiets tilstedeværelse i utsatte områder. Flertallet vil derfor understreke at den økte bevilgningen på 25 mill. kroner som foreslås skal brukes til å bekjempe gjengkriminalitet, skal settes inn i Oslo-Sør, Grønland, Groruddalen og andre utsatte deler av byen, og øremerkes politistillinger som er ute på patrulje.

1.1.31 Havbruk

Flertallet viser til at Stortinget i 2015 besluttet å opprette Havbruksfondet som skulle sørge for at kommuner som legger til rette for havbruksvirksomhet skulle sitte igjen med en andel av auksjonsinntektene for salg av nye tillatelser. Sjømatnæringen eksporterte i 2019 verdier for over 100 mrd. kroner, og er en viktig distriktsnæring langs kysten. Flertallet viser til at fordelingen fra og med 2016 var 20 pst. til staten og 80 pst. til kommunal sektor gjennom Havbruksfondet. Fordelingsnøkkelen i den kommunale andelen har i samme periode vært 87,5 pst. til kommunene og 12,5 pst. til fylkeskommunene. Flertallet viser til at Havbruksfondet i 2018 ga en utbetaling til kommunesektoren på om lag 3,2 mrd. kroner, og merker seg at dette var langt over hva som var forventet da ordningen ble laget.

Flertallet viser til regjeringens forslag om at Havbruksfondet fra og med 2022 skal få inntekter fra oppdrettsnæringen gjennom en årlig produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. Regjeringen har varslet at den vil foreslå en produksjonsavgift på 40 øre/kg for 2021 som skal betales inn etterskuddsvis i 2022. Flertallet viser til regjeringens forslag om at avgiften deretter betales årlig og at beløpet indeksreguleres. Flertallet støtter dette forslaget, og mener dette vil gi kommunene en forutsigbar inntekt for å legge til rette for havbruk.

Flertallet viser til regjeringens forslag om at produksjonsavgiften erstatter deler av kommunenes andel av salgsinntektene fra nye tillatelser, som de siden 2017 har fått gjennom Havbruksfondet. Flertallet viser samtidig til regjeringens forslag til endring i fordelingen av inntektene fra salg av nye tillatelser, mellom stat og kommunal sektor. Flertallet viser til regjeringens forslag om at kommunal sektor skal tilføres 25 pst. av inntektene fra fremtidige salgs- og auksjonsinntekter fra havbrukstillatelser, med samme fordelingsnøkkel som i dag. Videre viser flertallet til at kommunesektoren i årene 2020 og 2021 skal tilføres 1 mrd. kroner gjennom Havbruksfondet.

Flertallet mener at regjeringens forslag ikke gir en tilstrekkelig stor andel av inntektene til kommunesektoren. Flertallet foreslår derfor at kommunesektoren skal tilføres 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021 av inntektene fra den kommende kapasitetsøkningen. Utbetalingen for disse to årene vil da utgjøre totalt 3,25 mrd. kroner, og vil være en overgangsperiode mot det langsiktige systemet for fordeling av inntektene.

Flertallet mener videre at det ved kapasitetsjusteringer fra og med 2022 skal fordeles slik at staten tar 60 pst. av inntektene, og kommunesektoren får 40 pst.

Flertallet ber derfor regjeringen legge dette til grunn i de kommende utbetalingene.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunesektoren for kapasitetsjusteringen i 2020 tildeles 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021. Videre ber Stortinget regjeringen om at det fra og med 2022 legges opp til en fordeling som utgjør 40 pst. til kommunesektoren og 60 pst. til staten.»

1.1.32 Andre merknader

Flertallet er videre enige om følgende merknader. Tallene gjengitt i merknadsform er hentet fra tabellen ovenfor og reflekterer endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke:

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å endre bruksfradragstabell for eldre biler fra 1. juli 2020 med et provenytap på 21 mill. kroner.

Flertallet viser til enigheten der det blir foreslått å opprette 500 studieplasser i fagskolesektoren med en bevilgning på 18,3 mill. kroner.

Flertallet viser til at enigheten om å etablere 500 nye studieplasser innenfor fagskolesektoren medfører behov for å en bevilgning på 5,6 mill. kroner til stipend og rentestøtte på 0,1 mill. kroner.

Flertallet viser til enigheten der det ble foreslått å bevilge et planleggingstilskudd på 0,750 mill. kroner for Øyrekka folkehøgskole.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge et engangstilskudd på 2 mill. kroner til Ishavsmuseet Brandal i Hareid kommune.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge et ekstraordinært tilskudd på 5 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjettområde til Akvariet i Bergen.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås en engangsbevilgning på 32 mill. kroner til Politiets beredskapssenter på Taraldrud som utbetales i forbindelse med oppstarten i september 2020.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge Stiftelsen Anna Rogde et engangstilskudd på 1 mill. kroner til vedlikehold av Skonnerten Anna Rogde.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge et engangstilskudd på 0,6 mill. kroner til Stiftelsen Gamle Helgeland for å sikre vedlikehold av MS Gamle Helgeland.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å gi et engangstilskudd på 3 mill. kroner til restaureringen av Norges eldste militære fly, «Gloster Gladiator».

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge et tilskudd på 2,5 mill. kroner for å bedre det psykiske helsetilbudet for synshemmede på Gaustad sykehus.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å opprette et palliativt tilbud for barn i Kristiansand tilsvarende en bevilgning på 30 mill. kroner.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til Verdighetssenteret i Bergen for å drive lavterskel etterutdanning og prosjekter innen pleie og verdighet i eldreomsorg.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 430 mill. kroner til drift og vedlikehold av riksveier.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 123 mill. kroner til ettårige riksveiinvesteringer. Flertallet viser til egen liste over prosjekter som omfattes av den foreslåtte bevilgningen.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 124 mill. kroner bokført og 499 mill. kroner påløpt til flerårige riksveiinvesteringer. Flertallet viser til egen liste over prosjekter som omfattes av den foreslåtte bevilgningen.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 55 mill. kroner til jernbanestrekningen Kleverud-Sørli-Åkersvika i Stange kommune for å muliggjøre oppstart i 2021.

Flertallet viser til enigheten hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til grunnerverv for E16/Ringeriksbanen.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å øremerke midler til Stine Sofies Barnehagepakke som omfordeles fra poster på henholdsvis Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettområder og at dette tas av midler som ikke er fullt ut disponert.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å styrke sivilforsvaret ved å øke bevilgningen med 30 mill. kroner til øving, grunnkurs, personell, utstyr og vedlikehold.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bygge et ytterligere forskningsfartøy med en kostnad på 10 mill. kroner.

Flertallet viser til enigheten om å etablere 500 nye studieplasser i fagskolesektoren. Dette medfører økte inntekter på 0,1 mill. kroner på renter fra studielån.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 500 studieplasser i fagskolesektoren, dette medfører økt behov for studielån med 16,7 mill. kroner under streken.

Flertallet vil videre utdype følgende inndekningsforslag i forliket:

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen med 10 mill. kroner, og at dette tas av midler som ikke er fullt ut disponert.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner til samordning av nødmeldesentralene (SAMLOK) under Justis- og beredskapsdepartementets budsjettområde. Flertallet legger til grunn at dette gjøres grunnet et redusert behov.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere tilskuddet til utleieboliger under Kommunal- og moderniseringsdepartementet med 33,7 mill. kroner som en følge av at tilsagnsrammen til denne posten ikke kan forventes å utnyttes fullt i 2020.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å forskyve utgifter fra CO2-kompensasjonsordningen for fiskeflåten til 2021 tilsvarende 250 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at dette er midler som det ikke er teknisk mulig å få utbetalt allerede i 2020.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgninger til Jernbanedirektoratet knyttet til blant annet reisevirksomhet ved Lokførerskolen og et redusert utredningsbehov i Jernbanedirektoratet med hhv. 10 mill. kroner og 60 mill. kroner.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen til utgifter i forbindelse med ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i 2020 med 13,5 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at dette gjøres fordi arbeidet ikke kan gjennomføres i 2020.

Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen til utbetaling av vrakpant som en følge av redusert behov i 2020 med 110,9 mill. kroner.

2. Revidert nasjonalbudsjett 2020 og økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet

2.1 Sammendrag

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2019–2020)

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Regjeringen Solberg består av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering i januar. Regjeringens politikk baseres på Granavolden-plattformen. I forståelse med Stortinget legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett 2020 etter ordinær tidsplan. Regjeringen vil legge frem en ny proposisjon i slutten av mai om veien videre, herunder om overgangen fra akutte krisetiltak til mer vekstfremmende tiltak.

Verden er i en svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i moderne historie. Virusutbruddet er alvorlig for liv og helse. I Norge har vi innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skal være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader.

Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig som følge av koronapandemien og omfattende smitteverntiltak både her hjemme og i resten av verden. Store deler av norsk næringsliv er eller har vært rammet. Sterk vekst i antall permitterte har brakt den registrerte ledigheten opp på det høyeste nivået siden andre verdenskrig. I tillegg har sykefraværet økt kraftig. Smitteverntiltakene har begrenset produksjonskapasiteten og trukket ned etterspørselen både i Norge og fra utlandet. Forbud og reguleringer for å unngå smitte trekker ned aktiviteten. Det slo særlig hardt ut i perioden 12. mars til 26. april 2020 da virksomheten i mange bedrifter ble forbudt og skolene var helt stengt. For mange virksomheter gjør smitteverntiltak at det fortsatt er vanskelig å produsere som normalt. I tillegg har husholdninger og bedrifter redusert sin etterspørsel etter varer og tjenester og utsatt investeringer og vedlikehold. Samlet er virkningene store for næringsliv og enkeltmennesker, både i Norge og andre land. De siste ukene har trenden snudd litt. Smitteverntiltakene er blitt lempet på, aktiviteten har tiltatt og flere har kunnet returnere til arbeidet sitt etter å ha vært permittert.

For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser, er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. Det trygger lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og vi unngår at høy arbeidsløshet får varig feste. Videre er det satt inn personrettede tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten faller bort, fordi de blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget. Tiltakene innebærer at fellesskapet gjennom staten samlet sett bærer størstedelen av inntektsbortfallet i økonomien, selv om enkeltvirksomheter også vil bære betydelige tap.

Siden 12. mars 2020 har regjeringen i fem omganger, inkludert nå i revidert budsjett, fremmet økonomiske tiltak for å motvirke krisen. Svekkelsen i den oljekorrigerte budsjettbalansen på 239 mrd. kroner kan i sin helhet tilskrives virusutbruddet. Det understrekes at det er uvanlig stor usikkerhet om tallene. Det er utsatt eller foreslått utsatt skatteinnbetalinger tilsvarende 133 mrd. kroner, og midlertidige endringer i petroleumsskatten tilsvarende rundt 30 mrd. kroner bokført. Dessuten er det etablert nye garanti- og låneordninger med samlede rammer på 130 mrd. kroner. Videre er den motsykliske kapitalbufferen for bankene redusert for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha forsterket krisen.

Listen over tiltak er lang. Permitterings- og dagpengeregelverket er endret slik at staten tar en større del av lønnsforpliktelsen ved permittering, og de ansatte får bedre inntektssikring. Skatteinnbetalinger er utsatt og avgiftssatser redusert for å gi bedriftene bedre likviditet i en krevende periode. Det er innført inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Det er innført en ordning med statlig lånegaranti for bedrifter med maksimalt lån opp til 150 mill. kroner. I tillegg er det raskt kommet på plass en omfattende og bred kompensasjonsordning for bedrifter med stor omsetningssvikt på grunn av virusutbruddet. I tillegg er det innført og foreslått målrettede tiltak for en rekke aktører som er særlig rammet av virusutbruddet. En samlet oversikt over tiltakene gis i avsnitt 1.2 i meldingen.

Hvor dyp nedgangen vil bli, og hvor lenge den vil vare, vet vi ikke. Det vil i stor grad avhenge av hvor lenge vi må opprettholde smitteverntiltak – ikke bare i Norge, men også internasjonalt. De siste ukene har vi gradvis åpnet opp igjen mye av det vi måtte stenge ned 12. mars 2020. Regjeringen la 7. mai 2020 frem en plan for videre håndtering av virusutbruddet og en tidsplan for nedbygging av de mest inngripende smitteverntiltakene.

I tiden fremover vil vi gradvis lette på enda flere smitteverntiltak og samtidig ha god kontroll over smittespredningen. Da må også de økonomiske tiltakene endres. Noen bør fases ut, mens andre bør endres i en retning som i større grad støtter opp under at permitterte og arbeidsledige skal tilbake i jobb, og at aktiviteten i bedriftene skal ta seg opp igjen.

I slutten av mai vil regjeringen komme tilbake med en proposisjon med ytterligere økonomiske tiltak, inkludert vurderinger av hvordan vi bør justere og avvikle enkelte tiltak. Hovedtema i proposisjonen vil være veien ut av krisen for norsk økonomi, herunder hvordan vi kan fremme kompetanseutvikling og omstilling samtidig som vi bidrar til at permitterte og ledige kommer tilbake i jobb. Hensikten er å skape insentiver til økt sysselsetting, vekst og trygghet til å satse. Tiltakene skal sette oss bedre i stand til å møte de utfordringene som har ligget foran oss lenge, og som vil være enda sterkere tilstede når denne krisen er over. Det handler om at vi må skape mer og inkludere flere, og gjennomføre det grønne skiftet slik at klimagassutslippene går ned. I årene som kommer blir det økonomiske handlingsrommet i finanspolitikken mindre.

Produksjonsfallet i norsk økonomi er det bratteste og dypeste vi har hatt i fredstid. Veien tilbake til hverdagen kommer til å bli lang, og den vil kreve mye av oss som samfunn. Men Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn de aller fleste andre land. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker, handlingsrom i pengepolitikken og en velfungerende økonomi. Vi har også mer solide statsfinanser enn de fleste andre land. Målet er å unngå at tilbakeslaget blir for stort, slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger.

Mange land har opplevd at økonomiske tilbakeslag gir langvarige konsekvenser i form av arbeidsledighet som biter seg fast på et høyt nivå og svak økonomisk gjeninnhenting. Samtidig har de opplevd at når mange står utenfor arbeidslivet, tynger det offentlige finanser og svekker grunnlaget for gode velferdsordninger.

Vårt felles mål må være at vi skal unngå dette, og at vi skal komme ut av krisen med en velfungerende og vekstkraftig økonomi.

Krisen gir også muligheter. Hvis vi treffer riktige valg, kan vi ta betydelige skritt i retning av et mer digitalisert og grønnere samfunn. Da kan vi få et enda mer mangfoldig og konkurransedyktig norsk næringsliv.

Bråstopp for norsk økonomi

Store deler av norsk økonomi er rammet av virusutbruddet. Myndigheter verden over har stengt ned aktivitet for å redde liv. Et tilsvarende brått og dypt fall i den økonomiske aktiviteten i verden har vi ikke opplevd i moderne tid. Selv om smitteverntiltakene gradvis lempes, både i Norge og flere andre land, må vi regne med at det vil ta tid å få aktiviteten i norsk økonomi tilbake igjen til tidligere nivåer. Usikkerheten vil henge ved så lenge det fortsatt er risiko for smitte. I tillegg rammes vi hardt av et kraftig internasjonalt tilbakeslag og et markert fall i olje- og gasspriser.

De mest berørte næringene har måttet stenge helt ned. Andre har opplevd kraftig fall i etterspørselen. I gjennomsnitt falt aktiviteten i fastlandsøkonomien med 14 pst. gjennom mars 2020.

Utslagene i arbeidsmarkedet er store. Antallet permitterte har økt dramatisk. Siden 12. mars 2020 er det kommet inn mer enn 434 000 søknader om dagpenger. De aller fleste gjelder dagpenger ved permittering. Antallet unike personer som har søkt om dagpenger, er om lag 10 pst. lavere enn antallet registrerte søknader som følge av at personer kan søke flere ganger. I begynnelsen av mai var det registrert 408 000 arbeidssøkere, tilsvarende 14,6 pst. av arbeidsstyrken. Den kraftige økningen i antallet permitteringer bidro til en raskt stigende registrert arbeidsledighet frem til begynnelsen av april. Siden da har ledigheten gått noe ned igjen, og 100 000 personer har forlatt ledighetskøen. Mange permitterte har kommet tilbake til arbeid, samtidig som tilstrømmingen av nye ledige er gått kraftig ned. På årsbasis vil likevel nedgangen i økonomisk aktivitet redusere behovet for arbeidskraft, og sysselsettingen er ventet å falle fra i fjor til i år.

Vi ser allerede at en gradvis oppmyking av smitteverntiltak bidrar til økt aktivitet i deler av norsk økonomi. Gjenåpningen av barnehagene fra 20. april 2020 og 1.–4. klassetrinn fra 27. april 2020 gjør det mulig for både barnehage- og skoleansatte og foreldre til små barn å vende tilbake til fullt arbeid. Også oppmyking i avstandsråd og åpning for arrangementer av mindre størrelse vil bidra til å dempe de negative effektene av smitteverntiltakene på økonomien. Regjeringen la 7. mai 2020 frem en plan for videre håndtering av virusutbruddet og en tidsplan for nedbygging av de mest inngripende tiltakene. Planen kombinerer en gradvis gjenåpning av aktivitet før sommeren og tiltak for å holde smitten under kontroll, som økt testing, isolering og smittesporing. Forutsatt at man klarer å holde smitten under kontroll, er målet at det meste skal være åpnet 15. juni 2020. Barn og unge blir prioritert først, deretter arbeidsliv og deretter andre aktiviteter. Grunnskoler og videregående skoler åpnet for alle trinn fra 11. mai 2020, og fra 1. juni 2020 skal serveringssteder uten servering av mat og fornøyelsesparker kunne åpne. Det vil komme nye lettelser omtrent hver 14. dag. En må likevel vente at vi vil ha smitteverntiltak en god stund fremover, som vil dempe den økonomiske aktiviteten.

Alle større land er nå rammet av virusutbruddet, og i flere land har antallet syke presset grensene for hva helsesystemene kan håndtere. Det er heldigvis tegn til at epidemien kan være på vei til å avta i Europa, og i en god del land varsler myndighetene at en gradvis vil vende tilbake til en mer normal hverdag dersom den positive utviklingen vedvarer. Likevel ventes nesten alle våre handelspartnere å oppleve fall i den økonomiske aktiviteten i år, med et skarpt fall i 2. kvartal. Basert på anslag fra IMF kan BNP for Norges handelspartnere anslås å falle med 6 pst. i år. Det er nesten 8 prosentenheter lavere vekst enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2020. Fall i aktiviteten ute vil bidra til en markert nedgang i norsk eksport.

Prisene på olje og gass har falt kraftig. Det skyldes at etterspørselen etter olje er blitt trukket betydelig ned i kjølvannet av virusutbruddet, men også uenighet mellom OPEC og Russland om produksjonsbegrensninger har påvirket oljeprisen negativt. OPEC, Russland og 10 andre produsentland (OPEC+) ble 12. april 2020 enige om produksjonskutt. Likevel fortsatte oljeprisen å falle frem mot slutten av april som følge av et sterkt fall i etterspørselen. Den siste tiden har oljeprisen igjen tatt seg opp, og olje fra Nordsjøen omsettes nå til rundt 25 dollar per fat etter å ha vært betydelig lavere i april. Prisene i terminmarkedet tilsier at oljeprisen vil ta seg videre opp igjen til et nivå nær 50 dollar per fat i 2025. Usikkerheten er stor om prisutviklingen på kort sikt. Også gassprisene har falt kraftig. For å bidra til å stabilisere oljemarkedet offentliggjorde norske myndigheter 29. april 2020 at norsk oljeproduksjon vil kuttes med 250 000 fat per dag i juni og 134 000 fat per dag i andre halvår, i tillegg til at produksjonsstart på flere felt utsettes til 2021 som følge av markedssituasjonen. Samtidig fører lave olje- og gasspriser og driftsutfordringer som følge av virusutbruddet til at oljeselskap skyver på investeringer, herunder leting, og ikke-kritisk vedlikehold. Smitterisiko møtes med redusert bemanning på sokkelen. Deler av leverandørvirksomheten var allerede før koronapandemien i en krevende situasjon, med svak lønnsomhet. De har fått ekstra kostnader knyttet til smitteverntiltak og venter nå betydelig redusert etterspørsel. Flere ansatte i petroleumsrelatert virksomhet er blitt permittert og enda flere har fått permitteringsvarsel.

Økt usikkerhet i finansmarkedene har sammen med fallende oljepris ført til en kraftig svekkelse av kronekursen. Svakere krone kan reflektere at markedsaktørene nå oppfatter andre, større valutaer som «tryggere havner» enn den norske kronen. Samtidig bidrar svekkelsen av kronekursen isolert sett til en bedring i norske bedrifters konkurranseevne. Det kan legge til rette for økt aktivitet i de delene av norsk næringsliv som er utsatt for internasjonal konkurranse når varehandelen og industriproduksjonen igjen normaliseres.

Partene i norsk arbeidsliv har tidligere vist moderasjon når økonomien møter vanskelige tider, for å skjerme lønnsomheten i konkurranseutsatt næringsliv og bidra til å holde arbeidsledigheten nede. Det er usikkerhet om utfallet av årets lønnsoppgjør, men departementet har som en teknisk forutsetning lagt til grunn en årslønnsvekst på 1 1/2 pst. i arbeidet med revidert budsjett. Konsumprisveksten er anslått til 1,0 pst.

Boligprisene har utviklet seg nokså moderat siden sommeren 2018 og frem til virusutbruddet. Ifølge sesongjusterte tall har boligprisene gått noe ned i mars og april. Prisfallet har vært størst i Oslo. Samtidig ble det på landsbasis solgt færre brukte boliger enn på samme tid i fjor.

Krisen rammer oss annerledes enn tidligere kriser. Utviklingen har gått mye raskere, og den har rammet større deler av næringslivet. Ekspertgruppen av økonomer og helseeksperter som ledes av professor Steinar Holden, anslo i begynnelsen april at om lag 2/3 av nedgangen i økonomien gjennom mars skyldtes smitteverntiltakene her hjemme. Den resterende tredelen skyldes effektene av utbruddet av koronaviruset internasjonalt og fallet i oljeprisen. Disse effektene vil trolig vokse i betydning etter hvert som tiden går, gitt styrken i det internasjonale tilbakeslaget, det kraftige oljeprisfallet og at smitteverntiltak gradvis mykes opp.

Selv med et markert fall i produksjonen på kort sikt, vil veksten ta seg opp igjen etter hvert som de strengeste smitteverntiltakene mykes opp. Lengden på og omfanget av tiltakene, både i Norge og andre land, er avgjørende for hvor langvarig det økonomiske tilbakeslaget blir. Det har ikke vært gjennomført tilsvarende smitteverntiltak før, og tidligere erfaringer gir bare en begrenset pekepinn på effektene. Samtidig vil smitterisiko og frykt for smitte trolig gi betydelige økonomiske effekter uansett om smitteverntiltak videreføres eller ei. Det er heller ikke sikkert at vi skal tilbake til den etterspørsels- og produksjonssammensetningen som vi hadde tidligere. Pandemien kan ha satt «varige spor». Dels kan det skje ved vridninger i etterspørselen, og dels ved økte kostnader for å tilpasse produksjonen til at det er, eller vil komme, smitte i samfunnet.

Pandemien har også økt bevisstheten i næringslivet om risikoen for nye virusutbrudd og om sårbarheter i globale verdikjeder. Bedriftene kan komme til å tilpasse seg ved å øke finansielle og produksjonsmessige sikkerhetsbuffere og ved å diversifisere produksjonen geografisk eller å flytte deler av produksjonen hjem. Dette kan isolert sett gjøre bedriftene mer robuste, men mindre lønnsomme. Slik omstilling kan ytterligere forsinke en oppgang og få mer varige konsekvenser for veksten. På den annen side kan krisen gi økt digitalisering, som kan gi opphav til høyere produktivitet og verdiskaping.

Viruspandemien har skapt en usikkerhet i husholdningene som, kombinert med smitteverntiltakene, har ledet til en kraftig nedgang i privat konsum, anslått til om lag 8 pst. i år. Husholdningenes sparing kan ta seg opp fra 7 1/2 pst. i fjor til vel 15 pst. i år. Etter hvert som usikkerheten knyttet til virussituasjonen avtar, vil spareraten kunne vende tilbake til mer normale nivåer, slik at vi får en gjeninnhenting i det private konsumet. Tilsvarende utvikling ventes i andre land. Hvis arbeidsledigheten holder seg høy og den økonomiske usikkerheten fortsatt er stor, vil likevel gjeninnhentingen kunne ta tid. Verdiskapingen i fastlandsøkonomien anslås å falle med 4 pst. i år, og det er en risiko for at fallet kan bli større. Avhengig av hvor omfattende tilbakeslaget blir, kan veksten neste år ta seg opp til mellom 4 og 7 pst. Vi ser det som sannsynlig at den registrerte ledigheten kan komme under 4 pst. av arbeidsstyrken i løpet av et halvt til ett år. Tiltakene som iverksettes, har som mål å få opp sysselsettingen og at ledigheten går ned.

Overgangen fra økt aktivitet til økt sysselsetting vil også avhenge av produktivitetsutviklingen. Ofte har bedriftene holdt på arbeidskraften i nedgangskonjunkturer slik at produktiviteten da har falt, for så å øke kraftig når oppgangen kommer. Denne gangen har bedriftene i større grad permittert de ansatte, noe som isolert sett skulle tilsi mindre svingninger i produktiviteten. Hvis bedriftene er usikre på hvor raskt økonomien vender tilbake til en mer normal situasjon, kan sysselsettingsoppgangen komme noe senere og bli noe svakere enn oppgangen i aktiviteten.

Det er usedvanlig stor usikkerhet knyttet til anslagene for den økonomiske utviklingen både her hjemme og ute. Så lenge det ikke er en vaksine eller behandling og man ikke vet om smittede personer får varig immunitet, vil det være en risiko for nye smittebølger både i Norge og i andre land. Det kan ta lengre tid enn anslått i denne meldingen før oppgangen kommer. Men vi kan også bli flinkere til å leve med virustrusselen. Da trenger ikke den økonomiske aktiviteten å holdes nede i samme grad som vi har sett i de første ukene. Klarer vi å holde smitten på et lavt nivå ved å følge myndighetenes helseråd, så vil andre smitteverntiltak kunne lettes. Da vil den økonomiske aktiviteten kunne ta seg opp. Noen bedrifter og bransjer vil finne nye, innovative måter å innrette produksjonen på for å imøtekomme smitteverntiltakene, mens andre vil oppleve svekket etterspørsel så lenge smittesituasjonen vedvarer. Noen kan også få dyrere produksjon fordi de må investere eller ha høyere bemanning for å begrense smitte. En kan også tenke seg strukturelle endringer i etterspørselen, f.eks. etter flyreiser, som følge av at arbeidslivet i noen grad vil videreføre hjemmekontor, videomøter og – konferanser. I tillegg til slike mulige strukturelle endringer, vil smittesituasjonen, varigheten på smitteverntiltakene, samt pengepolitiske og finanspolitiske tiltak ha stor betydning for den økonomiske veksten.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

Svært omfattende økonomiske tiltak

Den ekstraordinære situasjonen i norsk økonomi har ført til en historisk brå omlegging av den økonomiske politikken de siste to månedene. For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser er det raskt satt inn svært omfattende tiltak. Pengepolitikken og finanspolitikken har virket sammen for å motvirke økonomisk nedgangstid.

7. mai 2020 satte Norges Bank styringsrenten ned til null, mot 1,5 pst. før virusutbruddet. Det er det laveste nivået for styringsrenten noensinne. Ifølge pressemeldingen legger Norges Bank vekt på at lave renter kan bidra til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi. Lavere lånekostnader på eksisterende og nye lån vil kunne gjøre det enklere for norske bedrifter å komme seg gjennom en krevende tid. Det vil også kunne hjelpe husholdninger med gjeld som opplever at inntektene blir redusert. Ifølge Norges Bank vil lave renter også kunne bidra til at aktiviteten tar seg opp raskere når situasjonen normaliseres, og dermed redusere risikoen for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. Banken ser ikke for seg at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned.

Norges Bank har også iverksatt en rekke andre tiltak, blant annet tildeling av F-lån uten øvre grense og med varierende løpetider for å sikre tilstrekkelig likviditet til bankene, og å sikre at styringsrenten får gjennomslag til pengemarkedsrentene. Banken har også tilbudt F-lån i amerikanske dollar. Tiltakene, sammen med tilsvarende tiltak fra andre sentralbanker, har bidratt til at risikopåslagene i pengemarkedet og i andre kredittmarkeder er kommet ned, og norske pengemarkedsrenter er nå lavere enn noen gang tidligere. Innlånskostnadene på obligasjoner med fortrinnsrett, som brukes til å finansiere boliglån i kredittforetakene, er kommet ned på historisk lave nivåer.

Det er også satt i verk omfattende finanspolitiske tiltak. Sammen med de automatiske stabilisatorene innebærer de finanspolitiske tiltakene en budsjettsvekkelse som mangler historisk sidestykke. Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 480 mrd. kroner i 2020. Det er 239 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett, og innebærer nesten en dobling av underskuddet. Svekkelsen av budsjettet tilsvarer 7 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Hele budsjettsvekkelsen kan tilskrives virusutbruddet.

Svekkelsen av budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter nå er svært høy. Granavolden-plattformen understreker at bruken skal tilpasses situasjonen i økonomien i tråd med handlingsregelen. Nå får vi igjen for tilbakeholdenhet i gode tider. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, anslås nå til 420 mrd. kroner i 2020, som er 176 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett.

Budsjettindikatoren, som måler endringen i bruken av oljeinntekter fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, anslås til 5,1 pst. i 2020. Det innebærer en oppjustering på 5,3 prosentenheter fra i fjor høst. Til sammenligning ble den finanspolitiske impulsen i mai 2009 i forbindelse med finanskrisen anslått til 3,0 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Tiltakene som er innført, er midlertidige og skal fases ut når den økonomiske situasjonen og smittesituasjonen tilsier det.

Etter en sterk utvikling i internasjonale finansmarkeder gjennom fjoråret var markedsverdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2020 rundt 10 100 mrd. kroner, mer enn 500 mrd. kroner høyere enn anslått i fjor høst. I beregninger av størrelsen på uttaket fra fondet benyttes inngangen til året som referansepunkt. Som følge av de omfattende tiltakene i møte med virusutbruddet er uttaksprosenten fra fondet til 2020-budsjettet oppjustert og anslås nå til 4,2 pst., opp fra anslåtte 2,6 pst. i saldert budsjett. De omfattende tiltakene innebærer at overføringen fra fondet for å dekke underskuddet på statsbudsjettet trolig blir større enn fondets inntekter i 2020.

Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst anslås nå til 12,1 pst. i år, opp fra anslåtte 0,8 pst. i fjor høst.

Statens pensjonsfond utland gir Norge en handlefrihet i finanspolitikken som er få land forunt. Vi har økonomiske muskler til å innføre målrettede kompensasjonsordninger, både overfor personer og bedrifter. Uten denne innsatsen ville kostnadene ved nedskalering, konkurser og senere oppbygging av norsk økonomi kunne bli svært store. Å omstille arbeidskraft og kapital etter unødige konkurser og etter at mange har mistet jobben, er kostbart både for økonomien og den enkelte.

Samtidig må vi være forberedt på at jo lenger virusutbruddet varer, desto større er risikoen for at produksjonskapasitet går varig tapt. Selv om fellesskapet samlet sett har bidratt til å kompensere privat sektor for det meste av inntektsbortfallet virusutbruddet har medført, kan ikke alle tap som oppstår kompenseres. I den alvorlige situasjonen norsk økonomi nå befinner seg, må mange være forberedt på å bære tap.

Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Vår finansformue gjør det ikke billigere å finansiere de økonomiske tiltakene enn for land med god tilgang på kreditt. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner. Når vi nå tar ut store verdier fra fondet, vil budsjettunderskuddene som kan finansieres over fondet i fremtiden, være mindre. Pengene vi bruker nå, må måles opp mot velferden vi kan ha senere.

Fall på verdens børser og i prisene på petroleum skaper usikkerhet om det fremtidige finansieringsbidraget fra pensjonsfondet. Bruken av oljeinntekter ligger nå langt over 3-prosentbanen for forventet realavkastning fra fondet. Et fall i verdien av Statens pensjonsfond utland vil gjøre denne avstanden enda større. Det understreker viktigheten av at de økonomiske tiltakene som innføres, må være målrettede og midlertidige.

I fjor høst budsjetterte vi med at det samlede overskuddet i statsbudsjettet i 2020, inklusive oljeinntektene og renter og utbytter i Statens pensjonsfond, skulle bli 255 mrd. kroner eller 8 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Dette er nå snudd til et underskudd på 124 mrd. kroner, tilsvarende nesten 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge, se figur 1.1 i meldingen. Koronakrisen har således dramatisk endret statsbudsjettet for 2020. Vi må tilbake til 1970-tallet og starten på 1990-tallet, etter den norske bankkrisen, for å finne tilsvarende underskudd. Det er summen av to forhold som bidrar – kraftig svekkelse av den oljekorrigerte budsjettbalansen og kraftig nedgang i kontantstrømmen fra oljevirksomheten dels som følge av lavere olje- og gasspriser og lavere produksjon, og dels som følge av omfattende midlertidige skatteendringer for oljeselskapene.

Den økonomiske politikken er basert på at den økonomiske krisen blir relativt kortvarig og at de økonomiske krisetiltakene relativt raskt kan reverseres. Det trodde man også på 1970-tallet, men tok feil. Aktivitetsveksten tok seg ikke opp slik man så for seg. I planleggingen av finanspolitikken må vi derfor også ta høyde for at gjeninnhentingen etter virusutbruddet kan bli mer langstrakt og at det kan ta tid før den økonomiske aktiviteten normaliseres. Norsk økonomi påvirkes også av utviklingen internasjonalt. Dersom tilbakeslaget internasjonalt blir langvarig, kan det forsinke gjeninnhentingen her hjemme. Det taler for at man fremover er svært forsiktig med ytterligere svekkelser av statsfinansene.

Hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektor er blitt kompensert med de tiltakene som nå er gjennomført. Etter hvert som smittesituasjonen tillater det, må tiltakene vris mer i retning av å støtte opp under at aktiviteten kan ta seg opp igjen, og at permitterte og arbeidsledige kan komme tilbake i jobb. Målet er at vi har høy sysselsetting, lav arbeidsledighet og et sterkt privat næringsliv som kan bidra til å skape verdier og arbeidsplasser når situasjonen normaliseres. Vi må i størst mulig grad unngå konkurser i ellers levedyktige bedrifter. Utgiftene i offentlig forvaltning var allerede på et høyt nivå som andel av verdiskapingen i økonomien før denne krisen. Vi må unngå at tiltakene varig øker offentlig sektors andel av økonomien. De mange som jobber i berørte private tjenesteytende næringer, må ikke ende opp som offentlig ansatte, og statlig kapital skal ikke erstatte privat kapital.

Regjeringen jobber med økonomiske tiltak i tre faser. Vi er nå i fase 2 i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet. Samtidig som vi håndterer den akutte krisen og effektene av den, må vi forberede neste fase. Vurderinger fra Helsedirektoratet tilsier at vi kan måtte leve med smitte og enkelte smitteverntiltak lenge. Vi må få hjulene i gang igjen på en måte som sikrer arbeidsplasser, samtidig som vi har kontroll over smitten. Regjeringen har startet planleggingen av veien ut av krisen og hvordan vi får opp aktiviteten i økonomien igjen i den situasjonen vi nå står i. Nye tiltak må være en del av en overordnet strategi, settes inn på riktig tidspunkt, ha riktig omfang, virke raskt, være midlertidige og støtte opp under omstilling og økonomisk vekst.

Etter hvert som smitteverntiltakene bygges ned og usikkerheten i økonomien avtar, kan vi på grunn av oppdemmet etterspørsel og sparing få betydelig vekst i konsum og investeringer også uten særskilte tiltak. Husholdningenes sparing ligger an til å nå et rekordhøyt nivå i 2020 siden usikkerheten gjør at forbruket holdes nede. Dersom spareraten etter hvert vender tilbake til mer normale nivåer, kan vi få en tilsvarende oppgang i konsumet når usikkerheten reduseres igjen. Samtidig er effektene på internasjonal økonomi og oljeprisen betydelige, og noen næringer vil stå overfor langvarig omsetningssvikt og store omstillingsbehov som følge av pandemien. Så lenge smitteverntiltakene holder produksjon og konsum nede, kan tiltak for å øke den økonomiske aktiviteten føre til økt smitte eller sterk prisvekst og leveringsproblemer i sektorer der det ikke er mulig å øke produksjonen. Det er derfor avgjørende å treffe riktig både med tidspunkt og type tiltak. Erfaringene fra håndteringen av finanskrisen viser at det kan være krevende å innrette finanspolitiske tiltak slik at de treffer i riktig omfang og til rett tid. En del av tiltakene som ble iverksatt i kjølvannet av finanskrisen, fikk ikke effekt før etter at økonomien hadde begynt å vokse igjen.

Regjeringen har i denne sammenheng utvidet mandatet til ekspertgruppen for samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltak. Gruppen skal også vurdere tiltak rettet mot økonomien, herunder hvordan overgangen fra de akutte krisetiltakene til mer vekstfremmende tiltak bør være. Regjeringen vil komme tilbake med de første tiltakene i fase 3 i slutten av mai.

Det er også nødvendig å ha et lengre perspektiv. Regjeringens mål om å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn med reduserte klimagassutslipp er ikke blitt mindre aktuelt. Utfordringene vi hadde før koronakrisen, er der fortsatt. Nå må vi i tillegg håndtere ettervirkningene av krisen vi er inne i. Da må vi unngå at tiltak som iverksettes nå, forsterker de langsiktige utfordringene.

Regjeringen nedsatte 12. mai 2020 nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere konsekvenser av virusutbruddet, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene for utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025. Koronapandemien kan ha gitt varige endringer som påvirker grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd i Norge. Ekspertgruppen skal gi råd og analyser mht. hvordan norsk og internasjonal økonomi kan utvikle seg videre, og hvilke konsekvenser dette bør få for økonomisk politikk.

Vi har lenge visst at vi fremover ikke kan lene oss like mye på inntektene fra oljevirksomheten som tidligere. Samtidig som rommet for økt bruk av oljeinntekter blir mindre, vil vi i årene som kommer, gradvis få høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Velferdsstaten er basert på at forholdet mellom det vi yter, og det vi mottar, ikke kan bli for skjevt. Flere risikerer å falle utenfor arbeidslivet i etterkant av denne krisen, og vi kan få alvorlige utfordringer med bærekraften i offentlige finanser dersom vi ikke klarer å trappe ned igjen de midlertidige støtteordningene. Bærekraftige velferdsordninger er avhengig av en balanse mellom de som er i arbeid og de som mottar fra felleskapet. Derfor vil regjeringen fortsette arbeidet med å inkludere flere i arbeidslivet. Bedrifter som nå mottar støtte, må ganske raskt igjen komme i en situasjon der de bærer det fulle ansvaret for sin egen inntjening, og der de tilpasser seg endrede markeder. Etter hvert som den akutte fasen går over, vil regjeringen trappe ned støtteordninger som ikke belønner arbeid og aktivitet. Regjeringen vil bidra til et kompetanseløft for å støtte opp under en stor og kompetent arbeidsstyrke. Det vil gjøre oss godt rustet til å skape mer, inkludere flere og få flere ben å stå på. Verdien av arbeidskraften er vår største formue.

Selv om utslippene av klimagasser er redusert raskt under krisen, er mye av dette trolig forbigående, og verdenssamfunnet står fortsatt overfor en stor utfordring med å redusere utslippene av klimagasser mer varig. Regjeringen har hevet ambisjonsnivået i klimapolitikken og iverksatt viktige tiltak. Omstillingen til et grønnere samfunn og forebygging av klimarisiko vil ha kostnader. Da blir innovasjon og effektiv bruk av ressursene avgjørende for å kunne oppnå en høy, og samtidig grønn, økonomisk vekst.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 i meldingen, mens pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Kommunenes økonomi

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyggerne og viktig for å møte et økt behandlingsbehov i helsetjenestene som følge av virusutbruddet. Kommunesektoren er nå preget av koronavirusutbruddet og smittebekjempelsen. Kommunene og fylkeskommunene vil bli kompensert for økonomiske konsekvenser av virusutbruddet. Kommunesektoren vil gjennom vedtak i Stortinget før revidert nasjonalbudsjett 2020 (RNB) og nye tiltak som foreslås i RNB, kompenseres med om lag 10,8 mrd. kroner, inkludert lavere arbeidsgiveravgift. Samtidig vil lavere anslått lønns- og prisvekst redusere kommunenes utgifter. Basert på de forutsetningene som er lagt til grunn i denne meldingen om blant annet lønnsvekst, anslås det at kommunesektoren i 2020 er kompensert med 5,5 mrd. kroner mer enn beregnet inntektsbortfall og merutgifter for konsekvenser av virusutbruddet. Regjeringen vil arbeide videre med å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren og vurdere hvordan kommunesektoren kan kompenseres for eventuelle ytterligere virkninger av virusutbruddet. Blant annet etableres det en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer og KS som skal gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som virusutbruddet har hatt for kommunesektoren. Arbeidsgruppen skal avgi en endelig rapport innen 1. april 2021.

Ved inngangen til 2020 var kommuneøkonomien solid etter flere år med god vekst i kommunesektorens frie inntekter. Realveksten i kommunesektorens inntekter ble i fjor betydelig sterkere enn ventet, blant annet som følge av høye skatteinntekter. Samtidig ble kommunenes kostnader knyttet til den demografiske utviklingen og pensjoner lavere enn anslått. Merskattevekst og lavere demografi- og pensjonsutgifter har gitt kommunene større handlingsrom enn ventet hvert år siden 2015. Til sammen har dette isolert sett styrket kommuneøkonomien med om lag 35 mrd. kroner over disse årene.

I Kommuneproposisjonen 2021 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2021 på mellom 1,4 og 1,9 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 2,0 og 2,4 mrd. kroner. Tiltak i forbindelse med virusutbruddet håndteres utenom den normale prosessen med å gi inntektsrammer for kommunesektoren. I inntektsveksten i 2021 regnes derfor skattenivået i 2020 med utgangspunkt i slik det ble anslått i saldert budsjett 2020. Ekstraordinære bevilgninger knyttet til virusutbruddet holdes utenom.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., frigjør det 1,3 mrd. kroner i 2021.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Som en respons på virusutbruddet og smitteverntiltakene er det gjennomført og varslet en rekke midlertidige tiltak på skatte- og avgiftsområdet, se avsnitt 1.2 i meldingen. I revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslår regjeringen flere nye skatte- og avgiftsendringer som følge av virusutbruddet. Samlet anslås provenyeffekten av de nye tiltakene til 9,8 mrd. kroner påløpt og 8,7 mrd. kroner bokført i 2020.

Foretak som har likviditetsproblemer som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene, bør fortsatt kunne utsette innbetaling av skatter og avgifter. Regjeringen foreslår at det gis nye og mer fleksible bestemmelser om betalingsutsettelse samtidig som at forsinkelsesrenten reduseres. Betalingsutsettelsene vil da i større grad målrettes mot skattytere som har likviditetsutfordringer.

Som tidligere varslet foreslår regjeringen midlertidig reduksjon av arbeidsgiveravgiften på 4 prosentenheter tredje termin, dvs. mai og juni 2020. Det innebærer en lettelse anslått til 8 mrd. kroner bokført i 2020. I sone V («tiltakssonen») og på Svalbard, der satsen er null, legges det opp til et tilskudd svarende til 4 pst. av lønnsgrunnlaget, dvs. 167 mill. kroner.

Regjeringen følger også opp Stortingets anmodningsvedtak om å innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (maskiner mv.) på 10 pst., slik at avskrivingssatsen i 2020 øker fra 20 til 30 pst. Regjeringen forstår det slik at intensjonen er å stimulere til økte investeringer, og det foreslås derfor at økt avskrivningssats bare skal omfatte driftsmidler som anskaffes fra og med forslaget trer i kraft. Forslaget gir en påløpt provenyeffekt på 1 200 mill. kroner og en bokført effekt på om lag 200 mill. kroner i 2020. Det kortsiktige provenytapet vil bli motsvart av lavere avskrivninger og høyere skattebetalinger i årene etter 2020. Tiltaket gjelder for 2020, og en eventuell videreføring for 2021 vurderes i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.

Stortinget har også anmodet regjeringen om å etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart (anmodningsvedtak 446). Tiltaket skaper store avgrensningsproblemer og vil neppe kunne gjennomføres i sin helhet innenfor rammen av EØS-avtalen. Regjeringen anbefaler ikke at det innføres en egen saldogruppe for nærskipsfart. Det foreslås likevel en forskriftshjemmel, slik at Finansdepartementet kan innføre en forhøyet avskrivningssats for nærskipsfart i 2020, basert på nærmere vurderinger og avklaring med ESA.

Videre foreslår regjeringen å utvide og forbedre opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap. Dette følger opp Stortingets anmodningsvedtak 451. For det første foreslås det å oppheve dagens vilkår om at personer som tildeles opsjoner under ordningen, må være ansatt i selskapet etter 1. januar 2018. Dette alene antas om lag å doble antallet ansatte som ordningen kan benyttes for. For det andre foreslås det å utvide ordningen slik at selskap med høyere antall ansatte og større driftsinntekter/balansesum enn det som gjelder i dag, kan benytte ordningen. Nye grenser foreslås satt til henholdsvis 25 ansatte og 25 mill. kroner. Regjeringen foreslår at disse endringene gjøres varige. Det anslås at forslagene vil redusere provenyet med 690 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2020. Endringene må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft.

Utover tiltakene i forbindelse med virusutbruddet foreslår regjeringen enkelte endringer i det ordinære skatte- og avgiftsopplegget i revidert nasjonalbudsjett 2020. Endringene vil samlet sett redusere provenyet med 35 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført i 2020.

Et av forslagene gjelder fritak for merverdiavgift på dybdejournalistikk. Dagens fritak utvides fra å omfatte medier som har en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff, til også å omfatte medier med dyptgående journalistisk produksjon og publisering av nyheter- og aktualitetsstoff på et avgrenset samfunnsområde.

Regjeringen foreslår også at Stortingets vedtak om full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre, oppheves. Redusert elavgift til store datasentre videreføres for øvrig som i dag. Endringen for kraft til utvinning av kryptovaluta er ikke iverksatt i påvente av nødvendig avklaring med ESA om statsstøtte. Avgiftsmessig forskjellsbehandling av kraftforbruket i et datasenter er avgiftsteknisk vanskelig å avgrense, gjennomføre og kontrollere. Usikkerheten og mangelen på forutsigbarhet næringen opplever nå, er uheldig.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Stortinget har bedt regjeringen vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri (anmodningsvedtak 474). Regjeringen foreslår midlertidige endringer i petroleumsskattesystemet som vil gi tidligere fradrag, slik at betalingen av skatt utsettes og selskapenes likviditet økes med i størrelsesorden 100 mrd. kroner for 2020 og 2021. Både forbedringer i likviditet og et investeringsvennlig regime vil gi selskapene økte muligheter til å gjennomføre planlagte investeringer. De midlertidige endringene anslås å ha en bokført effekt på om lag 29,5 mrd. kroner i 2020, se nærmere omtale i Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

God utvikling i norsk økonomi over en lang periode har bidratt til at bankene over flere år har hatt lave utlånstap og gode resultater. Bankene har styrket sin soliditet betydelig i takt med økte kapitalkrav de siste årene, og deres evne til å håndtere tilbakeslag i norsk økonomi vurderes som god. Det er en styrke i den krevende situasjonen vi nå er inne i. Siden det nå er stor usikkerhet om utviklingen fremover, er det viktig at bankene ikke disponerer overskuddsmidler på en måte som kan svekke soliditeten.

Bankene finansierer seg i betydelig grad i markedet gjennom sertifikater og obligasjoner. Markedsfinansiering gjør at bankene kan styre likviditetsrisikoen sin på en måte som de ikke kan med innskudd. Prisen og tilgang på markedsfinansiering kan påvirkes av internasjonal markedsuro, og i kjølvannet av koronavirusutbruddet steg risikopåslagene i det norske obligasjonsmarkedet markert.

Under finanskrisen fikk mange banker likviditetsproblemer. De hadde gjort seg for avhengige av kortsiktig markedsfinansiering og fikk problemer med refinansiering da krisen startet. Utfordringene oppsto raskt og i mange banker samtidig. Krisen viste hvor viktig det er at bankene har god styring på likviditetsrisikoen. De siste årene har noe mer av markedsfinansieringen blitt langsiktig, og bankene oppfyller både kravet til likviditetsreserve som ble innført i 2017, og et kommende krav om stabil og langsiktig finansiering. Det bidrar til økt motstandsdyktighet i bankene.

For å sikre tilstrekkelig likviditet til bankene, har Norges Bank tildelt F-lån uten øvre grense og med varierende løpetider, og med renter knyttet til styringsrenten. Banken har også tilført likviditet i amerikanske dollar etter avtale med den amerikanske sentralbanken. Tiltakene, sammen med tilsvarende tiltak fra andre sentralbanker, har bidratt til at risikopåslagene i pengemarkedet og i andre kredittmarkeder er kommet ned. Norske pengemarkedsrenter er nå lavere enn noen gang tidligere. Innlånskostnadene på obligasjoner med fortrinnsrett, som brukes til å finansiere boliglån i kredittforetakene, er kommet ned på historisk lave nivåer.

Viruspandemien har skapt en usikkerhet i husholdningene som, kombinert med smitteverntiltakene, har ledet til en kraftig nedgang i privat konsum, samtidig som husholdningenes sparing ser ut til å øke til nivåer vi aldri tidligere har sett. Gjelden i husholdningene er på et svært høyt nivå, og andelen av inntekten som går til å betjene renter og normale avdrag, er på nivåene fra bankkrisen på slutten av 1980-tallet og den internasjonale finanskrisen i 2008–2009. Når mange husholdninger nå strammer inn på forbruket og øker sin sparing, bidrar det til å redusere bedriftenes inntjening. Svekket inntjening hos bedriftene kan etter hvert føre til tap i bankene. Ved store tap kan bankenes evne til å gi nye lån til husholdninger og bedrifter svekkes, noe som kan bidra til å forsterke nedgangen.

Myndighetene har iverksatt omfattende tiltak for å begrense de økonomiske skadevirkningene av virusutbruddet. Blant annet er det gjort endringer for å redusere bedriftenes kostnader ved permitteringer, og det er innført en garantiordning for nye banklån til bedrifter og en kompensasjonsordning som dekker deler av bedriftenes faste kostnader. I mars reduserte Finansdepartementet nivået på det motsykliske kapitalbufferkravet med 1,5 prosentenheter, fra 2,5 pst. til 1 pst., etter råd fra Norges Bank. Formålet med reduksjonen er å motvirke at en strammere utlånspraksis hos bankene skal forsterke nedgangen. I tillegg har bankene fått midlertidig økt adgang til å avvike fra krav i boliglånsreguleringen. Reduksjonen i styringsrenten på 1,5 prosentenheter bidrar til reduserte lånekostnader både for husholdninger og foretak. Samlet bidrar myndighetenes tiltak til å gjøre nedgangen i norsk økonomi mindre enn den ellers ville vært, og de reduserer risikoen for at et negativt samspill mellom banksektoren og realøkonomien gjør tilbakeslaget dypere.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og jevn inntektsfordeling. Over tid har Norge hatt en bedre utvikling i arbeidsmarkedet enn mange andre land, med høy sysselsetting, lav ledighet og en lønnsutvikling tilpasset hva konkurranseutsatt sektor kan leve med.

Virusutbruddet og de omfattende smitteverntiltakene har ført til en dramatisk utvikling i arbeidsmarkedet. Siden 12. mars 2020 har antallet permitterte økt eksplosivt. Den registrerte arbeidsledigheten har likevel gått en del ned de siste ukene. Om lag 14 pst. av arbeidsstyrken er nå enten helt eller delvis arbeidsledig. Det er mer enn fire ganger så høyt som før virusutbruddet. For å hjelpe bedriftene og lønnstakerne i denne krevende situasjonen er det iverksatt omfattende midlertidige utvidelser i permitteringsordningen. Dagpengeordningen er også utvidet, slik at den omfatter flere som enten blir permittert eller mister jobben. I tillegg er det etablert en egen ordning for å kompensere for inntektsbortfall hos selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Det er usikkert hvor lenge arbeidsledigheten vil holde seg høy. Dersom permitteringsperiodene gjennomgående blir kortvarige, vil de negative konsekvensene for de fleste permitterte trolig være begrensede. Samtidig vil omfanget av arbeidsledighet øke med varigheten og dybden i det økonomiske tilbakeslaget. Ulike studier viser at langvarig ledighet kan gi negative konsekvenser for tilknytning til arbeidslivet også på lengre sikt, såkalte hysterese-effekter. Det er betydelig risiko for at flere i en periode kan bli stående utenfor arbeidslivet også i etterkant av krisen. Det vil i så fall kunne forsterke utfordringene med å finansiere offentlige velferdstjenester, blant annet ved å øke innstrømmingen til helserelaterte trygdeytelser.

Det er viktig at permitteringsordningen er utformet slik at omfanget av permitteringer ikke blir unødig høyt eller langvarig. En for sjenerøs permitteringsordning kan føre til unødvendig høy bruk av permitteringer. Få lønnspliktdager gir arbeidsgivere svake insentiver til å la ansatte utføre arbeidsoppgaver i bedriften. Samtidig kan høy kompensasjonsgrad gi permitterte svake insentiver til å søke annet arbeid. Når situasjonen tilsier det, må derfor de midlertidige utvidelsene i permitteringsordningen reverseres. Etter hvert blir det svært viktig at permitterte stimuleres til å søke arbeid, og at bedriftene stimuleres til å ta inn igjen de permitterte, slik at sysselsettingen kan ta seg opp igjen. Samtidig er det usikkert når den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp og hvor raskt det vil skje. Regjeringen vurderer permitteringsordningen i lys av dette, og anser at den store usikkerheten tilsier at regelverket ikke endres nå. Regjeringen foreslår derfor at perioden med fritak for lønnsplikt under permittering for dem som går over 26 uker, forlenges fra utgangen av juni til utgangen av oktober 2020.

Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere arbeidsledige over i arbeid og motvirke at grupper med svake kvalifikasjoner faller ut av arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstiltak rettes mot arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Særlig utsatte grupper blant ungdom og innvandrere er sammen med langtidsledige prioritert ved deltakelse på tiltak. I neste fase av de økonomiske tiltakene vil også omfang og innretning av arbeidsmarkedstiltak og andre kompetansestyrkende opplæringstiltak bli vurdert. Inntil videre foreslås det å opprettholde bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for 2020.

Årets lønnsoppgjør er utsatt til høsten. Den svært uvanlige økonomiske situasjonen gjør at det er stor usikkerhet om lønnsutviklingen fremover. Lønnsomheten for mange konkurranseutsatte virksomheter er blitt forverret. Erfaringsmessig har lønnsoppgjørene blitt moderate under økonomiske kriser. Partene i arbeidslivet har, blant annet i regjeringens kontaktutvalg, gitt uttrykk for verdien som ligger i at konkurranseutsatt sektor forhandler først og er toneangivende for de øvrige oppgjørene. Departementet har som en teknisk forutsetning lagt til grunn en årslønnsvekst i 2020 på 1 1/2 pst. i arbeidet med revidert budsjett.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er beskrevet i avsnitt 3.5 i meldingen.

Utviklingen i Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland (SPU) hadde i 2019 sin nest høyeste avkastning i fondets historie. Høy avkastning både i aksjemarkedet og i obligasjonsmarkedet bidro til det gode resultatet. Ved utgangen av året var verdien av fondet nær 10 100 mrd. kroner.

Uro i finansmarkedene har medført store svingninger i fondsverdien så langt i år. Aksjemarkedet falt kraftig gjennom 1. kvartal. Samtidig falt rentene på statsobligasjoner utstedt av land med høy kredittkvalitet, noe som bidro positivt til avkastningen av SPUs obligasjonsinvesteringer. Avkastningen av fondet i første kvartal var -14,6 pst., målt i internasjonal valuta.

Til tross for store svingninger i fondsverdien målt i utenlandsk valuta har fondets verdi målt i kroner vært nokså stabil gjennom krisen. Alle fondets investeringer er plassert i utlandet, og den betydelige kronesvekkelsen i første kvartal bidro til at fondets verdi ved utgangen av første kvartal kun hadde falt til knappe 10 000 mrd. kroner. For fondets internasjonale kjøpekraft er det likevel avkastningen i internasjonal valuta som er av betydning.

Utviklingen i Statens pensjonsfond utland er beskrevet i avsnitt 3.6 i meldingen.

Klimapolitikken

Norge meldte i februar 2020 inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Det innebærer at Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Regjeringen ønsker å oppfylle det forsterkede målet sammen med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Dersom EU ikke forsterker sitt mål like mye som Norge, vil den delen av målet som går lengre, være betinget av tilgang til samarbeid om utslippsreduksjoner i andre land i tråd med reglene i Parisavtalen. Det er ventet at EU vil melde inn et forsterket klimamål i løpet av 2020.

Norge fører en ambisiøs klimapolitikk som virker. Norske utslipp av klimagasser var i 2018 nesten 9 pst. lavere enn i toppåret 2007. Utslippene har særlig gått ned i veitrafikken, og nedgangen må ses i sammenheng med økningen i andelen innblandet biodrivstoff og høyt salg av elbiler og ladbare hybrider.

Det er stor usikkerhet om hvordan norske utslipp vil bli påvirket av koronapandemien og de omfattende smitteverntiltakene både her hjemme og i resten av verden. Den lave aktiviteten i norsk økonomi trekker i retning av lavere utslipp. Hvor stor utslippsreduksjonen blir og hvor lenge den vil vare, avhenger av hvor langvarig og dypt tilbakeslaget blir, og om virusutbruddet fører til varige endringer i for eksempel etterspørselsvaner. Samtidig er norske utslipp på en nedadgående trend, og ifølge utslippsfremskrivingene omtalt i nasjonalbudsjettet 2020 vil nedgangen være tiltagende fremover.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen.

Det vises til meldingen for oversikt over økonomiske tiltak som er lagt frem etter virusutbruddet, samt til nærmere omtale.

2.1.2 Sammendrag fra Prop. 127 S (2019–2020)

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen sikter mot å skape mer og inkludere flere. Det betyr at vekst og vekstevne skal styrkes, at vi får folk tilbake i jobb, at Norge får flere bein å stå på og at vi skaper en grønn fremtid. Vi må styrke den enkeltes muligheter ved å gjennomføre Utdanningsløftet 2020 og inkludere flere. Næringslivet og de som jobber der, er hardt rammet av den økonomiske krisen som har fulgt virusutbruddet.

Virusutbruddet og den globale spredningen har preget Norge og verden sterkt de siste månedene. Koronaviruset rammer liv og helse. Pandemien og smitteverntiltakene som ble iverksatt, har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi. De langsiktige konsekvensene av viruspandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av, og det er fortsatt fare for tilbakeslag i bekjempelsen av viruset både i Norge og andre land.

Som følge av virusutbruddet innførte Norge 12. mars i år de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skulle være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader. Parallelt med innføring av smitteverntiltak i Norge, falt oljeprisen dramatisk, og vi så raskt en nedgang i internasjonal økonomi som følge av pandemien og strenge smitteverntiltak.

Pandemien har ledet internasjonal økonomi inn i det sterkeste tilbakeslaget siden 1930-tallet. Aktiviteten har falt svært brått og i så godt som alle land samtidig. Arbeidsledigheten har økt kraftig i mange land. Usikkerheten om det videre økonomiske forløpet er stor, særlig for inneværende år og neste år. Det er satt inn omfattende økonomiske støttetiltak for å unngå at bedrifter i stort omfang går konkurs og at personer skal miste sitt inntektsgrunnlag. Budsjettunderskudd og statsgjeld vil øke kraftig. Sentralbankene i mange land har satt inn omfattende tiltak for å sikre tilstrekkelig likviditet til at lånerentene holdes nede. I praksis er det nå sentralbankene som finansierer mye av den økte offentlige pengebruken, ved at de kjøper statsobligasjoner i stort omfang.

Svakere økonomisk aktivitet har samtidig gitt en markert nedgang i oljeprisen. Det forventes i markedet at oljeprisen vil gå opp igjen et par-tre år frem i tid, men usikkerheten for de nærmeste årene er stor, så lenge aktiviteten i verdensøkonomien er svak.

Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig. Store deler av norsk næringsliv ble rammet, både arbeidstakere og arbeidsgivere. Også i deler av offentlig tjenesteyting har produksjonen falt, blant annet i undervisning og helse- og omsorgstjenesten. Smitteverntiltakene har begrenset produksjonskapasiteten og trukket ned etterspørselen både i Norge og fra utlandet. Det slo særlig hardt ut i perioden 12. mars til 26. april da virksomheten i mange bedrifter var forbudt, og skoler og barnehager var stengt. Etter hvert har lavere aktivitet internasjonalt og lavere oljepris slått kraftig inn i norsk økonomi. Sterk vekst i antall permitterte brakte den registrerte ledigheten opp på det høyeste nivået siden andre verdenskrig, og rundt 9 av 10 permitterte er fra privat sektor.

Vi vet ikke hvor dyp nedgangen vil bli, hvor lenge den vil vare, eller hvilke langsiktige spor den vil etterlate. Det vil i stor grad avhenge av hvor lenge strenge smitteverntiltak må opprettholdes, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. De siste ukene har vi gradvis åpnet opp igjen mye av det som måtte stenges ned. Regjeringen la 7. mai frem en plan for videre håndtering av virusutbruddet og en tidsplan for lettelser av de mest inngripende smitteverntiltakene. For mange virksomheter gjør smitteverntiltak at det fortsatt er vanskelig å produsere som normalt. I tillegg har husholdninger og bedrifter redusert sin etterspørsel etter varer og tjenester, og utsatt investeringer og vedlikehold.

Parallelt med de gradvise lettelsene i smitteverntiltakene har aktiviteten i norsk økonomi tatt seg litt opp igjen, og flere har kunnet gå tilbake i jobb etter å ha vært permittert. Antall registrerte helt ledige har avtatt med vel 90 000 personer i perioden fra 7. april til 19. mai, men ledigheten er fortsatt svært høy.

Regjeringen mener den viktigste oppgaven for den økonomiske politikken nå er å legge til rette for at den positive utviklingen skal fortsette. Utfordringen er å få norsk økonomi godt i gang igjen under nye rammebetingelser, slik at de som nå er ledige kommer i jobb. Forslagene i proposisjonen skal bidra til det. Parallelt med å gjøre det vi kan for å få Norge ut av krisen, må vi ha beredskap for å kunne håndtere en ny bølge av virus.

Mange av de smitteverntiltakene som står igjen når vi kommer til midten av juni, slik som avstandsbegrensninger og reiserestriksjoner overfor utlandet, vil sannsynligvis være del av hverdagen vår i lang tid. Det vil påvirke både omfang og innretning av produksjon i en del næringer og virksomheter, og kan innebære økte kostnader og redusert produktivitet. Lav oljepris og nedgang i internasjonal økonomi og handel vil fortsatt ramme bransjer og bedrifter. Virkningene på lang sikt vil også bli betydelige.

Hjemme kan forbruksmønstre, produksjonsmønstre og næringsstruktur bli endret. Internasjonalt kan handelsmønstre og forholdene for handelssamarbeid forandre seg. Manglende tillit mellom land kan føre til mindre internasjonal handel og samarbeid med de negative konsekvensene det vil ha for verdiskaping og vår felles evne til å håndtere utfordringene. Fri bevegelse av arbeidskraft mellom land innad i Europa, kan bli hemmet i lang tid fremover, avhengig av smittesituasjonen. Samtidig innebærer det kraftige fallet i oljeprisen at behovet for omstilling i norsk næringsliv mot annen virksomhet enn leveranser til oljevirksomhet fremskyndes. Det var allerede før krisen utsikter til gradvis lavere investeringsaktivitet i oljevirksomheten og lavere etterspørsel mot leverandørnæringene.

Et sterkt privat næringsliv som skaper jobber og verdier i hele Norge er grunnlaget for vår felles velferd. Regjeringen har lagt vekt på å gi rask «nødhjelp» til bedrifter som ble hardt rammet i den akutte situasjonen vi har vært gjennom. Målet har vært å sørge for at levedyktige bedrifter klarer seg gjennom krisen. Tiltakene har også gitt økonomisk trygghet for husholdningene. Fremover vil regjeringen legge vekt på tiltak som kan bidra til at permitterte og arbeidsledige kommer tilbake i jobb, at bedrifter kommer ut av krisen og at nye jobber kan skapes. Inntektssikrings- og støtteordninger må utformes på en måte som gir bedre insentiver til aktivitet og arbeid.

Det er viktig å unngå at folk blir stående utenfor arbeidslivet lenge. Da er det vanskeligere å komme inn igjen. Dette gjelder særlig de som har lite eller ingen formell utdanning. Vi må derfor sørge for at de som nå er blitt ledige, får den kompetansen som næringslivet etterspør. Alle som kan jobbe, bør jobbe. Inkluderingsdugnaden og bedre integrering skal bidra til at de som står lengre unna arbeidsmarkedet, får en vei inn til arbeid. Samtidig skal vi bruke tiltakene for å komme ut av denne krisen til å fornye oss og legge grunnlaget for grønn vekst som får utslippene ned. Vi skal legge til rette for at det lønner seg å satse, ansette og vokse slik at de nye jobbene kommer i privat sektor. Vi skal unngå en varig økning i offentlige utgifter, og oljepengebruken skal holdes innenfor ansvarlige rammer. Slik legger vi til rette for et bærekraftig velferdssamfunn.

For å nå målene i regjeringens strategi må noen av de økonomiske tiltakene som er innført, justeres. Andre må fases ut. Samtidig vil regjeringen innføre nye tiltak tilpasset situasjonen i en ny fase. Regjeringens forslag i proposisjonen skal hjelpe familier, bedrifter og lokalsamfunn til å tilpasse seg det som en stund fremover ser ut til å bli vår nye hverdag. Sammen skal vi ta Norge ut av krisen og fremover.

For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke bukker under som følge av virusbekjempelsen. Det trygger lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og reduserer sjansen for at høy arbeidsløshet får varig feste. Det er også satt inn en rekke tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten faller bort, fordi de er blitt permittert eller har mistet inntektsgrunnlaget.

De økonomiske tiltakene innebærer store inntektsoverføringer fra offentlig til privat sektor. I tillegg kommer de såkalte automatiske stabilisatorene i budsjettet, med en kraftig reduksjon i skatteinngangen og økning i utgiftene i inntektssikringsordningene for permitterte og arbeidsledige. I proposisjonen foreslår regjeringen nye tiltak på i størrelsesorden 26 mrd. kroner. Samtidig anslås det lavere utgifter til kompensasjonsordningen for bedrifter, og det foreslås enkelte justeringer i andre tiltak. Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett øker det oljekorrigerte underskuddet dermed med nær 5 mrd. kroner i proposisjonen.

Samlet er dermed den oljekorrigerte budsjettbalansen svekket med 243 mrd. kroner siden saldert budsjett, eller 7,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den anslåtte budsjettsvekkelsen innebærer at det offentlige samlet sett kompenserer hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektor i fastlandsøkonomien. I tillegg er det utsatt eller foreslått utsatt skatte- og avgiftsinnbetalinger tilsvarende 133 mrd. kroner. Midlertidige endringer i petroleumsskatten anslås å gi et påløpt provenytap på 59 mrd. kroner i 2020 og 40 mrd. kroner i 2021. Det er også etablert nye garanti- og låneordninger med samlede rammer på 130 mrd. kroner som har til hensikt å bedre bedriftenes tilgang på likviditet. Videre er den motsykliske kapitalbufferen for bankene redusert for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha forsterket krisen. I tillegg har Norges Bank satt ned styringsrenten, noe som har bidratt til et generelt lavere rentenivå og dermed reduserte rentekostnader både for bedrifter og personer.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at virusutbruddet og tiltakene for å forhindre smitte i befolkningen har ført til det største fallet i norsk og internasjonal økonomi i fredstid. I Norge har vi innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, og over hele verden har myndigheter stengt ned deler av økonomien. Disse medlemmer viser til at store deler av næringslivet er rammet og at dette har ført til den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år. Disse medlemmer viser til at det siden 12. mars i år har kommet inn mer enn 434 000 søknader om dagpenger. I starten av juni var det registrert 340 100 arbeidssøkere, tilsvarende 12,0 pst. av arbeidsstyrken. Disse medlemmer viser til at ledigheten nå har gått noe ned igjen, som følge av at mange permitterte har kommet tilbake i arbeid.

Disse medlemmer viser til at selv om situasjonen er svært alvorlig, og spesielt for enkelte bransjer, så begynner den økonomiske situasjonen å se lysere ut. Det er tegn til at epidemien kan være på vei til å avta i Europa, og flere land er i gang med eller planlegger en gradvis avvikling av en del av smitteverntiltakene. Det vil kunne føre til at aktiviteten kan ta seg opp igjen i Norge og blant våre handelspartnere. Disse medlemmer påpeker at aktiviteten i norsk økonomi i inneværende år ligger an til å falle med om lag 4 pst. Disse medlemmer understreker at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utbredelsen av pandemien og hvor dypt fallet i økonomien vil være.

Disse medlemmer understreker at det for mange virksomheter fortsatt er vanskelig å drive som normalt på grunn av smitteverntiltak. I tillegg har husholdninger og bedrifter redusert sin etterspørsel etter varer og tjenester og utsatt investeringer og vedlikehold.

Disse medlemmer viser til at det er satt inn omfattende økonomiske tiltak for å bidra til at levedyktige bedrifter ikke skal gå konkurs som følge av virusutbruddet. Det er også satt inn tiltak for å kompensere for inntektsbortfallet for de som blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget.

Disse medlemmer viser til at Norges Bank 7. mai 2020 reduserte styringsrenten til 0 pst. Styringsrenten har aldri tidligere vært så lav. Reduksjonen kom etter to kutt i mars, og samlet er styringsrenten redusert med 1 1/2 prosentenhet. Disse medlemmer påpeker at lave renter ikke forhindrer at virusutbruddet får store konsekvenser for norsk økonomi, men bidrar til å dempe nedgangen gjennom reduserte lånekostnader gjennom krisen og bidrag, til at aktiviteten tar seg opp raskere når situasjonen normaliseres.

Disse medlemmer viser til at siden 12. mars 2020, da de omfattende smitteverntiltakene ble iverksatt, har regjeringen i fem omganger fremmet økonomiske tiltak for å motvirke krisen. Samlet har tiltakene Stortinget har vedtatt ført til en svekkelse i den oljekorrigerte budsjettbalansen på 239 mrd. kroner.

Disse medlemmer påpeker at fallet i norsk økonomi er det dypeste og bratteste vi har opplevd i fredstid. Disse medlemmer understreker at veien tilbake til mer normale tider vil bli lang, men at Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn andre land. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker, handlingsrom i pengepolitikken og en velfungerende økonomi, samt solide statsfinanser som følge av Statens pensjonsfond utland. Disse medlemmer mener målet for den økonomiske politikken i tiden fremover må være å sørge for at tilbakeslaget blir minst mulig, og at det legges til rette for at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, gode velferdsordninger og handlingsrom i den økonomiske politikken.

2.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener den krisen landet nå står i viser styrken ved et samfunn med små forskjeller, høy tillit mellom folk og et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Det gjør oss bedre rustet til å håndtere det økonomiske tilbakeslaget landet nå opplever, fordi de store oppgavene blir løst i fellesskap, heller enn at hver enkelt blir overlatt til seg selv.

Disse medlemmer viser til at ledigheten er usedvanlig høy, selv om en del som ble permittert, er tilbake i jobb. Ledigheten er forventet å falle, men flere enn før vil være uten jobb også til neste år. Norges Bank anslår en ledighet på 3,8 pst. neste år. Med unntak av koronakrisen, må man gå 15 år tilbake i tid for å finne en så høy arbeidsledighet. Dette vil ha store konsekvenser, både for enkeltpersoner og deres familier, men også for landets evne til verdiskaping og fordeling.

Disse medlemmer legger vekt på at Arbeiderpartiets bidrag inn i forhandlingene i Stortinget særlig har handlet om å gi krisepakkene en tydeligere sosial profil. Det ble raskt tydelig etter nedstengningen av landet at arbeidstakere med lav inntekt og lav utdanning ble hardest rammet. I den første krisepakken var det derfor nødvendig å sørge for bedre inntektssikring for utsatte grupper, både lavtlønnede, foreldre med barn som var syke eller i karantene, selvstendige næringsdrivende og permitterte lærlinger. I den neste bidro vi til at det ble tatt i bruk sterke virkemidler, blant annet nedsatt arbeidsgiveravgift og målrettede pengebevilgninger for at bedrifter med en sunn økonomi skulle ha en reell sjanse til å klare seg gjennom krisen.

Gjennom hele krisehåndteringen har Arbeiderpartiet lagt vekt på at det ikke kan bli slik at kostnadene ved krisen skal sosialiseres, mens gevinstene blir privatisert. Det innebærer at det ikke er sosialt rettferdig om fellesskapet tar kostnadene ved tap og økonomisk nedtur, men at gevinstene havner i private lommer.

Det er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at vi trenger både et sterkt sikkerhetsnett som sikrer folks inntekt, men også klare krav til bedrifter som mottar statlig støtte. Slik møter vi krisen med solidaritet, samtidig som vi stopper fallet i økonomien og legger grunnlaget for en rask tilbakehenting. Hvordan krisen håndteres nå, har stor betydning for hvilket samfunn vi blir på sikt.

Disse medlemmer påpeker at regjeringens politikk gjennom syv statsbudsjett har svekket grunnlaget vi hadde for å møte en helsekrise som går over i en økonomisk krise. Helsevesenet og kommunene har vært underfinansiert og fellesskapets inntekter svekket gjennom store skattekutt med en usosial profil.

Videre påpeker disse medlemmer at regjeringen Solberg allerede i den første krisepakken, Prop. 52 S (2019–2020), side 9, slo fast at krisen skal håndteres i tre faser. Ingen av deres krisepakker har vært rettet mot sosial rettferdighet for utsatte arbeidstakere eller alminnelige familier. Den første krisepakken var heller ikke forankret hos, eller drøftet med, arbeidstakernes organisasjoner i forkant av fremleggelsen, bare arbeidsgiversiden.

I forbindelse med Stortingets forhandlinger om krisepakkene har høyrepartiene vist stor uvilje mot å legge klare begrensninger på utbytter, bonuser og lederlønninger.

Slik disse medlemmer ser det skal statens penger gå til å sikre arbeidsplasser, også etter krisen, og ikke være en direkte pengegave til eiere. Store investorer tjener store penger i gode tider, da må de også ta tap når krisene kommer. Oslo Børs har hatt nær kontinuerlig vekst siden finanskrisen, og er per juni 2020 nesten tilbake på fjorårsnivå. Til sammenligning har de med minst fra før nesten ikke opplevd reallønnsvekst de siste ti årene.

Regjeringens forslag i Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020) er gjenkjennelig fra den øvrige håndteringen av krisen så langt. Mens tusenvis av permitterte ennå ikke har fått penger fra Nav, foreslår regjeringen Solberg å kutte ytterligere i formuesskatten. Dermed vil mer av regninga for velferden havne på vanlige folk. Slik kan det ikke være.

Sterk motkonjunkturpolitikk i krisetid

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i norsk økonomi i tiden fremover. Koronapandemien har slått sterkt inn i alle land. Oljeprisen falt kraftig og den økonomiske nedturen hos våre handelspartnere bidrar til å svekke norsk økonomi. Usikkerhet hos private aktører fører ofte til at det er tryggest å vente med å investere. Den som ser an situasjonen får mer informasjon og kan gjøre bedre valg en gang i framtiden. Slik er det ikke for staten. Å vente med handling er å utsette problemet. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi, spesielt i arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser til at samspillet mellom pengepolitikken og finanspolitikken er viktig for å stimulere økonomien i nedgangstider. Pengepolitikken gjør økonomien romsligere for husholdninger med boliglån og letter på lånekostnaden for bedrifter. Finanspolitikken sørger for å holde etterspørselen oppe gjennom investeringer og sysselsetting. Med en rente på 0 pst. er kraften i pengepolitikken allerede tatt ut til sitt ytterste. Handlingsrommet til Norges Bank er begrenset. Dette øker forventningene til finanspolitikken. Disse medlemmer mener at det er enklere å redusere pengebruken etter en periode med nødvendig stimulans av økonomien, fremfor å vente og dermed risikere at de konjunkturelle problemene blir strukturelle. Å avvente kan resultere i at man løper etter den økonomiske krisa for å reparere skadene, i stedet for å forebygge dem. Det blir dyrere over tid.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjetter siden 2013 og at partiet samlet sett har ønsket å bevilge 14 mrd. kroner mindre i uttak fra Statens Pensjonsfond Utland enn sittende regjering. Å utvise moderasjon og økonomisk ansvarlighet i gode tider er avgjørende for å kunne bruke mer i dårlige tider.

Disse medlemmer viser til at krisen vi nå opplever er ekstraordinær. Å stimulere til økt etterspørsel har ikke nødvendigvis samme effekt nå som i en normalsituasjon. For næringer som begrenses av smittevernhensyn er det ikke mangel på etterspørsel som er utfordringen, men begrensninger i produksjon og tilbud av sine tjenester. Det betyr at multiplikatoreffekten av finanspolitisk stimulans er redusert og økonomien trenger mer drahjelp for å få samme effekt av stimulansen. Med begrensninger på tilbudssiden kan økt offentlig kjøp av varer og tjenester føre til lønns- og prispress på sikt, men disse medlemmer anser det som lite sannsynlig for inneværende år med forventet prisvekst på 1,2 pst. og trolig negativ reallønnsvekst for store deler av økonomien. Men det er like fullt viktig å monitorere tilbudssiden nøye og å redusere pengebruken når økonomien er tilbake i normalt gjenge igjen.

Den usedvanlige høye ledigheten vi nå har, kombinert med betydelig usikkerhet om utviklingen i internasjonal økonomi, tilsier at det er forsvarlig og nødvendig å bruke mer oljepenger for å få fart på norsk økonomi og ledigheten ned. Nedsiderisikoen ved å stimulere for lite er betydelig. Disse medlemmer foreslår derfor en økt innsats i kampen mot korona med 11,4 mrd. kroner sammenlignet med regjeringspartienes budsjettavtale i behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020).

2.2.3 Tre veier ut av krisen

For disse medlemmer er det helt nødvendig med kraftigere politiske tiltak, både for å unngå at krisen påfører uopprettelig skade på sårbare grupper og svekker vår felles velferd, og for å sørge for at ledigheten ikke biter seg fast. Også i det videre arbeidet for å berge arbeidsplasser må den sosiale dimensjonen sikres. Hvis vi ikke stiller opp for folk i en krise, vil krisen bare forsterkes. Derfor har disse medlemmer tre hovedprioriteringer i Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020):

  • 1. Trygghet for helse og velferd

  • 2. Arbeid til alle

  • 3. Økt aktivitet og fremtidsretta vekst

1. Trygghet for helse og velferd i hele landet

Disse medlemmer viser til at pandemien har avslørt svakheter i det norske primærhelsevesenet. Mangler som regjeringen kunne rettet opp i. Kommunene mangler midler til kriseberedskap, smittevern- og testutstyr, økt kapasitet ved legekontor, legevakt og omsorgstjenestene, ekstra innleie av personell og vikarer som følge av karantenebestemmelser, overtid på eksisterende bemanning, økt renhold og etablering av nye korttidsplasser for å kunne avlaste lokalt sykehus ved behov, utover de første tre månedene siden 12. mars 2020.

Disse medlemmer mener regjeringen må støtte opp under koronahåndteringen hos de som står i førstelinjen i norske kommuner og sørge for at bekjempelse av viruset ikke fører til velferdskutt. Derfor foreslår disse medlemmer å styrke kommuneøkonomien med 6 mrd. kroner utover regjeringens forslag og vil sette av 500 mill. kroner mer til smitteverntiltak og bekjempelse av spredning av viruset i kommunene. Beløpet kompenserer for tapte skatteinntekter, tapte billettinntekter og merutgifter påløpt den enkelte kommune knyttet til covid-19. Slik kan innbyggere være trygge på at det alltid vil være nok folk på jobb til å ta imot de syke og nok renholdere til å redusere smitten. Foreldre skal være trygge på at det er nok voksne til stede i barnehagen og på skolen, slik at alle barn får den oppfølging de trenger og har krav på. Eldre skal være trygge på at de får omsorg av høy kvalitet. Høyreregjeringens stramme kommuneøkonomi skaper i stedet utrygghet rundt tilbudet av disse velferdstjenestene.

Disse medlemmer støtter videre Barneombudets bekymring for situasjonen i barnevernet og viser til at utallige rapporter, tilsyn, omtaler, ansattes organisasjoner, #heiErna og medieoppslag har bekreftet at barnevernet var i krise allerede før koronanedstengingen. Antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste seks årene, til tross for at flere barn trenger mer hjelp. Kommunene vil nå ha et stort etterslep i å følge opp barna som har vært hjemme, det må derfor påregnes at antall meldinger og henvendelser vil øke fremover. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 200 mill. kroner. For å bøte på en belastende situasjon for mange barn som har måttet tilbringe mye tid i utrygge hjem ønsker disse medlemmer å utvide ordningen med utlån av sports- og friluftsutstyr med 25 mill. kroner og å gi full momskompensasjon for frivillige organisasjoner for 2019. Det bidrar til inkludering og økt folkehelse for barn og unge.

2. Arbeid til alle

Disse medlemmer mener at vi må gjøre alt vi kan for å forhindre at ledigheten biter seg fast på høye nivåer. Det later til at statsministeren ikke mente det, da hun skulle betrygge innbyggerne om at staten skulle stille opp «med det som skal til» for å redde norsk økonomi. Disse medlemmer mener derfor det var oppsiktsvekkende da arbeids- og sosialministeren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett uttalte: «Det å få veldig mange tilbake på jobb veldig raskt har lite for seg nå.» (https://www.nrk.no/norge/regjeringen-forlenger-permitteringsordningen-1.15013078). Det er en farlig holdning når antall permitterte og ledige er over 300 000.

Det kreves kraftfulle tiltak for å hindre at permitteringer blir til oppsigelser og varig utenforskap og å holde aktiviteten oppe i økonomien. Derfor har disse medlemmer tidligere foreslått en ordning med lønnstilskudd slik at flere kan komme tilbake i aktivitet. I tillegg foreslår vi en redningspakke for arbeidsfolk på 3,7 mrd. kroner. Pakken består av å utvide permitteringsperioden ut året for å sikre at permitteringer ikke blir til oppsigelser og en betydelig satsing på kompetanse. Disse medlemmer foreslår å øke antall studieplasser med 4 000, antall lærlingplasser i kommunene med 1 000 og foreslår å bevilge ytterligere 250 mill. kroner til bedriftsintern opplæring og opprette 4 000 flere tiltaksplasser hos Nav. Disse medlemmer mener at arbeidsløse som ikke har fullført videregående opplæring må få mulighet til det, også etter 2020.

Disse medlemmer viser til at mange lavtlønte i privat sektor er permittert på grunn av korona. Krisen er dermed med på å øke forskjellene. Disse medlemmer mener vi kan hindre at forskjellene øker ved å forlenge det midlertidige dagpengeregelverket ut året og forlenge dagpengeperioden ut året for de som ellers hadde falt over på sosialhjelp.

Disse medlemmer viser til at kriser fører ofte til at de useriøse aktørene i arbeidslivet vinner terreng. Det så vi for eksempel etter finanskrisen. For å unngå dette, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet og stiller krav i offentlige anbud, blant annet til fagarbeidere og lærlinger. Krisen har også vist den fulle verdien av et organisert arbeidsliv. Disse medlemmer foreslår derfor økt fagforeningsfradrag.

3. Økt aktivitet og fremtidsretta vekst

Disse medlemmer mener vi må gjøre det vi kan for å unngå oppsigelser og konkurser i de næringene som allerede er rammet hardt. For mange har falt utenfor krisetiltakene slik de har blitt innrettet. Mange små bedrifter har ikke fått støtte, reiselivet og sesongbedrifter har ikke blitt støttet godt nok. Det gjør faren for konkurser og tap av arbeidsplasser stor. Kulturlivet, frivilligheten og idretten, mediene og kommunene har ikke vært prioritert høyt nok. Dette må rettes opp.

Derfor vil disse medlemmer at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har ‘erverv til formål’ blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon og at flere små aktører får utbetalt kompensasjon, gjennom å redusere den nedre grensen for utbetaling og å fjerne egenandelen. Spesielt kulturnæringen og reiselivet er hardt rammet av koronapandemien. Disse medlemmer øker den økonomiske støtten til idrett, kultur og frivilligheten med 580 mill. kroner.

Reiselivet styrkes med en bedre støtte for sesongbedrifter i kompensasjonsordningen og økt tilskudd til pakkereisearrangørene, samt midler til markedsføring slik at vi unngår konkurser og slik at aktiviteten kan ta seg opp.

Fremover vil det internasjonale økonomiske tilbakeslaget kunne ramme flere næringer hardt. Disse medlemmer er bekymret for den alvorlige krisen i maritim sektor. En rapport fra Menon Economics har estimert at verdiskapingen i sektoren kan reduseres med omtrent en fjerdedel i perioden 2019–2022. For verftene er situasjonen spesielt alvorlig, og antallet sysselsatte står i fare for å bli halvert. Derfor ønsker disse medlemmer å øke det offentliges etterspørsel ved å bygge to forskningsfartøy, foreslår å øke bevilgningene til kondemneringsordningen for skip, til låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy, til nullutslipps hurtigbåter og til etablering av en ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger, samlet på om lag 300 mill. kroner utover flertallets forslag. Disse tiltakene vil gi sysselsettingseffekt, samtidig som den grønne overgangen til null- og lavutslippsteknologi fremskyndes.

Disse medlemmer mener landet trenger en regjering som bygger industri for framtida. Disse medlemmer er bekymret for at den sittende regjeringen heller ikke i krisetider i større grad stimulerer til investeringer i framtidsrettet industri slik at Norge blir et attraktivt land for industriinvesteringer som vil sikre verdiskaping, eksportinntekter og jobber de neste tiårene. Disse medlemmer understreker at vi må kutte klimautslippene raskt og mye for å nå klimamålene og unngå ytterligere global oppvarming og foreslår blant annet å sette av 1 mrd. kroner utover regjeringens forslag til Klima- og energifondet (Enova SF).

Disse medlemmer mener regjeringen undervurderer utfordringene i byggenæringen. Bolig- og næringsinvesteringer forventes å svekke betydelig, noe som kan medføre økt arbeidsledighet og mangel på læreplasser utover høsten. Disse medlemmer mener at den beste oppskriften på å få økt aktivitet i økonomien er å investere og sysselsette arbeidstakere direkte, der hvor det er ledig kapasitet til nettopp det. KS har tidligere dokumentert at «kommunesektoren er klar til å effektuere en tiltakspakke på godt over 10 mrd. kroner i løpet av kommende år til prosjekter med stor nytteverdi». Krisen rammer ulikt rundt omkring i landet. Derfor må mye av motkonjunkturpolitikken skje i regi av fylkene og kommunene fordi de er tett på utfordringene i sin region. Disse medlemmer lanserer derfor en satsing på bygg på om lag 1,9 mrd. kroner, samt øke Husbankens låneramme med 1 mrd. kroner, for blant annet å styrke det offentliges satsing på vedlikehold, oppgradering og rehabilitering av bygg.

Tabellen oppsummerer Arbeiderpartiets forslag, sammenlignet med flertallets forslag. Alle tall i mill. kroner.

Utgifter

1. Trygghet for helse og velferd

571

60

Kompensasjon for tapte skatteinntekter til kommunene

2000

571

64

Kompensasjon for merutgifter i kommunene som følge av covid-19

3000

572

64

Kompensasjon for tapte billettinntekter fra kollektivtrafikk til fylkeskommunene

1000

761

21

Midler til smitteverntiltak, testing og sporing i kommunene

500

733

21

Rehabilitering av covid-19-pasienter

30

761

60

Heltidsmidler i kommunene

40

761

21

Teknologi mot ensomhet

75

765

21

Psykisk helse

90

315

70

Momskompensasjon til frivillige organisasjoner

355,5

846

42

Låneordninger for utstyr – BUA

25

854

60

Kommunalt barnevern

200

410

1

Domstolene

49

430

1

Kriminalomsorgen

23

440

1

Kripos - Kunnskap om æresvold

5

440

1

Etterforskning og påtale i distriktene

15

451

21

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – Sivil beredskap

8,3

571

60

Bortfall av kompensasjon for formuesskattekutt

-300

2. Arbeid til alle

571

60

1 000 nye læreplasser i kommunene

170

572

60

Bedriftsintern opplæring

250

260

50

4 000 flere studieplasser

225

634

76

4 000 flere tiltaksplasser for arbeidssøkere 2. halvår

284

634

77

Varig tilrettelagt arbeid – nye plasser 2. halvår

25

2541

70

Utvide maksimal periode for dagpenger ut året

460

2541

70

Utvide perioden for fritak fra lønnsplikt under permittering ut året

1810

2541

70

Ikke avvikle de midlertidige reglene for dagpenger 1.11

404

2543

71

Ikke avvikle de midlertidige reglene for dagpenger 1.11

17

640

1

Arbeidstilsynet

77

601

70

Utredningsvirksomhet – Kampen mot arbeidskriminalitet

3

1320

28

Økt kontroll av tunge kjøretøy

10

605

1

Ikke iverksette endringer av botidskrav og særordninger for flyktninger

-33

3640

9

Økte gebyrer Arbeidstilsynet

-5

3642

3

Økte gebyrer Petroleumstilsynet

-5

3. Økt aktivitet og fremtidsretta vekst

320

55

Norsk Kulturfond

50

323

78

Musikeralliansen

5

323

78

SKUDA – Skuespiller- og danseralliansen

5

328

78

Stiftelsen Sørlandet

4

328

78

Skibladner

1

334

73

Insentivordning ny norsk dramatikk

5

334

73

Regional filmsatsning

5

334

78

Samisk Filminstitutt

5

335

71

Mediestøtte

50

335

71

Kompensasjonsordning for omsetningssvikt for mediebedriftene

100

2421

73

Mer tilskudd til pakkereisearrangørene

500

2421

74

Reiseliv, profilering og kompetanse – Markedsføring av Norge

60

2421

79

Tilskudd til kondemneringsordning for skip

75

2421

77

Ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger

200

1360

1

Kystverket

25

1360

72

Tilskudd overføring av gods fra vei til sjø

25

1428

50

Enova

1000

1840

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

80

1137

71

Bioøkonomiordningen

20

1420

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing

50

1820

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

100

576

61

Vedlikehold, oppgradering og rehabilitering i fylkeskommuner

1000

576

60

Vedlikehold og rehabilitering i kommuner

500

225

65

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

40

260

50

Oppgradering og tilpasning av forsknings- og undervisningsareal

100

315

74

Tilskudd til idrettsanlegg

50

761

63

Inkludere trygghetsboliger i statlig investeringstilskudd

44,9

553

65

Omstillingsmidler til kommunene

250

2412

90

Nye lån, overslagsbevilgning (Husbanken) (under streken)

1 000

1315

70

Tilskudd til Avinor AS – Ekstraordinær bevilgning til asfaltering av rullebaner

100

1634

70

Kompensasjonsordningen (endringer dekkes innenfor ramme)

-30

553

61

Omprioritering til omstillingsmidler

-250

2421

52

Omdisponering fra lån til tilskudd (tapsavsetning), pakkereiser

-500

2421

91

Omdisponering fra lån til tilskudd, pakkereiser (under streken)

-750

Andre saker

1352

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging (Ringeriksbanen)

50

1352

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer (Dovrebanen)

125

400

70

Human Rights Service

-0,9

291

60

Flere kvoteflyktninger – integreringstilskudd

100

144

70

Utvekslingsordninger

-20

150

71

Verdens matvareprogram (WFP)

200

150

70

Nødhjelp og humanitær bistand

228,6

150

73

Solidaritetspott for flyktninger og fordrevne

2000

150

70

Omprioritering til solidaritetspott

-1800

150

72

Omprioritering til solidaritetspott

-200

151

70

Fred og forsoning

-45

151

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

-30

151

72

Stabilisering av land i krise og konflikt

-100

152

70

Menneskerettigheter

-30

159

71

Regionbevilgning Europa og Sentral-Asia

-200

159

75

Regionbevilgning Afrika

-50

160

71

Verdens helseorganisasjon (WHO)

200

161

70

Utdanning

-85

161

71

Forskning

-20

162

72

Fornybar energi

65

162

70

Næringsutvikling og handel

-20

170

70

Sivilt samfunn

-100

179

21

Flyktningtiltak i Norge

6,4

1618

1

Skatteetaten

10

915

1

Regelrådet

-4

5615

80

Renter, nye lån Husbanken

0,4

2309

1

Tilfeldige utgifter (konsulenttjenester)

-883

Inntekter

Skatt og avgift

5501

70

Ikke redusere verdsettelsen aksjer og driftsmidler formuesskatt

660

5501

70

Fagforeningsfradrag. Øke med 3000 kr

-370

5536

71

NOX-komponenten 150 kr/mg

630

5536

71

CO2-komponenten økes med 20 pst. for biler med utslipp over 118 gram

5536

71

Nytt trinn vekt over 2000 kg kr 500

5536

71

Hybrider får full rabatt vektfradrag ved rekkevidde 100 km.

5521

70

Innføre merverdiavgift elbiler, med fradrag på 600 000 kr

253

5542

70

Grunnavgift på mineralolje settes til 2,02 kr/l

165

5543

70

CO2-avgift for innenlands bruk øker med 2 pst. utover regjeringens forslag for 2020. Veibruksavgift reduseres tilsvarende

73

5548

70

Miljøavgift på klimagasser (HFK/PFK) øker med 2 pst. utover regjeringens forslag

7

5531

70

Taxfree. Ikke bytte tobakk mot alkohol + tobakksavgift opp 5 pst.

355

/5521

5521

70

Innføre merverdiavgift på alternativ behandling

150

5563

70

Innføre omsetningsavgift på private helseforsikringer på 5 pst.

67,5

5511

70

Ikke innføre tollfri import for klær på 3 000 kroner

67

5556

70

Ikke redusere avgift på alkoholfrie drikkevarer

365

5536

71

Ikke endre bruksfradragstabell eldre biler

21

2.2.4 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at Nav 2. juni 2020 rapporterte at 11,6 prosent av arbeidsstyrken i Norge er helt eller delvis arbeidsledige. Tilsvarende tall før stengningen i mars var 3,2 prosent. Disse medlemmer vil understreke alvoret i dette og mener det påhviler regjeringen et stort ansvar med å sørge for at de mange som har mistet jobben som følge av koronakrisen, raskest mulig kommer tilbake i arbeid. Samtidig er det viktig at Norge er forberedt på nye bølger med koronasmitte og at det tas nødvendige grep for å sikre befolkningen og økonomien mot konsekvensene av slike nye bølger.

Disse medlemmer mener at det har vært nødvendig med strenge smittevernstiltak for å beskytte befolkningen og holde smittespredningen på et nivå som er håndterbart for norsk helsevesen. De økonomiske konsekvensene av den globale pandemien, uro i verdensøkonomien og smitteverntiltakene i Norge er imidlertid svært store. Sjelden har så mange enkeltpersoner, familier, bedrifter og nasjonens økonomi opplevd så stor økonomisk utrygghet og ustabilitet som i ukene etter at smittevernstiltakene bli iverksatt. Nedstengninger, omsetningssvikt og konkurser kom på toppen av at mange ble hindret i å utføre arbeid fordi de måtte passe egne barn da skoler og barnehager ble stengt. De langsiktige virkningene av pandemien og smittevernstiltakene er ennå ikke kjent og vil avhenge av blant annet utviklingen av pandemien globalt og hvilke tiltak vi setter i gang for å sikre folk, arbeidsplasser og Norges interesser.

Disse medlemmer påpeker at hverken den enkelte nordmanns innsats eller de store tiltakene staten har satt i verk er kostnadsfrie for landets innbyggere. Det er viktig at tiltakene nedjusteres og avvikles på riktig tidspunkt og at tiltakene balanseres på en måte som oppleves som rimelig og rettferdig av befolkningen.

Disse medlemmer vil vise til at 70 prosent av nye smittetilfeller i Norge nå er i Oslo, mens store deler av landet har hatt et stabilt lavt smittenivå i lang tid. Mange deler av Norge preges i dag langt mer av den økonomiske situasjonen globalt og verdensmarkedsprisene på våre eksportvarer enn av smittesituasjonen i Norge. Store eksportfylker er blant disse. Dernest fører innreiserestriksjoner og et sterkt redusert transporttilbud til store utfordringer for folk og næringsliv i store områder av landet. De store avstandene i Nord-Norge skaper ekstra store utfordringer i en slik situasjon. Disse medlemmer opplever ikke at regjeringen i tilstrekkelig grad tar innover seg hvordan koronakrisen slår ut forskjellig i ulike deler av landet og mener det burde innføres mer målrettede tiltak for økonomien og arbeidslivet i ulike deler av landet. Tvert om vil flere av regjeringens tiltak kunne bidra til å forsterke sosiale og geografiske forskjeller, istedenfor å utjevne dem.

Disse medlemmer vil vise til at de midlertidige endringene i petroleumsskatten som et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til, har bidratt til å trygge titusenvis av arbeidsplasser innen leverandørindustrien og legge grunnlaget for økt aktivitet mange steder i Norge. Det er samtidig behov for kraftfulle tiltak for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i andre næringer, slik som maritim næring, bygge- og anleggsbransjen, reiselivet og kulturbaserte næringer.

Senterpartiets budsjettforslag innebærer en økning av budsjettimpulsen fra 5,2 til 5,7. Disse medlemmer påpeker at Norges budsjettiltak i forbindelse med koronakrisen med dette ligger omtrent på nivå med land som Danmark, Tyskland og Canada. Det er rom for betydelig kraftigere tiltak dersom dette er nødvendig for å sikre grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping i hele Norge.

Disse medlemmer vil understreke at koronakrisen har vist at mange flere jobber enn man trodde kan gjennomføres uten hensyn til geografisk avstand. Etter koronakrisen har myndigheter og arbeidsgivere i større grad enn tidligere mulighet til å legge opp til at folk kan arbeide og bo der de ønsker. Disse medlemmer mener at disse mulighetene må utnyttes til det beste for samfunnet og den enkelte, og at dette må tas høyde for innen flere samfunnssektorer og budsjettområder. Det er behov for en mer aktiv politikk for å sikre et velfungerende offentlig tjenestetilbud i hele Norge og bedre fordeling av statlige arbeidsplasser. Koronakrisen har vist at risikoen ved at mange bor tett er stor både for den enkeltes helse og for samfunnets økonomi. Disse medlemmer påpeker for øvrig at mange nordmenn ønsker å bo mer desentralt enn de gjør, men at jobbtilgang har begrenset denne muligheten. Dernest er det avgjørende å sikre bedre vilkår for de som daglig pendler langt for å komme til jobb og for de som må bo på brakke.

Disse medlemmer mener fremskritt ikke oppnås primært gjennom å håndtere de umiddelbare utfordringer en krise skaper, men ved å se mulighetene som kan ligge i den nye situasjonen. Norge har forutsetninger for å produsere mange av de produktene som koronakrisen har vist at det er viktig at Norge og våre naturlige samarbeidspartnere i større grad tilvirker selv. Samtidig må kritisk infrastruktur og kritisk virksomhet og produksjon i større grad skje fra Norge. Dette gjelder blant annet innen sektorer som helse, mineralutvinning, matproduksjon, farmasøytisk industri og informasjonsteknologi. Disse medlemmer mener regjeringen allerede i høst bør komme med en tiltakspakke for å stimulere til økt egenproduksjon av samfunnskritiske varer og tjenester for Norge og våre naturlige samarbeidspartnere.

Disse medlemmer viser ellers til at Senterpartiet i Finansmarkedsmeldingen 2020 foreslår en rekke tiltak som vil bidra til å øke kapitaltilgangen til virksomheter i hele landet. Det er i samarbeid mellom offentlig og privat initiativ potensialet til å utnytte mulighetene som ligger til å styrke Norge og norsk økonomi i etterkant av koronakrisen ligger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets alternative reviderte statsbudsjett. Merknader til de spesifikke punktene finnes i avsnitt 3.2 i denne innstillingen.

2.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge denne våren står inne i den største økonomiske krisa siden andre verdenskrig. Vi kjenner ikke ennå de langsiktige konsekvensene for norsk økonomi. Dette medlem viser til at erfaringene fra tidligere økonomiske kriser er at de økonomiske og sosiale forskjellene vokser i kjølvannet av slike kriser. Dette medlem mener det er avgjørende å føre en aktiv politikk som reduserer ulikheten, som sikrer at folk får og holdes i jobb og som styrker, og ikke svekker, velferden.

Dette medlem viser til at både næringsliv, innbyggere og kommunesektoren nå er avhengige av statlige økonomiske ekstrabevilgninger. Dette medlem vil understreke at særlig kommunesektoren trenger mer penger nå. Vi ser allerede at mange kommuner kutter i sine velferdsbudsjetter. Kommunene må holde hjulene i gang i næringslivet, samtidig som de skal ta bedre vare på sårbare barn og syke gamle.

Dette medlem vil understreke at dagens krisesituasjon må møtes med en kraftig, grønn motkonjunkturpolitikk som bidrar til å skape arbeidsplasser på kort sikt, bruke handlingsrommet nå til å begynne å bygge fremtidens nullutslippssamfunn og styrke samfunnet for den neste krisa. Det er mange oppgaver som skal løses i samfunnet, og prosjekter som bør realiseres, men som ikke gjennomføres på grunn av utilstrekkelige satsinger i offentlige budsjetter, fordi pengene heller prioriteres til skattekutt for de rikeste eller for å opprettholde fossile prosjekter.

Dette medlem mener vi må ha et tydelig mål om at Norge skal komme gjennom denne krisa med mindre ulikhet og lavere klimagassutslipp og med en omstilt og grønnere økonomi. Nå bruker vi i fellesskap mye penger. Da er det avgjørende at vi bruker pengene på å ruste Norge for framtida.

2.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at krisen vi har vært rammet av mangler sidestykke. Koronapandemien har satt større deler av verdensøkonomien ut av spill enn under noen annen krise. Vi har tidligere erfaringer med hvordan håndtere både finanskriser og oljepriskriser. Men en krise som rammer så bredt som det denne krisen har gjort og gjør har hverken Norge eller verden hatt erfaringer med siden den store depresjonen på 1920-tallet.

Da Norge stengte ned i mars ble det derfor fortløpende jobbet frem flere krisepakker. Dette medlem viser til at det vil bli viktig å foreta en grundig evaluering av alle tiltakene som har blitt fremmet for å sikre en mer treffsikker politikk dersom vi igjen skulle bli rammet av en tilsvarende krise.

Dette medlem viser til at tiltakene som ble innført i de første krisepakkene var rettet mot privatpersoner og bedrifter som ble rammet av at samfunnet stengte ned på mange områder. Dette medlem viser til at tiltak for å stimulere økonomien har blitt fremmet i det som har blitt omtalt som fase 3. Formålet med fase 3-tiltakene har vært å få større fart i økonomien igjen. Mange europeiske land har valgt å bruke omstillingspakkene som de bevilger til å dreie egen økonomi i en mer bærekraftig retning. Frankrike har gjort støtte til Air France avhengig av at selskapet stenger ned kortere ruter hvor fullgode togalternativ finnes, Østerrike har foreslått å forby billige flyreiser og Tyskland gir støtte til å skifte ut fossilbilen med en elektrisk bil. Norge burde også ha benyttet denne anledningen til en omstilling som ikke bare bidrar til å ta oss gjennom koronakrisen, men som også vil gi oss et forsprang i omstillingen til en mer bærekraftig nærings- og industristruktur.

Dette medlem viser at stortingsflertallet har valgt å gjøre det motsatte. I behandlingen av Prop. 113 L (2019–2010) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, har Stortinget valgt å gå tungt inn med subsidier til olje- og gassindustrien. Dette vil nok en gang føre til at kapital og mennesker vil velge å gå til en næring som ikke bare bidrar til å forverre klimakrisen, men som også vil føre til at ressurser bindes opp i denne næringen og omstillingen av Norge vil ta lengre tid. Dette er ikke bare en tapt mulighet for klimaet, det er også en tapt mulighet for Norge til å kunne få en kick-start i utviklingen av de næringer som skal være grunnplanken for Norges fremtidige næringsliv etter olja.

Dette medlem viser til egne forslag presentert i denne innstillingen. Dette er forslag som er rettet mot å styrke en omstilling bort fra olje og gass. Dette medlem fremmer forslag for å gjøre skipsfarten vår grønnere, starte en havvindsatsing som vil være viktig for norsk leverandørindustri i årene som kommer, og som vil styrke gründernes stilling og investeringer i grønn næringsutvikling mer generelt.

2.2.7 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at koronakrisa også er en systemkrise. Flere hundre tusen personer er fortsatt helt eller delvis uten arbeid, og koronakrisa har utløst en krise i en allerede skakkjørt økonomi. I tillegg er samfunnet allerede på overtid med å stanse klimautslippene og nedbyggingen av sårbar natur. Dette må møtes raskt og med kraftfulle tiltak som får folk i jobb, ulikheten og utslippene ned, og som ruster opp samfunnsberedskapen. Dette medlem mener at vi må svare på koronakrisa, de økende klasseskillene og klimakrisa på en gang. Vi må holde kontroll på smittespredning gjennom å styrke helsevesenet og andre kritiske samfunnsfunksjoner, samtidig som vi ruster samfunnets infrastruktur for framtida og skaper mange tusen nye arbeidsplasser. Lærdommene fra og tiltakene mot koronakrisa må brukes til å styrke fellesskapet.

Etter dette medlems syn er høyresidas tro på at krisa løses av kapitaleiere og markedsøkonomi naiv og den bidrar til å øke de økonomiske forskjellene i samfunnet. Dette medlem viser til at regjeringas forslag om å kutte i formuesskatten som krisetiltak bidrar til å sende regninga for krisa til vanlige arbeidsfolk. Dette medlem mener at krisa viser oss at vi er avhengige av en sterk velferdsstat og mer samfunnsstyring, selvforsyning og selvberging, enten det gjelder medisiner og smittevernutstyr, arbeidskraft, mat eller industriprodukter.

Dette medlem mener at koronakrisa viser at det er mulig å sette hensynet til mennesker, liv og helse foran økonomisk profitt. Målet må være at dette i framtida skal skje gjennom samfunnsstyring, ikke fordi en pandemi brått rammer oss. Dette medlem mener at veien ut av denne krisa må velges med mål om å skape en økonomi som ikke er bygd for å gi profitt til de på toppen, men for å dekke behovene til folk. Dette medlem viser til egne merknader og forslag i kapittel 3 i denne innstillingen.

3. Statsbudsjettet 2020 – tilleggsbevilgninger og omprioriteringer

3.1 Sammendrag fra Prop. 117 S (2019–2020)

Regjeringen Solberg består av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering i januar. Regjeringens politikk baseres på Granavolden-plattformen. I forståelse med Stortinget legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett 2020 etter ordinær tidsplan. Regjeringen vil legge frem en ny proposisjon i slutten av mai om veien videre, herunder om overgangen fra akutte krisetiltak til mer vekstfremmende tiltak.

Verden er i en svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i moderne historie. Virusutbruddet er alvorlig for liv og helse. I Norge har vi innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skal være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader.

Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig som følge av koronapandemien og omfattende smitteverntiltak både her hjemme og i resten av verden. Store deler av norsk næringsliv er eller har vært rammet. Siden 12. mars 2020 har regjeringen i fem omganger, inkludert nå i revidert budsjett, fremmet økonomiske tiltak for å motvirke krisen. Virusutbruddet og de økonomiske tiltakene gir en historisk budsjettsvekkelse i 2020. Et stort samlet overskudd på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i høst er nå snudd til et underskudd.

Produksjonsfallet i norsk økonomi er det bratteste og dypeste vi har hatt i fredstid. Veien tilbake til hverdagen kommer til å bli lang, og den vil kreve mye av oss som samfunn. Men Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn de aller fleste andre land. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker, handlingsrom i pengepolitikken og en velfungerende økonomi. Vi har også mer solide statsfinanser enn de fleste andre land. Målet er å unngå at tilbakeslaget blir for stort, slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger.

Det vises til Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

3.1.1 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i økonomien.

I saldert budsjett 2020 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 243,6 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2020-budsjettet utgjør det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 419,6 mrd. kroner. Det er 176 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Det aller meste av budsjettsvekkelsen kan tilskrives virusutbruddet. Økningen i underskuddet skyldes særlig økte utgifter, men også lavere strukturelle skatte- og avgiftsinntekter, lavere utbytteinntekter og lavere inntekter fra salg av klimakvoter.

Med utsikter til god vekst i fastlandsøkonomien fortsatt svak nedgang i arbeidsledigheten, ble det i fjor høst lagt opp til en nøytral finanspolitikk for 2020. Siden den gang er situasjonen endret betydelig som følge av koronavirusutbruddet og de strenge smitteverntiltakene som ble innført fra 12. mars i år. Budsjettimpulsen i 2020 anslås nå til 5,1 pst., mot -0,2 pst. i saldert budsjett.

Bruken av oljeinntekter tilsvarer 4,2 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2020, mot 2,6 pst. i saldert budsjett.

3.1.2 Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2020 anslås nå til 479,6 mrd. kroner, mot 241,1 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Økningen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 238,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett, skyldes særlig at utgiftene øker med til sammen 174,2 mrd. kroner. Videre er anslaget for skatte- og avgiftsinntekter redusert med 73,1 mrd. kroner. Inntektene utenom skatter og avgifter anslås samlet sett å øke med 8,8 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

3.1.3 Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet i 2020, inklusive oljeinntektene og renter og utbytter mv. i Statens pensjonsfond, ble i høst budsjettert til 255,2 mrd. kroner. Dette er nå snudd til et underskudd på 123,8 mrd. kroner, tilsvarende nesten 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Selv inklusive oljeinntekter og fondsinntekter har vi nå et stort underskudd, som vi ikke har hatt siden starten på 1990-tallet, etter den norske bankkrisen. Det er summen av to forhold som bidrar – kraftig svekkelse av den oljekorrigerte budsjettbalansen og kraftig nedgang i kontantstrømmen fra oljevirksomheten dels som følge av lavere olje- og gasspriser og dels som følge av omfattende midlertidige skatteutsettelser for oljeselskapene.

3.1.4 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2019 til 2020 anslås til 12,1 pst., mot 0,8 pst. i saldert budsjett.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at virusutbruddet har ført til det dypeste og bratteste fallet i norsk økonomi i fredstid. Disse medlemmer viser til at det ble satt inn omfattende tiltak for å motvirke at fallet i økonomien blir for stort, sørge for at levedyktige bedrifter overlever krisen og for å kompensere for inntektstapet for de som blir permittert eller mister jobben.

Disse medlemmer viser til at antallet dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering er redusert fra 15 til to dager og arbeidsgiverperioden for omsorgspenger og koronarelatert sykefravær er redusert til tre dager, fra hhv. ti og 16 dager. Disse medlemmer viser til at regjeringen har etablert en omfattende og generell kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall. Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene, slik at arbeidsplasser trygges, oppsigelser unngås og aktiviteten i økonomien raskt kan ta seg opp igjen når de akutte smitteverntiltakene lettes på. Disse medlemmer viser til at det er gitt omfattende utsettelser av betalingsfrister for skatt og avgift. På kort sikt gir forslagene betydelige forbedringer i likviditeten til norske næringsdrivende. Nivået på utsettelsene var på sitt høyeste i månedsskiftet mai/juni, da de i sum beløp seg til om lag 133 mrd. kroner. Det vises videre til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har foreslått en ordning som åpner for ytterligere utsettelser av innbetalinger av skatter og avgifter mot rente ut året for bedrifter som har behov for det. Dette forslaget er allerede vedtatt av Stortinget, jf. Innst. 338 L (2019–2020). Disse medlemmer viser til at regjeringen etter anmodning fra Stortinget foreslår en midlertidig reduksjon av arbeidsgiveravgiften på 4 prosentenheter tredje termin, dvs. mai og juni 2020. Det innebærer en lettelse anslått til 8 mrd. kroner bokført i 2020. I sone V («tiltakssonen») og på Svalbard, der satsen er null, legges det opp til et tilskudd svarende til 4 pst. av lønnsgrunnlaget, dvs. 167 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet satte ned den motsykliske kapitalbufferen for bankene den 13. mars i år for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha forsterket krisen.

Disse medlemmer viser til at det er vedtatt en rekke tiltak for å kompensere for inntektstapet for de som blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget. Ventedager for rett til dagpenger er opphevet, og permitterte sikres 100 pst. lønn inntil 6 G fra dag tre til og med dag 20. Samtidig er dagpengene justert opp slik at de utgjør 80 pst. av dagpengegrunnlaget opp til 3 G og 62,4 pst. av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3 G og 6 G. Disse medlemmer viser til at det er opprettet en ordning med midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 pst. av kompensasjonsgrunnlaget (inntil 6 G) fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har fått rett til sykepenger fra dag fire ved koronarelatert sykefravær, med kompensasjonsgrader på 80 pst. for selvstendig næringsdrivende og 100 pst. for frilansere, som i den ordinære sykepengeordningen for disse gruppene.

Disse medlemmer viser til Prop. 125 L (2019–2020) og at regjeringen har fremmet forslag om at perioden arbeidsgiver har lønnsplikt i starten av permitteringsperioden forlenges fra 2 til 10 dager fra 1. september 2020. Dette gjør også at begrunnelsen for den midlertidige ordningen med 18 dagers lønnskompensasjon faller bort, og at denne derfor blir foreslått avviklet fra samme tidspunkt. Disse medlemmer viser til at mange av smittevernstiltakene nå er opphevet og at det er ventet at aktiviteten tar seg opp. I denne situasjonen bør ikke arbeidsgivere kunne permittere tilnærmet kostnadsfritt, da dette vil kunne bidra til flere permitteringer enn nødvendig og til at permittering brukes istedenfor nedbemanningen i tilfeller der nedbemanning er nødvendig.

Disse medlemmer viser videre til at det er vedtatt en rekke tiltak for selskaper i oppstartsfasen. Tilskuddet under Forskningsrådet og Innovasjon Norge er økt med 3,3 mrd. kroner, investeringskapitalen i Investinor er økt med 1 mrd. kroner og rammen for Innovasjon Norges innovasjonslåneordning er økt med 1,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår at kapitalen til Nysnø økes med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at luftfarten er en av bransjene som er hardest rammet som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Det er gitt midlertidige avgiftslettelser for flyselskapene og opprettet en garantifasilitet på 6 mrd. kroner for å legge til rette for likviditet til flyselskap. Kjøp av innenlandske flyruter er også økt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en tilskuddsramme på 4,3 mrd. kroner for å avhjelpe den økonomiske situasjonen i Avinor, og legge til rette for omstilling og langsiktig lønnsomhet i selskapet. Samlet har tiltakene rettet mot luftfart en ramme på 13 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at deler av reiselivet, spesielt sesongbaserte bedrifter, også er hardt rammet av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en kompensasjonsordning for pakkereisene som skal legge til rette for tilbakebetaling av lovpålagte refusjoner til forbrukerne og for at konkurser blant pakkereisearrangører unngås.

Disse medlemmer mener det er behov for forsterket satsing på utdanning og kompetanse som følge av effekten virusutbruddet har hatt på norsk økonomi. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår 500 mill. kroner til blant annet 4 000 nye studieplasser og 250 rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler, samt 1 000 nye studieplasser ved fagskolene. I tillegg foreslås 170 mill. kroner til forsterket innsats i grunnskolen, 140 mill. kroner til digitale læremidler og digitaliseringstiltak i skolen og 65 mill. kroner til folkehøyskolene.

Disse medlemmer viser til at behovet for tiltak for mange sårbare barn og unge har blitt forsterket som følge av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 400 mill. kroner til tiltak for denne gruppen. Dette inkluderer blant annet økt oppfølging av barn med lav progresjon i grunnopplæringen, økt tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjeneste, aktivitetstiltak for barn og unge med store behov og tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter for utsatte og sårbare barn og familiene deres.

Disse medlemmer viser til at mediene har opplevd et stort omsetningsfall som følge av at mange bedrifter har måttet endre sine annonseplaner som følge av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en midlertidig ordning med kompensasjon for en andel av medienes omsetningsfall fra 1. mars til 15. juni 2020.

Disse medlemmer viser til at de økonomiske tiltakene som er iverksatt bidrar til å svekke budsjettbalansen, noe som innebærer at bruken av oljeinntekter nå er svært høy. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, anslås nå til 420 mrd. kroner i 2020, som er 176 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett. Budsjettindikatoren, som måler endringen i bruken av oljeinntekter fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, anslås til 5,1 pst. i 2020. Det innebærer en oppjustering på 5,3 prosentenheter fra i fjor høst. Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst anslås nå til 12,1 pst. i år, opp fra anslåtte 0,8 pst. i fjor høst.

Disse medlemmer understreker at tiltakene som er innført, er midlertidige og skal fases ut når den økonomiske situasjonen og smittesituasjonen tilsier det. Disse medlemmer mener den videre vekstevnen til norsk økonomi avhenger av at vi treffer de riktige tiltakene nå, og at vi tar utgiftene ned igjen når økonomien normaliserer seg.

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsetaten har pådratt seg store utgifter knyttet de håndteringen av virusutbruddet og de påfølgende økonomiske effektene av det. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår å øke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med 5,5 mrd. kroner, og at bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 700 mill. kroner. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen med dette sørger for å tilføre tilstrekkelig med midler til håndteringen av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at Arbeids- og velferdsetaten har fått økt bevilgningen for inneværende år med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren med forslagene som ligger i proposisjonen vil kompenseres med om lag 10,8 mrd. kroner, inkludert lavere arbeidsgiveravgift, for utgifter i forbindelse med virusutbruddet. Disse medlemmer viser videre til at lavere anslått lønns- og prisvekst vil redusere kommunenes utgifter. Disse medlemmer viser til at, med forutsetningene som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, så vil kommunene være kompensert for inntektsbortfallet og merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Disse medlemmer understreker at kommunene skal kompenseres for inntektsbortfall og økte utgifter og at regjeringen har varslet at det vil settes ned en arbeidsgruppe for å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren og vurdere hvordan kommunesektoren kan kompenseres for eventuelle ytterligere virkninger av virusutbruddet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått midlertidige endringer i petroleumsskattesystemet for å bidra til at aktiviteten på norsk sokkel og i leverandørindustrien opprettholdes, jf. Prop. 113 S (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. Disse medlemmer viser til forliket som ble inngått i Stortingets finanskomité mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Resultatet ble en bredt forankret enighet som skaper forutsigbarhet for petroleumsnæringen.

3.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til hovedmerknad fra Arbeiderpartiet som er plassert under pkt. 2.2 overfor, for omtale av helheten av disse medlemmers bevilgninger og forslag. Detaljer om forslag omtales både under pkt. 3.2 og 4.2, primært basert på hvilken proposisjon temaet omtales i fra regjeringen.

Flere må få utdanning

Disse medlemmer er bekymret for at rekordmange kvalifiserte søkere til høyere utdanning i fjor stod uten tilbud om studieplass, samtidig som Norge har mange unge utenfor studier eller arbeid, og arbeidslivet over hele landet opplever økte kompetansebehov. Dette har blitt ytterligere forsterket som følge av koronaepidemien, og i år har over 150 000 personer søkt studieplass via Samordna opptak, som er rundt 12 000 flere enn i 2019, og en økning på 8,7 pst.

Disse medlemmer viser til at utdanningsbehovet er stort, og Norge trenger flere fagfolk og mer kompetanse for å gjenreise samfunnet etter koronakrisen. Flere studieplasser er en investering i framtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner, og disse medlemmer bevilger 225 mill. kroner til rundt 4 000 flere studieplasser i 2020 utover regjeringens forslag, med særlig vekt på IKT, teknologi og realfag, bærekraft, lærerutdanning og helse- og sosialfagene, samt innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Dette betydelige løftet vil gjøre at flere får muligheten til å studere, og at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet lettere kan sikre seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid.

Studieplasser på fagskoler

Disse medlemmer viser til flertallets anmodningsvedtak i Innst. 370 S (2019–2020) «Kompetansereformen – lære hele livet» hvor flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber om at det opprettes inntil 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til at de 1 000 regjeringen varslet i Prop. 117 S (2019–2020) skal bli permanente, og at det videre utarbeides en forpliktende opptrappingsplan med 1 000 nye studieplasser årlig over fem år. Disse medlemmer viser til det store behovet for studieplasser og forutsigbarhet i fagskolesektoren. Fagskoleutdanningene er svært etterspurt i arbeidsmarkedet, og har pulsen på lokalt og regionalt arbeidsmarked. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at det legges opp en offensiv opptrappingsplan for fagskolene i årene fremover. Disse medlemmer mener regjeringen legger for dagen en for passiv holdning til kapasitetsutvidelse hos fagskolene, og mener regjeringen aktivt burde gå i dialog med fagskolesektoren for å undersøke total kapasitet og mulighet for å ta inn flere studenter allerede fra høsten av som del av opptrappingsplanen som flertallet har fått gjennomslag for. Å trappe opp utdanningskapasiteten hos fagskolene er et nasjonalt ansvar, og kan ikke legges på fagskolene alene. Disse medlemmer støtter økningen fra flertallet.

1 000 nye læreplasser i kommunene

Disse medlemmer er bekymret for at den ekstraordinære situasjonen landet er i vil skape utfordringer for mange avgangselever med å finne lærlingplass høsten 2020. Det vil være avgjørende at staten, fylkeskommune og kommune i samarbeid med næringslivet bidrar til å skaffe til veie nye læreplasser. I uke 21 i 2020 var 3 600 lærlinger fortsatt permittert. Permitteringen av disse lærlingene kan skape utfordringer for hvor mange lærlingplasser som tilbys høsten 2020.

Disse medlemmer mener stat, fylkeskommune og kommune sammen med næringslivet må ta et ansvar for at flest mulig får fullføre utdanningen sin. Disse medlemmer har satt av 170 mill. kroner til fylkeskommunene, som lærebedrifter og kommuner kan søke om tilskudd fra for å ta inn ekstra lærlinger. Bedrifter som tar inn en ekstra lærling kan motta 70 000 kroner i støtte på toppen av ordinært lærlingtilskudd. Dette vil gi en effekt som kan gi 2 500 nye lærlingplasser. Fag innenfor helse, omsorg og oppvekst skal prioriteres, fordi behovet for faglært personell her er stort og det er avgjørende at rekrutteringen av nytt helsepersonell ikke stopper opp.

Folkehøyskoler

Disse medlemmer ber regjeringen være særlig oppmerksom på folkehøgskolenes samlede inntektsbortfall og viser til at folkehøgskolene har hatt økende søking og gir verdifulle tilbud til mange unge. Disse medlemmer er opptatt av at folkehøgskolenes posisjon ikke svekkes varig som følge av koronakrisen, og mener regjeringen må følge den økonomiske situasjonen for folkehøgskolene godt, og bredt bør vurdere mulighetene for å bruke folkehøgskolene for å skape aktivitet og bygge kompetanse for flere målgrupper.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge den økonomiske situasjonen for folkehøgskolene tett og vurdere egne tilskudd til folkehøgskolene for å gi tilbud om aktivitet og mulighet til å bygge kompetanse for flere målgrupper.»

Disse medlemmer ber regjeringen være særlig oppmerksom på studenters sårbare økonomiske situasjon som følge av koronakrisen. Disse medlemmer viser til at krisestøtten til studenter utløper i juni, det vanskelige arbeidsmarkedet som følge av pandemien og Norsk Studentorganisasjons advarsel om at mange studenter står i fare for å stå uten både studiestøtte, deltidsinntekt og/eller støtte fra Nav fra juli. Disse medlemmer er opptatt av at studenter ikke skal tvinges til studieavbrudd eller sosialhjelp som følge av koronakrisen, og at ikke pandemien skaper større sosial ulikhet. Disse medlemmer mener det er regjeringens ansvar å sørge for økonomisk sikring for studenter med inntektsbortfall, og at regjeringen snarest bør forberede en løsning i dialog med studentorganisasjonene.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig legge fram forslag til en sosialt rettferdig og ubyråkratisk løsning som sikrer inntekten for studenter med dokumentert inntektsbortfall.»

Regionale vitensentre

Disse medlemmer viser til at de regionale vitensentrene er et nasjonalt virkemiddel på kompetanseområder Norge vil ha et stort behov for fremover, og bidrar aktivt til kunnskapsspredningen i det norske samfunn med innovative og kreative læringsarenaer også for besøkende i helger og ferier. Men som følge av koronaepidemien måtte også de regionale vitensentrene stenge dørene den 12. mars 2020, både for skolebesøk, fritidsbesøk, konferansebesøk og andre besøkende, og dette har hatt og har store økonomiske konsekvenser for samtlige sentre.

Disse medlemmer viser til at for at vitensentrene skal være det kompetansevirkemiddelet Stortinget ønsker, er de helt avhengig av inntekter fra salg av billetter, arrangement og lignende, og mener at det må vurderes å innlemme de regionale vitensentrene i de økonomiske kompensasjonstiltakene etter korona på egnet måte.

Studentsamskipnader

Disse medlemmer viser til at studentsamskipnadene har det operative ansvaret for studentvelferden, og vil løfte fram studentsamskipnadenes uvurderlige innsats med å ivareta studentene som studerer under koronakrisen, samtidig som mye av samskipnadenes drift måtte stenges ned, leiekontrakter ble sagt opp og inntekter falt bort. Disse medlemmer understreker hvor viktig det er at studentsamskipnadene framover kan videreføre både helsetilbud og annen studentvelferd, og konstaterer at studentsamskipnadene så langt har falt utenfor regjeringens foreslåtte tiltak.

Disse medlemmer mener regjeringen i dialog med Samskipnadsrådet bør vurdere tilpasninger i finanseringen til studentsamskipnader som opplever inntektsbortfall og permitteringer, som for eksempel å utbetale tilskuddene raskere enn før, eller andre egnede justeringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Samskipnadsrådet og vurdere egnede tilpasninger i tilskuddene til samskipnadene som sikrer et godt studentvelferdstilbud til nytt studieår, samt vurdere behovet for økonomisk kompensasjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Rehabilitering av studentboliger

Disse medlemmer ser studentboliger som avgjørende for studentenes økonomi og velferd, viser til at disse medlemmer over flere år har prioritert 3 000 studentboliger i sine budsjetter, og at Arbeiderpartiet var første parti som programfestet dette i 2013. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har gjort tilstrekkelig for at Stortingets måltall for studentboliger nås. Selv om studentveksten overgår veksten i boliger, reduserer regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2020 bevilgningen til studentboliger med 271 mill. kroner, fordi den ikke evnet å følge opp Stortingets vedtak.

Disse medlemmer viser til at en betydelig andel av studentsamskipnadens boliger er bygd mellom 1950 og 1980. Et stort antall studentboliger har behov for oppgradering og rehabilitering, og mener ubenyttede midler heller bør brukes til rehabilitering og vedlikehold av studentboliger. I henhold til Forskrift om tilskudd til studentboliger § 3, c) kan det gis tilskudd til oppgradering i særlige tilfeller, men disse medlemmer mener at midler satt av til studentboligformål også burde kunne benyttes til rehabilitering og oppgradering også etter koronakrisen, og mener dette vil gagne både studentene og samfunnets økonomi.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med Samskipnadsrådet legge fram forslag til justeringer i lovverket for å åpne for at bevilgninger til samskipnadene for studentboliger også kan brukes til rehabilitering og oppgradering av eldre studentboliger etter koronakrisen er over, og ber regjeringen legge frem forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Gjellestadskipet

Disse medlemmer understreker vikingskipenes uvurderlige betydning som uerstattelige fortidsminner og verdensarv og viser til at disse medlemmer har vært sterkt kritiske til regjeringens håndtering av den samlede vikingskiparven. Regjeringen tok en stor risiko ved å utsette nødvendig sikring av vikingskipene på Bygdøy.

Disse medlemmer mener at regjeringen bør ha en plan for sikring og bevaring av den samlede vikingskiparven, og viser til at regjeringspartiene i 2018 avviste Arbeiderpartiets forslag om at regjeringen vurderer hvordan den samlede vikingskiparven inkludert gjenstander best kan sikres for ettertiden, herunder ennå ikke utgravde vikinggravfunn.

Når utgravingen av Gjellestadskipet er i gang, vil det skje i løpet av fem måneder. På grunn av nedbryting, haster det med å sikre funn. Disse medlemmer understreker at regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett kun har bevilget en mindre del av de nødvendige midler til utgraving, sikring og konservering.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, å prioritere de nødvendige resterende midler til bevaring av funn fra Gjellestadskipet og gravhaugen rundt samt arkeologisk relevante omgivelser.»

Familie og kultur

Kompensasjonsordningene for kultur, idrett og frivillighet

Disse medlemmer viser til at forbedringer og mangler i kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett omtales under disse medlemmers merknader under overskriften pkt. 4.2.

Full momskompensasjon for 2019

Disse medlemmer vil understreke frivillighetens viktige rolle. Frivilligheten skaper gode lokalsamfunn, gir mennesker mulighet til å møtes, til å engasjere seg og å tilhøre et fellesskap. Også frivilligheten er hardt rammet av koronakrisen, da mye av aktiviteten har måttet stoppe og inntektene er blitt borte. Samtidig er frivilligheten holdt utenfor den generelle kompensasjonsordningen for dekning av faste kostnader.

Disse medlemmer er skuffet over at idrett og frivillighet ikke er gitt større rom for å kunne bidra til å normalisere hverdagen, særskilt for barn og unge. Disse medlemmer stiller seg fortsatt bak frivillighetens hovedkrav om full rettighetsbasert momskompensasjon for frivillige organisasjoner og mener dette kunne bidratt til å styrke aktivitetstilbudene landet over.

Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 355,5 mill. kroner i momskompensasjon til frivillige organisasjoner, noe som innebærer full momskompensasjon for 2019. Disse medlemmer foreslår samtidig at utbetalingene fremskyndes, slik at dette kan gi en umiddelbar likviditetshjelp for frivillige organisasjoner og lag i lokalsamfunn over hele landet, som har mottatt momskompensasjon for 2019.

Norsk Kulturfond

Disse medlemmer viser til at kulturfondets ordninger er viktige for å stimulere det frie feltet innen kunst- og kulturlivet, og det mest treffsikre virkemiddelet for å avhjelpe et kulturliv i krise, og bidra til å skape aktivitet.

Disse medlemmer styrker kulturfondet med 50 mill. kroner og mener dette vil være viktig for å bidra til at det kan skapes aktivitet, arbeid og inntekt for kunstnere og kulturarbeidere.

Inntektssikring for skuespillere, dansere og musikere

Disse medlemmer viser til at Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) fungerer som en inntektssikringsordning for skuespillere mellom oppdrag, og styrker ordningen med 5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til å opprette musikeralliansen, som vil fungere på samme måte for utøvende musikere.

Insentivordning for ny norsk dramatikk

Disse medlemmer vil legge til rette for mer produksjon av ny norsk scenetekst på teatrene, og er opptatt av at teaterprodusentene også spiller tekster som speiler vårt samfunn, formidlet av nålevende dramatikere i Norge. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til opprettelsen av en insentivordning for nyskrevet norsk dramatikk, som vil være et tiltak som raskt kan sette dramatikere i arbeid.

Filmfondet

Disse medlemmer viser til at filmbransjen er hardt rammet av koronakrisen og dårlig dekket av krisepakkene. Det er viktig at filmfondet styrkes, for å imøtekomme produsentenes prekære situasjon og bidra til aktivitet.

Regional filmsatsing

Disse medlemmer er opptatt av at vi har sterke regionale filmmiljøer som kan fortelle historier fra hele landet. Disse medlemmer viser til at særlig de regionale filmsentrene er viktige for å utvikle den regionale bransjen, blant annet gjennom tilskudd til produksjon og profesjonalisering. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke de regionale filmsentrene med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til behov for å styrke den regionale filmsatsingen og bevilger 5 mill. kroner til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI).

Mediestøtten må forbedres

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 496 (2019–2020): «Stortinget ber regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag om dette», vedtatt av Stortinget 7. april 2020. Disse medlemmer viser videre til at bakgrunnen for forslaget var den massive annonsesvikten som mediebedriftene nå opplever.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en kompensasjonsordning for omsetningssvikt for mediebedriftene på 300 mill. kroner men mener forslaget verken er i tråd med Stortingets vedtak eller vil treffe mediebedriftenes behov.

Disse medlemmer foreslår å styrke mediestøtten med 50 mill. kroner, og foreslår å styrke i tillegg kompensasjonsordningen for mediebedriftene med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer er opptatt av at vi også etter krisen skal ha et mangfold av frie og uavhengige medier som informerer, avdekker mangler i samfunnet, driver kritisk gransking av makthavere og sørger for at ulike stemmer slipper til i debatten. Disse medlemmer mener krisen har synliggjort den viktige rollen redaktørstyrte, journalistiske medier har i samfunnet.

Disse medlemmer viser til at Medietilsynets undersøkelse viser at befolkningens tillit til redaktørstyrte mediers dekning av koronakrisen er høy og økende, og at mediebruken gjennom krisen viser det store behovet mediene dekker. Likevel rammes mediene av krisen, fordi andre bransjers problemer gjør at medienes annonseinntekter har stupt. Medietilsynets beregninger viser en annonsesvikt på 930 mill. kroner for perioden mars–mai. Det er grunn til å tro at restriksjonene myndighetene har innført for kulturarrangementer og andre store arrangement også vil ramme annonseinntektene gjennom sommeren. Derfor må regjeringen komme tilbake med videreføring av støtteordningene for mediene også for sommeren og høsten dersom det viser seg å være nødvendig.

Disse medlemmer mener at situasjonen for mediene er alvorlig. Særlig grunn til bekymring er situasjonen for de mindre lokalavisene. Mange har små marginer, blant lokalavisene er mange avhengig av produksjonsstøtte for i det hele tatt å overleve. Annonsesvikten kan være en reell trussel mot en del mediebedrifters overlevelse. Skal mediene kunne opprettholde journalistisk virksomhet i fremtiden, er det avgjørende med treffsikre kompensasjonsordninger som gir tilstrekkelig støtte.

Disse medlemmer frykter at dette vil føre til at mediehusene må fortsette å permittere, og at journalistikken blir svekket gjennom krisa. Det fører til at det offentlige uansett får en omfattende regning, da i form av permitteringspenger og dagpenger. Det er bedre å bruke pengene som bidrag til at avisene unngår permitteringer og opprettholder sin aktivitet.

Disse medlemmer er spesielt bekymret for situasjonen for de mindre lokalavisene og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kompensasjonsordningen for mediebedriftene på følgende måte:

  • Mediene får dekket inntil 80 pst. av tap av annonseinntekter i perioden 1. mars–1. juli 2020 sammenlignet med samme periode i 2019.

  • Mediebedrifter som har annonsesvikt på under 20 pst. i perioden, får ikke kompensasjon.

  • Maksimalt støttebeløp per mediebedrift settes til 15 mill. kroner.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med nye krisepakker eller senest i fremleggelsen av statsbudsjett for 2021 legge fram en vurdering av medienes økonomiske situasjon for sommeren og høsten, og fremme eventuelle nødvendige forslag for videreføring av krisetiltakene, herunder en vurdering av kompensasjon for bortfall av annonseinntekter, ettergivelse av arbeidsgiveravgift og utvidelse av produksjonsstøtten.»

Utlånsordning for utstyr

Disse medlemmer viser til at gratis utlån av sports- og friluftsutstyr betyr både inkludering, smart og miljømessig bra ressursbruk, og samtidig god folkehelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gi støtte til Frelsesarmeens skattekammer, som har egne men også samarbeidende tilbud med BUA.

Disse medlemmer vil støtte regjeringens forslag, men samtidig understreke behovet for slike utlånstilbud over hele landet, og bevilge ytterligere 25 mill. kroner til BUA-prosjekter.

Kommunalt barnevern

Disse medlemmer støtter Barneombudets bekymring for situasjonen i barnevernet og mener det er overraskende og svært kritikkverdig at det ikke foreslås økte midler til øremerkede stillinger i barnevernet. Disse medlemmer viser til at utallige rapporter, tilsyn, omtaler, ansattes organisasjoner, #heiErna og medieoppslag har bekreftet at barnevernet var i krise, allerede før koronanedstengingen.

Disse medlemmer vil ha et barnevern som driftes i offentlig eller ideell regi og mener private, kommersielle aktører og anbudssystemer ikke er egnet til å ivareta de mest sårbare barn og familier i samfunnet. Disse medlemmer vil ha et barnevern som kan sikre hjelp gjennom lavterskeltilbud, et styrket tjenestetilbud og økt rettssikkerhet.

Disse medlemmer vil påpeke at antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste seks årene, til tross for at flere barn trenger mer hjelp. Samtidig øker kjøp av private barnevernstjenester, i strid med Stortingets vedtak om at veksten i barnevernstjenester må komme blant ideelle og offentlige tilbud. For å bøte på dette mener disse medlemmer at det er stort behov for flere øremerkede stillinger til kommunalt barnevern.

Disse medlemmer viser videre til at kommunene nå vil ha et stort etterslep i å følge oppe barna som har vært hjemme, og at det derfor må påregnes at antall meldinger og henvendelser vil øke etter at tjenester igjen åpner. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 200 mill. kroner til øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet.

Justis

Domstolene må styrkes

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 35 mill. kroner til domstolene til teknisk utstyr for å avhjelpe situasjonen med saksavvikling i koronasituasjonen. Disse medlemmer viser til at domstolene også har hatt andre ekstrautgifter for å kunne avvikle hovedforhandlinger i trygge omgivelser. I tillegg er restansene i domstolene økt ytterligere på grunn av covid-19-krisen. Det vil være behov for ekstra dommerverk og saksbehandlere i domstolen, som må komme på plass raskt slik at rettssikkerheten til landets innbyggere ikke blir skadelidende.

Disse medlemmer vil understreke at domstolene over lang tid har vært underfinansiert og dermed hadde store restanser i saksavviklingen allerede før krisen inntraff og øker derfor bevilgningen til domstolenes drift med 49 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Kriminalomsorgen

Disse medlemmer viser til at kriminalomsorgen over flere år har vært gjenstand for en sparepolitikk som har medført ekstra stor belastning på de ansatte så vel som de innsatte. Allerede før koronakrisen inntraff varslet de ansattes organisasjoner om for knappe ressurser til programvirksomhet og aktiviteter, for få ansatte og økt bruk av isolasjon. Dette har etter disse medlemmers oppfatning medført at kriminalomsorgen ble satt under et større press enn nødvendig da koronakrisen inntraff. Krisen har medført økt sykefravær, overtidsarbeid for de ansatte og manglende mulighet til arbeid, sosialt felleskap og besøk av familie for de innsatte. I tillegg er det blitt en særlig utfordring knyttet til vask og renhold i forbindelse med smittevernhensyn, det er ikke tillagt kriminalomsorgen ressurser for å kompenserer for dette.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen velger å se bort fra disse særlige utfordringene i fengslene utover å kompensere for innkjøp av iPader til de innsatte så de kan holde kontakten med familien. Disse medlemmer støtter ekstrabevilgningen til iPader til de innsatte, men regjeringens bevilgning på 7 mill. kroner er ikke tilstrekkelig.

Disse medlemmer tar situasjonen til de ansatte i fengslene på alvor og bevilger 23 mill. kroner til drift slik at de ansatte ikke i enda større grad enn nødvendig opplever forverrede arbeidsforhold og utilstrekkelig innhold i soningsarbeidet for de innsatte.

Disse medlemmer viser til at koronakrisen også har hatt konsekvenser for løslatelsesarbeidet. Når flere nå skal sone utenfor fengslene må det være midler til oppfølging i regi av friomsorgen, noe regjeringen ikke har fulgt opp til tross for at de har foreslått økt bruk av løslatelse og EK-soning senest i Prop 111 L (2019–2020) om midlertidig straffegjennomføringslov.

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i flere år har påpekt at politidistriktene er underfinansierte og at det senest i Arbeiderpartiets alternative budsjett ble foreslått 446 mill. kroner mer til politidistriktene. Disse medlemmer mener det er bra at politidistriktene tidligere har fått tildelt 400 midlertidige politistillinger som skal ansettes i 2 faser, men mener regjeringen allerede nå burde ha signalisert at disse stillingene vil gjøres permanente. Disse medlemmer vil understreke at de 400 stillingene er nødvendig for å nå målet om et reelt styrket nærpoliti og god nok lokal beredskap. Disse medlemmer vil nok en gang understreke at straffesakskjeden er sprengt og at økte bevilgninger til etterforskning og påtale er helt nødvendig. Disse medlemmer bevilger derfor 15 mill. kroner ekstra til etterforskning og påtale i politidistriktene.

Disse medlemmer registrerer at det er foreslått 10 mill. kroner til økt innsats mot internettrelaterte overgrep mot barn og unge. Med urovekkende rapporter om kraftig økning i seksuelle overgrep bestilt og overført via digitale kanaler som bakteppe mener disse medlemmer at en økt innsats på dette området er helt nødvendig.

Disse medlemmer vil også vise til at flere instanser frykter for at barn som er utsatt for psykisk press, alkohol, vold og seksuelle overgrep ikke har blitt fanget opp i tilstrekkelig grad når barnehager og skoler har vært stengt under koronakrisen. Disse medlemmer viser til at styrking av etterforskningskapasitet så vel som styrking av påtale i politidistriktene utgjør en viktig del av innsatsen for å beskytte sårbare barn. I tillegg vil disse medlemmer derfor øke bevilgningen til Kripos med 5 mill. kroner for å styrke kompetansen om æresvold.

Disse medlemmer vil understreke at det aller mest avgjørende i kampen mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet, er at politiet driver en stabil langvarig innsats i mange år, og at de er tett nok på dem til å finne ut hvordan de kan tas og dømmes. Det krever evne og kompetanse til å følge pengene, avdekke hvitvaskingen og å avsløre kommunikasjonen deres m.m. Disse medlemmer mener vi må lære at innsatsen mot gjengene ikke kan skrus opp og ned avhengig av registrerte hendelser og om noen gjengkriminelle tas og dømmes. Det viser seg at deres roller fort overtas og fylles av andre.

Disse medlemmer er bekymret for at politiet i lang tid har varslet at de mangler etterforskningskapasitet til å følge opp sakene mot såkalte «prioriterte objekter» eller gjengledere og bakmenn. Disse medlemmer viser til at gjenglederne unngår å utføre handlingene selv, og at etterforskningen derfor blir mer komplisert og krevende. Noen få er tatt det siste året, men erfaringen er at ingen tør å vitne mot dem og eventuelle forklaringer endres eller trekkes tilbake, slik at straffesakene blir begrenset og straffene korte. Disse medlemmer bevilger derfor 25 mill. kroner ekstra til politiets bekjempelse av gjengkriminalitet, slik som flertallet. Disse medlemmer mener at det er på overtid å iverksette en dedikert og langvarig innsats.

Disse medlemmer har registrert flere alvorlige hendelser med unge kriminelle den siste tiden. Disse medlemmer mener det er viktig at de som trenger hjelp til å komme seg ut av alvorlige kriminelle miljøer får denne hjelpen de trenger for å klare dette. Det er både behov for flere ungdomsplasser på Eidsvoll som sikrer at unge lovbrytere ikke blir plassert i fengsel med voksne forbrytere, samt behov for opprettelse av et exit-program som på egnet måte kan hjelpe kriminelle ut av uheldige miljøer. Derfor gjenopptar disse medlemmer to forslag som tidligere er nedstemt av et flertall på Stortinget.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre de 400 midlertidige politistillingene som tilføres etaten som en konsekvens av koronapandemien, og at disse gjøres permanente i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om flere plasser i ungdomsenheten i kriminalomsorgen på Eidsvoll i det kommende statsbudsjettet.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til et exit-program fra kriminelle miljøer, bygd på samspill med frivillige, i kommende statsbudsjett.»

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Disse medlemmer viser til at bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) økes med 1,7 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til Stortingets overskridelsesfullmakt som ble gitt i saldert budsjett. Disse medlemmer støtter dette. Samtidig vil disse medlemmer fremheve at DSB har behov for en større generell styrking. Disse medlemmer fremhever at Sivilforsvarets kapasitet allerede er utnyttet så langt det går og behovet for totalberedskap er sterkt. Sivilberedskapen er en sentral del av denne. Disse medlemmer bevilger derfor 8,3 mill. kroner ekstra til DSBs driftsbudsjett som et ledd i å styrke den sivile beredskapen.

Sivilforsvaret

Disse medlemmer støtter flertallets satsing på 30 mill. kroner til Sivilforsvaret. Disse medlemmer viser til den formidable innsatsen til Sivilforsvaret under koronakrisen og vil understreke at tjenestepliktige i sivilforsvaret er kvinner og menn som har rykket ut for å hjelpe helsevesenet med utstyr og mannskap mens de kanskje i like stor grad som oss andre har kjent usikkerhet for jobb, familie og egen helse. Innsatsen har kommet i tillegg til alle de andre oppgavene sivilforsvaret utfører. Leteaksjoner, leirras, snøskred, skogbranner har funnet sted også i denne perioden og sivilforsvaret har stilt opp. For at Sivilforsvaret skal ha utholdenhet, volum og operativ evne over tid må de tilføres mer midler slik at de også fremover kan løse sitt samfunnsoppdrag.

Kommunal

Kommunenes økonomi må styrkes

Disse medlemmer mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktige tjenester i folks hverdag og det viktigste vi kan bruke fellesskapets penger på. For kommunene kommer store reduksjoner i skatteinntekter og andre inntekter samt merutgifter knyttet til covid-19 på toppen av en stram kommuneøkonomi. Arbeiderpartiet ser med uro på det økende antallet kommuner med negativt driftsresultat og økende gjeld i kommunesektoren. For å sikre at disse kommunene ikke må kutte i kvaliteten på skoler, barnehager, kulturskole og eldresenter må vi gi kommunesektoren garantier slik at vi unngår kutt i viktige tjenester i folks hverdag. Dårlig håndtering av denne krisen kan ikke føre til at flere kommuner kommer på ROBEK. Disse medlemmer registrerer at regjeringen har inngått et forlik med Fremskrittspartiet og at kommunesektoren fortsatt mangler garantier og forsikringer knyttet til de kompensasjoner kommunene trenger. Disse medlemmer merker seg også at kommunene fra 2021 får ytterligere et redusert handlingsrom som følge av endringene i eiendomsskatten. Disse medlemmer mener det er feil å redusere kommunenes handlingsrom til å håndtere en krevende kommuneøkonomi i en økonomiske krisetid.

Disse medlemmer foreslår i denne innstillingen å styrke kommuneøkonomien med 6 mrd. kroner, utover regjeringens forslag, for å fortsette kompensasjonen for tapte skatteinntekter, tapte billettinntekter og merutgifter påløpt den enkelte kommune knyttet til covid-19.

Den foreløpige kompensasjonen fordeles slik: 2 mrd. kroner knyttet til tapte skatteinntekter fordeles på rammetilskuddet, 1 mrd. kroner til tapte billettinntekter fra kollektivtrafikk på skjønnstilskudd for fylkeskommuner og 3 mrd. kroner til merutgifter påløpt den enkelte kommune som følge av covid-19 på skjønnstilskudd for kommunene, hvorav 1 mrd. av dette bør vektlegge utfordringene knyttet til skole og barnehage.

Disse medlemmer viser til at det er stor usikkerhet om hvordan covid-19 påvirker kommunenes økonomi: skattesvikt, merkostnader for å håndtere smittevernregler, tapte inntekter m.m. Stram kommuneøkonomi og stor usikkerhet kan føre til at flere kommuner må kutte i viktige tjenester til kommunenes innbyggere eller at bygging av skoler eller eldresenter utsettes.

Disse medlemmer viser til at Innst. 216 S (2019–2020) understreket at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for virkningen av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronapandemien. Kommunesektoren har allerede fått noe kompensasjon knyttet til økte kostnader og reduserte inntekter, men usikkerheten både i kommunesektoren og til anslagene er fortsatt stor.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunesektoren for tapte skatteinntekter i 2020 i forhold til anslåtte inntekter i statsbudsjettet for 2020.»

«Stortinget ber regjeringen kompensere fylkeskommunene for bortfall av billettinntekter i kollektivtransporten som følge av utbruddet av covid-19-viruset.»

«Stortinget ber regjeringen kompensere den enkelte kommune for direkte merutgifter som er påløpt den enkelte kommune som følge av utbruddet av covid-19-viruset.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen proposisjon med justeringer av inntektene til kommunene for 2020 innen 1. oktober 2020.»

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren anslagsvis taper 300 mill. kroner på regjeringens kutt i formuesskatten og regjeringen foreslår derfor en kompensasjon til kommunene. Disse medlemmer er uenig i dette kuttet i formuesskatten og da faller behovet for å kompensere kommunene for dette bort.

Integreringstilskudd

Disse medlemmer viser til forslaget i Innst. 298 S (2019–2020) om å øke antall kvoteflyktninger for 2020 fra 3 000 til 3 500. FNs Kvoteflyktninger er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre beskyttelse av mennesker som trenger det. Disse medlemmer viser videre til at Norge nå har historisk lave asylankomster, og derfor bør ha rom for å øke inntaket av flyktninger gjennom FNs kvoteordning.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til integreringstilskuddet med 100 mill. kroner i 2020 for å gi rom for mottak av flere kvoteflyktninger.

Arbeid og sosial

Partseide organisasjoner som arbeider mot arbeidslivskriminalitet

Disse medlemmer mener at partenes egne initiativ og tiltak er avgjørende i kampen mot arbeidslivskriminaliteten, som for eksempel Uropatruljen og Fair Play Bygg, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner for å styrke det viktige arbeidet de utfører.

Kutte bevilgning til iverksettelse av endringer av botidskrav og særordninger for flyktninger

Disse medlemmer viser til at det ble bevilget midler til nye IKT-løsninger i forbindelse med at flertallet i Stortinget gikk inn for å øke botidskravet og avvikle de særskilte bestemmelsene for flyktninger, noe disse medlemmer var imot. Nå har regjeringen foreslått å utsette denne endringen, og det er da heller ikke nødvendig med midler for å tilrettelegge denne ordningen. Disse medlemmer ser det som viktigere å få de øvrige datasystemene i Nav til å fungere slik at dagpengemottakere og andre får utbetalinger de venter på, enn å starte et administrativt arbeid for å innføre endringer som er utsatt og kutter derfor bevilgningen på 33 mill. kroner til dette.

Arbeidstilsynet

Disse medlemmer viser til at Nav har mottatt rekordmange varsler om arbeidsgivere som bryter regelverket ved å presse permitterte ansatte til å utføre arbeid uten lønn under permittering. Det er avgjørende at Arbeidstilsynet styrkes i denne perioden for å forhindre misbruk av permitteringsordningen og andre former for arbeidslivskriminalitet og styrker derfor Arbeidstilsynet med 77 mill. kroner.

Utvide maksimal periode for mottak av dagpenger ut året

Disse medlemmer understreker at det selv med de mest optimistiske prognosene for utviklingen i arbeidsledigheten fortsatt vil være rekordhøy ledighet ved utgangen av 2020. For mange ledige vil det være krevende eller umulig å finne seg en ny jobb i denne perioden. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2020 lagt opp til å forlenge perioden for mottak av dagpenger frem til 31. oktober 2020 for personer som ellers ville har løpt ut dagpengeperioden. Etter dette tidspunktet vil disse personene likevel stå uten inntektssikring utover sosialhjelp.

Disse medlemmer mener at det uheldig at disse personene skal miste retten til dagpenger i en periode der deres sjanser for å finne ny jobb er små og ønsker derfor å forlenge perioden for mottak av dagpenger ut året og at det settes av 460 mill. kroner for å finansiere en slik utvidelse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide perioden for mottak av dagpenger ut året for personer som ellers ville gå ut maksimal periode med dagpenger.»

Feriepenger på dagpenger

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i statsbudsjettet for 2014 vedtok å avvikle feriepengetillegget på dagpenger. Dette innebærer at det vil være veldig mange norske arbeidstakere som ikke vil ha skikkelig inntekt til ferien i 2021. Disse medlemmer mener det er uheldig at personer som i år sliter med å betale regningene også skal miste feriepengene sine til neste år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å gjeninnføre opptjening av feriepenger for dagpengemottakere.»

Utvide perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering ut 2020

Disse medlemmer viser til at LO og andre av partene i arbeidslivet lenge har etterspurt en utvidelse av perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering. Utvidelsen av permitteringsperioden kan være avgjørende for å sikre at viktige kompetansemiljøer opprettholdes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering for alle permitteringstilfeller til 31. desember 2020 og komme tilbake til Stortinget til høsten med en vurdering av behovet for ytterligere utvidelse av permitteringsperioden til 52 uker.»

Arbeidsgiverperiode 2 med 5 dagers lønnsplikt

Disse medlemmer viser til at lov om lønnsplikt under permittering i utgangspunktet legger opp til at det ved utvidelse utover 26 uker skal vurderes av departementet å innføre arbeidsgiverperiode 2, der arbeidsgiver igjen er pliktig å betale lønn til den permitterte i 5 dager til at de mener at perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering bør utvides. I denne sammenhengen er det da viktig at det samtidig ilegges en arbeidsgiverperiode 2 for å bidra til at arbeidsgiverne er med på å ta deler av kostnadene ved permitteringen og gi et ekstra insentiv til å hente inn permitterte arbeidstakere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, ved utvidelse av permitteringsperioden, ilegge en periode på fem dager med lønnsplikt fra arbeidsgiver for arbeidstakere som har vært permittert i 26 uker. Lønnsplikten bør inntre for permitteringer som har vart i 26 uker eller mer per 1. november 2020.»

Feriepengekonto

Disse medlemmer vil understreke at feriepenger er en form for lønnsytelse som arbeidstakerne har rett til på lik linje med andre lønnsytelser. Det er viktig å sikre at arbeidsgivere ikke har anledning til å unngå å sette av feriepenger til arbeidstakerne for å unngå likviditetsproblemer i virksomheten når feriepenger skal utbetales.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som pålegger virksomheter å sette av feriepenger på en egen konto, tilsvarende som for skattetrekk etter skattebetalingsloven § 5-12.»

Tiltak for Longyearbyen

Disse medlemmer viser til at den tidsbegrensede tilskuddsordningen for utenlandske arbeidstakere i Longyearbyen utløper den 20. juni 2020. Regjeringen fastholder at ordningen ikke skal videreføres. Disse medlemmer viser videre til at Justis- og beredskapsdepartementet nå utreder en løsning for tidsbegrenset støtte til hjemreise for utenlandske arbeidstakere i Longyearbyen som er uten inntekt og midler til å reise tilbake til sitt hjemland. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen jobber videre med tiltak for Longyearbyen innenfor rammene av Svalbardtraktaten og i tråd med norsk Svalbardpolitikk.

Helse

Heltidsløft for helse- og omsorgssektoren

Disse medlemmer viser til at for mange i Norge jobber ufrivillig deltid og ikke får faste jobber. I Arbeiderpartistyrte kommuner er målet at ansatte tilbys hele og faste stillinger. Det er bra for den ansatte, som får forutsigbarhet og stabilitet i sitt arbeidsliv. Det er bra for de som skal motta tjenestene, som får trygge og gode fagfolk i helse- og omsorgssektoren. I tillegg er det ekstra viktig for å forebygge spredning av koronaviruset. Ved å øke stillingsbrøken på institusjoner ansatte har størst tilknytning til, kan vi redusere smitterisiko.

Derfor foreslår disse medlemmer å styrke arbeidet med å skape en heltidskultur i helse- og omsorgssektoren med 40 mill. kroner. Dette skal gi insentiver til å utvikle en kommunal strategi for heltidskultur i pleie- og omsorgssektoren, blant annet ved å flytte midler fra variabel lønn til fastlønn, og planlegge turnus for et helt år om gangen. Dette gjøres allerede i Arbeiderparti-styrte kommuner som Fredrikstad, i Malvik og i Sauherad.

Teknologi mot ensomhet

Disse medlemmer viser til at det er godt kjent at isolasjon og ensomhet kan føre til helsetap, noe som kan få konsekvenser langt ut over tidshorisonten for koronarestriksjonene. Smittevernhensyn har bidratt til at kontakten med helsetjenestene er redusert og endret. Både fastleger og andre helsetjenester tar i stadig større grad i bruk løsninger for digital kommunikasjon med pasientene, men det er viktig at disse tjenestene bygges ytterligere ut på alle nivåer i helsetjenesten. Uavhengig av koronakrisen kan digitale hjelpemidler bety forskjellen på å kunne bo hjemme eller å måtte flytte på sykehjem, på å være aktiv eller ensom. Digitale hjelpemidler gir muligheter som kan gjøre livet bedre – for eksempel ved bruk av digitale hjelpemidler som sikrer både selvstendighet og sosial kontakt med andre. En digital senior kan få elektroniske dørlåser, medisineringsstøtte, digitalt tilsyn, videosamtaler og forbedrede varslingssystemer. Disse medlemmer foreslår å bevilge 75 mill. kroner mer enn flertallets forslag, for å sikre bedre tilgang på, og opplæring i, velferdsteknologiske løsninger for eldre.

Psykisk helse

Disse medlemmer viser til at dagens smittevernsituasjon har skapt stort press på folkehelsen, og at studier viser at økonomiske kriser med høy arbeidsledighet kan gi negative psykiske helseeffekter i befolkningen. Langt flere mennesker er utsatt for tap, endring og usikkerhet – og flere står midt oppi akutte livskriser – noe som i verste konsekvens kan medføre at flere er utsatt for depresjon og økt selvmordsrisiko. Disse medlemmer mener at selvmordsforebygging og styrking av psykisk helse må prioriteres høyere nå og i tiden som kommer og at ressurser må stå i forhold til de alvorlige helseutfordringene som nå møter oss. Disse medlemmer viser til at det er helt avgjørende at strukturer for støtte er på plass i samfunnet, slik at alle som trenger hjelp får det så tidlig som mulig, og at hjelpen er lett tilgjengelig. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke lavterskel tilbud innen psykisk helse med 90 mill. kroner for å fange opp og hjelpe mennesker som har økt risiko for å utvikle psykiske plager og sykdom.

Rehabilitering av pasienter med covid-19

Disse medlemmer viser til at mange av de som har vært innlagt på intensivbehandling på grunn av covid-19 vil trenge rehabilitering. De kan blant annet oppleve utfordringer med lungene sine, med muskelsvinn og psykiske helseplager. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har etterspurt en plan og særlige midler satt av til slik rehabilitering, men har foreløpig ikke sett noe til det fra regjeringen. Disse medlemmer foreslår å styrke arbeidet med rehabilitering i kommunene med 30 mill. kroner.

Midler til smitteverntiltak, test og sporing

Disse medlemmer viser til at kommunene mangler midler til kriseberedskap, smittevern- og testutstyr, økt kapasitet ved legekontor, legevakt og omsorgstjenestene, ekstra innleie av personell og vikarer som følge av karantenebestemmelser, overtid på eksisterende bemanning, økt renhold og etablering av nye korttidsplasser for å kunne avlaste lokalt sykehus ved behov, utover de første tre månedene siden 12. mars 2020.

Disse medlemmer mener regjeringen må stille med bedre garantier for ressurser til koronahåndtering og vil sette av 500 mill. kroner mer til smitteverntiltak og bekjempelse av spredning av viruset i kommunene.

Fastlegene

Disse medlemmer viser til at over 70 pst. av fastlegenes inntekt er aktivitetsbasert i en normalsituasjon. Fastlegeordningen var i en krise før denne pandemien kom. Vi har ikke råd til at flere faller ut av ordningen i situasjonen vi nå er i. Disse medlemmer viser til at koronakrisen også får konsekvenser for psykisk helse. Spesielt er utsatte barn og ensomme eldre i risikogruppen. Isolasjon, smittefrykt og økonomisk usikkerhet er også drivere for psykisk uhelse. I den sammenheng viser disse medlemmer til at psykiske helsetjenester i Norge fra før er underdimensjonert i forhold til behovet.

Disse medlemmer mener at det bør utarbeides takster for arbeid knyttet til faglig oppdatering, beredskap, samarbeid med øvrig primærhelsetjeneste og andrelinjetjeneste, særlig for å ivareta/kontakte og holde dialog med pasienter i risikogrupper under koronapandemien, og at det herunder vurderes takster for fastleger og avtalespesialister.

Disse medlemmer viser til at 322 000 færre pasienter fikk behandling i mars og april, og at i de to første ukene av mai var 30 pst. av sengene ved de største sykehusene fortsatt tomme. Disse medlemmer er bekymret for etterslepet i sykehushjelp.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehusene har en plan for innhenting av utsatt helsehjelp og ved behov sørge for at sykehusene får midler til dette i statsbudsjettet for 2021.»

Næring og fiskeri

Brønnøysundregistrene

Disse medlemmer er bekymret for den økonomiske situasjonen ved Brønnøysundregistrene, blant annet som følge av betydelige økninger i husleieutgiftene som følge av flytting til nytt bygg neste år. Disse medlemmer ber regjeringen følge situasjonen tett, og vurdere tiltak som sikrer viktige lokale arbeidsplasser i Brønnøysund.

Norsk nukleær dekommisjonering

Disse medlemmer viser til at oppryddingen etter atomanleggene i Halden og Kjeller er anslått til å koste i størrelsesorden 20 mrd. kroner. Det er viktig at regjeringen følger prosjektet tett for å begrense kostnadene mest mulig.

Disse medlemmer vil be regjeringen legge til rette for at kompetansen som allerede er ved anleggene ivaretas på en god måte og at ny kompetanse som bygges opp i forbindelse med dekommisjoneringen kan gi nye næringsmuligheter når stadig flere land stenger ned sine atomanlegg.

Pakkereiseselskapene

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringens forslag til låneordning for pakkereiseselskapene vil føre til at mange levedyktige virksomheter går konkurs. Pakkereiseselskapene kan få store tap på utestående fordringer, og en ren låneordning vil i liten grad kompensere for dette. Det pekes også på at pakkereiseselskapene spiller en viktig rolle i å få i gang igjen reiselivet og å få utenlandske turister tilbake til Norge etter krisen. Disse medlemmer ønsker å i større grad gi tilskudd enn lån og ønsker derfor å øke tilskuddet til 1 mrd. kroner. Et større tilskudd reduserer både lånebehovet og risikoen for mislighold av lånene som gis. Ordningene skal administreres av Innovasjon Norge etter søknad.

Kondemneringsordning for skip

Disse medlemmer mener en riktig utformet kondemneringsordning kan være viktig for å opprettholde aktiviteten i maritim sektor og samtidig bidra til en klima- og miljøriktig flåtefornyelse. For at ordningen skal ha den ønskede virkningen er det viktig at regjeringen innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen arbeider for at mest mulig av prosjektene tilfaller verft i Norge.

Disse medlemmer mener imidlertid den foreslåtte bevilgningen fra regjeringen er for liten til å ha signifikante sysselsettingseffekter. Krisen i verftsindustrien er betydelig, og en rapport fra Menon Economics har estimert at sysselsettingen blant verftene mer enn halveres fra 2019 til 2022 og forblir på dette lave nivået i 2023 uten nye oppdrag.

Disse medlemmer ber også regjeringen vurdere en styrket ordning i statsbudsjettet for 2021, der det åpnes for at skip kan erstattes av nye skip med mindre tonnasje, og at regjeringen gjennomgår kravene for å delta i ordningen slik at midlene i størst mulig grad blir utnyttet.

Disse medlemmer foreslår å styrke ordningen med 75 mill. kroner.

Salg av aksjer

Disse medlemmer viser til regjeringens salg av GIEK Kredittforsikring. Krisen har vist hvor avgjørende gode kredittforsikringsordninger er for å gi eksportbedriftene trygge rammer når markedet svikter. En offentlig eid aktør kan bidra til at bedriftene får raskere tilgang på kredittforsikring til en lavere administrativ kostnad for samfunnet.

Statlig eierskap

Disse medlemmer vil peke på at regjeringens utbyttepolitikk for statlig eierskap er uklar, og det er uklart hvordan regjeringen har kommet frem til endringene. Det vises spesielt til Nærings- og fiskeridepartementets svar på spørsmål 66 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiet av 19. mai 2019:

«De oppdaterte utbytteanslagene i RNB 2020 er basert på en vurdering av de samlede opplysninger og forhold på det gjeldende tidspunkt. Det gjøres en konkret vurdering per selskap, og hva som vektlegges vil avhenge av hva som er mest relevant for utbytte fra selskapet. Anslaget kan være påvirket av eksempelvis selskapets årsresultat for 2019, likviditetssituasjonen, markedsforholdene og koronaeffekter, og det ses gjerne på både situasjonen i dag og utsiktene på kort og lang sikt.»

Disse medlemmer mener det i den nåværende situasjonen er uheldig om økte utbytter representerer ekstraordinære endringer utover endringer i utbyttemodeller. Dette vil kunne påvirke selskapenes investeringsporteføljer, og svekke aktiviteten i norsk økonomi ytterligere.

Klimafond

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har bedt regjeringen om å fremme et forslag om mulig modell for et klimafond for landbruket, men at dette foreløpig ikke er fulgt opp. Et klimafond, f.eks. etter modell av skogfondet, vil kunne stimulere til økte klimainvesteringer i landbruket, og dermed bidra til kutt i utslipp fra landbruket, samtidig som matproduksjonen basert på norske ressurser kan styrkes.

Samferdsel

Kontrollvirksomheten på veiene

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til trafikant- og kjøretøytilsyn med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener at kontrollvirksomheten på norske veier er avgjørende i bekjempelsen av sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, og mener et budsjettkutt kan gi uheldige virkninger for trafikksikkerheten. Disse medlemmer mener budsjettposten skal opprettholdes på samme nivå som i statsbudsjettet 2020, og brukes til å styrke kontrollvirksomheten det resterende budsjettåret.

Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets behandling av Prop. 60 L (2019–2020), jf. Innst. 293 L (2019–2020) om endringer i allmenngjøringsloven, hvor Statens vegvesen gis mulighet til også å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår i sin kontrollvirksomhet, og dermed får økt arbeidsmengde.

Ringeriksbanen

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ønsker å skyve utbyggingen av Ringeriksbanen ut i en uviss fremtid. Disse medlemmer viser til formuleringen i proposisjonen hvor det heter at «en investeringsbeslutning kan tas i 2021», og mener dette vil kunne innebære en utsettelse av prosjektet fra regjeringens side.

Disse medlemmer mener at framdriften for Ringeriksbanen må opprettholdes, og foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner mer enn flertallets forslag til dette.

Kleverud-Sørli på Dovrebanen

Disse medlemmer har merket seg de sterke reaksjonene etter at regjeringen foreslår å utsette utbyggingen av dobbeltspor på strekningen Kleverud-Sørli på Dovrebanen. Regjeringens ambisjon er nå redusert til å vurdere byggestart for prosjektet i statsbudsjettet for 2022, altså etter at Nasjonal transportplan 2022–2033 er behandlet i Stortinget. Med begrepet «vurdere» forstår disse medlemmer det dithen at regjeringen ikke en gang er sikker på om den vil realisere prosjektet Kleverud-Sørli, et prosjekt som er ferdig planlagt og klart for igangsetting. Disse medlemmer mener at arbeidet på Dovrebanen nå må komme i gang, og foreslår å bevilge 125 mill. kroner mer enn flertallets forslag til dette.

Kystruten

Disse medlemmer viser til den ekstraordinære situasjonen for Kystruten, og at det etter covid-19-utbruddet er kun to skip som trafikkerer strekningen Bodø–Kirkenes tur/retur og der anløpsstedene på denne strekningen nå har anløp kun hver tredje dag. Disse medlemmer konstaterer at den etablerte minimumsordningen medfører store negative konsekvenser for passasjer- og godstransporten lokalt i landsdelen, og at næringslivets muligheter for transport av eksempelvis fersk fisk til markedene er sterkt begrenset.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen finne midlertidige løsninger for å øke anløpsfrekvensen for Kystruten på strekningen Bodø–Kirkenes tur–retur.»

Utenriks

Utviklingsbistanden koronarammet

Disse medlemmer vil understreke at covid-19-pandemien vil ha omfattende konsekvenser for utviklingsbistanden. På den ene side vil behovene ventelig øke for helserelatert og humanitær bistand. På den andre side vil smitteverntiltak verden over gjøre det helt eller delvis umulig å gjennomføre en lang rekke andre planlagte utviklingsprosjekter i løpet av budsjettåret 2020.

Disse medlemmer mener budsjettforslaget dessverre ikke tar opp i seg disse to grunnleggende forholdene. En økning på bare 0,7 pst. i budsjettet til humanitær nødhjelp er f.eks. ikke tilstrekkelig. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere ytterligere 700 mill. kroner på bistandsbudsjettet – i all hovedsak en forflytning fra langsiktig utviklingsinnsats til mer kortsiktig humanitær nødhjelp. Verdens matvareprogram (WFP) har advart om at covid-19-pandemien vil fordoble antallet mennesker i verden som lider av sult. Bevilgningen til WFP foreslås derfor økt 200 mill. kroner.

Verdens helseorganisasjon (WHO) må tåle både kritikk og evaluering, men det er ikke riktig tidspunkt å kutte i finansieringen til brannvesenet når en storbrann raser – tvert imot.

Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til WHO med 200 mill. kroner. I tillegg foreslås den generelle bevilgningen til humanitær nødhjelp økt med 228,6 mill. kroner.

Solidaritetspott

Disse medlemmer mener at Norge bør starte oppbyggingen av en solidaritetspott på minimum 5 mrd. kroner som skal gå til å bedre forholdene for mennesker på flukt. Målet med solidaritetspotten er å gi beskyttelse til de som er forfulgt, og bidra til å hjelpe flere i landene der det er flest flyktninger i dag. Potten skal bidra til å styrke arbeidslinjen i norsk bistand og utviklingspolitikk, samt humanitær innsats, utdanning og velferdstiltak. Disse medlemmer starter opptrappingen av en solidaritetspott og setter av 2 mrd. kroner ved å omdisponere 1 800 mill. kroner fra post 150.70 og 200 mill. kroner fra post 151.72.

Human Right Service

Disse medlemmer kutter tilskuddet til organisasjonen Human Right Service i sitt alternativ til revidert nasjonalbudsjett fordi organisasjonen ikke oppfyller kriteriene for tilskuddet da denne tilskuddsposten skal medvirke til å gi bedre kunnskap om innvandring og integrering i befolkningen.

3.2.3 Merknader fra Senterpartiet

Kraftfulle tiltak i en ekstraordinær situasjon

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at opplegget som presenteres under er en samlet fremstilling av våre forslag til prioriteringer i både revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke for fase 3. Disse medlemmer gjør imidlertid oppmerksom på at dette ikke er en uttømmende oversikt over Senterpartiets politiske prioriteringer på alle områder. Forslagene som presenteres under må også sees i sammenheng med de forslag Senterpartiet legger fram i behandlingen av Dokument 8:95 S (2019–2020) om endringer i kompensasjonsordningen. Som helhet viser disse forslagene den betydelige forsterkningen Senterpartiet foreslår for å sikre arbeidsplasser og fremme aktivitet i hele landet i arbeidet for å få Norge ut av krisen.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke for fase 3 særlig har fokus på tiltak som 1) sikrer den nasjonale beredskapen, 2) gir bedre tjenester nært folk i hele landet og 3) sikrer norske interesser og norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet over tid har fremmet en rekke forslag for å bedre beredskapen i Norge, men at alle disse forslagene har blitt stemt ned av regjeringen. Disse medlemmer viser til en gjennomgang foretatt av avisen Vårt Land, publisert 17. april 2020, der det fremgår at Senterpartiet har fremmet hele femten forslag om bedret beredskap, herunder nedsettelse av en totalberedskapskommisjon, styrket matberedskap og legemiddelberedskap, samt eierskap til samfunnskritisk infrastruktur. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet foreslår en egen pakke for økt matsikkerhet og selvforsyning, og en ekstra bevilgning til helseforetakene utover full kompensasjon for koronarelaterte kostnader. I sitt forslag til alternativt revidert budsjett og tiltakspakke foreslår Senterpartiet dessuten en betydelig satsing på investeringer i Forsvaret.

Disse medlemmer understreker at Senterpartiet vil sikre gode tjenester nær folk. Derfor går Senterpartiet i sitt forslag til alternativt revidert budsjett og tiltakspakke inn for å styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene ikke skal måtte gjøre nedskjæringer som en følge av virusutbruddet. Helsevesenet har stått i førstelinjen i møte med virusutbruddet, og Senterpartiet foreslår å bevilge midler til flere turnuslegestillinger og en styrking av allmennlegetjenesten. Disse medlemmer viser til at forslaget også inneholder en styrking av de mindre domstolene og en økning av de frie midlene til politiet.

Disse medlemmer vil understreke at det viktigste virkemiddelet for å få ledigheten ned og folk i arbeid, er at Norge har lønnsomme bedrifter som har tilstrekkelig med oppdrag som man trenger arbeidsfolk til å utføre, og at offentlig sektor også brukes aktivt for å øke etterspørselen etter arbeidskraft. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår omfattende satsinger på aktivitetsfremmende tiltak som kan skape aktivitet i bygg- og anleggsnæringen. Videre inneholder Senterpartiets alternative reviderte budsjett og tiltakspakke en satsing på maritim næring og investeringer som vil bidra til grønn omstilling.

Disse medlemmer viser til det omfattende tverrpolitiske arbeidet som foregikk på Stortinget i ukene etter at smittevernstiltakene ble iverksatt. Gjennom behandling av flere krisetiltak gjorde stortingsflertallet en rekke avgjørende endringer i regjeringens forslag og flere kraftfulle tiltak ble vedtatt. Noen vedtak er iverksatt, andre har regjeringen fortsatt ikke fått på plass og enkelte tiltak er åpenbart ikke gjennomført i tråd med stortingets klart uttrykte intensjoner.

Disse medlemmer mener at det fortsatt er store mangler og svakheter i de krisetiltakene som skal motvirke konsekvensene av pandemien og etterlyser handlekraft fra regjeringen. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett og aktivitetsfremmende tiltak presentert i Prop. 127 S (2019–2020) ikke er tilstrekkelig, verken i omfang eller innretning, til å sikre en rettferdig og treffsikker tiltakspakke for folk i hele landet, næringsvirksomhet av alle typer og størrelser av små og store bedrifter og ivaretakelse av norske interesser.

Disse medlemmer peker på at kompensasjonsordningen for næringslivet er utformet slik at mindre bedrifter kommer uforholdsmessig dårlig ut og at mange mindre bedrifter ikke får utbetalt noen støtte. Dette slår særlig uheldig ut i distriktene hvor både flere av de mindre bedriftene og bedrifter med store sesongvariasjoner i sine inntekter, som heller ikke er ivaretatt gjennom regjeringens tiltakspakker, holder til. Disse medlemmer reagerer også på at regjeringen har skapt usikkerhet for om stortingets klart uttrykte vilje til å kompensere kommunene fullt ut for økte kostnader og bortfall av inntekter knyttet til pandemien vil bli gjennomført og mener det er behov for ekstrabevilgninger til dette nå.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett foreslår at det bevilges over 9 mrd. kroner til kommunesektoren, både for å sikre at det viktige tjenestetilbudet norske kommuner gir til befolkningen opprettholdes og at kommunene kan igangsette planlagte prosjekter for å bidra med aktivitet og sysselsetting i en periode hvor dette er særlig avgjørende.

Disse medlemmer påpeker videre at grupper som har vært særlig utsatt under koronakrisen må ivaretas og at man for eksempel er påpasselig med å sørge for at helse- og omsorgstjenester for eldre finansieres og trygges.

Disse medlemmer understreker at den ekstraordinære situasjonen norsk økonomi står i som en følge av koronapandemien, krever ekstraordinære tiltak. Disse medlemmer viser til at et bredt flertall på Stortinget gjennom vedtak av flere krisepakker våren 2020 har økt oljepengebruken kraftig. Mens statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i saldert budsjett for 2020 var ca. 241 mrd. kroner, var dette tallet økt til nærmere 480 mrd. kroner i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Gjennom fremleggelsen av regjeringens tiltakspakke økte budsjettunderskuddet med ytterligere fem mrd. kroner til ca. 485 mrd. kroner ,og gjennom avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakken øker budsjettunderskuddet til nærmere 490 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiets alternative reviderte budsjett og tiltakspakke i sum ville innebære at den forventede oljepengebruken hadde økt til ca. 505 mrd. kroner for 2020. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet gjennom alle sine alternative budsjetter frem til 2019 hadde en lavere oljepengebruk enn regjeringen, noe som var riktig i den situasjonen. Norge opplever nå en stor økonomisk krise og det er behov for mer kraftfulle virkemidler og midlertidig økt oljepengebruk enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet tar til orde for.

Disse medlemmer mener dette er nødvendig motkonjunkturpolitikk og at det er behov for mer kraftfulle tiltak for å holde folk i arbeid og hjulene i gang i økonomien. Disse medlemmer påpeker at det hefter svært stor usikkerhet ved flere av tallene som ligger til grunn for både regjeringens og Senterpartiets forslag til revidert budsjett og tiltakspakke for fase 3. For eksempel ble det ved etablering av kompensasjonsordningen for uunngåelige kostnader estimert at denne skulle koste hhv. 10 mrd. kroner i mars, og 20 mrd. kroner for hver av månedene april og mai. Per 15. juni 2020 er samlet vedtatt tilskudd på mindre enn 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at siste anslag for samlet kostnad ved kompensasjonsordningen spriker mellom 15 og 30 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet setter av betydelig større beløp enn regjeringen i koronakompensasjon til kommunesektoren, og at dette alene utgjør en forskjell på 4,4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener kommunesektoren bør få full kompensasjon for økte kostnader og bortfall av inntekter som følge av koronasituasjonen, og ser det som sannsynlig at regjeringen vil måtte stille med langt høyere beløp enn det som er bevilget så langt for å kompensere kommuner og fylker. Disse medlemmer mener med bakgrunn i dette at Senterpartiets forslag innebærer en mer realistisk budsjettering, samtidig som det bidrar til langt større forutsigbarhet for kommuner og fylker som står i fare for å måtte gjennomføre kutt i velferdstilbudet. Disse medlemmer viser til at de aktivitetsfremmende tiltakene som her foreslås av Senterpartiet kan bidra til å forhindre at arbeidsledigheten biter seg fast på et høyt nivå, og at dette kan gi en innsparing i reduserte utbetalinger til arbeidsledige og permitterte.

Disse medlemmer viser til at det i tillegg til betydelige satsinger, også foreslås en rekke inndekninger i Senterpartiets forslag. Blant de største innsparingene er 700 mill. kroner i redusert reise- og konferansevirksomhet i staten, 200 mill. kroner i reduksjon av privat konsulentbruk i staten og en reduksjon av EØS-midlene på 1 mrd. kroner. I tillegg foreslås flere mindre kutt i byråkrati på områder av staten som i mindre grad har blitt berørt av koronapandemien i første linje. Disse medlemmer viser for øvrig til innsparinger på skatteområdet som er omtalt under kapittelet om skatt og avgift.

Nasjonal beredskap

Disse medlemmer mener regjeringen i for liten grad ser beredskapsarbeidet i et helhetsperspektiv. Disse medlemmer viser til at både koronapandemien og tidligere kriser har vist at nasjonen i for liten grad har vært forberedt på kriser. Disse medlemmer viser til Representantforslag 104 S (2019–2020) fremmet av Senterpartiet 7. mai 2020 om å sette ned en totalberedskapskommisjon.

Matsikkerhet og selvforsyning

Disse medlemmer mener videre at koronapandemien har vist oss at beredskapstenkningen har vært for snever og ikke tatt høyde for at verdenshandelen kan bli rammet i en global krise, noe som kan gå ut over matsikkerheten. Disse medlemmer foreslår derfor en startbevilgning på 30 mill. kroner for å starte arbeidet med en beredskapslagring av korn.

  • Pandemien har synliggjort hvor viktig nasjonal matproduksjon og matvareberedskap er, og disse medlemmer ser positivt på styrket oppslutning i befolkningen om nasjonal matproduksjon og matvareberedskap. Selv om store deler av jordbruket har klart seg godt gjennom denne krisen, så vil disse medlemmer understreke at deler av jordbruket merker konsekvensene av koronapandemien økonomisk i betydelig grad, blant annet har grøntnæringen hatt betydelige uforutsette ekstrakostnader.

  • Disse medlemmer viser til at tiltak knyttet til koronapandemien ikke har vært tema i årets jordbruksforhandlinger. Disse medlemmer mener det er behov for en økonomisk pakke for styrket matberedskap og for å dekke kostnader knyttet til koronapandemien i landbruket.

  • Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i behandlingen av jordbruksoppgjøret, Innst. 380 S (2019–2020), foreslår en pakke for matberedskap på til sammen 1,1 mrd. kroner. Midlene skal tildeles utenfor rammen av jordbruksoppgjøret. Pakken har som mål å styrke den nasjonale matberedskapen på kort og lang sikt, dekke ekstraordinære kostnader som følge av koronapandemien og iverksette tiltak for å skape aktivitet og omstilling i næringslivet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet følger opp denne pakken med bevilgning her, og viser til foreslått fordeling i tabell nedenfor.

    Tiltak

    Mill. kroner

    Dep.

    1. Tilskudd for å styrke den nasjonale matvareberedskapen

    290

    LMD

    Tilskudd til grøntnæringen for å styrke kompetanse og rekruttering, samt, avlaste risiko inneværende år

    200

    Etablering av beredskapslager av matkorn

    30

    Tiltak for økt norskandel i fôr og etablering av pilotanlegg

    50

    Forskningsprosjekt for bruk av kjøttbeinmjøl som fôrressurs

    10

    2. Tiltak for å dekke kostnader knyttet til koronapandemien

    300

    LMD

    Tilskudd for å dekke økte kostnader og reduserte inntekter Grøntsektoren

    200

    Økte kraftfôrkostnader

    70

    Kompensere uunngåelige utgifter – pelsdyr

    30

    3. Tiltak for aktivitet og omstilling

    510

    LMD

    Tilskudd til ombygging av melkefjøs til løsdrift uten krav om økt produksjon

    300

    Tilskudd til grøfting

    100

    Istandsetting av setre

    40

    Tiltak for å forebygge skader som følge av flom og skred

    70

    Sum pakke for matsikkerhet og selvforsyning

    1 100

Helsetjenesten må kompenseres og styrkes

Disse medlemmer konstaterer at koronapandemien har understreket viktigheten av en offentlig helsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet og beredskap. Pandemien har medført store ekstrautgifter knyttet til økt beredskap i helseforetakene. Ettersom sykehuskapasiteten selv i en normalsituasjon er konstant presset, har sykehusene dessuten måttet utsette et stort antall planlagte konsultasjoner og inngrep for å ha nok kapasitet under pandemien. Disse medlemmer viser til at dette medfører tapte inntekter for helseforetakene, og mener det er ulogisk at sykehusene skal straffes økonomisk for å foreta en nødvendig prioritering av beredskap fremfor planlagt behandling.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument 8:94 S (2019–2020) Innst. 367 S (2019–2020) der Senterpartiet går inn for å avvikle innsatsstyrt finansiering i 2020, og heller overføre midlene til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår en ekstrabevilgning til de regionale helseforetakene på 5,5 mrd. kroner, samt å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,5 mrd. kroner, for å dekke spesialisthelsetjenestens ekstrakostnader som følge av pandemien. Disse medlemmer registrerer samtidig at regjeringen ikke kan svare på hvorvidt denne bevilgningen er tilstrekkelig for å dekke spesialisthelsetjenestens reelle ekstrakostnader og inntektstap i 2020. På den bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at de regionale helseforetakene kompenseres fullt ut for ekstrautgifter og tapte inntekter som følge av koronavirusutbruddet, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag til ekstrabevilgninger.»

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet legger opp til å styrke helseforetakene med 600 mill. kroner for å redusere helsekøene som har oppstått som følge av covid-19. Disse medlemmer støtter en slik bevilgning for å redusere helsekøene og viser til at Senterpartiet tilsvarende styrker helseforetakene med samme beløp i sitt alternative reviderte budsjett. Disse medlemmer mener det er viktig at midlene går til å styrke pasientbehandling i den offentlige helsetjenesten. Disse medlemmer understreker imidlertid at denne økningen vil være lite verdt uten at helseforetakene har full trygghet for at de vil bli fullt kompensert for ekstra kostnader de har hatt som en følge av koronapandemien.

Disse medlemmer registrerer at det under virusutbruddet har vært en tydelig tilbakemelding fra kommunene om at det ikke har vært god nok tilgang på smittevernutstyr. Disse medlemmer viser til at KS har ytret bekymring om at de ansatte i den kommunale omsorgstjenesten – både sykehjem og hjemmetjenester – ikke har hatt nok smittevernutstyr og at helsepersonell dermed har stått i fare for å smitte dem som har høyest risiko for å bli alvorlig syke av viruset. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning til de regionale helseforetakene på 4 800 mill. kroner til innkjøp av legemidler, smittevernutstyr og annet medisinsk utstyr som følge av koronavirusutbruddet. Av dette er det anslått at 800 mill. kroner går til smittevernutstyr til kommunene. Disse medlemmer påpeker at det fremstår uklart hvorvidt denne bevilgningen faktisk svarer til behovet ute i tjenesten.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Nord-Norge store deler av tiden siden juli 2019 har måttet leve med beredskapssvikt i ambulanseflytjenesten som følge av operatørbytte etter en sterkt kritisert anbudskonkurranse. Disse medlemmer konstaterer at det var en varslet krise, ettersom kontrakten ble tildelt det tilbudet som scoret lavest på beredskap, men best på pris. Disse medlemmer ser dette som et tegn på at regjeringen har prioritert økonomiske innsparinger på bekostning av livsviktig helseberedskap. Disse medlemmer merker seg at spesialisthelsetjenesten, i tillegg til svekket beredskap ifølge regjeringen er blitt påført ekstrakostnader på 39,1 mill. kroner som følge av ambulanseflykrisen, hvorav bare 22,3 mill. nå foreslås kompensert. Disse medlemmer viser til Innst. 242 S (2019–2020) der en samlet helse- og omsorgskomité skrev følgende:

«Komiteen forventer at departementet kommer tilbake til Stortinget med en oversikt over de økonomiske konsekvensene når situasjonen tilsier det. Komiteen merker seg at regjeringen vil se nærmere på finansieringen av ekstratiltakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»

Disse medlemmer konstaterer at det fremdeles hersker stor usikkerhet rundt de økonomiske konsekvensene, og at finansieringen ennå ikke er avklart. Disse medlemmer registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet et halvt år etter at kravet om økonomisk avkortning først ble fremmet, ikke kan si noen ting om hvor mye av ekstrakostnadene som skal dekkes av den nye operatøren, som ikke har levert ambulanseflytjenester i tråd med kontrakten. Disse medlemmer viser til at store avstander og klimatiske forhold skaper særskilte utfordringer for spesialisthelsetjenesten i Finnmark. Disse medlemmer viser derfor til vedtak 577 (2019–2020) som fastslår at sykehuset i Kirkenes skal defineres som intensivvirksomhet nivå 2, som innebærer at sykehuset kan utføre respiratorbehandling over flere døgn i påvente av transport, eller til pasienten ikke har behov for respiratorstøttende behandling.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i svar på budsjettspørsmål ikke kan gjøre rede for kostnaden ved dette, og fremmer på den bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendig bevilgning for å definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2, og en fullstendig oversikt over de økonomiske konsekvensene som følge av beredskapssvikten i ambulanseflytjenesten etter operatørbyttet i 2019.»

Forsvaret

Disse medlemmer viser til at Forsvaret utgjør nasjonens skarpeste beredskapsressurs. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i sitt forslag til Langtidsplan for forsvarsektoren (Prop. 62 S (2019–2020)) beskriver en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon;

«Norge står i dag og i årene fremover overfor en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Ikke siden slutten av den kalde krigen har Norge og våre allierte stått overfor et slikt omfang av samtidige sikkerhetsutfordringer – mot staten, samfunnet og individet».

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen, til tross for egen analyse, i forslag til langtidsplan ikke gjør nødvendige grep og unnlater å foreslå nødvendige tiltak og bevilgninger for å møte denne alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. Disse medlemmer viser til at Stortinget sendte forslaget tilbake til regjeringen og ba om at regjeringen så snart som mulig kommer tilbake med en ny proposisjon. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har gjennom flere år foreslått en betydelig styrking av Forsvaret og står last og brast ved forpliktelsen om å bruke minst to pst. av BNP på Forsvaret innen 2024. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreslår økte bevilgninger til personell i Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret. Mangel på soldater legger i dag den største begrensningen på operativ kapasitet i Forsvaret.

Disse medlemmer vil peke på at innspill fra samtlige grener og avdelinger i Forsvaret samt flere årsrapporter til Stortinget har vært tydelig på at det er en ubalanse mellom tilgjengelig personell og de oppgaver som Forsvaret er forpliktet til å gjennomføre. Dette fører til stor arbeidsbelastning på personell, brudd på arbeidsmiljøloven, samt utfordringer med å holde på personellet grunnet høy belasting over tid. Dette er alvorlig, og personellsituasjonen i Forsvaret må man finne en løsning på snarest. Disse medlemmer ønsker å styrke personellsituasjonen i både Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret. Disse medlemmer bevilger derfor 40 mill. kroner til hhv. Hæren og Sjøforsvaret, samt 20 mill. kroner til Heimevernet utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer påpeker at koronapandemien kan forventes å føre til betydelig usikkerhet og negative konsekvenser for norsk forsvarsindustri. Regjeringens forslag om en delvis forsering av planlagte oppgraderinger er langt fra tilstrekkelig for å unngå faren for at kritisk kompetanse og produksjonskapasitet som er viktig for forsvarsevnen forvitrer. Disse medlemmer viser til at det er helt avgjørende for en rekke små og mellomstore underleverandører til forsvarsindustrien at aktiviteten holdes oppe. Flere av disse underleverandørene er særlig utsatt fordi de også er eksponert for nedgang i hardt rammede sektorer som bl.a. olje og gass, maritim næring og øvrig industri. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg til de store aktørene finnes det et betydelig antall små og mellomstore bedrifter som leverer egenutviklede systemer og høyteknologiske produkter til Forsvaret. Dette er levedyktige virksomheter som under normale forhold er lønnsomme. Disse bedriftene er primært underleverandører, opererer med vesentlig kortere tidshorisonter og har ikke den samme finansielle ryggraden som de store har. Uten nye avtaler med Forsvaret i løpet av 3–6 måneder vil mange få store problemer og noen stå i fare for å måtte avvikle.

Disse medlemmer vil peke på at forsvarsindustrien har forutsetninger for å kunne bidra til å reetablere økonomisk vekst når den akutte krisen er over, men da må prosjektene som kan gi oppdrag komme i gang nå. Senterpartiet foreslår derfor en rekke tiltak for å styrke norsk forsvarsberedskap, samt sikre sysselsetting, verdiskaping og kritisk kompetanse.

Disse medlemmer viser til at Hæren har behov for mer luftvern, og NASAMS-systemet skal oppgraderes for baseforsvar på Ørlandet og Evenes. Prosjektet vil benytte seg av 40 norske underleverandører. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til tiltakspakke foreslår 100 mill. kroner i 2020 slik at prosjektet kan igangsettes snarest.

Disse medlemmer viser videre til at Sjøforsvaret som en følge av forliset av KNM Helge Ingstad, samt behovet for oppgradering til ny versjon, trenger nye missiler. Prosjektet Naval Strike Missile vil benytte over 90 norske underleverandører. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til tiltakspakke foreslår 100 mill. kroner i 2020 slik at prosjektet kan starte opp.

Disse medlemmer viser til at Norges nye jagerfly F-35 skal ha full operativ kapasitet i 2025. Slik det ser ut vil det bli krevende med den planlagte fremdriften. Produksjonsforberedelse kan starte nå og produksjonen av missilene flyene skal være utstyrt med, Joint Strike Missile, vil kunne bidra til sysselsetting i Norge. Det vil minske risikoen i prosjektet og bidra til at F-35 blir fullt operativ så tidlig som mulig. Prosjektet vil benytte seg av 70 norske underleverandører. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til tiltakspakke foreslår 60 mill. kroner slik at prosjektet kan igangsettes snarest.

Disse medlemmer mener at det haster med å få på plass nye stridsvogner til Hæren. Det er allerede bred enighet om at det skal anskaffes stridsvogner, men regjeringen skyver investeringen frem til 2025. Det er ønskelig at man kan igangsette en anskaffelsesprosess snarest, og disse medlemmer ønsker å bevilge 30 mill. kroner i oppstart, slik at man kan få på plass stridsvogner til Hæren før 2025. Produksjonen vil kunne bidra stort til norsk verdiskaping. Videre viser disse medlemmer til behovet for å fylle opp beredskapsbeholdninger av ammunisjon og foreslår å bevilge 50 mill. kroner. Dette vil også ha stor sysselsettingseffekt og nytte seg av et bredt spekter av norske underleverandører. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet fortsetter styrkingen av objektsikring i Forsvaret og foreslår 30 mill. kroner i tiltakspakken.

Disse medlemmer viser til at Kongsberggruppen har utviklet et framtidsrettet og fleksibelt minerydderfartøy, Vanguard. Det fleksible designet gjør at Vanguard også kan tilpasses andre behov, som for eksempel normale kystvaktoppgaver, og kan over tid standardiseres på tvers av Sjøforsvaret og Kystvakten, noe som vil kunne bidra til reduserte driftskostnader. Disse medlemmer mener at oppstart i år vil gi stor effekt for norsk industri. Vanguard vil ha over 95 pst. norsk innhold og involvere mer enn 200 norske underleverandører fordelt over hele landet. Konseptet antas å ha et betydelig eksportpotensial, og en norsk referansekunde vil kunne være utløsende for salg til internasjonale kunder. Disse medlemmer ønsker å sette i gang prosjektet allerede i 2020, og foreslår derfor 30 mill. kroner i oppstartsbevilgning for 2020. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om så snart som mulig å inngå avtale med nasjonal industri om ferdigstillelse av Vanguard-konseptet med sikte på byggestart for første fartøy i 2021, og ber regjeringen komme tilbake med forslag til økonomisk ramme for prosjektet og bevilgning til byggestart i forslaget til statsbudsjett for 2021.»

Disse medlemmer mener at utdanningskapasiteten i Forsvaret i dag er for lav. En kan vise til stor bekymring i Forsvaret over at eksisterende styrkestruktur ikke blir oppfylt. I HV blir det vist til underdekning på 1 000 lagførere, og det lave tallet på førstegangstjenestegjørende som er inne til tjeneste hvert år, gir bekymring for oppfylling av styrkestrukturen. Utdanningskapasiteten i Forsvaret må styrkes i dag, fordi det i kommende år vil være behov for å utvide styrkestrukturen ytterligere. Utdanningskapasiteten i Forsvaret må ikke bli en flaskehals som fører til svekket militær beredskap.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen går inn for å gi et engangstilskudd på 3 mill. kroner til restaureringen av Norges eldste militære fly, «Gloster Gladiator». Disse medlemmer støtter at det bevilges 3 mill. kroner til dette formålet nå, men understreker at dette må følges opp med ytterligere bevilgninger i kommende budsjetter for at prosjektet skal kunne realiseres.

Tiltak Forsvaret

Mill. kroner

Dep.

Styrke personellsituasjonen i Hæren

40

FD

Styrke personellsituasjonen i Sjøforsvaret

40

FD

Styrke Heimevernet

20

FD

Hærens behov for mer kampluftvern, NASAMS skal oppgraderes

100

FD

Naval Strike Missile

100

FD

Joint Strike Missile

60

FD

Ny artilleriammunisjon og fylle opp beredskapsbeholdninger

50

FD

Oppstartsbevilgning stridsvogn

30

FD

Oppstartsbevilgning for forsert bygging av nye mineryddere (Vanguard)

30

FD

Objektsikring tiltakspakke

30

FD

Sum tiltak Forsvarspakke

500

Politi og grensekontroll

Disse medlemmer viser til at målet om to politifolk per 1 000 innbygger er langt fra innfridd i majoriteten av landets politidistrikt. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet trengs det om lag 1 900 politifolk landet rundt for å nå to per 1 000 i hvert distrikt. Senterpartiet merker seg at regjeringen har redusert opptaket til Politihøgskolen fra 550 til 400 studenter årlig. I Senterpartiets forslag til revidert budsjett foreslås det å reversere dette kuttet. Senterpartiet ønsker videre å styrke politidistriktene slik at økningen i antall politifolk kommer hele landet til gode. Disse medlemmer viser til at politiet styrkes med 150 mill. kroner i frie midler i Senterpartiets forslag til revidert budsjett.

Disse medlemmer viser til at grensekontroll er et viktig tiltak for både trygghet i befolkningen samt å forebygge og avdekke kriminalitet. Disse medlemmer understreker at det er viktig at ressurssituasjonen til Tolletaten følges nøye, i lys av at det er innført midlertidig inn- og utreisekontroll mellom Norge og andre Schengen-land.

Disse medlemmer viser til at det etter politireformen skulle opprettes en politistasjon ved svenskegrensen på Magnor, men at det fortsatt ikke foreligger en konkret fremdriftsplan for dette prosjektet. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at dette fremdeles ikke er kommet på plass flere år etter politireformen, og mener regjeringen må fastsette en konkret fremdriftsplan og iverksette prosjektet snarest. Disse medlemmer viser til at det er positivt at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet omsider har funnet rom til kontrollstasjon på Magnor i budsjettavtalen. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet i sitt forslag til revidert budsjett foreslår å styrke politiets grensekontroll med 25 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er satt av til kontrollstasjon på Magnor.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har redusert helikopterberedskapen i Nord-Norge fra to Bell-helikoptre stasjonert på Bardufoss til ett sivilt helikopter stasjonert i Tromsø. Disse medlemmer finner det beklagelig at regjeringen systematisk nedprioriterer sikkerhet og beredskap i Nord-Norge. Senterpartiet mener helikopterberedskap i Nord-Norge bør styrkes, og viser til de gode erfaringene som er gjort med midlertidig stasjonering av Bell-helikopter i Kirkenes. Disse medlemmer mener stasjonering av et militært helikopter som kan støtte politiet og ambulansetjenesten i Øst-Finnmark bør videreføres, for å sikre god beredskap for befolkningen i hele Finnmark. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i forslag til revidert budsjett foreslår å styrke helikopterberedskapen i Nord-Norge med 21,5 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre tilstedeværelse av et militært flerbrukshelikopter stasjonert i Kirkenes f.o.m. 16. juli 2020, som kombinerer militær kapasitet med støtte til politi og ambulansetjenesten for befolkningen i Øst-Finnmark, for å styrke beredskapen i Nord-Norge og i grenseområdet mot Russland.»

Disse medlemmer viser til at Politihøgskolens utdanningssenter Kongsvinger (PHS Kongsvinger) er et moderne utdanningssenter for justissektoren, med politiet og direktoratene som de største brukerne. Anlegget disponerer 5 000 dekar til øving og har landets beste fasiliteter for skytetrening og skarp øvelse i varierte omgivelser. Utdanningssenteret er tilrettelagt for teoretisk utdanning og praktisk øving på samme sted. Disse medlemmer viser til at PHS Kongsvinger og Oslo har tett samarbeid. Disse medlemmer registrerer at PHS Oslo mangler øvingskapasitet og øvingsfasiliteter som finnes på Kongsvinger, og som kan avlaste Oslo slik PHS er organisert i dag. Disse medlemmer viser til at anlegget er operativt, men at det ut ifra et sikkerhetsperspektiv bør få hensiktsmessig sikring som gjerder og bom for avgangskontroll.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for hensiktsmessig sikring av Politihøgskolens utdanningssenter på Kongsvinger (bl.a. gjerder og bom for adgangskontroll).»

Disse medlemmer er av den oppfatning at trange driftsbudsjett og manglende investeringsmidler over mange år har ført til svært dårlig kontinuitet i utskiftning av politiets bilpark. Disse medlemmer viser til at utstyrssituasjonen i politiet er kritisk, særlig knyttet til patruljekjøretøy. Det bestilles knapt nye biler til tross for at bilparken er gammel, slitt og krever store summer til vedlikehold av gammelt materiell. Disse medlemmer viser til at gamle og utslitte biler skaper betydelige merkostnader for politidistriktene ved verkstedopphold og reparasjoner, og at disse midlene i stedet kunne vært brukt på å investere i nytt materiell.

Disse medlemmer viser til at en stor del av bygg og tilpasning av politibiler utføres av norske verksteder, og dermed skaper norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at det er et betydelig behov for utskiftning av politiets bilpark. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å investere på nåværende tidspunkt for å holde hjulene i gang og sikre norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at avgifter utgjør om lag 40 pst. av kostnaden ved et nytt patruljekjøretøy, og Senterpartiet foreslår en avgiftslettelse på 60 mill. kroner for å frita politietaten for engangsavgift og moms på spesialutrustet kjøretøy. Dette vil sammen med økte frie midler til politiet gjøre det mulig å investere i nye politibiler. Disse medlemmer mener at politiet kunne modernisert en betydelig større del av bilparken dersom moms og engangsavgift ble fjernet, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å frita politiet for moms og engangsavgift på spesialutrustet kjøretøy.»

Disse medlemmer mener det bør være bedre kontinuitet i investeringene i politiets biltak, både for å sikre politiet nødvendig og fungerende utstyr, og av hensyn til forutsigbarhet for leverandørleddet. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 vurdere tiltak for å sikre bedre kontinuitet i investeringer i politibiler.»

Sikring mot flom og skred

Disse medlemmer vil understreke at flom og ras som følge av klimaendringer påvirker hverdagsliv, trygghet og økonomi for mange lokalsamfunn, næringsliv, familier og enkeltpersoner. I disse dager får vi stadig nye og alvorlige påminnelser om ekstremvær i flere deler av landet. Mange typer ras- og flomskader kan ikke repareres, men de kan forebygges. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til bevilgning på dette området ikke i tilstrekkelig grad avhjelper det store etterslepet som er opparbeidet de siste årene. Disse medlemmer mener at regjeringen denne våren har en historisk mulighet til å sette inn et krafttak for forebyggende sikringsarbeid på dette området, i ei tid hvor det er behov for oppdrag og aktivitet for å holde norsk arbeidsliv og økonomi i gang. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår en tilleggsbevilgning på ytterligere 100 mill. kroner i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett. Disse medlemmer minner om at flom- og rassikring ikke bare handler om å sikre liv og verdier, men også om å sikre trygghet for folk i hele Norge.

Tjenester nær folk i hele landet

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennomfører en storstilt sentralisering av Norge. Gjennom syv år har arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse blitt flyttet mot de mest befolkningstette områdene av landet. Regjeringen har hatt som mål å slå sammen kommuner og gjort dette både ved tvang og ved å økonomisk straffe kommuner som har valgt å forbli selvstendig.

Disse medlemmer mener at tjenestene vi alle trenger skal finnes nær folk. En god kommuneøkonomi og nærhet mellom folk og lokale folkevalgte er en forutsetning for å sikre at alle i Norge kan leve gode liv og få de tjenestene de trenger. Denne våren har kommunene møtt ekstraordinære utfordringer som førstelinje i bekjempelsen av koronapandemien. Helsearbeidere, lærere, barnehageansatte og renholdsarbeidere har sammen med en rekke andre offentlig ansatte gjort en ekstraordinær innsats for å behandle syke, gi pleie og omsorg, utvikle nye undervisningsopplegg og på andre måter sørget for å holde hjulene i gang. Sammen har de vist at kommunene er en avgjørende bærebjelke i vårt velferdssamfunn, både til hverdags og i krise. Disse medlemmer mener kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres fullt ut for alle utgifter og inntektsbortfall forbundet med koronaepidemien.

Disse medlemmer viser til at det er store forskjeller i anslagene fra KS om kommunesektorens merkostnader i forbindelse med koronasituasjonen sammenlignet med regjeringens beregninger. KS peker på anslag mellom 18–26,7 mrd. kroner for helårsvirkning per 30. april 2020. Etter at man trekker fra de bevilgningene som allerede er gitt vil kommunene, ifølge beregningene fra KS per 30. april 2020, ha udekkede merkostnader knyttet til pandemien på 11,5–20,2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens beregninger viser halvårsvirkning av merkostnader og i hovedsak helårsvirkning for besparelser. Videre er det en betydelig forskjell mellom anslagene regjeringen legger til grunn for lønns- og prisvekst sammenlignet med beregningene som SSB og KS baserer sine anslag på. Samlet gir dette betydelig forskjell i utregningene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett skriver at

«Basert på de forutsetningene som er lagt til grunn i denne meldingen om blant annet lønnsvekst, anslås det at kommunesektoren i 2020 er kompensert med 5,5 mrd. kroner mer enn beregnet inntektsbortfall og merutgifter for konsekvenser av virusutbruddet.»

Regjeringen legger altså i revidert nasjonalbudsjett til grunn at kommunesektoren er overkompensert med 5,5 mrd. kroner i 2020.

Disse medlemmer mener den betydelige forskjellen i virkelighetsoppfatning mellom regjeringen og kommunesektoren i seg selv er grunn til bekymring. Konsekvensene av manglende økonomisk sikring til kommunene vil raskt bety stans i planlagt vedlikeholdsarbeid og investering, samt potensielt kutt i tjenestetilbud til folk i hele landet. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å bevilge midler til kommunesektoren i revidert nasjonalbudsjett 2020 for å forhindre at kommunene ser seg nødt til å utsette investeringsprosjekter eller kutte i tjenestene til befolkningen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å opprettholde aktiviteten i kommunesektoren for å unngå økt arbeidsledighet og ytterligere økonomisk nedgang. En vesentlig forutsetning for å holde oppe aktiviteten er at kommuner og fylkeskommuner i år kompenseres for tapte inntekter og økte utgifter i forbindelse med koronasituasjonen. Disse medlemmer har forståelse for at ikke alle tall er klare nå, men mener det må komme en delkompensasjon til både kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett 2020, samt en forsikring om at alle utgifter vil bli kompensert. Dersom kommunene opplever en usikkerhet knyttet til kompensasjonen for koronautgifter, risikerer man at bevilgningene i den aktivitetsfremmende tiltakspakken ikke får den tilsiktede effekt. En kompensasjon for de økonomiske belastningene kommunene har blitt påført som følge av pandemien må på plass i revidert nasjonalbudsjett for å sikre at kommunene tør igangsette nye prosjekter, og dermed bidrar til å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser over hele landet. Videre må det komme en ny sak til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, samt en runde til i nysalderingen for de tall som ikke er klare i oktober, og så en siste sak om endelig kompensasjon innen revidert nasjonalbudsjett i 2021. Foreløpig foreslår Senterpartiet en ekstra bevilgning som forskuttering av koronakompensasjon til kommunene og fylkene på 4,4 mrd. kroner.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om full kompensasjon til kommuner og fylker, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. På de områdene det ikke er mulig å fremskaffe nødvendig informasjon innen statsbudsjettet ferdigstilles, må resterende kompensasjon tas i nysalderinga. Skulle det fortsatt være uklarheter ved slutten av året, vil Stortinget be regjeringen legge frem en sak om endelig kompensasjon innen revidert nasjonalbudsjett i 2021.»

Disse medlemmer viser til at eldre har vært særlig utsatt under koronapandemien. De eldre er de med høyest dødelighet, og de fleste dødsfallene som følge av koronaviruset har skjedd på sykehjem. Mange eldre har blitt ekstra hardt rammet av isolasjonstiltak og at aktivitetstilbud er blitt stengt. Det rammer både eldre som bor alene og klarer seg selv, de som trenger hjelp fra kommunen eller pårørende og det gjelder eldre på sykehjem. Disse medlemmer påpeker at regjeringens manglende vilje til å skape trygghet for at koronarelatert svikt i kommuneøkonomien vil bli fullt kompensert, kan gå ut over tilbudet til de eldre over hele landet. Disse medlemmer viser til at det vil være et langt mindre byråkratisk tiltak å øke bevilgningene til kommunene slik Senterpartiet foreslår, enn å opprette en egen tilskuddsordning slik budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går inn for. For at kommunene skal kunne sikre eldre et godt tilbud i tiden fremover trenger de ikke en ny og ukjent tilskuddsordning, men trygghet for sin økonomi.

Disse medlemmer viser til at Skatteetaten i lys av koronapandemien har gjort en ny vurdering av overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten, og at denne nå er utsatt til 1. november 2020. Disse medlemmer viser til at innplassering av skatteoppkreverne i Skatteetaten vil kreve at mange må endre arbeidssted, noen vil måtte reise langt eller til og med flytte. Disse medlemmer mener det er fornuftig at dette settes på vent gitt de nåværende forhold. Dette både for å sikre kontinuitet i skatteoppkrevernes arbeid, og for å redusere usikkerhet og konsekvenser for de ansatte i skatteoppkrevingen. Disse medlemmer viser til at Skatteetaten får pålagt betydelig ekstraoppgaver som en følge av de vedtakene Stortinget har fattet for å avhjelpe den økonomiske krisen forårsaket av koronapandemien. En utsettelse av overføringen av skatteoppkrevingen vil være et bidrag til å frigjøre kapasitet i Skatteetaten. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader om dette i Innst. 361 L (2019–2020), og at Senterpartiet derfor foreslår å redusere bevilgningen til Skatteetaten med 190 mill. kroner, samtidig som bevilgningen til kommunene økes med 184 mill. kroner for å fortsatt ivareta denne funksjonen.

Havbruksfondet bør gå til kystkommunene

Disse medlemmer mener at inntektene fra havbruksnæringen skal komme kystsamfunnene til gode. Disse medlemmer viser til regjeringens foreslåtte endring av fordeling av inntekter fra Havbruksfondet, i Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020, hvor kommuner og fylkeskommuner taper store fremtidige inntekter til fordel for staten. Disse medlemmer mener det bare skulle mangle at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen øker overføringen til kommunene fra havbruksfondet for 2020 med 1 250 mill. kroner, og viser til at dette er en økning også Senterpartiet foreslår i sitt alternative reviderte budsjett. Disse medlemmer viser til at selv om budsjettavtalen er et steg i riktig retning i forhold til regjeringens opprinnelige forslag når det kommer til andelen av salgs- og auksjonsinntekter som skal gå til kommunene, så understreker disse medlemmer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet legger opp til at fordelingsnøkkelen blir mye dårligere for kommunene enn det som er tilfellet med dagens fordelingsnøkkel. Intensjonen bak havbruksfondet var å sikre at lokalsamfunn i hele landet fikk mer igjen lokalt for det arealet man stilte til rådighet. Den nye fordelingsnøkkelen innebærer selv etter budsjettavtalen at staten i stort omfang frarøver kommunene store fremtidige, rettmessige inntekter. Dette oppfatter vi å være i strid med Stortingets utgangspunkt, der inntekter fra havbruksnæringen i større grad skulle tilfalle kystkommunene som er vertskommuner. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at Stortinget opprettholder en fordelingsnøkkel som i all hovedsak tilgodeser kystkommunene. Disse medlemmer viser til at Sjømatnæringen støtter opp om en slik fordeling. Det gir grunnlag for stabile inntekter, tilrettelegger for vekst og utvikling i distriktskommunene, og kompenserer på en rettmessig måte kommuner som avsetter areal til havbruksnæringen. Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet er positiv til at det også innføres en produksjonsavgift, men går sterkt imot at kommuner og fylkeskommuner skal tape store framtidige inntekter til fordel for staten, og foreslår derfor at fordelingsnøkkelen beholdes som i dag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens fordelingsnøkkel for utbetaling fra Havbruksfondet, det gjelder både for salg av nye konsesjoner, økt biomasse og den foreslåtte produksjonsavgiften.»

Barnehage

Disse medlemmer viser til proposisjonen der regjeringen igjen unnlater å kompensere for kommunenes merutgifter som følger av innføringen av bemanningsnormen i barnehagene. Disse medlemmer vil igjen understreke at en sterkt underfinansiert barnehagesektor innebærer en overhengende risiko for kutt i andre velferdstjenester i kommunene og kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer er bekymret for at underfinansieringen vil føre til flere oppkjøp, eller at barnehager blir avviklet dersom reformene ikke fullfinansieres, og at koronasituasjonen, der barnehagene er påført ekstraordinære kostnader i tillegg til tapt foreldrebetaling, forsterker en slik utvikling. Disse medlemmer foreslår derfor, innenfor den foreslåtte økning av innbyggertilskuddet i kommunene, en økning i bevilgningene til barnehagesektoren med 184 mill. kroner for å fullfinansiere bemanningsnormen i kommunale og private barnehager.

Fylkene må kompenseres

Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til ekstrabevilgninger til fylkene i forbindelse med pandemien ikke er tilstrekkelig og at det er nødvendig med ytterligere midler til fylkeskommunene for å avhjelpe likviditetsutfordringene i forbindelse med fortsatt drift av kollektivtilbudet etter at store deler av billettinntektene har bortfalt. Disse medlemmer viser til KS sine anslag fra mai om fylkeskommunenes merkostnader knyttet til kollektivtransport og skoleskyss, som anslås til 4,7 mrd. kroner dersom smittevernperioden varer hele året, og 3,8 mrd. kroner dersom smitteverntiltakene varer ut august. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har hatt inntektsbortfall som følge av stenging av tannlegekontorer. Fylkeskommunene har også hatt ekstrakostnader til koronatiltak i videregående skole gjennom smitteverntiltak og mindre elevgrupper. Disse medlemmer foreslår en økning i bevilgningene til en kompensasjon for koronautgifter i fylkeskommunene med 2,4 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har kuttet kraftig i regionale utviklingsmidler siden 2013. I forbindelse med regionreformen har fylkene blitt pålagt en rolle som sterkere pådriver for regional utvikling, da trenger de midler til å løse oppgaven. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningen til regionale utviklingsmidler på 300 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at norsk distriktspolitikk tidligere har hatt som hovedmål å legge forholdene til rette for gode liv og høy verdiskaping i alle deler av landet. Det forutsetter en styrking av grunnleggende infrastruktur i alle deler av landet. Båt- og fergetilbud, til en pris folk og næringsliv evner å betale, er en forutsetning for at folk langs kysten kan ha gode dagligliv, at bo- og arbeidsmarkedsregionene langs kysten skal kunne fungere, og at næringslivet i kystsamfunnene skal kunne utvikles videre og vokse.

Disse medlemmer viser til at fylkene spiller en sentral rolle i arbeidet med utvikling og omstilling av kollektivtransporten, blant annet gjennom en offensiv satsing på lav- og nullutslipps ferge, båt og buss. Disse medlemmer mener at regjeringen setter bosetting og næringsliv i Kyst-Norge i en uakseptabel situasjon når staten ikke kompenserer for de merutgiftene denne satsingen har påført flere kystfylker. Disse medlemmer viser til rapporten «Kostnader ved overgang til fossilfri kollektivtransport» fra Menon Economics og Transportøkonomisk institutt (Menon-publikasjon nr. 4/19) som dokumenterer hvordan fylkeskommunene får en stor ekstraregning når fergetransporten skal omstilles til fossilfrie løsninger. Her anslås de udekkede totale årlige merkostnadene for fylkeskommunene til 468 mill. kroner innen 2024. Konsekvensene blir økte billettpriser og kutt i fergeavganger. Endringer i måten fergebetalingen foregår på, bidrar også i flere tilfeller til urimelig store utslag for de som må ha med seg bil på ferga. Disse medlemmer mener konsekvensene av statens underfinansiering av båt- og fergetilbudet i Distrikts-Norge har blitt særlig tydelig den senere tiden. Fergeopprøret langs kysten oppstod som et resultat av at billettprisene hadde blitt 20–30 pst. høyere. I noen tilfeller hadde billettprisen steget så mye som 40 pst. Regjeringens politikk rammer svært skjevt, både geografisk og sosialt.

Disse medlemmer viser til at potensialet for kutt i klimautslippene fra fylkeskommunal transport er betydelig, og at finansieringsordningene må legge til rette for å gjøre dette mulig. Fylkeskommunene er i gang med å følge opp Stortingets vedtak og foretar betydelige investeringer det ikke er tilstrekkelig kompensert for. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet både er opptatt av å ha et godt båt- og fergetilbud langs kysten, samtidig som vi kutter i klimagassutslipp fra sektoren. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til grønn omstilling for ferger med 300 mill. kroner.

Tiltak kommunesektoren

Mill. kroner

Dep.

Økt kompensasjon til kommunene for koronautgifter/inntektsbortfall

2 000

KMD

Tilskudd til kommuner som er særskilt hardt rammet av koronaeffekter

300

KMD

Økte overføringer til kystkommunene fra Havbruksfondet

1 250

NFD

Finansiering av bemannings- og pedagognorm i barnehagen

184

KMD

Økt kompensasjon til fylkene for koronautgifter/inntektsbortfall (kollektivtransporten)

2 400

KMD

Regionale utviklingsmidler

300

KMD

Ekstraordinære utviklingsmidler Nord-Troms og Finnmark

38

KMD

Kompensasjon for kostnad ved klimavennlige ferger og hurtigbåter

300

KMD

Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak i kommunene

2 000

KMD

Tiltakspakke fylkesvei

500

KMD

Økt tilskudd bredbåndsutbygging

94

KMD

Sum tiltak kommuner og fylker

9 366

*

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer til kommunesektoren i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Fastlegetjenesten og LIS1

Disse medlemmer konstaterer at fastlegetjenesten er en avgjørende viktig del av den nasjonale helseberedskapen, men at det i flere år har hersket en rekrutteringskrise som gjør at vi mange steder i landet står i fare for alvorlig fastlegemangel. Disse medlemmer merker seg at krisen var et velkjent faktum allerede i 2017, og at regjeringen først tre år senere har lagt frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Disse medlemmer mener handlingsplanen har betydelige mangler – først og fremst at den ikke inneholder et tilstrekkelig løft i antallet nye fastlegestillinger. Disse medlemmer merker seg at det store flertallet av medisinstudenter og nyutdannede leger foretrekker fastlønn i begynnelsen av en eventuell fastlegekarriere, men at regjeringen likevel har ignorert Stortingets vedtak om å opprette en nasjonal ordning der leger får fastlønn under allmennlegespesialisering (vedtak nr. 467 (2017–2018)).

Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår 53 mill. kroner til midlertidig å opprette 100 nye nybegynnerstillinger for leger i spesialisering (LIS1). Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet i januar 2019 anbefalte å opprette 200 nye LIS1-stillinger, for å oppfylle det fremtidige behovet for legespesialister i helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i alternativt statsbudsjett for 2020 derfor foreslo å opprette 200 nye stillinger. Disse medlemmer viser til at det er rundt 1 000 nyutdannede leger som står i kø for å begynne i LIS1-tjeneste, og antallet øker for hvert opptak. Ifølge Legeforeningen er det nå ansatt et stort antall nyutdannede leger midlertidig ved norske sykehus for å håndtere koronavirusutbruddet, uten at dette regnes som tellende tjeneste for spesialiseringen. Disse medlemmer mener det er på høy tid å øke kapasiteten for legespesialisering i helsetjenesten, og reagerer på at regjeringen ikke har foreslått en økning som svarer til det dokumenterte behovet. Disse medlemmer har dessuten liten forståelse for at regjeringen foreslår at økningen kun skal være midlertidig, ettersom det er det langsiktige behovet for legespesialister som utløser behovet for flere LIS1-stillinger.

Domstolene

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem forslag om sentralisering av domstolene ved å redusere anfall rettskretser fra 60 til 22. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet sammen med et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at en domstolsreform som reduserer antall rettskretser eller rettssteder ikke vil få støtte på Stortinget. Disse medlemmer mener at en del av utfordringene i domstolene har sitt utgangspunkt i manglende digitalisering, årelang økonomisk nedprioritering og kutt fra regjeringens side. Disse medlemmer mener at utfordringene i domstolene må løses på andre måter enn ved å endre strukturen. Disse medlemmer finner også behov for å se på hvordan forvaltningen av domstolene er organisert, herunder Domstoladministrasjonens rolle. Disse medlemmer mener det bør gjennomføres en evaluering av Domstoladministrasjonen og viser til forslaget fremsatt av Senterpartiet i Dokument 8:121 S (2019–2020). Disse medlemmer er positive til ekstra midler som foreslås av regjeringen til digitalisering av domstolene, men poengterer at det er for lite midler til å digitalisere samtlige domstoler. Disse medlemmer viser til Senterpartiets forslag til revidert budsjett hvor domstolene styrkes med 30,5 mill. kroner til både digitalisering og personell.

Utdanning

Disse medlemmer viser til tall fra Samordna opptak som viser at det i år er en rekordhøy søkning til høyere utdanning med 12 000 flere søkere sammenlignet med i fjor, noe som tilsvarer en økning på 9 pst. Kombinert med at et større antall personer er arbeidsledige som følge av koronasituasjonen, og at mange vil ha behov for å omstille seg gjennom etter- og videreutdanning, mener Senterpartiet det er behov for å øke studieplasskapasiteten i sektoren utover regjeringens forslag, spesielt innenfor IKT-fag, helseutdanninger og lærerutdanningene. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Senterpartiets prioriteringer i partiets alternative budsjettforslag for 2020. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge 49 mill. kroner for å øke antallet studieplasser med 1 000 plasser utover regjeringens forslag i proposisjonen.

Disse medlemmer er kjent med at da Nord universitet vedtok å legge ned lærerutdanningen på Campus Nesna, gikk søkingen til lærerutdanning på Helgeland ned med 40 pst. Det ble ikke lyst ut barnehagelærerutdanning i det hele tatt på Helgeland i 2020. Også søkingen til sykepleierutdanning har gått tilbake på Helgeland etter at sykepleierutdanningen i Sandnessjøen ble lagt ned. Disse medlemmer vil understreke at utdanning av lærere, barnehagelærere og sykepleiere er helt avgjørende for at kommunenes velferdstilbud skal kunne fungere – så også på Helgeland. Disse medlemmer viser til uttalelser, blant annet fra Indre Helgeland regionråd, som påpeker alvoret i situasjonen og det faktum at dersom det ikke blir satt i gang strakstiltak på Helgeland, er dette en situasjon som vil få alvorlige konsekvenser for muligheten for å skaffe utdannet personale til kommunenes kjerneoppgaver. I tildelingen av nye studieplasser mener disse medlemmer det er behov for å øremerke en del av studieplassene slik at de imøtekommer kompetansebehovet i hele landet ved at de også tilfaller mindre studiesteder. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:

«Stortinget ber regjeringen, innenfor økningen i antall studieplasser, tildele 100 studieplasser til Campus Nesna, herunder studieplasser til grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning og sykepleierutdanning.»

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom flere år har påpekt skjevheter og uheldige virkninger av dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler, og at Senterpartiet er kritisk til regjeringens politikk med målsetting om å øke resultatfinansieringen på bekostning av grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler. Disse medlemmer mener dagens finansieringssystem begrenser institusjonenes handlefrihet og innretningen av studietilbud, herunder etter- og videreutdanningstilbud. Disse medlemmer er særlig kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene. Endringene de senere årene, der resultatkomponenten vektes sterkere og at antall fullførte grader gir bedre uttelling enn antall studiepoeng, forsterker dette. Dette fører til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning, blir nødt til å satse mer på gradsgivende studier på bekostning av andre viktige studier som det er etterspørsel etter. Disse medlemmer mener dette vil kunne medføre et ytterligere press på viktige profesjonsutdanninger og på mindre studiesteder, og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse den delen av samfunnsoppdraget som er temaet for denne meldingen. Dette virker imot målene i kompetansereformen som nylig er vedtatt av Stortinget.

Disse medlemmer viser til at universitetene og høgskolene er i en krevende situasjon som følge av koronapandemien, både når det gjelder ekstraordinære tiltak for å tilpasse driften, men også behovet for å øke kapasiteten. Dette aktualiserer behovet for å styrke grunnfinansieringen og tildeling av nye studieplasser ut over vedtatt budsjett for 2020. Disse medlemmer foreslår derfor å øke basisfinansiering med 75 mill. kroner, samt bevilge 25 mill. kroner i søkbare stimuleringsmidler for å utvikle studietilbud tilpasset det regionale kompetansebehovet, både innenfor ordinære studietilbud og tilpassede etter- og videreutdanningstilbud.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjentatte ganger har kritisert regjeringen for gradvis å ha svekket stipendordningene for elever i videregående opplæring. Spesielt har det gått ut over elever og lærlinger innen yrkesfaglige utdanningsprogram som må bo på hybel for å fullføre sitt utdanningsløp. Disse medlemmer mener dette er nok et distriktsfiendtlig grep, og reagerer på at regjeringen på denne måten påfører denne elevgruppen en kostnadsulempe sammenlignet med hjemmeboende elever. Disse medlemmer er bekymret for hvordan dette påvirker elevenes motivasjon og mulighet til å gjennomføre videregående opplæring og at koronasituasjonen fører til at elever mister inntekt og blir mer avhengig av bostipendet. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunnen å øke bostipendet for elever i videregående opplæring med 2 000 kroner.

Utvalgte tiltak – Tjenester nær folk i hele landet

Mill. kroner

Dep.

Helse

Økt bevilgning til helseforetakene for å redusere pasientkøene

600

HOD

Nye turnuslegestillinger (LIS1) – 100 nye ut over regjeringens forslag

53

HOD

Styrke allmennlegetjenestene (opprette 200 nye ALIS-stillinger)

96,8

HOD

Kompensasjon til helseforetakene – beredskapssvikten i luftambulansetjenesten

16,8

HOD

Sum tiltak helse

766,6

Justis

Økning i frie midler til politidistriktene

150

JD

Øke antall politistudenter fra 400 til 550

4,1

JD

Styrke helikopterberedskapen for politiet i Nord-Norge

21,5

JD

Permanent styrking av politiets arbeid med grensekontroll

20

JD

Grensestasjon Magnor

5

JD

Domstolene – digitalisere alle domstoler

12,5

JD

Domstolene – styrke tingretter og jordskiftedomstoler

18

JD

Styrke sivilforsvaret inkl. brann- og redningsberedskapen

50

JD

Sum tiltak justis

281,1

Kompetanse

Etablere 1 000 nye studieplasser

65

KD

Øke basisfinansiering for universiteter og høyskoler

75

KD

Stimuleringsmidler til desentraliserte, kortere studietilbud

25

KD

Øke bevilgning til forskningsinstitutter

125

KD

Etablere 1 000 nye fagskoleplasser

48

KD

Sum tiltak kompetanse

338

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer til disse feltene i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Kultur og frivillighet

Disse medlemmer er opptatt av å sikre et yrende kulturliv i hele landet. Kunst og kultur bidrar til å binde oss sammen som nasjon og skaper store og små fellesskap. Disse medlemmer vil understreke at utfordringene kulturfeltet står i som følge av smitteverntiltakene må tas på alvor og at bredden av kultursektoren må treffes av tiltakene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til ulike kunst- og kulturformål med om lag 105 mill. kroner.

Kompensasjon til frivillig sektor

Disse medlemmer viser til at mange frivillige organisasjoner og idrettslag er hardt rammet av krisen. Mange organisasjoner har utfordringer med store inntektstap. Noen av disse er ivaretatt gjennom kompensasjonsordningene, men mange faller utenfor. Disse medlemmer vil sikre at vi fortsatt har et mangfold av frivillige lag og organisasjoner i hele landet. Det er derfor avgjørende med effektive tiltak som treffer bredt. Disse medlemmer viser til at sektoren står samlet om å fremme krav om full momskompensasjon for 2018 og 2019, og disse medlemmer mener at momskompensasjonsordningen kan og bør brukes til å avhjelpe frivillighets- og idrettssektoren med likviditetsutfordringene de står overfor som følge av koronapandemien. Momskompensasjonsordningen er en etablert ordning med bred støtte i frivilligheten, og midler kan raskt kanaliseres til hele sektoren. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 700 mill. kroner til frivillighets- og idrettssektoren ut over regjeringens forslag. Midlene skal gjelde full momskompensasjon for 2018 og 2019, i tråd med ønske fra sektoren.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å justere kompensasjonsordningen for frivillighets- og idrettssektoren. Justeringen innebærer at bortfall av medlemsinntekter, treningsavgifter o.l., innsamlingsaktiviteter, pengegaver eller sponsor- og reklameinntekter ikke vil bli kompensert. Disse medlemmer er bekymret for at dette medfører at viktig inntektsgrunnlag for særlig bredde- og toppidretten holdes utenfor ordningen. Disse medlemmer viser til at sponsorinntekter er en viktig inntektskilde for idretten, og Norges Idrettsforbund estimerer et tap på ca. 75 mill. kroner i sponsorinntekter for breddefotballklubber. Dette er inntekter klubbene er avhengig av for å komme tilbake til normal aktivitet. Det er videre viktig å ha med seg at billettinntekter utgjør en liten andel av (7 pst.) av toppklubbenes inntektsgrunnlag. For mange breddeklubber er treningsavgifter og inntekter fra SFO/akademier viktig, og for store deler av idretten er det den daglige driften som er avgjørende for økonomien. Det er derfor problematisk at kompensasjonsordningen, slik den er innrettet i dag, kun vektlegger bortfall av inntekter knyttet til arrangementer. Undersøkelser NIF har gjort viser at mange klubber har økonomiske utfordringer, og det er et behov for å justere på kompensasjonsordningen slik at den treffer målgruppen på en best mulig måte. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene i kompensasjonsordningene for frivillighets- og idrettssektoren:

  • Ved at bortfall av sponsorinntekter inkluderes, med tilbakevirkende kraft til 12. mars 2020.

  • Ved at idrettslag kompenseres for tap knyttet til treningsavgifter med tilbakevirkende kraft til 12. mars 2020.

  • Ved at arrangementsbegrepet utvides slik at påmeldingsavgifter til seriespill, gjennomføring av seriekamper og cuper, og idretts-SFO/akademier inkluderes.»

Disse medlemmer viser til stortingsvedtaket 15. juni 2020 om at alle norske steinkirker fra middelalderen skal settes i stand til markeringen i 2030 av slaget på Stiklestad. Disse medlemmer mener det haster med å komme i gang med planleggingen av denne innsatsen, og viser til at Senterpartiet derfor foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til planlegging og strategiarbeid i 2020 knyttet til denne omfattende satsingen.

Tiltak for kultur, frivillighet og medier

Mill. kroner

Dep.

Kulturfond - krisepakke

25

KUD

Krisepakke – musikk og scenekunst – ymse faste tiltak

30

KUD

Krisepakke – allmenne kulturformål

25

KUD

Krisepakke – museum og visuell kunst

5

KUD

Full momskompensasjon for 2018 og 2019

700

KUD

Tilskuddsordning for mobile biblioteker

10

KUD

Filmformål – ymse faste tiltak/krisepakke

10

KUD

Mediestøtte – krisepakke til lokal- og regionalmedier

90

KUD

Økt tilskudd til istandsetting av middelalderkirker (inkl. brannsikring)

5

KLD

Sum tiltak

900

*

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer til dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Mediene

Disse medlemmer er opptatt av at vi også etter krisen skal ha et mangfold av frie og uavhengige medier som informerer, avdekker mangler i samfunnet, driver kritisk gransking av makthavere og sørger for at ulike stemmer slipper til i debatten. Disse medlemmer mener krisen har synliggjort den viktige rollen redaktørstyrte, journalistiske medier har i samfunnet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil ha tiltak som ivaretar og utvikler et rikt mediemangfold, særlig gjelder det for lokale- og regionale medier som er viktige nyhetsformidlere i lokalsamfunnene rundt omkring i landet. Store inntektstap grunnet annonsesvikt har gjort særlig lokalavisene sårbare.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 496 (2019–2020): «Stortinget ber regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag om dette», vedtatt av Stortinget 7. april 2020. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en kompensasjonsordning for omsetningssvikt for mediebedriftene på 300 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til Senterpartiets forslag om å øke bevilgningen med 90 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer registrerer at mediene våre er blitt rammet hardt av annonsesvikt etter at Norge stengte ned 12. mars. Det er særdeles viktig at de kan opprettholde sin journalistiske aktivitet, noe kompensasjonsordningen for mediene innført av regjeringen, skal bidra til. Men denne ordningen treffer ikke godt nok, noe utregninger og rapporter fra mediebransjen tydelig viser.

Disse medlemmer mener en ordning med kompensasjon for bortfall av annonseinntekter vil være vesentlig mer treffsikker, innebære langt færre krevende avveininger, være enklere å administrere både for myndighetene og mediene, og ikke minst være mer forutsigbar og dermed innebære langt lavere risiko for mediene, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kompensasjonsordningen for mediene til å bli en annonsekompensasjonsordning for alle medier underlagt lov om redaksjonell fridom i media, som gjelder for perioden 15. mars til 30. juni, med åpning for forlengelse ved behov.»

Arrangementsordning bør utvides til arrangementsordning

Disse medlemmer viser til forskriftene av 3. april 2020 om midlertidig kompensasjonsordning for arrangører i frivillighets- og idrettssektoren og kompensasjonsordning for arrangører i kultursektoren ved stenging eller utsettelse av arrangementer som følge av covid-19-utbruddet.

Disse medlemmer mener innretningen av kompensasjonsordningene ikke når bredt. Kultur-, frivillighets- og idrettssektoren er en symbiose av mange aktører som i lag skaper kunst, kultur, festivaler, konserter og et mangfold av arrangementer. Tildelingskriteriene legger opp til at kun arrangører kan søke om kompensasjon. Disse medlemmer mener at hele verdikjeden må hensyntas og alle i verdikjeden må kunne få søke – ikke bare arrangørene. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene i kompensasjonsordningene for frivillighets- og idrettssektoren samt kultursektoren, slik at alle ledd som er involvert i et arrangement og som har bortfall av inntekter som følge av avlysning, utsettelse eller stenging, blir kompensert gjennom kompensasjonsordningene.»

Norske interesser og arbeidsplasser

Disse medlemmer viser til at koronaepidemien, smitteverntiltakene og de økonomiske konsekvensene av uro i de globale markedene har gitt dramatiske konsekvenser for norske arbeidsfolk. Koronautbruddet førte med seg den største arbeidsledigheten Norge har opplevd etter andre verdenskrig og den negative utviklingen skjedde i rekordfart. Disse medlemmer påpeker at de med lav inntekt og utdanning og begrensede økonomiske ressurser er klart overrepresentert blant de som helt eller delvis står uten arbeid, og det er viktig at tiltakene fremover innrettes med en god sosial og geografisk fordelingsprofil.

Disse medlemmer påpeker at det er behov for kraftige motkonjunkturtiltak som kan bidra til å få hjulene i økonomien i gang igjen slik at effekten av krisen ikke varer lenger enn nødvendig. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til aktivitetsstimulerende tiltak ikke er kraftige nok sett i lys av den alvorlige økonomiske krisen som følger i kjølvannet av koronapandemien. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en rekke investeringer som både kan bidra til å ta Norge gjennom den umiddelbare økonomiske krisen og legge til rette for økt verdiskaping når den mest akutte krisen er over.

Disse medlemmer viser til at en analyse fra Menon Economics anslår at bygg- og anleggsnæringen vil oppleve en samlet investeringsnedgang på mellom 100 og 140 mrd. kroner mellom 2020 og 2022, sammenlignet med 2019-nivået. Denne investeringsnedgangen svarer til et bortfall av nesten 100 000 årsverk. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en rekke tiltak som kan stimulere til aktivitet i bygg- og anleggsnæringen, blant annet gjennom en tiltakspakke for kommunene, økt låneramme til Husbanken og økte investeringer i vei og jernbane.

Disse medlemmer påpeker at maritim næring er rammet både av redusert aktivitet som følge av koronapandemien, og av lav oljepris. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår målrettede tiltak som kan bidra til aktivitet i verfts- og leverandørindustrien.

Disse medlemmer mener det er behov for større investeringer som legger til rette for utvikling av nye grønne arbeidsplasser og reduserte klimagassutslipp. Spesielt mener disse medlemmer at det haster med en forsering av prosjektene for fullskala fangst og lagring av CO2. Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet foreslår opprettelse av et grønt investeringsselskap med grunnfondskapital på 10 mrd. kroner, som skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon.

Tiltakspakke for investeringer i kommunene

Disse medlemmer viser til at en samlet komité i Innst. 216 S (2019–2020) gikk inn for at det bør bevilges minst tilsvarende beløp til en tiltakspakke for kommuner og fylker som i 2009, da det ble bevilget 4 mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at regjeringen ikke følger opp dette, men kun bevilger 2,5 mrd. kroner i tiltakspakken som skal gå til kommunene og fylkene. Disse medlemmer mener en grunnleggende forutsetning for at tiltakspakken skal ha ønsket effekt, er at kommunesektorens ekstra utgifter og tapte inntekter forårsaket av koronapandemien kompenseres fullt ut. Dersom kommunene er usikre på om de vil motta full kompensasjon, vil de kutte i investeringsbudsjettene og potensielt tjenestetilbudet for å få budsjettet i balanse. Tiltakspakken vil da heller brukes til å dekke det kompensasjonen for bortfalte inntekter og økte utgifter skulle ha dekket. Sikkerhet for full kompensasjon til kommunesektoren er derfor en forutsetning for at kommuner og fylker skal kunne spille en rolle i å stimulere aktivitet gjennom å foreta investeringer.

Disse medlemmer registrerer at kommunene har meldt inn en rekke prosjekter som kan igangsettes for å sikre arbeid for bygg- og anleggsbransjen både på kort og lang sikt. KS har tidligere dokumentert at kommunesektoren er klar til å iverksette tiltak for over ti mrd. kroner. Disse medlemmer mener prosjekter igangsatt av kommunene er viktig både for sysselsetting i særlig bygg- og anleggsbransjen, men også for å styrke tjenestetilbudet nær folk i hele landet. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til kommunene for aktivitetsfremmende tiltak med 2 mrd. kroner, utover regjeringens forslag.

Flere klimatiltak i kommunene

Disse medlemmer vil trekke frem kommunenes nøkkelrolle i klimaarbeidet, og at mange kommuner jobber godt med utslippskutt og lokalt tilpasset klimapolitikk. Disse medlemmer viser til Klimasatsordningen, som har som formål å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekt som bidrar til reduserte utslipp. Disse medlemmer vil understreke at dette er en viktig og konkret ordning som bidrar til et mangfold av lokale klimatiltak fordelt over hele landet. Disse medlemmer viser til at både små og store kommuner har fått støtte til en rekke varierte klimatiltak, og at det i 2019 ble rapportert fra Miljødirektoratet om rekordhøy søking til ulike klimaprosjekter. Disse medlemmer vil understreke at kommunene er gode klimapådrivere, men må forholde seg til stramme økonomiske rammer rundt lovpålagte oppgaver, og at det derfor er viktig med økonomiske støtteordninger som Klimasats i den forbindelse. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår å øke bevilgningen på dette området med 50 mill. kroner.

Boligetablering i distriktene

Disse medlemmer viser til at mange har utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet. Boliglånsforskriften sier at forsvarlig verdigrunnlag ikke skal være høyere enn forsiktig markedsverdi. I områder med lave boligpriser kan anslått markedsverdi være lavere enn byggekostnaden for en ny bolig. Dette fører til at mange i distriktene ikke kan kjøpe ny bolig fordi egenkapitalkravet blir for høyt. Etter at startlånordningen ble endret kan ikke lenger kommunene gi startlån for den verdiforskjellen. Disse medlemmer viser til prøveprosjektet «boligetablering i distriktene» fra 2012–2014 som ga både økt kunnskap og flere boliger i distriktene. Disse medlemmer mener tiltaket kan bidra til at det blir et reelt alternativ for flere å bosette seg i distriktene, uten at boligmarkedet er til hinder for dette. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til boligetablering i distriktene med 50 mill. kroner.

Husbanken

Disse medlemmer viser til at boligsalget har falt kraftig på grunn av koronakrisen. Salget av nye boliger på landsbasis i mars og april er henholdsvis 47 pst. og 45 pst. under salget i tilsvarende måneder i 2019. Disse medlemmer viser til at Husbanken dempet fallet i aktiviteten i boligmarkedet på 1990-tallet, og bidro til å opprettholde en viss boligproduksjon etter finanskrisen i 2008. Tilbud om Husbankfinansiering har erfaringsmessig en stimulerende virkning på boligetterspørselen, og bidrar til at salg i prosjekter lettere kan gjennomføres.

Disse medlemmer viser til at distriktsarbeidsplasser som for eksempel reiseliv og leverandørindustrien til oljesektoren, rammes særlig hardt i forbindelse med koronasituasjonen. Fall i begge disse sektorene vil derfor svekke boligbyggingen i distriktene, og kunne forsterke sentraliseringen. Disse medlemmer mener Husbanken vil være et viktig virkemiddel for å opprettholde bosetting og boligbygging i distriktene. I distriktene har Husbanken ofte vært eneste finansieringsmulighet. Disse medlemmer viser til at Husbankens utlånsrammer til boligbygging har blitt kraftig beskåret de siste årene. De opprinnelige rammene for 2020 var brukt opp i løpet av februar, før korona. Som koronatiltak er Husbankrammene økt med 5 mrd. kroner. Men bare en mindre del er tiltenkt lån til boligkvalitet (oppføringslån). Hovedprioriteringen er startlån for å hjelpe vanskeligstilte til kjøp av egen bolig.

Disse medlemmer viser til at lånene fra Husbanken skal betales tilbake av boligkjøper, og erfaring tilsier at misligholdet er lavt. Økte lånerammer til Husbanken er et særdeles rimelig koronatiltak for staten, og samtidig svært effektivt for å opprettholde sysselsetting i byggebransjen og bosetting i distriktene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke lånerammen til Husbanken med 10 mrd. kroner for å bidra til å holde aktiviteten i bygg- og anleggsektoren oppe og gi flere mulighet til å komme inn på boligmarkedet.

Saemien Sijte

Disse medlemmer viser til at nybygg for det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa kommune er under oppføring, og etter planen skal ferdigstilles innen utgangen av 2021. Disse medlemmer viser til at det prosjektet som nå gjennomføres er en redusert versjon av det opprinnelig planlagte konseptet, ved at kulturscene/amfi nå er tatt ut av byggeprosjektet. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til byggeprosjektet Saemien Sijte med 25 mill. kroner, slik at prosjektet kan fullføres i tråd med opprinnelig konsept – inkludert kulturscene/amfi.

Investeringsmidler til samferdsel og infrastruktur

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i Innst. 216 S (2019–2020) der

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige anbud innen vei, jernbane og farled utformes slik at norske aktører har en reell mulighet til å konkurrere om prosjektene, blant annet når det gjelder størrelse på kontraktene, og det må stilles krav til kunnskap om norske forhold, klima og topografi der dette er relevant for oppdraget, samt krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen.».

Disse medlemmer kan ikke se at dette foreløpig har medført noen form for endring i utforming av offentlige anbud, og etterlyser snarlig oppfølging fra regjeringen av dette vedtaket.

Fylkesvei

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i en årrekke har påpekt behovet for en styrking av fylkeskommunenes midler til vedlikehold av fylkesvei. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har betydelige utgifter til samferdsel. Ansvarsområdene omfatter både fylkesvei, buss- og kollektivtilbud, og båt og ferge. Handlingsrommet i den fylkeskommunale økonomien er trangt og blir enda mindre. Fylkesveiene er helt avgjørende for næringslivet, distriktsutvikling og folk som bor spredt rundt om i hele landet. Disse medlemmer mener investeringer i fylkesvei er et godt tiltak for å skape aktivitet i anleggssektoren over hele landet, samtidig som vi legger til rette for næringsliv og bosetting. Disse medlemmer foreslår derfor en bevilgning på 500 mill. kroner til en vedlikeholdspakke for fylkesvei.

Bredbånd

Disse medlemmer mener at bredbånd er helt grunnleggende infrastruktur på lik linje med innlagt vann og strøm. Senterpartiet mener at å gi alle husstander i hele Norge tilgang til raskt og stabilt Internett er en investering i fremtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter i hele landet. Disse medlemmer påpeker at den utstrakte bruken av hjemmekontor og videomøter de siste månedene har vist enda tydeligere enn tidligere viktigheten av at alle husstander må ha tilgang til godt bredbånd. Disse medlemmer mener bredbåndsutbygging i områder hvor dette ikke er kommersielt lønnsomt går for sakte, og de offentlige tilskuddene blir totalt sett for små. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene med 94 mill. kroner til bredbåndsutbygging i de deler av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt, slik at bevilgningen for 2020 totalt blir på 500 mill. kroner.

Investeringer i vei og vedlikehold

Disse medlemmer viser til Senterpartiets tiltakspakke der det foreslås å øke bevilgningene til drift og vedlikehold av riksvei med 200 mill. kroner. Dette er viktig fordi det er behov for mer penger til vei, og fordi det vil stimulere til mer aktivitet i anleggsbransjen og entreprenører i hele landet.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet prioriterer tiltak for anleggsbransjen gjennom en ytterligere forsering av vedlikehold innenfor samferdselssektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen skriver at det kan være mulig å øke bevilgningen med 400 mill. kroner til mindre vedlikeholdstiltak på riksveinettet, uten at dette medfører bindinger for fremtidige budsjettår.

Disse medlemmer viser til reaksjoner fra Byggenæringens landsforening (BNL) i forbindelse med framlegget av regjeringens tiltakspakke for fase tre, der BNL-sjefen uttalte at:

«Fallet i byggenæringen vil føre til nedbemanninger i mange bedrifter i månedene som kommer. Denne krisepakken vil gjøre liten forskjell».

Disse medlemmer foreslår også å bruke 200 mill. kroner mer enn regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett på riksveiinvesteringer. Disse medlemmer ønsker å forsere noen strategisk viktige riksveistrekninger som regjeringen dessverre ikke har fulgt opp tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til at disse midlene sammen med satsingen på skredsikring og vedlikeholdspakke til fylkesveier utgjør en betydelig bevilgning til vedlikehold og investering i veinettet som kan gi aktivitet og trygg ferdsel over hele landet.

Disse medlemmer mener det brukes for lite penger på skredsikring av riksveier i Norge. Faren for skred er dessverre stor langs mange veistrekninger ,og de mange flom og skred de siste årene viser at det er behov for en styrking av arbeidet med skredsikring. Flom- og skredsikring handler ikke bare om å sikre liv og verdier, men også om å sikre trygghet for folk i hele Norge. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til skredsikring på riksvei med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er behov for økt utbygging av pendlerparkeringer, og foreslår å bevilge 50 mill. kroner til formålet. Mange pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur i de største byregionene og mangel på gode overganger mellom bil og kollektivtransport. For å sikre at de største bo- og arbeidsmarkedsregionene fungerer, er det nødvendig å prioritere pendlernes behov på en helt annen måte enn regjeringen gjør i dag.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 117 S (2019–2020) har foreslått å utsette utbyggingen av strekningen Kleverud–Sørli på Dovrebanen. Denne utsettelsen er en direkte konsekvens av store kostnadssprekker på andre jernbaneprosjekt og manglende kostnadskontroll i jernbanesektoren. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternativ der det foreslås å bevilge 180 mill. kroner mer til jernbaneinvesteringer, for å sikre framdriften i prosjektet Kleverud–Sørli på Dovrebanen. Disse medlemmer viser til at prosjektet var planlagt for oppstart i 2020. Disse medlemmer viser til at det er høyst uvisst om regjeringspartienes og Fremskrittspartiets bevilgning i budsjettavtalen er tilstrekkelig til å opprettholde fremdrift i prosjektet. Med utsettelsen av dette prosjektet skapes det usikkerhet om videre utbygging av InterCity til Hamar og Lillehammer. Disse medlemmer synes det er beklagelig at regjeringen skaper usikkerhet om et prosjekt som er så viktig for innbyggere og næringsliv i innlandsregionen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å iverksette byggestart på strekningen Kleverud–Sørli, som beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020).»

Tiltak for aktivitet i bygg- og anleggssektoren

Mill. kroner

Dep.

Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak i kommunene

2 000

KMD

Tiltakspakke fylkesvei

500

KMD

Økt tilskudd bredbåndsutbygging

94

KMD

Økt låneramme for Husbanken

10 000*

KMD

Byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren

50

KD

Drift og vedlikehold av riksveier

200

SD

Riksveiinvesteringer i tråd med alternativ NTP

200

SD

Skredsikring riksvei

150

SD

Jernbaneinvesteringer – Kleverud–Sørli

180

SD

Havner og farleder (inkl. fiskerihavner)

200

SD

Tilskudd til bygging av pendlerparkering

50

SD

Innsparinger

Nedskalering E18 Lysaker–Ramstadsletta

-200

SD

Utsettelser utbygging Fornebubanen

-400

SD

Lavere behov for utredninger, Jernbanedirektoratet

-60

Sum tiltak

2 964

*

Økt låneramme (under streken)

10 000

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer på dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Maritim næring

Disse medlemmer viser til at store deler av maritim næring opplever en krise som følge av både koronapandemien og lav oljepris. Dette har særlig rammet verfts- og leverandørindustrien. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at det offentlige legger til rette for aktivitet i de delene av maritim sektor som nå sliter. Tiltak rettet mot denne sektoren gir muligheter for å skape aktivitet og arbeidsplasser, også ved at det utvikles teknologi og produkter som gir lavere klimautslipp. Disse medlemmer påpeker at utviklingskontrakter i offentlige ferge- og hurtigbåtanbud er et effektivt virkemiddel for å fremme teknologiutvikling som både kutter utslipp og bidrar til å bygge økt konkurransekraft i maritim industri. Som en del av Klimasatsordningen legger Senterpartiet inn forslag om økte bevilgninger til utviklingskontrakter for hurtigbåter. Dersom regjeringen forventer flere hurtigbåter i lav- og nullutslippssegmentet, må det økonomiske midler og tiltak til for å få dette gjennomført i praksis. For at dette ikke skal måtte gå på bekostning av andre viktige oppgaver fylkeskommunene skal løse, mener disse medlemmer at det må bevilges mer midler konkret til dette. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår 100 mill. kroner til utviklingskontrakter for hurtigbåter.

Disse medlemmer viser til at insentiver til grønn flåtefornyelse av nærskipsfarten vil gi flere arbeidsplasser langs kysten, får fortgang i maritim teknologiutvikling og opprettholde, Norge i førersetet som maritim nasjon. En flåtefornyelse vil legge grunnlaget for mer godstransport sjøveien og gi store klimakutt. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 150 mill. kroner til å etablere en toppfinansieringsordning under Innovasjon Norge for nye, miljøvennlige skip som bygges i Norge under forutsetning av at skipet erstatter et skip som er i ordinær drift i 2020. I tillegg kreves det at utslippene fra skipet er maksimalt halvparten av skipet det erstatter og at de nye skipene bygges ved et norsk verft og finansieres av en norsk finansinstitusjon.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge midler for bygging av et nytt kystforskningsskip utviklet i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, universitetene og den maritime klyngen, og foreslår at det settes av 50 mill. kroner i tiltakspakke fase 3 for dette formålet.

Disse medlemmer viser til at lånene for det innenlandske skipsfinansieringstilbudet i dag har maksimalt 12-års løpetid fra levering av skipet, med like store, halvårlige avdrag, iht. OECD-avtalen for eksportkreditter. Disse medlemmer påpeker at OECD-avtalen omhandler eksportkreditter, mens skipsfinansieringstilbudet dekker innenlandske kontrakter som ikke er definert som eksporttransaksjoner. Dette åpner opp for at andre nedbetalingsprofiler og løpetider enn de som er nedfelt i OECD-avtalen kan benyttes. Disse medlemmer mener det bør vurderes å øke løpetiden på lån til 25 år eller lenger når skipsfinansieringstilbudet dekker innenlandske kontrakter, gitt at vilkårene er markedsmessige. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet norske myndigheter har for å 1) øke løpetidene fra 12 til 25 år, og 2) kunne tilby fleksible profiler på lån og garantier under det innenlandske skipsfinansieringstilbudet.»

Disse medlemmer mener Norges nett av farleder og havner må utnyttes til fulle, spesielt i næringssammenheng. Disse medlemmer vil at staten skal bidra til havneutvikling og vedlikehold av havner og farleder. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternativ der det foreslås 200 mill. kroner til nyanlegg og større vedlikehold av havne- og farleder. Disse medlemmer foreslår at det herav bevilges 30 mill. kroner til oppstart på Andenes havn. Prosjektet er viktig for verdiskaping og utviklingen av fiskerinæringen.

Disse medlemmer viser til at Hurtigruten er en livsnerve langs kysten som både utgjør et viktig transporttilbud for folk og næringsliv, og bidrar til aktivitet for et stort antall bedrifter innen turisme og reiseliv langs hele kysten. Disse medlemmer viser til at Hurtigruten har møtt store utfordringer blant annet som følge av reiserestriksjonene som er innført, og har vært nødt til å legge flere skip i opplag. Disse medlemmer mener det er viktig både for transporttilbudet og reiselivsnæringen at Hurtigruten kan gjenoppta en mer regulær drift. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å sette av 50 mill. kroner som en risikoavlastning for at Hurtigruten kan sette inn ytterligere to skip i drift i sommermånedene. Støtten bortfaller dersom kommersielt salg overgår det som er nødvendig for å finansiere driften av de ekstra skipene som settes i drift.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at vi også i fremtiden skal ha norske sjøfolk. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 75 mill. kroner til tiltak for sysselsetting av sjøfolk, og at de begrensningene som ligger i ordningen i dag knyttet til petroleumsskip, skip i NIS og konstruksjonsskip i NIS midlertidig fjernes, slik at disse jobbene fortsatt kan utføres av norske sjøfolk.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen skaper aktivitet langs hele kysten og er en næring for fremtiden. For å skape aktivitet og sikre industriarbeidsplasser foreslår disse medlemmer hhv. 50 mill. kroner til utskifting av sjarkflåten inntil 15 meter og 50 mill. kroner til støtteordning for automatisering i fiskeindustrien.

Tiltak for aktivitet – maritim næring

Mill. kroner

Dep.

Utviklingskontrakter for miljøvennlige hurtigbåter

100

KLD

Fjerne taket i nettolønnsordningen

75

NFD

Oppstartsbevilgning kystgående forskningsfartøy – Havforskningsinstituttet

50

NFD

Toppfinansieringsordning for grønne skip – Innovasjon Norge

150

NFD

Tilskudd for utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m)

50

NFD

Risikoavlastning for flere skip i ordinær drift – Hurtigruten

50

NFD

Havner og farleder (inkl. fiskerihavner)

200

SD

Oppstartsbevilgning for forsert bygging av nye mineryddere (Vanguard)

30

FD

Økt avskrivingssats saldogruppe E (skip mv.)

140

Skatt

Sum tiltak

845

*

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer på dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Kompetanse og utdanning

Disse medlemmer viser til at behovet for nybygg og oppgradering i universitets- og høyskolesektoren er stort. Foruten midler til rehabilitering av bygningsmassen, så registrerer disse medlemmer at regjeringen ikke foreslår midler til de mange byggprosjektene som er sårt tiltrengt og som står i kø for realisering. Disse medlemmer mener regjeringen burde avhjulpet konjunktursituasjonen i byggenæringen ved å øke aktiviteten gjennom å forsere de prosjektene som det er realistisk å få økt effekt av i inneværende år. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner for å blant annet framskynde følgende prosjekter i 2020: 20 mill. kroner til NTNU Campussamling, 7 mill. kroner til nytt bygg for Odontologisk fakultet ved UiO, 5 mill. kroner til bygg for Grieg Akademiet og 5 mill. kroner til Arkeologisk museum ved UiS.

Disse medlemmer viser til Prop. 127 S (2019–2020) der det foreslås ytterligere 20 mill. kroner til bevilgningen til kompetanseheving gjennom ulike på bransjeprogram. Disse medlemmer foreslår at de økte midlene bevilges til etablering et bransjeprogram for olje- og gassindustrien, og et for maritim sektor.

Disse medlemmer viser til underdekningen i antall læreplasser og at den aktuelle koronasituasjonen har gjort det ekstra krevende å rekruttere lærebedrifter og få formidlet elever ut i lærebedrifter. Disse medlemmer er kjent med at det ved enkelte skoler er etablert ulike modeller for formidling, men ser at det er behov for å intensivere dette arbeidet innenfor hele yrkesfagopplæringen dersom en skal nå målene i samfunnskontrakten for flere læreplasser. Disse medlemmer foreslår derfor, innenfor Senterpartiets samlede forslag til økning i rammetilskuddet, ekstra stimuleringsmidler for formidling av læreplasser på til sammen 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det er stor usikkerhet rundt konsekvenser av virusutbruddet for fremdrift og merkostnader i Samlokaliseringsprosjektet på Ås og gjelder også for ferdigstillelsen av veterinærbygget. Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål fra Senterpartiet der Finansdepartementet opplyser at Statsbyggs beregninger tilsier at sluttprognosen må økes, blant annet fordi svekket valutakurs gjør innkjøp dyrere og fordi smitteverntiltak gjør at fremdriften er svakere enn normalt, men at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å anslå et nøyaktig beløp. Disse medlemmer har forståelse for situasjonen, men vil påpeke at ytterligere forsinkelser vil påføre institusjonen ytterligere merutgifter som vil påvirke både tilbudet til studentene og ansattes arbeidsforhold dersom de ikke blir kompensert. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen for 2020 med kompensasjon for merutgiftene som påløper som følge av forsinkelsene i samlokaliseringen i nytt veterinærbygg på Ås.»

Forskningsinstituttene

Disse medlemmer viser til at flere av forskningsinstituttene, særlig de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, er hardt rammet som en følge av at næringslivet trekker oppdrag som en følge av virusutbruddet. Disse medlemmer understreker at disse forskningsinstituttene spiller en viktig rolle i å legge til rette for omstilling av næringslivet og ny verdiskaping. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kompensere for bortfall av inntekter som en følge av koronapandemien, og understreker viktigheten av at regjeringen følger ressurssituasjonen nøye i tiden fremover. Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet i tillegg foreslår 25 mill. kroner til de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene.

Fagskolene

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i mange år har arbeidet for en opptrappingsplan for økning i fagskoleplasser i tråd med arbeidslivets behov for høyere yrkesfaglig kompetanse. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at det endelig er flertall for dette, og viser til behandlingen av Meld. St. 14 (2019–2020). Som følge av koronaepidemien, har behovet for omstilling i arbeidslivet og kompetanseheving i både næringslivet og offentlig sektor økt ytterligere. Dette gjelder også etterspørselen etter kortere kurs, egne moduler og ordinære fagskoleutdanninger. For å imøtekomme behovet for kompetanseheving i arbeidslivet i en krevende situasjon, foreslår disse medlemmer å bevilge 47 mill. kroner slik at kapasiteten i fagskolene kan økes med 1 000 studieplasser ut over regjeringens forslag i proposisjonen. I tillegg til flere studieplasser for å imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov, foreslår disse medlemmer å øke utviklingsmidlene til fagskolesektoren med 8 mill. kroner til kvalitetsutvikling og utvikling av tilbud i tråd med arbeidslivets kompetansebehov i den aktuelle situasjonen.

Vitensentre

Disse medlemmer viser til at de regionale vitensentrene i vår har opplevd et betydelig inntektsbortfall som følge av at barnehager og skoler ikke har kunnet benytte vitensentrene som del av undervisningen, sentrene har måttet stenge for øvrige publikummere og ansatte har mistet oppdrag ute i kommunene som følge av koronasituasjonen. For å avhjelpe den økonomiske situasjonen og forhindre permitteringer og oppsigelser, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til vitensentrene med 7,5 mill. kroner.

Grønt investeringsselskap

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil etablere et nytt grønt investeringsselskap med en grunnfondskapital på ti mrd. kroner. Investeringsselskapet skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon.

Vannkraft

Disse medlemmer viser til at vannkraften er vår viktigste og mest fleksible energikilde, og utgjør ryggraden i energisystemet vårt. Disse medlemmer påpeker at mange vannkraftverk nærmer seg teknisk levealder, og at det vil være behov for store investeringer de kommende årene. Disse medlemmer viser til at dagens innretning av vannkraftbeskatning gjør mange oppgraderings- og utviklingsprosjekter bedriftsøkonomisk ulønnsomme, og dermed forhindrer at potensialet for økt fornybar kraftproduksjon realiseres. Disse medlemmer mener renten for friinntekt bør heves for å gi større insentiv til å fortsette å investere og utvikle vannkraftnasjonen Norge videre, og viser til ytterligere omtale av dette under kapittelet om skatt og avgift.

Karbonfangst- og lagring

Disse medlemmer viser til at de to prosjektene for fangst av CO2 på Klemetsrud og Brevik står klare for igangsetting. En fullskala verdikjede for karbonfangst og lagring vil gi arbeidsplasser og oppdrag til norske leverandørbedrifter. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har vært del av en bred tverrpolitisk enighet om at fangst, bruk og lagring av karbon er helt nødvendig for å nå klimamålene og bidra til store utslippskutt i Norge. Disse medlemmer viser til at utvikling av teknologien for karbonfangst og lagring er holdt frem som en viktig del av løsningen på de globale klimautfordringene, og hvor viktig det er å få på plass løsninger for de store utslippskuttene. Disse medlemmer viser til hvordan overgangen til grønn teknologi har kommet særlig på dagsordenen den siste tiden, og at tiden derfor er nå for å løfte og sikre videre fremdrift ved de to norske prosjektene på Klemetsrud og i Brevik. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bruke 200 mill. kroner på dette området for å holde oppe aktiviteten og dekke påløpende kostnader ved de norske CCS-prosjektene frem til en endelig investeringsbeslutning i statsbudsjettet for 2021. Disse medlemmer mener endelig investeringsbeslutning må skje uavhengig av medfinansiering fra EUs innovasjonsfond.

Tiltak for grønn omstilling og verdiskaping

Mill. kroner

Dep.

Karbonfangst- og lagring – klargjøre investeringsbeslutning

200

KLD

Utviklingskontrakter for miljøvennlige hurtigbåter

100

KLD

Toppfinansieringsordning for grønne skip – Innovasjon Norge

150

NFD

Tilskudd for utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m)

50

NFD

Etablering av et grønt investeringsselskap

10 000*

NFD

Styrket selvforsyning og matvareberedskap

1 100

LMD

Skogpakke

100

LMD

Herav: skogplanting

30

LMD

Herav: klimatiltak i skogbruket (gjødsling, planteforedling mm.)

20

LMD

Herav: styrke bioøkonomiordningen – oppstartsbevilgning returtrefabrikk Forestia

50

LMD

Klimasatsordningen – midler til kommunene

50

KLD

Forskningsinstituttene

100

KD

Etablering av CO2-fond for næringstransporten

500

Skatt

Sum tiltak

2 350

*

Sum grunnfondskapital (under streken)

10 000

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer på dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Reiselivet må få bedre støtte

Disse medlemmer viser til at reiselivet er særlig hardt rammet av redusert aktivitet som en følge av koronapandemien. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet har flere forslag som kan bidra til at reiselivet klarer seg gjennom krisen, herunder forlengelse av lav mva.-sats ut 2020. Videre foreslår Senterpartiet en rekke justeringer i kompensasjonsordningen for uunngåelige kostnader som vil gjøre at denne treffer reiselivet og sesongbedrifter på en bedre måte. Disse medlemmer mener situasjonen i reiselivet må følges nøye og at det kontinuerlig må vurderes om det er behov for ytterligere tiltak. Disse medlemmer viser også til at Hurtigruten bidrar til aktivitet i mange reiselivsbedrifter langs hele kysten, og at Senterpartiet foreslår å bevilge 50 mill. kroner i risikoavlastning for at Hurtigruten skal kunne sette flere skip i drift.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å etablere en låneordning for pakkereiseselskapene, og at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet foreslås å etablere en støtteordning på 500 mill. kroner, innenfor rammen av låneordningen på to mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet støtter etablering av en støtteordning på 500 mill. kroner, og at tapsavsetningen i låneordningen tilsvarende reduseres med 500 mill. kroner.

Merknader garantistillelser via GIEK

Disse medlemmer har merket seg at en rekke bransjer møter store utfordringer i markedene på grunn av restriksjoner satt inn mot covid-19. Dette påvirker banker og forsikringsselskapenes vilje til å stille forsikringer og garantier tilgjengelig for selskaper i en rekke markeder. Disse medlemmer vil påpeke at i en slik situasjon vil finanssektoren trenger økt risikoavlastning i en mellomperiode for flere typer garantier da risikovilligheten er i ferd med å forsvinne. Disse medlemmer vil påpeke at det vil være svært uheldig for norsk økonomi om utslag i markedene skal hindre økt aktivitet og økonomisk vekst i den fasen norsk økonomi nå skal over i.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreslår en bevilgning på 20 mrd. kroner for en midlertidig ordning hvor Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) kan tilby kortsiktig eksportkredittforsikring til flere land. Disse medlemmer vil påpeke at dette er et viktig bidrag for å redusere en rekke selskapers risiko i markedene og bidra med en forutsigbarhet for aktiviteten i en krevende periode, samt avlaste finanssektoren.

Disse medlemmer vil påpeke at det er flere bransjer som har behov for tilsvarende ordninger som den gitt sjømatnæringen og industrien ved at GIEK nå skal midlertidig bistå med kredittforsikringer. Dette er bransjer som møter samme problemstilling med garantistillelser og hvor banker og forsikringsselskaper trekker garantiene pga. markedsutsiktene. Dette berører bransjer som bygg og anleggsnæringen, verftsindustrien, maritim leverandørindustri, entreprenørvirksomheter og reiselivsnæringen, bransjer som det forventes at skal bidra til vekst når restriksjoner nå gradvis løftes.

Disse medlemmer mener det må legges en ordning for betalingsgarantier tilsvarende ordningen med kredittforsikringer til GIEK for å sikre den nødvendige risikoavlastningen for finanssektoren og forutsigbarheten for de aktuelle selskapene i en periode med usikre markeder. Dette må inkludere garantiprodukter slik som betalingsgarantier, forskuddsgarantier, kontraktsgarantier, tilbakeholdsgarantier og anbudsgarantier for å sikre den nødvendige risikoavlastningen.

Disse medlemmer merker seg at reiselivsnæringen ble svært hardt rammet av restriksjonen satt inn mot covid-19, og vil være den bransjen som vil være preget av restriksjonen lengst. Dette byr på særlig utfordringer i garantimarkedene som skal stille garantier på vegne av reiselivsselskaper til Reisegarantifondet.

Disse medlemmer vil påpeke at det er stor usikkerhet i enkelte markeder og derfor vanskelig å forutse hvor lenge behovet for garantistillelser vil vedvare. Disse medlemmer mener at garantiene må stilles for ett år frem i tid for å sikre den nødvendige forutsigbarheten, og at forlengelse vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en risikoavlastningsordning for betalingsgarantier tilsvarende ordningen med kredittforsikringer til GIEK.»

Et flytilbud i hele Norge

Disse medlemmer viser til at norsk luftfart over lengre tid har vært i en vanskelig situasjon, også før koronakrisen. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har gjennomført flere omfattende avgiftsøkninger som har svekket luftfarten, og gjort selskapene mindre rustet til å håndtere den krisen som nå har oppstått. Totalt har dagens regjering økt avgiftene for luftfarten med cirka 2,8 mrd. kroner, blant annet gjennom innføring av flypassasjeravgiften og 50 pst. økning i merverdiavgiften. Disse medlemmer viser til at folk og næringsliv i et langstrakt land som Norge er helt avhengig av et velfungerende flytilbud. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i flere år har advart mot at de kraftige avgiftsøkningene vil føre til dårligere vilkår for luftfarten og medføre et dyrere og dårligere flytilbud for folk og næringsliv i Norge.

Disse medlemmer mener det er behov for grep som ivaretar et tilstrekkelig flytilbud i Norge gjennom krisen og som gjør den norske flybransjen i stand til å gjenopprette et velfungerende kommersielt rutetilbud i hele Norge etter hvert.

Disse medlemmer vil vise til at de omfattende smitteverntiltakene og reiserestriksjonene som regjeringen innførte i mars traff luftfarten hardt og momentant. Allerede få dager senere fattet Stortinget de første vedtakene for å støtte luftfarten, blant annet gjennom midlertidig fjerning av flypassasjeravgiften med virkning fra 1. januar til 31. oktober, redusert momssats, midlertidig fjerning av lufthavnavgiftene fra 12. mars og ut juni, statlig kjøp av flyruter, kompensasjon for nettotap på FOT-rutene og en egen garantiordning for luftfarten. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet allerede på det tidspunkt mente at det måtte iverksettes ytterligere tiltak, blant annet gjennom at perioden for midlertidig fjerning av lufthavnavgiftene burde settes med virkning fra 1. januar til 31. oktober.

Disse medlemmer vil videre vise til at Stortinget gjennom vedtak 16. mars ba regjeringen ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart. Disse medlemmer vil understreke behovet for at det nå kommer forsterkede tiltak for å ivareta flytilbud for folk og næringsliv i Norge og sikre flyselskapene i Norge.

De ordningene som er innført for å hjelpe luftfarten er midlertidige ordninger med ulik utløpsdato. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at tidsperioden for fritak for flypassasjeravgift, lufthavnavgifter og redusert momssats forlenges, i første omgang ut året.

Disse medlemmer viser til at luftfarten er utelatt fra den ordinære kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall. Disse medlemmer mener staten må dekke en andel av omsetningstapet, også for flyselskapene. Det store inntektstapet i flybransjen kom både som følge av restriksjoner på reiser og som følge av atsmitteveilederen i en lengre periode la restriksjoner på avstand mellom passasjerer under flygning.

Disse medlemmer viser til at luftfarten er avhengig av langsiktige rammevilkår for å opprettholde et velfungerende flytilbud i hele Norge. Disse medlemmer mener at en kompensasjonsordning for luftfarten bør avgrenses til flyselskapenes virksomhet som kommer Norge til gode, og at det kun er omsetning knyttet til flyselskapenes virksomhet i Norge som skal legges til grunn. Disse medlemmer mener luftfarten enten bør inkluderes i den kompensasjonsordning som er etablert for næringslivet eller at det etableres en tilsvarende ordning for luftfarten. Disse medlemmer mener ordningen må være av minst samme varighet som for øvrige næringer, dvs. med oppstart fra mars, og at maksgrensen for mottak av støtte per måned per selskap/konsern må være den samme som i kompensasjonsordningen for næringslivet.

Disse medlemmer viser til at passasjerer har rett til refusjon av billettprisen når flyselskapene kansellerer flyreiser. Flyselskapenes manglende evne til å gjøre opp for seg innenfor de tidsfrister som ordinært sett gjelder, har skapt store utfordringer for mange pakkereisearrangører og har berørt mange enkeltpersoner som har bestilt reiser. Disse medlemmer foreslår i likhet med flertallet en tilskuddsordning for pakkereisearrangører, men vil samtidig understreke at pakkereisearrangørene fortsatt vil være i en svært krevende situasjon. Disse medlemmer vil understreke at økt bistand til flyselskapene, både i form av forlengede perioder for nedsetting og midlertidig fjerning av avgifter og gjennom at selskapene inkluderes i en kompensasjonsordning, må medføre at selskapene så raskt som mulig betaler ut utestående til pakkereisearrangører og passasjerer.

Disse medlemmer vil vise til Innst. 200 S (2019–2020), der krisepakken til luftfarten innebar en forpliktelse om at «Lån under garantifasiliteten skal ikke benyttes til utbytte og bonusutbetalinger til ledende ansatte». Disse medlemmer mener det også i en kompensasjonsordning for luftfarten må stilles vilkår som legger begrensninger på utbetaling av utbytte, bonuser for ledende ansatte og for økning i lederlønn og styrehonorar.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en kompensasjonsordning for norsk innenriks luftfart, enten gjennom å inkludere luftfarten i den kompensasjonsordning som er etablert for næringslivet, eller gjennom å etablere en egen tilsvarende ordning for luftfarten. Ved tildeling av støtte til flyselskapene må det stilles vilkår om at de så raskt som mulig betaler ut utestående til pakkereisearrangører og passasjerer.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge det midlertidige fritaket for lufthavnavgifter ut året og ber regjeringen komme tilbake med en nærmere vurdering av behov for kompensasjon av Avinor i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen snarlig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 gjøre en vurdering av hvilke flere flyruter som skal være en del av FOT-rutene, for at flytilbudet opprettholdes i hele landet.»

Disse medlemmer vil videre påpeke at de ikke-statlige flyplassene må kompenseres for konsekvensene av koronapandemien i tråd med Stortingets forutsetninger. Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i avtalen om tiltakspakken har avsatt 90 mill. kroner til kompensasjon til Torp flyplass, og legger til grunn at både Torp og andre ikke-statlige flyplasser får ytterligere kompensasjon dersom det skulle være behov for det.

Kompensasjonsordning for bedrifter med stort inntektsbortfall

Disse medlemmer vil vise til at Stortinget siden mars har vedtatt omfattende og kraftfulle økonomiske krisetiltak. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at en rekke kriserammede virksomheter i hele Norge så langt i liten grad har fått økonomisk hjelp gjennom regjeringens oppfølging av de ordninger som er etablert. Dette gjelder bl.a. mange små bedrifter, bedrifter med store sesongvariasjoner, virksomheter med faste kostnader som følge av myndighetsbestemte krav, stiftelser og andre virksomheter som ikke er skattepliktige og mange flere. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet i denne innstilling, samt i Innst. 365 S (2019–2020), dels alene og dels sammen med andre partier fremmer en rekke forslag for å rette opp i dette. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en økt bevilgning på 2 mrd. kroner til kompensasjonsordningen for å finansiere de justeringene som foreslås.

Disse medlemmer mener det er særlig viktig å rette opp uheldige effekter av ordningene som rammer sosialt og geografisk skjevt. Virkningen av egenandel, minstebeløp for utbetaling, justeringsfaktor og begrensninger i hvilke faste kostnader som dekkes gjennom kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall, medfører at en rekke mindre virksomheter sitter igjen med lite eller ingenting til utbetaling. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet helt fra ordningen ble lansert har jobbet for å fjerne egenandelen, som rammer de minste virksomhetene særskilt hardt. Ved behandling i Stortinget 7. april fikk Senterpartiets forslag om dette bare støtte fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen etter omfattende politisk press valgte å redusere egenandelen for april måned til 5 000 kroner og gjennom avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om tiltakspakken så fjernes egenandelen for mai måned.

Disse medlemmer ser det som svært gledelig at flertallet omsider har latt seg presse til å fjerne egenandelen, men finner ingen logikk i at egenandelen kun skal fjernes for mai måned. Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne egenandelen i kompensasjonsordningen for søknadsmånedene mars og april.»

Disse medlemmer vil vise til at en rekke kostnader som i sin natur er faste og uunngåelige, likevel ikke dekkes under kompensasjonsordningen. Blant slike kostnader er forsikringskostnader, kostnader til en viss minimumsbemanning eller nøkkelpersonell, lovpålagt vedlikehold, vakthold, renhold og kostnader til revisor eller regnskapsfører i forbindelse med kompensasjonsordningen. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. 365 S (2019–2020) om å utvide definisjonen av faste kostnader for å sikre en mer reell og likeverdig kompensasjon til bedrifter under kompensasjonsordningen og med det bidra til å trygge arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil vise til at det da Stortinget vedtok kompensasjonsordningen ble slått fast at «det i utgangspunktet bør gis lik støtte uavhengig av hvordan et selskap har valgt å organisere seg.» Disse medlemmer vil påpeke at det er en rekke forhold ved ordningen som bidrar til store ulikheter mellom ulike virksomheter, blant annet ut fra selskapsform og selskapsstruktur. Disse medlemmer mener videre det er klart urimelig at avskrivninger og avdrag, i motsetning til leasingkostnader, ikke dekkes. Dernest belønner ordningen virksomheter som har lite egenkapital, for eksempel som følge av høy utbytteandel, mens de som har finansiert investeringer med en kombinasjon av egenkapital og lån kommer dårligere ut. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at de virksomhetene som kanskje har drevet mest solid og nøysomt før krisen, er de som kommer dårligst ut av kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer viser til at landbruksbasert reiseliv, lokalmatprodusenter og andre tilleggsnæringer faller utenfor ordningen slik den er utformet i dag. Dette skyldes at de aller fleste av disse produsentene driver tilleggsnæringene som enkeltpersonforetak. Disse medlemmer mener det er svært viktig at kompensasjonsordningen tilpasses slik at den også treffer denne gruppen næringsutøvere og foreslår derfor at man søker per næring i enkeltpersonforetaket, og ikke per virksomhet – slik som i dag. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. 365 S (2019–2020), om å definere selvstendige næringer i samme enkeltpersonforetak som egne foretak dersom det føres separate regnskap og tilsvarende definere separate virksomhetsområder i samme aksjeselskap som egne foretak dersom det føres separate regnskap. Disse medlemmer mener videre det ikke skal være krav til hovedinntektskilde for enkeltpersonforetak for å få støtte gjennom kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringens skisserte modell for sesongbedrifter inneholder en rekke avgrensninger som vil utestenge svært mange sesongbedrifter fra ordningen. Disse medlemmer vil påpeke at sesongbedrifter fra Stortingets side da kompensasjonsordningen ble vedtatt ble forutsatt å være virksomheter med «en sterk variasjon i inntjeningen i forskjellige sesonger». Regjeringens vilkår om at sesongbedrifter «yter tjenester som innebærer aktiviteter som helt eller delvis foregår utendørs, eller virksomheter som er fullt tilknyttet disse.», er klart urimelig og i strid med Stortingets forutsetninger da ordningen ble vedtatt. Dette vil blant annet medføre at alle sesonghoteller og alle andre virksomheter som driver sin virksomhet innendørs faller utenfor ordningen. Dette kan, slik disse medlemmer ser det, ikke karakteriseres som noe annet enn et gedigent løftebrudd fra regjeringens side.

Disse medlemmer vil påpeke at en slik innretning bidrar til å komplisere ordningen ytterligere, skape uklar avgrensningsproblematikk og vil øke kontrollbehovet for Skatteetaten. Disse medlemmer vil påpeke at en generell og bransjeuavhengig modell for sesongbedrifter vil være en langt bedre løsning og viser til merknader og forslag om dette i Innst. 365 S (2019–2020).

Disse medlemmer mener det er viktig at kompensasjonsordningen forlenges gjennom sommeren, samtidig som det skjer en gradvis nedtrapping, slik regjeringen også har foreslått. Når ordningen forlenges, er det etter disse medlemmers mening ekstra viktig å endre innretningen på ordningen, slik at forskjellsbehandlingen mellom ulike typer virksomheter reduseres og at forhold ved ordningen som bidrar til sosiale og geografiske skjevheter så langt som råd fjernes.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget samtidig som man vedtok kompensasjonsordningen, også gjorde vedtak om at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt, skulle ivaretas med en økonomisk kompensasjon. Disse medlemmer vil vise til at dette blant annet gjaldt bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift. Disse medlemmer mener at dette for en rekke virksomheters del ikke er fulgt opp fra regjeringens side og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre økonomisk kompensasjon til bedrifter for varig tilrettelagt arbeid.»

Disse medlemmer registrerer for øvrig at anmodningsvedtaket fortsatt ikke er fulgt opp for kultursektoren. Regjeringen varsler at de tar sikte på å gjøre endringer i forskriften for kompensasjonsordningen. Disse medlemmer viser til at smitteverntiltakene har hatt alvorlige økonomiske konsekvenser for mange aktører innen kultursektoren, og flere har falt utenfor de gjeldende kompensasjonsordningene. Disse medlemmer forventer at regjeringen snarest får gjort de nødvendige endringene for å sikre at de som ikke har «erverv til formål» ivaretas på en bedre måte og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre økonomisk kompensasjon til virksomheter som ikke har ‘erverv til formål’, og som ikke i tilstrekkelig grad er dekket gjennom andre kompensasjonsordninger.»

Disse medlemmer vil vise til at kompensasjonsordningen i utgangspunktet er avgrenset fra flere bransjer med eget skatteregelverk og egne skatteordninger, slik at disse ikke kvalifiserer for kompensasjon. Disse medlemmer mener en slik avgrensing også bør gjelde for taxfree, som er i en skatte- og avgiftsmessig særstilling, og fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen unnta taxfree fra kompensasjonsordningen fra og med søknadsmåned mai.»

Disse medlemmer vil vise til at ordninger med kontantoverføringer til virksomheter er særlig utsatt for misbruk. For å sikre at tilskuddet brukes i tråd med intensjonen og gjøre Skatteetatens kontrollarbeid enklere, mener disse medlemmer det må utformes krav om at virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningen, på forespørsel kan dokumentere at de faste kostnader som inngår i søknad om og beregningsgrunnlaget for tildeling av støtte til den enkelte virksomhet, faktisk har blitt betalt. Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme krav om at virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningen, på forespørsel, kan dokumentere at de faste kostnader som inngår i søknad om og beregningsgrunnlaget for tildeling av støtte til den enkelte virksomhet, faktisk har blitt betalt.»

Disse medlemmer vil videre understreke behovet for at Skatteetaten får tilstrekkelige midler til å føre omfattende kontroll for å hindre misbruk av ordningen. Samtidig må arbeidet med kompensasjonsordningen ikke gå utover Skatteetatens øvrige viktige arbeid, og disse medlemmer mener det er svært kritikkverdig at flertallet ikke sørger for økte ressurser til Skatteetaten. Disse medlemmer vil vise at Senterpartiet foreslår 50 mill. kroner til Skatteetaten.

Disse medlemmer vil vise til at det i Innst. 365 S (2019–2020) foreslås en ordning med lønnstilskudd, som har en rekke utfordringer knyttet til seg, men som disse medlemmer i dagens ekstraordinære situasjon gir sin tilslutning til for en avgrenset periode. Samtidig mener disse medlemmer at dette forsterker behovet for å ivareta virksomheter som har hatt et betydelig omsetningsfall, samtidig som de har valgt å ikke permittere ansatte eller har permittert for en kortere periode, blant annet gjennom at dekning av lønnskostnader til en viss minimumsbemanning og nøkkelpersonell inkluderes i kompensasjonsordningen fra søknadsmåned mai. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke behovet for forsterket tiltak for å få inn i arbeidslivet dem som lønnstilskuddsordningene egentlig er rettet inn mot, det vil si de som har redusert arbeidsevne, og som i dagens situasjon har en enda mer krevende vei inn i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil vise til nærmere omtale av forslag om dette fra Senterpartiet under tiltak på arbeids- og sosialområdet i denne innstillingen.

Vedlikehold

Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen skisserer «en midlertidig ordning som skal bidra til at sesongbedrifter som alpinanlegg og fornøyelsesparker, som har opplevd et stort omsetningsfall, har midler til å finansiere nødvendig vedlikeholdsarbeid iht. gjeldende regelverk.»

Disse medlemmer viser til at det i en rekke bransjer er betydelige myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader knyttet til blant annet kjøretøyer, heiser, maskiner, brannsikkerhet og andre HMS-krav. Disse medlemmer mener at en modell for dekning av myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader må gjøres generell og bransjeuavhengig, og viser til merknader og forslag om dette i Innst. 365 S (2019–2020).

Disse medlemmer vil vise til at ordningen i proposisjonen avgrenses til virksomheter som har driftstillatelse i henhold til lov om fornøyelsesinnretninger og lov om taubane, og legger til grunn at alle sesongbedrifter med driftstillatelse etter disse lovene inkluderes. I proposisjonen angis at «det tas sikte på å dekke deler av vedlikeholdskostnadene for virksomheter med stort omsetningsfall i månedene med de strengeste smitteverntiltakene. Ordningen foreslås dermed begrenset til en periode hvor konsekvensene for omsetningen innenfor sesongvirksomhetene har vært mest omfattende. Det har vært gradvis lettelse av smitteverntiltakene». Disse medlemmer vil understreke at ulike virksomheter som er underlagt kravene etter fornøyelsesinnretningsloven og taubaneloven treffes ulikt og at en rekke av virksomhetene fortsatt ikke hjelpes i nevneverdig grad av lettelsen i smitteverntiltakene. Dette gjelder blant annet de omreisende tivoliene.

Disse medlemmer vil vise til at det fra 15. juni er mulig å ha inntil 200 personer samtidig på et arrangement, noe som legger til rette for begrenset drift med tilpassede løsninger hos fornøyelsesparkene. Ifølge Norges Circus og Tivoliforening (NCTF) er en slik antallsbegrensning langt fra tilstrekkelig kundegrunnlag for å kunne dekke driftskostnader som kreves for å holde deres tivolier åpne. Disse medlemmer vil påpeke at hovedinntektsgrunnlaget til omreisende tivoli kommer fra arrangementer som i sommer er avlyst. De omreisende tivoliene er dessuten avhengig av å utføre myndighetsbestemt vedlikehold på spesialdesignede kjøretøyer, karuseller etc. med eget personell, og er for øvrig også avhengig av å ha et betydelig antall personell med spesialkompetanse som følge av at de har flyttbare installasjoner og ikke faste anlegg. Disse medlemmer vil videre vise til at flere tivoli har valgt å etablere stasjonære tivoliparker i sommer for å kunne opprettholde en viss aktivitet, noe som har medført store, ekstraordinære investeringskostnader.

Disse medlemmer vil vise til at fornøyelsesparker og omreisende tivoli driver i samme bransje og har til dels konkurrerende tilbud. Det er derfor viktig at innretningen på støtteordninger ikke favoriserer den ene typen virksomhet. Ordningen, slik den er skissert i proposisjonen, avgrenses til vedlikeholdskostnader som er nødvendige for å oppfylle kravene etter fornøyelsesinnretningsloven eller taubaneloven. I et omreisende tivoli er eksempelvis utgifter knyttet til bilparken en svært stor utgiftspost og som de omreisende tivoliene fremhever er helt avgjørende å inkludere.

Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved utforming av kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, inkludere alle myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader for virksomheter som har driftstillatelse i henhold til lov om fornøyelsesinnretninger og lov om taubaner.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen skriver at ordningen «skal bidra til at sesongbedrifter som for eksempel alpinanlegg og fornøyelsesparker, som har opplevd et stort omsetningsfall på grunn av smitteverntiltak, vil ha midler til å finansiere nødvendig vedlikeholdsarbeid iht. gjeldende regelverk». I proposisjonen vises det til at mange av de typiske bedriftene har lavsesong om sommeren og at mye av vedlikeholdet vil gjennomføres i de kommende månedene. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at en rekke av virksomhetene som omfattes av ordningen, slik som fornøyelsesparker og tivoli, nå er inne i den delen av året der de vanligvis har høyest aktivitet, og at det for disse virksomheter vil være viktig å få dekket kostnader til vedlikehold som må gjennomføres etter at deres sesong er ferdig høsten 2020 og frem til neste sesong starter våren 2021.

Tiltak for arbeid, kompetanse og inntektssikring

Disse medlemmer påpeker at situasjonen i arbeidsmarkedet fortsatt er svært krevende med et ekstremt høyt antall permitterte. De langsiktige virkningene av pandemien og videre oljeprisfall fører til at vi kan forvente at en rekke produksjonsbedrifter som i første fase ikke ble rammet nå kommer i større vanskeligheter. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet har støttet oppunder en rekke tiltak som har kommet ulike bransjer, både privat og offentlig virksomhet, arbeidsgivere og arbeidstakere, til gode. Dette for å forhindre at arbeidsledigheten skulle bite seg fast. Det er fortsatt behov for ekstraordinære tiltak rettet mot personer som på midlertidig eller varig basis står utenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at norsk arbeids- og næringsliv er preget av stadig hardere konkurranse som fører til press på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Disse problemene forsterkes når økonomien er i krise. For å sikre en rettferdig konkurranse og et velorganisert arbeidsliv mener disse medlemmer det er avgjørende at Arbeidstilsynet har kapasitet til å føre uanmeldte tilsyn, i virksomhetene. Disse medlemmer mener det er svært viktig å øke antall årsverk inspektører, framfor å bygge et papirbasert tilsynssystem som ikke følges opp ute i virksomheten og som åpner for juks. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke antall inspektørårsverk i Arbeidstilsynet med 60 (30 mill. kroner).

Disse medlemmer understreker at styrkingen av Nav for å håndtere koronapandemien må prioritere det lokale Nav-kontoret og brukernes behov. Nav-kontoret skal ha myndighet og ressurser for å kunne utøve skjønn og lokalt handlingsrom for effektivt å håndtere krisen, og frigjøre saksbehandlerkapasitet fra spesialenheter. Det er nå behov for nye arbeidsmåter i hele Nav-kontorets oppgaveportefølje. Etter disse medlemmers syn bør det legges økt vekt på styring gjennom oppnådde resultater og mindre detaljstyring av virkemidler og aktiviteter. Disse medlemmer understreker at økte ressurser til IKT-utvikling som følge av koronapandemien kommer etaten til gode på lengre sikt, og at bevilgningsøkningen gir synergier for moderniseringsprogrammet for IKT i Nav.

Et sentralt element i å komme ut av krisen er veiledningsfunksjonen i Nav-kontoret med vekt på arbeidsformidling. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en bevilgning på 500 mill. kroner til en arbeidsformidlingskoordinator ved alle lokale Nav-kontor. Arbeidsformidlingskoordinatoren skal styrke veiledningsfunksjonen i Nav-kontoret med vekt på arbeidsformidling. Veiledning og arbeidsformidling er sentralt i Nav-kontorets myndighet. Handlefrihet er nødvendig for å utvikle arbeidsformer som er tilpasset den nye situasjonen pandemien har skapt, og arbeidet må tilpasses arbeidsmarkedssituasjonen lokalt. Arbeidsformidlingen organiseres i hver kommune som et trepartssamarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonene og kommunen.

Disse medlemmer forutsetter at departementet raskt iverksetter en styrking av Nav-kontoret og den lokale arbeidsformidlingen gjennom tydelig styring av etaten i tråd med Stortingets vilje og orienterer Stortinget om arbeidet i kommende budsjettproposisjon. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en orientering om arbeidet med styrking av de lokale Nav-kontorene i statsbudsjettet for 2021.»

Disse medlemmer viser til at det har blitt innført en ordning med lønnstilskudd ved avbrutt permittering, jf. Prop. 131 L (2019–2020). Disse medlemmer mener at lønnstilskudd først og fremst bør brukes som et virkemiddel for arbeidstakere med delvis arbeidsevne, for å lette deres vei inn i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at det i dag er om lag 120 000 personer innenfor AAP-ordningen. Av disse blir om lag 40 pst. avklart til uføretrygd. Om lag 60 pst. har en større eller mindre arbeidsevne. Mange av disse menneskene har store utfordringer med å få seg jobb. Derfor er de i en meget krevende økonomisk livssituasjon. Disse medlemmer påpeker at når det nå satses om lag 4 mrd. kroner på lønnstilskudd ved avbrutt permittering, for det man kan anta i stor grad er friske arbeidstakere, så kommer folk med delvis arbeidsevne enda dårligere ut enn i dag. Derfor går Senterpartiet inn for å bedre lønnstilskuddsordningen for folk som er kommet gjennom arbeidsavklaring. Disse medlemmer mener en slik ordning bør utformes med følgende hovedprinsipper:

  • Arbeidsgivere som ansetter folk med delvis arbeidsevne gis inntil 75 pst. lønnstilskudd for en periode på ett år. Perioden er fast.

  • Dette lønnstilskuddet avgrenses til 20 000 kroner + sosiale utgifter per måned.

  • Det settes av ett beløp på 500 mill. kroner for kalenderåret 2020.

Disse medlemmer mener det bør vurderes å rettighetsfeste en ordning med lønnstilskudd for personer med delvis arbeidsevne, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en rettighetsbasert lønnstilskuddsordning for arbeidsgivere som ansetter folk med delvis arbeidsevne, som inkluderer nye eller tidligere personer som er ferdig avklart gjennom AAP-ordningen.»

Disse medlemmer viser til at den særskilte ordningen med 18-dagers lønnskompensasjon ved permittering og de midlertidige endringene i dagpengeordningen ble vedtatt i en situasjon der virksomheter måtte stenge sin aktivitet med umiddelbar virkning på grunn av koronatiltakene. Det er fremdeles mange bransjer og lokalsamfunn som opplever en ekstraordinær inntektssvikt på grunn av pandemien nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer mener at det ikke er grunnlag for å oppheve endringene. De må opprettholdes for å unngå en for stor økonomisk nedtur for hele bransjer og lokalsamfunn, og en eventuell avvikling må gjennomføres gradvis. Ordningen med to dagers lønnsplikt for arbeidsgiver bør derfor kun utvides med tre dager til fem, ikke ti som i regjeringens forslag. Disse medlemmer mener de øvrige midlertidige endringene i dagpengeregelverket bør opprettholdes inntil videre, herunder 100 pst. lønnskompensasjon fra 6. til 20. dag. Videre går disse medlemmer inn for å inntil videre videreføre dagpengesatsene på 80 pst. fra 0 til 3 G, 62,4 pst. fra 3 til 6 G og 0 pst. over 6 G, utover 2020. Disse medlemmer vil beholde krav til minste arbeidsinntekt på 0,75 G siste tolv måneder og 2,25 G siste 36 måneder, samt at krav til redusert arbeidstid på 40 pst. videreføres. Disse medlemmer går inn for at det ikke innføres tre ventedager for permitterte som søker dagpenger ut året. Disse medlemmer mener de særskilte reglene for lærlinger bør opprettholdes inntil videre.

Disse medlemmer går for øvrig inn for å øke permitteringsperioden fra 26 til 52 uker. Dersom arbeidsgiver forlenger permitteringen ut over 26 uker, går disse medlemmer inn for at arbeidsgiver må dekke full lønn i en femdagersperiode som en egenandel.

Disse medlemmer understreker at inntektssikringsordningene bør støtte opp om en bærekraftig økonomi gjennom at bransjer og lokalsamfunn opprettholdes som produksjonsfellesskap når arbeid ikke er tilgjengelig på grunn av koronapandemien og dermed kan bidra til ny verdiskaping så fort krisen er over. Disse medlemmer understreker at den ekstraordinære situasjonen i arbeidsmarkedet som en konsekvens av koronapandemien krever nye virkemidler som iverksettes raskt for å unngå langvarig økonomisk tilbakegang. Et nødvendig grep er å korte ned uvirksom permitteringstid gjennom å erstatte den med kompetansehevende tiltak rettet mot å styrke og beholde kompetente medarbeidere som kan bidra til ny og fremtidsrettet produksjon når smittesituasjonen tillater det. Disse medlemmer mener tiden med dagpenger skal kunne brukes aktivt til kompetanseheving, og viser til at Senterpartiet foreslår en bevilgning på 300 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer understreker betydningen av at alle permitterte raskest mulig får tilbud fra bedriften om kompetansehevende tiltak – teoretisk/praktisk tilpasset arbeidstaker og bedriftens behov. Disse medlemmer mener tilbudet bør organiseres i hver kommune som et trepartssamarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonene og kommunen.

Disse medlemmer viser til at mentorordningen er blant Navs virkemidler for å gi f.eks. permitterte yrkesopplæring. Denne ordningen innebærer at en erfaren fagarbeider får ansvar for å rettlede og gi praktisk bistand for å løse arbeidsoppgaver i et nytt yrke. Det er hensiktsmessig at en mentor står for veiledning av om lag fem personer. Disse medlemmer mener denne ordningen bør styrkes kraftig for å lette nødvendig omstilling, spesielt i praktiske yrker, og viser til at Senterpartiet foreslår en økt bevilgning på 60 mill. kroner for 2020.

Disse medlemmer viser til at varig, tilrettelagt arbeid (VTA) er en ordning som sikrer svakere stilte personer i det norske arbeidsmarkedet tilgang på arbeid. Ordningen er særlig viktig for å utjevne sosiale forskjeller i økonomisk krisetid og for å sikre unge på uføretrygd en tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener det er særlig behov for en styrking av ordningen med VTA sett i lys av den økonomiske nedturen og effekten dette har på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en økt bevilgning til VTA-ordningen på 68 mill. kroner, som gir mulighet for å opprette drøye 3 000 nye plasser.

Disse medlemmer viser til den foreslåtte bevilgningsøkningen til Arbeids- og sosialdepartementets driftsbudsjett knyttet til oppfølging av EØS-saken. Disse medlemmer understreker betydningen av at departementets arbeid i saken legger hovedvekten på ivaretakelse av ofrene i saken, og påpeker viktigheten av fagstatsrådens oppfølging.

Disse medlemmer viser videre til følgende utdrag av komitémerknad om Nav i Innst. 197 S (2019–2020):

«De ansatte i Nav tilhører den førstelinja i velferdssamfunnet vårt som nå har et svært viktig ansvar for å holde samfunnet i gang. Komiteen viser til at alle virkemidler som er nødvendige for at de ansatte skal få muligheter til å utføre sitt arbeid, nå må tas i bruk. Nødvendige midler må stilles til rådighet for at datasystemene skal kunne fungere, det må gis anledning til å hente inn tilgjengelig ekstra arbeidskraft (jf. helsevesenet), alle løpende ytelser forlenges inntil videre, og de ansatte må gis rom for å utvise skjønn når det gjelder ytelser til personer som har søknader til behandling, herunder legge beslutningsmyndighet til førstelinja for å unngå omstendelig og unødig tidkrevende saksbehandling. Komiteen viser til at sosialhjelp etter sosialtjenesteloven i kommunene må kunne ytes på en forenklet måte i akutte tilfeller der søknad om trygdeytelser er til behandling. Komiteen mener at den kommunale og den statlige delen av Nav må få adgang til å utvise nødvendig skjønn.»

Disse medlemmer viser til den foreslåtte bevilgningsøkning i Trygderettens driftsbudsjett i forbindelse med publisering av alle Trygderettens kjennelser. Disse medlemmer understreker betydningen av at Trygderettens rettspraksis er kjent for offentligheten for å sikre rettssikkerheten for Navs brukere og forutsetter at publiseringen gjennomføres i løpet av kort tid.

Tiltak

Mill. kroner

Dep.

Flere inspektørårsverk i Arbeidstilsynet (60 årsverk)

30

ASD

Styrket arbeidsformidling ved lokale NAV-kontor

500

ASD

Økt bevilgning til mentorordning

60

ASD

Oppretting av 3 000 nye VTA-plasser

68

ASD

Lønnstilskudd for folk med redusert arbeidsevne

500

ASD

Permitteringsperiode utvidet til 52 uker – videreført med forhøyede satser

3 800

ASD

Herav – kompetanseheving under permittering

300

Sum tiltak

4 958

*

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer på dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Skatt og avgift

Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2020 hadde økt avgiftene med om lag 6,3 mrd. kroner siden disse partiene fikk flertall i 2013, en økning på om lag 1 mrd. kroner i året. Til sammen utgjør dette en massiv og usosial belastning som faller tyngst på dem med de laveste inntektene. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 der det foreslås å redusere og fjerne en rekke avgifter, samtidig som det foreslås en rekke omfordelende skattegrep.

Disse medlemmer viser til at det er begrenset rom til å endre skatte- og avgiftsopplegget i en budsjettrevisjon som denne. Disse medlemmer mener likevel at den ekstraordinære situasjonen norsk økonomi står i som en følge av koronapandemien gjør det nødvendig med noe mer omfattende grep enn normalt for å ivareta hensynet til sosial og geografisk fordeling, legge til rette for vekst og verdiskaping og avhjelpe bransjer som har blitt hardt rammet av den økonomiske nedturen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen over tid har påført pendlere massive skatteøkninger. Dette har gått ut over både dagpendlere som har fått redusert verdien av reisefradraget, og langpendlere som har fått redusert fradrag for kost og losji. Samtidig har regjeringens omfattende og målrettede sentralisering av arbeidsplasser og tjenestetilbud ført til at mange har stått i valget mellom å møtte flytte eller få enda lengre pendlervei.

Disse medlemmer mener det skal lønne seg å jobbe selv om jobben ligger et stykke unna. De færreste pendler fordi de vil – pendling er ofte noe man må. For samfunnet er pendling gunstig siden det gir økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og sikrer økt sysselsetting og bedre tilgang på arbeidskraft. Disse medlemmer påpeker at dette er særlig viktig nå som arbeidsmarkedet er utsatt for et midlertidig sjokk, og arbeidsledigheten er høy. Det skulle bare mangle at man fikk kompensert noen av de økonomiske utgiftene ved å være pendlere. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å reversere regjeringens skattesjokk for pendlere gjennom å styrke pendlerfradraget, og i tillegg reversere endringene som ble gjort i fradrag for merutgifter til kost og losji i statsbudsjettet for 2018.

Disse medlemmer viser til at drosjenæringen har blitt særlig hardt rammet gjennom økte avgifter og dårligere konkurransevilkår under Solberg-regjeringen. Senterpartiet mener at drosjene er en viktig del av kollektivtilbudet og at de som kjører drosje skal ha en lønn til å leve av. Disse medlemmer påpeker at drosjenæringen også har vært hardt rammet av redusert reiseaktivitet som en følge av koronapandemien. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å frita drosjene for taksameteravgift for 2020. Drosjenæringen vil også nyte godt av reduksjon i den lave momssatsen. Disse medlemmer mener imidlertid at den lave momssatsen må forlenges i første omgang ut året, og at regjeringen må varsle at den forlenges ut 2021.

Disse medlemmer påpeker at Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse viser at de med lav inntekt rammes hardest av koronakrisen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår at personfradraget skal økes med 1 500 kroner til 52 800 kroner. Dette vil særlig komme de med lavest inntekt til gode. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen har avkortet kompensasjonen som skulle gå til Nord-Troms og Finnmark med 83 mill. kroner i forhold til enigheten i Stortinget under behandling av Innst. 197 S (2019–2020). Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke særskilt fradrag for Troms og Finnmark til 20 000 kroner, og setter av 45 mill. kroner bokført til dette formålet i sitt alternative reviderte budsjett, i tillegg til en ekstraordinær bevilgning til regional utvikling i Nord-Troms og Finnmark.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å innføre veibruksavgift på alt biodrivstoff fra og med 1. juli, også på det som omsettes utover omsetningskravet som i dag er fritatt for avgift. Avgiftsøkningen fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil gi en prisøkning på biodrivstoff på mer enn 3,50 NOK per liter for biodiesel, og i praksis gjøre det umulig å konkurrere med fossile drivstoff. Disse medlemmer mener dette vil fjerne et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene for veitrafikken. Ifølge tall fra Drivkraft Norge gjengitt av Motor 15. mai 2020 ga bruken av biodrivstoff en reduksjon på nesten 1,5 millioner tonn CO2 i 2019, mens elbilene reduserte med 0,4 millioner tonn. Beregninger fra høsten 2020 viste den gang at regjeringens foreslåtte avgiftsøkning sannsynligvis ville føre til om lag 700 000 tonn CO2 i økte klimagassutslipp fra transportsektoren.

Disse medlemmer mener forslaget om økt avgift på biodrivstoff er et svært uklokt forslag. Denne avgiftsøkningen vil medføre økte utslipp av CO2, samtidig som det setter arbeidsplasser i fare ved blant annet biodieselanlegget i Fredrikstad. Ved det anlegget produseres biodiesel basert på europeisk rapsolje, og dette drivstoffet er etter disse medlemmers mening helt nødvendig for at en rekke norske byer og fylker skal nå sine klimamål blant annet knyttet til kollektivtransporten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke forslaget om å innføre avgift på biodrivstoff utover omsetningskravet, og komme til Stortinget med en ny sak som på en hensiktsmessig måte bidrar til å stanse bruk av palmeolje i produksjon av biodiesel.»

For å legge til rette for grønn omstilling i næringslivet foreslår disse medlemmer å opprette et statlig finansiert CO2-fond for næringstransporten på 500 mill. kroner etter modell fra NOx-fondet. Fondet skal stimulere til å velge mindre forurensende transportformer og også å flytte trafikk fra vei til sjø.

Disse medlemmer viser til at næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri. Disse medlemmer mener en mer aktiv politikk for næringsmiddelindustrien vil føre til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sin tiltakspakke foreslår flere lettelser i avgifter som i dag rammer næringsmiddelindustrien, blant annet saftavgiften og avgift på alkoholfri drikke. Disse medlemmer understreker at det er gledelig at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen reverserer den avgiftsøkningen på alkoholfrie drikkevarer som de selv stod for i budsjettet for 2018, men påpeker at denne avgiftsøkningen i mellomtiden har vært en tung byrde for drikkevareprodusenter i Norge og har medført at arbeidsplasser og store planlagte investeringer har gått tapt.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke avskrivingssatsen for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 pst. for å stimulere til investeringer som kan gi arbeidsplasser i verftsnæringen og leverandørindustrien. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet går inn for å redusere verdsetting av driftsmidler i formuesskatten.

Disse medlemmer viser til at det er innført avgiftslettelser for å stimulere til aktivitet i næringer som er særskilt hardt økonomisk rammet som en følge av koronapandemien, slik som reiselivet og luftfarten. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår at den lave merverdiavgiftssatsen skal holdes på 6 pst. ut 2020 for å stimulere til aktivitet i reiselivet, og at dette også er noe som vil komme kollektivtransporten til gode. Disse medlemmer påpeker at luftfarten er og har vært særlig hardt rammet av reiserestriksjoner som har redusert passasjergrunnlaget, og viser til at Senterpartiet foreslår å fjerne flypassasjeravgiften ut 2020.

Disse medlemmer viser til tidligere omtale av behovet for fornying av bilparken i politiet, og viser til at Senterpartiet foreslår at politiet fritas for engangsavgift og moms på spesialutrustet kjøretøy. Det settes av 60 mill. kroner til dette formålet i Senterpartiets forslag til alternativt revidert budsjett/tiltakspakke for fase 3.

Disse medlemmer viser til at dagens mva.-regelverk innebærer at entreprenører kan bli nødt til å innberette og betale merverdiavgift på krav som oppdragsgiveren bestrider og nekter å betale. Disse medlemmer er fullt ut enig med beskrivelsen til flertallet som i forliket om tiltakspakken skriver at «dette utsetter entreprenørene for en betydelig og unødvendig likviditetsbelastning». Disse medlemmer mener det er på høy tid at denne saken ble løst og registrerer at Fremskrittspartiet også i denne saken har bidratt til å finne løsning på saker som ble blokkert mens de selv hadde posisjoner i Finansdepartementet.

Disse medlemmer vil vise til Innst. 3 S (2019–2020), der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

«vil vise til at både kraftforetakene, småkraftselskapene og vertskommunene alle mener at det viktigste hinderet for ønskede investeringer er gjeldende innretning på grunnrenteskatten. Disse medlemmer støtter det synet. Grunnrenteskatten ble innført for å beskatte den ekstraordinære avkastningen utnyttelsen av en begrenset naturressurs gir opphav til, den såkalte superprofitten, men har utviklet seg til en skatt på normalavkastningen, og i noen tilfeller også beskatter vannkraftverk som går med underskudd. Disse medlemmer ber regjeringen fremme forslag om endret innretning på grunnrenteskatten som kan bidra til å utløse nye investeringer i vedlikehold, opprusting og utvidelse av vannkraftanlegg.»

Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet gjennom representantforslag fremsatt 11. juni 2020 tar til orde for det samme gjennom å slå fast at «grunnrentebeskatningen må bestå, men at den bør ramme såkalt superprofitt som opprinnelig tenkt da denne formen for beskatning ble innført. En normal avkastning på investert kapital bør skjermes for grunnrentebeskatning». Videre foreslås det at «Stortinget ber regjeringen komme med forslag til hvordan grunnrentebeskatningen for vannkraft kan endres slik at flere lønnsomme prosjekter realiseres».

Det er således et klart politisk flertall på Stortinget som har tatt til orde for endring av grunnrentebeskatningen på vannkraftverk for å utløse investeringer i vannkraftverk, og disse medlemmer imøteser at regjeringen gjennom forslag til statsbudsjett for 2021 følger opp dette.

Disse medlemmer understreker at finansieringen av fellesskapet er et spleiselag. Det er mange personer og næringsdrivende som har hatt tøffe tak gjennom de siste månedene, og mange vil med all sannsynlighet fortsette å stå i en krevende situasjon. Da er det viktig at fellesskapet stiller opp. Disse medlemmer mener det er viktig at skattesystemet brukes til omfordeling, og at dette er særlig viktig i en økonomisk krisetid. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets betydelige lettelser på avgifter kombineres med omfordelende skattegrep som gir lettelser for de med lave og middels inntekter samtidig som de med høyere inntekter må bidra noe mer til fellesskapet. Regjeringen har i Prop. 107 L (2019–2020) og Prop. 126 L (2019–2020) foreslått en rekke skattekutt. Disse medlemmer mener flere av disse forslagene er lite målrettet i den krisen Norge står i og at man skal være svært selektiv med hvilke skattegrep man gjennomfører i dagens situasjon. Disse medlemmer går ut fra dette mot flere av disse skattekuttene, og viser til egne merknader i Innst. 361 L (2019–2020) og Innst. 362 L (2019–2020).

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet blant annet foreslår å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1.6, at Senterpartiet ikke går inn for å øke formuesrabatten for aksjer, og går mot endringer i opsjonsskatteordninga for små oppstartsselskap.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiets forslag i sum innebærer lettelser på 3 024 mill. kroner, og skjerpelser på 2 179 mill. kroner.

Tiltak

Endring

Viktigste lettelser

Øke maksimal avskrivingssats for saldogruppe E fra 14 til 20 pst. fra 1. juli

140

Forlenge reduksjon av lav mva-sats fra 12 til 6 pst. ut 2020

0*

Reversere økningen fra 2018 i avgift på alkoholfrie drikkevarer fra 1. august

365

Videreføre fjerning av flypassasjeravgift ut 2020

170

Frita fra krav om taksameteravgift for hele 2020

19,3

Redusere bunnfradraget i reisefradraget til 15 000 og øke satsen til 1,60 kroner

460

Øke pendlerfradrag kost og losji fra 1. juli, reversere endring 2018

275

Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner

45

Frita politiet for mva. og engangsavgift på spesialutrustede kjøretøy

60

Øke personfradraget med 1 500 kroner

990

Viktigste skjerpelser

Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,6

880

Gå mot økning i aksjerabatten i formuesskatten

630

Beholde dagens regler for opsjonsskatteordning for små oppstartsbedrifter

550

Avvikle muligheten for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris

44

*Provenyet påløper først neste år

1) Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte endringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets endringer på skatt og avgift i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Andre saker

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår å oppheve anmodningsvedtak nr. 35 (2018–2019) om å fremme en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås og anmodningsvedtak nr. 36 (2018–2019) om å sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres familier. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen dermed ignorerer Stortingets tydelige vilje, og støtter ikke forslaget om å oppheve vedtakene. Disse medlemmer merker seg særlig at regjeringens forslag om å oppheve anmodningsvedtak nr. 35 innebærer at regjeringen vil holde Stortinget utenfor utformingen av nasjonal alkoholpolitikk.

Disse medlemmer viser til behovet for å utvikle gode tilbud for lindrende behandling og omsorg for alvorlig syke barn og unge (palliasjon). Nasjonale retningslinjer for barnepalliasjon ble utarbeidet av Helsedirektoratet i 2016, der opprettelse av barnepalliative team sto helt sentralt. Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i 2020 har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å etablere barnepalliative team i de fire helseregionene, men at bare ett slikt team er opprettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 opprettet en tilskuddsordning på 30 mill. kroner for etablering og drift av lindrende enheter som drives etter hospice-filosofien. Ordningen er kun søkbar for private aktører. Disse medlemmer viser også til planene om å etablere et privat barnehospice i Kristiansand, og at dette har møtt massiv motstand fra både foreldreforeninger og fagmiljø. Mange frykter at en slik etablering vil gå på bekostning av de faglige retningslinjene for barnepalliasjon om nødvendig utbygging av palliative team i den offentlige helsetjenesten, og på bekostning av det å kunne gi barna hjelp der barna bor. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet ikke anbefaler at barnehospice som frittstående enhet blir opprettet med offentlige midler. Disse medlemmer viser til at barnehospice heller ikke var et anbefalt tiltak i NOU 2017:16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende. Barnehospice er likevel fremmet som et anbefalt tiltak i regjeringens stortingsmelding om palliasjon, Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, og disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bevilger penger til dette i budsjettavtalen som Stortinget skal behandle høsten 2020. Disse medlemmer mener at tildeling av midler til et barnehospice må settes på vent inntil Stortinget har fått tatt stilling til ønsket fremtidig utvikling på palliasjonsfeltet gjennom behandling av stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke tildeles midler våren 2020 til å opprette et barnehospice, men at dette avventes inntil Stortinget høsten 2020 har behandlet Meld. St. 24 (2019–2020) om Lindrende behandling og omsorg.»

3.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å ekspandere rammen i revidert nasjonalbudsjett ut over regjeringens opprinnelige forslag med 13,1 mrd. kroner. 10 mrd. kroner av disse går til økte midler til kommunesektoren, og 3,1 mrd. kroner går til å opprettholde kommunenes andel av inntektene fra salg av oppdrettskonsesjoner. De øvrige bevilgningene foreslås dekket inn. Dette medlem viser til merknader og forslag i kap. 4 i denne innstillingen for ytterligere forslag på om lag 20 mrd. kroner til en rekke tiltak innen motkonjunkturpolitikk, inntektssikring og grønn omstilling.

Dette medlem viser til at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i Meld. St. 2 (2019–2020) anslås til 480 mrd. kroner i 2020, 239 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett. Dette medlem viser til at omfanget av underskuddet fører til at staten, ifølge departementets anslag, må selge aktiva i Statens pensjonsfond utland om lag 133 mrd. kroner for å dekke det, og det i en tid hvor finansmarkedene er svært usikre som følge av koronakrisen. Dette medlem mener det er en uheldig forvaltning av oljeformuen dersom vi vil måtte selge aktiva til lav pris i denne situasjonen. Dette medlem viser videre til at Norges Banks kronekjøp med sikte på å dekke underskuddet i budsjettet i vår har vært så omfattende at det har hatt en merkbar appresierende effekt på kronekursen, som i sin tur forverrer konkurranseevnen til norsk eksportindustri på toppen av koronakrisen. Salg av aksjer fra SPU kan også bidra til å øke krisen i verdensøkonomien.

Dette medlem peker på at markedet for norske statsobligasjoner er svært lite, sammenlignet med andre land, og rentene på statsobligasjoner er svært lave. Betraktelig lavere enn den forventede avkastningen på Statens pensjonsfond utland. Dette medlem vil videre peke på at låneopptak i norske kroner ikke har samme appresierende effekt på kronen som når man dekker underskuddet ved å kjøpe kroner. Det vil også bli lettere for norske bedrifter å låne i obligasjoner i norske kroner med et større referansemarked for norske statsobligasjoner.

Dette medlem viser videre til at det er stor etterspørsel etter grønne obligasjoner i finansmarkedene, men at markedet for disse er lite utviklet i Norge sammenlignet med i andre land. Dette medlem viser til at grønne obligasjoner med all sannsynlighet vil bli et viktig instrument i Norges Banks markedsoperasjoner etter hvert som klimarisiko blir bedre integrert i pengepolitikken. Dette medlem viser til at noen land, som Sverige og Nederland, har begynt å utstede grønne statsobligasjoner for å finansiere utgifter til grønne prosjekter, og vil understreke at dette er en effektiv måte å kanalisere samfunnets kapital til grønn omstilling på. Dette medlem viser videre til sine merknader og forslag i Innst. 353 S (2019–2020). På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen benytte seg av unntaksbestemmelsen i lov om statens pensjonsfond § 7 tredje ledd og foreta midlertidige låneopptak for å dekke de ekstraordinære budsjettutgiftene forbundet med covid-19, i det minste for å unngå salg av aktiva i Statens pensjonsfond utland.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om staten bør dekke en større andel av sine utgifter gjennom lån, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen skal inneholde vurderinger av finansiell stabilitet, handlingsrom i pengepolitikken, effekt på kronekursen samt hvilke utgiftsformål det kan være hensiktsmessig å dekke inn på denne måten, ut over de som gjelder i dag.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at Norges Bank utsteder grønne obligasjoner, og komme tilbake til Stortinget med en sak innen juni 2021.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for å styrke markedet for grønne obligasjoner i Norge, og komme tilbake til dette i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021.»

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag om begrensning og stans av utbytte i forbindelse med krisepakkene Stortinget har bevilget våren 2020. Dette medlem deler ikke flertallets motvilje til å stille krav og deres uforbeholdne tillit til at selskaper ikke vil betale ut utbytte når de får svært gunstige ordninger og vilkår på statens regning, enten det er i form av kompensasjonsordning til bedriftene, svekkede kapitalkrav eller annet. Dette medlem viser til sitt forslag om å øke utbytteskatten i Innst. 361 L (2019–2020).

Dette medlem mener CO2-avgiftene bør økes i lys av statens støttepakker for næringslivet og som et tiltak for å vri aktivitet bort fra forurensende virksomhet og sørge for omfordeling gjennom målrettede bevilgninger til velferd over budsjettet.

Kommuneøkonomi, velferd og kollektivtransport

Dette medlem viser til at koronapandemien har sendt kommunene ut i en svært vanskelig økonomisk situasjon som er langt mer akutt i mange kommuner enn det regjeringen hevder. Dette medlem viser til at det er stort behov for å sikre kommunesektoren større bevilgninger raskt, slik at økonomisk usikkerhet kan legges til side i denne krisetiden for å sikre helse- og velferdstjenester og gi kommunene anledning til å holde hjulene i gang i privat næringsliv.

Dette medlem kan bare registrere at regjeringen har vist sterk mangel på handlekraft, gjennom kun å ta initiativ til en økning på 250 mill. kroner i skjønnsmidler, i tillegg til noen økte bevilgninger til kommunesektoren i Prop. 127 S (2019–2020) hvorav 550 mill. kroner går til å kompensere regjeringens forslag om å kutte i formuesskatten. Dette medlem viser til at det er flertallet på Stortinget som hittil har presset fram og bevilget omtrent 6 mrd. kroner ekstra til kommunesektoren.

Dette medlem viser til representantforslag Dokument 8:103 S (2019–2020) om en straks-bevilgning til kommunesektoren på 10 mrd. kroner. Dette medlem tar dette forslaget opp i forbindelse med bevilgninger i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at når krisen rammet, var det mangler i offentlig sektor, både stat og kommune, på beredskapsplaner og kapasitet i sykehus, omsorg og pleie. Landets tjenester var for dårlig dimensjonert til å håndtere en krise uten at det massivt gikk ut over andre som trenger behandling, omsorg og pleie. Dette har også rammet pårørende hardt. Det er derfor all grunn til å unngå at krisen brukes til å kutte i offentlig sektor. Nå er tiden for å sikre bedre samsvar mellom ansvar og oppgaver, både til daglig drift og til beredskap.

Dette medlem viser til at kommunesektoren også har tapt inntekter på stengte barnehager, SFO og kollektivtrafikk på sparebluss. Det største problemet er imidlertid sviktende skatteinntekter og inntektstapet er, som de økte utgiftene, ikke jevnt fordelt. Eldreomsorg, skole og barnehage kan ikke effektiviseres som en produksjonsbedrift, slik kommunalministeren antydet i et oppslag i Klassekampen 6. mai 2020. Dette medlem viser til at med strenge krav til smittevern blir driften mye dyrere. I tillegg trenger kommunene trygghet for å kunne gjennomføre planlagt vedlikehold og oppgraderinger for å sikre næringslivet oppdrag i den fasen vi står i. Dette medlem mener det må det komme en ny runde tidlig i høst for å justere opplegget.

Dette medlem viser til at det er store forskjeller mellom kommunene i hvordan sårbare barn og familier følges opp. Politiet frykter at de ikke får avdekket vold i nære relasjoner, det rapporteres om at statlige barnehus står tomme og sykehusene melder om at de tar imot langt færre barn utsatt for vold fordi det ikke avdekkes. Dette medlem viser til at krisesentrene er det viktigste tilbudet for dem som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette medlem viser til at krisesentrene styres og finansieres av kommunene, og at den ulike økonomiske situasjonen til kommunene fører til at vi ikke klarer å oppnå et likeverdig krisesentertilbud i hele landet. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øremerke en økning på 15 mill. kroner over kommunerammen i revidert nasjonalbudsjett for å sikre tilstrekkelig finansiering til krisesentrene, slik at de får økonomisk kapasitet til å oppfylle sin lovpålagte oppgave om å gi et gratis, døgnbemannet og tilrettelagt tilbud til menn, kvinner og barn som er utsatt for vold.»

Dette medlem viser til at skoler og barnehager i norske kommuner har hatt en vår med unntakstilstander, med stengte tilbud og deretter delvis åpning med omfattende smittevernregler. Samtidig som unntakstilstanden har fostret en imponerende dugnadsånd og en rekke kreative måter å drive undervisning på, kommer vi ikke unna at stengte skoler og barnehager øker allerede eksisterende forskjeller mellom de som har lite og de som har mye. Dette medlem mener det er avgjørende for undervisningstilbudet framover at kommunesektoren får dekket ekstrakostnader for skolene, f.eks. leie av ekstra lokaler, ekstra renhold, ekstra bemanning, digitalt utstyr og ekstra skolebusser. Dette medlem mener at det er et betydelig behov for å tilføre ekstra økonomiske ressurser til skolene slik at elevene skal få oppfylt sine rettigheter til opplæring og tilrettelegging av opplæringen.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at alle involverte parter i fagopplæringen gjør sitt ytterste for at flest mulig skal få fullført fagutdanningen de har startet på. Dette medlem mener regjeringens foreslåtte bevilgning til lærlingtilskudd i Prop. 127 S (2019–2020) er en god begynnelse. Men det er grunn til å tro at mange av bedriftene som overlever, likevel vil være i en krevende situasjon. Løsningen kan for mange bli å kutte ned på antall læreplasser, eller ikke å ta inn lærlinger. Dette medlem mener videre at regjeringen må oppfordre kommuner og fylkeskommuner om å få gjennomført vedlikehold og utført tjenester gjennom offentlige anbud som stiller krav til flere lærlinger på prosjektene. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner med sikte på å få gjennomført vedlikehold og utført tjenester gjennom offentlige anbud som stiller krav til flere lærlinger på prosjektene.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunesektoren får kompensert alt økonomisk tap som skyldes manglende inntjening fra lærlinger på grunn av situasjonen med covid-19.»

Dette medlem forutsetter at kommunene og fylkeskommunene kompenseres fullt ut for tap av inntekter og ekstrautgifter som følge av koronakrisen både i 2020 og 2021.

Dette medlem er innforstått med at inntektsveksten for 2021 som varsles i kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2020 i revidert nasjonalbudsjett 2020, korrigert for virkningene av virusutbruddet, jf. punkt 2.1.2. Korrigeringen gjøres ved at veksten i 2021 regnes med utgangspunkt i skattenivået i 2020 slik det ble anslått i saldert budsjett 2020, dvs. anslag fra før virusutbruddet. Ekstraordinære bevilgninger knyttet til virusutbruddet holdes utenom beregningsgrunnlaget når veksten fra 2020 til 2021 skal beregnes.

Dette medlem legger til grunn at dette fastsatte beregningsgrunnlaget i 2020 for den varslede realveksten i frie inntekter er en nominell størrelse, og dermed ikke et nivå som er korrigert for den reduserte lønns- og prisveksten i år. Dette medlem vil derfor at redusert lønns- og prisvekst fra 2020 ikke skal påvirke inntektsrammen for 2021.

Dette medlem viser til at koronakrisen viste at det var for liten kapasitet i kommunehelsetjenesten til å håndtere en krise uten at det gikk ut over andre med behov for behandling, omsorg og pleie. Regjeringens forslag til kommunerammen til neste år gir ikke rom for å bedre dette. Dette medlem mener at koronakrisen har vist at de ulike gruppene med samfunnskritiske funksjoner ofte er lavtlønte, at disse gruppene fortjener et lønnsløft og at kommunesektoren må ha rom til å gjennomføre nødvendige lønnsoppgjør for å kunne beholde og sikre nødvendig rekruttering og kompetanse til de samfunnskritiske funksjoner den har ansvaret for.

Dette medlem viser til at kollektivselskapene i fylkene har hatt betydelig inntektssvikt som følge av lave passasjertall og smittevernregler. Dette medlem mener kollektivselskapene må garanteres støtte for inntektsbortfall ut over det regjeringen så langt har lagt på bordet, og at kompensasjonen også må dekke kostnader til skolekjøring. Dette medlem viser videre til at noen fylkeskommuner har hatt betydelig merutgifter som følge av overgang til null- og lavutslippsløsninger, særlig til ferge, og ønsker derfor å kompensere fylkeskommunene for at de bidrar til nødvendig omstilling på denne måten. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen garantere at støtten til kollektivselskapene i fylkene videreføres utover de neste tre månedene dersom smittevernreglene ikke oppheves innen den tid. Dette inkluderer ekstra kostnader til skolekjøring.»

«Stortinget ber regjeringen garantere for å dekke potensielt inntektsbortfall for kollektivselskaper i fylkene som følge av midlertidige endringer i reisevaner i 2020 og 2021 også dersom smittevernreglene oppheves.»

«Stortinget ber regjeringen øremerke en økning på 200 mill. kroner på rammen til fylkeskommunene som tilskudd til merkostnad for nullutslippsferger.»

Dette medlem viser til kommuneloven § 14-5 om krav til at ved vesentlige avvik i budsjettet skal kommunedirektøren foreslå endringer i årsbudsjettet. Det må unngås. Det er derfor nødvendig at Stortinget nå raskt bevilger minimum 3,5 mrd. kroner til en ekstraordinær tilskuddspost (kap. 574 post 60 (Ny)) til kompensasjon for tapte skatteinntekter slik at kommunene ikke må gå inn i sparemodus nå. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart fordele bevilgningen på kapittel 574 post 60 forholdsmessig til kommuner og fylkeskommuner ut fra anslått skattetap.»

Bolig, asylmottak og regjeringskvartal

Dette medlem mener Husbanken må styrkes ytterligere i en krisetid som nå, slik at boligbygging ikke stopper opp og at ikke nedgangstider fører til at færre kan komme inn i eiemarkedet, eller få tilgang på en leiebolig. Dette medlem mener at reglene for Startlån må mykes opp slik at flere med trygg inntekt, men med lav egenkapital, kan få realisert kjøp gjennom startlånsordningen. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige regelendringer i startlånsordningen slik at flere som ikke har tilstrekkelig egenkapital, kan motta startlån.»

Dette medlem viser til at bostøtten ble økt i forbindelse med Innst. 216 S (2019–2020), men at de som er tvunget til å søke sosialhjelp ikke er garantert noen økning fordi sosialhjelpen kan avkortes mot bostøtten. Dette medlem viser til at det betyr at økt bostøtte ikke nødvendigvis bedrer situasjonen for kriserammede mennesker. Dette medlem viser til at Stortinget påla regjeringen å sikre at Nav-kontorene måtte være tilbakeholdne med kravene for å få sosialhjelp. Dette medlem mener dette er en erkjennelse av at disse reglene står til hinder for å sikre at mennesker kommer gjennom kriser. Dette må føre til mer varige endringer for alle når det gjelder praksis og pålegg. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen sikre at den økte bostøtten som ble vedtatt i Innst. 197 S (2019–2020), ikke fører til avkortning i sosialhjelpen.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram varige lov- og regelendringer som sikrer at mennesker som trenger økonomisk sosialhjelp, ikke må selge unna nødvendige eiendeler som er vanlig å ha i samfunnet, bruke opp barnas sparekontoer eller stille krav som gjør at krisen forsterkes og vegen tilbake til arbeidslivet eller vanlig dagligliv blir tyngre.»

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke stønaden til beboere på asylmottak. En studie fra OsloMet viser at 44 pst. av asylsøkere i norske mottak opplever å være sultne. Dette medlem viser til at barn på mottak lever under fattigdomsgrensen, og at dårlig økonomi gjør en allerede stressende og anspent hverdag enda vanskeligere for familiene, og det er viktig å øke stønadene.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag under behandlingen av stortingsmeldingen om nytt regjeringskvartal og til Representantforslag 106 S (2019–2020) om å stille rivningsvedtak av Y-blokka i bero til saken har blitt endelig behandlet i Oslo tingrett. Dette medlem mener premisset om at alle departement med unntak av Forsvarsdepartementet skal samles, legger uheldige begrensninger på både arbeidsplasskonseptet, byplanmessige forhold, vern av kulturskatter og områdets særegne status. Dette medlem mener at sikkerhetskravene må følges, men at anslagene for antall ansatte i regjeringskvartalet er svært usikre, og at en trolig likevel må leie lokaler for å dekke fremtidige behov.

Dette medlem påpeker at Stortinget ikke ennå har fått noen sak om kostnader for prosjektet. Dette medlem vil påpeke det faktum at Stortinget ifølge regjeringens nettside først vil få