Søk

Innhold

2. Revidert nasjonalbudsjett 2020 og økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet

2.1 Sammendrag

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2019–2020)

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Regjeringen Solberg består av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering i januar. Regjeringens politikk baseres på Granavolden-plattformen. I forståelse med Stortinget legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett 2020 etter ordinær tidsplan. Regjeringen vil legge frem en ny proposisjon i slutten av mai om veien videre, herunder om overgangen fra akutte krisetiltak til mer vekstfremmende tiltak.

Verden er i en svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i moderne historie. Virusutbruddet er alvorlig for liv og helse. I Norge har vi innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skal være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader.

Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig som følge av koronapandemien og omfattende smitteverntiltak både her hjemme og i resten av verden. Store deler av norsk næringsliv er eller har vært rammet. Sterk vekst i antall permitterte har brakt den registrerte ledigheten opp på det høyeste nivået siden andre verdenskrig. I tillegg har sykefraværet økt kraftig. Smitteverntiltakene har begrenset produksjonskapasiteten og trukket ned etterspørselen både i Norge og fra utlandet. Forbud og reguleringer for å unngå smitte trekker ned aktiviteten. Det slo særlig hardt ut i perioden 12. mars til 26. april 2020 da virksomheten i mange bedrifter ble forbudt og skolene var helt stengt. For mange virksomheter gjør smitteverntiltak at det fortsatt er vanskelig å produsere som normalt. I tillegg har husholdninger og bedrifter redusert sin etterspørsel etter varer og tjenester og utsatt investeringer og vedlikehold. Samlet er virkningene store for næringsliv og enkeltmennesker, både i Norge og andre land. De siste ukene har trenden snudd litt. Smitteverntiltakene er blitt lempet på, aktiviteten har tiltatt og flere har kunnet returnere til arbeidet sitt etter å ha vært permittert.

For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser, er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. Det trygger lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og vi unngår at høy arbeidsløshet får varig feste. Videre er det satt inn personrettede tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten faller bort, fordi de blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget. Tiltakene innebærer at fellesskapet gjennom staten samlet sett bærer størstedelen av inntektsbortfallet i økonomien, selv om enkeltvirksomheter også vil bære betydelige tap.

Siden 12. mars 2020 har regjeringen i fem omganger, inkludert nå i revidert budsjett, fremmet økonomiske tiltak for å motvirke krisen. Svekkelsen i den oljekorrigerte budsjettbalansen på 239 mrd. kroner kan i sin helhet tilskrives virusutbruddet. Det understrekes at det er uvanlig stor usikkerhet om tallene. Det er utsatt eller foreslått utsatt skatteinnbetalinger tilsvarende 133 mrd. kroner, og midlertidige endringer i petroleumsskatten tilsvarende rundt 30 mrd. kroner bokført. Dessuten er det etablert nye garanti- og låneordninger med samlede rammer på 130 mrd. kroner. Videre er den motsykliske kapitalbufferen for bankene redusert for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha forsterket krisen.

Listen over tiltak er lang. Permitterings- og dagpengeregelverket er endret slik at staten tar en større del av lønnsforpliktelsen ved permittering, og de ansatte får bedre inntektssikring. Skatteinnbetalinger er utsatt og avgiftssatser redusert for å gi bedriftene bedre likviditet i en krevende periode. Det er innført inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Det er innført en ordning med statlig lånegaranti for bedrifter med maksimalt lån opp til 150 mill. kroner. I tillegg er det raskt kommet på plass en omfattende og bred kompensasjonsordning for bedrifter med stor omsetningssvikt på grunn av virusutbruddet. I tillegg er det innført og foreslått målrettede tiltak for en rekke aktører som er særlig rammet av virusutbruddet. En samlet oversikt over tiltakene gis i avsnitt 1.2 i meldingen.

Hvor dyp nedgangen vil bli, og hvor lenge den vil vare, vet vi ikke. Det vil i stor grad avhenge av hvor lenge vi må opprettholde smitteverntiltak – ikke bare i Norge, men også internasjonalt. De siste ukene har vi gradvis åpnet opp igjen mye av det vi måtte stenge ned 12. mars 2020. Regjeringen la 7. mai 2020 frem en plan for videre håndtering av virusutbruddet og en tidsplan for nedbygging av de mest inngripende smitteverntiltakene.

I tiden fremover vil vi gradvis lette på enda flere smitteverntiltak og samtidig ha god kontroll over smittespredningen. Da må også de økonomiske tiltakene endres. Noen bør fases ut, mens andre bør endres i en retning som i større grad støtter opp under at permitterte og arbeidsledige skal tilbake i jobb, og at aktiviteten i bedriftene skal ta seg opp igjen.

I slutten av mai vil regjeringen komme tilbake med en proposisjon med ytterligere økonomiske tiltak, inkludert vurderinger av hvordan vi bør justere og avvikle enkelte tiltak. Hovedtema i proposisjonen vil være veien ut av krisen for norsk økonomi, herunder hvordan vi kan fremme kompetanseutvikling og omstilling samtidig som vi bidrar til at permitterte og ledige kommer tilbake i jobb. Hensikten er å skape insentiver til økt sysselsetting, vekst og trygghet til å satse. Tiltakene skal sette oss bedre i stand til å møte de utfordringene som har ligget foran oss lenge, og som vil være enda sterkere tilstede når denne krisen er over. Det handler om at vi må skape mer og inkludere flere, og gjennomføre det grønne skiftet slik at klimagassutslippene går ned. I årene som kommer blir det økonomiske handlingsrommet i finanspolitikken mindre.

Produksjonsfallet i norsk økonomi er det bratteste og dypeste vi har hatt i fredstid. Veien tilbake til hverdagen kommer til å bli lang, og den vil kreve mye av oss som samfunn. Men Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn de aller fleste andre land. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker, handlingsrom i pengepolitikken og en velfungerende økonomi. Vi har også mer solide statsfinanser enn de fleste andre land. Målet er å unngå at tilbakeslaget blir for stort, slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger.

Mange land har opplevd at økonomiske tilbakeslag gir langvarige konsekvenser i form av arbeidsledighet som biter seg fast på et høyt nivå og svak økonomisk gjeninnhenting. Samtidig har de opplevd at når mange står utenfor arbeidslivet, tynger det offentlige finanser og svekker grunnlaget for gode velferdsordninger.

Vårt felles mål må være at vi skal unngå dette, og at vi skal komme ut av krisen med en velfungerende og vekstkraftig økonomi.

Krisen gir også muligheter. Hvis vi treffer riktige valg, kan vi ta betydelige skritt i retning av et mer digitalisert og grønnere samfunn. Da kan vi få et enda mer mangfoldig og konkurransedyktig norsk næringsliv.

Bråstopp for norsk økonomi

Store deler av norsk økonomi er rammet av virusutbruddet. Myndigheter verden over har stengt ned aktivitet for å redde liv. Et tilsvarende brått og dypt fall i den økonomiske aktiviteten i verden har vi ikke opplevd i moderne tid. Selv om smitteverntiltakene gradvis lempes, både i Norge og flere andre land, må vi regne med at det vil ta tid å få aktiviteten i norsk økonomi tilbake igjen til tidligere nivåer. Usikkerheten vil henge ved så lenge det fortsatt er risiko for smitte. I tillegg rammes vi hardt av et kraftig internasjonalt tilbakeslag og et markert fall i olje- og gasspriser.

De mest berørte næringene har måttet stenge helt ned. Andre har opplevd kraftig fall i etterspørselen. I gjennomsnitt falt aktiviteten i fastlandsøkonomien med 14 pst. gjennom mars 2020.

Utslagene i arbeidsmarkedet er store. Antallet permitterte har økt dramatisk. Siden 12. mars 2020 er det kommet inn mer enn 434 000 søknader om dagpenger. De aller fleste gjelder dagpenger ved permittering. Antallet unike personer som har søkt om dagpenger, er om lag 10 pst. lavere enn antallet registrerte søknader som følge av at personer kan søke flere ganger. I begynnelsen av mai var det registrert 408 000 arbeidssøkere, tilsvarende 14,6 pst. av arbeidsstyrken. Den kraftige økningen i antallet permitteringer bidro til en raskt stigende registrert arbeidsledighet frem til begynnelsen av april. Siden da har ledigheten gått noe ned igjen, og 100 000 personer har forlatt ledighetskøen. Mange permitterte har kommet tilbake til arbeid, samtidig som tilstrømmingen av nye ledige er gått kraftig ned. På årsbasis vil likevel nedgangen i økonomisk aktivitet redusere behovet for arbeidskraft, og sysselsettingen er ventet å falle fra i fjor til i år.

Vi ser allerede at en gradvis oppmyking av smitteverntiltak bidrar til økt aktivitet i deler av norsk økonomi. Gjenåpningen av barnehagene fra 20. april 2020 og 1.–4. klassetrinn fra 27. april 2020 gjør det mulig for både barnehage- og skoleansatte og foreldre til små barn å vende tilbake til fullt arbeid. Også oppmyking i avstandsråd og åpning for arrangementer av mindre størrelse vil bidra til å dempe de negative effektene av smitteverntiltakene på økonomien. Regjeringen la 7. mai 2020 frem en plan for videre håndtering av virusutbruddet og en tidsplan for nedbygging av de mest inngripende tiltakene. Planen kombinerer en gradvis gjenåpning av aktivitet før sommeren og tiltak for å holde smitten under kontroll, som økt testing, isolering og smittesporing. Forutsatt at man klarer å holde smitten under kontroll, er målet at det meste skal være åpnet 15. juni 2020. Barn og unge blir prioritert først, deretter arbeidsliv og deretter andre aktiviteter. Grunnskoler og videregående skoler åpnet for alle trinn fra 11. mai 2020, og fra 1. juni 2020 skal serveringssteder uten servering av mat og fornøyelsesparker kunne åpne. Det vil komme nye lettelser omtrent hver 14. dag. En må likevel vente at vi vil ha smitteverntiltak en god stund fremover, som vil dempe den økonomiske aktiviteten.

Alle større land er nå rammet av virusutbruddet, og i flere land har antallet syke presset grensene for hva helsesystemene kan håndtere. Det er heldigvis tegn til at epidemien kan være på vei til å avta i Europa, og i en god del land varsler myndighetene at en gradvis vil vende tilbake til en mer normal hverdag dersom den positive utviklingen vedvarer. Likevel ventes nesten alle våre handelspartnere å oppleve fall i den økonomiske aktiviteten i år, med et skarpt fall i 2. kvartal. Basert på anslag fra IMF kan BNP for Norges handelspartnere anslås å falle med 6 pst. i år. Det er nesten 8 prosentenheter lavere vekst enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2020. Fall i aktiviteten ute vil bidra til en markert nedgang i norsk eksport.

Prisene på olje og gass har falt kraftig. Det skyldes at etterspørselen etter olje er blitt trukket betydelig ned i kjølvannet av virusutbruddet, men også uenighet mellom OPEC og Russland om produksjonsbegrensninger har påvirket oljeprisen negativt. OPEC, Russland og 10 andre produsentland (OPEC+) ble 12. april 2020 enige om produksjonskutt. Likevel fortsatte oljeprisen å falle frem mot slutten av april som følge av et sterkt fall i etterspørselen. Den siste tiden har oljeprisen igjen tatt seg opp, og olje fra Nordsjøen omsettes nå til rundt 25 dollar per fat etter å ha vært betydelig lavere i april. Prisene i terminmarkedet tilsier at oljeprisen vil ta seg videre opp igjen til et nivå nær 50 dollar per fat i 2025. Usikkerheten er stor om prisutviklingen på kort sikt. Også gassprisene har falt kraftig. For å bidra til å stabilisere oljemarkedet offentliggjorde norske myndigheter 29. april 2020 at norsk oljeproduksjon vil kuttes med 250 000 fat per dag i juni og 134 000 fat per dag i andre halvår, i tillegg til at produksjonsstart på flere felt utsettes til 2021 som følge av markedssituasjonen. Samtidig fører lave olje- og gasspriser og driftsutfordringer som følge av virusutbruddet til at oljeselskap skyver på investeringer, herunder leting, og ikke-kritisk vedlikehold. Smitterisiko møtes med redusert bemanning på sokkelen. Deler av leverandørvirksomheten var allerede før koronapandemien i en krevende situasjon, med svak lønnsomhet. De har fått ekstra kostnader knyttet til smitteverntiltak og venter nå betydelig redusert etterspørsel. Flere ansatte i petroleumsrelatert virksomhet er blitt permittert og enda flere har fått permitteringsvarsel.

Økt usikkerhet i finansmarkedene har sammen med fallende oljepris ført til en kraftig svekkelse av kronekursen. Svakere krone kan reflektere at markedsaktørene nå oppfatter andre, større valutaer som «tryggere havner» enn den norske kronen. Samtidig bidrar svekkelsen av kronekursen isolert sett til en bedring i norske bedrifters konkurranseevne. Det kan legge til rette for økt aktivitet i de delene av norsk næringsliv som er utsatt for internasjonal konkurranse når varehandelen og industriproduksjonen igjen normaliseres.

Partene i norsk arbeidsliv har tidligere vist moderasjon når økonomien møter vanskelige tider, for å skjerme lønnsomheten i konkurranseutsatt næringsliv og bidra til å holde arbeidsledigheten nede. Det er usikkerhet om utfallet av årets lønnsoppgjør, men departementet har som en teknisk forutsetning lagt til grunn en årslønnsvekst på 1 1/2 pst. i arbeidet med revidert budsjett. Konsumprisveksten er anslått til 1,0 pst.

Boligprisene har utviklet seg nokså moderat siden sommeren 2018 og frem til virusutbruddet. Ifølge sesongjusterte tall har boligprisene gått noe ned i mars og april. Prisfallet har vært størst i Oslo. Samtidig ble det på landsbasis solgt færre brukte boliger enn på samme tid i fjor.

Krisen rammer oss annerledes enn tidligere kriser. Utviklingen har gått mye raskere, og den har rammet større deler av næringslivet. Ekspertgruppen av økonomer og helseeksperter som ledes av professor Steinar Holden, anslo i begynnelsen april at om lag 2/3 av nedgangen i økonomien gjennom mars skyldtes smitteverntiltakene her hjemme. Den resterende tredelen skyldes effektene av utbruddet av koronaviruset internasjonalt og fallet i oljeprisen. Disse effektene vil trolig vokse i betydning etter hvert som tiden går, gitt styrken i det internasjonale tilbakeslaget, det kraftige oljeprisfallet og at smitteverntiltak gradvis mykes opp.

Selv med et markert fall i produksjonen på kort sikt, vil veksten ta seg opp igjen etter hvert som de strengeste smitteverntiltakene mykes opp. Lengden på og omfanget av tiltakene, både i Norge og andre land, er avgjørende for hvor langvarig det økonomiske tilbakeslaget blir. Det har ikke vært gjennomført tilsvarende smitteverntiltak før, og tidligere erfaringer gir bare en begrenset pekepinn på effektene. Samtidig vil smitterisiko og frykt for smitte trolig gi betydelige økonomiske effekter uansett om smitteverntiltak videreføres eller ei. Det er heller ikke sikkert at vi skal tilbake til den etterspørsels- og produksjonssammensetningen som vi hadde tidligere. Pandemien kan ha satt «varige spor». Dels kan det skje ved vridninger i etterspørselen, og dels ved økte kostnader for å tilpasse produksjonen til at det er, eller vil komme, smitte i samfunnet.

Pandemien har også økt bevisstheten i næringslivet om risikoen for nye virusutbrudd og om sårbarheter i globale verdikjeder. Bedriftene kan komme til å tilpasse seg ved å øke finansielle og produksjonsmessige sikkerhetsbuffere og ved å diversifisere produksjonen geografisk eller å flytte deler av produksjonen hjem. Dette kan isolert sett gjøre bedriftene mer robuste, men mindre lønnsomme. Slik omstilling kan ytterligere forsinke en oppgang og få mer varige konsekvenser for veksten. På den annen side kan krisen gi økt digitalisering, som kan gi opphav til høyere produktivitet og verdiskaping.

Viruspandemien har skapt en usikkerhet i husholdningene som, kombinert med smitteverntiltakene, har ledet til en kraftig nedgang i privat konsum, anslått til om lag 8 pst. i år. Husholdningenes sparing kan ta seg opp fra 7 1/2 pst. i fjor til vel 15 pst. i år. Etter hvert som usikkerheten knyttet til virussituasjonen avtar, vil spareraten kunne vende tilbake til mer normale nivåer, slik at vi får en gjeninnhenting i det private konsumet. Tilsvarende utvikling ventes i andre land. Hvis arbeidsledigheten holder seg høy og den økonomiske usikkerheten fortsatt er stor, vil likevel gjeninnhentingen kunne ta tid. Verdiskapingen i fastlandsøkonomien anslås å falle med 4 pst. i år, og det er en risiko for at fallet kan bli større. Avhengig av hvor omfattende tilbakeslaget blir, kan veksten neste år ta seg opp til mellom 4 og 7 pst. Vi ser det som sannsynlig at den registrerte ledigheten kan komme under 4 pst. av arbeidsstyrken i løpet av et halvt til ett år. Tiltakene som iverksettes, har som mål å få opp sysselsettingen og at ledigheten går ned.

Overgangen fra økt aktivitet til økt sysselsetting vil også avhenge av produktivitetsutviklingen. Ofte har bedriftene holdt på arbeidskraften i nedgangskonjunkturer slik at produktiviteten da har falt, for så å øke kraftig når oppgangen kommer. Denne gangen har bedriftene i større grad permittert de ansatte, noe som isolert sett skulle tilsi mindre svingninger i produktiviteten. Hvis bedriftene er usikre på hvor raskt økonomien vender tilbake til en mer normal situasjon, kan sysselsettingsoppgangen komme noe senere og bli noe svakere enn oppgangen i aktiviteten.

Det er usedvanlig stor usikkerhet knyttet til anslagene for den økonomiske utviklingen både her hjemme og ute. Så lenge det ikke er en vaksine eller behandling og man ikke vet om smittede personer får varig immunitet, vil det være en risiko for nye smittebølger både i Norge og i andre land. Det kan ta lengre tid enn anslått i denne meldingen før oppgangen kommer. Men vi kan også bli flinkere til å leve med virustrusselen. Da trenger ikke den økonomiske aktiviteten å holdes nede i samme grad som vi har sett i de første ukene. Klarer vi å holde smitten på et lavt nivå ved å følge myndighetenes helseråd, så vil andre smitteverntiltak kunne lettes. Da vil den økonomiske aktiviteten kunne ta seg opp. Noen bedrifter og bransjer vil finne nye, innovative måter å innrette produksjonen på for å imøtekomme smitteverntiltakene, mens andre vil oppleve svekket etterspørsel så lenge smittesituasjonen vedvarer. Noen kan også få dyrere produksjon fordi de må investere eller ha høyere bemanning for å begrense smitte. En kan også tenke seg strukturelle endringer i etterspørselen, f.eks. etter flyreiser, som følge av at arbeidslivet i noen grad vil videreføre hjemmekontor, videomøter og – konferanser. I tillegg til slike mulige strukturelle endringer, vil smittesituasjonen, varigheten på smitteverntiltakene, samt pengepolitiske og finanspolitiske tiltak ha stor betydning for den økonomiske veksten.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

Svært omfattende økonomiske tiltak

Den ekstraordinære situasjonen i norsk økonomi har ført til en historisk brå omlegging av den økonomiske politikken de siste to månedene. For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser er det raskt satt inn svært omfattende tiltak. Pengepolitikken og finanspolitikken har virket sammen for å motvirke økonomisk nedgangstid.

7. mai 2020 satte Norges Bank styringsrenten ned til null, mot 1,5 pst. før virusutbruddet. Det er det laveste nivået for styringsrenten noensinne. Ifølge pressemeldingen legger Norges Bank vekt på at lave renter kan bidra til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi. Lavere lånekostnader på eksisterende og nye lån vil kunne gjøre det enklere for norske bedrifter å komme seg gjennom en krevende tid. Det vil også kunne hjelpe husholdninger med gjeld som opplever at inntektene blir redusert. Ifølge Norges Bank vil lave renter også kunne bidra til at aktiviteten tar seg opp raskere når situasjonen normaliseres, og dermed redusere risikoen for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. Banken ser ikke for seg at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned.

Norges Bank har også iverksatt en rekke andre tiltak, blant annet tildeling av F-lån uten øvre grense og med varierende løpetider for å sikre tilstrekkelig likviditet til bankene, og å sikre at styringsrenten får gjennomslag til pengemarkedsrentene. Banken har også tilbudt F-lån i amerikanske dollar. Tiltakene, sammen med tilsvarende tiltak fra andre sentralbanker, har bidratt til at risikopåslagene i pengemarkedet og i andre kredittmarkeder er kommet ned, og norske pengemarkedsrenter er nå lavere enn noen gang tidligere. Innlånskostnadene på obligasjoner med fortrinnsrett, som brukes til å finansiere boliglån i kredittforetakene, er kommet ned på historisk lave nivåer.

Det er også satt i verk omfattende finanspolitiske tiltak. Sammen med de automatiske stabilisatorene innebærer de finanspolitiske tiltakene en budsjettsvekkelse som mangler historisk sidestykke. Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 480 mrd. kroner i 2020. Det er 239 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett, og innebærer nesten en dobling av underskuddet. Svekkelsen av budsjettet tilsvarer 7 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Hele budsjettsvekkelsen kan tilskrives virusutbruddet.

Svekkelsen av budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter nå er svært høy. Granavolden-plattformen understreker at bruken skal tilpasses situasjonen i økonomien i tråd med handlingsregelen. Nå får vi igjen for tilbakeholdenhet i gode tider. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, anslås nå til 420 mrd. kroner i 2020, som er 176 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett.

Budsjettindikatoren, som måler endringen i bruken av oljeinntekter fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, anslås til 5,1 pst. i 2020. Det innebærer en oppjustering på 5,3 prosentenheter fra i fjor høst. Til sammenligning ble den finanspolitiske impulsen i mai 2009 i forbindelse med finanskrisen anslått til 3,0 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Tiltakene som er innført, er midlertidige og skal fases ut når den økonomiske situasjonen og smittesituasjonen tilsier det.

Etter en sterk utvikling i internasjonale finansmarkeder gjennom fjoråret var markedsverdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2020 rundt 10 100 mrd. kroner, mer enn 500 mrd. kroner høyere enn anslått i fjor høst. I beregninger av størrelsen på uttaket fra fondet benyttes inngangen til året som referansepunkt. Som følge av de omfattende tiltakene i møte med virusutbruddet er uttaksprosenten fra fondet til 2020-budsjettet oppjustert og anslås nå til 4,2 pst., opp fra anslåtte 2,6 pst. i saldert budsjett. De omfattende tiltakene innebærer at overføringen fra fondet for å dekke underskuddet på statsbudsjettet trolig blir større enn fondets inntekter i 2020.

Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst anslås nå til 12,1 pst. i år, opp fra anslåtte 0,8 pst. i fjor høst.

Statens pensjonsfond utland gir Norge en handlefrihet i finanspolitikken som er få land forunt. Vi har økonomiske muskler til å innføre målrettede kompensasjonsordninger, både overfor personer og bedrifter. Uten denne innsatsen ville kostnadene ved nedskalering, konkurser og senere oppbygging av norsk økonomi kunne bli svært store. Å omstille arbeidskraft og kapital etter unødige konkurser og etter at mange har mistet jobben, er kostbart både for økonomien og den enkelte.

Samtidig må vi være forberedt på at jo lenger virusutbruddet varer, desto større er risikoen for at produksjonskapasitet går varig tapt. Selv om fellesskapet samlet sett har bidratt til å kompensere privat sektor for det meste av inntektsbortfallet virusutbruddet har medført, kan ikke alle tap som oppstår kompenseres. I den alvorlige situasjonen norsk økonomi nå befinner seg, må mange være forberedt på å bære tap.

Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Vår finansformue gjør det ikke billigere å finansiere de økonomiske tiltakene enn for land med god tilgang på kreditt. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner. Når vi nå tar ut store verdier fra fondet, vil budsjettunderskuddene som kan finansieres over fondet i fremtiden, være mindre. Pengene vi bruker nå, må måles opp mot velferden vi kan ha senere.

Fall på verdens børser og i prisene på petroleum skaper usikkerhet om det fremtidige finansieringsbidraget fra pensjonsfondet. Bruken av oljeinntekter ligger nå langt over 3-prosentbanen for forventet realavkastning fra fondet. Et fall i verdien av Statens pensjonsfond utland vil gjøre denne avstanden enda større. Det understreker viktigheten av at de økonomiske tiltakene som innføres, må være målrettede og midlertidige.

I fjor høst budsjetterte vi med at det samlede overskuddet i statsbudsjettet i 2020, inklusive oljeinntektene og renter og utbytter i Statens pensjonsfond, skulle bli 255 mrd. kroner eller 8 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Dette er nå snudd til et underskudd på 124 mrd. kroner, tilsvarende nesten 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge, se figur 1.1 i meldingen. Koronakrisen har således dramatisk endret statsbudsjettet for 2020. Vi må tilbake til 1970-tallet og starten på 1990-tallet, etter den norske bankkrisen, for å finne tilsvarende underskudd. Det er summen av to forhold som bidrar – kraftig svekkelse av den oljekorrigerte budsjettbalansen og kraftig nedgang i kontantstrømmen fra oljevirksomheten dels som følge av lavere olje- og gasspriser og lavere produksjon, og dels som følge av omfattende midlertidige skatteendringer for oljeselskapene.

Den økonomiske politikken er basert på at den økonomiske krisen blir relativt kortvarig og at de økonomiske krisetiltakene relativt raskt kan reverseres. Det trodde man også på 1970-tallet, men tok feil. Aktivitetsveksten tok seg ikke opp slik man så for seg. I planleggingen av finanspolitikken må vi derfor også ta høyde for at gjeninnhentingen etter virusutbruddet kan bli mer langstrakt og at det kan ta tid før den økonomiske aktiviteten normaliseres. Norsk økonomi påvirkes også av utviklingen internasjonalt. Dersom tilbakeslaget internasjonalt blir langvarig, kan det forsinke gjeninnhentingen her hjemme. Det taler for at man fremover er svært forsiktig med ytterligere svekkelser av statsfinansene.

Hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektor er blitt kompensert med de tiltakene som nå er gjennomført. Etter hvert som smittesituasjonen tillater det, må tiltakene vris mer i retning av å støtte opp under at aktiviteten kan ta seg opp igjen, og at permitterte og arbeidsledige kan komme tilbake i jobb. Målet er at vi har høy sysselsetting, lav arbeidsledighet og et sterkt privat næringsliv som kan bidra til å skape verdier og arbeidsplasser når situasjonen normaliseres. Vi må i størst mulig grad unngå konkurser i ellers levedyktige bedrifter. Utgiftene i offentlig forvaltning var allerede på et høyt nivå som andel av verdiskapingen i økonomien før denne krisen. Vi må unngå at tiltakene varig øker offentlig sektors andel av økonomien. De mange som jobber i berørte private tjenesteytende næringer, må ikke ende opp som offentlig ansatte, og statlig kapital skal ikke erstatte privat kapital.

Regjeringen jobber med økonomiske tiltak i tre faser. Vi er nå i fase 2 i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet. Samtidig som vi håndterer den akutte krisen og effektene av den, må vi forberede neste fase. Vurderinger fra Helsedirektoratet tilsier at vi kan måtte leve med smitte og enkelte smitteverntiltak lenge. Vi må få hjulene i gang igjen på en måte som sikrer arbeidsplasser, samtidig som vi har kontroll over smitten. Regjeringen har startet planleggingen av veien ut av krisen og hvordan vi får opp aktiviteten i økonomien igjen i den situasjonen vi nå står i. Nye tiltak må være en del av en overordnet strategi, settes inn på riktig tidspunkt, ha riktig omfang, virke raskt, være midlertidige og støtte opp under omstilling og økonomisk vekst.

Etter hvert som smitteverntiltakene bygges ned og usikkerheten i økonomien avtar, kan vi på grunn av oppdemmet etterspørsel og sparing få betydelig vekst i konsum og investeringer også uten særskilte tiltak. Husholdningenes sparing ligger an til å nå et rekordhøyt nivå i 2020 siden usikkerheten gjør at forbruket holdes nede. Dersom spareraten etter hvert vender tilbake til mer normale nivåer, kan vi få en tilsvarende oppgang i konsumet når usikkerheten reduseres igjen. Samtidig er effektene på internasjonal økonomi og oljeprisen betydelige, og noen næringer vil stå overfor langvarig omsetningssvikt og store omstillingsbehov som følge av pandemien. Så lenge smitteverntiltakene holder produksjon og konsum nede, kan tiltak for å øke den økonomiske aktiviteten føre til økt smitte eller sterk prisvekst og leveringsproblemer i sektorer der det ikke er mulig å øke produksjonen. Det er derfor avgjørende å treffe riktig både med tidspunkt og type tiltak. Erfaringene fra håndteringen av finanskrisen viser at det kan være krevende å innrette finanspolitiske tiltak slik at de treffer i riktig omfang og til rett tid. En del av tiltakene som ble iverksatt i kjølvannet av finanskrisen, fikk ikke effekt før etter at økonomien hadde begynt å vokse igjen.

Regjeringen har i denne sammenheng utvidet mandatet til ekspertgruppen for samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltak. Gruppen skal også vurdere tiltak rettet mot økonomien, herunder hvordan overgangen fra de akutte krisetiltakene til mer vekstfremmende tiltak bør være. Regjeringen vil komme tilbake med de første tiltakene i fase 3 i slutten av mai.

Det er også nødvendig å ha et lengre perspektiv. Regjeringens mål om å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn med reduserte klimagassutslipp er ikke blitt mindre aktuelt. Utfordringene vi hadde før koronakrisen, er der fortsatt. Nå må vi i tillegg håndtere ettervirkningene av krisen vi er inne i. Da må vi unngå at tiltak som iverksettes nå, forsterker de langsiktige utfordringene.

Regjeringen nedsatte 12. mai 2020 nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere konsekvenser av virusutbruddet, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene for utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025. Koronapandemien kan ha gitt varige endringer som påvirker grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd i Norge. Ekspertgruppen skal gi råd og analyser mht. hvordan norsk og internasjonal økonomi kan utvikle seg videre, og hvilke konsekvenser dette bør få for økonomisk politikk.

Vi har lenge visst at vi fremover ikke kan lene oss like mye på inntektene fra oljevirksomheten som tidligere. Samtidig som rommet for økt bruk av oljeinntekter blir mindre, vil vi i årene som kommer, gradvis få høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Velferdsstaten er basert på at forholdet mellom det vi yter, og det vi mottar, ikke kan bli for skjevt. Flere risikerer å falle utenfor arbeidslivet i etterkant av denne krisen, og vi kan få alvorlige utfordringer med bærekraften i offentlige finanser dersom vi ikke klarer å trappe ned igjen de midlertidige støtteordningene. Bærekraftige velferdsordninger er avhengig av en balanse mellom de som er i arbeid og de som mottar fra felleskapet. Derfor vil regjeringen fortsette arbeidet med å inkludere flere i arbeidslivet. Bedrifter som nå mottar støtte, må ganske raskt igjen komme i en situasjon der de bærer det fulle ansvaret for sin egen inntjening, og der de tilpasser seg endrede markeder. Etter hvert som den akutte fasen går over, vil regjeringen trappe ned støtteordninger som ikke belønner arbeid og aktivitet. Regjeringen vil bidra til et kompetanseløft for å støtte opp under en stor og kompetent arbeidsstyrke. Det vil gjøre oss godt rustet til å skape mer, inkludere flere og få flere ben å stå på. Verdien av arbeidskraften er vår største formue.

Selv om utslippene av klimagasser er redusert raskt under krisen, er mye av dette trolig forbigående, og verdenssamfunnet står fortsatt overfor en stor utfordring med å redusere utslippene av klimagasser mer varig. Regjeringen har hevet ambisjonsnivået i klimapolitikken og iverksatt viktige tiltak. Omstillingen til et grønnere samfunn og forebygging av klimarisiko vil ha kostnader. Da blir innovasjon og effektiv bruk av ressursene avgjørende for å kunne oppnå en høy, og samtidig grønn, økonomisk vekst.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 i meldingen, mens pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Kommunenes økonomi

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyggerne og viktig for å møte et økt behandlingsbehov i helsetjenestene som følge av virusutbruddet. Kommunesektoren er nå preget av koronavirusutbruddet og smittebekjempelsen. Kommunene og fylkeskommunene vil bli kompensert for økonomiske konsekvenser av virusutbruddet. Kommunesektoren vil gjennom vedtak i Stortinget før revidert nasjonalbudsjett 2020 (RNB) og nye tiltak som foreslås i RNB, kompenseres med om lag 10,8 mrd. kroner, inkludert lavere arbeidsgiveravgift. Samtidig vil lavere anslått lønns- og prisvekst redusere kommunenes utgifter. Basert på de forutsetningene som er lagt til grunn i denne meldingen om blant annet lønnsvekst, anslås det at kommunesektoren i 2020 er kompensert med 5,5 mrd. kroner mer enn beregnet inntektsbortfall og merutgifter for konsekvenser av virusutbruddet. Regjeringen vil arbeide videre med å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren og vurdere hvordan kommunesektoren kan kompenseres for eventuelle ytterligere virkninger av virusutbruddet. Blant annet etableres det en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer og KS som skal gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som virusutbruddet har hatt for kommunesektoren. Arbeidsgruppen skal avgi en endelig rapport innen 1. april 2021.

Ved inngangen til 2020 var kommuneøkonomien solid etter flere år med god vekst i kommunesektorens frie inntekter. Realveksten i kommunesektorens inntekter ble i fjor betydelig sterkere enn ventet, blant annet som følge av høye skatteinntekter. Samtidig ble kommunenes kostnader knyttet til den demografiske utviklingen og pensjoner lavere enn anslått. Merskattevekst og lavere demografi- og pensjonsutgifter har gitt kommunene større handlingsrom enn ventet hvert år siden 2015. Til sammen har dette isolert sett styrket kommuneøkonomien med om lag 35 mrd. kroner over disse årene.

I Kommuneproposisjonen 2021 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2021 på mellom 1,4 og 1,9 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 2,0 og 2,4 mrd. kroner. Tiltak i forbindelse med virusutbruddet håndteres utenom den normale prosessen med å gi inntektsrammer for kommunesektoren. I inntektsveksten i 2021 regnes derfor skattenivået i 2020 med utgangspunkt i slik det ble anslått i saldert budsjett 2020. Ekstraordinære bevilgninger knyttet til virusutbruddet holdes utenom.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., frigjør det 1,3 mrd. kroner i 2021.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Som en respons på virusutbruddet og smitteverntiltakene er det gjennomført og varslet en rekke midlertidige tiltak på skatte- og avgiftsområdet, se avsnitt 1.2 i meldingen. I revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslår regjeringen flere nye skatte- og avgiftsendringer som følge av virusutbruddet. Samlet anslås provenyeffekten av de nye tiltakene til 9,8 mrd. kroner påløpt og 8,7 mrd. kroner bokført i 2020.

Foretak som har likviditetsproblemer som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene, bør fortsatt kunne utsette innbetaling av skatter og avgifter. Regjeringen foreslår at det gis nye og mer fleksible bestemmelser om betalingsutsettelse samtidig som at forsinkelsesrenten reduseres. Betalingsutsettelsene vil da i større grad målrettes mot skattytere som har likviditetsutfordringer.

Som tidligere varslet foreslår regjeringen midlertidig reduksjon av arbeidsgiveravgiften på 4 prosentenheter tredje termin, dvs. mai og juni 2020. Det innebærer en lettelse anslått til 8 mrd. kroner bokført i 2020. I sone V («tiltakssonen») og på Svalbard, der satsen er null, legges det opp til et tilskudd svarende til 4 pst. av lønnsgrunnlaget, dvs. 167 mill. kroner.

Regjeringen følger også opp Stortingets anmodningsvedtak om å innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (maskiner mv.) på 10 pst., slik at avskrivingssatsen i 2020 øker fra 20 til 30 pst. Regjeringen forstår det slik at intensjonen er å stimulere til økte investeringer, og det foreslås derfor at økt avskrivningssats bare skal omfatte driftsmidler som anskaffes fra og med forslaget trer i kraft. Forslaget gir en påløpt provenyeffekt på 1 200 mill. kroner og en bokført effekt på om lag 200 mill. kroner i 2020. Det kortsiktige provenytapet vil bli motsvart av lavere avskrivninger og høyere skattebetalinger i årene etter 2020. Tiltaket gjelder for 2020, og en eventuell videreføring for 2021 vurderes i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.

Stortinget har også anmodet regjeringen om å etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart (anmodningsvedtak 446). Tiltaket skaper store avgrensningsproblemer og vil neppe kunne gjennomføres i sin helhet innenfor rammen av EØS-avtalen. Regjeringen anbefaler ikke at det innføres en egen saldogruppe for nærskipsfart. Det foreslås likevel en forskriftshjemmel, slik at Finansdepartementet kan innføre en forhøyet avskrivningssats for nærskipsfart i 2020, basert på nærmere vurderinger og avklaring med ESA.

Videre foreslår regjeringen å utvide og forbedre opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap. Dette følger opp Stortingets anmodningsvedtak 451. For det første foreslås det å oppheve dagens vilkår om at personer som tildeles opsjoner under ordningen, må være ansatt i selskapet etter 1. januar 2018. Dette alene antas om lag å doble antallet ansatte som ordningen kan benyttes for. For det andre foreslås det å utvide ordningen slik at selskap med høyere antall ansatte og større driftsinntekter/balansesum enn det som gjelder i dag, kan benytte ordningen. Nye grenser foreslås satt til henholdsvis 25 ansatte og 25 mill. kroner. Regjeringen foreslår at disse endringene gjøres varige. Det anslås at forslagene vil redusere provenyet med 690 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2020. Endringene må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft.

Utover tiltakene i forbindelse med virusutbruddet foreslår regjeringen enkelte endringer i det ordinære skatte- og avgiftsopplegget i revidert nasjonalbudsjett 2020. Endringene vil samlet sett redusere provenyet med 35 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført i 2020.

Et av forslagene gjelder fritak for merverdiavgift på dybdejournalistikk. Dagens fritak utvides fra å omfatte medier som har en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff, til også å omfatte medier med dyptgående journalistisk produksjon og publisering av nyheter- og aktualitetsstoff på et avgrenset samfunnsområde.

Regjeringen foreslår også at Stortingets vedtak om full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre, oppheves. Redusert elavgift til store datasentre videreføres for øvrig som i dag. Endringen for kraft til utvinning av kryptovaluta er ikke iverksatt i påvente av nødvendig avklaring med ESA om statsstøtte. Avgiftsmessig forskjellsbehandling av kraftforbruket i et datasenter er avgiftsteknisk vanskelig å avgrense, gjennomføre og kontrollere. Usikkerheten og mangelen på forutsigbarhet næringen opplever nå, er uheldig.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Stortinget har bedt regjeringen vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri (anmodningsvedtak 474). Regjeringen foreslår midlertidige endringer i petroleumsskattesystemet som vil gi tidligere fradrag, slik at betalingen av skatt utsettes og selskapenes likviditet økes med i størrelsesorden 100 mrd. kroner for 2020 og 2021. Både forbedringer i likviditet og et investeringsvennlig regime vil gi selskapene økte muligheter til å gjennomføre planlagte investeringer. De midlertidige endringene anslås å ha en bokført effekt på om lag 29,5 mrd. kroner i 2020, se nærmere omtale i Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

God utvikling i norsk økonomi over en lang periode har bidratt til at bankene over flere år har hatt lave utlånstap og gode resultater. Bankene har styrket sin soliditet betydelig i takt med økte kapitalkrav de siste årene, og deres evne til å håndtere tilbakeslag i norsk økonomi vurderes som god. Det er en styrke i den krevende situasjonen vi nå er inne i. Siden det nå er stor usikkerhet om utviklingen fremover, er det viktig at bankene ikke disponerer overskuddsmidler på en måte som kan svekke soliditeten.

Bankene finansierer seg i betydelig grad i markedet gjennom sertifikater og obligasjoner. Markedsfinansiering gjør at bankene kan styre likviditetsrisikoen sin på en måte som de ikke kan med innskudd. Prisen og tilgang på markedsfinansiering kan påvirkes av internasjonal markedsuro, og i kjølvannet av koronavirusutbruddet steg risikopåslagene i det norske obligasjonsmarkedet markert.

Under finanskrisen fikk mange banker likviditetsproblemer. De hadde gjort seg for avhengige av kortsiktig markedsfinansiering og fikk problemer med refinansiering da krisen startet. Utfordringene oppsto raskt og i mange banker samtidig. Krisen viste hvor viktig det er at bankene har god styring på likviditetsrisikoen. De siste årene har noe mer av markedsfinansieringen blitt langsiktig, og bankene oppfyller både kravet til likviditetsreserve som ble innført i 2017, og et kommende krav om stabil og langsiktig finansiering. Det bidrar til økt motstandsdyktighet i bankene.

For å sikre tilstrekkelig likviditet til bankene, har Norges Bank tildelt F-lån uten øvre grense og med varierende løpetider, og med renter knyttet til styringsrenten. Banken har også tilført likviditet i amerikanske dollar etter avtale med den amerikanske sentralbanken. Tiltakene, sammen med tilsvarende tiltak fra andre sentralbanker, har bidratt til at risikopåslagene i pengemarkedet og i andre kredittmarkeder er kommet ned. Norske pengemarkedsrenter er nå lavere enn noen gang tidligere. Innlånskostnadene på obligasjoner med fortrinnsrett, som brukes til å finansiere boliglån i kredittforetakene, er kommet ned på historisk lave nivåer.

Viruspandemien har skapt en usikkerhet i husholdningene som, kombinert med smitteverntiltakene, har ledet til en kraftig nedgang i privat konsum, samtidig som husholdningenes sparing ser ut til å øke til nivåer vi aldri tidligere har sett. Gjelden i husholdningene er på et svært høyt nivå, og andelen av inntekten som går til å betjene renter og normale avdrag, er på nivåene fra bankkrisen på slutten av 1980-tallet og den internasjonale finanskrisen i 2008–2009. Når mange husholdninger nå strammer inn på forbruket og øker sin sparing, bidrar det til å redusere bedriftenes inntjening. Svekket inntjening hos bedriftene kan etter hvert føre til tap i bankene. Ved store tap kan bankenes evne til å gi nye lån til husholdninger og bedrifter svekkes, noe som kan bidra til å forsterke nedgangen.

Myndighetene har iverksatt omfattende tiltak for å begrense de økonomiske skadevirkningene av virusutbruddet. Blant annet er det gjort endringer for å redusere bedriftenes kostnader ved permitteringer, og det er innført en garantiordning for nye banklån til bedrifter og en kompensasjonsordning som dekker deler av bedriftenes faste kostnader. I mars reduserte Finansdepartementet nivået på det motsykliske kapitalbufferkravet med 1,5 prosentenheter, fra 2,5 pst. til 1 pst., etter råd fra Norges Bank. Formålet med reduksjonen er å motvirke at en strammere utlånspraksis hos bankene skal forsterke nedgangen. I tillegg har bankene fått midlertidig økt adgang til å avvike fra krav i boliglånsreguleringen. Reduksjonen i styringsrenten på 1,5 prosentenheter bidrar til reduserte lånekostnader både for husholdninger og foretak. Samlet bidrar myndighetenes tiltak til å gjøre nedgangen i norsk økonomi mindre enn den ellers ville vært, og de reduserer risikoen for at et negativt samspill mellom banksektoren og realøkonomien gjør tilbakeslaget dypere.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og jevn inntektsfordeling. Over tid har Norge hatt en bedre utvikling i arbeidsmarkedet enn mange andre land, med høy sysselsetting, lav ledighet og en lønnsutvikling tilpasset hva konkurranseutsatt sektor kan leve med.

Virusutbruddet og de omfattende smitteverntiltakene har ført til en dramatisk utvikling i arbeidsmarkedet. Siden 12. mars 2020 har antallet permitterte økt eksplosivt. Den registrerte arbeidsledigheten har likevel gått en del ned de siste ukene. Om lag 14 pst. av arbeidsstyrken er nå enten helt eller delvis arbeidsledig. Det er mer enn fire ganger så høyt som før virusutbruddet. For å hjelpe bedriftene og lønnstakerne i denne krevende situasjonen er det iverksatt omfattende midlertidige utvidelser i permitteringsordningen. Dagpengeordningen er også utvidet, slik at den omfatter flere som enten blir permittert eller mister jobben. I tillegg er det etablert en egen ordning for å kompensere for inntektsbortfall hos selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Det er usikkert hvor lenge arbeidsledigheten vil holde seg høy. Dersom permitteringsperiodene gjennomgående blir kortvarige, vil de negative konsekvensene for de fleste permitterte trolig være begrensede. Samtidig vil omfanget av arbeidsledighet øke med varigheten og dybden i det økonomiske tilbakeslaget. Ulike studier viser at langvarig ledighet kan gi negative konsekvenser for tilknytning til arbeidslivet også på lengre sikt, såkalte hysterese-effekter. Det er betydelig risiko for at flere i en periode kan bli stående utenfor arbeidslivet også i etterkant av krisen. Det vil i så fall kunne forsterke utfordringene med å finansiere offentlige velferdstjenester, blant annet ved å øke innstrømmingen til helserelaterte trygdeytelser.

Det er viktig at permitteringsordningen er utformet slik at omfanget av permitteringer ikke blir unødig høyt eller langvarig. En for sjenerøs permitteringsordning kan føre til unødvendig høy bruk av permitteringer. Få lønnspliktdager gir arbeidsgivere svake insentiver til å la ansatte utføre arbeidsoppgaver i bedriften. Samtidig kan høy kompensasjonsgrad gi permitterte svake insentiver til å søke annet arbeid. Når situasjonen tilsier det, må derfor de midlertidige utvidelsene i permitteringsordningen reverseres. Etter hvert blir det svært viktig at permitterte stimuleres til å søke arbeid, og at bedriftene stimuleres til å ta inn igjen de permitterte, slik at sysselsettingen kan ta seg opp igjen. Samtidig er det usikkert når den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp og hvor raskt det vil skje. Regjeringen vurderer permitteringsordningen i lys av dette, og anser at den store usikkerheten tilsier at regelverket ikke endres nå. Regjeringen foreslår derfor at perioden med fritak for lønnsplikt under permittering for dem som går over 26 uker, forlenges fra utgangen av juni til utgangen av oktober 2020.

Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere arbeidsledige over i arbeid og motvirke at grupper med svake kvalifikasjoner faller ut av arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstiltak rettes mot arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Særlig utsatte grupper blant ungdom og innvandrere er sammen med langtidsledige prioritert ved deltakelse på tiltak. I neste fase av de økonomiske tiltakene vil også omfang og innretning av arbeidsmarkedstiltak og andre kompetansestyrkende opplæringstiltak bli vurdert. Inntil videre foreslås det å opprettholde bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for 2020.

Årets lønnsoppgjør er utsatt til høsten. Den svært uvanlige økonomiske situasjonen gjør at det er stor usikkerhet om lønnsutviklingen fremover. Lønnsomheten for mange konkurranseutsatte virksomheter er blitt forverret. Erfaringsmessig har lønnsoppgjørene blitt moderate under økonomiske kriser. Partene i arbeidslivet har, blant annet i regjeringens kontaktutvalg, gitt uttrykk for verdien som ligger i at konkurranseutsatt sektor forhandler først og er toneangivende for de øvrige oppgjørene. Departementet har som en teknisk forutsetning lagt til grunn en årslønnsvekst i 2020 på 1 1/2 pst. i arbeidet med revidert budsjett.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er beskrevet i avsnitt 3.5 i meldingen.

Utviklingen i Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland (SPU) hadde i 2019 sin nest høyeste avkastning i fondets historie. Høy avkastning både i aksjemarkedet og i obligasjonsmarkedet bidro til det gode resultatet. Ved utgangen av året var verdien av fondet nær 10 100 mrd. kroner.

Uro i finansmarkedene har medført store svingninger i fondsverdien så langt i år. Aksjemarkedet falt kraftig gjennom 1. kvartal. Samtidig falt rentene på statsobligasjoner utstedt av land med høy kredittkvalitet, noe som bidro positivt til avkastningen av SPUs obligasjonsinvesteringer. Avkastningen av fondet i første kvartal var -14,6 pst., målt i internasjonal valuta.

Til tross for store svingninger i fondsverdien målt i utenlandsk valuta har fondets verdi målt i kroner vært nokså stabil gjennom krisen. Alle fondets investeringer er plassert i utlandet, og den betydelige kronesvekkelsen i første kvartal bidro til at fondets verdi ved utgangen av første kvartal kun hadde falt til knappe 10 000 mrd. kroner. For fondets internasjonale kjøpekraft er det likevel avkastningen i internasjonal valuta som er av betydning.

Utviklingen i Statens pensjonsfond utland er beskrevet i avsnitt 3.6 i meldingen.

Klimapolitikken

Norge meldte i februar 2020 inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Det innebærer at Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Regjeringen ønsker å oppfylle det forsterkede målet sammen med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Dersom EU ikke forsterker sitt mål like mye som Norge, vil den delen av målet som går lengre, være betinget av tilgang til samarbeid om utslippsreduksjoner i andre land i tråd med reglene i Parisavtalen. Det er ventet at EU vil melde inn et forsterket klimamål i løpet av 2020.

Norge fører en ambisiøs klimapolitikk som virker. Norske utslipp av klimagasser var i 2018 nesten 9 pst. lavere enn i toppåret 2007. Utslippene har særlig gått ned i veitrafikken, og nedgangen må ses i sammenheng med økningen i andelen innblandet biodrivstoff og høyt salg av elbiler og ladbare hybrider.

Det er stor usikkerhet om hvordan norske utslipp vil bli påvirket av koronapandemien og de omfattende smitteverntiltakene både her hjemme og i resten av verden. Den lave aktiviteten i norsk økonomi trekker i retning av lavere utslipp. Hvor stor utslippsreduksjonen blir og hvor lenge den vil vare, avhenger av hvor langvarig og dypt tilbakeslaget blir, og om virusutbruddet fører til varige endringer i for eksempel etterspørselsvaner. Samtidig er norske utslipp på en nedadgående trend, og ifølge utslippsfremskrivingene omtalt i nasjonalbudsjettet 2020 vil nedgangen være tiltagende fremover.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen.

Det vises til meldingen for oversikt over økonomiske tiltak som er lagt frem etter virusutbruddet, samt til nærmere omtale.

2.1.2 Sammendrag fra Prop. 127 S (2019–2020)

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen sikter mot å skape mer og inkludere flere. Det betyr at vekst og vekstevne skal styrkes, at vi får folk tilbake i jobb, at Norge får flere bein å stå på og at vi skaper en grønn fremtid. Vi må styrke den enkeltes muligheter ved å gjennomføre Utdanningsløftet 2020 og inkludere flere. Næringslivet og de som jobber der, er hardt rammet av den økonomiske krisen som har fulgt virusutbruddet.

Virusutbruddet og den globale spredningen har preget Norge og verden sterkt de siste månedene. Koronaviruset rammer liv og helse. Pandemien og smitteverntiltakene som ble iverksatt, har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi. De langsiktige konsekvensene av viruspandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av, og det er fortsatt fare for tilbakeslag i bekjempelsen av viruset både i Norge og andre land.

Som følge av virusutbruddet innførte Norge 12. mars i år de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skulle være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader. Parallelt med innføring av smitteverntiltak i Norge, falt oljeprisen dramatisk, og vi så raskt en nedgang i internasjonal økonomi som følge av pandemien og strenge smitteverntiltak.

Pandemien har ledet internasjonal økonomi inn i det sterkeste tilbakeslaget siden 1930-tallet. Aktiviteten har falt svært brått og i så godt som alle land samtidig. Arbeidsledigheten har økt kraftig i mange land. Usikkerheten om det videre økonomiske forløpet er stor, særlig for inneværende år og neste år. Det er satt inn omfattende økonomiske støttetiltak for å unngå at bedrifter i stort omfang går konkurs og at personer skal miste sitt inntektsgrunnlag. Budsjettunderskudd og statsgjeld vil øke kraftig. Sentralbankene i mange land har satt inn omfattende tiltak for å sikre tilstrekkelig likviditet til at lånerentene holdes nede. I praksis er det nå sentralbankene som finansierer mye av den økte offentlige pengebruken, ved at de kjøper statsobligasjoner i stort omfang.

Svakere økonomisk aktivitet har samtidig gitt en markert nedgang i oljeprisen. Det forventes i markedet at oljeprisen vil gå opp igjen et par-tre år frem i tid, men usikkerheten for de nærmeste årene er stor, så lenge aktiviteten i verdensøkonomien er svak.

Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig. Store deler av norsk næringsliv ble rammet, både arbeidstakere og arbeidsgivere. Også i deler av offentlig tjenesteyting har produksjonen falt, blant annet i undervisning og helse- og omsorgstjenesten. Smitteverntiltakene har begrenset produksjonskapasiteten og trukket ned etterspørselen både i Norge og fra utlandet. Det slo særlig hardt ut i perioden 12. mars til 26. april da virksomheten i mange bedrifter var forbudt, og skoler og barnehager var stengt. Etter hvert har lavere aktivitet internasjonalt og lavere oljepris slått kraftig inn i norsk økonomi. Sterk vekst i antall permitterte brakte den registrerte ledigheten opp på det høyeste nivået siden andre verdenskrig, og rundt 9 av 10 permitterte er fra privat sektor.

Vi vet ikke hvor dyp nedgangen vil bli, hvor lenge den vil vare, eller hvilke langsiktige spor den vil etterlate. Det vil i stor grad avhenge av hvor lenge strenge smitteverntiltak må opprettholdes, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. De siste ukene har vi gradvis åpnet opp igjen mye av det som måtte stenges ned. Regjeringen la 7. mai frem en plan for videre håndtering av virusutbruddet og en tidsplan for lettelser av de mest inngripende smitteverntiltakene. For mange virksomheter gjør smitteverntiltak at det fortsatt er vanskelig å produsere som normalt. I tillegg har husholdninger og bedrifter redusert sin etterspørsel etter varer og tjenester, og utsatt investeringer og vedlikehold.

Parallelt med de gradvise lettelsene i smitteverntiltakene har aktiviteten i norsk økonomi tatt seg litt opp igjen, og flere har kunnet gå tilbake i jobb etter å ha vært permittert. Antall registrerte helt ledige har avtatt med vel 90 000 personer i perioden fra 7. april til 19. mai, men ledigheten er fortsatt svært høy.

Regjeringen mener den viktigste oppgaven for den økonomiske politikken nå er å legge til rette for at den positive utviklingen skal fortsette. Utfordringen er å få norsk økonomi godt i gang igjen under nye rammebetingelser, slik at de som nå er ledige kommer i jobb. Forslagene i proposisjonen skal bidra til det. Parallelt med å gjøre det vi kan for å få Norge ut av krisen, må vi ha beredskap for å kunne håndtere en ny bølge av virus.

Mange av de smitteverntiltakene som står igjen når vi kommer til midten av juni, slik som avstandsbegrensninger og reiserestriksjoner overfor utlandet, vil sannsynligvis være del av hverdagen vår i lang tid. Det vil påvirke både omfang og innretning av produksjon i en del næringer og virksomheter, og kan innebære økte kostnader og redusert produktivitet. Lav oljepris og nedgang i internasjonal økonomi og handel vil fortsatt ramme bransjer og bedrifter. Virkningene på lang sikt vil også bli betydelige.

Hjemme kan forbruksmønstre, produksjonsmønstre og næringsstruktur bli endret. Internasjonalt kan handelsmønstre og forholdene for handelssamarbeid forandre seg. Manglende tillit mellom land kan føre til mindre internasjonal handel og samarbeid med de negative konsekvensene det vil ha for verdiskaping og vår felles evne til å håndtere utfordringene. Fri bevegelse av arbeidskraft mellom land innad i Europa, kan bli hemmet i lang tid fremover, avhengig av smittesituasjonen. Samtidig innebærer det kraftige fallet i oljeprisen at behovet for omstilling i norsk næringsliv mot annen virksomhet enn leveranser til oljevirksomhet fremskyndes. Det var allerede før krisen utsikter til gradvis lavere investeringsaktivitet i oljevirksomheten og lavere etterspørsel mot leverandørnæringene.

Et sterkt privat næringsliv som skaper jobber og verdier i hele Norge er grunnlaget for vår felles velferd. Regjeringen har lagt vekt på å gi rask «nødhjelp» til bedrifter som ble hardt rammet i den akutte situasjonen vi har vært gjennom. Målet har vært å sørge for at levedyktige bedrifter klarer seg gjennom krisen. Tiltakene har også gitt økonomisk trygghet for husholdningene. Fremover vil regjeringen legge vekt på tiltak som kan bidra til at permitterte og arbeidsledige kommer tilbake i jobb, at bedrifter kommer ut av krisen og at nye jobber kan skapes. Inntektssikrings- og støtteordninger må utformes på en måte som gir bedre insentiver til aktivitet og arbeid.

Det er viktig å unngå at folk blir stående utenfor arbeidslivet lenge. Da er det vanskeligere å komme inn igjen. Dette gjelder særlig de som har lite eller ingen formell utdanning. Vi må derfor sørge for at de som nå er blitt ledige, får den kompetansen som næringslivet etterspør. Alle som kan jobbe, bør jobbe. Inkluderingsdugnaden og bedre integrering skal bidra til at de som står lengre unna arbeidsmarkedet, får en vei inn til arbeid. Samtidig skal vi bruke tiltakene for å komme ut av denne krisen til å fornye oss og legge grunnlaget for grønn vekst som får utslippene ned. Vi skal legge til rette for at det lønner seg å satse, ansette og vokse slik at de nye jobbene kommer i privat sektor. Vi skal unngå en varig økning i offentlige utgifter, og oljepengebruken skal holdes innenfor ansvarlige rammer. Slik legger vi til rette for et bærekraftig velferdssamfunn.

For å nå målene i regjeringens strategi må noen av de økonomiske tiltakene som er innført, justeres. Andre må fases ut. Samtidig vil regjeringen innføre nye tiltak tilpasset situasjonen i en ny fase. Regjeringens forslag i proposisjonen skal hjelpe familier, bedrifter og lokalsamfunn til å tilpasse seg det som en stund fremover ser ut til å bli vår nye hverdag. Sammen skal vi ta Norge ut av krisen og fremover.

For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke bukker under som følge av virusbekjempelsen. Det trygger lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og reduserer sjansen for at høy arbeidsløshet får varig feste. Det er også satt inn en rekke tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten faller bort, fordi de er blitt permittert eller har mistet inntektsgrunnlaget.

De økonomiske tiltakene innebærer store inntektsoverføringer fra offentlig til privat sektor. I tillegg kommer de såkalte automatiske stabilisatorene i budsjettet, med en kraftig reduksjon i skatteinngangen og økning i utgiftene i inntektssikringsordningene for permitterte og arbeidsledige. I proposisjonen foreslår regjeringen nye tiltak på i størrelsesorden 26 mrd. kroner. Samtidig anslås det lavere utgifter til kompensasjonsordningen for bedrifter, og det foreslås enkelte justeringer i andre tiltak. Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett øker det oljekorrigerte underskuddet dermed med nær 5 mrd. kroner i proposisjonen.

Samlet er dermed den oljekorrigerte budsjettbalansen svekket med 243 mrd. kroner siden saldert budsjett, eller 7,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den anslåtte budsjettsvekkelsen innebærer at det offentlige samlet sett kompenserer hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektor i fastlandsøkonomien. I tillegg er det utsatt eller foreslått utsatt skatte- og avgiftsinnbetalinger tilsvarende 133 mrd. kroner. Midlertidige endringer i petroleumsskatten anslås å gi et påløpt provenytap på 59 mrd. kroner i 2020 og 40 mrd. kroner i 2021. Det er også etablert nye garanti- og låneordninger med samlede rammer på 130 mrd. kroner som har til hensikt å bedre bedriftenes tilgang på likviditet. Videre er den motsykliske kapitalbufferen for bankene redusert for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha forsterket krisen. I tillegg har Norges Bank satt ned styringsrenten, noe som har bidratt til et generelt lavere rentenivå og dermed reduserte rentekostnader både for bedrifter og personer.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at virusutbruddet og tiltakene for å forhindre smitte i befolkningen har ført til det største fallet i norsk og internasjonal økonomi i fredstid. I Norge har vi innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, og over hele verden har myndigheter stengt ned deler av økonomien. Disse medlemmer viser til at store deler av næringslivet er rammet og at dette har ført til den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år. Disse medlemmer viser til at det siden 12. mars i år har kommet inn mer enn 434 000 søknader om dagpenger. I starten av juni var det registrert 340 100 arbeidssøkere, tilsvarende 12,0 pst. av arbeidsstyrken. Disse medlemmer viser til at ledigheten nå har gått noe ned igjen, som følge av at mange permitterte har kommet tilbake i arbeid.

Disse medlemmer viser til at selv om situasjonen er svært alvorlig, og spesielt for enkelte bransjer, så begynner den økonomiske situasjonen å se lysere ut. Det er tegn til at epidemien kan være på vei til å avta i Europa, og flere land er i gang med eller planlegger en gradvis avvikling av en del av smitteverntiltakene. Det vil kunne føre til at aktiviteten kan ta seg opp igjen i Norge og blant våre handelspartnere. Disse medlemmer påpeker at aktiviteten i norsk økonomi i inneværende år ligger an til å falle med om lag 4 pst. Disse medlemmer understreker at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utbredelsen av pandemien og hvor dypt fallet i økonomien vil være.

Disse medlemmer understreker at det for mange virksomheter fortsatt er vanskelig å drive som normalt på grunn av smitteverntiltak. I tillegg har husholdninger og bedrifter redusert sin etterspørsel etter varer og tjenester og utsatt investeringer og vedlikehold.

Disse medlemmer viser til at det er satt inn omfattende økonomiske tiltak for å bidra til at levedyktige bedrifter ikke skal gå konkurs som følge av virusutbruddet. Det er også satt inn tiltak for å kompensere for inntektsbortfallet for de som blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget.

Disse medlemmer viser til at Norges Bank 7. mai 2020 reduserte styringsrenten til 0 pst. Styringsrenten har aldri tidligere vært så lav. Reduksjonen kom etter to kutt i mars, og samlet er styringsrenten redusert med 1 1/2 prosentenhet. Disse medlemmer påpeker at lave renter ikke forhindrer at virusutbruddet får store konsekvenser for norsk økonomi, men bidrar til å dempe nedgangen gjennom reduserte lånekostnader gjennom krisen og bidrag, til at aktiviteten tar seg opp raskere når situasjonen normaliseres.

Disse medlemmer viser til at siden 12. mars 2020, da de omfattende smitteverntiltakene ble iverksatt, har regjeringen i fem omganger fremmet økonomiske tiltak for å motvirke krisen. Samlet har tiltakene Stortinget har vedtatt ført til en svekkelse i den oljekorrigerte budsjettbalansen på 239 mrd. kroner.

Disse medlemmer påpeker at fallet i norsk økonomi er det dypeste og bratteste vi har opplevd i fredstid. Disse medlemmer understreker at veien tilbake til mer normale tider vil bli lang, men at Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn andre land. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker, handlingsrom i pengepolitikken og en velfungerende økonomi, samt solide statsfinanser som følge av Statens pensjonsfond utland. Disse medlemmer mener målet for den økonomiske politikken i tiden fremover må være å sørge for at tilbakeslaget blir minst mulig, og at det legges til rette for at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, gode velferdsordninger og handlingsrom i den økonomiske politikken.

2.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener den krisen landet nå står i viser styrken ved et samfunn med små forskjeller, høy tillit mellom folk og et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Det gjør oss bedre rustet til å håndtere det økonomiske tilbakeslaget landet nå opplever, fordi de store oppgavene blir løst i fellesskap, heller enn at hver enkelt blir overlatt til seg selv.

Disse medlemmer viser til at ledigheten er usedvanlig høy, selv om en del som ble permittert, er tilbake i jobb. Ledigheten er forventet å falle, men flere enn før vil være uten jobb også til neste år. Norges Bank anslår en ledighet på 3,8 pst. neste år. Med unntak av koronakrisen, må man gå 15 år tilbake i tid for å finne en så høy arbeidsledighet. Dette vil ha store konsekvenser, både for enkeltpersoner og deres familier, men også for landets evne til verdiskaping og fordeling.

Disse medlemmer legger vekt på at Arbeiderpartiets bidrag inn i forhandlingene i Stortinget særlig har handlet om å gi krisepakkene en tydeligere sosial profil. Det ble raskt tydelig etter nedstengningen av landet at arbeidstakere med lav inntekt og lav utdanning ble hardest rammet. I den første krisepakken var det derfor nødvendig å sørge for bedre inntektssikring for utsatte grupper, både lavtlønnede, foreldre med barn som var syke eller i karantene, selvstendige næringsdrivende og permitterte lærlinger. I den neste bidro vi til at det ble tatt i bruk sterke virkemidler, blant annet nedsatt arbeidsgiveravgift og målrettede pengebevilgninger for at bedrifter med en sunn økonomi skulle ha en reell sjanse til å klare seg gjennom krisen.

Gjennom hele krisehåndteringen har Arbeiderpartiet lagt vekt på at det ikke kan bli slik at kostnadene ved krisen skal sosialiseres, mens gevinstene blir privatisert. Det innebærer at det ikke er sosialt rettferdig om fellesskapet tar kostnadene ved tap og økonomisk nedtur, men at gevinstene havner i private lommer.

Det er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at vi trenger både et sterkt sikkerhetsnett som sikrer folks inntekt, men også klare krav til bedrifter som mottar statlig støtte. Slik møter vi krisen med solidaritet, samtidig som vi stopper fallet i økonomien og legger grunnlaget for en rask tilbakehenting. Hvordan krisen håndteres nå, har stor betydning for hvilket samfunn vi blir på sikt.

Disse medlemmer påpeker at regjeringens politikk gjennom syv statsbudsjett har svekket grunnlaget vi hadde for å møte en helsekrise som går over i en økonomisk krise. Helsevesenet og kommunene har vært underfinansiert og fellesskapets inntekter svekket gjennom store skattekutt med en usosial profil.

Videre påpeker disse medlemmer at regjeringen Solberg allerede i den første krisepakken, Prop. 52 S (2019–2020), side 9, slo fast at krisen skal håndteres i tre faser. Ingen av deres krisepakker har vært rettet mot sosial rettferdighet for utsatte arbeidstakere eller alminnelige familier. Den første krisepakken var heller ikke forankret hos, eller drøftet med, arbeidstakernes organisasjoner i forkant av fremleggelsen, bare arbeidsgiversiden.

I forbindelse med Stortingets forhandlinger om krisepakkene har høyrepartiene vist stor uvilje mot å legge klare begrensninger på utbytter, bonuser og lederlønninger.

Slik disse medlemmer ser det skal statens penger gå til å sikre arbeidsplasser, også etter krisen, og ikke være en direkte pengegave til eiere. Store investorer tjener store penger i gode tider, da må de også ta tap når krisene kommer. Oslo Børs har hatt nær kontinuerlig vekst siden finanskrisen, og er per juni 2020 nesten tilbake på fjorårsnivå. Til sammenligning har de med minst fra før nesten ikke opplevd reallønnsvekst de siste ti årene.

Regjeringens forslag i Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020) er gjenkjennelig fra den øvrige håndteringen av krisen så langt. Mens tusenvis av permitterte ennå ikke har fått penger fra Nav, foreslår regjeringen Solberg å kutte ytterligere i formuesskatten. Dermed vil mer av regninga for velferden havne på vanlige folk. Slik kan det ikke være.

Sterk motkonjunkturpolitikk i krisetid

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i norsk økonomi i tiden fremover. Koronapandemien har slått sterkt inn i alle land. Oljeprisen falt kraftig og den økonomiske nedturen hos våre handelspartnere bidrar til å svekke norsk økonomi. Usikkerhet hos private aktører fører ofte til at det er tryggest å vente med å investere. Den som ser an situasjonen får mer informasjon og kan gjøre bedre valg en gang i framtiden. Slik er det ikke for staten. Å vente med handling er å utsette problemet. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi, spesielt i arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser til at samspillet mellom pengepolitikken og finanspolitikken er viktig for å stimulere økonomien i nedgangstider. Pengepolitikken gjør økonomien romsligere for husholdninger med boliglån og letter på lånekostnaden for bedrifter. Finanspolitikken sørger for å holde etterspørselen oppe gjennom investeringer og sysselsetting. Med en rente på 0 pst. er kraften i pengepolitikken allerede tatt ut til sitt ytterste. Handlingsrommet til Norges Bank er begrenset. Dette øker forventningene til finanspolitikken. Disse medlemmer mener at det er enklere å redusere pengebruken etter en periode med nødvendig stimulans av økonomien, fremfor å vente og dermed risikere at de konjunkturelle problemene blir strukturelle. Å avvente kan resultere i at man løper etter den økonomiske krisa for å reparere skadene, i stedet for å forebygge dem. Det blir dyrere over tid.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjetter siden 2013 og at partiet samlet sett har ønsket å bevilge 14 mrd. kroner mindre i uttak fra Statens Pensjonsfond Utland enn sittende regjering. Å utvise moderasjon og økonomisk ansvarlighet i gode tider er avgjørende for å kunne bruke mer i dårlige tider.

Disse medlemmer viser til at krisen vi nå opplever er ekstraordinær. Å stimulere til økt etterspørsel har ikke nødvendigvis samme effekt nå som i en normalsituasjon. For næringer som begrenses av smittevernhensyn er det ikke mangel på etterspørsel som er utfordringen, men begrensninger i produksjon og tilbud av sine tjenester. Det betyr at multiplikatoreffekten av finanspolitisk stimulans er redusert og økonomien trenger mer drahjelp for å få samme effekt av stimulansen. Med begrensninger på tilbudssiden kan økt offentlig kjøp av varer og tjenester føre til lønns- og prispress på sikt, men disse medlemmer anser det som lite sannsynlig for inneværende år med forventet prisvekst på 1,2 pst. og trolig negativ reallønnsvekst for store deler av økonomien. Men det er like fullt viktig å monitorere tilbudssiden nøye og å redusere pengebruken når økonomien er tilbake i normalt gjenge igjen.

Den usedvanlige høye ledigheten vi nå har, kombinert med betydelig usikkerhet om utviklingen i internasjonal økonomi, tilsier at det er forsvarlig og nødvendig å bruke mer oljepenger for å få fart på norsk økonomi og ledigheten ned. Nedsiderisikoen ved å stimulere for lite er betydelig. Disse medlemmer foreslår derfor en økt innsats i kampen mot korona med 11,4 mrd. kroner sammenlignet med regjeringspartienes budsjettavtale i behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020).

2.2.3 Tre veier ut av krisen

For disse medlemmer er det helt nødvendig med kraftigere politiske tiltak, både for å unngå at krisen påfører uopprettelig skade på sårbare grupper og svekker vår felles velferd, og for å sørge for at ledigheten ikke biter seg fast. Også i det videre arbeidet for å berge arbeidsplasser må den sosiale dimensjonen sikres. Hvis vi ikke stiller opp for folk i en krise, vil krisen bare forsterkes. Derfor har disse medlemmer tre hovedprioriteringer i Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020):

  • 1. Trygghet for helse og velferd

  • 2. Arbeid til alle

  • 3. Økt aktivitet og fremtidsretta vekst

1. Trygghet for helse og velferd i hele landet

Disse medlemmer viser til at pandemien har avslørt svakheter i det norske primærhelsevesenet. Mangler som regjeringen kunne rettet opp i. Kommunene mangler midler til kriseberedskap, smittevern- og testutstyr, økt kapasitet ved legekontor, legevakt og omsorgstjenestene, ekstra innleie av personell og vikarer som følge av karantenebestemmelser, overtid på eksisterende bemanning, økt renhold og etablering av nye korttidsplasser for å kunne avlaste lokalt sykehus ved behov, utover de første tre månedene siden 12. mars 2020.

Disse medlemmer mener regjeringen må støtte opp under koronahåndteringen hos de som står i førstelinjen i norske kommuner og sørge for at bekjempelse av viruset ikke fører til velferdskutt. Derfor foreslår disse medlemmer å styrke kommuneøkonomien med 6 mrd. kroner utover regjeringens forslag og vil sette av 500 mill. kroner mer til smitteverntiltak og bekjempelse av spredning av viruset i kommunene. Beløpet kompenserer for tapte skatteinntekter, tapte billettinntekter og merutgifter påløpt den enkelte kommune knyttet til covid-19. Slik kan innbyggere være trygge på at det alltid vil være nok folk på jobb til å ta imot de syke og nok renholdere til å redusere smitten. Foreldre skal være trygge på at det er nok voksne til stede i barnehagen og på skolen, slik at alle barn får den oppfølging de trenger og har krav på. Eldre skal være trygge på at de får omsorg av høy kvalitet. Høyreregjeringens stramme kommuneøkonomi skaper i stedet utrygghet rundt tilbudet av disse velferdstjenestene.

Disse medlemmer støtter videre Barneombudets bekymring for situasjonen i barnevernet og viser til at utallige rapporter, tilsyn, omtaler, ansattes organisasjoner, #heiErna og medieoppslag har bekreftet at barnevernet var i krise allerede før koronanedstengingen. Antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste seks årene, til tross for at flere barn trenger mer hjelp. Kommunene vil nå ha et stort etterslep i å følge opp barna som har vært hjemme, det må derfor påregnes at antall meldinger og henvendelser vil øke fremover. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 200 mill. kroner. For å bøte på en belastende situasjon for mange barn som har måttet tilbringe mye tid i utrygge hjem ønsker disse medlemmer å utvide ordningen med utlån av sports- og friluftsutstyr med 25 mill. kroner og å gi full momskompensasjon for frivillige organisasjoner for 2019. Det bidrar til inkludering og økt folkehelse for barn og unge.

2. Arbeid til alle

Disse medlemmer mener at vi må gjøre alt vi kan for å forhindre at ledigheten biter seg fast på høye nivåer. Det later til at statsministeren ikke mente det, da hun skulle betrygge innbyggerne om at staten skulle stille opp «med det som skal til» for å redde norsk økonomi. Disse medlemmer mener derfor det var oppsiktsvekkende da arbeids- og sosialministeren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett uttalte: «Det å få veldig mange tilbake på jobb veldig raskt har lite for seg nå.» (https://www.nrk.no/norge/regjeringen-forlenger-permitteringsordningen-1.15013078). Det er en farlig holdning når antall permitterte og ledige er over 300 000.

Det kreves kraftfulle tiltak for å hindre at permitteringer blir til oppsigelser og varig utenforskap og å holde aktiviteten oppe i økonomien. Derfor har disse medlemmer tidligere foreslått en ordning med lønnstilskudd slik at flere kan komme tilbake i aktivitet. I tillegg foreslår vi en redningspakke for arbeidsfolk på 3,7 mrd. kroner. Pakken består av å utvide permitteringsperioden ut året for å sikre at permitteringer ikke blir til oppsigelser og en betydelig satsing på kompetanse. Disse medlemmer foreslår å øke antall studieplasser med 4 000, antall lærlingplasser i kommunene med 1 000 og foreslår å bevilge ytterligere 250 mill. kroner til bedriftsintern opplæring og opprette 4 000 flere tiltaksplasser hos Nav. Disse medlemmer mener at arbeidsløse som ikke har fullført videregående opplæring må få mulighet til det, også etter 2020.

Disse medlemmer viser til at mange lavtlønte i privat sektor er permittert på grunn av korona. Krisen er dermed med på å øke forskjellene. Disse medlemmer mener vi kan hindre at forskjellene øker ved å forlenge det midlertidige dagpengeregelverket ut året og forlenge dagpengeperioden ut året for de som ellers hadde falt over på sosialhjelp.

Disse medlemmer viser til at kriser fører ofte til at de useriøse aktørene i arbeidslivet vinner terreng. Det så vi for eksempel etter finanskrisen. For å unngå dette, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet og stiller krav i offentlige anbud, blant annet til fagarbeidere og lærlinger. Krisen har også vist den fulle verdien av et organisert arbeidsliv. Disse medlemmer foreslår derfor økt fagforeningsfradrag.

3. Økt aktivitet og fremtidsretta vekst

Disse medlemmer mener vi må gjøre det vi kan for å unngå oppsigelser og konkurser i de næringene som allerede er rammet hardt. For mange har falt utenfor krisetiltakene slik de har blitt innrettet. Mange små bedrifter har ikke fått støtte, reiselivet og sesongbedrifter har ikke blitt støttet godt nok. Det gjør faren for konkurser og tap av arbeidsplasser stor. Kulturlivet, frivilligheten og idretten, mediene og kommunene har ikke vært prioritert høyt nok. Dette må rettes opp.

Derfor vil disse medlemmer at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har ‘erverv til formål’ blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon og at flere små aktører får utbetalt kompensasjon, gjennom å redusere den nedre grensen for utbetaling og å fjerne egenandelen. Spesielt kulturnæringen og reiselivet er hardt rammet av koronapandemien. Disse medlemmer øker den økonomiske støtten til idrett, kultur og frivilligheten med 580 mill. kroner.

Reiselivet styrkes med en bedre støtte for sesongbedrifter i kompensasjonsordningen og økt tilskudd til pakkereisearrangørene, samt midler til markedsføring slik at vi unngår konkurser og slik at aktiviteten kan ta seg opp.

Fremover vil det internasjonale økonomiske tilbakeslaget kunne ramme flere næringer hardt. Disse medlemmer er bekymret for den alvorlige krisen i maritim sektor. En rapport fra Menon Economics har estimert at verdiskapingen i sektoren kan reduseres med omtrent en fjerdedel i perioden 2019–2022. For verftene er situasjonen spesielt alvorlig, og antallet sysselsatte står i fare for å bli halvert. Derfor ønsker disse medlemmer å øke det offentliges etterspørsel ved å bygge to forskningsfartøy, foreslår å øke bevilgningene til kondemneringsordningen for skip, til låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy, til nullutslipps hurtigbåter og til etablering av en ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger, samlet på om lag 300 mill. kroner utover flertallets forslag. Disse tiltakene vil gi sysselsettingseffekt, samtidig som den grønne overgangen til null- og lavutslippsteknologi fremskyndes.

Disse medlemmer mener landet trenger en regjering som bygger industri for framtida. Disse medlemmer er bekymret for at den sittende regjeringen heller ikke i krisetider i større grad stimulerer til investeringer i framtidsrettet industri slik at Norge blir et attraktivt land for industriinvesteringer som vil sikre verdiskaping, eksportinntekter og jobber de neste tiårene. Disse medlemmer understreker at vi må kutte klimautslippene raskt og mye for å nå klimamålene og unngå ytterligere global oppvarming og foreslår blant annet å sette av 1 mrd. kroner utover regjeringens forslag til Klima- og energifondet (Enova SF).

Disse medlemmer mener regjeringen undervurderer utfordringene i byggenæringen. Bolig- og næringsinvesteringer forventes å svekke betydelig, noe som kan medføre økt arbeidsledighet og mangel på læreplasser utover høsten. Disse medlemmer mener at den beste oppskriften på å få økt aktivitet i økonomien er å investere og sysselsette arbeidstakere direkte, der hvor det er ledig kapasitet til nettopp det. KS har tidligere dokumentert at «kommunesektoren er klar til å effektuere en tiltakspakke på godt over 10 mrd. kroner i løpet av kommende år til prosjekter med stor nytteverdi». Krisen rammer ulikt rundt omkring i landet. Derfor må mye av motkonjunkturpolitikken skje i regi av fylkene og kommunene fordi de er tett på utfordringene i sin region. Disse medlemmer lanserer derfor en satsing på bygg på om lag 1,9 mrd. kroner, samt øke Husbankens låneramme med 1 mrd. kroner, for blant annet å styrke det offentliges satsing på vedlikehold, oppgradering og rehabilitering av bygg.

Tabellen oppsummerer Arbeiderpartiets forslag, sammenlignet med flertallets forslag. Alle tall i mill. kroner.

Utgifter

1. Trygghet for helse og velferd

571

60

Kompensasjon for tapte skatteinntekter til kommunene

2000

571

64

Kompensasjon for merutgifter i kommunene som følge av covid-19

3000

572

64

Kompensasjon for tapte billettinntekter fra kollektivtrafikk til fylkeskommunene

1000

761

21

Midler til smitteverntiltak, testing og sporing i kommunene

500

733

21

Rehabilitering av covid-19-pasienter

30

761

60

Heltidsmidler i kommunene

40

761

21

Teknologi mot ensomhet

75

765

21

Psykisk helse

90

315

70

Momskompensasjon til frivillige organisasjoner

355,5

846

42

Låneordninger for utstyr – BUA

25

854

60

Kommunalt barnevern

200

410

1

Domstolene

49

430

1

Kriminalomsorgen

23

440

1

Kripos - Kunnskap om æresvold

5

440

1

Etterforskning og påtale i distriktene

15

451

21

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – Sivil beredskap

8,3

571

60

Bortfall av kompensasjon for formuesskattekutt

-300

2. Arbeid til alle

571

60

1 000 nye læreplasser i kommunene

170

572

60

Bedriftsintern opplæring

250

260

50

4 000 flere studieplasser

225

634

76

4 000 flere tiltaksplasser for arbeidssøkere 2. halvår

284

634

77

Varig tilrettelagt arbeid – nye plasser 2. halvår

25

2541

70

Utvide maksimal periode for dagpenger ut året

460

2541

70

Utvide perioden for fritak fra lønnsplikt under permittering ut året

1810

2541

70

Ikke avvikle de midlertidige reglene for dagpenger 1.11

404

2543

71

Ikke avvikle de midlertidige reglene for dagpenger 1.11

17

640

1

Arbeidstilsynet

77

601

70

Utredningsvirksomhet – Kampen mot arbeidskriminalitet

3

1320

28

Økt kontroll av tunge kjøretøy

10

605

1

Ikke iverksette endringer av botidskrav og særordninger for flyktninger

-33

3640

9

Økte gebyrer Arbeidstilsynet

-5

3642

3

Økte gebyrer Petroleumstilsynet

-5

3. Økt aktivitet og fremtidsretta vekst

320

55

Norsk Kulturfond

50

323

78

Musikeralliansen

5

323

78

SKUDA – Skuespiller- og danseralliansen

5

328

78

Stiftelsen Sørlandet

4

328

78

Skibladner

1

334

73

Insentivordning ny norsk dramatikk

5

334

73

Regional filmsatsning

5

334

78

Samisk Filminstitutt

5

335

71

Mediestøtte

50

335

71

Kompensasjonsordning for omsetningssvikt for mediebedriftene

100

2421

73

Mer tilskudd til pakkereisearrangørene

500

2421

74

Reiseliv, profilering og kompetanse – Markedsføring av Norge

60

2421

79

Tilskudd til kondemneringsordning for skip

75

2421

77

Ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger

200

1360

1

Kystverket

25

1360

72

Tilskudd overføring av gods fra vei til sjø

25

1428

50

Enova

1000

1840

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

80

1137

71

Bioøkonomiordningen

20

1420

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing

50

1820

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

100

576

61

Vedlikehold, oppgradering og rehabilitering i fylkeskommuner

1000

576

60

Vedlikehold og rehabilitering i kommuner

500

225

65

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

40

260

50

Oppgradering og tilpasning av forsknings- og undervisningsareal

100

315

74

Tilskudd til idrettsanlegg

50

761

63

Inkludere trygghetsboliger i statlig investeringstilskudd

44,9

553

65

Omstillingsmidler til kommunene

250

2412

90

Nye lån, overslagsbevilgning (Husbanken) (under streken)

1 000

1315

70

Tilskudd til Avinor AS – Ekstraordinær bevilgning til asfaltering av rullebaner

100

1634

70

Kompensasjonsordningen (endringer dekkes innenfor ramme)

-30

553

61

Omprioritering til omstillingsmidler

-250

2421

52

Omdisponering fra lån til tilskudd (tapsavsetning), pakkereiser

-500

2421

91

Omdisponering fra lån til tilskudd, pakkereiser (under streken)

-750

Andre saker

1352

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging (Ringeriksbanen)

50

1352

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer (Dovrebanen)

125

400

70

Human Rights Service

-0,9

291

60

Flere kvoteflyktninger – integreringstilskudd

100

144

70

Utvekslingsordninger

-20

150

71

Verdens matvareprogram (WFP)

200

150

70

Nødhjelp og humanitær bistand

228,6

150

73

Solidaritetspott for flyktninger og fordrevne

2000

150

70

Omprioritering til solidaritetspott

-1800

150

72

Omprioritering til solidaritetspott

-200

151

70

Fred og forsoning

-45

151

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

-30

151

72

Stabilisering av land i krise og konflikt

-100

152

70

Menneskerettigheter

-30

159

71

Regionbevilgning Europa og Sentral-Asia

-200

159

75

Regionbevilgning Afrika

-50

160

71

Verdens helseorganisasjon (WHO)

200

161

70

Utdanning

-85

161

71

Forskning

-20

162

72

Fornybar energi

65

162

70

Næringsutvikling og handel

-20

170

70

Sivilt samfunn

-100

179

21

Flyktningtiltak i Norge

6,4

1618

1

Skatteetaten

10

915

1

Regelrådet

-4

5615

80

Renter, nye lån Husbanken

0,4

2309

1

Tilfeldige utgifter (konsulenttjenester)

-883

Inntekter

Skatt og avgift

5501

70

Ikke redusere verdsettelsen aksjer og driftsmidler formuesskatt

660

5501

70

Fagforeningsfradrag. Øke med 3000 kr

-370

5536

71

NOX-komponenten 150 kr/mg

630

5536

71

CO2-komponenten økes med 20 pst. for biler med utslipp over 118 gram

5536

71

Nytt trinn vekt over 2000 kg kr 500

5536

71

Hybrider får full rabatt vektfradrag ved rekkevidde 100 km.

5521

70

Innføre merverdiavgift elbiler, med fradrag på 600 000 kr

253

5542

70

Grunnavgift på mineralolje settes til 2,02 kr/l

165

5543

70

CO2-avgift for innenlands bruk øker med 2 pst. utover regjeringens forslag for 2020. Veibruksavgift reduseres tilsvarende

73

5548

70

Miljøavgift på klimagasser (HFK/PFK) øker med 2 pst. utover regjeringens forslag

7

5531

70

Taxfree. Ikke bytte tobakk mot alkohol + tobakksavgift opp 5 pst.

355

/5521

5521

70

Innføre merverdiavgift på alternativ behandling

150

5563

70

Innføre omsetningsavgift på private helseforsikringer på 5 pst.

67,5

5511

70

Ikke innføre tollfri import for klær på 3 000 kroner

67

5556

70

Ikke redusere avgift på alkoholfrie drikkevarer

365

5536

71

Ikke endre bruksfradragstabell eldre biler

21

2.2.4 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at Nav 2. juni 2020 rapporterte at 11,6 prosent av arbeidsstyrken i Norge er helt eller delvis arbeidsledige. Tilsvarende tall før stengningen i mars var 3,2 prosent. Disse medlemmer vil understreke alvoret i dette og mener det påhviler regjeringen et stort ansvar med å sørge for at de mange som har mistet jobben som følge av koronakrisen, raskest mulig kommer tilbake i arbeid. Samtidig er det viktig at Norge er forberedt på nye bølger med koronasmitte og at det tas nødvendige grep for å sikre befolkningen og økonomien mot konsekvensene av slike nye bølger.

Disse medlemmer mener at det har vært nødvendig med strenge smittevernstiltak for å beskytte befolkningen og holde smittespredningen på et nivå som er håndterbart for norsk helsevesen. De økonomiske konsekvensene av den globale pandemien, uro i verdensøkonomien og smitteverntiltakene i Norge er imidlertid svært store. Sjelden har så mange enkeltpersoner, familier, bedrifter og nasjonens økonomi opplevd så stor økonomisk utrygghet og ustabilitet som i ukene etter at smittevernstiltakene bli iverksatt. Nedstengninger, omsetningssvikt og konkurser kom på toppen av at mange ble hindret i å utføre arbeid fordi de måtte passe egne barn da skoler og barnehager ble stengt. De langsiktige virkningene av pandemien og smittevernstiltakene er ennå ikke kjent og vil avhenge av blant annet utviklingen av pandemien globalt og hvilke tiltak vi setter i gang for å sikre folk, arbeidsplasser og Norges interesser.

Disse medlemmer påpeker at hverken den enkelte nordmanns innsats eller de store tiltakene staten har satt i verk er kostnadsfrie for landets innbyggere. Det er viktig at tiltakene nedjusteres og avvikles på riktig tidspunkt og at tiltakene balanseres på en måte som oppleves som rimelig og rettferdig av befolkningen.

Disse medlemmer vil vise til at 70 prosent av nye smittetilfeller i Norge nå er i Oslo, mens store deler av landet har hatt et stabilt lavt smittenivå i lang tid. Mange deler av Norge preges i dag langt mer av den økonomiske situasjonen globalt og verdensmarkedsprisene på våre eksportvarer enn av smittesituasjonen i Norge. Store eksportfylker er blant disse. Dernest fører innreiserestriksjoner og et sterkt redusert transporttilbud til store utfordringer for folk og næringsliv i store områder av landet. De store avstandene i Nord-Norge skaper ekstra store utfordringer i en slik situasjon. Disse medlemmer opplever ikke at regjeringen i tilstrekkelig grad tar innover seg hvordan koronakrisen slår ut forskjellig i ulike deler av landet og mener det burde innføres mer målrettede tiltak for økonomien og arbeidslivet i ulike deler av landet. Tvert om vil flere av regjeringens tiltak kunne bidra til å forsterke sosiale og geografiske forskjeller, istedenfor å utjevne dem.

Disse medlemmer vil vise til at de midlertidige endringene i petroleumsskatten som et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til, har bidratt til å trygge titusenvis av arbeidsplasser innen leverandørindustrien og legge grunnlaget for økt aktivitet mange steder i Norge. Det er samtidig behov for kraftfulle tiltak for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i andre næringer, slik som maritim næring, bygge- og anleggsbransjen, reiselivet og kulturbaserte næringer.

Senterpartiets budsjettforslag innebærer en økning av budsjettimpulsen fra 5,2 til 5,7. Disse medlemmer påpeker at Norges budsjettiltak i forbindelse med koronakrisen med dette ligger omtrent på nivå med land som Danmark, Tyskland og Canada. Det er rom for betydelig kraftigere tiltak dersom dette er nødvendig for å sikre grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping i hele Norge.

Disse medlemmer vil understreke at koronakrisen har vist at mange flere jobber enn man trodde kan gjennomføres uten hensyn til geografisk avstand. Etter koronakrisen har myndigheter og arbeidsgivere i større grad enn tidligere mulighet til å legge opp til at folk kan arbeide og bo der de ønsker. Disse medlemmer mener at disse mulighetene må utnyttes til det beste for samfunnet og den enkelte, og at dette må tas høyde for innen flere samfunnssektorer og budsjettområder. Det er behov for en mer aktiv politikk for å sikre et velfungerende offentlig tjenestetilbud i hele Norge og bedre fordeling av statlige arbeidsplasser. Koronakrisen har vist at risikoen ved at mange bor tett er stor både for den enkeltes helse og for samfunnets økonomi. Disse medlemmer påpeker for øvrig at mange nordmenn ønsker å bo mer desentralt enn de gjør, men at jobbtilgang har begrenset denne muligheten. Dernest er det avgjørende å sikre bedre vilkår for de som daglig pendler langt for å komme til jobb og for de som må bo på brakke.

Disse medlemmer mener fremskritt ikke oppnås primært gjennom å håndtere de umiddelbare utfordringer en krise skaper, men ved å se mulighetene som kan ligge i den nye situasjonen. Norge har forutsetninger for å produsere mange av de produktene som koronakrisen har vist at det er viktig at Norge og våre naturlige samarbeidspartnere i større grad tilvirker selv. Samtidig må kritisk infrastruktur og kritisk virksomhet og produksjon i større grad skje fra Norge. Dette gjelder blant annet innen sektorer som helse, mineralutvinning, matproduksjon, farmasøytisk industri og informasjonsteknologi. Disse medlemmer mener regjeringen allerede i høst bør komme med en tiltakspakke for å stimulere til økt egenproduksjon av samfunnskritiske varer og tjenester for Norge og våre naturlige samarbeidspartnere.

Disse medlemmer viser ellers til at Senterpartiet i Finansmarkedsmeldingen 2020 foreslår en rekke tiltak som vil bidra til å øke kapitaltilgangen til virksomheter i hele landet. Det er i samarbeid mellom offentlig og privat initiativ potensialet til å utnytte mulighetene som ligger til å styrke Norge og norsk økonomi i etterkant av koronakrisen ligger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets alternative reviderte statsbudsjett. Merknader til de spesifikke punktene finnes i avsnitt 3.2 i denne innstillingen.

2.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge denne våren står inne i den største økonomiske krisa siden andre verdenskrig. Vi kjenner ikke ennå de langsiktige konsekvensene for norsk økonomi. Dette medlem viser til at erfaringene fra tidligere økonomiske kriser er at de økonomiske og sosiale forskjellene vokser i kjølvannet av slike kriser. Dette medlem mener det er avgjørende å føre en aktiv politikk som reduserer ulikheten, som sikrer at folk får og holdes i jobb og som styrker, og ikke svekker, velferden.

Dette medlem viser til at både næringsliv, innbyggere og kommunesektoren nå er avhengige av statlige økonomiske ekstrabevilgninger. Dette medlem vil understreke at særlig kommunesektoren trenger mer penger nå. Vi ser allerede at mange kommuner kutter i sine velferdsbudsjetter. Kommunene må holde hjulene i gang i næringslivet, samtidig som de skal ta bedre vare på sårbare barn og syke gamle.

Dette medlem vil understreke at dagens krisesituasjon må møtes med en kraftig, grønn motkonjunkturpolitikk som bidrar til å skape arbeidsplasser på kort sikt, bruke handlingsrommet nå til å begynne å bygge fremtidens nullutslippssamfunn og styrke samfunnet for den neste krisa. Det er mange oppgaver som skal løses i samfunnet, og prosjekter som bør realiseres, men som ikke gjennomføres på grunn av utilstrekkelige satsinger i offentlige budsjetter, fordi pengene heller prioriteres til skattekutt for de rikeste eller for å opprettholde fossile prosjekter.

Dette medlem mener vi må ha et tydelig mål om at Norge skal komme gjennom denne krisa med mindre ulikhet og lavere klimagassutslipp og med en omstilt og grønnere økonomi. Nå bruker vi i fellesskap mye penger. Da er det avgjørende at vi bruker pengene på å ruste Norge for framtida.

2.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at krisen vi har vært rammet av mangler sidestykke. Koronapandemien har satt større deler av verdensøkonomien ut av spill enn under noen annen krise. Vi har tidligere erfaringer med hvordan håndtere både finanskriser og oljepriskriser. Men en krise som rammer så bredt som det denne krisen har gjort og gjør har hverken Norge eller verden hatt erfaringer med siden den store depresjonen på 1920-tallet.

Da Norge stengte ned i mars ble det derfor fortløpende jobbet frem flere krisepakker. Dette medlem viser til at det vil bli viktig å foreta en grundig evaluering av alle tiltakene som har blitt fremmet for å sikre en mer treffsikker politikk dersom vi igjen skulle bli rammet av en tilsvarende krise.

Dette medlem viser til at tiltakene som ble innført i de første krisepakkene var rettet mot privatpersoner og bedrifter som ble rammet av at samfunnet stengte ned på mange områder. Dette medlem viser til at tiltak for å stimulere økonomien har blitt fremmet i det som har blitt omtalt som fase 3. Formålet med fase 3-tiltakene har vært å få større fart i økonomien igjen. Mange europeiske land har valgt å bruke omstillingspakkene som de bevilger til å dreie egen økonomi i en mer bærekraftig retning. Frankrike har gjort støtte til Air France avhengig av at selskapet stenger ned kortere ruter hvor fullgode togalternativ finnes, Østerrike har foreslått å forby billige flyreiser og Tyskland gir støtte til å skifte ut fossilbilen med en elektrisk bil. Norge burde også ha benyttet denne anledningen til en omstilling som ikke bare bidrar til å ta oss gjennom koronakrisen, men som også vil gi oss et forsprang i omstillingen til en mer bærekraftig nærings- og industristruktur.

Dette medlem viser at stortingsflertallet har valgt å gjøre det motsatte. I behandlingen av Prop. 113 L (2019–2010) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, har Stortinget valgt å gå tungt inn med subsidier til olje- og gassindustrien. Dette vil nok en gang føre til at kapital og mennesker vil velge å gå til en næring som ikke bare bidrar til å forverre klimakrisen, men som også vil føre til at ressurser bindes opp i denne næringen og omstillingen av Norge vil ta lengre tid. Dette er ikke bare en tapt mulighet for klimaet, det er også en tapt mulighet for Norge til å kunne få en kick-start i utviklingen av de næringer som skal være grunnplanken for Norges fremtidige næringsliv etter olja.

Dette medlem viser til egne forslag presentert i denne innstillingen. Dette er forslag som er rettet mot å styrke en omstilling bort fra olje og gass. Dette medlem fremmer forslag for å gjøre skipsfarten vår grønnere, starte en havvindsatsing som vil være viktig for norsk leverandørindustri i årene som kommer, og som vil styrke gründernes stilling og investeringer i grønn næringsutvikling mer generelt.

2.2.7 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at koronakrisa også er en systemkrise. Flere hundre tusen personer er fortsatt helt eller delvis uten arbeid, og koronakrisa har utløst en krise i en allerede skakkjørt økonomi. I tillegg er samfunnet allerede på overtid med å stanse klimautslippene og nedbyggingen av sårbar natur. Dette må møtes raskt og med kraftfulle tiltak som får folk i jobb, ulikheten og utslippene ned, og som ruster opp samfunnsberedskapen. Dette medlem mener at vi må svare på koronakrisa, de økende klasseskillene og klimakrisa på en gang. Vi må holde kontroll på smittespredning gjennom å styrke helsevesenet og andre kritiske samfunnsfunksjoner, samtidig som vi ruster samfunnets infrastruktur for framtida og skaper mange tusen nye arbeidsplasser. Lærdommene fra og tiltakene mot koronakrisa må brukes til å styrke fellesskapet.

Etter dette medlems syn er høyresidas tro på at krisa løses av kapitaleiere og markedsøkonomi naiv og den bidrar til å øke de økonomiske forskjellene i samfunnet. Dette medlem viser til at regjeringas forslag om å kutte i formuesskatten som krisetiltak bidrar til å sende regninga for krisa til vanlige arbeidsfolk. Dette medlem mener at krisa viser oss at vi er avhengige av en sterk velferdsstat og mer samfunnsstyring, selvforsyning og selvberging, enten det gjelder medisiner og smittevernutstyr, arbeidskraft, mat eller industriprodukter.

Dette medlem mener at koronakrisa viser at det er mulig å sette hensynet til mennesker, liv og helse foran økonomisk profitt. Målet må være at dette i framtida skal skje gjennom samfunnsstyring, ikke fordi en pandemi brått rammer oss. Dette medlem mener at veien ut av denne krisa må velges med mål om å skape en økonomi som ikke er bygd for å gi profitt til de på toppen, men for å dekke behovene til folk. Dette medlem viser til egne merknader og forslag i kapittel 3 i denne innstillingen.