Innhold

10. Eiendomsskatt

10.1 Økning av minstegrensen for utskrivning av eiendomsskatt

Sammendrag

Kommunane skal etter eigedomsskattelova § 14 fjerde ledd ikkje skrive ut eigedomsskatt så framt skatten for den einskilde eigedommen vert mindre enn 50 kroner. Grensa er sett for at kostnadane ved innkrevjinga av eigedomsskatten ikkje skal vere høgare for kommunen enn sjølve skatten.

Medan innkrevjingskostnadane ved eigedomsskatten har vorte større, har minstegrensa ikkje vore endra sidan eigedomsskattelova tok til å gjelde i 1976. I nokre tilfelle vil det difor koste meir å krevje inn skatten enn inntekta er for kommunen. Innkrevjing av eigedomsskatt bør vere rekningssvarande. Departementet gjer framlegg om å auke minstegrensa i eigedomsskattelova § 14 fjerde ledd. 50 kroner i 1976 utgjer om lag 280 kroner etter dagens pengeverdi. Departementet gjer framlegg om å auke beløpsgrensa til 300 kroner, og at endringa tek til å gjelde frå skatteåret 2021.

Departementet legg til grunn at framlegget ikkje vil føre med seg store endringar for kommunane. For kommunar med høge innkrevjingskostnadar vil framlegget difor ha ein positiv økonomisk verknad. For dei skattytarane som betaler mellom 50 og 300 kroner i eigedomsskatt, vil skatten falle heilt bort, noko som òg gjer det enklare for kommunane.

Departementet viser til framlegg om endring i eigedomsskattelova § 14 fjerde ledd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10.2 Maksimal sats for bolig og fritidseiendom i eiendomsskatten

Sammendrag

Regjeringa varsla i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020 at ho tok sikte på å redusere den maksimale eigedomsskattesatsen for bustad og fritidsbustad frå 5 til 4 promille frå og med 2021. Det vart varsla at endringa ville kome i samband med eit opplegg for kommunane sin økonomi i kommuneproposisjonen for 2021.

Regjeringa varslar no at ein tek sikte på å redusere den maksimale eigedomsskattesatsen for bustad og fritidsbustad frå 2022.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader i Innst. 360 S (2019–2020), hvor flertallet går inn for å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig til fire promille fra 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener det er et viktig prinsipp at norske kommuner bør beholde handlingsrommet til å fastsette eiendomsskatten lokalt innenfor dagens regelverk, og støtter derfor ikke at maksimalsatsen reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. Disse medlemmer vil påpeke at lang tids underfinansiering av kommunesektoren gjør at mange kommuner i dag ser seg nødt til å ilegge eiendomsskatt for å sikre finansiering til viktige velferdstjenester.

Disse medlemmer mener at utforming av skatten lokalt i hver enkelt kommune gjør det lettere å sikre en sosial profil, hvor bunnfradrag og ulike satser brukes for å sikre at det er de som reelt har størst boligformue, som bidrar mest. Ved lokal utforming er det også mulig å ha ordninger for fritak, geografisk differensiering og andre tiltak som sikrer en god omfordelende profil.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens erklærte motstand mot eiendomsskatt vises dårlig i overføringene til kommunene. Nivået på eiendomsskatt er historisk høyt, og rekordmange kommuner har innført eiendomsskatt under dagens regjering. Kommunene har ikke fått tilstrekkelige overføringer til å håndtere de utgiftene de har, og regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt. Disse medlemmer mener det er et viktig prinsipp at norske kommuner bør beholde handlingsrommet til å fastsette eiendomsskatten lokalt innenfor dagens regelverk.