4.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter: Bioteknologirådet, Direktorat for e-helse, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Eldreombudet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, inkl. Helfo, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren, Statens legemiddelverk, Mattilsynet (faglig ansvar), Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Norsk Helsenett SF og AS Vinmonopolet.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i sesjonen 2019–2020 har lagt frem 13 stortingsproposisjoner og tre meldinger til Stortinget, i tillegg til de faste budsjettproposisjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at helsekronene skal brukes på pasientbehandling, og ikke byråkrati. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor i sitt alternative budsjett har foreslått å kutte 7,2 mill. kroner til Helse- og omsorgsdepartementet. Dette tilsvarer et byråkratikutt på 3 pst.

4.2 Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Komiteen mener digitalisering av helsetjenestene bidrar til å sikre bedre helsetjenester. Riktig bruk av teknologi bidrar til kompetanseheving, bedre behandling og en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Komiteen understreker at et godt personvern er en forutsetning for å ta i bruk nye, digitale løsninger.

Komiteen merker seg at kapitlet inneholder bevilgninger til Akson, samhandlingsløsninger, Helseanalyseplattformen, samt beredskapskostnader knyttet til koronapandemien. Videre bevilges penger til Norsk Helsenett SF, medisinske kvalitetsregistre og nasjonale e-helseløsninger fra dette kapitlet.

Komiteen vil understreke at digitalisering gir bedre behandling og kan frigjøre midler som kan styrke andre deler av helsevesenet, men digitaliseringen må skje på en trygg måte som sikrer at sensitive pasientopplysninger ikke kommer på avveier. Flere avsløringer viser at sikkerheten har vært for dårlig. Komiteen mener derfor at IKT-sikkerhet og personvern må vektlegges sterkere i videreutviklingen av IKT-løsninger for helsevesenet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener dette er viktig sett i lys av blant annet IKT-skandalen i Helse Sør-Øst. Flertallet understreker at helsetjenesten må ha tilgjengelige og konfidensielle data, som er sikre mot datainnbrudd.

Flertallet er opptatt av at personvernet ivaretas på en god måte. Flertallet har frisk i minnet at det tidligere i år ble avdekket grove svikt i taushetsplikten ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Oslo universitetssykehus, Sykehuset Østfold og Sykehuset Innlandet ved at over 400 personer fikk sin helsejournal utlevert på sykehusenes hjemmesider.

Komiteen mener det er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med digitaliseringen av helsetjenesten at personvernet er godt ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at regjeringen har tatt flere grep for å sikre innbyggernes personvern i helsetjenesten. Det vises blant annet til at Direktoratet for e-helse i 2019 utarbeidet en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse innenfor IKT for helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer peker videre på at utvikling av nye e-helseløsninger kan bidra til å sikre personvernet på en bedre måte.

4.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker oppfølging og gjennomføring av tiltak som bidrar til digitalisering av helse- og omsorgstjenesten, samt bedre utnyttelse av helsedata. Komiteen viser til at regjeringen viderefører arbeidet med å modernisere journalløsningene gjennom 1) felles journalløsning i helseregion Midt-Norge, 2) samordnet utvikling av de øvrige regionalt helseforetakenes journalløsninger, og 3) felles journalløsning for kommuner utenfor helseregion Midt-Norge.

4.2.2 Post 70 Norsk Helsenett SF

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker kostnader til drift og forvaltning av helsenettet og Norsk Helsenett SF sitt arbeid med digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, og midler til Center for Cyber and Information Security (CCIS).

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Riksrevisjonen finn det kritikkverdig at saksbehandlingstidene hjå Norsk pasienteskadeerstatning (NPE) og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) ikkje har gått ned, sjølv med vesentleg ressurstilføring. Pasientar som har opplevd feilbehandling i helsevesenet, får framleis ikkje behandla sakene sine innan rimeleg tid. Både NPE og Helseklage meiner at konsernmodellen for felles produksjon av administrative tenester i den sentrale helseforvaltinga har ført til meirutgifter. Verksemdene peikar på at dei har brukt store ressursar på å administrere tenestene dei mottek frå Norsk Helsenett SF, og at utgiftene har dobla seg frå 2017 til 2019, og no utgjer til saman 31 mill. kroner.

Innføringa av konsernmodellen viser seg å ha gitt auka kostnader og mindre økonomisk fleksibilitet for NPE og Helseklage.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at konsernmodellen allerede er evaluert to ganger. Dette er gjort gjennom internevalueringen «Prosjekt for gevinstrealisering i tjenestesenteret i NHN» i 2018 og av Riksrevisjonen gjennom deres forvaltningsrevisjon i 2019. Flertallet peker på at evalueringene er fulgt opp.

4.2.3 Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker finansieringen av Nasjonalt Servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord.

4.2.4 Post 72 Nasjonale e-helseløsninger

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID, samt meldeportalen Én vei inn.

4.3 Kap. 702 Beredskap

Komiteen viser til at ansvar for helseberedskapen følger av helseberedskapsloven og øvrig helselovgivning. Formålet med helseberedskapen er å verne befolkningens liv og helse, og sørge for nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig. Helseberedskapen bygger på folkehelsearbeidet og helse- og omsorgstjenestens daglige virke, i tråd med ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet.

Komiteen fremhever at sikkerhet, beredskap og krisehåndtering i helsesektoren bygger på den daglige tjenesten, oversikt over risiko, forebygging, beredskapsplanlegging, øvelser og erfaring fra hendelser. Det er viktig å presisere at sikkerhet og beredskap skal være integrert i virksomhetenes prosesser og styringsstruktur og ta utgangspunkt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen viser til at overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for 2019 viste at helseberedskapen var god, samtidig som det ble pekt på behov for å styrke beredskapen for legemidler, drikkevann og IKT.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at dette var regjeringen i gang med å følge opp da varselet om et smitteutbrudd i Kina kom tidlig i januar i år. Flertallet viser til at regjeringen siden den gang har håndtert koronautbruddet med det formål å slå ned og ha utbruddet under kontroll, ved hjelp av grunnleggende smitteverntiltak i befolkningen, som har berørt alle sektorer. Det er sørget for utstrakt testing, isolering, sporing og karantene (TISK), innsats for å skaffe vaksine og bygge opp kapasitet i helse- og omsorgstjenestene. Flertallet viser til at viktige tiltak er å bygge opp intensivkapasitet, kompetanse, samt beholdningen av beskyttelsesutstyr, legemidler og respiratorer.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin analyse av krisescenarioer viste at helsekriser var dei mest sannsynlige krisene som kunne ramme Norge. Desse medlemene meiner at regjeringa over fleire år ikkje har hatt nok fokus på nasjonal helseberedskap. Desse medlemene viser til at det ikkje stemmer at regjeringa har sørga for utstrakt testing. Desse medlemene viser til at det sidan smitteutbrotet sin start har vore variabel testkapasitet, at smittesporing er forsinka grunna smitteapp som måtte trekkjast tilbake, samt at kommunane sitt smittesporingsarbeid framleis dels skjer på ein svært tungvint og tidkrevjande måte. Desse medlemene meiner også det er svært alvorleg at landet nærast stod utan beredskap når det gjeld vanleg smittevernutstyr då pandemien traff landet. Regjeringa har ikkje sørga for ein auka intensivberedskap sidan forrige pandemi, og Norge er blant landa i OECD som har lågast intensivkapasitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Senterpartiet setter av midler til nasjonal produksjon av vaksiner, og vil minne om at Norge hadde en slik produksjon frem til Senterpartiet var i regjering og bidro til at denne ble avviklet. Flertallet noterer at Senterpartiet samtidig vil undergrave samarbeidet som sikrer at Norge får tilgang på vaksiner mot covid-19. Norge vil få tilgang på vaksine mot korona via Sverige og i et samarbeid med EU. EU-kommisjonen inkluderte Norge i sin vaksinestrategi i juni på grunn av EØS-avtalen. Det var også EØS-avtalen som gjorde at Norge ble unntatt fra EUs restriksjoner på eksport av smittevernutstyr i mars. I sitt alternative budsjett vil Senterpartiet kutte kraftig i EØS-midlene. Senterpartiet velger altså å bryte bånd i stedet for å styrke samarbeidet med dem vi samarbeider med i veien ut av koronakrisen. Flertallet mener en slik politikk vil svekke norsk beredskap, og en slik alenegang vil gjøre oss i dårligere stand til å håndtere pandemien.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet selv kutter i EØS-midler i sin budsjettavtale. Disse medlemmer viser til at i innkjøpssamarbeidet om tilgang på vaksiner er også land som Sveits og Storbritannia med, altså land som står utenfor både EU og EØS. Disse medlemmer viser også til at selv om Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, så hindret likevel EUs eksportregler Norge å importere smittevernutstyr. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. Disse medlemmer viser til at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, sammen med Fremskrittspartiet, i snart åtte år har hatt flertall på Stortinget uten å gjenopprette nasjonal vaksineproduksjon.

4.3.1 Post 22 Beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2020–2021) foreslås en økt bevilgning på 1 100 mill. kroner på ny post om beredskapslagring av legemidler. Bevilgningen dekker kostnader til innkjøp, kapitalbinding og drift av beredskapslagre for legemidler. Komiteen viser til at covid-19 påvirker både tilgangen til og forbruket av legemidler. Etterspørselen av legemidler har hovedsakelig økt fordi mange land har igangsatt beredskapslagring nasjonalt. Komiteen viser til at det samtidig har vært utfordringer i produksjonen av legemidler i store produsentland som Kina og India. Komiteen viser til at det er kjøpt inn råvarer til beredskapsreduksjon av enkelte legemidler til behandling av covid-19 i intensivbehandlingen.

Komiteen viser videre til det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) ble foreslått at posten skulle endre navn til Beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, for å utvide formålet med bevilgningen til også å omfatte oppbygging, drift og vedlikehold av lager for smittevernutstyr. Videre merker komiteen seg at det ble foreslått en ytterligere økning på posten med 771 mill. kroner til dette formålet. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg også at posten foreslås økt ytterligere, med 70 mill. kroner, for å dekke utgifter til avtaler Helse Sør-Øst har inngått om 1 million hurtigtester. Videre støtter komiteen at posten økes med 40 mill. kroner til innkjøp av legemiddelet remdesivir.

Komiteen viser til at legemiddelgrossistene plikter å ha beredskapslager av enkelte legemidler til bruk i primærhelsetjenesten for minst to måneders ordinær omsetning, jf. vedlegg til grossistforskriften. Videre merker komiteen seg at problemstillingen vedrørende legemiddelmangel både nasjonalt og globalt er tatt på alvor. De viktigste årsakene til mangelsituasjoner er produksjonsproblemer, at legemidler trekkes fra markedet, logistikkproblemer og rask etterspørselsendring. Covid-19 er i så måte utfordrende.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har gjennomgått legemiddelberedskapen og foreslått en rekke tiltak. Rapporten har blitt fulgt opp av departementet på mange måter og i ulike spor. Blant annet er anbefalinger om beredskapslagring fulgt opp gjennom omfattende grossistavtaler, tilpasninger i apotekdrift, elektronisk tilgang til grossistenes lagerstatus og regler om omsetningsrestriksjoner som rasjonering av legemidler, prioritering mellom pasientgrupper og eksportforbud. Komiteen viser til at forslag til lovendring for å styrke Legemiddelverkets hjemler har vært på høring, og at departementet jobber med en proposisjon til Stortinget.

Komiteen viser til at Helsedirektoratets rapport om legemiddelproduksjon fra februar 2020 følges opp gjennom et prosjekt ledet av Legemiddelverket, mens Helsedirektoratet leder en større mulighetsstudie for norsk antibiotikaproduksjon. For å sikre befolkningens tilgang til kritiske legemidler er det iverksatt oppbygging av beredskapslagre for primær- og spesialisthelsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behandlingen av Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, jf. Innst. 255 S (2019–2020), hvor det ble fattet følgende vedtak med støtte fra samtlige partier, med unntak av regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre (vedtak 575):

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Flertallet viser til at Norge er nesten 100 pst. avhengig av import av legemidler i dag. Hele 80 pst. av råstoffene i hele verdens legemiddelindustri kommer fra Kina eller India. I mars vedtok India eksportrestriksjoner på 26 farmasøytiske virkestoffer og dermed også medisinene som blir laget av dem, dette for å sikre egen befolking i koronapandemien.

Flertallet understreker at når verden er i krise, tenker nasjonalstatene først og fremst på egen befolkning. Norge står da i en spesielt sårbar situasjon, ettersom vi er helt avhengige av import av kritiske legemidler. Flertallet mener derfor det er viktig at Norge tar noen grep for å sikre bedre beredskap og produksjon i landet vårt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet påpeker at private aktører og smarte hoder rundt om i landet kan utvikle morgendagens medisiner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har igangsatt beredskapslagring av legemidler i 2020 for både primær- og spesialisthelsetjenesten, noe som vil fortsette i 2021. Parallelt med oppbyggingsarbeidet utredes det også hvordan et permanent beredskapslager kan innrettes. Flertallet viser til at det også er igangsatt innkjøp av råvarer for enkelte kritiske legemidler for lagring og eventuell produksjon i Norge ved forsyningssvikt. Flertallet mener det beste er å legge til rette for økt aktivitet innenfor legemiddelproduksjon i Norge, sammen med økt beredskapslagring, og at dette er en mer realistisk tilnærming. Flertallet har mål om økt aktivitet innenfor den norske helsenæringen, ikke å bygge et statlig foretak i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), der det kommer frem at kommuner og helseforetak igjen har ansvar for innkjøp av smittevernutstyr fra 1. januar 2021. Disse medlemmer viser til at kommunene er under sterkt press for å håndtere pandemien, og at det ikke hjelper å gjeninnføre systemet der 356 kommuner skal gjøre innkjøp av utstyr selv, i konkurranse med hverandre. På sikt vil det gå ut over andre tjenester i kommunene, som pleie og omsorg. Disse medlemmer mener regjeringen burde sørget for å videreføre et nasjonalt ansvar for koordinering av innkjøp og kontroll av smittevernutstyr gjennom covid-19-pandemien, for å sikre at sykehus og kommuner har tilstrekkelig med smittevernutstyr og viser til forslag 32 fremmet i trontaledebatten 2020, som ble nedstemt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å opprette beredskapslager for primær- og spesialisthelsetjenesten i statsbudsjettet for 2021.

Disse medlemmer viser til at i 2013 hadde Norge under 100 saker om legemiddelmangel. I 2019 hadde Norge over 1 242 saker om legemiddelmangel.

Disse medlemmer viser til forslag om StatMed (Dokument 8:98 S (2019–2020), jf. Innst. 57 S (2020–2021)).

Disse medlemmer viser også til Dokument 8:93 S (2018–2019), Innst. 329 S (2018–2019), representantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel.

Disse medlemmer viser til forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Innst. 57 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram en sak for Stortinget om etablering av et nasjonalt farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon, enten i egenregi eller i samarbeid med norsk legemiddelindustri. Selskapet må ha kapital til å styrke både eksisterende produksjonskapasitet i Norge og stimulere til ny produksjonskapasitet. Det må også kunne etablere langsiktige avtaler for å sikre både import og nasjonal beredskapsproduksjon av nødvendige legemidler.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støttet forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet sekundært etter at forslaget om statlig produksjon, StatMed, falt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen har gjort for lite for å styrke nasjonal legemiddelberedskap. Disse medlemmer viser til Helsedirektoratets rapport om legemiddelberedskap kom så sent som i juni 2019. Disse medlemmer viser til at mange av tiltakene ikke ble fulgt opp før landet sto i en omfattende pandemi. Disse medlemmer viser til at gjeldende strategi for nasjonal legemiddelberedskap er fra 2012, men at både den nasjonale og globale forsyningssituasjonen har endret seg mye de siste årene. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet i sin rapport i 2019 pekte på mange svakheter ved dagens legemiddelberedskap, både med hensyn til beredskapsorganisering, beredskapsforsyning og beredskapsrutiner. Helsedirektoratet anbefalte 29 tiltak for en forbedret nasjonal legemiddelberedskap. Disse medlemmer viser til Helsedirektoratets rapport om legemiddelproduksjon fra februar 2020 og anbefalingene fra en prosjektgruppe i Legemiddelverket om foreslåtte tiltak for å styrke legemiddelberedskapen i Norge. Prosjektgruppen anbefaler blant annet å etablere et nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon. Senteret skal koordinere norsk beredskapsproduksjon og legge til rette for samarbeid mellom produsentene, og samarbeidet mellom produsentene og myndighetene. Prosjektgruppen anbefaler også at det utarbeides en plan for nordisk og europeisk samarbeid. Disse medlemmer viser til at flere av anbefalingene er fremmet av opposisjonen på Stortinget som forslag, uten at regjeringen eller regjeringspartiene har støttet opp om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det understrekes at Norge er helt avhengig av å starte beredskapsproduksjon av kritiske legemidler i Norge. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener at noe av midlene regjeringen har satt av til beredskapslagring av medisiner, bør omprioriteres til kjøp av beredskapsproduksjon av kritiske legemidler fra norske aktører.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til følgende forslag frå Senterpartiet i Legemiddelmeldingen (Meld. St. 28 (2014–2015), jf. Innst. 151 S (2015–2016)):

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en uavhengig utredning om legemiddelmangelsituasjonen og komme tilbake til Stortinget med en konkret tiltaksplan for å sikre beredskap for legemiddelmangel i Norge.»

Desse medlemene viser til at berre Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i helse- og omsorgskomiteen støtta forslaget.

4.4 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Komiteen viser til at hovedformålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske interesser i internasjonal sammenheng. Komiteen viser til at mange helseutfordringer er grenseoverskridende og må løses av alle i fellesskap, noe den pågående covid-19-pandemien tydelig understreker. Komiteen mener det er helt nødvendig med en grundig evaluering av pandemien for å ta lærdom av den, og ruste verdenssamfunnet til å iverksette alle forbedringspunkter.

Komiteen viser til de økte budsjettrammene for å styrke det internasjonale samarbeidet gjennom internasjonale organisasjoner, og ved et tett samarbeid mellom de nordiske landene, og vil understreke betydningen av hvor avgjørende det er at vi har solide strukturer for internasjonalt samarbeid.

Året 2020 har vært preget av pandemien og har tydeliggjort vår sårbarhet. Smittsomme sykdommer følger ikke landegrenser. Norge er et lite land og må nyttiggjøre seg andre lands kunnskapsutvikling og erfaringer. Komiteen er derfor enig i at Norge bør delta der helsepolitiske beslutninger fattes. Med moderne teknologi og digitale løsninger er det bedre muligheter enn noen gang tidligere til å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer mer effektivt, og det blir lettere å dele verdifull kunnskap og erfaringer mellom land.

Komiteen mener at Norge må fortsette å spille en aktiv rolle for å sikre fortsatt høy oppmerksomhet og utvikling av globale løsninger på globale og grenseoverskridende utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett og mener det er viktig at helsekronene brukes til pasientbehandling, og ikke til helsebyråkrati og ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at covid-19 er en global pandemi som bare kan bekjempes hvis Norge og andre vestlige land med sterke økonomier setter som fremste prioritet å sikre en rettferdig og solidarisk fordeling av en fremtidig vaksine. Canada, Chile, Ecuador og Tyskland har allerede tatt viktige grep for enklere å overstyre patentbeskyttelse ved å utstede såkalt tvangslisensiering for medisiner, vaksiner og annet medisinsk utstyr som skal brukes i kampen mot covid-19. Slik tvangslisensiering gir land rett til å produsere et patentert produkt dersom situasjonen er ytterst kritisk og patenthaveren misbruker eneretten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at tilgang til en vaksine mot covid-19, medisiner, diagnostika og annen teknologi relatert til covid-19, nå seiler opp som et av viktigste spørsmålene om global rettferdighet i vår tid.

Dette medlem viser til at i oktober lanserte Sør-Afrika og India et forslag om midlertidig å lempe på patentforordninger for å bekjempe covid-19. Forslaget ble behandlet i WTOs TRIPS-råd. Flere internasjonale og ikke-statlige organisasjoner, blant annet Leger uten grenser, Oxfam, Human Rights Watch og UNAIDS, har gitt sin støtte til forslaget. Forslaget sikrer at patentbeskyttelse for vaksiner kan bestå i rike land ettersom det vil bli frivillig å lempe på beskyttelsen, og kan gjøre det mulig for andre land å produsere vaksiner til langt lavere kostnader.

Dette medlem viser til at et stort antall utviklingsland ga sin støtte til initiativet, men Norge var blant landene som ikke støttet forslaget. Regjeringen argumenterte blant annet med at «incentiver for innovasjon» ville bli skadelidende dersom forslaget ble vedtatt. Dersom Norge veier hensyn til store selskaper i legemiddelsektoren høyere enn hensynet til å produsere nok vaksiner hurtigst mulig og distribuere disse på en rettferdig måte, innebærer det et alvorlig tilbakeskritt for den norske innsatsen mot covid-19 internasjonalt. Norge har flere ganger tidligere støttet utviklingsland i WTO når det gjelder TRIPS-saker, så denne holdningen kan gi inntrykk av at Norge har endret utenrikspolitisk linje.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på at en stor del av investeringer i nye legemidler dekkes av patenter. India og Sør-Afrika har bedt om å få dispensasjon fra patentrettighetene, slik at selskaper i utviklingsland også ville få muligheten til å produsere vaksinene. Intensjonen høres god ut, men de fleste regjeringer – den sittende inkludert – gikk imot dette. Flertallet viser til at en slik dispensasjon ville medføre betydelige unntak fra TRIPS-avtalen, som er den delen av WTO som omhandler internasjonal beskyttelse av immaterialretten, herunder patenter. Flertallet mener at det å undergrave TRIPS vil medføre at det sås tvil om den globale beskyttelsen for immaterialrett. Motsatt av hva mange tror, er ikke patenter rettigheter som gis oppfinnere som premie for sin gode innovasjon, men en midlertidig rettighet til å utnytte oppfinnelsen kommersielt i bytte mot at den beskrives i detalj. Slik kan andre produsenter siden utnytte den samme oppfinnelsen eller vaksineoppskriften når den eksklusive rettigheten opphører. Alternativet til patentrettigheter er at store aktører hemmeligholder sine oppfinnelser.

Komiteen viser til Dokument 8:69 S (2020–2021) om rettferdig fordeling av vaksiner, legemidler og annen teknologi i kampen mot covid-19, som er sendt til behandling i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at alle reglene i WTO, også under TRIPS-avtalen, har dispensasjoner. Den foreslåtte unntaket fra TRIPS-avtalen er mulig under pandemien, og helt nødvendig gitt at vi står midt i en pandemi som krever global handling. Forslaget kom fordi dagens handlingsrom i TRIPS ikke er tilstrekkelig effektivt til å imøtekomme pandemien for spesielt utviklingslandene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av å jobbe mot antibiotikaresistens. Bakterier som er resistente mot antibiotika, er et alvorlig og økende problem i hele verden. Denne kampen krever omfattende og forpliktende internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer mener dette er urovekkende, og viser til at man fortsatt ikke tar en av de største helsetruslene verdenssamfunnet står overfor, på alvor. Antibiotika er ryggraden i moderne medisin, og antibiotikaresistens setter alt i fare. Allerede i dag dør 700 000 mennesker hvert år på grunn av antibiotikaresistente bakterier. I Europa dør om lag 25 000 mennesker, og i India dør 58 000 spedbarn av antibiotikaresistente bakterier. Det er forventet at rundt 10 millioner mennesker vil dø av antibiotikaresistente bakterier i 2050 uten en global, massiv og forpliktende innsats. Bakterier kjenner ingen landegrenser, så selv om vi i Norge foreløpig har klart å begrense problemet, vil dette ramme alle land hardt i fremtiden hvis vi ikke klarer å bremse utviklingen internasjonalt. Disse medlemmer mener at regjeringen må gjøre langt mer, ikke mindre, for å beskytte den viktigste medisinen vi kjenner, ved siden av vaksiner, for å forebygge dødelig antibiotikaresistens.

4.5 Kap. 704 Helsearkivet

Komiteen viser til at Norsk helsearkiv er organisert som en enhet i Arkivverket, og at formålet er å sikre en forsvarlig bevaring og tilgjengeliggjøring av pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og fremme medisinsk og helsefaglig forskning. Norsk helsearkiv forvalter Helseregisteret, som inneholder personidentifiserbar pasientdokumentasjon om avdøde pasienter.

Komiteen viser til at Norsk helsearkiv i 2019 startet utlevering av materiale fra registeret i tråd med bestemmelsene i helsearkivforskriften.

Komiteen har merket seg at Norsk helsearkiv mottok 3 000 hyllemeter med pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten i 2019, og at digitaliseringsproduksjonen er i full og effektiv drift i 2020. Målet er at totalt 66 millioner sider skal være digitalisert ved utgangen av 2021. Komiteen har videre merket seg at veiledning av virksomheter og avtaler om avlevering er et prioritert område for Norsk helsearkiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på Helsearkivet på Tynset allerede er en suksess og har et interessant potensial for å ivareta flere oppgaver fremover, og viser i den sammenheng til flertallets merknad i forbindelse med den nylige behandlingen av Prop. 63 L (2019–2020) om endringer i helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at regjeringen foreløpig ikke har tatt stilling til lokalisering av Helsedataservice. Flertallet mener lokaliseringen bør avgjøres etter en utredning av ulike alternativer, også delte løsninger som styrker allerede etablerte fagmiljøer. Flertallet peker på Tynset som en aktuell lokalisering for å etablere førstelinjefunksjonen for Helsedataservice. Flertallet viser til regjeringens retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser, og legger til grunn at Helsedataservice etableres utenfor Oslo.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at Norsk helsearkiv og Helsedataservice sammen kan utvikle unik kompetanse knyttet til sammenstilling, kobling og berikelse av data, og viser til mindretallets merknader i forbindelse med den nylige behandlingen av Prop. 63 L (2019–2020) om endringer i helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata), jf. Innst. 74 L (2020–2021):

«Disse medlemmer mener en samlokalisering av Helsedataservice med Norsk helsearkiv vil ha flere synergieffekter som gir bedre tjenester for brukerne og bedre ressursutnyttelse. Norsk helsearkiv og Helsedataservice kan sammen utvikle unik kompetanse knyttet til sammenstilling, kobling og berikelse av data, og dette vil medføre at både helsearkivregisteret og data over helseanalyseplattformen blir mer brukt enn om man ikke jobbet sammen om dette.»

Disse medlemmer viser til at følgende forslag som ble fremmet i saken om å samlokalisere Helsedataservice med Norsk helsearkiv, ble nedstemt av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti:

«Stortinget ber regjeringen etablere Helsedataservice på Tynset og samlokalisere Helsedataservice med Norsk helsearkiv.»

4.6 Kap. 708 Eldreombud

Komiteen viser til Eldreombudets virksomhet er hjemlet i lov om Eldreombudet (eldreombudsloven) av 8. juni 2020 og ledes av et eldreombud for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning. Hovedoppgaven til Eldreombudet er å bidra å fremme eldre sine interesser og behov på alle offentlig og private samfunnsområder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet på Stortinget foreslo etablering av et eldreombud første gang i 2007, og disse medlemmer er stolte over at Fremskrittspartiet sørget for at dette ble etablert da partiet satt i regjering. Mange eldre opplever at deres rettigheter ikke blir fulgt opp i kommunens helse- og omsorgstjenester, og det har i flere tilfeller fått tragiske utfall. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at de eldre har et eget ombud som kan tale deres sak og sette deres problemstillinger på dagsordenen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget vedtok samboergaranti for eldre på institusjon 19. april 2018. Dette medlem viser til følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Dette medlem håper at Eldreombudet vil hjelpe de eldre med å få de rettighetene de har krav på som samboergarantien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i Granavolden-plattformen sier at den vil «sikre at par som ønsker det, skal kunne bo sammen på sykehjem eller i omsorgsbolig». Flertallet viser til at regjeringen sendte forslag om dette på høring 26. august 2019, og at det i høringen ble foreslått at samboergarantien inkluderes i Forskrift om verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Flertallet har merket seg at nevnte forskrift ble endret 1. juli 2020, slik at § 3 utvides med ny bokstav i), som lyder: i) par som ønsker det skal kunne bo sammen. Flertallet vil påpeke at samboergarantien med dette er innført.

4.7 Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Komiteen viser til at ordningen pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud som skal gi alle landets innbygger et likeverdig tilbud. Ombudenes viktigste oppgave er å være tilgjengelig for brukerne når de trenger ombudets tjenester og bistand.

Komiteen mener at pasient- og brukerombudet ivaretar en viktig samfunnsoppgave, og er tilfreds med at kvalitetsfokus og tilgjengelighet er høyt prioriterte oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at de som trenger helsehjelp, må sikres gode behandlingsforløp. De etablerte ordningene med kontaktlege, forløpskoordinator, koordinator og individuelle planer, og hvem som er ansvarlig for de ulike ordningene, er forvirrende både for pasientene og for helsepersonellet. Stortinget har vedtatt mange gode rettigheter, men likevel er det mange pasienter som ikke får de rettighetene som de har krav på. Pasienter bør få sine rettigheter oppfylt uten en byråkratisk klageprosess. Disse medlemmer mener at pasientene bør få reelle rettigheter, ikke papirrettigheter, som mange har. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dagens pasientrettigheter, og rapportere til Stortinget på egnet vis. Gjennomgangen må vurdere i hvilken grad rettighetene blir benyttet i praksis, og ikke bare eksisterer på papiret, muligheter for forenkling og samordning av rettigheter, og hvor mange og hvilke grupper av pasienter som ikke får de tilbudene de har rett på.»

4.8 Kap. 710 Vaksiner mv.

Komiteen påpeker at å vaksinere befolkningen er et av de viktigste folkehelsetiltakene vi har. Forskningsmiljøer og legemiddelselskaper jobber på overtid for å utvikle en vaksine mot covid-19. Komiteen viser til at det er håp om at en vaksine mot covid-19 kan være klar i 2021, men at det vil ta tid å produsere et tilstrekkelig antall vaksinedoser slik at befolkningen i Norge blir dekket og det blir mulig å oppnå befolkningsimmunitet.

Komiteen viser til at farmasøyter kan rekvirere vaksine mot sesonginfluensa. Folk kan oppsøke apotek og ta vaksiner uten en resept fra lege.

Komiteen viser til den foreslåtte bevilgningen til vaksinedoser mot covid-19, som innebærer at størstedelen av befolkningen over 16 år skal vaksineres. Tilstrekkelig kapasitet til denne vaksineringen, som kan skje samtidig med en meget omfattende vaksinering mot sesonginfluensa, er en utfordring. Komiteen ber departementet om å involvere kommuner, fastleger og apotek i planleggingen, slik at den tilgjengelige kapasiteten kan utnyttes best mulig.

Komiteen viser til at det ble innført rasjonering av influensavaksine høsten 2020, slik at bare helsepersonell med pasientkontakt og personer i risikogruppene kunne vaksineres. Komiteen ber departementet sikre at det bestilles et tilstrekkelig antall doser influensavaksine til sesongen 2021/22.

Komiteen viser til at FHI i 2020 kun har kjøpt inn 1,2 millioner doser med influensavaksiner, som ble fordelt til kommuner for å gi til personer i risikogruppen. Antall personer som har behov for influensavaksinen, er 1,9 millioner. I tillegg er det mange utenfor risikogruppen som har ønsket vaksinen i år. Komiteen mener det er positivt at oppslutningen om vaksiner mot smittsomme sykdommer øker.

4.8.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen vil påpeke at Norge har høy deltakelse i barnevaksinasjonsprogrammene. Å opprettholde og utvide den høye deltakelsen i barnevaksinasjonsprogrammet, er av avgjørende betydning for folkehelsen. Komiteen viser til nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer som omfatter barnevaksiner og influensavaksiner.

4.8.2 Post 22 Salg og beredskapsprodukter m.m.

Komiteen viser til at det foreslås en ny post 22, Salgs- og beredskapsprodukter m.m., som skal dekke innkjøp av vaksiner til utbrudd, beredskap og salgsvaksiner. Det foreslås etablering av beredskapslager med vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene.

4.8.3 Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) foreslås at posten endrer navn til Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, begrunnet med at vaksinasjon mot covid-19 skal være en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en nasjonal plan for vaksinasjon mot covid-19. Komiteen viser til forslaget fra regjeringen om 3,77 mrd. kroner til forhåndsavtaler og vaksinasjon mot covid-19 i en ny post 23. Regjeringen foreslår at vaksinasjon mot covid-19 skal være gratis. Komiteen støtter det.

4.9 Kap. 712 Bioteknologirådet

Komiteen viser til at Bioteknologirådet er et frittstående og rådgivende organ, oppnevnt av regjeringen, og er høringsinstans i forbindelse med saker som vedrører bioteknologi. Komiteen merker seg at feltet opplever økt oppmerksomhet og stadig nye problemstillinger. Komiteen vil fremheve rådets viktige rolle som informasjonsleverandør overfor publikum og forvaltning, og som viktig samfunnsdebattant i spørsmål knyttet til etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av moderne bioteknologi. Komiteen merker seg redusert bevilgning på 2,5 mill. kroner knyttet til ekstrakostnader som følge av flytting av Bioteknologirådets sekretariat til Bergen innen utgangen av 2020.

4.10 Kap. 714 Folkehelse

Komiteen viser til at dei nasjonale måla for folkehelsepolitikken er 1) Norge skal vere blant dei tre landa i verda med høgast levealder, 2) innbyggjarane skal oppleve fleire leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale ulikskapar, 3) vi skal skape eit samfunn som fremmer helse i heile befolkninga.

Komiteen støttar opp om desse måla og viser til at sosial ulikskap er eit stort folkehelseproblem, og at ulikskapen i Norge er aukande. Komiteen er opptatt av å styrke det generelle folkehelsearbeidet i Norge, og sluttar opp om tiltak og prioriteringar som fremjer befolkinga si helse og trivsel, og som førebyggjer både psykisk og fysisk sykdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er opptatt av å fremme god helse i hele befolkningen. Flertallet viser til at regjeringen vil målrette innsatsen for å bekjempe fattigdom og sosial nød, spesielt blant barnefamilier. Gjennom flere år har denne regjeringen styrket tiltak rettet mot det forebyggende arbeidet, et eksempel er en historisk god satsing på helsestasjoner og trygghetsboliger, pluss en rekke andre lavterskeltilbud. I tillegg har regjeringen sørget for at både psykolog- og ergoterapitjenester ble lovpålagt fra 2020.

Flertallet viser til Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Barn og unge er en prioritert målgruppe i handlingsplanen. Matjungelen, et aktivitetsopplegg om mat, helse og miljø for barn på SFO/AKS ,er rullet ut nasjonalt. Våren 2020 er 200 SFO i landet påmeldt Matjungelen. Matjungelens entreprenør, Folkelig AS, samarbeider med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet om å tilpasse opplegget til barnehage. Det arbeides videre med offentlig–privat samarbeid for utvikling av Matjungelen. Flertallet viser til at handlingsplanen for bedre kosthold er forlenget til 2023.

Flertallet mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Flertallet viser til at regjeringen tydelig stadfester i Granavolden-erklæringen at de vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må, til grunn i folkehelsearbeidet, nettopp fordi regjeringen er fullt klar over at helsevanene som etableres tidlig i livet påvirker mulighetene til å lykkes i skolen, i arbeidslivet og leve gode liv. En god folkehelsepolitikk er en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn. Flertallet viser til at regjeringen har psykisk helse, tidlig innsats og forebygging som viktige satsingsområder for å fremme folkehelsen. Flertallet mener en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse og at dette vil bidra til å redusere sosial ulikhet. Flertallet viser til at regjeringen la frem en egen folkehelsemelding «Gode liv i eit trygt samfunn» våren 2019 (Meld. St. 19 (2018–2019), jf. Innst. 369 S (2018–2019)). Flertallet viser til at regjeringen la frem en egen handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv våren 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det generelle folkehelsearbeidet i Norge må styrkes. Skal vi klare å forebygge sykdommer og styrke befolkningens helse og trivsel, må også folkehelsearbeidet prioriteres i budsjettsammenheng. Disse medlemmer mener at vi trenger en mer kraftfull satsing på tiltak som har en dokumentert effekt på sykdomsforebygging og helsefremming. Disse medlemmer merker seg Folkehelserapporten «Helsetilstanden i Norge 2018», som dokumenterer at helseforskjellene i Norge øker, og at de sosiale helseforskjellene i Norge er større enn i flere andre europeiske land. Dette er en alvorlig utvikling som krever treffende innsats. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen utrykker at de vil forsterke innsatsen for å redusere disse ulikhetene, blant annet ved å vektlegge fordelingseffekter ved prioritering av folkehelsetiltak. Disse medlemmer støtter en slik innretning av folkehelsearbeidet, men etterlyser fordelingsperspektivet i tiltak regjeringen vil fokusere på, og merker seg samtidig at samfunnstiltak og tilrettelegging som er dokumentert sosialt utjevnende, ikke prioriteres av regjeringen.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen, der blant annet avgiftene på snus settes ned 25 pst. og alkoholavgiftene settes ned med 10 pst. Disse medlemmer kan ikke se at å sørge for billigere alkohol og tobakk er å være opptatt av å fremme god helse i befolkningen, slik regjeringspartiene skriver i sin merknad.

4.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen ser positivt på ønsket om å bygge eit meir aldersvenleg Noreg.

Komiteen viser til at det er avgjort at Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) skal forlengast, etter ei midtvegsevaluering Folkehelseinstituttet har koordinert. Komiteen viser til at i evalueringa blei det særleg peikt på behov for betre datagrunnlag, betre eigarskap på tvers av departementa, forankring i kommunar og frivillige organisasjonar, tydeleggjering av psykisk helse og berekraft i kosthaldsarbeidet, på sosial ulikskap og tydeleggjering av mål og meir systematisk oppfølging.

Komiteen støttar at planen forlengast, og at barn og unge fortsatt er ei prioritert målgruppe. Komiteen merkar seg at måla for amming ikkje nådd, og at måla for inntak av fisk, frukt, grønt og drikkar med sukker blant ungdommar heller ikkje er nådd. Komiteen ser positivt på at Matjungelen, eit aktivitetsopplegg om mat, helse og miljø for barn på SFO/AKS, er gjort til eit nasjonalt aktivitetstiltak som no også tilpassast til barnehage. Komiteen meiner at Ungdata-tala er viktige som informasjonskjelder og beslutningsgrunnlag for folkehelsearbeid på alle nivå i samfunnet, og støttar løyvinga til OsloMet til drift av undersøkingane.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i evalueringen av handlingsplanen for bedre kosthold kommer fram en del positive utviklingstrekk i kostholdet i befolkningen, men at det er behov for å jobbe videre med at befolkningen når de norske anbefalingene. Disse medlemmer merker seg at utvalget som har evaluert handlingsplanen, etterlyser en handlingsplan med mer konkret tidslinje og et budsjett tilknyttet gjennomføringen av tiltakene. Utvalget anbefaler også mer systematikk i prioritering av tiltak. Disse medlemmer viser til at det i kostholdsplanen var et mål om at 60 pst. fullammes ved fire måneders alder, 25 pst. fullammes frem til seks måneders alder og 50 pst. ammes ved tolv måneders alder. Tall fra undersøkelsen Spedkost 2020 og opplysninger fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming, viser at 39 pst. fullammes ved fire måneders alder, 2 pst. fullammes ved seks måneder og 48 pst. ammes ved tolv måneders alder. Kompetansetjenesten er bekymret for at så mange må gi tillegg til morsmelken også lenge før fire måneder, og at så få fullammer etter fire måneder.

Disse medlemmer mener at den neste handlingsplanen må ha tiltak som gjør at de nasjonale kostholdsrådene for spedbarnernæring og amming, kan nås.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg arbeidet som blir gjort ved Kompetansesenter miljø og helse AS. Et nasjonalt kompetansenettverk vil danne grunnlaget for miljømedisinsk kunnskapsbygging i Norge, og vil fylle tomrommet mellom det nasjonale arbeidet og arbeidet kommunene er ansvarlig for.

4.10.2 Post 60 Kommunale tiltak

Komiteen viser til nasjonale mål for vatn og helse, og til at reint vatn og gode sanitærforhold er eit av FN sine bærekraftsmål. Komiteen viser til nasjonale kartleggingar frå Mattilsynet som viser at drikkevatnet i Norge i hovudsak er trygt, men at norske vatnrør er gamle og dårlege, og at beredskapen ikkje er god nok. Mattilsynet meiner fokuset på utbetring og oppgradering av distribusjonssystemet for drikkevatn må aukast.

Komiteen forutsét at å sikre befolkninga reint og trygt vatn får fokus i folkehelsepolitikken framover, både nasjonalt og lokalt. Fjorårets krise på Askøy, som påverka 10–15 000 menneske, gjorde over 2 000 sjuke og medførte to dødsfall, viste heile landet viktigheita av reint og sikkert drikkevatn. Komiteen støttar at det innførast eit program for teknologiutvikling i vatnbransjen, med føremål å oppnå trygg vassforsyning, og levering av drikkevatn på ein kostnadseffektiv og trygg måte.

Komiteen viser til høyringsinnspelet frå Norsk Vann, der det oppmodast til at eit fullverdig program for teknologiutvikling og innovasjon vert iverksett. Målsetjinga deira er å sikre at utbetringar i vatnbransjen kan gjennomførast innanfor akseptable kostnadar for innbyggjarane, samt å sikre ein god framdrift i fornyingar i kommunane.

Komiteen merkar seg at sentrale organisasjonar som Norsk Vann, Maskinenterprenørenes Forbund (MEF), Vannklyngen, KS og Huseierne, krev ei endring i lov om kommunale avløpsanlegg. Deira forslag er å legge til eit punkt i § 4, slik at § 4 a opnar for eit obligatorisk påslag kvart år på t.d. 50 kroner. Komiteen merkar seg også høyringsuttalen frå MEF, som peikar på at ingen har definert eitt statleg departement som ansvarleg for vatn- og avløpssektoren. I høyringsuttalen ber MEF komiteen fremje eit forslag i samband med behandlinga av statsbudsjettet om å setje ned eit lovutval for å utarbeide ei sektorlov for vatn og avløpstenester.

Komiteen støttar opp om program for folkehelsearbeidet i kommunane (folkehelseprogrammet) som både skal fremje lokalt rusforebyggande arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som ein likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. I høyringsinnspelet frå Fagrådet – Rusfeltets hovedorgansiasjon vert det vist til at rus er eit folkehelseproblem, og Blå Kors understrekar behovet for midlar til forebygging. Komiteen viser til høyringsinnspel frå Nasjonalforeningen for folkehelsen, som påpeikar at nær 90 pst. av sykdomsbyrden vår kan knyttast til ikkje-smittsame sjukdomar, og at inaktivitet, usunt kosthald, røyking, alkoholkonsum med meir utgjer viktige risikofaktorar.

4.10.3 Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Komiteen støttar tilskota til rusmiddelførebyggjande tiltak, mellom anna til arbeidet dei sju regionale kompetansesentra på rusfeltet (KoRus) driv rundt omkring i landet.

Komiteen viser til tilskotsordninga for frivillege aktørar som skal førebyggje rusmiddelavhengigheit og spelavhengigheit. Ordninga bidrar til eit breidt engasjement, og styrkar den samla førebyggande innsatsen i samfunnet. Komiteen meiner mykje viktig arbeid skjer i frivilleg sektor både når det gjeld førebygging av rusmiddelavhengigheit og spelavhengighet.

Komiteen merkar seg samarbeidsmodellen som organisasjonen Av-og-til har utarbeida for å styrke det kommunale rusførebyggande arbeidet.

Komiteen vil også framheve arbeidet til Akan sitt kompetansesenter for å førebygge rus- og avhengigheitsproblem i arbeidslivet, og støttar vidare tilskotet til Actis og andre frivillige organisasjonar på rusfeltet.

Komiteen meiner det er viktig å styrke den førebyggande innsatsen i helsearbeidet, med et særlig fokus på ung-til-ung-arbeid, og at frivillige organisasjonar skal sikrast gode rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i sine alternative budsjetter foreslår midler til tilbud innenfor lavterskel psykisk helsehjelp uten henvisning i kommunene, og styrking av psykisk helsetilbud til studenter, samt ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser). Videre viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti også har prioritert midler til tiltak for å styrke ettervernet blant rusavhengige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Actis får en uforholdsmessig høy bevilgning, og at flere organisasjoner som tidligere var med hos Actis, nå har gått sammen og etablert en egen ny paraplyorganisasjon. Det er derfor naturlig at deler av Actis sin bevilgning flyttes over til den nye organisasjonen Preventio. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås et kutt på 10 mill. kroner til Actis. 3 mill. kroner av dette kuttet ønskes øremerket til Guts for å styrke deres gode arbeid med rusavhengige. Det finnes mange gode rusbehandlingstilbud, med gode resultater, men som ikke kvalifiseres til å levere sine tjenester til spesialisthelsetjenesten. Disse har derfor særlige utfordringer i forbindelse med finansiering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Av-og-til om at nesten 90 000 barn vokser opp i hjem med alkoholproblemer. Det er nesten ett av ti barn.

Disse medlemmer mener at det trengs stor innsats fra storsamfunnet for å gi flere barn trygge oppvekstforhold uten alkoholproblemer hos foreldre eller foresatte. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen og nedsetting av alkoholavgiftene. Dette blir gjort uten at det er utredet hvilke konsekvenser dette vil kunne få for økt alkoholkonsum i befolkningen, eller risikoen for at enda flere barn vil kunne oppleve alkoholmisbruk hos foreldre/foresatte.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 100 mill. kroner til å styrke psykisk helse og rusarbeid i kommunene, 5 mill. kroner til styrking av arbeidet for brukere og pårørende innenfor psykisk helse, rus og på voldsfeltet, 4 mill. kroner til styrking av ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser og 5 mill. kroner til økning i tilskuddsordning for forebygging av rusavhengighet og spillavhengighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer at alkoholavgiftene senkes med 10 pst. Disse medlemmer finner det nedslående at partiene setter hensynet til folks helse til side, ettersom alkohol er det mest vanlige, og hyppigst misbrukte, rusmidlet. Disse medlemmer viser til Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan, som uttrykker at man med disse kuttene sender regningen til sårbare grupper og over på fremtidens helsebudsjetter. Reduserte alkoholavgifter henger på ingen måte sammen med regjeringens eget mål om å redusere alkoholforbruket i befolkningen med 10 pst. innen 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk» for å fremme god helse og trivsel blant studenter og forebygge problemer knyttet til rusmiddelbruk. Tilskuddsordningen skal fremme nytenkning, samarbeid og kunnskapsdeling om forebyggende rusarbeid og psykisk helsearbeid mot studenter. Ordningen skal benyttes til å følge opp funnene i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen bør styrkes.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til studentenes psykiske helse og rusmiddelbruk med 3,1 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke midlene til studenters psykiske helse med 40 mill. kroner.

4.10.4 Post 74 Skolefrukt mv.

Komiteen meiner det er viktig å stimulere til at elevar i grunnskulen kan ha eit sunt kosthald når dei er på skulen. Komiteen viser til høyringsinnspel frå Kliniske Ernæringsfysiologers Forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF), som understrekar at riktig og god næring er grunnleggande for liv, vekst og god helse. Komiteen viser til at bevilgninga til skulefrukt med meir, som subsidierar frukt og grønt til skuleelevar, no omfattar om lag 10 pst. av elevane i grunnskulen. Ein god del av desse får gratis frukt og grønt betalt av skule eller skuleeigar. Dei årlege kartleggingane syner at både ansvarlege for skulefrukt på skulane, føresette og elevar opplever ordninga positivt.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der ein føreslår å innføre ei ordning med gratis skulefrukt på alle ungdomsskular og kombinerte skular.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at denne ordninga blei avvikla av regjeringa Solberg i 2014, med støtte frå Kristelig Folkeparti og Venstre. Desse medlemene viser til at ordninga med gratis skulefrukt var vellukka. Desse medlemene viser til at det er godt dokumentert at barn og unge får i seg for lite frukt og grønsaker, og at gratis skulefrukt er eit svært godt tiltak for å nå alle barn og unge. Evalueringa av ordninga med gratis skulefrukt har vist at ungdommane åt meir frukt når dei fekk den på skulen, uansett sosioøkonomisk status og kjønn.

4.10.5 Post 79 Andre tilskudd

Komiteen støttar tilskotsordningane for å førebygge einsemd og viser til høyringsinnspelet frå Røde Kors, med overskrifta «stort behov for psykisk støtte og besøk mot ensomhet under covid-19». Komiteen merkar seg at fleire organisasjonar peikar på at fysisk aktivitet og friluftsliv kan vera viktig for å førebygga einsemd, samtidig som det kan førebygge inaktivitet.

Komiteen støttar opp om tilskota til psykisk helse i skulen, og finn det positivt at regjeringa aukar tilskotet på dette området.

Komiteen ser positivt på vidareføringa av midlar til organisasjonar som ammehjelpen, som bistår mødre og fremjar amming, og til MOT, som arbeider for at ungdommar vert sjølvstendige og inkluderande, med fleire.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det settes av 31,7 mill. kroner til helsefrivillighet. Disse medlemmer vil bruke midlene til å styrke tiltak for digital kompetanse for eldre, ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser, Kvinnehelseportal, måltidsvenner og besøksvenner for eldre og prosjekt med flerkulturell doula i fødselsomsorgen. En av de viktigste faktorene for en god helsevelferd i Norge er samvirket mellom helsetjenesten og det frivillige arbeidet. Slik har vi gjennom tiår jobbet fram gode helsetjenester i hele landet. Pandemien i 2020 har vist oss hvor viktig det er å mobilisere til frivillig innsats og likemannsarbeid. Disse medlemmer er svært opptatt av at organisasjoner som har store deler av sin virksomhet knyttet til frivillighet, skal kunne vokse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringen knyttet til helsebudsjettet, der mange organisasjoner meldte fra om behov for økte midler for å dekke den funksjonen de har. ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser vil med sin søknad kunne bli landsdekkende og ta unna store køer i Rogaland. Disse medlemmer er stolte over den innsatsen frivilligheten legger ned, og ser særlig hvilken viktig forskjell de har vært når landet er i en pandemi, og ikke minst hvordan de i sum jobber for å øke den generelle folkehelsen i landet.

Disse medlemmer viser til at frivillige organisasjoner bidrar til fellesskap, læring og inkludering i hele landet. Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter nå. Med pandemien er det viktigere enn noen gang å sørge for tilbud til alle, å lette hverdagen for organisasjonene og å sikre at det finnes aktiviteter. Disse medlemmer foreslår derfor en reell styrking av organisasjonenes frie midler gjennom å innfri frivillighetens viktigste krav, å fjerne all moms på frivillighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine partiers alternative budsjetter, der det foreslås 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag, som vil sikre full momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der Sosialistisk Venstreparti foreslår 390 mill. kroner ut over regjeringens forslag, som vil sikre full momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

Dette medlem mener at koronapandemien har ført til en psykisk krise. Mange har få i sin nære omgangskrets, og når sosiale steder som kafeer, barer og treningssentre stenges, kan mange bli ensomme. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til tiltak mot ensomhet med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem viser også til forslag om en økning på 5 mill. kroner til tiltak for å styrke psykisk helse i skolen. Dette medlem viser til at de viktigste tiltakene for psykisk helse og tiltak mot ensomhet skjer i kommunehelsetjenesten, og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt forslag til økninger på kommuneramma, der det foreslås en økning på 300 mill. kroner til lavterskel psykisk helsetilbud (øremerket) og en økning på 250 mill. kroner til helsestasjoner og 200 mill. kroner til å trappe opp tilbudet til rusproblematikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det helsefremmende og preventive undervisningsprogrammet YAM på skolen, som har fokus på psykisk helse blant unge. Programmet har vist seg å være effektivt, og i en studie blant drøyt 11 000 skoleelever i 10 EU-land kommer det fram at selvmordstanker og -handlinger reduseres med 50 pst. etter ett år. Målgruppen er skoleelever i alderen 14–16 år, og undervisningen gjennomføres med fem timers undervisning over tre uker. Disse medlemmer mener det er viktig at YAM og Mental Helse får gode tilskuddsrammer til programmet YAM.

4.11 Kap. 717 Legemiddeltiltak

Komiteen viser til at bevilgningen på dette kapitlet dekker ulike tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk, herunder fullfinansiering av Norsk legemiddelhåndbok. Videre dekker bevilgningen tiltak på området medisinsk utstyr, tilskudd til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, apotektilskudd, fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til henholdsvis regionale legemiddelinformasjonssentre og veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter.

Komiteen merker seg at Norsk legemiddelhåndbok i 2018 fikk i oppdrag å starte arbeidet med å tilrettelegge for et norsk oppslagsverk med informasjon om legemidler til barn. Oppslagsverket KOBLE (Kunnskapsbasert oppslagsverk om barn og legemidler) vil sikre at helsetjenesten får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om legemidler til barn. Komiteen merker seg at oppslagsverket ble noe forsinket på grunn av behov for mer tilpasning og kvalitetssikring enn først antatt. Oppslagsverket er planlagt lansert i fjerde kvartal 2020. Komiteen mener det er viktig å sikre en riktigere legemiddelbruk blant barn, samt styrke Legemiddelverkets tilsyn med medisinsk utstyr.

Komiteen merker seg den jevne veksten i antall apotek i Norge. Ved utgangen av 2019 var det 960 apotek i Norge, en økning på 26 apotek på ett år. Komiteen mener det er spesielt viktig å ta vare på et godt tilbud i distrikter med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek).

Komiteen mener riktig og produsentuavhengig legemiddelinformasjon er viktig. De fire regionale legemiddelinformasjonssentrene (Relis) er viktige aktører i dette arbeidet. Relis skal bidra til riktig legemiddelbruk gjennom gratis informasjon til helsepersonell og publikum. De svarer på spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient. Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen, særlig når det gjelder legemiddelbruk hos gravide og mødre, samt Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp). Komiteen merker seg at Kupp har vært igjennom en gradvis utvidelse i omfang, og oppfatter at Kupp er et viktig virkemiddel for å nå våre legemiddelpolitiske mål foreslått gjennom Stortingets behandling av legemiddelmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til Kupp med 2 mill. kroner, og viser til sine merknader under kap. 732.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt forslag om nasjonal produksjon av legemidler og medisinsk utstyr, og opprettelsen av et statlig legemiddelfirma, StatMed, som ble behandlet i Innst. 57 S (2020–2021). Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår et tilskudd til opprettelsen av et statlig legemiddelselskap med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kampen mot antibiotikaresistens må styrkes. Disse medlemmer mener at de viktigste tiltakene for å hindre utvikling og spredning av antibiotikaresistens er effektive smitteverntiltak, målrettet og nøktern antibiotikabruk i helsesektoren samt mindre bruk av antibiotika innenfor dyrehelse.

Disse medlemmer viser til budsjetthøringen, der Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp) deltok. Kupp har gjennomført kampanjer for eksempel knyttet til antibiotikaresistens og bruk av opioider ved langvarige smerter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til Kupp med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker en gjennomgang av hva som kan markedsføres som legemidler. Behandlingsmidler som antyder å ha effekt mot ulike lidelser, men der effekten ikke er dokumentert, bør ikke markedsføres som legemidler. Disse medlemmer mener at det bør innføres tydelig merking av slike produkter. Disse medlemmer viser til at apotekene har en plikt til å føre homeopatiske midler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å fjerne plikten for apotekene til å føre homeopatiske midler.»

4.12 Kap. 732 Regionale helseforetak

4.12.1 Post 70 Særskilte driftstilskudd

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2020–2021) foreslås bevilget 4 626,9 mill. kroner over denne posten, og at dette kommer i tillegg til bevilgningene til de fire regionale helseforetakene. Beløpet skal dekke en rekke videreføringer fra inneværende års budsjett, samt flyttinger fra andre poster. Den kraftige økningen i denne posten må ses i sammenheng med økt bevilgning knyttet til ekstrakostnader og smittevernutstyr i forbindelse med virusutbruddet, samt en rekke andre nye tiltak.

Komiteen viser til at regjeringen for 2021 foreslår følgende økninger under post 70:

• 26 mill. kroner for å sikre 100 nye permanente LIS1-stillinger.

• 25,7 mill. kroner til å innføre et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft som skal være landsdekkende innen 2024.

• 21,8 mill. kroner til et femårig forsøk med heroinassistert behandling.

• 30 mill. kroner til persontilpasset medisin, inkludert infrastruktur for genetisk presisjonsdiagnostikk, genomsenter og nasjonalt kompetansenettverk.

• 3 500 mill. kroner til dekning av særskilte kostnader i forbindelse med virusutbruddet fordelt på RHF-ene, 280 mill. kroner av dette bevilges over post 80.

• 200 mill. kroner til en midlertidig ordning for å stimulere til reduserte ventetider.

• 60 mill. kroner til et permanent ambulansehelikopter til Kirkenes.

• 1,8 mill. kroner til ressursteam ved Bredtveit fengsel.

Komiteen mener det er viktig å ivareta den nasjonale høyspesialiserte spydspissen innenfor epilepsifeltet som særlig ivaretar feltet kompleks epilepsi i et tverrfaglig perspektiv. Komiteen viser til at spesialsykehuset spiller en viktig rolle for å heve kompetansen og omsorgsnivået både nasjonalt og i regionene. Komiteen mener det er viktig at spesialsykehuset ikke fragmenteres, og at spesialsykehuset bevares.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, der det blir foreslått å bevilge 50 mill. kroner til Gentesting ved kreftbehandling (next generation sequencing). Av disse midlene blir det foreslått at 20 mill. kroner skal gå til sekvenseringsutstyr og 20 mill. kroner til presisjonsdiagnostikk, og flertallet viser til at dette foreslås bevilget over denne posten. De resterende 10 mill. kroner blir foreslått til Nasjonale kliniske studier innenfor persontilpasset medisin innenfor kreftbehandling gjennom Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK).

Flertallet viser til at det også blir foreslått å bevilge 15 mill. kroner til oppgradering og etablering av operasjonsstuer på klinikken i Alta.

Flertallet foreslår således at kap. 732 post 70 økes med 55 mill. kroner og bevilges med 4 680,955 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til hjerneforskning og ME-forskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås midler til å ferdigstille helikopterlandingsplass i Kirkenes, ferdigstille helikopterlandingsplass i Namsos, sikre akuttbiler med anestesilegefunksjon i Bykle og Vinje, samt oppjustere akuttbil med anestesilegefunksjon for Grenlandsområdet og sikre innkjøp av kompresjonsmaskiner til ambulanser.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også i sitt alternative budsjett foreslår 100 mill. kroner for å tilby gentesting som ny metode i kreftdiagnostikk og behandling, samt til persontilpasset behandling.

Disse medlemmer er sterkt uenig i regjeringens prioritering av gratis heroin til rusavhengige.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås midler til oppretting av ytterligere 75 nye LIS1-stillinger i sykehus. Dette medlem viser til representantforslag, Dokument 8:78 S (2018–2019), jf. Innst. 263 S (2018–2019), om at utdanningen av legespesialister skal svare til helsetjenesten behov. Dette medlem viser til Helsedirektoratets rapport fra 2019 med anbefaling om at det opprettes 200 nye LIS1-stillinger. Behovet for disse stillingene ble begrunnet med behovet for flere legespesialister i sykehusene, at kommunehelsetjenesten har fått flere oppgaver, at det er behov for flere fastleger, at legene har behov for mer normal arbeidstid, at sykehusutstyr og inventar må benyttes bedre, og at ventelistene skal ned. Dette medlem mener det haster med å opprette tilstrekkelig med LIS1-stillinger i sykehus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør vurderes en ordning der LIS1-stillinger kan kobles mot ALIS-stillinger i kommunene, for å øke rekruttering til fastlegeordningen. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning der et visst antall av LIS1-stillingene i sykehus kobles til ALIS-stillinger i kommunene.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der Senterpartiet foreslår å ikke prioritere forsøk med heroinassistert behandling. I stedet prioriterer Senterpartiet økt rusbehandling i både kommuner og i regi av spesialisthelsetjenesten.

4.12.2 Post 71 Kvalitetsbasert finansiering

Komiteen viser til at budsjettforslaget legger opp til at 578,2 mill. kroner gis som tilskudd til de regionale helseforetakene avhengig av måloppnåelse på utvalgte kvalitetsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den kvalitetsbaserte finansieringen er en byråkratisk meroppgave som ikke nødvendigvis bidrar til å sikre økt kvalitet. Disse medlemmer mener at summen bør overføres i sin helhet som basisbevilgning til sykehusene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle ordningen med kvalitetsbasert finansiering, og der midlene i stedet foreslås brukt til å styrke rammefinansieringen av sykehusene.

4.12.3 Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Komiteen viser til at det i budsjettforslaget legges opp til å øke basisbevilgningene til sykehusene i 2021 med 2 460 mill. kroner. Bevilgningen gir rom til å øke pasientbehandlingen med om lag 2,3 pst. neste år fra saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til at et utvalg har levert en samlet innstilling for ny inntektsfordeling mellom helseregionene, og noterer at regjeringen foreslår å innføre ny inntektsfordeling gjennom inntektsvekst i 2021 og 2022. For å tilpasse ny inntektsmodell foreslås den samlede bevilgningen økt med 175 mill. kroner i 2021, fordelt med 157,1 mill. kroner til Helse Vest, 15,6 mill. kroner til Helse Sør-Øst og 2,3 mill. kroner til Helse Midt-Norge, samtidig som Helse Nords bevilgning ikke foreslås redusert. Komiteen mener det er riktig å endre inntektsmodellen over to år gjennom inntektsvekst og uten at noen helseregion opplever redusert inntekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 732 post 72 økes med 188,4 mill. kroner og bevilges med 58 657,436 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 732 post 73 økes med 66,4 mill. kroner og bevilges med 20 658,153 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 732 post 74 økes med 50,2 mill. kroner og bevilges med 15 618,812 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 732 post 75 økes med 44,8 mill. kroner og bevilges med 13 953,434 mill. kroner.

4.12.4 Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Komiteen viser til at formålet med ordningen for innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene og stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling. For 2021 foreslås det bevilget 41 695,651 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at finansieringsordningene må bidra til effektiv bruk av ressurser innenfor de økonomiske rammene som er vedtatt av Stortinget. Flertallet mener dagens kombinasjon av rammefinansiering og aktivitetsbasert finansiering gir en god balanse mellom disse hensynene. Flertallet viser til at ISF-ordningen ikke er et prioriteringssystem, og at prioriteringer skal foretas ut fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter angir. Flertallet viser til at innsatsstyrt finansiering stimulerer til kostnadseffektiv pasientbehandling. Samtidig må de aktivitetsbaserte ordningene legge til rette for at de regionale helseforetakene kan innrette sine tjenestetilbud i tråd med ønskede prioriteringer og faglige behov. Etter snart fem år med en ISF-sats på 50 pst. ser en gode resultater på blant annet ventetid. En nedsettelse av ISF-satsen kan gjøre det vanskeligere å nå målene knyttet til ventetid, og dermed svekke befolkningens tilgang til spesialisthelsetjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at andelen med innsatsstyrt finansiering ble økt fra 40 pst. til 50 pst. da Fremskrittspartiet satt i regjering, og at Fremskrittspartiet ønsker å øke andelen til 60 pst. Denne finansieringsordningen er ikke et prioriteringssystem, men stimulerer til kostnadseffektiv pasientbehandling.

Disse medlemmer mener at det er helt naturlig å finansiere sykehusene ut ifra hvor mange pasienter de behandler. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker 100 pst. rammefinansiering av sykehus. Disse medlemmer mener det vil svekke sykehusenes insentiver til faktisk å behandle pasienter, og vil føre til at de sykehusene som da drives best, ironisk nok vil være de som behandler færrest pasienter. Et slikt finansieringssystem er Fremskrittspartiet sterk motstander av.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 2018 vedtok følgende (vedtak nr. 471, 13. februar 2018):

«Stortinget ber regjeringen følge opp Prioriteringsutvalget (NOU 2014:12) og evaluere hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene.»

Disse medlemmer merker seg med overraskelse at regjeringen velger å ignorere dette vedtaket, med den begrunnelse at man ønsker ytterligere å trappe opp bruken av innsatsstyrt finansiering. Disse medlemmer mener det er nødvendig å få gjennomført en slik evaluering, fordi fagfolk varsler om at innsatsstyrt finansiering bidrar til dårligere prioriteringer, særlig innenfor fødetilbudet, i rusomsorgen og i psykiatrien.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at vedtaket om å følge opp Prioriteringsutvalget (NOU 2014:12) og evaluere hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene, ble fulgt opp ved behandling av Meld. St. 12 (2019–2020), jf. Innst. 373 S (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner også om at i budsjettet for 2019 valgte regjeringen å ignorere et like tydelig vedtak (vedtak nr. 473, 13. februar 2018):

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 pst.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at forslag til statsbudsjett for 2019 om å redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 pst., ble ansett som utkvittert ved behandling av Meld. St. 12 (2018–2019), jf. Innst. 291 S (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet i 2019 ikke var fornøyd med at regjeringen videreførte ISF-andelen på 50 pst., stikk i strid med Stortingets vedtak.

Disse medlemmer mener innsatsstyrt finansiering er lite egnet for styring av psykiatri og rus, fordi det gir lite fleksibilitet til å innrette tilbud som passer den enkelte. Disse medlemmer viser til at det fra tjenesten kommer mange eksempler på at ISF-styringen ikke styrker samhandling med skole og kommunale helsetjenester. Disse medlemmer viser til Barneombudets rapport «Jeg skulle hatt BUP i en koffert», som peker på at ambulant og oppsøkende virksomhet ikke lønner seg. Rapporten peker på at: «det er grunn til å se nærmere på om finansieringsmodellen for BUP (ISF) og helseforetakenes økonomiske prioriteringer legger begrensninger for tjenestens fleksibilitet». Disse medlemmer får mange henvendelser fra fagfolk som melder om at tiden brukt på koding og registrering har gått opp etter innføringen av ISF. Disse medlemmer mener styringen av psykiatri og rus bør rettes inn mot mål som viser om behandlingen oppnår mindre lidelse og bedre livskvalitet. Internasjonalt ser vi nå en bevegelse mot å bruke flere pasientrapporterte kvalitetsmål for resultat og opplevelse av behandling.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 avslutte bruken av innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

Disse medlemmer mener at fødselsomsorgen er særlig lite egnet for innsatsstyrt finansiering, da eksempelvis god bemanning som kan hindre komplikasjoner, må tas av rammebudsjettet, mens komplikasjoner gir økt utbetaling.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å rammefinansiere fødselsomsorgen, slik at kvalitet blir premiert, og at en sikrer forsvarlig bemanning som et akuttilbud.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Helsedirektoratet på oppdrag fra departementet har ledet en arbeidsgruppe som har sett på endring i fødselsomsorgen og konsekvenser for bemanning, seleksjonskriterier og finansieringssystem. Arbeidsgruppen har bestått av ansatte fra kvinneklinikkene, Folkehelseinstituttet, Statens helsetilsyn, Den norske jordmorforening, Jordmorforbundet NSF, Norsk gynekologisk forening, Norsk barnelegeforening og en fastlege. Rapporten ble overlevert departementet 11. mars 2020.

Flertallet viser til at det i rapporten er gjennomført en omfattende analyse av finansieringen av fødselsomsorgen. Arbeidsgruppen mener at en blandet finansieringsmodell fortsatt vil være det beste alternativet, da dette kombinerer fordelene med både rammefinansiering (fleksibilitet og økonomisk kontroll) og aktivitetsbasert finansiering (risikodeling og kostnadseffektiv behandling). Flertallet vil derfor advare mot å gå imot arbeidsgruppens anbefalinger og innføre ren rammefinansiering av fødetilbudet.

Flertallet vil også vise til at Helsedirektoratet følger opp rapportens anbefalinger om videreutvikling av innsatsstyrt finansiering av fødselsomsorgen, i tråd med forhold belyst i rapporten. Målet er å sikre at innsatsstyrt finansiering gir et riktig bilde av kompleksitet og ressursbruk for ulike typer fødsler og behandlingsforløp. Helsedirektoratet utreder videre muligheten for å finansiere deler av fødselsomsorgen som helhetlige tjenesteforløp. Dette er integrert i det pågående utviklingsarbeidet knyttet til forløpsfinansiering i innsatsstyrt finansiering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det nå er opptil de regionale helseforetakene å videreføre innsatsstyrt finansiering ned til hvert enkelt helseforetak, og at det er helseforetakene som bestemmer hvorvidt hvert enkelt sykehus og/eller fødeavdeling skal rammefinansieres eller også finansieres ved innsatsstyrt finansiering. Disse medlemmer viser til at da innsatsstyrt finansiering ble innført, var det ikke ment å fungere helt ned på sykehus- og avdelingsnivå. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen kan sikre rammefinansiering av fødeavdelinger og kvinneklinikker ved å ta dette opp som styringssignal i oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2021.

Disse medlemmer er bekymret for at innsatsstyrt finansiering av sykehusene, hvor hvert inngrep utløser en gitt takst, kan gå på bekostning av en riktig bemanning av fødeavdelingene. I denne modellen utløses det midler hvis man behandler komplikasjoner ved fødsler, mens høyere bemanning i utgangspunktet er en ren utgiftspost.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til representantforslag fra Senterpartiet, Dokument 8:7 S (2020–2021) om tiltak for å sikre trygge fødsels- og barseltjenester og jordmorberedskap i hele landet, der tilrådingene i arbeidsgruppen sin rapport er tatt med og fremmet for politisk forankring.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det for 2021 foreslås rammefinansiering av fødetilbud og psykisk helsevern, og at det for somatikken foreslås en reduksjon til 40 pst. ISF, med mål om full rammefinansiering på sikt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at ordningen med innsatsstyrt finansiering bør avvikles, og at sykehusene i stedet får rammefinansiering, som gir langsiktig trygghet for planlegging av gode helsetjenester med god behandling for innbyggerne. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne den byråkratiske ordningen med innsatsstyrt finansiering, og komme tilbake til Stortinget med forslag til ny finansieringsordning for sykehusene.»

4.12.5 Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

Komiteen viser til at posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomhet. For 2021 foreslås det bevilget 3 284 mill. kroner, som tilsvarer en vekst på 3,2 pst. fra saldert budsjett 2020.

Komiteen viser til den økte aktiviteten innenfor laboratorievirksomheten grunnet virusutbruddet og at refusjonssatsen for analyser av SARS-CoV2 ble økt fra mars 2020 mot normalt januar 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at offentlige sykehus kan spare store penger på å outsource mer laboratorietjenester til private aktører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til saldert budsjett som nylig ble fremlagt, hvor det viser seg at utgifter til private laboratorier og røntgen ble lavere i 2020 enn tidligere forutsatt, og at regjeringen derfor foreslår at bevilgningen skal vesentlig reduseres for 2021. Disse medlemmer er uenig i en slik vurdering, ber helse- og omsorgsministeren tydeliggjøre i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetak at kjøp av private laboratorietjenester i større grad må brukes der det gir kostnadsbesparelser.

4.12.6 Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2020–2021) ble foreslått bevilget 1 296,7 mill. kroner i 2021. Regjeringen foreslår at 30 mill. kroner av dette settes av til NorTrials som partnerskapsmodell for kliniske studier. Komiteen påpeker at tilskudd til forskning er et økonomisk bidrag og insentiv til forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, hvor det blir foreslått å bevilge 20 mill. kroner for å utvide den nasjonale kliniske studien av stamcellebehandling mot multippel sklerose (RAM-MS) til flere pasientgrupper. Flertallet viser videre til at det blir foreslått 10 mill. kroner til nasjonale kliniske studier innen persontilpasset medisin innen kreftbehandling gjennom Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK).

Flertallet foreslår dermed at kap. 732 post 78 økes med 30 mill. kroner og bevilges med 1 325,489 mill. kroner.

Flertallet peker på regjeringens prioritering av kvinnehelse, og mener det er behov for mer kunnskap om eldre kvinners helse, minoritetskvinners, unge kvinners psykiske helse og sykdommer som primært rammer kvinner. Flertallet viser til at regjeringen foreslår 10 mill. kroner for å styrke forskning på kvinners helse i et kjønnsperspektiv, og at det snarlig vil bli nedsatt et offentlig utvalg som vil legge frem den første offentlige utredningen om kvinnehelse på over 20 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021 og vil fremheve den samlede satsingen på bedre kvinnehelse. Disse medlemmer vil understreke at bedre kvinnehelse handler om en helhetlig tilnærming, der retten til hele og faste stillinger, et trygt arbeidsliv, bedre tilrettelegging for pårørende og at fysisk og psykisk helse henger uløselig sammen. Disse medlemmer vil fremheve satsingen på kvinnehelseforskning, bedre utrednings- og behandlingsforløp, bedre fødsels- og barselomsorg, samt gjennomføringen av de vedtatte endringene i bioteknologiloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve migrene i et kvinnehelseperspektiv, da sykdommen holder spesielt kvinner borte fra arbeidslivet. Studier viser at migrenepasienter er oftere og lenger borte fra jobb. Det er den vanligste årsaken til uførhet under 50 år, og det er anslått at migrene forårsaker så mye som to millioner fraværsdager fra jobb og skole årlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det finnes 200 ulike hodepinediagnoser, og at 900 000 nordmenn lider av en form for migrene, hvorav 150 000 har kronisk migrene og komplisert hodepine. Disse medlemmer viser til Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine i Trondheim, som er langt fremme i sin forskning, og vil understreke at det også er behov for et klinisk løfte for denne gruppen. Disse medlemmer viser til Dansk Hovedpinecenter i Danmark som ligger langt foran Norge på feltet, og som har vist svært gode resultater. Disse medlemmer viser til at fagfeltet har etterlyst et slikt senter i Norge, og at dette er et av områdene som er løftet frem i Hjernerådets handlingsprogram. Disse medlemmer mener videre at det er et stort behov mer kompetanse om migrene og andre hodepinesykdommer hos helsepersonell generelt, og for flere leger og sykepleiere med spesialkompetanse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å opprette Norsk hodepinesenter etter mønster fra Dansk Hovedpinecenter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utvikle og iverksette en plan for å heve helsepersonells kompetanse på hodepine og migrene.»

Disse medlemmer mener vi har langt igjen til likestilling i Norge. Dette vises blant annet ved manglende forskning på kvinnesykdommer. Rapporten «Hva vet vi om kvinners helse» fra Kilden kjønnsforskning viste at det forskes mindre på kvinnesykdommer, og at det forskes mest på menn, selv om sykdommer kan gi ulike utslag og kreve ulik behandling hos kvinner. Disse medlemmer mener dette både er et likestillingsproblem og et samfunnsøkonomisk problem, da kvinnesykdommene som ikke prioriteres, slik som migrene og muskelsykdommer, koster samfunnet enorme summer, siden de er de største årsakene til kvinners sykefravær og uføretrygd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre støtte til en nettportal om kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse.»

Disse medlemmer viser videre til at i situasjoner der hørselshemmede møter hørende som ikke kan tegnspråk, er det behov for tolk. Personer med hørselshemminger har behov for helsehjelp som alle andre, og når disse personene trenger akutthjelp, kan de ikke vente på en tegnspråktolk.

Disse medlemmer mener derfor det bør utarbeides en nasjonal vaktordning med digitalt tilgjengelig tegnspråktolk hele året.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stadig flere mennesker trenger livreddende organtransplantasjon. Stiftelsen Organdonasjon gjør en viktig jobb for at flere skal si tydelig at de vil være organdonor. Disse medlemmer viser til at hvis flere blir organdonorer, kan vi hjelpe enda flere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak og komme tilbake til Stortinget med forslag for å sikre at vi får flere organdonorer, med mål om at flere blir organdonorer, og vurdere en ordning der organdonasjon er normen og man aktivt må reservere seg mot organtransplantasjon.»

4.12.7 Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 732 post 80 økes med 12,5 mill. kroner og bevilges med 8 127,934 mill. kroner.

Flertallet viser til at den foreslåtte bevilgningen er for å kompensere helseforetakene for merverdiavgift ved kjøp av tjenester hos private for å redusere helsekøer.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2020–2021) er foreslått bevilget 8 115 mill. kroner til dette. Deler av dette skal gå til å kompensere for ekstraordinære kostnader i helseforetakene i 2021, inkludert innkjøp av smittevernutstyr.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at etterspørselen etter helsetjenester øker, mens tilgangen på helsepersonell blir mer utfordrende. Vi må i fellesskap finne gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører, som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten vi sammen har bygget opp – den offentlige tjenesten der alle skal få hjelp uavhengig av hvem de er, eller hvor de kommer fra. Økningen av private aktører i helsetjenesten utfordrer både økonomi og bemanning i sykehusene våre. Disse medlemmer vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi den bidrar til privatisering og fragmentering av sentrale sykehustjenester.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avvikling av ordningen med nøytral moms i helseforetakene og fremme dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

4.12.8 Post 81 Protonsenter

Komiteen viser til at det foreslås bevilget til sammen 176 mill. kroner på posten i 2021. Tilskuddet foreslås fordelt med 105 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 71 mill. kroner til prosjektet på Haukeland.

4.12.9 Post 82 Investeringslån

Komiteen viser til at bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer på over 500 mill. kroner. Budsjettforslaget for 2021 er på 7 589,447 mill. kroner.

Komiteen merker seg at det er foreslått igangsatt to nye investeringsprosjekt i 2021, som gjelder lån til ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus og E-bygget ved nytt sykehus i Stavanger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett ikke prioriterer investeringsmidler til Oslo universitetssykehus.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag Dokument 8:72 S (2020–2021) om å utvikle Ullevål sykehus og sikre innbyggerne i Oslo gode sykehustilbud med nok kapasitet.

4.13 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Komiteen vil understreke viktigheten av at rehabiliterings- og habiliteringstjenestene er koordinerte, tverrfaglige og målrettede og helst bør gis nærmest mulig brukerens vante miljø og omgivelser. Komiteen støtter bruk av ambulant virksomhet fra spesialisthelsetjenesten for å styrke det samlede tilbudet og kontinuiteten i habiliterings- og rehabiliteringstilbudene til barn, unge og voksne. I tillegg støttes det at videoteknologi/telemedisin videreutvikles innenfor feltet. Videre vil komiteen understreke viktigheten av at Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator legges til grunn for utvikling av faglig gode tjenester på alle nivåer i helsetjenestene.

Komiteen viser til at både kommunene og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte rehabiliterings- og habiliteringstjenester, og at det er samfunnsøkonomisk nyttig å investere i gode rehabiliteringstjenester. Komiteen er spesielt opptatt av at de med behov for sammensatte tjenester, sikres gode rehabiliteringsforløp og oppfølging. Komiteen viser også til at behandlingsreiser til utlandet er et viktig supplement til behandlingstilbud i Norge og tar til etterretning at det ikke har vært mulig å tilby ALS-pasienter et konkret behandlingstilbud i Europa, både pga. den pågående pandemien og manglende etablerte tilbud. Komiteen imøteser at det ses på mulighetene for å etablere skreddersydde opplegg for ALS-pasienter.

Komiteen er kjent med at om lag 12 000 personer hvert år får hjerneslag i Norge. Rask og god oppfølging samt opptrening er avgjørende for at disse personene skal bli så friske som mulig igjen etter slaget. Årsrapporten til Norsk hjerneslagregister for 2019 viser at bare 40,5 pst. av de som har hatt hjerneslag, fikk den anbefalte etterkontrollen i spesialisthelsetjenesten innen tre måneder etter hjerneslaget. I tillegg fikk 31,8 pst. slik oppfølging i primærhelsetjenesten. Hele 27,2 pst. fikk ingen legekontroll. Variasjonene i oppfølgingen av de som har hatt hjerneslag, er dessverre for store. Dette kan igjen føre til at man ikke lykkes godt nok i rehabiliteringsarbeidet eller forebyggingen av nye slag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir iverksatt tiltak for å øke andelen pasienter som får anbefalt etterkontroll og oppfølging etter hjerneslag, i tråd med ‘Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag’».

Med bakgrunn i variasjonene i oppfølging av de som har hatt hjerneslag, viser komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, til betydningen av at det i november 2019 ble innført et helhetlig pakkeforløp for hjerneslag som omfatter både akuttforløp, oppfølging og rehabilitering etter hjerneslag. Flertallet viser til at pakkeforløp hjerneslag fase 2 som nylig ble innført, omhandler perioden etter utskrivelse fra sykehuset, hvor etterkontroll i spesialisthelsetjenesten innen tre måneder er et av målepunktene. Flertallet viser til at denne delen av pakkeforløpet vil bidra til godt organiserte pasientforløp og et mer likeverdig tilbud til pasientene uavhengig av hvor i landet de bor. Dette gjelder både etterkontrollen, og også strukturen rundt annen oppfølging og rehabilitering etter utskrivelse.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Dokument 8:34 S (2020–2021) om en enklere hverdag for synshemmede.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, peker på at forskning viser at inntil 60 pst. av dem som har hatt hjerneslag, også får synsforstyrrelser. Det er imidlertid ikke standard med synsundersøkelser av alle slagpasienter. Det er en klar fordel for personene det gjelder, å oppdage synsforstyrrelsen tidlig for å unngå unødvendige komplikasjoner og feildiagnostisering og for å få riktig behandling og oppfølging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 hvor flertallet bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble enige om å bevilge et tilskudd på 2,5 mill. kroner for å bedre det psykiske helsetilbudet for synshemmede på Gaustad sykehus. Flertallet viser til at 2,5 mill. kroner er videreført også i budsjettet for 2021, men at dette kun er en engangsbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber derfor regjeringen komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett for 2021, for å sikre at tilskuddet for å sikre det psykiske helsetilbudet for synshemmede på Gaustad sykehus legges inn med helårsvirkning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at spesialisert rehabilitering gjerne bygges ned i spesialisthelsetjenesten, uten at det skjer en tilsvarende styrking av rehabiliteringstilbudet i kommunene. Disse medlemmer mener at denne utviklingen må stoppes. Disse medlemmer viser til Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017–2019 og Helsedirektoratets resultatrapport 2019. Statistikken for 2018 kan så langt ikke vise en styrking i tråd med målene i opptrappingsplanen. Det er en nedgang av pasienter som mottar rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. I kommunene er det en økning i rehabilitering fra 2017–2018, men det ligger lavere enn nivået for 2016.

Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet har utviklet pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser. Disse medlemmer vil peke på at et pakkeforløp for disse pasientgruppene kan åpne opp for felles behandlingsrutiner ved sykehusene og gi tettere oppfølging av pasientene. Norske pasienter med for eksempel aksial spondyloartritt venter flere år lenger på diagnose enn pasienter i resten av Europa. Mange som får uføretrygd, er nettopp i denne pasientgruppen. Både for livskvaliteten til den enkelte og av samfunnsøkonomiske årsaker, er det derfor viktig å legge til rette for at disse personene kan stå lengst mulig i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at også pasienter som allerede har blitt diagnostisert må inkluderes i pakkeforløpet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også diagnostiserte pasienter blir inkludert i pakkeforløpet for muskel- og skjelettlidelser.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen arbeider med å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser. Dette arbeidet skal være klart høsten 2021.

Flertallet vil understreke at bakgrunnen for dette pakkeforløpet er å gi bedre tilbud til de personene som går i lang tid uten diagnose og behandlingstilbud. Å utvide dette pakkeforløpet til å gjelde alle som har muskel- og skjelettlidelser, vil være meget omfattende og vanskelig å få gjennomført. Flertallet vil i denne anledning minne om at ca. en av fire til enhver tid har smertetilstander i rygg, nakke, osteoporose, revmatiske sykdommer, skader mm.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017 ble bedt av et flertall på Stortinget om å arbeide for at det skulle etableres femåring masterutdanning for manuellterapeuter og kiropraktorer ved et norsk universitet. Disse medlemmer registrerer at man nå er kommet i gang med dette arbeidet for kiropraktorene, men at tilsvarende arbeid ikke er startet opp for manuellterapeutene. På bakgrunn av tidligere stortingsvedtak og at muskel- og skjelettlidelser har et svært betydelig omfang i samfunnet vårt, mener disse medlemmer at manuellterapeutene bør innlemmes i det arbeidet som nå gjøres for å etablere en femårig masterutdanning for kiropraktorene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at manuellterapeutene inkluderes på lik linje med kiropraktorene i arbeidet med å etablere en femårig masterutdanning.»

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, der det innføres en egen autorisasjonsordning for osteopater og naprapater. Disse medlemmer mener det er naturlig at manuellterapeutene likebehandles med de to nevnte yrkesgruppene, og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen likebehandle manuellterapeutene med osteopatene og naprapatene i spørsmålet om etablering av en egen autorisasjonsordning for disse yrkesgruppene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i flere år har kjempet for at naprapater og osteopater skal få offentlig godkjenning og autorisasjon som helsepersonell. Hvert år er det 1,1 millioner behandlinger som utføres av naprapater og osteopater i Norge. Dette er ikke alternativ behandling, men en ordinær behandling av muskel- og skjelettlidelser på linje med den behandling man kan få hos fysioterapeut eller kiropraktor. Disse medlemmer mener det må være opp til pasientene selv å velge den behandlingsformen som virker best på deres muskel- og skjelettlidelser.

Gjennom å gi naprapater og osteopater offentlig autorisasjon vil man ivareta pasientsikkerheten. Med autorisasjon på plass kan det stilles krav om 4-årig høyskoleutdanning og standarder for praktisering av disse helseyrkene. En autorisasjon innebærer også bedre forutsetninger for myndighetene til å utøve tilsyn og kvalitetskontroll av yrkesgruppene. Disse medlemmer understreker viktigheten for pasientene av å vite at de kommer til autorisert helsepersonell når de får behandling.

Disse medlemmer viser til at Nordisk Råd enstemmig har støttet opp om at osteopater skal få en egen nordisk autorisasjonsordning. I Norden har allerede Island, Finland og Danmark gitt osteopater offentlig autorisasjon. Naprapatene har offentlig autorisasjon i Sverige og Finland.

Disse medlemmer viser til Innst. 2 (2020–2021). Disse medlemmer er glad for at naprapater og osteopater nå endelig skal gis offentlig autorisasjon i Norge, som et resultat av budsjettenigheten mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at en samlet helse- og omsorgskomite i behandlingen av statsbudsjettet for 2019 ba regjeringen om å følge opp Universitetet i Bergens konkrete planer for å etablere en nasjonal kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning på muskelskjellettlidelser med oppstart fra 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kiropraktorutdanning er inkludert i arealplanen for UiB, at fortsatt inkludering vil være avhengig av nødvendige midler til ferdigprosjektering. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Kiropraktorforeningen om at UiB har varslet at det er tilstrekkelig med 1 mill. kroner for å få ferdigprosjektert etableringen. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre ferdigprosjektering av en norsk kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning ved Universitetet i Bergen. Ferdigprosjekteringen skal sikre et godt beslutningsgrunnlag før det tas en eventuell beslutning om etablering av en norsk kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning ved universitetet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til sine partiers respektive alternative budsjett, hvor regjeringens forslag om innføring av moms på alternativ behandling er foreslått reversert. Disse medlemmer støtter kampen mot useriøse aktører, men mener det ikke skal gå på bekostning av de seriøse aktørene og alle de menneskene som i dag bruker mye penger på å få den hjelpen som de selv mener er best for seg.

Disse medlemmer peker på at mange nordmenn bruker alternativ helsebehandling og opplever at det gir dem bedre livskvalitet. Samtidig er det stort sprik i kvalitet og kompetanse innenfor denne bransjen. Disse medlemmer viser til sine partiers alternative budsjett med forslag om at det gjennomføres en grundig gjennomgang av registeret for alternativ behandling dersom det skal videreføres. Derfor ønsker også Fremskrittspartiet og Senterpartiet i sine alternative budsjett å opprettholde fritaket for merverdiavgift på alternativ behandling inntil regjeringen har gjennomført en grundigere utredning og konsekvensanalyse.

Disse medlemmer viser til at det er kommet svært mange innspill til forslaget om å innføre 25 pst. merverdiavgift på helserelatert virksomhet. Disse medlemmer viser til at alternativregisteret i dag ikke fungerer etter hensikten, og er enig med høringsinnspillet til NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innenfor komplementær og alternativ medisin):

«Dagens registerordning er imidlertid ikke optimal. NAFKAM mener at den kan og bør endres for å både styrke pasientsikkerheten ytterligere, samt å hindre utnyttelse av dens incitamenter. Eksempelvis kan kravene til oppføring skjerpes med at utøvere som ønsker oppføring må dokumentere minstekunnskap innen skolemedisinske fag.»

Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringens forslag om å pålegge merverdiavgift på alternativ medisin ikke kombineres med tiltak for å sikre pasientsikkerhet og kvalitet i tilbudet som gis. Dersom merverdiavgift innføres, er det heller ingen grunn til å fortsatt la seg registrere, og da blir alt fritt og kontrollen blir enda dårligere enn i dag. For disse partier er det viktig å se på en løsning der vi kan opprettholde mva.-fritaket for tilbydere som kan vise til en grundig og faglig fundert utdanning, og som tilbyr behandling som hjelper pasienter tidlig og kan avlaste det offentlige helsevesenet. Disse medlemmer viser til innspill fra blant annet Norsk gestalterapeutforening (NGF) som mener at det ikke er vurdert hvordan innføring av mva-plikt vil ramme det psykiske helsetilbudet, og det stilles spørsmål ved om utredningsinstruksen er fulgt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til at det er uforståelig hvordan regjeringen har valgt ut enkelte faggrupper i Alternativregisteret for autorisasjon, og ikke andre. Disse medlemmer viser til høringsinnspill om at samtaleterapi er forskningsbasert, dokumentert og kvalitetssikret, men beskrives i høringsnotatet til regjeringen som en gruppe som «ikke anses å oppfylle kravene til vitenskapelighet, dokumenterbarhet eller systematisert kunnskapsbasert erfaring». Disse medlemmer mener at regjeringens forslag ikke sørger for å ivareta pasientsikkerhet og bidra til å stoppe useriøse aktører som tilbyr helserelaterte tjenester, men først og fremst fremstår som en fiskal avgift for at staten skal ta inn mer penger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Hørselshemmedes landsforbund, der det vises til representantforslag om en tverrdepartemental plan innenfor hørselsområdet, jf. Dokument 8-forslag fremmet av flere partier, jf. Dokument 8:133 S (2019–2020) om en nasjonal hørselsplan.

Disse medlemmer viser til at mange pasienter som har hatt covid-19, får ettervirkninger og trenger rehabilitering. Flere land, som Storbritannia og Sverige, har utarbeidet en rehabiliteringsplan for covid-19 med ressurser på bordet, men ikke Norge. Disse medlemmer viser til at Helse Sør-Øst har laget en rehabiliteringsplan for pasienter som har vært på sykehus, men ingen planer for dem som ikke har vært på sykehus, og ingen nye ressurser til planen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til habilitering og rehabilitering etter covid-19 med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett, over post 21. Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstreparti sine forslag på kommunerammen, der det settes av 150 mill. kroner øremerket til rehabilitering og habilitering (herunder covid-19).

Dette medlem viser til Sunnaasstiftelsen, som hjelper mennesker som har vært utsatt for alvorlig sykdom eller skade med å mestre sin nye livssituasjon. Sunnaasstiftelsen finansierer innovasjon, forskning, pasientvelferd og aktivitet for mennesker med rehabiliteringsbehov fra hele landet.

Dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å øke tilskuddet til Sunnaasstiftelsen med 1 mill. kroner over post 79.

Dette medlem påpeker at mange som har ALS, CP, epilepsi, MS og migrene eller hodepine ikke får god nok hjelp. Dette medlem mener vi må sette fart på arbeidet for at flere av dem får bedre hjelp.

4.14 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

4.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningene dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innenfor det psykiske helsevernet. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak om tvunget psykisk helsevern og tvungen observasjon, og er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven, og skal i tillegg drive velferdskontroll.

4.14.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at det i 2015 ble igangsatt et prosjekt for kartlegging og behandling av personer dømt for seksuallovbrudd med mål om å utvikle et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud og å bidra til økt kunnskap om seksuallovbruddsdømte. Komiteen viser til at det i 2020 ble foreslått 38 mill. kroner til gjennomføring av behandlingstilbudet på landsbasis, med utgangspunkt i prosjekterfaringene.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet skal utvikle et normerende produkt for brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten innenfor områdene psykisk helse og rus, som skal kunne videreutvikles til også å omfatte brukermedvirkning for somatiske områder på sikt. Komiteen merker seg at Helsedirektoratet har revidert den nasjonale faglige retningslinjen for LAR. Formålet er å sikre innhold, kvalitet og forbedring i ordningen. Komiteen merker seg at den reviderte retningslinjen etter planen vil bli sendt på høring innen utgangen av 2020.

Komiteen støtter regjeringens mål om å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det fortsatt mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet. Komiteen viser videre til at tallene fra tredje tertial 2019 viser at antallet pasienter med minst ett tvangsmiddelvedtak er økt med 63 fra samme tertial i 2018, fra 2 164 til 2 227.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at det i 2020 ble foreslått et 5-årig prøveprosjekt med heroinassisert behandling (HAB) med oppstart andre halvår 2020. Som en del av prosjektet gjennomføres en følgeevaluering i regi av Helsedirektoratet for å innhente mer kunnskap. Flertallet merker seg at det foreslås bevilget et tilskudd på 5 mill. kroner til følgeevalueringen i 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Norsk Pasientforening, som oppgir at LAR-pasienter i praksis mangler grunnleggende pasientrettigheter. Rigide retningslinjer hindrer individuelle vurderinger og gjør at pasienter lever med betydelige bivirkninger, selv når det finnes bedre tilbud, ifølge Pasientforeningen. Disse medlemmer er urolig for pasientsikkerheten til LAR-pasienter og mener tilbakemeldingene er bekymringsfulle.

Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet varsler overføring av enda flere legemidler til behandling av pasienter med sjeldne sykdommer fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Disse medlemmer viser til at den forrige runden med dette var utfordrende fordi det førte til at enkeltpasienter med sjeldne og alvorlige sykdommer ble fratatt behandling de tidligere hadde hatt. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Koalisjon for sjeldne sykdommer, som understreker dette. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen sikrer at ingen pasienter med sjeldne sykdommer skal få svekket sine pasientrettigheter som følge av at finansieringsansvaret for legemiddelbehandling har blitt overført til de regionale helseforetakene.

4.14.3 Post 72 Utviklingsområder innenfor psykisk helsevern og rus

Komiteen viser til at tilskudd til Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) er foreslått videreført i 2021. Virksomheten er viktig i arbeidet med å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, og særlig innenfor spesialisthelsetjenesten, med tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Komiteen viser videre til at behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De fire regionale kompetansesentrene og sikkerhetsavdelingene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) har spesialkompetanse innenfor fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen tar sikte på å gi økt tilsagn til etablering av regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus. Flertallet viser til at det er foreslått en samlet låneramme på 830 mill. kroner til ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at sikkerhetsavdelingene er sterkt presset på kapasitet, blant annet siden det de siste årene er innført flere lovverk som gir justissektoren økt myndighet til å legge inn pasienter i psykiatriske avdelinger. Disse medlemmer viser til rapporten Sikkerhetspsykiatri i Norge 2019, der det står at en stor del av de sikkerhetspsykiatriske døgnplassene de siste årene er blitt belagt av pasienter innlagt på strafferettslig grunnlag. Dette legger beslag på sengeplasser i det psykiske helsevernet i en tid hvor det totale antallet sengeplasser blir færre år for år, noe som igjen setter hele det psykiske helsevernet, inkludert sikkerhetspsykiatrien, under press. I tillegg står det i rapporten at flere avdelinger har uhensiktsmessig og utslitt bygningsmasse, noe som verken ivaretar behandlings- eller sikkerhetsbehov. Disse medlemmer er svært skeptisk til at lovendringene er innført uten at regjeringen samtidig har sikret en kapasitetsøkning i psykisk helsevern, og frykter vridningseffektene av dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til representantforslag fra Senterpartiet, Dokument 8:48 S (2020–2021) om å evaluere endringene i psykisk helsevernloven fra 2017 om innføring av krav til samtykkekompetanse for innleggelse i tvungent psykisk helsevern. Dette medlem frykter de negative konsekvensene lovendringene har hatt for pasienter og pårørende, men også for helsetjenesten og politiet.

4.15 Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Komiteen merker seg at det i 2019 ble etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Historiske pensjonskostnader er fremtidige kostnader knyttet til tidligere opptjente pensjonsrettigheter i offentlig tjenestepensjonsordning, som forfaller til betaling etter at opptjeningen er avsluttet. Fra 1970-tallet var det gjengs oppfatning at lønns- og pensjonsordningene for ansatte i ideelle virksomheter som leverer helse- og sosialtjenester til det offentlige, skulle være tilnærmet lik de som gjelder for ansatte i offentlig tjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er etablert en rettighetsbasert tilskuddsordning til dekning av historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjon for ideelle og enkelte andre virksomheter. Disse medlemmer etterlyser en tilsvarende løsning for kommunal og fylkeskommunal sektor. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for å lage et rammeverk for hvordan ideelle aktører som har levert tjeneste på vegne av kommuner og fylkeskommuner, kan få historiske pensjonsforpliktelser kompensert, og legge det fram for Stortinget på egnet vis.»

4.16 Kap. 740 Helsedirektoratet

Komiteen viser til at Helsedirektoratet forvalter 24 lover innenfor helse- og omsorgssektoren og utfører en rekke oppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder forvaltning, informere om og fortolke lover og forskrifter innenfor helse- og omsorgssektoren og på folkehelseområdet.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet skal bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk, og at flere får god og sikker behandling.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for nasjonal helseberedskap, herunder ansvar for å koordinere helsetjenesten i en stor krise som den pågående covid-19-pandemien, og vil understreke viktigheten av samarbeidet med andre aktører på dette området.

Komiteen viser også til at Helsedirektoratet har ansvar for utvikling og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer. Komiteen mener disse er viktige for å sikre åpenhet om kvaliteten i tjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 740 post 1 reduseres med 10 mill. kroner, og bevilges med 1 311,863 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for det økende byråkratiet i Helsedirektoratet og mener det må gjennomføres en stor nedskalering her når koronapandemien er over.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høyringsinnspelet frå Norsk Osteoporoseforbund. Her peikast det på eit stort behov for nye retningslinjer for førebygging og behandling av osteoporose (beinskjørheit) og osteoporotiske brudd. Gjeldande retningslinjer er frå 2005, og ettersom dei er utdaterte, fører dette til uklare system for diagnostisering, henvisning, behandling og førebygging av osteoporose. Osteoporose rammar om lag 300 000 av innbyggjarane, hovudsakleg kvinner over 50 år, og er ei av dei vanlegaste kroniske sjukdommane. Osteoporoseforbundet uttalar at mangel på oppdaterte retningslinjer hemmar tilgangen til nye, effektive behandlingar, ettersom desse ikkje er omtala i gjeldande retningslinjer. På denne bakgrunn fremjast følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at det snarast vert utarbeidd oppdaterte retningslinjer for behandling av osteoporose, og at desse vert innarbeidde i tenestene, slik at pasientgruppa får god og adekvat behandling.»

Disse medlemmer viser til at hvert år rammes om lag 12 000 av hjerneslag, og ca. 70 000 lever med gjennomgått slag. Mange flere er pårørende. Hjerneslag er en av de største diagnosegruppene innenfor hjernesykdommer. Slag er en av de vanligste årsakene til blant annet funksjonshemning. Disse medlemmer viser til at ifølge offisiell statistikk fra Helsedirektoratet får om lag 12 000 mennesker hjerneslag hvert år. Disse medlemmer peker på at som følge av at alder i befolkningen øker, hvorav 90 pst. av alle slag forekommer i aldersgruppen over 60 år, og at overlevelsen etter slag øker, så må det fremtidige rehabiliteringstilbudet dimensjoneres deretter. Når ca. 25 pst. av de slagrammede får afasi, og undersøkelser viser at det er mangelfull logopeddekning i kommunene, må logopeditjenesten styrkes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til utvikling av bedre pakkeforløp for hjernesykdommer med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett, og foreslår 1 mill. kroner økning for å videreføre symptomkampanje for hjerneslag.

4.17 Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Komiteen viser til at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innenfor helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning, er nedfelt i pasientskadeloven. Saksbehandlingen er gratis for pasienten, og det legges til grunn at pasienten ikke skal trenge advokat. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker.

Komiteen vil understreke betydningen av rask og god saksbehandling. Det er viktig at den som mener å ha blitt utsatt for feil behandling, ikke skal oppleve en ny belastning ved at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid. Komiteen konstaterer at saksbehandlingstiden i NPE over flere år har vært for lang, og at dette fortsatt er en bekymringsfull utfordring, som man hittil ikke har klart å løse på en god nok måte. Det er imidlertid positivt at gjennomsnittlig saksbehandlingstid har blitt redusert i løpet av 2019. Komiteen forventer en ytterligere reduksjon i saksbehandlingstiden, når det for statsbudsjettet for 2021 er lagt opp til en styrking av saksbehandlingskapasiteten.

Komiteen merker seg at det under post 71 Særskilte tilskudd er satt av en bevilgning som omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det vises her til at det er blitt funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009.

4.18 Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Komiteen merker seg at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) ble etablert 1. januar 2016 gjennom sammenslåing av sekretariatene for Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd, Apotekklagenemnda, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Klagenemnda for behandling i utlandet. I tillegg er ansvar overført for klagesaker fra Helsedirektoratet, Helfo, fylkesmannen med flere. Det er kun sekretariatene som er slått sammen, og klageorganet er etablert i Bergen. Preimplantasjonsdiagnostikknemnda ble avviklet 1. juli 2020 etter vedtak i Stortinget.

Komiteen merker seg at Pasientskadenemnda har vanskelig for å nå målet om saksbehandlingstid, og viser til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for avviklede saker var 21 måneder ved utgangen av 2019. Dette er en nedgang på to måneder fra 2018, men restansesituasjonen betegnes likevel som alvorlig. Statens helsepersonellnemnd har mottatt 255 helsepersonellsaker i 2019. Komiteen synes det er positivt at man for 2019 har fått redusert restansene vesentlig, selv om det fortsatt gjenstår utfordringer med saksbehandlingstiden.

Komiteen merker seg at også for klagesakene fra Helfo har man fått til en reduksjon i restansene. Samtidig viser en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 15 måneder i 2019 at det fortsatt er behov for ytterligere forbedringer når det gjelder behandlingstiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til lang saksbehandlingstid på pasientskadeområdet, Dokument 1 (2020–2021), som finner det kritikkverdig at selv med økte bevilgninger har ikke saksbehandlingstiden blitt redusert. Dette betyr at pasienter som har opplevd feilbehandling i helsevesenet som utløser erstatningsplikt, ikke får sakene sine behandlet innen rimelig tid. Riksrevisjonen peker på at saksbehandlingen i liten grad er tilpasset sakenes kompleksitet og størrelse på erstatningen. Utgiftene Norsk Pasientskadeerstatning og Helseklage har til Norsk helsenett SF har doblet seg fra 2017, til 31 mill. kroner i 2019.

Disse medlemmer forventer at regjeringen nå tar ansvar for situasjonen og gjør det som trengs for å sikre pasienter rask behandling av sakene slik at saksbehandlingstidene går ned.

4.19 Kap. 744 Direktoratet for e-helse

Komiteen viser til at en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste forutsetter økt nasjonal koordinering, styring av e-helseutviklingen og felles innsats om nasjonale digitaliseringstiltak. Formålet med e-helsedirektoratet er blant annet å sikre bedre samordning på e-helsefeltet for å sikre bedre behandling for pasienter. Standardisering, felles arkitektur, kodeverk, terminologi mv. skal bidra til en enhetlig utvikling, hvor private aktører også kan delta i utvikling av nye e-helseløsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret for det økende byråkratiet i Direktorat for e-helse, samt det enorme omfanget av konsulentbruk, og mener det må gjennomføres en nedskalering her.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at bruk av konsulenter i statlige virksomheter kan være nødvendig for å i kortere perioder sikre nødvendig kompetanse. Dette flertallet peker samtidig på at det må foretas vurderinger av omfanget av konsulentbruk. Dette flertallet viser til at det tidligere i høst ble innhentet en rapport fra Direktoratet for e-helse som redegjorde for direktoratets konsulentbruk blant annet i forbindelse med realiseringen av Én innbygger – én journal. Dette flertallet viser til at Direktoratet for e-helse identifiserte flere forbedringsområder som direktoratet er i gang med å følge opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at direktoratet brukte 471 mill. kroner på kjøp av konsulenter i 2019.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ikke støttet oppretting av Direktoratet for e-helse, og at avsløringene om enorm konsulentbruk og beskyldninger om rolleblanding viser at Senterpartiets skepsis i 2016 var berettiget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Direktoratet for e-helse skulle fungere som et fagdirektorat på e-helseområdet, og ha nasjonal myndighet og premissgiverrolle i utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Dette medlem mener at direktoratet ikke kan sies å oppfylle denne rollen, men er blitt et dyrt og dårlig drevet fagdirektorat som må leie inn eksterne konsulenter for å ha kontroll og styring med de mest grunnleggende prosjektene som skal gjennomføres.

Disse medlemmer viser til avsløringene i media om hvordan konsulentselskapet PwC er blitt helt sentrale i utredningsarbeidet rundt det enorme digitaliseringsprosjektet Akson. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen nå skal starte nok en undersøkelse av Direktoratet for e-helse, og at det skal granske bruken av PwC-konsulenter. Fra før er det kjent at Riksrevisjonen skal granske hvordan Direktoratet for e-helse gjennomfører den overordnede styringen av arbeidet med Én innbygger – én journal. Begge undersøkelsene skal etter planen fremlegges av Riksrevisjonen våren 2021. Disse medlemmer avventer disse, og mener dette er svært viktige granskinger som må få politisk oppfølging.

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 179,026 mill. kroner på posten. Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

4.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 151,115 mill. kroner på posten. Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter.

4.20 Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. Komiteen viser til at Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag deles inn i kjerneoppgavene beredskap, sikkerhet, god kunnskap, effektive tjenester og infrastruktur. Komiteen mener at Folkehelseinstituttets omfattende samfunnsoppdrag er avgjørende for god overvåkning av den nasjonale helsetilstand. Komiteen merker seg at departementet starter opp arbeidet med ny folkehelsemelding 2023 i 2021. Her skal Folkehelseinstituttet bidra med viktige innspill.

Komiteen viser til egen merknad om covid-19-pandemien, men merker seg viktigheten av at Folkehelseinstituttet får økninger i sine bevilgninger til beredskapskostnader. Komiteen mener at Folkehelseinstituttet gjør en særdeles viktig jobb med Nasjonalt smittesporingsteam, samordning av utbrudd som involverer flere kommuner, og smittesporing knyttet til offentlig transport som ikke er knyttet til enkeltstående kommuner. Komiteen merker seg at bevilgningene til vaksinerer i forbindelse med pandemien økes, samt kunnskapsprogram som skal dekke akutte kunnskapsbehov. Komiteen mener dette er viktig arbeid utført av Folkehelseinstituttet når det gjelder rådgivning, pasientbehandling og sentrale beslutninger i håndteringen av pandemien så lenge den pågår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at økningen her skyldes covid-19-pandemien. Samtidig er det viktig at Folkehelseinstituttet fortsatt kan være de som best følger opp de svingninger som er når det gjelder alkoholrelaterte helseskader, og at barnevaksinasjonsprogrammet fungerer. Disse medlemmer viser til tidligere års nedskjæringer i bevilgningene der tillitsvalgte mente at influensa- og pandemiberedskapen var svekket i instituttet grunnet nedskjæringer over år fra regjeringen Solberg. Dette er urovekkende gitt den situasjon landet nå står i, og som kommer til å vare ut i 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil sikre en god offentlig forvaltning som yter gode tjenester til innbyggerne. Folkehelseinstituttet bidrar til å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener Folkehelseinstituttet har tilstrekkelige rammer for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag, og peker på at regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til en styrking av Folkehelseinstituttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for det økende byråkratiet i Folkehelseinstituttet, som nå har over 1 000 ansatte, og mener det må gjennomføres en stor nedskalering her når koronapandemien er over.

Komiteen vil understreke at Helsebiblioteket gjennom sine nasjonale lisenser og avtaler gir tilgang til medisinsk kunnskap til alle deler av helsetjenesten, og sparer andre helseaktører for økonomiske og administrative ressurser. Norsk helsevesen skal tilby likeverdige tjenester, og helsepersonell over hele landet skal ha mulighet til å holde seg faglig à jour. Komiteen mener at Helsebiblioteket fortsatt bør være en fellesskapsløsning for nødvendige kunnskapsressurser for hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Helsebiblioteket har opplevd kutt tredje år på rad. Fra 1. mars 2020 mistet helsepersonell tilgang til over 5 000 tidsskrift, blant annet innenfor psykisk helse og psykologi. Disse medlemmer mener at Helsebiblioteket fortsatt skal kunne være en fellesskapsløsning for nødvendig helsekunnskap, og at det er behov for økt satsing og finansiering for å sikre helsepersonell stabil og forutsigbar tilgjengelighet til kunnskap.

4.21 Kap. 746 Statens legemiddelverk

Komiteen merker seg at det er foreslått 10 mill. kroner i økt midlertidig bevilgning til beredskapskostnader i forbindelse med koronapandemien. Det er også foreslått å øke bevilgningen til fagmyndigheten på området medisinsk utstyr med 4 mill. kroner.

Komiteen viser til at Statens legemiddelverk er det nasjonale forvaltnings- og tilsynsorgan på legemiddelområdet, og skal bidra til at målene for legemiddelpolitikken og refusjonsområdet blir oppfylt. Komiteen mener at legemiddelpolitikken skal sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, legemidler skal ha lavest mulig pris, det skal være en likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, og det skal legges til rette for forskning og innovasjon. Komiteen påpeker at målene skal vektlegges likt i utøvelsen av legemiddelpolitikken. Målene skal bidra til riktigst mulig legemiddelbruk. Legemidler skal brukes riktig, både medisinsk og økonomisk, og pasienter skal ha lik tilgang til sikre og effektive legemidler, uavhengig av betalingsevne. Det er en sentral oppgave for Statens legemiddelverk å arbeide for nettopp dette. Legemiddelverket representerer Norge i internasjonale fora.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at 2020 ser ut til å bli et nytt rekordår når det gjelder legemiddelmangel i Norge. Mens det i 2014 var 112 registrerte tilfeller av legemiddelmangel i Norge, hadde tallet i 2019 steget til 1 242. Disse medlemmer mener regjeringen har kommet altfor seint i gang med arbeidet for å redusere legemiddelmangelen, men er glad for at det i statsbudsjettet for 2021 foreslås et reelt og viktig løft når det gjelder beredskapslagring, slik disse partier foreslo ved behandlingen av Dokument 8:93 S (2018–2019) for snart to år siden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for at det i Norge er for lang ventetid på nye legemidler, delvis fordi det tar lang tid å vurdere dem. Disse medlemmer foreslår i Arbeiderpartiets alternative budsjett 10 mill. kroner mer til Legemiddelverket for å gjøre raskere metodevurderinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling av Prop. 55 L (2018–2019) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (lovfesting av systemet for nye metoder m.m.).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Beslutningsforum er gitt stor makt og innflytelse over hvilke tiltak og metoder som innføres, og opererer i dag uten reell politisk styring eller klageadgang.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget enstemmig vedtok å be regjeringen sørge for en evaluering av dagens organisering av og saksbehandling i systemet for nye metoder, og registrerer at regjeringen opprettet en nettside hvor alle kunne komme med innspill til evalueringen innen 15. mars 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at evalueringen pågår og gjennomføres av Proba AS. Disse medlemmer viser til at kontraktstildeling ble foretatt 9. oktober 2020 etter offentlig anskaffelse. Oppdragstakeren skal innen utgangen av oktober 2021 evaluere system for Nye metoder.

4.22 Kap. 3746 Statens legemiddelverk

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner, godtgjørelse og refusjoner fra EMA, seminarer, laboratorietjenester, trykksaker og så videre.

4.23 Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Komiteen viser til at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forvalter et viktig samfunnsoppdrag.

Komiteen merker seg at det skal etableres stråleterapi med protoner, og at Radiumhospitalet og Haukeland universitetssjukehus har startet utbygging av to protonanlegg. Planen er at anlegget på Radiumhospitalet skal tas i bruk i 2023, og på Haukeland i 2025. DSA får som følge av dette en økning i forvaltningsoppgaver.

Komiteen viser til at DSA skal følge opp stengingen av de to forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller, og som forvaltnings- og tilsynsmyndighet har de en viktig rolle i å sørge for god gjennomføring og planlegging av dekommisjonering og stenging. Komiteen merker seg at DSA i sin innstilling til konsesjon for atomanlegget på Kjeller spesielt påpekte at sikkerheten ved lageret for historisk bruk av brensel ikke er akseptabel, og at det er behov for spesiell oppfølging. Komiteen viser til at Institutt for energiteknikk (IFE) har søkt om en ny konsesjon til å eie og drive atomanlegget i Halden for ti nye år fra 1. januar 2021.

Komiteen påpeker at DSA har ferdigstilt beredskapsscenarioet som er knyttet til bruk av atomvåpen i eller i nærheten av Norge, og at trusselbildet tas opp i planverk for å møte endrede behov for beredskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i 2019 stilte seg bak en endring i solarieregelverket, for å rydde opp i misforståelser rundt hvem kompetansekravet ved solarium skal gjelde for. Daværende folkehelseminister Sylvi Listhaug ønsket å rydde opp i denne forskriften og begrense kravet til å kun gjelde den som er ansvarlig for daglig drift av solarier. I dag oppfattes forskriften av tilsynsmyndighetene til å gjelde alle som har kundekontakt, også alle ansatte i lokalet solariet står i. Høringsfristen var satt til 18. mars 2020, men disse medlemmer registrerer at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp og latt disse foreslåtte forskriftsendringene tre i kraft.

4.24 Kap. 748 Statens helsetilsyn

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn har som samfunnsoppdrag å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene, barnevernet og de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Komiteen vil særlig peke på at det overordnede tilsynsansvaret Statens helsetilsyn har, innebærer å følge med på sosiale og helsemessige forhold i befolkningen, med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter.

Komiteen støtter nødvendigheten av at tilsynene har effekt for brukerne, og at samarbeidet mellom Statens helsetilsyn og forskere for å få mer kunnskap rundt dette er viktig.

Komiteen vil også påpeke viktigheten av at Statens helsetilsyn jobber for at brukere involveres i alle tilsynsaktiviteter for å opplyse tilsynsområdet eller saken på en best mulig måte, og at etableringen av brukerrådet med representasjon fra flere organisasjoner er et godt bidrag.

4.25 Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Komiteen viser til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Undersøkelseskommisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Ukom skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Kommisjonens rolle og oppgaver følger av lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten av 1. mai 2019.

Komiteen merker seg at undersøkelseskommisjonen publiserte sine første funn og anbefalinger i 2020. Første halvår i 2020 publiserte Ukom to rapporter og ett sikkerhetsvarsel. Rapportene «Dødsfall på en akuttpsykiatrisk sengepost» og «Tidlig diagnostikk og behandling av det febersyke barnet» samt sikkerhetsvarsel om «Fallsikring av vinduer og rekkverk» var Ukom sine første undersøkelser og anbefalinger. Hendelsene har til felles at de i utgangspunktet kunne ha skjedd hvor som helst i helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen understreker viktigheten av en granskingskommisjon for helse- og omsorgstjenesten som skal kunne gjennomføre en uavhengig undersøkelse av hele helse- og omsorgstjenesten, både den offentlige og den private, samt instanser som tilsynsmyndighetene, Helsedirektoratet og departementet og hendelser i spesialisthelsetjenesten.

4.26 Kap. 761 Omsorgstjeneste

Komiteen viser til at vi stadig blir flere eldre i landet, og at det er flere i tiden fremover som vil ha behov for omsorgstjenester i regi av kommunene. Komiteen understreker viktigheten av at landets kommuner er i stand til å følge opp dette på en forsvarlig og god måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen og KS inngikk en avtale i 2019 om innføring av helsefellesskap. I helsefellesskapene skal kommuner og sykehus møtes som likeverdige partnere med felles eierskap og ansvar for pasientene, og sammen planlegge og utvikle tjenester. Flertallet peker på viktigheten av helsefellesskapene som skal bidra til en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine innledende, generelle merknader om eldreomsorg, til sine alternative statsbudsjett og til forslag om en vesentlig styrking av bevilgningene til sykehusene og til kommunene. Disse medlemmer er bekymret for at landet ikke er rustet for oppgavene vi som fellesskap står overfor når antallet eldre vil fortsette å øke i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til utfordringer med mangel på helsepersonell i kommunene og i omsorgstjenestene, og viser til finansiering av en opptrappingsplan til bemanning og heltid i eldreomsorgen i sine partiers alternative budsjett.

Disse medlemmer fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en plan for økt bemanning og flere heltidsstillinger i eldreomsorgen.»

Disse medlemmer viser til at samhandlingsreformen var en helt nødvendig retningsreform, men under regjeringene Solberg har intensjonene manglet støtte i konkrete virkemidler, spesielt for kommunene. Ressursene går fortsatt i størst grad til spesialisthelsetjenesten, og det kommunale nivået får ikke tydelig nok innflytelse på prioriteringene. Disse medlemmer viser til at god samhandling handler om rett hjelp til rett tid, uten brudd i behandlingskjeden.

Disse medlemmer viser til at samhandlingsreformen har blitt en reform for ansvarsfraskrivelse. Samtidig som sykehusene har redusert antall liggedøgn, og pasienter sendes stadig tidligere hjem til kommuner, som får store utgifter om de ikke tar imot pasientene, har ikke helse- og omsorgsbudsjettene i kommunene økt tilstrekkelig. Dette har ført til et svekket tilbud til en pasientgruppe med stort behov for omsorg, blant annet er det store utfordringer innenfor geriatrien. Samtidig er det også eksempler på pasienter som blir kasteballer mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer merker seg at i tillegg til økte overføringer må det gjøres vesentlige forbedringer i samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Den kulturelle spaserstokken var en ordning som bidro til at eldre i 387 kommuner fikk kunstneriske og kulturelle opplevelser. I 2016 overførte regjeringen finansieringen til fylkeskommunenes frie midler, med det resultatet at ordningen i flere fylker har blitt redusert. Disse medlemmer viser til at deltakelse i kulturlivet er en viktig kilde til fysisk, psykisk og sosial helse og velvære, og at dette er med på å motvirke sosial isolasjon av eldre mennesker, noe som i seg selv er en av de viktigste faktorene for forebygging av demens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til innledende merknader om Arbeiderpartiets alternative budsjett og prioritering av midler til gjeninnføring av Den kulturelle spaserstokken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende, generelle merknader om eldreomsorg og til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås en egen eldremilliard. Disse medlemmer understreker viktigheten av at alle landets eldre skal få en varm og verdig alderdom, uavhengig av hvilken kommune de bor i.

4.26.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

4.26.2 Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Komiteen viser til at bevilgningen i 2021 dekker tilskudd til kurspakke for ufaglærte. Formålet er opplæring av ufaglærte frem til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider eller kompetansebevis for deler av opplæringen de har gjennomført.

4.26.3 Post 61 Vertskommuner

Komiteen viser til at formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen etter at ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmende ble gjennomført tidlig på 1990-tallet. Komiteen merker seg at bevilgningen foreslås redusert med 36,3 mill. kroner i 2021 som følge av frafall av beboere.

4.26.4 Post 62 Dagaktivitetstilbud

Komiteen viser til at alle hjemmeboende med demens fikk en lovfestet rett til dagaktivitetstilbud 1. januar 2020, og at den tidligere tilskuddsordningen ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunen fra dette tidspunkt.

Komiteen merker seg at det gjennom tilskuddsordningen har vært gitt midler til i overkant av 4 400 dagaktivitetsplasser.

Komiteen viser til at dagaktivitetstilbud gir mennesker med demens livsglede og sosiale opplevelser, og kan også være med på å forebygge forverring av sykdommen. Dagaktivitetstilbud er med på å bidra til at de som ønsker det, kan bo hjemme så lenge som mulig, og gi nødvendig avlastning for pårørende som står i en krevende omsorgssituasjon.

Komiteen viser til at stenging av dagaktivitetstilbud med grunnlag i smittevern har vært en stor belastning for mange eldre med demens og deres pårørende, og at det er bekymringsfullt at mange mister sitt tilbud uten at det erstattes med alternativer. Komiteen viser til rapport fra Helsedirektoratet som anbefaler at i situasjoner hvor dag- og aktivitetssenter holdes stengt, bør personalet følge opp de mest sårbare brukerne individuelt i samarbeid med den enkelte bruker og i tråd med de gjeldende smitteverntiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilskuddet f.o.m. 2020 ble innlemmet i kommunenes inntektssystem. Disse medlemmer viser til sine partiers alternative budsjett og satsing på lavterskeltilbud for mennesker med demens, herunder gjeninnføring av tilskuddsordningen for dagaktivitetstilbud for demenssyke. Disse medlemmer har utvist bekymring for at fjerningen av tilskuddet vil kunne ha en uheldig effekt på etablering av dagaktivitetstilbud, ettersom midlene i form av rammetilskudd ikke vil få den samme målrettede effekten som tilskuddet ga, og at enkelte kommuner vil kunne risikere å måtte bygge ned tilbudet. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke kan dokumentere antallet dagaktivitetsplasser som er etablert første halvår av 2020.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, med forslag om 20 mill. kroner til tilskuddordning for kommuner som ønsker å opprette flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende eldre med demenssykdom.

4.26.5 Post 63 Investeringstilskudd – rehabilitering

Komiteen viser til at investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger ble innført i 2008. Formålet med tilskuddet har vært å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester.

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2020–2021) foreslås en bevilgning på 3 171,967 mill. kroner i 2021, hvorav 46,34 mill. kroner er knyttet til tilskudd som innvilges i 2021, og 3 107,4 mill. kroner er knyttet til tilskudd innvilget tidligere år, og som kommer til utbetaling i 2021. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 4 069,2 mill. kroner. Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 926,7 mill. kroner i 2021. Rammen vil dekke tilskudd til rehabilitering/modernisering og utskifting av om lag 500 heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger.

Komiteen viser til at investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i 2014 ble styrket for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av heldøgns omsorgsplasser. Komiteen merker seg at det foreslås å gi tilsagn om tilskudd til om lag 1 000 plasser, hvorav 500 plasser som netto tilvekst av heldøgns plasser.

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser gitt i perioden frem til og med 2018, samt tilsagn om tilskudd fra og med 2019 til rehabilitering/modernisering, utskiftning og tiltak som ikke innebærer ren netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Videre dekker bevilgningen investeringstilskuddet til lokalkjøkken med eget produksjonskjøkken. Komiteen merker seg at posten foreslås samlet redusert med 863,7 mill. kroner knyttet til forventet ferdigstillelse av prosjekter med tilsagn fra tidligere år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, der det blir foreslått å bevilge 92,6 mill. kroner til første års utbetaling av investeringstilskudd til 1 000 flere sykehjem- og heldøgns omsorgsplasser. Flertallet foreslår dermed at kap. 761 post 63 økes med 92,6 mill. kroner og bevilges med 3 264,5 mill. kroner for 2021. Flertallet viser til at tilsagnsrammen på kap. 761 post 63 øker med 1 853,4 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 761 post 63 økes med 92,6 mill. kroner og bevilges med 3 264,567 mill. kroner.

Flertallet viser til at det er lagt til rette for at det kan bygges og moderniseres et rekordstort antall heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Flertallet viser til at tilskuddssatsen er økt fra i snitt 35 pst. til i snitt 50 pst. siden 2013. Det har medført et taktskifte med om lag 19 500 heldøgns omsorgsplasser siden 2014. Flertallet viser til at regjeringen fortsetter satsingen på heldøgns omsorgsplasser til pleietrengende i kommunene, og legger til rette for at det kan bygges og rehabiliteres om lag 2 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Husbankens retningslinjene for investeringstilskudd for sykehjem og omsorgsbolig;

«Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming.»

Disse medlemmer viser til at det samlet over post 63 og post 69 legges opp til en vekst på totalt 1 000 heldøgns omsorgsplasser, hvorav kun 500 plasser utgjør netto tilvekst. Disse medlemmer viser til at dette er en halvering av veksten, sammenlignet med budsjett for 2019–2020, som la opp til 2 036 heldøgns omsorgsplasser (hvorav 998 plasser utgjorde netto tilvekst). Disse medlemmer viser til at dette ikke er tilstrekkelig for å møte behovet for heldøgns omsorgsplasser frem mot år 2030. Disse medlemmer viser til at vi står overfor en dobling i antallet personer med demens, som vil kreve en kraftig utbygging av omsorgskapasiteten, og frykter at sterkt hjelpetrengende mennesker ikke vil få den omsorgen de trenger uten tilstrekkelig med heldøgns omsorgsplasser som kan imøtegå veksten i antall eldre med pleiebehov og eldre med demens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til innledende merknader og Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet prioriterer en økning på 1 000 heldøgns omsorgsplasser ut over regjeringens forslag, netto tilvekst (post 69).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås midler til 1 000 nye sykehjemsplasser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det prioriteres en økning på 500 nye heldøgns omsorgsplasser, netto tilvekst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ikke nådde målet om utbygging av nye heldøgns omsorgsplasser første halvår 2020, og at det samme var tilfelle for 2019. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at kommunene, til tross for covid-19-håndtering, settes i stand til å bygge ut sykehjemsplasser i nødvendig takt. Disse medlemmer viser til at dette også vil gi positive konsekvenser for bygg- og anleggsbransjen.

Disse medlemmer etterlyser satsing på trygghetsboliger. Disse medlemmer viser til Granavold-plattformen av 17. januar 2019, hvor det er nedfelt at regjeringen vil styrke både kommunal og privat utbygging av trygghetsboliger. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av praktisk å tilrettelegge for at eldre kan bo lengst mulig hjemme i egen bolig, både med bakgrunn i en samfunnsøkonomisk gevinst, og også for den eldre selv. Disse medlemmer viser herunder til en svensk studie som viser at sannsynligheten for å flytte til bolig med heldøgns omsorg er mer enn dobbelt så høy for eldre som ikke bor i tilrettelagte boliger. Disse medlemmer understreker at det er lettere å etablere og drive trygghetsboliger enn å ta ansvar for heldøgns omsorgstilbud. Både boligbyggelag, ideelle organisasjoner og private utbyggere kan i større grad stimuleres til å delta i utbygging og drift av trygghetsboliger og inviteres til å legge trygghetsboliger inn som en del av sine utbyggingsprosjekter. Disse medlemmer viser til at bruk av velferdsteknologi og universell tilpasning også vil gi større muligheter til å motta omsorgstjenestetilbud i eget hjem, og at dette er i tråd med retningen for fremtidens helsetjenester, som i større grad vil mottas i eget hjem.

Disse medlemmer vil vise til anmodningsvedtak nr. 33, av 20. november 2018, hvor Stortinget ber regjeringen utrede en endring i Husbankens tilskuddsordning til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, slik at tilskuddsordningene også kan inkludere trygghetsboliger uten heldøgns omsorg. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 (2019–2020) foreslo i å avslutte rapporteringen på vedtak nr. 33, og at regjeringen viste til videre oppfølging av vedtak 438 fra stortingssesjonen 2017–2018, om at regjeringen skal legge frem en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg. Disse medlemmer har understreket viktigheten av at det utredes en endring i Husbankens tilskuddsordning til å også inkludere trygghetsboliger uten heldøgns omsorg. Disse medlemmer viser til oppfølging av vedtak 438 og har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert om trygghetsboliger bør inkluderes i investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser, og kommet frem til at det vurderes som lite hensiktsmessig å inkludere trygghetsboliger i dagens investeringstilskudd. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen på denne bakgrunn har bedt Husbanken om å utrede en egen ordning med trygghetsboliger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin innledende merknad og Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor Fremskrittspartiet foreslår midler til 1 000 nye sykehjemsplasser ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning i investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser i 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke støtter innføring av et plankrav for investeringstilskudd for heldøgns omsorg. Disse medlemmer viser til at det er stort behov for å øke kapasiteten av plasser til heldøgns omsorg for eldre. Disse medlemmer mener det blir helt feil og veldig byråkratisk å nekte kommuner investeringsstøtte dersom de selv mener at kommunen vil ha behov for flere sykehjemsplasser, bare fordi de ikke har laget en helhetlig plan i tråd med regjeringens stortingsmelding, som det uansett ikke har fulgt noen penger med. Disse medlemmer vil også vise til at koronapandemien har fått frem behovet for rehabilitering av sykehjem, og at dette er viktig også for at sykehjem skal kunne håndtere smitteutbrudd på en bedre måte.

4.26.6 Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å utvide forsøket med seks nye kommuner med sikte på oppstart 1. januar 2021. Totalt tas det sikte på at 11 kommuner deltar i forsøket ut 2022. Komiteen merker seg at det ifølge følgeevalueringen ser ut til at forsøket har medført økt likebehandling og riktigere behovsdekning for innbyggerne.

Komiteen viser til at forsøksordningen skal prøve ut om nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering av omsorgstjenester gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Forsøket startet opp i 2016 og skulle opprinnelig vare i tre år. Komiteen merker seg at det foreslås å utvide forsøket med ytterligere seks kommuner med sikte på oppstart 1. januar 2021. Totalt tas det sikte på at elleve kommuner deltar i forsøket ut 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til den avtalte utvidelsen i revidert budsjett om at forsøksprosjektet med Statlig finansiering av omsorgstjenester (SIO) skal utvides med seks nye kommer i 2021. Flertallet ber om at kommunene Lyngdal, Lødingen, Froland og Enebakk blir innlemmet i prosjektet fra 1. april 2021, og Arendal og Askøy blir innlemmet i prosjektet fra 1. juli 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at bevilgningen er foreslått styrket med 1 056 mill. kroner, og at det foreslås å utvide forsøket med seks nye kommuner med sikte på oppstart 1. januar 2021. Disse medlemmer viser til evalueringen gjennomført av Helsedirektoratet, som konkluderer med at ordningen gir høyst usikre effekten. i tillegg til at den er dyr og byråkratisk. Disse medlemmer viser til at ordningen skaper brudd i sammenhengende tjenester og mangel på fleksibilitet og helhet i lokale tjenestetilbud. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å avvikle ordningen med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Disse medlemmer merker seg også at ordningen er innrettet slik at kommunene som deltar, mottar mer i tilskudd til eldreomsorgen enn kommunene som ikke deltar. Det er uheldig og svekker tilliten til forsøket. Disse medlemmer viser til sine alternative budsjett, der den overskytende summen foreslått til forsøksordningen er disponert til andre formål i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener alle eldre fortjener en varm og verdig alderdom, uavhengig av hvor de bor i landet.

Disse medlemmer understreker at gjennom statlig finansiering øremerkes pengene til omsorgstjenestene, deriblant eldreomsorgen, og sikrer at kommunepolitikere ikke bruker pengene på andre formål.

Disse medlemmer viser til at forsøksordningen som startet i 2016, har gitt gode resultater i de seks kommunene som har deltatt. Kommunene mener ordningen gir bedre brukermedvirkning og raskere og bedre vedtak om tjenester for den enkelte. I tillegg får ansatte økt sin kompetanse, tjenestene blir tildelt mer i tråd med det brukerne trenger, og medfører riktig innsats på riktig nivå.

Disse medlemmer viser til de positive erfaringene og den økte kapasiteten de seks kommunene i forsøksprosjektet har opplevd.

Disse medlemmer har merket seg at Stjørdal kommune bygger nytt helsehus til nærmere 300 mill. kroner, noe de ikke ville hatt anledning til dersom de ikke var med i forsøket. I tillegg skal Stjørdal bygge demenslandsby og har satt i gang forebyggende tiltak som hverdagsmestringsteam, trygghetsambulerende team og opprettet demensteam og en stilling for satsing på velferdsteknologien. Dette bidrar til å få aktivisert eldre og vitner om en god eldreomsorg.

Når det gjelder Hobøl kommune, viser disse medlemmer til at det særlig er hjemmeboende med demens og deres pårørende som har fått styrket tilbudet. I tillegg har BPA-brukerne fått flere timer og større valgfrihet, og bruk av hjelpemidler i hjemmet har økt.

Disse medlemmer ser at Lillesand kommune har fått brukermedvirkning satt i system, samt at kommunen kartlegger den enkeltes behov bedre. Lillesand har ansatt en aktivitør og et nytt tilbud om helsefremmende hjemmebesøk.

Disse medlemmer viser også til at i Os kommune sikrer statlig finansiering drift av 44 nye plasser på Luranetunet sykehjem, og sikrer drift av eldreomsorgen i institusjoner og hjemmetjenester for lang tid fremover. Ansatte i eldreomsorgen får et kompetanseløft, og de har et velferdsteknologiprosjekt sammen med Fusa kommune. I tillegg bygger Os kommune helsehus og vedlikeholder de andre institusjonene bedre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil trekke frem foreningen Eldrebrølet, som på bakgrunn av den mangelfulle eldreomsorgen i nettopp Os kommune startet opp et privat initiativ for å sette fokus på blant annet alvorlig underbemanning og en mangelfull omsorgs- og pleietjeneste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å utvide forsøket med statlig finansierte omsorgstjenester med fire nye kommuner ut over regjeringens forslag fra 1. januar 2021, slik at forsøket totalt sett utvides med ti kommuner fra 1. januar 2021.

4.26.7 Post 67 Utviklingstiltak

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren og kompetanseheving hos ansatte. Midlene går til tre hovedformål: Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming.

Komiteen merker seg at det foreslås å flytte 1,2 mill. kroner til kap. 761 post 79, til fagutvikling og kompetanseheving i omsorgstjenestene til samiske brukere.

4.26.8 Post 68 Kompetanse og innovasjon

Komiteen merker seg det ut over gjennomgående budsjettiltak foreslås 20 mill. kroner i økt bevilgning til tilskudd til desentraliserte studier for ansatte i omsorgstjenestene. Videre foreslås det 12,5 mill. kroner i redusert bevilgning i kompetanse- og innovasjonstilskuddet for å styrke andre prioriterte tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått å bevilge 75 mill. kroner til aktivitetstilbud til langtidsbeboere ved sykehjem og beboere i omsorgsboliger med heldøgns bemanning.

Flertallet foreslår at kap. 761 post 68 økes med 75 mill. kroner og bevilges med 489,591 mill. kroner.

4.26.9 Post 71 Frivillig arbeid mv.

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner til informasjons- og opplysningsvirksomhet, kontaktskapende arbeid, aktivitetstiltak mv. Komiteen viser til at det foreslås å øke bevilgningen med 55 mill. kroner til tre nye tilskuddsordninger. Dette gjelder aktivitetstilbud for personer med demens, støtte og avlastning for pårørende og spisevenner.

Komiteen viser til at Aktivitetsvenn er et aktivitetstilbud for personer med demens, hvor over 3 000 frivillige gjør aktiviteter basert på felles interesser med en person med kognitiv svikt. Tilbudet finnes i dag i 190 kommuner, fordelt på 210 arbeidsgrupper, og det er stadig nye kommuner som ønsker å etablere tilbudet. Under koronapandemien har det vist seg spesielt viktig med slike tilpassede aktivitetstilbud.

Komiteen mener at det å ha en aktivitetsvenn ofte er det som gjør at den som har demens, kommer seg ut, eller opplever sosialt samvær i løpet av en uke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er et behov for at Nasjonalforeningen for folkehelsen bidrar til rekruttering av frivillige for personer med demens, kvalitetssikrer opplæring og kursmateriell, vedlikeholder registreringsordninger og verktøy, arrangerer erfaringssamlinger og veileder og støtter kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med Aktivitetsvenn mottar langt mindre statsstøtte enn tilsvarende arbeid i andre organisasjoner, og uten en økning i bevilgningene og større forutsigbarhet til Aktivitetsvenn vil dette kostnadseffektive og fremtidsrettede arbeidet måtte trappes betydelig ned eller avvikles. Det mener disse medlemmer er uheldig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til tidligere nevnt satsing på aktivitetsvenn i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett øker tilskuddet til Aktivitetsvenn med 3,5 mill. kroner fra denne potten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om å styrke Aktivitetsvenn i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen, med 5 mill. kroner i 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det er foreslått 50 mill. kroner som en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som gjør tiltak mot ensomhet i alle aldersgrupper.

Disse medlemmer vil peke på noen områder som denne bevilgning særlig skal gå til. RøverRadion – norsk fengselsradio, er en frivillig organisasjon som lager radio på innsiden av murene. Disse gir en stemme til de stemmeløse ved å gi de tilgang til et talerør til det norske folk, og er eneste fengselsradio som kringkastes til befolkningen. De blir dermed et talerør til det norske folk, og kan bidra til at samfunnet tar imot løslatte mennesker på en bedre måte. Deres tilskudd ønskes økt med 1,5 mill. kroner. Mental Helse Ungdom merker et betydelig økt trykk på deres tjenester, og klarer ikke lenger å følge opp alle som henvender seg til dem. Deres tilskudd bør derfor økes fra denne potten med 2,5 mill. kroner til drift, samtaletilbud og chat.

4.26.10 Post 72 Landsbystiftelsen

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til drift av stiftelsens landsbyer. Camphill Landsbystiftelsen i Norge skal tilby et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Komiteen viser til at landsbyene skal gi beboerne en trygg livssituasjon hvor de kan ta egne valg, få god omsorg, et meningsfylt arbeid og et rikt kulturliv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til landsbystiftelsen Camphill med 0,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett.

4.26.11 Post 73 Særlige omsorgsbehov

Komiteen viser til at posten blant annet skal dekke tilskudd til lindrende enheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, der det blir foreslått å øke bevilgningen til hospice med 15 mill. kroner til det søkbare enhetstilskuddet til lindrende behandling. Flertallet viser til at partene også er enige om å øremerke 30 mill. kroner til Hospice Malvik og 30 mill. kroner til Barnehospice Kristiansand, innenfor den eksisterende posten på statsbudsjettet, som i regjeringens forslag er på 62,3 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 761 post 73 økes med 15 mill. kroner og bevilges med 102,616 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 30 mill. kroner i øremerkede midler til hospice Malvik og 30 mill. kroner i øremerkede midler til barnehospice Kristiansand.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddsposten til lindrende omsorg med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øremerke 30 mill. kroner til Lukas Hospice i Malvik.

4.26.12 Post 79 Andre tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, der det blir foreslått å bevilge 2 mill. kroner til Pårørendealliansen.

Flertallet viser til at det blir foreslått å bevilge 20 mill. kroner til teknologi mot ensomhet.

Flertallet viser til at det blir foreslått å bevilge 75 mill. kroner til aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet.

Flertallet viser til at det blir foreslått å bevilge 55 mill. kroner til besøksvertordningen.

Flertallet foreslår at kap. 761 post 79 økes med 152 mill. kroner og bevilges med 278,724 mill. kroner.

Flertallet ber om at disse midlene tildeles raskest mulig.

4.27 Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Komiteen merker seg at det i budsjettet blir foreslått å bevilge midler for å gjennomføre tiltak i tråd med primærhelsetjenestemeldingen. Dette skal bidra til å utvikle den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik at innbyggerne opplever at tjenestene er mer kompetente, bedre samordnet og mer tilgjengelige. Dette samsvarer med samhandlingsreformens målsetting og tar reformen et steg videre. Mange av tiltakene er en del av regjeringens Handlingsplan for allmennlegetjenesten, som ble lansert i 2020.

Komiteen merker seg de betydelige utfordringene som er i fastlegeordningen og øvrige allmennlegetjenester. Fastlegene er utsatt for høy arbeidsbelastning, og antall oppgaver har økt, noe som har skapt utfordringer med å rekruttere nye fastleger. Det skyldes flere faktorer, som overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, aktivitetsøkning i spesialisthelsetjenesten, medisinsk og teknologisk utvikling og andre samfunnsendringer. Behovet for og etterspørselen etter fastlegene har økt betydelig, selv om antall fastleger har økt fra 3 585 i 2001 da fastlegeordningen begynte, til 4 822 i 2019.

Komiteen viser til at Handlingsplanen for allmennlegetjenesten gjelder for perioden fra 2020 til og med 2024. Enkelte av tiltakene i planen settes i verk raskt. På kort sikt er det viktigste målet å bedre rekrutteringen til og stabiliteten i tjenesten. Basisfinansieringen ble derfor styrket og lagt om fra 1. mai 2020. Over planperioden fram til 2024 vil regjeringen fremme forslag om å styrke allmennlegetjenesten med 1,6 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett i 2020. I 2021 foreslår regjeringen å styrke bevilgningen til tiltak i planen med 450 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020.

Komiteen mener at kontinuitet og stabilitet i lege-pasientforholdet er en viktig faktor for kvaliteten i fastlegeordningen. Komiteen understreker betydningen av fastlegeordningen, og at ordningen ivaretas og utvikles for å løse fremtidige utfordringer, både gjennom faglig utvikling og gode rekrutteringsordninger. I årene fremover må enda flere oppgaver enn i dag løses i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen mener innovasjon og samskaping for bedre folkehelse er svært viktig. Komiteen viser i den sammenheng til den ideelle foreningen Helseinn i Innlandet, som består av over 50 medlemsvirksomheter fra hele fylket, og der målet er å bidra til et bedre folkehelsetilbud og mer bærekraftige helsetjenester. Sammen med 14 kommuner, Sykehuset Innlandet, Nav, akademia, en rekke private bedrifter og frivillige organisasjoner bidrar Helseinn til å utvikle nye forsknings- og innovasjonsprosjekter på tvers av fag og sektorer. Komiteen har merket seg at Helseinn støtter kommunene i arbeidet med velferdsteknologi, og løfter frem gode løsninger som finnes i markedet. Foreningen fungerer også som en nøytral samarbeidsplattform mellom kommuner og sykehus, og er en sentral partner i utviklingen av det nye helsetjenestetilbudet. Komiteen mener staten må bidra aktivt til å støtte opp under virksomhet som Helseinn representerer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i samfunnet er flere mennesker med kroniske lidelser og mennesker med til dels svært nedsatt funksjonsevne som vil trenge mye bistand, og en demografisk utvikling med flere eldre, og dermed økende behov for helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer viser til at store oppgaveoverføringer fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten setter disse tjenestene under press. Disse medlemmer mener det er behov for en grundig utredning av kompetansebehovet i kommunesektoren, en utredning som må inkludere alle relevante yrkesgrupper inkludert leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, andre helsefagutdannede og relevante yrkesgrupper som inngår i oppgaveløsingen i kommunehelsetjenestene. Utredningen bør vise dagens status, fremskrivinger for utdanning og rekruttering og en beskrivelse av mulig oppgaveløsing blant yrkesgruppene og bemanningssammensetning, for å sikre kvalitet i helsetjenestene til befolkningen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med ansattes organisasjoner, utrede det totale kompetansebehov i kommunale helsetjenester.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere kommuner i Norge har etablert flerfaglige helsehus, der de samler helsetjenester i ett bygg for å skape større fagmiljø og redusere driftskostnader. Disse medlemmer mener dette er mange gode eksempler, men savner en nasjonal plan for helsehusene som kan bidra til læring og sette gode standarder for hvilke funksjoner helsehus kan ha.

4.27.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) foreslår å øke bevilgningen på posten med 80 mill. kroner ut over det opprinnelige forslaget til statsbudsjett. Med en slik økning kan kompensasjonsordningen for fastleger som i forbindelse med legearbeid er smittet av koronavirus eller satt i karantene på grunn av mistanke om smitte, videreføres første halvår 2021. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg at tiltakene som er satt i gang etter lansering av handlingsplanen for et bedre smittevern i desember 2019, også bidrar til å begrense spredning av resistente bakterier. Dette er viktig for å redusere bruken av antibiotika. Regjeringen har hatt et mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 pst. innen utløpet av 2020. Dette målet vil man kunne nå, men det er viktig å fortsette arbeidet for å opprettholde fokus på antibiotikaresistens også etter 2020.

Komiteen merker seg at Helsedirektoratet arbeider med å utvikle pakkeforløp hjem for kreftpasienter, og at de i løpet av 2021 vil gjennomføre et prøveforsøk i utvalgte kommuner og sykehus. Formålet med forsøket er å teste ut og få erfaringer med implementering av pakkeforløpet før en nasjonal implementering startes. Det foreslås inntil 5 mill. kroner til formålet i 2021.

4.27.2 Post 60 Forebyggende helsetjenester

Komiteen viser til at sentralt i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid er helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt ulike frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, og at finansieringen av forebyggende tjenester over denne posten i hovedsak går til disse tjenestene.

Komiteen vil peke på at helsestasjons- og skolehelsetjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen, at ingen annen helsetjeneste når så stor andel av sin målgruppe, og at det er bred politisk enighet om tjenestens viktighet. Komiteen viser til at det likevel er utfordringer. Blant annet kan tjenesten oppleves som lite tilgjengelig av barn og unge. Mange kommuner, spesielt små, rapporterer om utfordringer med å rekruttere helsesykepleiere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener god øyehelse hos barn er viktig. Disse medlemmer påpeker viktigheten av at alle skolebarn bør teste sine synsferdigheter i løpet av 1. klasse hos helsesykepleiere som en oppfølging av 4-årskontroll. Vi vet at hvert femte barn har behov for enkle korrigeringer med briller eller kontaktlinser. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at dette følges opp via skolehelsetjenesten eller lokal optiker for de barn som har briller eller kontaktlinser. Det er ikke alltid en skal videre til spesialisthelsetjenesten, og dette bør kunne vurderes i hvert tilfelle.

Disse medlemmer er kjent med at vi med en slik løsning kan spare mer enn 40 000 årlige konsultasjoner hos øyeleger, og ivareta barn med synsutfordringer bedre. Barna slipper muligens å reise langt, barna slipper å vente for å få undersøkt synet sitt, samt vi frigjør tid hos øyelegene – som de kan bruke på de pasientene som trenger avanserte øyehelsetjenester.

Disse medlemmer ber om at regjeringen ser på muligheten for at lokale optikere kan hjelpe barn med synsutfordringer gjennom henvisning direkte fra helsesykepleiere i skolen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det må gjøres en grundigere vurdering av både optikernes rolle og ansvarsområde, og ikke minst hvordan det faglige samarbeidet skal skje med øyelegene. Det er ikke lett å vite på forhånd hvilke barn som ikke trenger å vurderes av øyespesialist, og det er avgjørende at alle barn får samme rett til spesialistvurdering ut fra behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra FFO om frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Dette er viktig for mennesker med kroniske sykdommer og funksjonshemninger. Regjeringen foreslår i budsjettet at bevilgningen videreføres, men at innretningen endres og rettes mot kommuner som omstiller seg i tråd med reformen «Leve hele livet» – som har eldre over 65 år og deres pårørende som målgruppe. FFO er kritisk til denne vridningen av tilskuddet rette mot en særskilt aldersgruppe.

4.27.3 Post 61 Fengselshelsetjeneste

Komiteen merker seg vertskommunenes og fylkenes ansvar for helsetilbudet i fengsler. Fra 2020 ble det foretatt en forenkling slik at kommuner og fylkeskommuner ikke lenger trenger å søke om midler, men at Helsedirektoratet tildeler tilskuddsbeløpet etter antall plasser og type soning to ganger årlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra Actis om en undersøkelse fra Actis og Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i 2020 som sier at kun 13 pst. av de ansatte i fengslene sier at tilgangen til helsehjelp er god og tilstrekkelig, men hele 73 pst. svarer at tilbudet til innsatte med psykiske problemer og rusutfordringer er blitt dårligere de to siste årene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om å styrke helsetjenesten i fengsel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett under justisrammen, der det foreslås økte ressurser til fengselshelsetjenesten under kap. 430 post 1.

4.27.4 Post 63 Allmennlegetjenester

Komiteen merker seg forslaget om å bevilge 556 mill. kroner til testing ved grenseoverganger, forslaget om å bevilge 30 mill. kroner til tilskudd til Alis-avtaler i forbindelse med handlingsplanen for allmennlegetjenesten, forslaget om å flytte 50 mill. kroner til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett kap. 571 post 60 knyttet til grunntilskudd til fastleger, samt forslaget om å flytte 6 mill. kroner fra kap. 783 post 61 knyttet til spesialisering i allmennmedisin.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til handlingsplanen for allmennlegetjenesten som regjeringen la frem i mai 2020. Flertallet mener det er viktig å ruste fastlegeordningen for fremtiden og bidra til en bærekraftig og fremtidsrettet allmennlegetjeneste. Tjenesten blir foreslått styrket med 1,6 mrd. kroner de neste fire årene. Planen er utformet i nær dialog med Legeforeningen, KS og Oslo kommune, og legges frem som en forpliktende opptrappingsplan for perioden 2020 til 2024. Det inngår 17 tiltak i planen, fordelt på tre målområder; en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle, en fremtid med teambaserte allmennlegetjenester.

Flertallet viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, der det blir foreslått å redusere tilskuddsordningen Kommunal veiledning av leger i allmennmedisin med 20 mill. kroner grunnet mindreforbruk på ordningen i 2020.

Flertallet foreslår at kap. 762 post 63 reduseres med 20 mill. kroner og bevilges med 854,787 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er kritikkverdig å kutte i den statlige satsingen på fastlegeordningen når hele ordningen står i en krise. Disse medlemmer viser til at kommunene i dag subsidierer fastlegeordningen med en halv mrd. kroner i året, ifølge en rapport fra KS.

Disse medlemmer viser til at fastlegeordningen behandler størstedelen av norske pasienter, men koster bare en tiendedel av helsebudsjettet. Ordningen er kostnadseffektiv, i tillegg til at den bidrar til lik tilgang til tjenestene. Men fastlegene har gjennom en årrekke opplevd endrede arbeidsoppgaver og økt arbeidspress, uten at dette er blitt kompensert, blant annet ved at det er overført mange spesialiserte oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, i kombinasjon med at pasientlistene består av flere eldre pasienter med kroniske sammensatte lidelser.

Disse medlemmer mener som Legeforeningen at det er høyst urovekkende å se at stadig flere kommuner melder om vanskeligheter med å beholde og rekruttere fastleger, samtidig som behovet for helse- og omsorgstjenester er økende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets innledende merknader og forslag om styrking av fastlegeordningen med 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Med disse midlene vil vi over de neste to årene kunne kutte listene til fastlegene med 100 pasienter, i samsvar med det Legeforeningen mener er nødvendig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og innledende merknad om en styrking av fastlegeordning og legevakt på 396,8 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig med Legeforeningen i at det er et akutt behov for å redusere listelengden til hver enkelt fastlege, og at basistilskuddet derfor må økes betraktelig. Ordningen er åpenbart underfinansiert.

Disse medlemmer peker på at fastlegekrisa er krevende i både by og distrikt, men distriktskommunene er aller mest rammet av fastlegemangel og sliter aller mest med rekrutteringen av nye fastleger. Med økte midler som kan kutte antallet pasienter på fastlegens liste, blir det lettere å både beholde dagens fastleger og rekruttere nye. Derfor ville Arbeiderpartiets satsing være spesielt viktig for distriktene. Hvis ordningen ikke reddes, frykter disse medlemmer at kommersielle aktører vil ta over markedet, og at tilgangen på grunnleggende helsetjenester i distriktene reduseres betraktelig – og skape både sosial og geografisk ulikhet. Arbeiderpartiet tok initiativet til fastlegeordningen. Nå må det tas offensive, effektive grep for å redde den.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag om en allmennlegepakke for 2021, for oppfølging av Handlingsplan for fastlegetjenesten og å styrke legevaktordningen. Dette medlem mener det er viktig å rekruttere nyutdannede leger inn til fastlegeordningen, og Senterpartiet foreslår derfor midler slik at ordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) kan gjøres til en nasjonal ordning. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår 400 flere fastleger, (ALIS-stillinger) fra 1. juli 2021. I tillegg foreslår Senterpartiet 30 mill. kroner til en tilskuddsordning til kommuner for rekruttering av fastleger, for eksempel ved å tilby fastlønn, gjenkjøpsgaranti osv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til legevaktstreiken høsten 2020, der 35 leger uttatt til streik førte til tvungen lønnsnemnd fordi det var fare for liv og helse. Disse medlemmer mener at dette viser hvor viktig legevaktlegen er for landets beredskap og folks tilgang til grunnleggende helsehjelp og akuttilbud. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har fremmet flere forslag om å styrke kommuneøkonomien og legevakttjenesten de siste årene, men regjeringspartiene har ikke støttet forslagene. Disse medlemmer mener det nå haster med en grunnleggende styrking av legevaktordningen dersom ordningen skal kunne overleve og utvikle seg som den nødtjenesten vi ønsker den skal være, i hele landet. Disse medlemmer er skuffet over at Handlingsplanen for fastlegeordningen ikke i særlig grad omhandlet legevakt, og at det i den planen bare ble satt ned nok en «ekspertgruppe» om legevakt. Legevaktområdet er utredet mange ganger i de siste årene, og disse medlemmer viser spesielt til Akuttutvalgets rapport, NOU:2015:17, som inneholdt svært mange konkrete og gode tiltak for å styrke legevaktordningen i Norge. Disse tilrådingene er stort sett ikke fulgt opp av regjeringen, og regjeringen fremmet heller aldri en stortingsmelding som oppfølging av Akuttutvalgets rapport.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å innføre en tilskuddordning til legevakt på 50 mill. kroner til kommuner med særlige utfordringer med legevakt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at sengeposter innen psykisk helsevern har blitt kuttet under regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til flere forslag om å stoppe nedlegginger av disse postene. Disse medlemmer mener at folk som trenger helsehjelp, bør få det, og mener at alle storbyer bør ha et akuttpsykiatrisk legevakttilbud.

4.27.5 Post 64 Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

Komiteen merker seg forslaget om å redusere posten med 4,1 mill. kroner i 2021 etter ferdigstilling av evalueringen av opptrappingsplan habilitering og rehabilitering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens beskrivelse av situasjonen innenfor muskel- og skjeletthelsen og de store samfunnsmessige kostnadene det fører til. Disse medlemmer mener det må sikres en effektiv helseinnsats for pasienter med muskel- og skjelettplager, hvor den største gruppen er pasienter med nakke- og rygglidelser. Spesielt er det viktig å styrke innsatsen innenfor rehabilitering både i spesialhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og sørge for god samordning mellom dem.

Disse medlemmer viser til folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 (2018–2019), og mener at innføring av pakkeforløp for muskel- og skjelettsykdommer og ny NCD-strategi er viktige tiltak for å redusere forekomsten og sikre gode behandlingsforløp for pasienter med muskel- og skjelettsykdommer.

4.27.6 Post 70 Tilskudd

Komiteen vil understreke viktigheten av at helse- og omsorgstilbudet tilpasses de særegne behovene vi finner hos den samiske befolkningen. Senter for samisk helseforskning er viktig for å oppdatere kunnskapen i helsevesenet.

Komiteen merker seg at 19 pst. av Norges befolkning enten er innvandrere eller født i Norge av to innvandrerforeldre. Dette er en gruppe mennesker som har andre helseutfordringer enn den øvrige befolkningen har. Enkelte av innvandrergruppene er spesielt utsatt, blant annet for sosioøkonomiske forskjeller.

4.27.7 Post 73 Seksuell helse

Komiteen merker seg betydningen av god seksuell helse i alle livsfaser hos befolkningen. Det er viktig at individets kompetanse for å ivareta god seksuell helse utvikles for å styrke livskvaliteten og god helse for den enkelte gjennom hele livsløpet. Strategien Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) har som overordnet mål å sikre god seksuell helse i hele befolkningen.

Komiteen merker seg at den positive nedgangen i meldte hiv-tilfeller fortsatte i 2019. Komiteen er bekymret for økningen av andre seksuelt overførbare sykdommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Sex og Politikk, Press og Redd Barna og mener at ressursene til seksualundervisningen må styrkes. I flere år har barn og unge gitt tilbakemelding om at seksualitetsundervisningen er for dårlig. I 2016 kom det frem i en undersøkelse fra Sex og Samfunn at i underkant av tre av ti lærere mener kvaliteten på undervisningen var god nok. Disse medlemmer mener at det må prioriteres midler til å gi lærere den nødvendige utdanningen og kunnskapen de trenger for å kunne gi en god og normkritisk seksualitetsundervisning til barn og unge.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke posten med 750 000 kroner ut over regjeringens forslag for seksualundervisningen.

4.27.8 Post 74 Stiftelsen Amathea

Komiteen merker seg det viktige arbeidet Stiftelsen Amathea gjør for å forebygge uønskede svangerskap og abort, bl.a. gjennom tilbud om informasjon, veiledning og samtale til kvinner og par som er blitt ikke-planlagt gravide.

4.28 Kap. 765 Psykisk helse og rus og vold

Komiteen viser til Stortingets overordnede målsetting om å sikre pasienter med psykiske lidelser og/eller rus- og voldsproblematikk et verdig liv med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid og aktivitet og bedret livskvalitet.

Komiteen gir sin støtte til at tjenestene til personer med psykisk helse- og/eller rusproblemer skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpasset. Dette innebærer blant annet økt valgfrihet for den enkelte, reduserte ventetider, bedre oppfølging og et styrket lavterskeltilbud i kommunene. Dette inkluderer også utvikling av internettbaserte informasjons- og veiledningstilbud og digitale helsetjenester.

Komiteen viser til at et godt kommunalt psykisk helse-, rus- og voldsarbeid bygger på bred tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning.

Komiteen viser til at det fra 1. januar 2020 ble lovfestet at alle kommuner har plikt til å ha psykologkompetanse.

Komiteen viser til at forebygging av mobbing, og oppfølging av de som er utsatt for mobbing, er en viktig del av det forebyggende arbeidet mot psykisk helse- og voldsproblemer.

4.28.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

4.28.2 Post 60 Kommunale tjenester

Komiteen viser til at 2,5 mill. kroner foreslås flyttet til kap. 765 post 21 for evaluering av pilot for programfinansiering i 0-24 samarbeidet. 10 mill. kroner foreslås flyttet fra tilskuddsordningen Rask psykisk helsehjelp til kap. 765 post 21 for en gradvis omlegging av tilskuddsordningen til opplærings- og utdanningsstøtte.

4.28.3 Post 62 Rusarbeid

Komiteen viser til at formålet med tilskuddet er å bidra til kapasitetsvekst i det samlede kommunale tilbudet til personer med rusproblemer for å gi et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det foreslås å flytte 40 mill. kroner til kap. 765 post 72 for å styrke tilskuddet til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitet for personer med rusmiddelproblemer eller prostitusjonserfaring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at det ruspolitiske feltet, som de fleste andre helsepolitiske felt, består av organisasjoner med ulike formål og meninger.

Flertallet har registrert etableringen av en ny paraplyorganisasjon for sivilsamfunnet på rusfeltet, Preventio. Foreløpig er RIO, Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Marborg, LEAP Scandinavia, RUSken, Stiftelsen Rettferd, Psynapse, Tryggere Ungdom og Normal medlemmer.

Flertallet er innforstått med formålet til organisasjonen, som er å fremme kunnskapsbaserte, inkluderende og ikke-stigmatiserende løsninger innen forebygging, behandling og rehabilitering av rusavhengige og andre rusrelaterte problemer. Videre skal organisasjonen legge til rette for utvikling av nye helse- og sosialpolitiske løsninger på rusfeltet, og styrke menneskerettighetenes stilling i Norge med hovedvekt på ruspolitikken. Flertallet peker på at det allerede finnes to paraplyorganisasjoner på rusfeltet, men at det er viktig at paraplyorganisasjoner generelt både representerer og samler frivillige organisasjoner med samme formål. Dette er det behov for også på rusfeltet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at innsatsen fra det frivillige organisasjonslivet er avgjørende for et godt tilbud og for å ivareta rettigheter og følge politisk utvikling. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til rusorganisasjonene med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til den nyetablerte paraplyorganisasjonen Preventio på rusfeltet. Dette medlem mener at 2 mill. kroner skal øremerkes til denne nye organisasjonen.

4.28.4 Post 71 Brukere og pårørende

Komiteen viser til at bevilgningen dekker tilskudd til styrking av bruker- og pårørendearbeid, og videreutvikling av selvorganisert selvhjelp på psykisk helse-, rus- og voldsfeltet. Det foreslås bevilget 111,4 mill. kroner til nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner i 2021.

Komiteen ønsker økt oppmerksomhet mot de pårørende som avlaster, omsorgsperson og beslutningstaker. Komiteen viser til at regjeringen la frem en egen pårørendestrategi desember 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener pårørende er en viktig ressurs som skal ha innflytelse på den de er pårørende for.

Flertallet viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, der det blir foreslått å bevilge 2 mill. kroner til Pårørendealliansen, en frittstående paraplyorganisasjon som jobber for å gjøre hverdagen til pårørende enklere, jf. omtale under kap. 761 post 79.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er foreslått å øke det øremerkede tilskuddet til Pårørendealliansen med 2,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om 5 mill. kroner til å styrke det frivillige arbeidet for brukere og pårørende innenfor psykisk helse, rus og på voldsfeltet, 1 mill. kroner til Pårørendealliansen og 2 mill. kroner i tilskudd til pasient- og pårørendeorganisasjoner innenfor palliasjonsfeltet.

Komiteen viser til det viktige arbeidet ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser gjør for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp, både for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og deres pårørende. Dette er et tilbud komiteen ønsker at personer i hele landet kan ha muligheten til å benytte seg av. Komiteen ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag til hvordan ROS kan bli et landsdekkende tilbud.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) som er en bruker- og pårørende organisasjon for personer med kjønnsinkongruens i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det foreslås et tilskudd til Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til Rådet for psykisk helse, som representerer interessene til 31 medlemsorganisasjoner innenfor det psykiske helsefeltet. Koronapandemien har påvirket den psykiske folkehelsa, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til Rådet for psykisk helse med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteen merker seg betydningen Frelsesarmeen og Fotballstiftelsen sine gatelag har for rusmiddelavhengige, og hvilket bidrag de har for å få mennesker bort fra rusavhengighet. Fysisk aktivitet og sosialt fellesskap, samt de rammene som idretten og gatelagene gir, skaper en vei ut fra ensomhet og rus og inn i arbeid og utdanning for mange. Komiteen mener at slike lavterskeltilbud er viktige.

4.28.5 Post 72 Frivillig arbeid

Komiteen viser til at målet med bevilgningen er å støtte opp om frivillige eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging, rehabilitering og ettervern av personer med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer eller prostitusjonserfaring.

Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget foreslås økt med ytterligere 5 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Formålet med økningen er å sikre digitale informasjons-, veilednings- og støttetilbud til personer i vanskelige livssituasjoner og deres pårørende. Komiteen er enig i at hjelpetelefonene utgjør et verdifullt supplement til det offentlige tjenestetilbudet, og at dette arbeidet er særlig viktig under pandemien, og støtter forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, der det blir foreslått å øke bevilgningen til Frelsesarmeenes rusomsorgs aktivitetstilskudd med 2 mill. kroner. Flertallet viser til at midlene er tiltenkt det viktige arbeidet Frelsesarmeenes rusomsorg gjør for personer som sliter med rus og psykisk helse gjennom f.eks. gatefotball, Frisk Seilas, Pedalkraft, Såpa og andre aktiviteter de har for denne gruppen.

Flertallet viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, der det blir foreslått å bevilge 10 mill. kroner til Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenbergs pilotprosjekt «LivsLos».

Flertallet foreslår dermed at kap. 765 post 72 økes med 12 mill. kroner og bevilges med 486,245 mill. kroner.

4.28.6 Post 73 Utviklingstiltak

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen på posten er å styrke befolkningens kunnskap om psykisk helse, rus- og voldsproblematikk, øke den samlede kompetansen i helsetjenestene og bidra til utviklingsarbeid på særskilte satsingsområder.

Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget på denne posten foreslås økt med ytterligere 10 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Formålet med økningen er å legge til rette for at fontenehusene kan opprettholde sine tilbud til tross for strenge smitteverntiltak. Komiteen viser til at det dermed samlet foreslås 60 mill. kroner til fontenehus i 2021. Komiteen støtter dette.

Komiteen ønsker også å trekke frem PsykiskhelseProffene ved Forandringsfabrikken som driver utviklingsarbeid med unge og fagfolk i psykisk helsevern. Gjennom arbeidet bidrar barn og unges erfaring inn i kvalitetsutviklingen av psykiske helsetjenester. I 2020 ble det bevilget 6,9 mill. kroner til Forandringsfabrikken. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 7,1 mill. kroner i 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Ungdomstelefonen til Skeiv Ungdom er et tilbud til all ungdom i landet. Forskning viser at skeive topper all statistikk på psykisk uhelse, rusavhengighet, minoritetsstress, opplevde overgrep og diskriminering, og undersøkelsen på livskvalitet i Norge, gjennomført av SSB i 2020, viser at lesbiske, homofile og bifile skårer vesentlig dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet sammenlignet med befolkningen. Dette medlem viser til at etter kraftig økning i antall henvendelser, valgte Skeiv Ungdom å dempe markedsføringen av Ungdomstelefonen, og dette medlem mener dette tilbudet bør få flere ressurser for å hjelpe flere. Dette medlem viser til at Ungdomstelefonen har fått 0,75 mill. kroner i 2019. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet med 0,75 mill. kroner ut over regjeringens forslag, og for å øremerke ressurser til Ungdomstelefonen.

4.28.7 Post 75 Vold og traumatisk stress

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å styrke kunnskapsgrunnlaget om kompetansen i ulike deler av tjenesteapparatet om forebygging av vold, traumatisk stress og selvmord/selvskading, samt behandling av allerede oppståtte skader hos rammede. Komiteen vil påpeke viktigheten av arbeidet med forebygging og redusering av omfanget av selvmord, selvmordsforsøk og selvskading.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Røde Kors’ «Kors på halsen», et samtaletilbud for barn og unge. Barn og unge kan ringe, sende meldinger eller chatte for å snakke om alt fra vennskap til følelser, skolen og forskjellige sider av livet. Noen av dem som tar kontakt, har selvmordstanker. Disse medlemmer mener at disse samtalene redder liv. Selvmord er den største dødsårsaken blant barn og unge. Etter ung.no, er Kors på halsen den chattetjenesten flest unge kjenner til (67 pst. av 4 615 personer mellom 13 og 18 år, ifølge en ny undersøkelse gjort av Helsedirektoratet i 2020).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til «Kors på halsen» med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett.

4.29 Kap. 769 Utredningsvirksomhet mv.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter knyttet til oppfølging av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, og andre tiltak for å styrke kunnskapsutviklingen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt utredningsvirksomhet for å utvikle nye og innovative løsninger i omsorgssektoren.

Komiteen merker seg at det foreslås å videreføre 3,5 mill. kroner til arbeidet med oppfølging av Leve hele livet. Midlene benyttes til å spre og implementere reformen ved blant annet informasjons- og kommunikasjonsarbeid og koordinering nasjonalt og regionalt gjennom dialog med Helsedirektoratet, KS og nasjonale og regionale aktører som har ansvar for spredning og gjennomføre reformen. Komiteen viser til at det for 2021 foreslås å benytte 1 mill. kroner av bevilgningen til Norge Frivillighetssentraler.

4.30 Kap. 770 Tannhelsetjenester

Komiteen viser til at tannhelsetjenesten i Norge består av en fylkeskommunal sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen. Komiteen har merket seg at det er betydelige geografiske forskjeller i tannlegedekningen. Dette gjelder også forskjeller mellom antall private og offentlige tannleger. Oslo har for eksempel tre ganger flere private tannleger per innbygger sammenliknet med Finnmark. Enkelte steder i landet har kun et offentlig tannhelsetilbud, og komiteen ser positivt på at det der legges til rette for at man også kan ta imot betalende voksne pasienter. Komiteen ser behovet for å styrke tannhelsen og utjevne forskjeller av geografisk art og ulike sosiale lag av befolkningen.

Komiteen vil påpeke at den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til blant annet grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Komiteen ser derfor med bekymring på at for 2019 ble kun 18 pst. av hjemmeboende med hjemmesykepleie undersøkt/behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Dette er en klar nedgang fra de to foregående årene. Også tallene for ungdom i aldersgruppen 19–20 år er lave, med kun 40 pst.

Komiteen merker seg at i forbindelse med regionreformen har fylkeskommunene Aust-Agder, Vest-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark avviklet Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS). Komiteen mener i den forbindelse det er viktig at man i samarbeid med de aktuelle fylkeskommunene sikrer at de pasientene som har benyttet seg av tjenestene ved kompetansesenteret, ikke får et dårligere behandlingstilbud. Komiteen mener videre det bør gjennomføres en evaluering av de odontologiske kompetansesentrene.

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2020–2021) legges opp til at taksten for stønad til tannbehandling gjennom folketrygden økes generelt med om lag 3,2 pst. neste år.

Komiteen ser positivt på at tilbudet til tortur- og overgrepsofre, samt personer med alvorlig angst for tannbehandling styrkes med 15 mill. kroner, og vil understreke at det er viktig at denne gruppen gis god oppfølging. Komiteen ser med bekymring på at det for denne gruppen i mange fylker er altfor lang ventetid på behandling.

Komiteen viser til at personer som mottar hjemmesykepleie i et visst omfang, eller som bor på institusjon, i dag har lovfestet rett på gratis behandling av den offentlige tannhelsetjenesten. Komiteen viser til at kommunene har ansvar for hjemmesykepleien og sykehjemmene, mens fylkeskommunene har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. KOSTRA-tallene viser varierende oppfølging og at mange rett og slett ikke får eller benytter seg av det tannhelsetilbudet de har krav på. Komiteen viser til at konsekvensene av manglende tannhelsehjelp er tap av tenner, dårlig oral og generell helse, ernæringsproblemer og smerter. Derfor er det av stor helsemessig verdi å opprettholde en god tannhelse.

Komiteen påpeker at mange personer ønsker å bruke den tannpleieren eller tannlegen som de har fått sin behandling hos i årevis, også når de blir pleietrengende. Dersom denne tannpleieren eller tannlegen er privatpraktiserende, dekkes ikke kostnadene av det offentlige med mindre behandler har avtale med fylkeskommunen. Komiteen mener det er på tide å se på nye modeller for å sikre at disse gruppene kan benytte seg av sin rett til gratis tannhelsehjelp og får bedre tannbehandling. Komiteen foreslår å etablere et tannhelseprosjekt som skal ivareta valgfriheten til mottakerne av institusjons- eller hjemmesykepleietjenester, slik at den enkelte selv kan velge mellom offentlige og private tannhelsetilbydere. Komiteen mener at fylkeskommunen i samråd med gjeldende kommuner må forplikte seg til å følge opp at personer som bor på sykehjem eller får hjemmesykepleie, får den tannpleien og tannhelsehjelpen de har behov for.

Komiteen er opptatt av at disse prosjektene skal settes i gang raskt, og ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider rammer for dette i tråd med komiteens ønske, og derfor iverksetter prosjektet i Agder fylkeskommune og på Romerike i Viken fylkeskommune, under forutsetning av at disse fylkeskommunene ønsker å delta i prosjektet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene og foreslår at kap. 770 post 21 økes med 42 mill. kroner og bevilges med 96,929 mill. kroner. Pengene skal gå til prøveprosjekt for å styrke tannhelsetilbudet til personer som mottar hjemmesykepleie eller bor på sykehjem. Flertallet legger til grunn at prosjektene skal løses ved å ta i bruk private tannhelsetilbydere. Pengene skal gå til å opprette prøveprosjekter i Agder fylke og på Romerike i Viken fylke.

Flertallet viser videre til at regjeringen fortsetter å videreutvikle tannhelsetjenesten, og gradvis utvider skjermingsordningene. Siden 2013 er skjermingsordninger til personer med særskilte behov økt, det er nå en halv million som hvert år mottar stønad til tannbehandling fra folketrygden. Flertallet viser til innføring av en egen stønadsordning til personer som ikke har tenner i underkjeven, og som ikke er i stand til å bruke gebiss. Siden ordningen kom på plass i 2014 er det utbetalt om lag 280 mill. kroner til flere tusen pasienter. Flertallet viser til at ordningen for personer som sliter med munntørrhet, er styrket med om lag 700 mill. kroner siden 2014. Munntørrhet er ofte en bivirkning av legemiddelforbruk, og dessuten noe den enkelte i liten grad kan påvirke selv. Flertallet viser til at tilbudet til personer som har odontofobi grunnet tortur eller overgrep, og personer som har stor angst for tannbehandling, er betydelig styrket. Det er bygd opp et psykolog- og tannbehandlingstilbud som nå gis i alle fylkeskommuner. Flertallet peker på at etterspørselen fra pasientene har vært stor og peker på at budsjettet er styrket med ytterligere 15 mill. kroner i 2021. Flertallet viser til innføring av forsøksordning for å styrke tannhelsetilbudet til personer innlagt på sykehus. Flertallet peker på at regjeringen styrker Forbrukerrådets prisportal hvakostertannlege.no med 5 mill. kroner for 2021. Ambisjonen er at portalen skal utvikles spesielt på tannregulering, slik at det blir enklere for foreldre å orientere seg om hva et behandlingsløp koster.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener tannhelse fortsatt er et hull i velferdsstaten. Disse medlemmer konstaterer at den høyreledede regjeringen ved en rekke tilfeller har gjennomført innstramminger på tannhelsefeltet, blant annet gjelder det tidligere manglende regulering av refusjonstakster, kutt i stønaden til mennesker med sterkt nedsatt evne til egenomsorg for tannhelsen sin, og innsparinger i støtteordningene for barn og unge med et klart behov for tannregulering. Selv om det i statsbudsjettet for 2021 ikke foreslås nye kutt, merker disse medlemmer seg at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp stortingsvedtaket fra 2018 om å styrke norsk tannhelse. For å utjevne sosiale forskjeller innen helse mener disse medlemmer at en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, med sikte på å likestille den med andre helsetjenester, bør være en målsetting.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den forbindelse til Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett, som innebærer en betydelig opptrapping av innsatsen på tannhelsefeltet overfor yngre aldersgrupper og personer som i dag har økonomiske utfordringer med å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det omprioriteres 40 mill. kroner fra de regionale odontologiske kompetansesentre, til tannbehandling for eldre og andre grupper med rett til gratis tannbehandling i regi av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Den norske tannlegeforening om at det fylkeskommunale tilbudet til pasienter utsatt for tortur, overgrep og odontofobi bør økes. Det vises til at det i mange fylker er lange ventelister, både for å komme inn til vurderingssamtale og til oppstart av behandling. Over 1 000 personer sto på venteliste for første vurdering for 2019. Kun tre fylker nådde målet om maks åtte ukers ventetid. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti var imot kuttet som kom i folketrygdens stønadsregelverk, og frykter nå at pasienten ikke får nok tannbehandling. Disse medlemmer mener at ordningen må evalueres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er underlig at tenner fortsatt ikke sees på som en del av kroppen. Det skal ikke være mulig å se på smilet til noen hvor mye penger de har. Ingen bør utsette tannlegebesøk på grunn av dårlig råd. Disse medlemmer mener det er på tide med en tannhelsereform.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener den beste måten å starte arbeidet med en tannhelsereform på er ved å utvide det offentlige tannhelsetilbudet for å gi gratis offentlig tannhelsetilbud fram til fylte 23 år og gi gratis tannhelsesjekk for eldre over 75 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til kuttene fra regjeringen til støtte for familier som har barn som trenger og får tannregulering. Disse medlemmer viser til at familier som har barn og ungdom som trenger tannregulering, har store utgifter, og mener at de bør få mer økonomisk hjelp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke tilskuddet til bedre tannhelse med til sammen 433 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett. Dette fordeler seg på 200 mill. kroner til å gjeninnføre gratis tannhelsesjekk for eldre over 75 år, 180 mill. kroner til å innføre gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten frem til fylte 22 år og 53 mill. kroner i tilskudd til nødvendig regulering, der mer tas i den offentlige tannhelsetjenesten.

4.31 Kap. 780 Forskning

Komiteen viser til at bevilgningen foreslås redusert med 151,7 mill. kroner for å redusere avsetningene til Forskningsrådet. Reduksjonen i bevilgningen skal ikke føre til redusert aktivitet i 2020.

Komiteen viser til at forskning i hovedsak finansieres over basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. I tillegg finansieres forskning gjennom tilskudd til Norges forskningsråd, underliggende etater, regionale helseforetak og nasjonale og regionale kompetanse- og forskningssentre utenfor spesialisthelsetjenesten.

Komiteen viser til at Norges forskningsråd er en sentral aktør i det norske forsknings- og innovasjonssystemet og et viktig virkemiddel for å nå forskningspolitiske mål. Regjeringen har fastsatt felles mål for Forskningsrådet: økt vitenskapelig kvalitet, økt verdiskaping i næringslivet, møte store samfunnsutfordringer, et velfungerende forskningssystem og god rådgivning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 780 post 50 reduseres med 1,1 mill. kroner og bevilges med 129,067 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningen, som er foreslått redusert med 151,7 mill. kroner, er knyttet til reduksjon av ubrukte midler (avsetninger) i Forskningsrådet. Disse medlemmer har merket seg at Forskningsrådet reagerer på kuttforslaget i budsjettet. Disse medlemmer vil understreke at dette vil kunne gå ut over kapasiteten til helseforskning i Norge og antallet prosjekter som vil kunne motta støtte på sikt. Disse medlemmer vil vurdere å se på behovet for mer forutsigbare tildelingssystemer.

Disse medlemmer mener vi har langt igjen til likestilling i Norge. Dette vises blant annet ved manglende forskning på kvinnesykdommer. Rapporten «Hva vet vi om kvinners helse» fra Kilden kjønnsforskning viste at det forskes mindre på kvinnesykdommer, og at det forskes mest på menn, selv om sykdommer kan gi ulike utslag og kreve ulik behandling hos kvinner. Disse medlemmer mener dette både er et likestillingsproblem og et samfunnsøkonomisk problem, da kvinnesykdommene som ikke prioriteres, slik som migrene og muskelsykdommer, koster samfunnet enorme summer, siden de er de største årsakene til kvinners sykefravær og uføretrygd.

Disse medlemmer viser til at 77 000 nordmenn rammes av demens årlig, og at dette tallet sannsynligvis vil fordobles de nærmeste 30–40 årene. Disse medlemmer viser til at demens er en stor byrde for dem som rammes, og for deres pårørende, og at det i tillegg koster samfunnet svært mye. Disse medlemmer vil løfte viktigheten av demensforskning i Norge og etterlyser en større satsing på dette området, både hva gjelder årsaker og forebygging, men også diagnostisering og behandling.

Disse medlemmer vil løfte viktigheten av å styrke forskning på flere områder. Disse medlemmer mener det må iverksettes forskning for å evaluere offentlig finansiert skolemat som nå innføres i mange kommuner, med et spesielt fokus på fordelingseffekter, samt øke forskningsaktiviteten på andre kostnadseffektive folkehelsetiltak med fordelingspotensial.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Forskningsrådet om at det heller ikke i år er funnet rom for å øke forsknings- og innovasjonsinnsatsen på områder som er særlig relevante for primærhelsetjenesten. Det vises også til at det er skuffende at en videre satsing på global helse etter 2020 ikke er kommet på plass, ikke minst i lys av den pågående globale helsekrisen på grunn av covid-19. Kombinasjonen av smittsomme sykdommer og svake helsesystemer er en viktig årsak til at globale helsekriser oppstår. Forskningsrådet har også etterlyst en satsing på antibiotikaresistens.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen å sørge for å prioritere forskningsinnsatsen på primærhelsetjenesten, på globale helsekriser og på antibiotikaresistens.»

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er slik at vi har kjønnsforskjeller i helseforskningen, og at en rekke alvorlige sykdommer som enten bare rammer kvinner, eller som har annet symptombilde enn hos menn, fortsatt forskes mindre på. Disse medlemmer ser fram til NOU-en om kvinnehelse som er varslet av regjeringen, og forventer at det i den vil komme klare forslag og prioriteringer som raskt kan settes om i handling. Disse medlemmer merker seg at fagmiljøene kjenner godt til hvilke sykdommer det mangler forskning på, og ser at det ikke er nødvendig å vente på en NOU for å øke forskningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er satt av 5 mill. kroner til satsing på kvinnesykdommer ut over regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å øke tilskuddet til forskning på antibiotikaresistens med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

4.32 Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Komiteen viser til at øremerkede midler til ordningen Raskere tilbake ble overført til de regionale helseforetakene i 2018. En evaluering av omleggingen skal legges fram i 2021.

Komiteen viser til at det er behov og planer for å videreutvikle En vei inn, som er en felles meldeportal for melde- og varselplikter som er pålagt helse- og omsorgstjenesten. Flere meldeordninger skal inkluderes i ordningen, og fellesfunksjoner skal videreutvikles.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet la frem Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i mars 2019, og at det har vært fokus på operasjonalisering av denne i 2019 og 2020. Komiteen vil understreke viktigheten av et kontinuerlig kvalitets- og forbedringsarbeid. Gjennom den årlige stortingsmeldingen Kvalitet og pasientsikkerhet får komiteen innblikk i oppfølgings- og utviklingsarbeidet som foregår. Komiteen mener at funnene i dette arbeidet også må resultere i en målrettet innsats for å redusere de største risikoområdene, som eksempelvis forekomsten av sepsis.

Komiteen merker seg at arbeidet med Nasjonal kreftstrategi (2018–2022) fokuserer på «Leve med kreft» og behovet for å arbeide med de psykososiale aspektene ved en kreftsykdom, samt på senskader og ettervirkninger av kreftbehandling. Komiteen merker seg at det, som i fjorårets statsbudsjett, er planlagt at pakkeforløpene skal utvides med Pakkeforløp hjem, som skal ivareta overgangen mellom sykehus og kommunehelsetjeneste bedre. Komiteen viser til at den varslede meldingen om palliasjon i fjorårets budsjett nå er ferdigbehandlet i helse- og omsorgskomiteen.

Komiteen viser til at det per januar 2020 var innført tre generelle pakkeforløp og fire tilstandsspesifikke pakkeforløp innenfor både rusbehandling og psykisk helsevern for voksne og barn. Komiteen viser til at det er etablert indikatorer og et dashbord for å følge med på og for å måle resultatene av pakkeforløpene, i tillegg til at SINTEF følgeevaluerer innføringen. Komiteen merker seg at den første evalueringen viste at det fremkommer liten uenighet om det faglige innholdet i pakkeforløpene, men at ansatte opplever registreringen som belastende.

Komiteen viser til at post 79 foreslås økt med 10 mill. kroner for å opprette en søkbar tilskuddsordning for pasientorganisasjoner som ønsker å etablere kontaktfamilieordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, der det blir foreslått å bevilge 1 mill. kroner for å utrede tiltak for å sikre en enklere hverdag for synshemmede. Flertallet foreslår dermed at kap. 781 post 21 økes med 1 mill. kroner og bevilges med 54,504 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Blå Kors, som jobber spesielt med dem som på grunn av egen, eller andres, rus- eller spillavhengighet er i en vanskelig situasjon. Blå Kors Kompasset tilbyr gratis terapi og rådgivning til unge mellom 13 og 35 år som har vokst opp med foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at barn og unge voksne trenger mer hjelp enn de får nå. Dette blir enda viktigere når høyrepartiene foreslår billigere alkohol, noe vi vet vil øke forbruket, og flere barn og unge voksne risikerer å få foreldre med alkoholproblemer. Blå Kors Kompasset har ingen avdelinger mellom Oslo og Rogaland, men vil etablere en ny avdeling i Kristiansand.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å sette av 3 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Blå Kors.

4.33 Kap. 783 Personell

Komiteen viser til at helse- og omsorgstjenesten er svært personell- og kunnskapsintensiv. Personell utgjør om lag to tredeler av den samlede ressursinnsatsen. Både utdanning av helsepersonell og kompetanseutvikling er viktig for innholdet i og kvaliteten på tjenestene. Tilstrekkelig og riktig kompetanse må sikres, samtidig som tjenestene er preget av endring og utvikling.

Komiteen viser til at alle skal få likeverdige helse- og omsorgstjenester, også uavhengig av helsetilstand og funksjonsnivå. Komiteen peker på at det er behov for økt kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene generelt, og for tjenester for personer med funksjonsnedsettelser. Komiteen peker videre på at det er behov for å sikre denne gruppen mer selvbestemmelse over eget liv. Komiteen peker blant annet på at BPA-ordningen har vært viktig for å sikre den enkelte muligheten til å leve et fritt og selvstendig liv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Nasjonal helse- og sykehusplan. Et av regjeringens hovedtiltak for å skape pasientens helsetjeneste er å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse for å møte fremtidige behov. Flertallet peker på at helseforetakene skal legge til rette for å skape en heltidskultur og jobbe for å rekruttere og beholde ansatte i alle personellgrupper. Flertallet viser til at regjeringen har bedt helseforetakene lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse, legge til rette for livslang læring og en heltidskultur. Flertallet understreker at sykepleiere og helsefagarbeidere skal gis prioritet i dette arbeidet.

Flertallet viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2021 har foreslått å videreføre og trappe opp midlene til 4 000 studieplasser ved universitet og høyskoler. Flertallet viser til at regjeringen blant annet har som mål at en større andel av landets leger skal utdannes i Norge. Flertallet støtter dette, og peker på at medisinutdanningen skal inkludere desentraliserte studiemodeller der en tar en større del av helsetjenesten i bruk. Flertallet peker på at det i 2019 ble utdannet om lag 11 000 kandidater fra helse- og sosialfagutdanningene. Sykepleierutdanningen har utdannet i underkant av 4 000 kandidater i 2019, noe som er 16 pst. økning siden 2013. Flertallet viser videre til at støtten til studieplasser på høyere yrkesfaglig utdanning er økt. Flertallet viser likevel til at det er behov for mer helsepersonell i årene som kommer, og vil legge til rette for dette både gjennom utdanning av personell og å ta vare på helsepersonell som i dag arbeider i helsetjenesten.

Flertallet viser til at regjeringen i flere år har stilt krav til de regionale helseforetakene om at sykehusene skal jobbe med en heltidskultur, og at flest mulig skal ansettes i hele, faste stillinger. Dette har gitt resultater. Bruken av deltid for faste ansatte i sykehusene har gått ned i alle helseregionene siden 2010. Flertallet viser til at det i budsjettet for 2021 er foreslått 2,2 mrd. kroner til oppfølging av kompetanseløft 2025. Flertallet viser til at kompetanseløft 2025 gjelder de kommunale helse- og omsorgstjenestene og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Det er en viktig prioritet å etablere en heltidskultur i tjenestene og redusere vikarbruken, og dette er derfor viktige temaer i planen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen ikke har gjort nok i arbeidet med ufrivillig deltid. Helsesektoren er fortsatt preget av kvinner med uholdbare prosentstillinger og uforutsigbarhet for de det gjelder. Disse medlemmer understreker at dette er et likestillingsproblem som har store konsekvenser for den enkelte arbeidstager og for kvalitet i tjenesten. Disse medlemmer mener at om denne sektoren skal bli attraktiv for flere å utdanne seg innen, så må dette problemet løses.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt partis alternative budsjett, der det fremgår en økning på 200 mill. kroner til tiltak for en heltidskultur i sykehusene og i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt bekymret for fremtidens tilgang på kompetent helsepersonell. Det er gjennom utallige undersøkelser dokumentert at behovet for arbeidskraft i helsesektoren er økende i årene som kommer. Disse medlemmer mener dette må følges opp med tiltak og ressurser for flere lære- og studieplasser i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett, der det er satt av midler til å opprette 3 000 flere studieplasser, med vekt på behovet i samfunnet og særlig innenfor helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer begrunner prioriteringen med at rekordmange kvalifiserte søkere sto uten tilbud om studieplass også ved årets opptak til helse og omsorgsfagene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en tydelig satsing på økt nasjonal utdanning av helsepersonell, etablering av 100 nye studieplasser i medisin, 250 nye studieplasser i sykepleie, 150 nye studieplasser for videreutdanning intensivsykepleie, 100 nye studieplasser videreutdanning jordmor og 100 nye studieplasser for videreutdanning til helsesykepleier. I tillegg foreslås 1 mill. kroner til planlegging av kiropraktorutdanning ved UiB.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det omprioriteres fra bruk av bemanningsbyrå i helseforetakene til oppretting av egne vikarpooler med hele stillinger. Dette medlem viser også til Senterpartiets forslag, Dokument 8:73 S (2019–2020), jf. Innst. 267 S (2019–2020), om tiltak for å legge til rette for økt grunnbemanning og lavere vikarbruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette medlem viser også til forslag i Senterpartiets alternative budsjett om en tilskuddsordning for økt tverrfaglig kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Fellesorganisasjonen (FO) sitt innspill i budsjetthøringen, der de tar opp at personer med utviklingshemming ikke får de helse- og omsorgstjenester de har behov for og krav på, og at de mener tjenestene ikke er individuelt tilpasset. Disse medlemmer mener som FO at det er alvorlig når personer med utviklingshemming har svakere rettssikkerhet og dårligere levekår enn øvrig befolkning.

Disse medlemmer konstaterer at det åpenbart er behov for å styrke kompetansen i kommunale tjenester til personer med utviklingshemming. FO har gjort en kartlegging som viser at bare 10,7 pst. av de ansatte i denne tjenesten er vernepleiere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i utdanningsbudsjettet, der det foreslås en økning i antallet studieplasser for vernepleiere på 100 flere studieplasser.

4.34 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Komiteen viser til at folketrygden dekker utgifter til private laboratorier og røntgeninstitutt, spesialist- og psykologhjelp og tannbehandling etter folketrygdloven kapittel 5.

Komiteen viser til at folketrygden dekker utgifter til legehjelp hos privatpraktiserende legespesialister som har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak (avtalespesialister). Komiteen registrerer at de regnskapsførte utgiftene økte med 7,5 pst. fra 2018–2019, noe som kan forklares med aktivitetsøkning i form av flere konsultasjoner, endringer i takster og egenbetaling og endringer i takstbruken. Volumveksten forklarer 2,4 pst. av veksten i 2019 og anslås til 4 pst. i 2020.

Komiteen viser til at utgifter til psykologhjelp hos privatpraktiserende psykologspesialist dekkes etter folketrygdloven § 5-7 med forskrifter, at stønaden ytes etter fastsatte takster, og at pasienten vanligvis må betale egenandel, bortsett fra ved behandling av barn og ungdom under 18 år, ved hiv-infeksjon og ved visse former for krisepsykologisk behandling. Komiteen merker seg at de regnskapsførte utgiftene til privatpraktiserende psykologer økte med 25 mill. kroner, til 326 mill. kroner i 2019, som tilsvarer en økning på 8,2 pst. Dette skyldes bl.a. takstoppgjøret i 2018, som ga et påslag på takstene på 2,7 pst. og en anslått volumvekst på 4,1 pst.

Komiteen viser til at utgifter for tannbehandling dekkes etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven §§ 5-6, 5-6a og 5-25, og at trygdens utgifter til stønad til tannbehandling er økt med 1,2 pst. fra 2018–2019.

Komiteen viser til at private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt inngår i det samlede tilbudet av spesialisthelsetjenester, og at formålet med stønaden er å gi kompensasjon for utgifter til undersøkelse og behandling ved private laboratorium eller røntgeninstitutt. Komiteen merker seg at utgiftene til private laboratorier og røntgeninstitutt økte med 94 mill. kroner, eller 9,9 pst., i 2019.

4.35 Kap. 2751 Legemidler mv.

Komiteen viser til at post 70 Legemidler i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) foreslås økt med 110 mill. kroner ut over regjeringens opprinnelige forslag i Prop. 1 S (2020–2021). Komiteen merker seg at begrunnelsen for økningen er oppdaterte prognoser som viser at utgiftene til legemidler til behandling av kronisk migrene vil bli høyere enn anslått. Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen viser til at utgiftene til legemidler og næringsmidler på blå resept ble redusert med 3,2 pst. fra 2018 til 2019. I perioden fra 2014 til 2019 ble finansieringsansvaret for en rekke legemidler overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Blant annet ble finansieringsansvaret for legemidler ved sjeldne sykdommer overført i 2019, og bevilgningen på posten for legemidler ble satt ned med 1 283 mill. kroner som en følge av denne overføringen. Legemidler til behandling av komplikasjoner ved nyresvikt, legemidler til bruk i forbindelse med transplantasjoner og legemidler innenfor terapiområdene ALS, jernoverskudd, Cushings syndrom og immunglobuliner har fra 1. september 2020 blitt overført til de regionale helseforetakene. Helårseffekten av flyttingen av disse medisinene er 290 mill. kroner.

Komiteen merker seg at det foreslås å flytte 75 mill. kroner til de regionale helseforetakene for å flytte finansieringsansvaret for legemidler til behandling av MS, narkolepsi, immunsvikt og sjeldne sykdommer. Forslaget er at overføringen skjer 1. februar 2021.

Komiteen viser til at PrEP-medisin i 2018 ble overført til spesialisthelsetjenesten, noe som har ført til lang ventetid, fordi sykehusene ikke har kapasitet til oppfølging. Komiteen er bekymret for at pasienter som enkelt kunne blitt fulgt opp av sin fastlege, får senere behandling, og at de tar opp tid og ressurser i en presset spesialisthelsetjeneste.

Komiteen viser til at de som har kronisk migrene, kan få individuell stønad til Aimovig, Ajovy og Emgality.

Komiteen merker seg at legemidler til behandling av høyt kolesterol og legemidler til behandling av erektil dysfunksjon har blitt metodevurdert av Legemiddelverket. Disse legemidlene overstiger samlede merkostnader for folketrygdens legemiddelbudsjett. Komiteen viser til Innst. 11 S (2019–2020) og at regjeringen ikke hadde prioritert disse legemidlene i folketrygdens legemiddelbudsjett, og heller ikke har prioritert refusjon av disse legemidlene i Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteen viser til at de faste kronebeløpene i apotekavansen ikke blir prisjustert, og at verdien derfor synker reelt hvert år. Komiteen ber departementet vurdere om det bør innføres en årlig prisjustering.

Komiteen merker seg at flere organisasjoner i budsjetthøringen er bekymret fordi trinnprisene på legemidler med generisk konkurranse ikke blir prisjustert. Komiteen ber departementet vurdere om prisjustering av trinnpriser er et egnet virkemiddel for å forebygge legemiddelmangel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at da hivlegemidler ble overført fra blå resept til H-resept, og lagt ut på anbud, gjaldt dette også den forebyggende behandlingen PrEP (preeksposisjonsprofylakse) og akuttbehandlingen PEP (posteksposisjonsprofylakse). Dette innebærer at kun spesialist i infeksjonsmedisin kan forskrive disse medikamentene, noe som medfører praktiske ulemper for både helsepersonell og brukere/pasienter.

Disse medlemmer er opptatt av at disse behandlingene skal være tilgjengelige til lav kostnad og uten unødvendig byråkrati. Disse medlemmer er også kjent med at fastlegeforeningen og spesialister i infeksjonsmedisin mener at disse behandlingene bør kunne forskrives og følges opp av fastleger og legevaktleger. Disse medlemmer er kjent med at prisen på generiske legemidler som brukes ved PrEP og PEP er raskt fallende på grunn av økt konkurranse, slik at dette antas å innebære besparelse i forhold til kostnadene ved fortsatt bruk av anbudsvinner.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av å tilbakeføre preeksposisjonsprofylakse og posteksposisjonsprofylakse for hiv til blå resept, med vekt på tilgjengelighet og minst mulig byråkrati.»

4.36 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

4.36.1 Post 72 Egenandeler

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å slå sammen egenandelstak 1 og egenandelstak 2. Dette medfører en besparelse på 212,5 mill. kroner, hvorav 60 mill. kroner foreslås omdisponert til skjermingsordninger for utsatte grupper. Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 3 183 kroner. Komiteen merker seg at det legges til grunn at sammenslått frikort vil gi en enklere behandling i Helseøkonomiforvaltningen, samt være mer effektiv og forståelig for brukerne.

Komiteen viser til at egenandelstak 1 dekker utgifter til legehjelp, psykologhjelp, legemidler og medisinsk forbruksmateriell samt pasientreiser. Egenandelstak 2 dekker utgifter til tannbehandling, fysioterapi, opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser utland. Komiteen viser til at det opprettes en ny post 72 for et felles egenandelstak.

Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem en lovproposisjon, Prop. 16 L (2020–2021), med forslag til endring av folketrygdloven i forbindelse med sammenslåing av egenandelstakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, der det blir foreslått å redusere egenandelstaket til 2 460 kroner i forhold til regjeringens forslag i budsjettframlegget på 3 183 kroner, med et provenytap på 1 100,0 mill. kroner.

Flertallet foreslår dermed at kap. 2752 post 72 økes med 1,1 mrd. kroner og bevilges med 7 736,1 mill. kroner.

Flertallet viser til at dagens egenandelstak 2 på fysioterapeut, opphold ved opptreningsinstitusjoner og noen former for tannbehandling første gang ble innført av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette ble innført for å skjerme kronisk syke og storforbrukere av helsetjenester. Flertallet viser til at når egenandelstakene nå foreslås slått sammen til ett felles tak, er det en videre skjerming av de samme gruppene, samt en forenkling som vil gjelde alle brukere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er urimelig av regjeringen å gjøre det dyrere å være syk midt i en pandemi. Disse medlemmer finner det fornuftig å slå sammen de to takene, da dette gir et enklere system. Samtidig vil disse medlemmer understreke at regjeringens påstand om at de sykeste tjener mest på sammenslåingen, er grovt misvisende. Det er de med den riktige kombinasjonen av gamle egenandelstak som tjener på dette. For eksempel får revmatikere lavere egenandeler hvis de har hatt utgifter til rehabiliteringsopphold, dagens tak 2, sammen med utgifter til lege og medisiner, dagens tak 1. På den andre siden får de kronikerne som gjerne bare bruker ett av de to takene, som for eksempel diabetikere, folk med ulcerøs kolitt eller kreftoverlevere, en økning på opp mot 723 kroner.

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett også la til 153 kroner over prisvekst, slik at endelig nytt egenandelstak vil være 3 183 kroner. Dermed vil over en million nordmenn få en økning i egenandeler.

Disse medlemmer registrerer og forstår den sterke motstanden fra mange organisasjoner mot regjeringens foreslåtte økning av egenandelstaket til 3 183 kroner i budsjettforslaget for 2021. Disse medlemmer viser til at eksempelvis Pensjonistforbundet er svært skuffet over dette. I sitt høringsinnspill til statsbudsjettet skriver Pensjonistforbundet blant annet:

«Vi er bekymret for at de kortsiktige, økonomiske hensyn kan ha blitt avgjørende i denne saken slik at prinsippet om lik tilgang til helsetjenester uavhengig av økonomi, har blitt stilt i skyggen når man skal avgjøre nivået på egenandelstaket.

Å sikre lik tilgang til helsetjenester for befolkningen uavhengig av den enkeltes økonomi, forutsetter at brukerbetalingen ikke virker som et hinder for å oppsøke helsetjenester. Vi mener at økt pasientbetaling ikke ivaretar et godt fordelingshensyn eller reduserer sosiale forskjeller i helse. Vi ser at i departementets eksempel settes hjelpetrengende grupper opp mot hverandre ved at en sårbar gruppe betaler for fordeler til en annen sårbar gruppe. Det er et viktig prinsipp for oss, at endringer ikke fører til inngripende konsekvenser for sårbare grupper».

Disse medlemmer slutter seg til disse synspunktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker istedenfor et felles frikort på samme nivå som dagens egenandelstak 1. De som før fylte opp begge frikortene, vil med et slikt forslag få en lettelse på 2 176 kroner. De som i dag fyller opp egenandelstak 1, vil betale 723 kroner mindre med et slikt forslag enn med regjeringens. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og til sine innledende merknader i denne innstilingen for en slik innretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin innledende merknad og til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette egenandelstaket ned til 2 460 kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at forslag til sammenslåing av egenandelstakene må sees i lys av at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti, i statsbudsjettet for 2018 vedtok å fjerne den såkalte diagnoselisten, og innførte egenandeler for fysioterapi. Dette førte til at om lag 200 000 pasienter med kronisk sykdom og funksjonshemning mistet retten til gratis fysioterapi og fikk 16 betraktelig høyere egenandeler. Staten fikk en innsparing på 355 mill. kroner på omleggingen. Dette medlem vil presisere at Senterpartiet ikke støttet denne omleggingen, en omlegging som sendte regningen på flere hundre millioner kroner over til kronikere og pasienter med funksjonshemning. Dette medlem merker seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti med forslaget om sammenslåing av egenandelstakene vil forsøke å skjerme de pasientene de selv har økt egenandelene for. Dette medlem støtter forslaget om å slå sammen egenandelstak 1 og 2, fordi det vil oppleves som en forenkling og vil gjøre at pasienter med ekstra store utgifter til helsehjelp og medisiner, må betale mindre egenandeler. Omleggingen vil særlig virke positivt for pasienter som fikk store ekstrautgifter da regjeringen i 2018 innførte egenandeler på fysioterapi. Dette medlem viser til at regjeringens forslag om et egenandelstak på 3 183 kroner i 2021 ifølge Prop. 1 S (2020–2021) vil gi staten en besparelse på 332,5 mill. kroner i 2021. Dette medlem merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) vises det til at ny metode for beregning av besparelse ved sammenslått egenandelstak viser at faktisk besparelse er om lag 120 mill. kroner lavere, og at provenynøytralt tak i ny modell er anslått til 3 030 kroner i 2021. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag til nytt felles egenandelstak på 2 460 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjetthøringen, der Norges Handikapforbund og HivNorge foreslo at taket burde være maksimalt på 2 900 kroner. Flere av de andre organisasjonene fastsatte ikke et beløp, men foreslo lavere egenandelstak enn regjeringen foreslo. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å sette av 375 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett for å få et makstak på egenandel på under 2 900 kroner. Dette medlem viser til forslag i Innst. 129 L (2020–2021) fra Sosialistisk Venstreparti for å evaluere effekten av sammenslåing av egenandelstakene:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av sammenslåingen av egenandelstakene for helsetjenester i folketrygdloven kapittel 5. Evalueringen må se på om sammenslåingen og om nivået på egenandelstaket fastsatt i statsbudsjettet, blant annet fører til endringer i bruken av helsetjenester og/eller legemidler.»

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag i arbeids- og sosialkomiteens innstilling til statsbudsjettet. Under pandemien har Sosialistisk Venstreparti prioritert de som er aller fattigst i landet, med over 7,4 mrd. kroner. Dette medlem mener det er positivt at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i samarbeid kom frem til et lavere egenandelstak, men er svært skuffet over manglende tiltak for de aller sykeste, som en styrket BPA-ordning eller å sikre brillestøtte til barn.

Dette medlem viser til høringssvar fra Fattignettverket Norge om at forslaget om 60 mill. kroner til en ytterligere skjerming av utsatte grupper med høyere egenandel må inkludere god brukermedvirkning for å få et best mulig resultat av ordningen. Dette medlem er enig i at brukermedvirkning og brukerkunnskap er avgjørende for å få en god ordning.

Komiteen viser til at regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen med BPA, og at dette utvalget skal levere sine anbefalinger innen 1. juni 2021. Komiteen påpeker at utvalget skal se helhetlig på BPA-ordningen, og mener derfor at det er naturlig å vente med endringer i ordningen til utvalgets anbefalinger og forslag foreligger. Komiteen viser til at Stortinget allerede har vedtatt endringer i BPA-ordningen, som rett til BPA for personer som har fått innvilget BPA før fylte 67 år.

4.37 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker folketrygdens utgifter til fastlønnsordning for fysioterapeuter, allmennlegehjelp, fysioterapi, jordmorhjelp, kiropraktorbehandling og logopedisk og ortopedisk behandling etter folketrygdloven kapittel 5.

Komiteen har merket seg at nedstengningen 12. mars 2020 medførte redusert behandlingstilbud og lavere inntekter for næringsdrivende.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er utålmodig etter å få rusreformen – fra straff til hjelp – på plass. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt forslag til budsjett setter av 14,4 mill. kroner for å fjerne egenandeler for rusavhengige under behandling i LAR til grunnleggende helsebehandling.

4.37.1 Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter

Komiteen viser til at fastlønnstilskudd gis i stedet for trygderefusjon fra staten, og at kommunene derfor ikke mottar trygderefusjon fra staten for disse fysioterapeutenes virksomhet. Komiteen viser videre til at kommuner med mindre enn 2 000 innbyggere har fått mulighet til å søke om fastlønnstilskudd, selv om samme fysioterapeut har driftsavtale med kommunen, dette for å gjøre fysioterapitjenesten mer fleksibel for de mindre kommunene og for å stimulere til at kommunene kan beholde kvalifisert personell.

Komiteen har merket seg at etter avviklingen av diagnoselisten har kommuner fått økte egenandelsinntekter fra pasienter i fysioterapi. 220 kommuner mottar egenandeler fra pasienter, mens flere kommuner har valgt å ikke ta betalt.

4.37.2 Post 70 Allmennlegehjelp

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til undersøkelser og behandling hos lege etter forskrift fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i folketrygdloven § 5-4. Allmennlege må ha fastlegeavtale med kommunen eller delta i kommunalt organisert legevakt for å få refusjon fra folketrygden.

Komiteen har merket seg at trygdens utgifter til allmennlegetjenester økte fra 4 952 mill. kroner i 2018 til 5 255 mill. kroner i 2019, som utgjør en vekst på 6,1 pst. Utgiftsøkningen henger sammen med endringer i refusjonstakster og egenandeler, økt aktivitet som følge av f.eks. flere innbyggere, samt endret takstbruk.

Komiteen har videre merket seg at budsjettert utgiftsvekst i 2020 skyldes en antatt volumvekst på 2 pst. i tillegg til økninger som følge av avtalte refusjoner i takstforhandlingene, som for øvrig ble utsatt som følge av koronasituasjonen.

Komiteen viser til at det foreslås 28 mill. kroner til opprettelse av teststasjoner ved grenseoverganger og utgifter over folketrygden i den forbindelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) er foreslått en økning på 30 mill. kroner, slik at det totalt foreslås bevilget 58 mill. kroner til teststasjoner på grensen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Den norske legeforening har avdekket at 50 kommuner har en dramatisk fastlegemangel, videre at en av tre fastleger er over 55 år – og at det ikke kommer nok unge leger til ordningen. Gjennomsnittlig arbeidstid for fastleger er 55,6 timer per uke. Ti pst. jobber mer enn 75 timer i uken. 25 pst. jobber mer enn 62 timer. Da ordningen ble evaluert i 2019, etter at Stortinget påla regjeringen å gjennomføre en slik evaluering, viste den at ti pst. av fastlegene hadde meldt fra til kommunen at de ønsket å slutte som fastlege, pga. høy arbeidsbelastning. Disse medlemmer viser også til at koronapandemien har lagt ytterligere press på fastlegene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til innledende merknad, merknadene under kap. 762 post 63, og Arbeiderpartiets forslag om å styrke fastlegeordningen med 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til innledende merknad og Senterpartiets forslag i alternativt statsbudsjett med forslag på om lag 400 mill. kroner i økt satsing på fastlege- og legevaktordningen.

4.37.3 Post 71 Fysioterapi

Komiteen viser til at det er et vilkår at fysioterapeuten har avtale med kommunen for å utløse refusjon. Den kommunale fysioterapitjenenesten utgjorde i 2019 5 115 fysioterapiårsverk, en økning på 1,5 pst. fra året før.

4.37.4 Post 72 Jordmorhjelp

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til svangerskapskonsultasjoner som utføres av jordmor etter folketrygdloven § 5-12 og forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp, og videre at det er et vilkår for refusjon at jordmor har kommunal driftsavtale eller er ansatt i kommunen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive partiers innledende merknader tydelige distriktsprofil og satsingen i disse partienes alternative budsjetter for å gi alle jordmødre i distriktene full stilling. Dette er svært viktig for å sikre gode fødetilbud og oppfølging, økt kompetanse og rekruttering i hele landet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og innledende merknader, der det foreslås 35 mill. kroner i øremerkede midler for å styrke helsesykepleiere og jordmødre i kommunene.

4.37.5 Post 73 Kiropraktorbehandling

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til behandling hos kiropraktor etter fastsatte takster med hjemmel i folketrygdloven § 5-9 og forskrift om stønad til dekning til behandling hos kiropraktor.

Komiteen har merket seg at antallet konsultasjoner økte med 4,4 pst., fra 2018 til 2019, og at i gjennomsnitt mottok pasientene stønad til 5,8 behandlinger.

4.37.6 Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til behandling hos privatpraktiserende logoped og audiopedagog etter henvisning fra lege, samt ortoptist, når pasienten er henvist fra spesialist i øyesykdommer.

Komiteen har merket seg at de samlede utgiftene økte med 12,3 pst. fra 2018 til 2019, til samlet 180,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ifølge offisiell statistikk fra Helsedirektoratet får om lag 12 000 mennesker hjerneslag hvert år. Disse medlemmer peker på at som følge av at alderen i befolkningen øker, hvorav 90 pst. av alle slag forekommer i aldersgruppen over 60 år, og at overlevelsen etter slag øker, må det fremtidige rehabiliteringstilbudet dimensjoneres deretter. Når ca. 25 pst. av de slagrammede får afasi, og undersøkelser viser at det er mangelfull logopeddekning i kommunene, må logopedtjenesten styrkes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:36 L (2020–2021), representantforslag om lovfestet krav om logoped i kommunene, slik at alle får den språkhjelpen de trenger.

Dette medlem viser til at det er stor mangel på helsepersonell i kommunene. Dette har sammensatte årsaker, men dette medlem mener at å sikre flere faste stillinger fremfor å måtte etablere egen virksomhet vil særlig være viktig for nyutdannede. Dette medlem viser til at for å sikre at kommunene ansetter flere i faste stillinger, må staten legge til rette for det gjennom gode løsninger. Hvis ikke vil kommunene bli fanget i en situasjon som i dag, der det fortsatt er mer lønnsomt for kommunene å legge svangerskapsoppfølgingen til en lege i selvstendig praksis enn til en fast ansatt jordmor.

Dette medlem viser til at landet har mange private behandlere, og at mange av dem ikke har blitt ansatt lokalt i kommunen. Størstedelen av private behandlere jobber i de store byene. Det er svært vanskelig for pasienter å få de rettighetene de har krav på, hvis kommunen ikke har ansatt rehabiliteringspersonell der personen bor og det ikke er private behandlere i kommunen. Dette medlem mener at god helsehjelp skal gis i hele landet. Det bør ikke være pasientens ansvar å finne, søke og klage for kanskje å få noen av rettighetene de skulle hatt.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett setter av 154 mill. kroner til å etablere fastlønnstilskudd til fastleger, jordmødre, logopeder og ortopeder for å øke andelen med fast stilling i kommunene. Dette ses opp mot en reduksjon i refusjonene til samme yrkesgrupper gjennom Helfo. Dette medlem mener det bør opprettes en egen budsjettpost til slike tilskudd.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å etablere en fastlønnsordning for henholdsvis fastleger, jordmødre, logopeder og ortoptister med hele og faste stillinger.»

4.38 Kap. 2756 Andre helsetjenester

Komiteen viser til at det i budsjettforslaget foreslås 10 mill. kroner til helsetjenester i annet EØS-land, 199 mill. kroner til helsetjenester i utlandet og 224,9 mill. kroner til helsetjenester til utenlandsboende. Bevilgningene skal dekke folketrygdens utgifter til helsetjenester i annet EØS-land, i utlandet og til utenlandsboende etter folketrygdloven kapittel 5. Post 70 og 71 administreres av Helseøkonomiforvaltningen, Helfo, og pasienten må selv betale alle utgifter til behandlingen og deretter kreve refusjon fra Helfo. Post 72 er basert på landoppgjør.

4.38.1 Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Komiteen viser til at utgiftene til helsetjenester i annet EØS-land var på 17 mill. kroner i 2019, mot 15,6 mill. kroner i 2018. Rapporten fra Helfo viser at det i all hovedsak er blitt refundert utgifter til tannbehandling ved sykdom.

4.38.2 Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.

Komiteen viser til en økning på 3,2 pst i det maksimale stønadsbeløpet for utgifter til sykehusopphold for utenlandsboende pensjonister med rettigheter etter norsk folketrygd.

4.39 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Komiteen viser til at posten skal bidra til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter folketrygdloven eller andre lover. Komiteen viser til at for utgifter som overstiger 1 927 kroner i 2020, ytes bidrag som hovedregel med 90 pst. For 2021 er beløpet foreslått til 1 971 kroner. Mange formål dekkes etter andre regler og satser.

Komiteen viser til avviklingen av bidragsordningen for legemidler som startet i 2018 for å unngå at ordningen undergraver blåreseptordningen. For 2021 foreslås det at ordningen videreføres for brukere som har fått kontinuerlig bidrag til samme legemiddel fra og med 2017 til og med 2020.

Komiteen viser til at bidragssatsen for barn er foreslått økt til samme nivå som for voksne pårørende ved Montebellosenteret.

Komiteen viser at til at bidragsordningen delvis yter støtte til legemidler i bruk ved assistert befruktning, og at endringene i bioteknologiloven fører til at posten foreslås økt med om lag 0,5 mill. kroner.

4.40 Oppfølging av anmodningsvedtak

Komiteen viser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2020–2021), samt i et eget kapittel, er referert til Stortingets anmodningsvedtak.

Komiteen viser til at proposisjonen gjør rede for oppfølging av i alt 35 anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2019–2020 under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og 76 vedtak fra tidligere sesjoner. Når det gjelder de vedtakene som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og tar departementets oppfølging, eller planer om oppfølging, til orientering.

Komiteen har i hovedsak valgt å kommentere de vedtak den mener at regjeringen ikke har fulgt opp tilfredsstillende, og de vedtak regjeringen foreslår å avslutte rapportering for, men som komiteen ikke ønsker å kvittere ut. Komiteen forventer videre oppfølging av de anmodningsvedtak departementet har merket med videreføring av rapportering. Komiteen vil understreke at komiteens merknader ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen (2019–2020), som skal fremlegges for Stortinget våren 2021.

Komiteen har merknader til følgende vedtak: