Søk

Innhold

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

480 937 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

63 450 000

22

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

10 500 000

25

Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

12 400 000

26

Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres

13 000 000

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

388 000 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

43 500 000

71

Miljøtiltak Raufoss

3 000 000

72

Tilskudd til beredskapsordninger

4 100 000

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

32 400 000

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

3 200 000

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

20 700 000

76

Tilskudd til Standard Norge

39 400 000

77

Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

3 000 000

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

9 400 000

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 400 000

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

126 800 000

21

Spesielle driftsutgifter

100 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 600 000

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

54 400 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

396 700 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

44 304 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

144 903 000

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

190 200 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

71 800 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

16 400 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

60 600 000

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

10 900 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres

6 966 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter

64 800 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

317 500 000

30

Opprydding Søve

40 700 000

908

Institutt for energiteknikk

70

Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907 post 1

322 500 000

71

Tilskudd til sikring av atomanlegg

42 000 000

72

Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

40 000 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

2 205 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

440 600 000

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

122 300 000

70

Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres

2 000 000

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

34 650 000

913

Dagligvaretilsynet

1

Driftsutgifter

6 700 000

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 200 000

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

92 563 000

51

Egenkapital Andøya Space, kan overføres

112 650 000

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

221 500 000

71

Internasjonal romvirksomhet

495 800 000

72

Nasjonale følgemidler, kan overføres

22 800 000

73

EUs romprogrammer

473 200 000

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

81 700 000

76

Tilskudd Andøya Space, kan overføres

11 300 000

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70

Tilskudd

295 245 000

930

Design og arkitektur Norge

70

Tilskudd

19 749 000

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

293 450 000

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

8 150 000

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 960 000

70

Eksportfremmetiltak

10 000 000

73

Støtte ved kapitalvareeksport

1 600 000

941

Eksportstrategirådet

1

Driftsutgifter

20 000 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

46 850 000

70

Tilskudd til særskilte prosjekter

10 000 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

25 514 000

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

175 000 000

54

Risikokapital, Investinor AS

50 000 000

70

Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag

8 000 000

71

Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

51 000 000

72

Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS

66 890 000

73

Petoro AS, tilskudd til administrasjon

362 000 000

Klima- og miljødepartementet

1473

Kings Bay AS

70

Tilskudd

36 946 000

Statsbankene

2421

Innovasjon Norge

50

Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

939 136 000

70

Basiskostnader

168 500 000

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

121 940 000

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

492 070 000

75

Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71 og 76

217 700 000

76

Miljøteknologi, kan overføres

455 080 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

975 000

2426

Siva SF

70

Tilskudd

38 950 000

71

Tilskudd til testfasiliteter

167 100 000

Statens forretningsdrift

2460

Eksportfinansiering Norge

24

Driftsresultat:

123 900 000

1 Driftsinntekter

-218 188 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

342 088 000

51

Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

3 000 000

Sum utgifter rammeområde 9

11 647 228 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

216 000

3

Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard

8 000 000

70

Garantipremie fra garantiordning luftfart

30 900 000

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

26 390 000

3

Inntekter fra salg av tjenester

27 410 000

4

Oppdragsinntekter

100 000

86

Overtredelsesgebyr

50 000

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

47 550 000

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

524 340 000

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

32 360 000

3905

Norges geologiske undersøkelse

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

73 190 000

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Leie av bergrettigheter og eiendommer

85 000

2

Behandlingsgebyrer

800 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

1 000 000

3909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1

Tilbakeføring av tilskudd

5 300 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

227 685 000

2

Maritime personellsertifikater

19 645 000

3

Diverse inntekter

450 000

4

Gebyrer for skip i NIS

57 095 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

4 800 000

3911

Konkurransetilsynet

3

Refusjoner og andre inntekter

200 000

86

Lovbruddsgebyr

100 000

3912

Klagenemndssekretariatet

1

Klagegebyr

900 000

2

Refusjoner og andre inntekter

200 000

87

Overtredelsesgebyr

100 000

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

4 690 000

2

Inntekter knyttet til NPI

4 490 000

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

103 280 000

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyrer

660 000

5325

Innovasjon Norge

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000 000

70

Låneprovisjoner

75 000 000

5326

Siva SF

70

Låne- og garantiprovisjoner

7 000 000

5329

Eksportkredittordningen

70

Gebyrer m.m.

25 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5460

Eksportfinansiering Norge

71

Tilbakeføring fra gamle garantiordninger

13 000 000

Renter og utbytte mv.

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

80

Renter

10 400 000

5613

Renter fra Siva SF

80

Renter

11 700 000

5614

Renter fra Eksportfinansiering Norge

80

Renter fra lån til Alminnelig garantiordning

95 000 000

5629

Renter fra eksportkredittordningen

80

Renter

890 000 000

Sum inntekter rammeområde 9

2 334 086 000

Netto rammeområde 9

9 313 142 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

  • overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 900 post 1

    kap. 3900 post 1

    kap. 900 post 26

    kap. 3900 post 3

    kap. 902 post 1

    kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75

    kap. 902 post 21

    kap. 3902 post 4

    kap. 903 post 1

    kap. 3903 post 1

    kap. 904 post 1

    kap. 3904 post 2

    kap. 904 post 21

    kap. 3904 post 2

    kap. 905 post 21

    kap. 3905 post 3

    kap. 910 post 1

    kap. 3910 post 3

    kap. 912 post 1

    kap. 3912 post 1

    kap. 935 post 1

    kap. 3935 post 4

    kap. 941 post 1

    kap. 3941 post 1

    kap. 941 post 21

    kap. 3941 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

  • 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

  • 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2023 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

  • 4. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 51 Egenkapital Andøya Space innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om egenkapital på 282,6 mill. kroner.

  • 5. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 76 Tilskudd Andøya Space innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om tilskudd på 83 mill. kroner.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 79 Erstatninger, erstatning til Norges Bank som omfatter netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. avtale om overføring og kjøp av valuta fra SDØE til Norges Bank

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

  • 1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

  • 2. gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger med inntil 280 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

  • 1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme

    950

    Forvaltning av statlig eierskap

    73

    Petoro AS, tilskudd til administrasjon

    35 mill. kroner

    2421

    Innovasjon Norge

    50

    Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

    400 mill. kroner

    76

    Miljøteknologi

    750 mill. kroner

  • 2. gi tilsagn om tilskudd på 105,4 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 151,7 mill. euro.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

  • 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 537 mill. kroner.

  • 2. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

  • 3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

  • 4. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

  • 5. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

  • 6. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VIII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 86 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

IX

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

  • 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

  • 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

X

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

  • 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 000 mill. kroner, herav 400 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy og 600 mill. kroner til grønne vekstlån.

  • 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

  • 3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre ramme.

XI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

  • 1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

  • 2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 439 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Svea og Lunckefjell.

XII

Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond

Stortinget samtykker til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen i et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående på reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen på kap. 2460 post 24 i 2022.

XIII

Kostnadsrammer Ocean Space Centre

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

  • 1. starte opp byggeprosjektet Ocean Space Centre innenfor en kostnadsramme på 4 073 mill. kroner.

  • 2. starte opp brukerutstyrsprosjektet til Ocean Space Centre innenfor en kostnadsramme på 4 081 mill. kroner, og å inngå forpliktelser for senere budsjettår innenfor kostnadsrammen.

XIV

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XV

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Eksportfinansiering Norge anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XVI

Endringer i statlige eier- og låneposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

  • 1. redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.

  • 2. redusere eierskapet i Aker Solutions ASA helt eller delvis.

  • 3. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

  • 4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

  • 5. redusere deltakelsen i hybridlån og obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.

XVII

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XVIII

Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser i holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å:

  • 1. benytte holdingselskapet for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.

  • 2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.

  • 3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.

  • 4. overføre inntekter fra salg av aksjer eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.

  • 5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 7. desember 2021 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 9 409 974 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at målet med næringspolitikken må være å sikre gode og stabile rammevilkår for norske bedrifter og legge til rette for private investeringer og videre vekst. Norge vil stå overfor store oppgaver i årene som kommer, med å få flere i jobb, skape flere arbeidsplasser over hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene. For å løse disse utfordringene vil det være behov for en mer aktiv næringspolitikk. Norsk næringsliv trenger en stat som tar i bruk en kraftfull verktøykasse for å få på plass nødvendig infrastruktur, inngår partnerskap som forener utslippskutt og næringsutvikling, bidrar med kapital og annen risikoavlastning og bruker den offentlige innkjøpsmakten til å skape sterke hjemmemarkeder. Privat eierskap skal være utgangspunktet for norsk næringsliv, samtidig som det innen enkelte områder er riktig å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi. Kommunene og fylkene bør få en mer sentral rolle i næringsutviklingen, for å sikre levende lokalsamfunn og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) som ble lagt frem 8. november 2021, viser tydelig retning og ambisjoner for grønn omstilling av næringslivet og tilrettelegging for å mobilisere privat kapital og øke investeringene på fastlandet.

Disse medlemmer ser det som viktig å stimulere til økt aktivitet ved norske verft, for å hindre tap av arbeidsplasser og kompetanse innen den maritime næringen. Disse medlemmer understreker den viktige rollen maritim sektor spiller for at Norge skal kunne ta lederskap innen nye næringer som flytende havvind, karbonfangst og -lagring, hydrogen og i omstillingen til mer klima- og miljøvennlig skipsfart.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk. Disse medlemmer viser til at regjeringen innenfor et begrenset handlingsrom har prioritert å tilføre ordningen 227 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs forslag innebar et betydelig kutt i ordningen. Disse medlemmer mener det fortsatt vil være behov for ytterligere styrking av ordningen fremover, og er positive til at Hurdalsplattformen slår fast at styrking av nettolønnsordningen er en viktig prioritet for regjeringen. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har satt i gang et lovarbeid for å lovfeste krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Dette vil ha stor betydning for rekruttering av norske sjøfolk, bekjempelse av sosial dumping og Norges posisjon som sjøfartsnasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen innenfor et begrenset handlingsrom foreslår omdisponeringer og spissing av forsknings- og innovasjonsvirkemidlene for å kunne utløse større private investeringer og akselerere det grønne skiftet for å skape levedyktige grønne næringer, ny teknologi og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer er særlig fornøyd med forslag om ny ordning med grønne vekstlån og betydelig økt norsk deltagelse i EUs finansieringsprogram InvestEU, som samlet sett vil kunne bidra til økte investeringer på rundt 3 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser forøvrig til disse medlemmers merknad under kapittel 1. Innledning i denne innstillingen.

2.3.2 Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Prop. 1 S (2021–2022) og fremhever at våre overordnede mål i nærings- og fiskeripolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Disse medlemmer viser til at verdiskapingen bestemmes bl.a. av Norges tilgang på naturressurser, arbeidskraft og kapital, og disse ressursene bør brukes der de skaper størst verdi.

Disse medlemmer er opptatt av at forvaltning av landets samlede ressurser må være kunnskapsbasert og bærekraftig og ikke svekke verdiskapingsevnen i fremtiden. Nærings- og fiskeripolitikken skal bidra til høy omstillingsevne, slik at næringslivet evner å endre seg. Høy omstillingsevne har vesentlig betydning for fremtidig verdiskaping, bl.a. når forutsette hendelser, f.eks. digitalisering, og uforutsette hendelser, f.eks. virusutbrudd, skjer.

Disse medlemmer viser til at norsk næringsliv har blitt hardt rammet av koronapandemien. Koronasituasjonen med omfattende smitteverntiltak i Norge og i andre land, lavere vekst hos våre handelspartnere og lavere oljepris har gitt nedgang i samlet verdiskaping og lavere sysselsetting. Det er særlig tjenestenæringene som har hatt lavere produksjon, mens aktiviteten i vareproduserende næringer har hatt en forholdsvis jevn oppgang siden i fjor sommer.

Disse medlemmer viser til at utviklingen i den registrerte arbeidsledigheten tyder på at arbeidsmarkedet er i bedring. I 2022 vil aktiviteten være høy og jobbmulighetene gode. Flere permitterte tas tilbake i arbeid, særlig i de næringer som har vært mest påvirket av smitteverntiltak. Disse medlemmer vil fremheve at Norge og de andre nordiske landene har klart seg bedre enn mange andre land. BNP i alle de nordiske landene ligger på over nivået fra før krisen.

Disse medlemmer viser til de mange tiltak regjeringen Solberg prioriterte for å dempe effekten av pandemien på norsk økonomi. Det vil også i 2022 være behov for ekstra innsats for å inkludere flere i arbeidslivet, tette kunnskapshull og hjelpe de som sliter. Slik trygges lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping.

Disse medlemmer vil følge med på regjeringens tiltak for den fasen norsk økonomi er inne i nå, hvor noen næringer vil kunne oppleve vekst, mens andre fortsatt vil slite. Store kriser kan være en driver for nyskaping og endring og gi nye muligheter for små og mellomstore bedrifter, men det fordrer at regjeringen tar riktige grep for næringslivet.

Disse medlemmer er særlig opptatt av at tiden fremover må brukes til å lære, fornye og legge grunnlaget for grønn og bærekraftig vekst. Norge må føre en ambisiøs næringspolitikk for å skape og opprettholde arbeidsplasser. Disse medlemmer vil særlig trekke frem næringslivets behov for gode generelle rammevilkår og et skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og norsk privat eierskap må være sentralt. Like viktig er en styrking av tilskuddsordninger, lånerammer og kapitalvirkemidler som stimulerer til økt forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet.

Disse medlemmer vil fremheve at regjeringen må prioritere en effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom forenkling av regelverk og systemer som reduserer næringslivets administrative kostnader og gir effektiv konkurransepolitikk.

Av budsjettprioriteringene er disse medlemmer fornøyd med at regjeringen Solberg videreførte forslag til bevilgninger til næringsrettet forskning og innovasjon på et høyt nivå. Budsjettforslaget fra regjeringen Solberg prioriterte om lag 8,6 mrd. kroner til næringsrettet forskning og innovasjon i 2022. Beløpet omfatter forslag til bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og anslagene for Skattefunn og Investorfradraget. Disse medlemmer viser til at det er om lag 3,7 mrd. kroner mer enn da regjeringen Solberg tok over i 2013.

En annen viktig budsjettprioritering disse medlemmer vil vise til, er forslaget om å øke bevilgningen til grønn plattform med 252,7 mill. kroner til en ny utlysningsrunde i 2022. Av disse midlene går 333 mill. kroner til de treårige prosjektene som fikk tilsagn i 2021, og med ytterligere 252,7 mill. kroner legger budsjettforslaget til rette for en ny utlysningsrunde.

Disse medlemmer vil særlig trekke frem omstillingen av skipsfarten som en stor mulighet for Norge, en mulighet som vil gi en grønn verdiskaping både innenfor og utenfor landets grenser. Disse medlemmer viser til at en utvikling av en norsk grønn skipsfart vil kunne bidra til å kutte nasjonale klimagassutslipp, styrke våre maritime fagmiljø og bidra i den globale teknologiutviklingen, som er nødvendig for å nå internasjonale miljømål.

Disse medlemmer merker seg at det er behov for store utslippskutt i skipsfarten. Særlig haster det å få på plass klimavennlige alternativer for de største skipene som seiler lengst og slipper ut mest. Skipsfarten er internasjonal og forholder seg til ulike regioner og land. Disse medlemmer har videre merket seg at både det norske og det internasjonale rederiforbundet mener FNs maritime organisasjon, IMO, bør innføre en global avgift på fossilt drivstoff, der provenyet inngår i et globalt CO2-fond som kan finansiere ny teknologi på skipene og tilhørende infrastruktur på land. Disse medlemmer mener regjeringen så snart som mulig bør avklare i Stortinget om dette er en posisjon norske myndigheter vil støtte opp om.

Disse medlemmer vil trekke frem budsjettforslaget fra regjeringen Solberg om bevilgninger på 900 mill. kroner i ny kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å kutte denne prioriteringen med 400 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen Solberg prioriterte en 500 mill. kroner i 2022 for realisering av Ocean Space Centre (OSC), all den tid havnæringene er av avgjørende betydning for Norge. De står for om lag 70 pst. av eksporten og 14 pst. av sysselsettingen i privat sektor. På vei ut av pandemien må vi bruke havnæringene for å skape mer. Forslag til oppstartsbevilgning tar utgangspunkt i en styringsramme på 6,90 mrd. kroner og en kostnadsramme på 8,154 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettforlikets verbalforslag 48 om skattefinansierte velferdstjenester, og nullprofitt-modell. Intensjonen i forslaget oppfattes dit hen at private selskaper som er organisert som konsern, aksjeselskap og andre selskapsformer som kan praktisere overskuddsdeling mellom eiere, ikke lenger skal kunne delta i anbudskonkurranser hvor offentlige virksomheter søker samarbeidspartnere for velferdstjenester. Disse medlemmer mener dette bryter med den historiske utviklingen av velferdstjenester i Norge, hvor private aktører alltid har gått foran for å utvikle disse og siden samarbeidet med offentlig sektor slik at en skal kunne tilby gode tjenester over hele landet, uten at tilgangen avhenger av den enkeltes lommebok.

Viktigere er imidlertid at en gjennom slik utfasing som foreslås, også svekker den langsiktige bærekraften i velferdstjenestene. Andelen mennesker over 80 år vil ifølge Perspektivmeldingen 2021 utgjøre ca. tolv pst. i 2060, og vil bare i løpet av 2020-tallet øke fra fire til seks pst. Etterspørselen etter gode velferdstjenester både i hjemmebaserte ordninger og gjennom omsorgsboliger og sykehjem, samt innen spesialisthelsetjenesten, vil øke sterkt. Å fjerne leverandører som både driver effektivt og som har høy brukertilfredshet, og som dessuten sikrer mer makt til den enkelte gjennom valgfrihet, vil være en trussel mot bærekraften i de offentlige ordningene, samtidig som det vil øke faren for et todelt helsevesen. Disse medlemmer vil advare mot dette.

Disse medlemmer viser til Menon-publikasjon nr. 96/2021, «Ideelle og kommersielle aktører innen helse- og omsorgssektoren,» der det står følgende:

«En utfasing av private kommersielle aktører fra den offentlige helse- og omsorgstjenesten vil trolig føre til en redusert kostnadseffektivitet i offentlig sektor og lengre helsekøer innen enkelte tjeneste-områder på kort sikt. Vi forventer at de negative effektene vil være størst i distriktskommuner. Dette fordi kommersielle virksomheter i langt større grad enn de ideelle i dag er til stede i hele landet, mens de ideelle aktørenes virksomhet i større grad er konsentrert i og rundt storbykommunene.»

En utfasing av kommersielle aktører vil etter disse medlemmers oppfatning kunne føre til at det ikke er et likeverdig helse- og omsorgstilbud i hele landet.

Disse medlemmer viser videre til NOU 2020:13, Private aktører i velferdsstaten – Velferdstjenesteutvalgets delutredning I og II om offentlig finansierte velferdstjenester, som er det mest omfattende kartleggingsarbeidet som er gjort i Norge av velferdstjenester produsert av private og ideelle tilbydere på det offentliges regning. Utvalget viser at fortjenestemarginene innen private velferdstjenester i gjennomsnitt er lavere enn i sammenlignbare næringer (5,3 pst.), og i flere tjenesteområder så lav som mellom 1 og 2 pst. Det er kraftig tilbakevist gjennom utredningen at «superprofitt» er et generelt innslag i sektoren. Skattepenger bevilget til velferd blir til velferd og gode tjenester for brukerne. Disse medlemmer viser til at en «nullprofitt-modell» slik budsjettforliket legger opp til, vil innebære at ingen bedrifter vil ha en buffer til å sikre kapasitet og kompetanse etter svingninger i tilbud og etterspørsel. Det vil gjøre det umulig å ivareta arbeidsgiveransvar og kompetanseutvikling til helsefagarbeidere, sykepleiere, miljøterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer, og andre som jobber i en fagprofesjon i disse sektorene. En «nullprofitt-modell» vil gjøre det umulig å investere og ta økonomisk risiko i sektoren. Det gjør det også svært sårbart for offentlige oppdragsgivere som risikerer bedrifter med lav inntjening, lav likviditet og fare for konkurser. Disse medlemmer viser til at verken ideelle stiftelser eller aksjeselskaper kan drive uten en rimelig avkastning eller overskudd, som balanserer driftsinntekter og driftsutgifter.

Disse medlemmer viser til sist til hvordan forslaget kan bidra til stor juridisk usikkerhet om hvilken type leverandører offentlig sektor kan samarbeide med i ulike sektorer. Fastlegene er f.eks. en integrert del av det norske velferdstilbudet til hele befolkningen, hvor de fleste jobber i en privat bedrift eller opererer i eget selskap. En innstramming slik en kan oppfatte intensjonen i budsjettforliket, vil ytterligere forsterke fastlegekrisen. Disse medlemmer peker på at mange aktører tilbyr både produkter, varer og tjenester. En begrensning i leverandørmarkedet vil derfor skape utfordringer i krysningen mellom innkjøp av varer og produkter til bruk innen velferdsproduksjon, og selve tjenesteinnkjøpet.

2.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som viser hvordan partiet vil legge til rette for flere private, verdiskapende arbeidsplasser i hele landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets næringspolitikk tar utgangspunkt i at jo friere marked og jo mindre politisk innblanding i næringslivet, desto mer nyskaping og initiativ får vi. Disse medlemmer vil derfor kutte skatter og avgifter, redusere krav, reguleringer og byråkrati. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås det blant annet kutt i avgifter på grensehandelsvarer og kutt i formuesskatten, som er en avgift på norsk verdiskaping.

Disse medlemmer mener at små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk økonomi. De skaper verdier i lokalsamfunnene, leverer viktige tjenester til store bedrifter, sikrer levedyktige lokalsamfunn og er med på å skape nye arbeidsplasser. Det er samtidig mye byråkrati og papirarbeid, og det er behov for forenklinger. Skatte- og avgiftstrykket bør også lettes ytterligere. Disse medlemmer mener at det bør legges fram en stortingsmelding om vilkårene for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer mener at det statlige virkemiddelapparatet må gjennomgås, avbyråkratiseres og forenkles. Det bør brukes på en måte som sikrer gode ideer og produkter likeverdig støtte og finansiering, uavhengig av hvor i landet og i hvilken bransje de skapes.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke satsingen på virkemidler som øker forskningsbasert omstilling og innovasjon i næringslivet, med formål om økt verdiskaping og konkurransekraft for norske bedrifter. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ble det derfor forslått å styrke næringsrettet forskning og marin forskning med til sammen 125 mill. kroner gjennom Norges forskningsråd.

Disse medlemmer vil satse på næringer som utnytter norske ressurser, og som har et stort potensial til å skape verdier og arbeidsplasser. Derfor vil disse medlemmer satse på mineralnæringen. Norge er rikt på etterspurte mineraler. Dette er en unik mulighet for Norge til å skape en ny stor industri. Men næringen hemmes av mye byråkrati, saksbehandlingskø, høy risiko og mangel på kapital. Disse medlemmer vil derfor øke kartlegging av mineraler, forenkle byråkratiet, kutte saksbehandlingstiden og opprette et statlig eid kapitalfond for mineralnæringen. I første omgang ønskes et innskudd på én mrd. kroner. Det er også viktig etter disse medlemmers mening at relevant virkemiddelapparat investerer i norske mineralutvinningsprosjekter.

Disse medlemmer vil også styrke maritim næring etter oljeprisfall og koronapandemi. Arbeidsplassene skal sikres og nye skapes. Styrking av nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for å sikre arbeidsplasser, og disse medlemmer foreslår å heve taket på alle fartøyssegmenter. Det medfører en styrking på nesten én mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag. I tillegg vil disse medlemmer videreføre kondemneringsordningen for offshoreskip også for 2022, og utrede et resirkuleringsfond for offshorefartøy som ligger i opplag i norske farvann. Dette vil styrke norske verft og økonomien i den norske flåten, samt gjøre den mer miljøvennlig.

Disse medlemmer peker på at reiselivet er hardt rammet av pandemien. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger denne viktige distriktsnæringen tett og kommer med støttepakker tilpasset næringens behov hvis omstendighetene tilsier dette. Disse medlemmer vil gi ekstra støtte til reiselivsaktører i nord i partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at det må legges bedre til rette for helårlige arbeidsplasser i reiselivet, og at staten må stille opp som en aktiv partner for næringen.

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Kjernen i Sosialistisk Venstrepartis brede næringspolitikk er å legge til rette for en overgang fra en oljeavhengig økonomi til en oljeuavhengig økonomi. En sentral oppgave er en koordinert innsats hvor arbeidskraften, kompetansen og teknologien vi i dag finner i petroleumsindustrien, gradvis overføres til nye industrieventyr. Dette innebærer en aktiv stat, som aktivt legger til rette for omstilling og tar stilling til hvilke områder som det bør satses på. Det blir ikke noe grønt skifte uten en aktiv stat.

Dette medlem viser til at det er noen områder som særskilt utmerker seg til satsing i årene fremover.

En langsiktig satsing på flytende havvind, der staten både etablerer et sterkt hjemmemarked og samtidig stimulerer leverandørindustrien med oppdrag, vil kunne gjøre norske industrimiljøer førende internasjonalt og samtidig sikre flere titusener industriarbeidsplasser.

En langsiktig satsing på grønn skipsfart hvor staten både bruker innkjøpspolitikk og bidrar med kapital for nybygg, vil føre til at fremtidens utslippsfrie skip bygges på norske verft.

Dette medlem viser til at verden trenger systemer for fangst og lagring av CO2 dersom klimamålene skal nås. Og det haster med å etablere næringskjeder for dette på de mest egnede og mest utslippstunge områdene. Norge er et av landene som har kommet lengst i utprøving av systemene, vi har vedtatt pilotanlegg, og det er ingen grunn til at vi bør stanse der. Neste fase bør være å etablere flere fangstanlegg, oppskalere lagringskapasiteten og eksportere løsningene til resten av verden.

Dette medlem viser videre til at hydrogen vil bli et sentralt drivstoff i fremtiden, spesielt som erstatning for fossile innsatsfaktorer i skipsfart og industri. Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i produksjon av hydrogen, både grønn og blå. Da trenger vi å legge til rette for hydrogenøkonomien gjennom å bygge ut nødvendig infrastruktur, redusere risiko for storskala produksjon og skape etterspørselen som trengs for å skape marked.

Dette medlem viser til at overgangen fra et samfunn som tar i bruk ikke-fornybare innsatsfaktorer, til et sirkulært og fornybart samfunn, er dette århundres største oppgave. Norge er blant landene i Europa med størst tilgang på fornybare ressurser, fra vann og vind til fisk og skog. Det er disse ressursene som det nye samfunnet til syvende og sist må bygge på. Lignin, utvunnet fra tre, forsøkes allerede brukt i batteri, som kan peke retning for bio-baserte batterier. Enzymer fra torskemager er allerede etterspurt som fornybare innsatsfaktorer i medisin. Fôringredienser til landbruk og havbruk er i ferd med å realiseres av alger produsert av CO2-utslipp og sjøvann. Våre enorme biologiske ressurser er derfor økologisk viktig, men også en nøkkel til grønn omstilling. Det forsterker dessuten Sosialistisk Venstrepartis politikk innenfor fiskeri og landbruk, om å ta mer av Norges jordressurser i bruk og sørge for at fisken kommer på land.

Samlet krever disse satsingene at fellesskapet gjør store investeringer, legger til rette for kraft og infrastruktur, og sørger for at det er tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse. Dette medlem gjør oppmerksom på at Norge ikke kan satse på alt samtidig. Slik landet har gjort i tidligere tider, må det foretas valg av retning, hvor noen næringer prioriteres foran andre. Det finnes rett og slett ikke nok kapital, kraft, infrastruktur eller arbeidskraft til å satse på både fortsatt oljeavhengighet og alle nye industrieventyr. Andre næringssatsinger, enten det er vindmøller på land eller datasentre, må også vike. Norgeshistorien viser at store transformasjoner i norsk økonomi aldri kan overlates til markedet.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å etablere en nasjonal investeringsbank i grønn omstilling. I en verden av kvartalsrapportering og ønsker om rask avkastning sliter mange klimaprosjekter med å tiltrekke seg tilstrekkelig kapital. I dette bildet bør staten bidra med langsiktig og tålmodig kapital som markedet ikke kan formidle på egenhånd. Særlig er det behov for kapitaltilgang i tidlig fase, og statlig kapital på riktig tidspunkt kan i sin tur mobilisere privat kapital til prosjektene. Staten kan også tilby ulike former for risikoavlastning som igjen senker terskelen for at privat kapital kan finansiere og investere i grønne prosjekter og virksomheter. Særlig små og mellomstore bedrifter sliter med å få tak i lånekapital på lik linje som større selskaper. Norge har ingen egen statlig investeringsbank. Det finnes over 90 statlige investeringsbanker i verden, for eksempel er EUs investeringsbank (EIB) verdens største offentlige bank. Tyskland har en stor statlig investeringsbank (KfW), og Skottland har nylig opprettet en investeringsbank med mandat om å bidra til grønn omstilling. EIB har vedtatt at den ikke skal gi ny finansiering for fossile energiprosjekter etter 2021, men skal i stedet finansiere innovasjon, fornybar energi og energisparing. Fra slutten av 2020 skal alle finansieringer fra banken være i tråd med Parisavtalen, og banken har satt seg et mål om at utlånene skal bidra til å utløse investeringer på 1 000 mrd. euro i bærekraftige fornybare prosjekter fram mot 2030.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å etablere et nasjonalt investeringsselskap for grønn omstilling. Investeringsselskapet skal være forvalter av statens eierskap i selskaper med kommersielt mandat, og skal få i oppgave er å investere direkte i den grønne industrien i Norge, og sikre nasjonal forankring av strategisk viktige bedrifter. I stedet for eksport dominert av olje og gass, bør Norge bidra til verdens transformasjon gjennom eksport av grønn teknologi. Investeringsselskapets oppgave er å investere og bruke eierskapet aktivt for å oppnå dette formålet. Gjennom grønne investeringer i blant annet flytende havvind, grønn skipsfart, hydrogen, bioindustri og batteriproduksjon skal investeringsselskapet bidra til å omforme norsk industri til en grønn eksportøkonomi, og sikre at fellesskapet kan høste avkastning også i den grønne fremtiden.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om et omstillingsfond for norsk sokkel, finansiert av en omstillingsavgift på olje og gass. Forslaget vil bidra til å redusere klimarisiko og finansiell risiko på sokkelen, og samtidig sikre en rettferdig finansiering av den nødvendige omstillingen for sektoren. Omstillingsfondet skal vri statens investeringer i olje- og gassproduksjon i grønn retning, og på ordinært vis trekkes fra bruttoinntektene fra sokkelen som en del av netto kontantstrøm til SPU. Fondet skal investere i utslippskutt i olje- og gassektoren for eksempel gjennom å tilby finansiering til forsyning av oljeplattformer med elektrisk kraft, fortrinnsvis fra flytende havvind, karbonfangst og -lagring tilknyttet produksjon, og produksjon av blå hydrogen tilknyttet sokkelen. Disse investeringene vil raskt kunne gi nye grønne oppdrag til norsk leverandørindustri samtidig som nødvendige utslippskutt på sokkelen realiseres raskt. Dette medlem viser til at forslaget er i tråd med Klimaomstillingsutvalgets anbefalinger om en produksjonsavgift for olje og gass med øremerket netto proveny til omstilling av norsk sokkel mot å levere null- og lavutslippsteknologi.

Dette medlem er skuffet over forslaget fra regjeringen Solberg om innføring av nye tak i nettolønnsordningen som representerer en tydelig svekkelse av ordningen. Det er avgjørende for det grønne skiftet at vi bevarer norsk maritim kompetanse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne alle tak i ordningen for en kraftig satsing på norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse, som er en annen løsning enn hva regjeringen Støre la opp til i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å fjerne alle tak i ordningen for en kraftig satsing på norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse og bekjempelse av sosial dumping til havs. Dette medlem mener det også haster med å lovfeste norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.

2.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett. På samme måte som aktiv næringspolitikk sørget for å bygge opp industri da Norge ble en oljenasjon, må de samme virkemidlene nå brukes for å hindre at omstillinga bort fra oljealderen blir en omstilling til arbeidsledighet. Norge er helt avhengig av kompetansen til de som jobber i petroleumssektoren i dag, og til arbeidsfolk ellers i landet.

Rødt vil opprettholde kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart, samt innføre en ny kondemneringsordning for utrangerte offshorefartøy. Videre foreslår Rødt å bygge et nytt forskningsfartøy til Havforskningsinstituttet over tre år. Dette sikrer arbeid til norske verft, og deres omstilling. Det nye forskningsfartøyet skal sørge for at Norge opprettholder og utvider kunnskapen vår om livet i havet. Parallelt jobber Rødt med å sikre at utviklingstillatelser og andre bruksretter gitt av norske myndigheter skal sikre arbeidsplasser i Norge.

Videre ønsker dette medlem å reversere kutt i nettolønnsordningen for norske sjøfolk. Ordningen er med på å sikre norsk maritim kompetanse og styrke rekruttering av norske sjøfolk. Rødt ønsker å reversere foreslåtte kutt i ordninga. På sikt ønsker dette medlem å fjerne det årlige taket per tilskuddsmottaker for å styrke ordninga.

Norsk industri er i verdenstoppen for lave utslipp, men potensialet for omstilling er fortsatt stort. Dette medlem viser til at mye av teknologien som behøves for fremtidig miljøvennlig industriproduksjon, er under utvikling, og det trengs derfor midler for å realisere prosjekter som ennå ikke er kommersielt lønnsomme. Derfor vil Rødt bruke Innovasjon Norge for å bruke fornybare ressurser i Norge til å skape verdi og arbeidsplasser, og for å hjelpe industrien med å kutte utslipp.

Dette medlem viser til at Rødt ønsker å styrke miljøteknologiordninga, og ikke svekke den slik som regjeringen går inn for. Rødt ønsker videre at så mye penger som mulig skal gå direkte til grønne industriprosjekter og ikke til finansinstrumenter. Derfor foreslo Rødt i partiets alternative statsbudsjett å vri penger fra Nysnø klimainvesteringer, og over til miljøteknologiordninga og Innovasjon Norge.

2.3.6 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at en grønn, fremtidsrettet næringspolitikk er blant Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer. Miljøpartiet De Grønne foreslo i partiets alternative statsbudsjett for 2022 å øke bevilgningen over rammeområde 9 med 1 791 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne vil føre en næringspolitikk som allerede nå baseres på de nødvendige og langsiktige målene for en grønn og sirkulær økonomi, som skaper jobber, lønnsomhet, velferd og rettferd uten å ødelegge livsgrunnlaget.

Dette medlem viser til at den grunnleggende mekanismen i dagens næringsliv, produksjon og handel er stadig mer forbruk i stedet for gjenbruk av levende og døde ressurser, og stadig mer ødeleggelse av levende produksjonssystemer, altså natur. Etter 200 år med næringsvirksomhet basert på denne modellen viser tung faglig dokumentasjon at kostnadene er i ferd med å bli uholdbare.

Dette medlem viser til at verdens og Norges næringsliv står overfor et paradigmeskifte som det er næringspolitikkens oppgave å lage de nye rammene for. Det nye næringslivet må tjene penger på å redusere innholdet av klimagasser i atmosfæren i stedet for å øke det, på å gjenbruke ressurser i stedet for å forbruke dem, og på å bygge opp igjen natur og økosystemer i stedet for å ødelegge dem.

Dette medlem viser til EUs andre handlingsplan for sirkulær økonomi fra 2020. Handlingsplanen er en viktig del av EUs «grønne giv». EU varsler ambisiøse grep, som selv om de fortsatt er langt fra å sikre et næringsliv som er grønt og sirkulært, likevel er del av en prosess som vil bli stadig mer ambisiøs og krevende, og som blir styrende også for norsk næringsliv gjennom EØS-avtalen og den generelle markedsutviklingen.

Dette medlem viser videre til at begrepet sirkulær økonomi er tatt inn i norsk politikk blant annet gjennom regjeringen Solbergs «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi». Strategien innledes med å slå fast at

«Ein meir ressurseffektiv og sirkulær økonomi er naudsynt dersom vi skal nå dei klima, miljø- og berekraftsmåla vi har forplikta oss til. Vi bruker naturressursane våre i eit langt større tempo enn det naturen sjølv klarer å produsere.»

Etter dette medlems syn er ikke strategien i nærheten av å foreslå mål eller en politikk som løser de oppgavene innledningen peker på, men den markerer at politikk for en sirkulær økonomi fra nå av må være rammen for norsk næringsutvikling. Det er en oppgave som krever en langt mer ambisiøs og konkret politikk enn det som preger norsk næringsliv i dag.

Dette medlem viser til at næringsliv som skal skape velferd på lang sikt, må være basert på at alle ressurser skal gjenbrukes, ikke forbrukes, og at produksjon, varer og bruk skal gi mer helse og natur, ikke mindre. I en økonomi som den norske, hvor kjøpekraft og forbruk på få tiår har vokst ekstremt raskt og mye, må næringslivet finne andre måter å levere lønnsomhet på enn gjennom forventninger om enda mer forbruksvekst.

Dette medlem merker seg at store deler av norsk næringsliv gir uttrykk for at de er klare til og ønsker å gjennomføre endringen som kalles det grønne skiftet. Viljen, kompetansen, teknologien og ressursene er til stede.

Dette medlem legger videre vekt på verdien av et marked der initiativ, innovasjon og konkurranse får bringe fram gode og effektive løsninger, men ser samtidig at en aktiv stat er helt nødvendig for å drive fram det grønne skiftet. Solid historisk empiri viser at næringslivet ikke blir grønt av å bli overlatt til seg selv. Skal næringspolitikken bli grønn, forutsetter det politisk vilje til aktiv styring, og en stat som aktivt legger rammer, stiller krav, sikrer like konkurransevilkår, og ikke minst bidrar med investeringer og risikobeskyttelse.

En overgang til en sirkulær økonomi krever vilje til å aktivt fase ut produksjon og prosesser som ikke oppfyller helse- og miljøkrav, gjennom politikk, lovverk og økonomiske virkemidler som gjør miljøvennlige alternativer mest konkurransedyktige for næringslivet, og miljøvennlige produkter og tjenester mest lønnsomme eller attraktive for forbrukerne.

Vippepunktet i den videre utviklingen av norsk næringsliv er flytting av samfunnets hovedinnsats fra petroleumsvirksomhet til et fossilfritt næringsliv. Dette medlem viser til at regjeringen i 2022 foreslår å investere 26,5 mrd. kroner i petroleumssektoren gjennom SDØE. De samlede investeringene i olje og gass 4. kvartal 2021 antas å bli mer enn 7 ganger større enn investeringene i all annen industri til sammen, ifølge Statistisk sentralbyrå. Denne skjevheten bidrar til at kompetanse fortsetter å strømme til petroleumsvirksomheten, at kostnader presses opp, og til at den delen av næringslivet som skal bære det grønne skiftet, forblir i oljeskyggen. En konkret plan for avvikling av petroleumsvirksomheten er det nødvendige politiske signalet for å snu dette forholdet og få fart i det norske grønne skiftet.

Dette medlem viser til at det norske næringslivet først og fremst består av svært mange små og mellomstore aktører, ferdigvareprodusenter, kunnskapsbedrifter, matprodusenter, fiskeri- og oppdrettsbedrifter som er svært avanserte, kompetente og dynamiske og som svært raskt vil utnytte bedre tilgang til kompetanse og kapital. I tillegg har Norge spesielle muligheter for industriell satsing på blant annet havvind, bionæringer knyttet til hav og skog, utslippsfri skipsfart, hydrogen/ammoniakk og batteriproduksjon, som har store muligheter for nye arbeidsplasser og eksportverdi.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en kraftig styrking av fastlandsindustrien og grønn næringsutvikling. Et av de mest sentrale virkemidlene er en grønn omstillingsavgift på olje- og gassproduksjonen på 43 kroner per fat o.e. Denne inntekten brukes til å investere i det nye grønne næringslivet og til å få fart på omstillingen til en utslippsfri økonomi. Miljøpartiet De Grønne foreslo i partiets alternative statsbudsjett en storsatsing på havvind og miljøvennlige skip, finansiering av karbonfangst og -lagring på avfallsanlegget på Klemetsrud, en stor giv for innovasjon og kommersialisering av biobaserte næringer, en etablering av et senter for sirkulærøkonomi, styrking av Nysnø og Investinor, en kraftig styrking av miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, reduserte investeringer i petroleumsindustrien og en avvikling av oljenæringens subsidier og leterefusjonsordning.

Dette medlem er av den oppfatning at Norge har kapital og kompetanse til å utvikle nye næringer som kan hevde seg internasjonalt. En planmessig bruk av energi og andre ressurser, og en prioritering av satsinger, er nødvendig for å omgjøre mulighetene til suksesser. En sirkulær økonomi må være rammen og forutsetningen for videre næringsutvikling. I utvikling av nye internasjonale eksportnæringer vil det også være en forutsetning for konkurransekraft. I fremtidens markeder vil svært høy miljømessig bærekraft være et avgjørende kvalitetskrav. Næringslivet i høykostlandet Norge må konkurrere på kvalitet.

For øvrig viser dette medlem til partiets alternative statsbudsjett, og til dette medlems øvrige merknader i denne innstillingen.

2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 9 og de alternative budsjettene til Høyre og Venstre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

A, Sp og SV

H og V

FrP

SV

R

MDG

Utgifter (i tusen kroner)

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

480 937

480 515 (-422)

480 937 (0)

457 891 (-23 046)

460 937 (-20 000)

480 937 (0)

480 937 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

63 450

63 446 (-4)

63 450 (0)

65 598 (+2 148)

57 050 (-6 400)

63 450 (0)

63 450 (0)

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

32 400

32 400 (0)

32 400 (0)

32 400 (0)

32 400 (0)

32 400 (0)

37 400 (+5 000)

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

3 200

3 200 (0)

3 200 (0)

5 000 (+1 800)

3 200 (0)

3 200 (0)

3 200 (0)

75

Tilskudd til særskilte prosjekter

20 700

20 700 (0)

20 700 (0)

25 700 (+5 000)

20 700 (0)

20 700 (0)

30 700 (+10 000)

77

Tilskudd til sjømattiltak

3 000

3 000 (0)

8 000 (+5 000)

8 000 (+5 000)

8 000 (+5 000)

3 000 (0)

3 000 (0)

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

9 400

9 400 (0)

9 400 (0)

9 400 (0)

9 400 (0)

9 400 (0)

14 400 (+5 000)

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 400

5 400 (0)

5 400 (0)

5 400 (0)

5 400 (0)

5 400 (0)

8 400 (+3 000)

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

126 800

126 690 (-110)

126 800 (0)

120 460 (-6 340)

126 800 (0)

126 800 (0)

126 800 (0)

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

54 400

54 362 (-38)

54 400 (0)

54 400 (0)

54 400 (0)

54 400 (0)

54 400 (0)

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

396 700

396 376 (-324)

396 700 (0)

396 700 (0)

396 700 (0)

396 700 (0)

396 700 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

44 304

44 266 (-38)

44 304 (0)

44 304 (0)

44 304 (0)

44 304 (0)

44 304 (0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

144 903

144 841 (-62)

144 903 (0)

144 903 (0)

144 903 (0)

144 903 (0)

144 903 (0)

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

190 200

189 994 (-206)

190 200 (0)

190 200 (0)

187 200 (-3 000)

190 200 (0)

210 200 (+20 000)

21

Spesielle driftsutgifter

71 800

71 774 (-26)

71 800 (0)

91 800 (+20 000)

71 800 (0)

71 800 (0)

71 800 (0)

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

60 600

60 534 (-66)

60 600 (0)

65 600 (+5 000)

60 600 (0)

60 600 (0)

60 600 (0)

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter

64 800

64 766 (-34)

64 800 (0)

64 800 (0)

64 800 (0)

64 800 (0)

64 800 (0)

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

2 205 000

2 205 000 (0)

2 005 000 (-200 000)

3 145 000 (+940 000)

2 765 000 (+560 000)

2 386 000 (+181 000)

2 205 000 (0)

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

440 600

440 186 (-414)

440 600 (0)

418 570 (-22 030)

440 600 (0)

440 600 (0)

440 600 (0)

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

122 300

122 166 (-134)

122 300 (0)

122 300 (0)

122 300 (0)

122 300 (0)

122 300 (0)

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

34 650

34 622 (-28)

34 650 (0)

34 650 (0)

34 650 (0)

34 650 (0)

34 650 (0)

913

Dagligvaretilsynet

1

Driftsutgifter

6 700

6 696 (-4)

6 700 (0)

6 700 (0)

6 700 (0)

6 700 (0)

6 700 (0)

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 200

11 190 (-10)

11 200 (0)

11 200 (0)

3 200 (-8 000)

3 200 (-8 000)

11 200 (0)

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

92 563

92 501 (-62)

92 563 (0)

92 563 (0)

92 563 (0)

92 563 (0)

92 563 (0)

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70

Tilskudd

295 245

295 245 (0)

225 245 (-70 000)

225 245 (-70 000)

225 245 (-70 000)

295 245 (0)

295 245 (0)

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

293 450

293 160 (-290)

293 450 (0)

293 450 (0)

293 450 (0)

293 450 (0)

293 450 (0)

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

8 150

8 142 (-8)

8 150 (0)

8 150 (0)

8 150 (0)

8 150 (0)

8 150 (0)

940

Internasjonaliseringstiltak

70

Eksportfremmetiltak

10 000

10 000 (0)

0 (-10 000)

0 (-10 000)

0 (-10 000)

10 000 (0)

10 000 (0)

950

Forvaltning av statlig eierskap

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

175 000

175 000 (0)

315 000 (+140 000)

0 (-175 000)

315 000 (+140 000)

0 (-175 000)

575 000 (+400 000)

54

Risikokapital, Investinor AS

50 000

50 000 (0)

50 000 (0)

50 000 (0)

50 000 (0)

50 000 (0)

250 000 (+200 000)

73

Petoro AS, tilskudd til administrasjon

362 000

362 000 (0)

362 000 (0)

343 900 (-18 100)

362 000 (0)

362 000 (0)

0 (-362 000)

2421

Innovasjon Norge

50

Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

939 136

947 136 (+8 000)

814 101 (-125 035)

814 136 (-125 000)

363 701 (-575 435)

982 576 (+43 440)

989 136 (+50 000)

51

Tapsavsetning, såkornfond og koinvesteringsfond

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

50 000 (+50 000)

54

Låneordning for lavutslippsteknologi i fiskeri og nærskipsfart

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

280 000 (+280 000)

0 (0)

0 (0)

54

Tilskudd til kondemneringsordning for skip og utrangerte offshorefartøy ved norske verft

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

175 000 (+175 000)

0 (0)

70

Basiskostnader

168 500

168 500 (0)

187 975 (+19 475)

168 500 (0)

187 975 (+19 475)

168 500 (0)

218 500 (+50 000)

71

Innovative næringsmiljøer

121 940

121 940 (0)

171 200 (+49 260)

121 940 (0)

125 700 (+3 760)

121 940 (0)

161 940 (+40 000)

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

492 070

492 070 (0)

482 000 (-10 070)

482 070 (-10 000)

482 000 (-10 070)

455 570 (-36 500)

492 070 (0)

75

Grønn plattform

217 700

217 700 (0)

249 450 (+31 750)

217 700 (0)

249 450 (+31 750)

217 700 (0)

217 700 (0)

76

Miljøteknologi

455 080

505 080 (+50 000)

527 800 (+72 720)

455 080 (0)

527 800 (+72 720)

755 080 (+300 000)

755 080 (+300 000)

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

975

975 (0)

900 (-75)

975 (0)

900 (-75)

975 (0)

975 (0)

79

Videreføre kondemneringsordning for offshoreship i 2022

0

0 (0)

0 (0)

150 000 (+150 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

81

Kondemneringsordning for skip

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

200 000 (+200 000)

82

Støtte til ombygging av skip

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

200 000 (+200 000)

83

Inkubator og klynger norsk romvirksomhet

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

20 000 (+20 000)

2423

BioNova – Klimafondet for landbruk og bioøkonomi

50

Klimafondet for landbruk og bioenergi

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

235 000 (+235 000)

0 (0)

0 (0)

2425

Bionova

50

Fond/tapsavsetning

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

50 000 (+50 000)

2426

Siva SF

70

Tilskudd

38 950

38 950 (0)

19 475 (-19 475)

38 950 (0)

19 475 (-19 475)

38 950 (0)

38 950 (0)

71

Tilskudd til testfasiliteter

167 100

207 100 (+40 000)

83 550 (-83 550)

167 100 (0)

183 550 (+16 450)

167 100 (0)

267 100 (+100 000)

2428

Senter for sirkulærøkonomi

50

Prosjekter/fond

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

50 000 (+50 000)

70

Tilskudd til løsninger for materialgjenvinning

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

100 000 (+100 000)

2460

Eksportfinansiering Norge

50

Tapsfond byggelånsgarantier skipsbyggingsindustrien

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

150 000 (+150 000)

52

Tapsfond garantiordning for fornybar kraftproduksjon i utviklingsland

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

150 000 (+150 000)

Sum utgifter

11 647 228

11 742 948 (+95 720)

11 447 228 (-200 000)

12 316 660 (+669 432)

12 288 928 (+641 700)

12 127 168 (+479 940)

13 438 228 (+1 791 000)

Inntekter (i tusen kroner)

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

26 390

26 366 (-24)

26 390 (0)

26 390 (0)

26 390 (0)

26 390 (0)

26 390 (0)

3

Inntekter fra salg av tjenester

27 410

27 388 (-22)

27 410 (0)

27 410 (0)

27 410 (0)

27 410 (0)

27 410 (0)

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

47 550

47 516 (-34)

47 550 (0)

47 550 (0)

47 550 (0)

47 550 (0)

47 550 (0)

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

524 340

523 814 (-526)

524 340 (0)

524 340 (0)

524 340 (0)

524 340 (0)

524 340 (0)

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

32 360

32 326 (-34)

32 360 (0)

32 360 (0)

32 360 (0)

32 360 (0)

32 360 (0)

3905

Norges geologiske undersøkelse

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

73 190

73 126 (-64)

73 190 (0)

73 190 (0)

73 190 (0)

73 190 (0)

73 190 (0)

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

227 685

227 477 (-208)

227 685 (0)

227 685 (0)

227 685 (0)

227 685 (0)

227 685 (0)

2

Maritime personellsertifikater

19 645

19 619 (-26)

19 645 (0)

19 645 (0)

19 645 (0)

19 645 (0)

19 645 (0)

4

Gebyrer for skip i NIS

57 095

57 043 (-52)

57 095 (0)

57 095 (0)

57 095 (0)

57 095 (0)

57 095 (0)

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

4 690

4 686 (-4)

4 690 (0)

4 690 (0)

4 690 (0)

4 690 (0)

4 690 (0)

2

Inntekter knyttet til NPI

4 490

4 484 (-6)

4 490 (0)

4 490 (0)

4 490 (0)

4 490 (0)

4 490 (0)

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

103 280

103 168 (-112)

103 280 (0)

103 280 (0)

103 280 (0)

103 280 (0)

103 280 (0)

Sum inntekter

2 334 086

2 332 974 (-1 112)

2 334 086 (0)

2 334 086 (0)

2 334 086 (0)

2 334 086 (0)

2 334 086 (0)

Sum netto

9 313 142

9 409 974 (+96 832)

9 113 142 (-200 000)

9 982 574 (+669 432)

9 954 842 (+641 700)

9 793 082 (+479 940)

11 104 142 (+1 791 000)

2.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Komiteen har merket seg at det fra 2022 vil bli innført en ny premiemodell for pensjonspremier for alle statlige virksomheter, og at dette medfører endringer i forslag til bevilgning til Nærings- og fiskeridepartementet, og viser til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 15 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det overføres 18 stillinger fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet som følge av regjeringens endring i departementsstrukturen, og at lønns- og driftsutgifter knyttet til denne endringen også flyttes.

Komiteen merker seg at det også flyttes midler forbundet med ekspertutvalget som er nedsatt av Samferdselsdepartementet, og som skal utrede tiltak for å håndtere forurenset havbunn i tilknytning til ubåtvraket U-864. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en ytterligere bevilgning på 4 mill. kroner til utvalget som følge av en forsinkelse og økte utgifter knyttet til utvalgsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Nærings- og fiskeridepartementet – post 1 med 422 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 900 post 1 reduseres med 422 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn som et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 23 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å omprioritere 1 mill. kroner under post 1 fra arbeid i direktoratet med frihandelsavtaler til å starte et arbeid for å jobbe for nye, solidariske handelsavtaler med land i sør.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er viktige for Nærings- og fiskeridepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter bl.a. større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter initiert av departementet. Komiteen mener det er fornuftig at departementet har handlingsrom for et slikt utredningsarbeid, og registrerer for øvrig at budsjettforslaget for 2022 reduseres noe sammenlignet med saldert budsjett 2021.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til et bredt sammensatt ekspertutvalg som skal utrede betydningen av digitalisering for norsk næringsstruktur samt hvordan høy digitaliseringsgrad kan benyttes for å stimulere konkurransen i Norge og verdiskaping gjennom innenlands produksjon, herunder til eksport.

Komiteen viser til at regjeringen vil prioritere en utredning av et register for aksjeeierinformasjon.

Komiteen viser til behandlingen av Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende (industrimeldingen), hvor en samlet daværende næringskomité støttet etableringen av et samarbeidsforum i næringen, «Prosess21». Komiteen merker seg derfor at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ønsker å videreføre Prosess21, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Nærings- og fiskeridepartementet – post 21 med 4 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 900 post 21 reduseres med 4 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 21 Spesielle driftsutgifter på 2,9 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der ble det foreslått å bevilge 5 mill. kroner til å fremskynde og styrke grensehandelsbarometeret. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å få rask og konkret informasjon om omfanget av grensehandelen for å utarbeide treffsikre tiltak for å begrense den. Dette er viktig for å beholde norske arbeidsplasser og verdiskaping på norsk side av grensen.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget på posten finansierer utredninger og prosjektledelse i Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til oppryddingen etter Institutt for energiteknikk (IFE) sin nukleære aktivitet på Kjeller og i Halden og håndtering av norsk radioaktivt avfall.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at denne posten er avsatt til Brønnøysundregistrenes arbeid med å utvikle, forvalte og drifte løsningen for kompensasjonsordningen for næringslivet. Det foreslås en bevilgning på 12,4 mill. kroner i 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning, da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil bemerke at et behov for midler til å drifte løsningen må forutsette at løsningen skal være aktiv i 2022.

Post 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg endringen i forvaltningsansvaret for grunneiendom på Svalbard fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) til Nærings- og fiskeridepartementet, og opprettelsen av to stillinger for å ivareta dette forvaltningsansvaret.

Komiteen merker seg beslutningen om at tre av byggene NFD eier på Svea, kan stilles til disposisjon for Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) under forutsetning av at det inngås en langsiktig leieavtale mellom departementet og UNIS.

Komiteen merker seg budsjettforslaget på 13 mill. kroner til oppgradering av NFDs bygg på Svea, og UNIS’ forpliktelse til å nedbetale kostnadene for oppgraderingen, jf. den inngåtte avtalen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at opprydningsarbeidet etter SNSKs kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell er gjennomført på en god måte og iht. fremdriftsplan. Komiteen er fornøyd med at hele opprydningen er forventet ferdigstilt et år tidligere enn opprinnelig planlagt. Det er positivt at opprydningen har tatt kortere tid enn forventet, og til en rimeligere kostnad.

Komiteen merker seg bevilgningen på 388 mill. kroner knyttet til opprydning i Svea fase 2B i 2022, men at det er knyttet usikkerhet til kostnadsanslagene.

Komiteen merker seg at regjeringen vil følge opprydningssaken videre og komme tilbake til Stortinget dersom det foreligger ny informasjon som tilsier at anslagene må justeres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at formålet med forslag til bevilgning er å oppfylle statens garantiforpliktelser for historisk forurensning i Mjøsa og Raufoss-området i Innlandet, jf. Innst. S. nr. 147 og St.prp. nr. 40 (2003–2004).

Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner for 2022 og en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor garantirammen på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III, nr. 1. Komiteen merker seg regjeringens forbehold om at hvis en slik fullmakt benyttes, vil regjeringen komme til Stortinget med et forslag til endret bevilgning i en endringsproposisjon for 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 72 Tilskudd til beredskapsordninger

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag til bevilgning gjelder det arbeidet Norsk Rederiforbund utfører innenfor skipsfartsberedskap etter avtale med Nærings- og fiskeridepartementet, og det arbeidet Eksportfinansiering Norge (Eksfin) utfører som sekretariat for den lovbestemte ordningen for varekrigsforsikring. Komiteen merker seg at departementet skal følge opp risiko- og sårbarhetsanalysen av norsk skipsfartsberedskap. Analysen ble gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og ble ferdigstilt sommeren 2021. Komiteen ser frem til departementets videre arbeid med å prioritere oppfølging av funn og anbefalinger i risiko- og sårbarhetsanalysen.

Komiteen merker seg at departementet for 2022 vil vedlikeholde beredskapsordningen med varekrigsforsikring i dialog med forsikringsbransjen og arbeide med modernisering av hjemmelsgrunnlaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Ungt Entreprenørskap har et viktig samfunnsoppdrag gjennom å bidra til at flest mulig elever under videregående opplæring får delta i den entreprenørskapsfremmende aktiviteten ungdomsbedrift. I skoleåret 2020/2021 deltok 11 000 elever i aktiviteten ungdomsbedrift.

Komiteen merker seg at Ungt Entreprenørskap Norge skal bruke tilskuddet i 2022 til å bidra til at flere elever under videregående opplæring får delta i etableringen av en ungdomsbedrift som defineres som innovativ. Komiteen merker seg at forslag til bevilgning for 2022 er på 32,4 mill. kroner, noe som utgjør en liten økning fra 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker å styrke Ungt Entreprenørskap Norge og har foreslått i partiets alternative statsbudsjett å øke bevilgningen på denne posten med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reiselivet er en av Svalbards viktigste næringsveier. Komiteen viser til at formålet med Nærings- og fiskeridepartementets forslag til tilskudd til Visit Svalbard AS er å støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på øygruppen skal bidra til å nå hovedmålene i svalbardpolitikken, spesielt målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur og målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen.

Komiteen registrerer at reiselivet på Svalbard ble hardt rammet av koronapandemien da det ble innført svært omfattende restriksjoner for innreise til Svalbard.

Komiteen viser til at forslag til bevilgning for 2022 er satt til 3,2 mill. kroner, og at dette er en reduksjon fra saldert budsjett 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Visit Svalbard med 1,8 mill. kroner. Svalbard er fremdeles i en krevende situasjon grunnet redusert reiseaktivitet i koronatiden. Disse medlemmer viser til at reiselivet er en av Svalbards viktigste næringsveier og er med på å sikre bosetting og norsk tilstedeværelse.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne merker seg at formålet med Nærings- og fiskeridepartementets forslag til tilskudd til Visit Svalbard AS er å støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på øygruppen skal bidra til å nå hovedmålene i svalbardpolitikken, spesielt målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur. Dette medlem merker seg videre at Visit Svalbard arbeider aktivt overfor blant andre Stortingets næringskomité, jf. brev av 24. november 2021, for å motarbeide forslag om viktige nye tiltak for å bevare Svalbards villmarksnatur. Dette medlem mener det bør få konsekvenser for forslag til bevilgning dersom Visit Svalbard framover velger en rolle som aktiv motstander av viktige miljøreguleringer på Svalbard.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten 2. desember 2021 om at Stortinget ber regjeringen øremerke 2 mill. kroner under kap. 900 post 75 til en ny nasjonal søknadsbasert tilskuddordning for kommuner som vil legge til rette for at ungdom får erfaring med fiske.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Gamvik-ordningen har vist seg å være en god og effektiv måte for ungdom å skaffe seg erfaring og kunnskap om fiskeriyrket på, samt øke rekruttering til næringen. I Prop. 1 S (2021–2022) foreslo regjeringen Solberg en ny nasjonal søknadsbasert tilskuddsordning for kommuner basert på Gamvik-ordningen, og det var satt av 2 mill. kroner til dette formålet. Regjeringen fjernet den foreslåtte nasjonale søknadsbaserte ordningen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), men disse medlemmer registrerer at ordningen er kommet tilbake i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer er glad for at ordningen ser ut til å bli etablert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en bevilgning til Finnmarksløpet på 5 mill. kroner. Dette er en videreføring av midlene som ble bevilget etter budsjettforliket med Fremskrittspartiet høsten 2020. Disse medlemmer peker på at Finnmarksløpet har opparbeidet seg en unik posisjon som et av verdens mest krevende og populære hundeløp med mer enn 120 deltakere fra rundt 15 nasjoner. Disse medlemmer mener at Finnmarksløpets rolle som katalysator for næringsutvikling er langt større enn det som realiseres i dag, og at det er et stort potensial for å skape mer aktivitet og flere arbeidsplasser i tilknytning til arrangementet hvis det jobbes strategisk og systematisk over tid.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen Solberg den 9. april 2021 la fram et forslag til en åpenhetslov, jf. Prop. 150 L (2020–2021), som pålegger en rekke norske bedrifter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og å utføre og rapportere på aktsomhetsvurderinger i henhold til OECDs modell, samt plikt til å informere på forespørsler fra allmenheten.

Dette medlem viser til at loven ble vedtatt av Stortinget i juni 2021. Dette medlem ønsker åpenhetsloven velkommen og viser til at Miljøpartiet De Grønne lenge har argumentert for at en slik lov er nødvendig. Men skal en åpenhetslov fungere etter hensikten, forutsetter det økt kompetanse i en rekke norske bedrifter. Dette ble trukket fram av flere aktører under budsjetthøringen i næringskomiteen den 25. oktober 2021, blant annet Etisk Handel Norge og UN Global Compact Norge.

Dette medlem viser i den forbindelse til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på kap. 900 post 75 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, med formål om å styrke norske bedrifters kunnskap om og oppfølging av åpenhetsloven.

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kap. 900 post 77 foreslås redusert med 5 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er opptatt av at det er viktig å øke sjømatkonsumet i landet vårt. Fiskesprell er styresmaktenes kostholdsprogram for barn og unge og var i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått med en bevilgning på 8 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått redusert til 3 mill. kroner i Tillegg 1 til Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer mener Fiskesprell er en god ordning, og påpeker at det er beklagelig at forslag til bevilgning kuttes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å reversere regjeringens kutt til Fiskesprell på 5 mill. kroner.

Post 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at Nasjonalt program for leverandørutvikling spiller en viktig rolle ved å gi råd til offentlige innkjøpere og etablere møteplasser mellom offentlige virksomheter og potensielle leverandører. Dette medlem viser i den forbindelse til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Nasjonalt program for leverandørutvikling med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.2 Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 1 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 3 Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 70 Garantipremie fra garantiordning luftfart

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.3 Kap. 902 Justervesenet

Komiteen viser til at Justervesenet skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater, og at etaten vil bruke mindre ressurser på områder med lav risiko for målefeil.

Komiteen merker seg at departementet er fornøyd med måten Justervesenet har utført sine oppgaver som direktoratet innenfor tilsyn, laboratorievirksomhet og regelverksutvikling i 2020. Komiteen merker seg videre at Justervesenet har utviklet tilsynsvirksomheten som følge av pandemien i 2020, og er tilfreds med at direktoratet viser grad av omstilling gjennom en slik krise. Komiteen registrer at departementet ønsker at Justervesenet skal prioritere et slikt omstillings- og utviklingsarbeid også for 2022.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Justervesenet med 110 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 902 post 1 reduseres med 110 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått et effektiviseringskutt for Justervesenet på 6,3 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.4 Kap. 3902 Justervesenet

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgning for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Justervesenet på kap. 902. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3902 post 1 reduseres med 24 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 3 Inntekter fra salg av tjenester

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Justervesenet på kap. 902. Ettersom deler av bevilgningen er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3902 post 3 reduseres med 22 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 4 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.5 Kap. 903 Norsk akkreditering

Komiteen viser til at Norsk akkreditering skal se til at de som kontrollerer at spesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess, et system, en person eller et organ er oppfylt, er skikket til sitt virke, og viser videre til at dette bidrar til trygge varer og tjenester som forbrukerne kan ha tillit til.

Komiteen merker seg at Norsk akkreditering har måttet håndtere en krevende situasjon under pandemien ved å tilpasse driften på en god måte. Komiteen merker seg at Norsk akkreditering har mistet inntekter grunnet pandemien, men samtidig også hatt færre utgifter knyttet til lavere reise- og oppholdsutgifter.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Norsk akkreditering med 38 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 903 post 1 reduseres med 38 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.6 Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 1 Gebyrinntekter og andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Norsk akkreditering på kap. 903. Ettersom deler av bevilgningen er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3903 post 1 reduseres med 34 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.7 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor. Brønnøysundregistrene disponerte 405 årsverk i 2021. Som følge av at Altinn ble overført fra Brønnøysundregistrene til Digitaliseringsdirektoratet per 1. januar 2020, ble antall årsverk i virksomheten redusert med om lag 101.

Komiteen merker seg at Altinn fortsatt har kontor i Brønnøysund, og at Brønnøysundregistrene også har sitt hovedkontor i Brønnøysund, samt kontorer i Narvik og Oslo. Komiteen merker seg at registeret har flyttet inn i nye lokaler høsten 2021.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene har følgende mål:

  • Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte.

  • Brønnøysundregistrenes registerløsninger skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene totalt forvalter 17 registre som inneholder informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen informasjon om rettigheter og plikter som allmennheten eller myndighetene har behov for.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene i 2022 skal benytte handlingsrommet til å dekke kostnader til drift og forvaltning av to registerplattformer og økte husleiekostnader og til å dekke kostnader til drift, forvaltning og videreutvikling av etatens registre. Brønnøysundregistrene skal sette av tilstrekkelige ressurser til å øke nivået på arbeidet med informasjonssikkerhet, både i sine systemer og i organisasjonen. Brønnøysundregistrene skal arbeide målrettet for å ferdigstille nye leveranser i prosjektet for ny registerplattform i samsvar med revidert sentralt styringsdokument for prosjektet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Brønnøysundregistrene – driftsutgifter med 324 000 kroner, og flertalletforeslår derfor at kap. 904 post 1 reduseres med 324 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Brønnøysundregistrene – spesielle driftsutgifter med 38 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 904 post 21 reduseres med 38 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Brønnøysundregistrene – større anskaffelser og vedlikehold med 62 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 904 post 45 reduseres med 62 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.8 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Brønnøysundregistrene på kap. 904. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3904 post 1 reduseres med 526 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 2 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Brønnøysundregistrene på kap. 904. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3904 post 2 reduseres med 34 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.9 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Komiteen viser til NGUs oppdrag, som er å bidra til økt verdiskaping gjennom å fremskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder.

Komiteen merker seg at Nærings- og fiskeridepartements vurdering er at NGU samlet sett hadde en god måloppnåelse i 2020 ut fra tildelte bevilgninger og ressurser.

Komiteen merker seg at en prioritering for 2022 for NGU er å utarbeide en langsiktig plan for kartlegging av mineralressurser. Komiteen mener dette er et viktig oppdrag som kan være avgjørende for utviklingen av flere grønne arbeidsplasser.

Komiteen ser det som viktig å vurdere videre organisering og finansiering for å legge til rette for at geoparkene kan driftes på en god måte som tilfredsstiller UNESCOs krav.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Norges geologiske undersøkelse – driftsutgifter med 206 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 905 post 1 reduseres med 206 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble satt av til sammen 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 905 post 1. Av disse ble 10 mill. kroner satt av til mineralkartlegging i Sør-Norge, mens 10 mill. kroner ble satt av til å styrke arbeidet med marine grunnkart for kystsonen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Norges geologiske undersøkelse – spesielle driftsutgifter med 26 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 905 post 21 reduseres med 26 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en tilleggsbevilgning til NGU på 20 mill. kroner øremerket kartlegging av mineralressurser i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det er viktig å kartlegge mineralressursene for å legge til rette for at mineralnæringen kan bli en betydelig næring for Norge som skaper mange nye arbeidsplasser. Disse medlemmer merker seg at Norge har store forekomster av etterspurte mineraler slik som titan, kobber, sink, fosfat og sjeldne jordartsmetaller. Mange av disse mineralene er essensielle i «det grønne skiftet». Disse medlemmer viser til en rapport fra NGU fra 2016, som indikerer at det ligger mineraler til en verdi av minst 2 500 mrd. kroner i den norske berggrunnen. Videre bearbeiding av mineralene vil øke verdien til hele 8 000 mrd. kroner, ifølge rapporten. Disse medlemmer viser videre til EUs arbeid med å sikre tilgang til kritiske mineraler og metaller samt til vedtak 1137 (2020–2021) om en norsk mineralstrategi truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven, og ser frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i denne saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at vekst i næringen blant annet hemmes av mangel på risikovillig kapital. Disse medlemmer ønsker derfor å opprette et statlig eid kapitalfond for mineralnæringen, jf. partiets alternative statsbudsjett, og mener det er naturlig at det finske mineralfondet er en modell. I første omgang forslår disse medlemmer et innskudd i fondet på 1 mrd. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.10 Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Norges geologiske undersøkelse på kap. 905. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3905 post 3 reduseres med 64 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.11 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb med å sikre moderne, forsvarlig, framtidsrettet og bærekraftig mineralforvaltning i Norge.

Komiteen merker seg at arbeidet med å redusere konsesjonskøen, utarbeidelse av nye digitale løsninger og oppfølging av miljøpålegget i Folldal har vært spesielt viktig i 2020. Etter Nærings- og fiskeridepartementets vurdering hadde DMF samlet sett en god måloppnåelse i 2020 ut fra tildelte bevilgninger og ressurser.

Komiteen merker seg også at måloppnåelse knyttet til tilsynsdelen av DMFs virksomhet har vært mindre god, og departementets bemerkning om at innsatsen på dette området vil kunne økes noe fremover i takt med at konsesjonskøen reduseres.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard med 66 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 906 post 1 reduseres med 66 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en bevilgning til DMF på 5 mill. kroner. Midlene skal bedre kapasiteten i etaten, slik at konsesjonskøene reduseres ytterligere. Disse medlemmer merker seg at konsesjonskøen er betydelig redusert de siste årene, men peker på at næringen fremdeles hemmes av lang saksbehandlingstid.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.12 Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Post 1 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 2 Behandlingsgebyrer

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.13 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Komiteen viser til Stortingets vedtak om at staten skal dekke alle kostnader ved nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall, jf. Innst. 293 S (2020–2021).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Norsk nukleær dekommisjonering med 34 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 907 post 1 reduseres med 34 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at dekommisjonering og håndtering av avfall fra den nukleære virksomheten gir muligheter for norske kunnskapsmiljøer og bedrifter til å utvikle kompetanse og levere tjenester både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer ser det derfor som viktig å til legge til rette for at Norsk nukleær dekommisjonering kan bidra til forskning, næringsutvikling, økt verdiskaping og kunnskapsdeling basert på kompetanse innenfor dekommisjonering og håndtering av avfall fra den nukleære virksomheten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 30 Opprydding Søve

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.14 Kap. 908 Institutt for energiteknikk (IFE)

Komiteen viser til at IFE er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt med virksomhet innen bl.a. nukleær forskning, reaktorsikkerhet, digitale systemer, fornybar energi og radiofarmasi. Instituttet er en selveiende stiftelse med om lag 640 ansatte og i overkant av 1,1 mrd. kroner i omsetning i 2020, inkludert tilskudd fra staten. IFE eier og drifter Norges to atomreaktorer, i Halden og på Kjeller. Reaktorene ble stengt for ordinær drift i henholdsvis 2018 og 2019, men må driftes også i nedstengt tilstand.

Komiteen merker seg at IFE har i 2020 driftet Haldenreaktoren og anleggene på Kjeller i nedstengt tilstand, og kompetansen på anleggene har i hovedsak blitt opprettholdt.

Komiteen er opptatt av IFEs prioriteringer for 2022 av at kompetansen på de nukleære anleggene skal ivaretas og utvikles, slik at reaktorene kan dekommisjoneres på en trygg og samfunnsøkonomisk god måte. IFE må gjøre nødvendige forberedelser til riving av reaktoren og til at det skal legges til rette for en rask og trygg overføring av anlegg og nødvendig personell til Norsk nukleær dekommisjonering.

Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907 post 1

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.15 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkurransedyktige vilkår for skip som seiler under norske flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og andre EØS-land. Komiteen viser videre til at tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Rødt, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringens forslag innebærer å videreføre tilskuddsmodellen for NIS lasteskip i utenriksfart og øke makstaket i alle tilskuddsmodellene, med unntak av NIS generell, fra 189 000 kroner per sysselsatt til 220 000 kroner per sysselsatt. Grensen for maksimalt tilskudd for sjøfolk på skip i NIS generell foreslås videreført på 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Forslaget medfører et økt bevilgningsbehov på 227 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Samtidig foreslås bevilgningen redusert med 27 mill. kroner som følge av at det i 2022 nå foreslås å ikke gjennomføre endringer i differensiert arbeidsgiveravgift for ambulerende virksomhet som foreslått i Prop. 1 LS (2021–2022). Flertallet merker seg at forslag til bevilgning på posten foreslås økt med 200 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at nettolønnsordningen er en avgjørende faktor i å sikre konkurransekraften til norsk maritim kompetanse. Flertallet viser til at dette ble ettertrykkelig slått fast i rapporten «Evaluering av tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs», som er utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Flertallet viser til at norsk maritim kompetanse er en av de viktigste forutsetningene for å opprettholde Norges posisjon som en verdensledende maritim nasjon og sikre den sysselsettingen og verdiskapingen som maritim næring skaper langs hele norskekysten. Flertallet viser videre til at Norges Rederiforbunds konjunkturrapport for 2021 viser at norske rederier med svært stor sannsynlighet vil erstatte norske sjøfolk med utenlandske sjøfolk dersom nettolønnsordningen svekkes betydelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke nettolønnsordningen vesentlig gjennom å beholde ordningen slik den er i dag, men heve taket på alle segmenter i 5. og 6. termin 2021 og 1.–4. termin 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett foreslo en betydelig svekkelse av nettolønnsordningen gjennom å fastsette et tak i samtlige ordninger på 189 000 kroner per sysselsatt samt å avvikle ordningen for NIS-registrerte lasteskip i utenriksfart. Flertallet viser til at dette møtte stor motstand i hele næringen. Berørte organisasjoner understreket at en så omfattende svekkelse av ordningen ville medføre en betydelig konkurranseulempe for norsk maritim kompetanse, som på sikt er skadelig for hele norsk maritim klynge og vil hemme rekrutteringen av nye sjøfolk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det haster med å lovfeste norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, og har merket seg at dette lovarbeidet er igangsatt. Dette flertallet mener det må vurderes ytterligere styrking av nettolønnsordningen framover, deriblant vurderes å fjerne taket på ordninger i NOR-registeret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg også i tidligere års budsjett har lagt frem forslag som svekker nettolønnsordningen, men at ordningen har blitt ivaretatt gjennom budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer viser til at også regjeringen, i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), foreslår å svekke nettolønnsordningen sammenliknet med dagens ordning. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å videreføre tak i samtlige ordninger, og at taket er hevet til 220 000 kroner. Disse medlemmer viser til at det per i dag ikke er tak i ordningene for NOR-registrerte skip, NOR-registrerte passasjerskip som betjener strekningen Bergen–Kirkenes, NOR-registrerte passasjerskip i utenriksfart, NOR-registrerte seilskip eller NIS-registrerte lasteskip i utenriksfart. Disse medlemmer viser til at regjeringen, ved å opprettholde regjeringen Solbergs forslag om tak i disse ordningene, svekker ordningen vesentlig. Disse medlemmer mener dette er brudd på regjeringens lovnader i Hurdalsplattformen, der det slås fast at regjeringen vil styrke nettolønnsordningen. Disse medlemmer merker seg at nettolønnsordningen var blant de områdene som ble nedprioritert da løftene fra Hurdalsplattformen skulle realiseres.

Disse medlemmer viser videre til at heller ikke Sosialistisk Venstreparti prioriterte å styrke nettolønnsordningen i budsjettforhandlingene med regjeringen, til tross for at dette var en av de største satsingene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett på næringsområdet. Disse medlemmer merker seg at heller ikke Sosialistisk Venstreparti prioriterer å sikre konkurransekraften til norsk maritim kompetanse når den faktiske politikken skal utformes.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at nettolønnsordningen for norske sjøfolk er med på å sikre norsk maritim kompetanse og styrke rekrutteringen av norske sjøfolk, og ønsker å styrke, ikke svekke ordningen. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke post 73 med 181 mill. kroner, og vil på sikt jobbe for å fjerne det årlige taket per tilskuddsmottaker for å styrke ordningen.

2.4.16 Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 1 Tilbakeføring av tilskudd

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.17 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er å være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høye krav til sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Sjøfartsdirektoratets visjon er å være den foretrukne maritime administrasjonen, og for å nå denne visjonen må direktoratet være kundeorientert, effektivt, synlig, kompetent og anerkjent.

Komiteen merker seg videre at direktoratet også skal arbeide for å markedsføre Norge som flaggstat for å få flere norske rederier til å velge NOR og NIS, samt fortsette sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsbåtflåten.

Komiteen mener at Sjøfartsdirektoratet har håndtert både drifts- og tjenestetilbudet på en god måte i en svært krevende situasjon for den maritime næringen under koronapandemien i 2020 og 2021.

Komiteen viser til at direktoratet har viktige prioriteringer for 2022, herunder skal direktoratet fortsette med forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsflåten. Direktoratet skal være en pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og klima og miljø gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO og Paris MoU og gjennom EØS/EU.

Komiteen deler regjeringens prioritering av at direktoratet skal legge vekt på å møte næringens behov som følge av den grønne omstillingen i den maritime næringen og videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Sjøfartsdirektoratet med 414 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 910 post 1 reduseres med 414 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 22 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

2.4.18 Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Post 1 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Sjøfartsdirektoratet på kap. 910. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3910 post 1 reduseres med 208 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 2 Maritime personellsertifikater

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Sjøfartsdirektoratet. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3910 post 2 reduseres med 26 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 3 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 4 Gebyrer for skip i NIS

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Sjøfartsdirektoratet. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3910 post 4 reduseres med 52 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.19 Kap. 911 Konkurransetilsynet

Komiteen viser til at Konkurransetilsynets hovedmål er «velfungerende markeder hvor markedsaktørene etterlever konkurransereglene.»

Komiteen viser til at tilsynet har viktige prioriteringer for 2022, herunder en hovedoppgave med å fortsette en aktiv håndheving av konkurranseloven gjennom å bekjempe karteller, slå ned på misbruk av dominerende stilling og å gripe inn mot konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp.

Komiteen er opptatt av at tilsynet skal bidra til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig atferd gjennom å spre informasjon om konkurransereglene og fordelene ved velfungerende konkurranse i markedene.

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet de siste årene har styrket håndheving og pådriverarbeid i dagligvaremarkedet. Satsingen er gjort permanent i tråd med Meld. St. 27 (2019– 2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane og Innst. 185 S (2020–2021).

Komiteen deler regjeringens syn på at flere av tiltakene i meldingen og Stortingets innstilling er relevante for tilsynets arbeid med dagligvaremarkedet. Det er derfor viktig at Konkurransetilsynet følger opp Stortingets vedtak på egnet måte, ved bruk av de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet, og på en slik måte at det styrker konkurransen til forbrukernes beste.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Konkurransetilsynet med 134 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 911 post 1 reduseres med 134 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 70 Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.20 Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Post 3 Refusjoner og andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 86 Lovbruddsgebyr

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag tilevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.21 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet betjener ni klagenemnder: Konkurranseklagenemnda, Klagenemda for offentlige ansettelser, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemda, Frivillighetsregisternemda, Energiklagenemda, Klagenemda for tilskudd til kulturarrangementer og Markedsrådet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Klagenemndssekretariatet med 28 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 912 post 1 reduseres med 28 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.22 Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Post 1 Klagegebyr

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 2 Refusjoner og andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 87 Overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.23 Kap. 913 Dagligvaretilsynet

Komiteen merker seg at Dagligvaretilsynet skal ha som hovedprioritet å være et operativt tilsyn for å utøve oppgavene som Stortinget har vedtatt gjennom lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, og at tilsynet i tillegg skal drive veiledning og informasjonsarbeid overfor aktørene i dagligvaremarkedet.

Komiteen viser til at hovedprioriteringen for Dagligvaretilsynet i 2022 er å videreutvikle den operative innsatsen overfor dagligvarebransjen på bakgrunn av de erfaringer og vurderinger som tilsynet har tilegnet seg i oppstartsåret. Dette innebærer håndheving av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden gjennom veiledning, pålegg og/eller vedtak. Tilsynet skal spesielt prioritere målrettet veilednings- og informasjonsarbeid overfor aktørene i bransjen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Dagligvaretilsynet med 4 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 913 post 1 reduseres med 4 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.24 Kap. 915 Regelrådet

Komiteen viser til at Regelrådet for 2022 skal fordele sin arbeidsinnsats på uttalelser, veiledning og utvikling på en måte som ivaretar samfunnsoppdraget i størst mulig grad.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Regelrådet med 10 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 915 post 1 reduseres med 10 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.25 Kap. 922 Romvirksomhet

Post 95 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at norsk romindustri er en viktig næring i store deler av landet, og næringen har et stort potensial for videre vekst. Komiteen understreker betydningen av norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom European Space Agency (ESA) og EUs romprogrammer.

Komiteen viser til at Norsk Romsenter særlig skal prioritere følgende oppgaver i 2022:

  • Arbeide for en konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked.

  • Arbeide for økt bruk av romvirksomhet for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen.

  • Bidra til effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning.

Post 50 Norsk Romsenter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Norsk Romsenter med 62 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 922 post 50 reduseres med 62 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 51 Egenkapital Andøya Space, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 73 EUs romprogrammer

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 76 Tilskudd Andøya Space, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.26 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår å øke norsk deltagelse i EU-programmet InvestEU med 70 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022), til 262 mill. kroner. Komiteen viser til at InvestEU er et nytt EU-program som samler og videreutvikler finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapitalinvesteringer fra 13 tidligere rammeprogram og Det europeiske fondet for strategiske investeringer.

Komiteen merker seg at betingelsene for norsk deltakelse i programmet ikke er endelig avklart, og at det fremdeles pågår forhandlinger mellom EU og bankene som vil knyttes til programmet (Den europeiske investeringsbanken, EIB og Det europeiske investeringsfondet, EIF).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, forventer at regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget når forhandlingene er avklart. Flertallet forventer at regjeringen skal vurdere videre norsk deltakelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at InvestEU er sentralt for det grønne skiftet og omstilling i europeisk økonomi, og at norsk deltakelse i InvestEU vil bidra til å gi norsk næringsliv tilgang til de samme virkemidlene som næringslivet i våre naboland. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke norsk deltagelse i EUs finansieringsprogram InvestEU med 70 mill. kroner, noe som samlet gir en norsk deltagelse på 262 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at regjeringens forslag til økt deltagelse potensielt kan gi næringslivet tilgang på inntil 2,4 mrd. kroner mer i samlet investeringskapital.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgning til deltakelse i InvestEU med 70 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at forhandlingene om norsk deltakelse i programmet fremdeles pågår, og mener derfor at det er hensiktsmessig å avvente utfallet før ekstra midler foreslås bevilget over posten.

2.4.27 Kap. 930 Design og arkitektur Norge (DOGA)

Komiteen viser til at formålet til Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) er å fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur i næringslivet og i samfunnet. Hovedmålet for tilskuddet er økt samlet verdiskaping gjennom design- og arkitekturdrevet nyskaping.

Komiteen viser til at DOGA disponerte 33 årsverk per 31. desember 2020 og er lokalisert i Oslo.

Komiteen viser til at flere deler av DOGAs portefølje, slik den har utviklet seg, er mest relevante for Kommunal- og moderniseringsdepartementets fagområder: innovasjon i offentlig sektor, byutvikling og arkitektur samt regional næringsutvikling og oppfølging av bærekraftsmålene.

Komiteen merker seg at regjeringen på denne bakgrunn foreslår at oppfølgingsansvaret, og den største delen av tilskuddet, overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 2022. Det foreslås at tilskuddet som er rettet mot designdrevet næringsutvikling, fortsatt skal ligge under Nærings- og fiskeridepartementet som et innovasjonspolitisk virkemiddel for næringslivet.

Komiteen viser til at DOGA skal prioritere å støtte de prosjektene som kan antas å gi høyest effekt, og i tillegg arbeide for å spre videre informasjon og kunnskap om resultatene og metodikken fra designdrevet innovasjonsprogram (DIP) til bredere deler av næringslivet.

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.28 Kap. 935 Patentstyret

Komiteen viser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen vil understreke viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig verdiskaping.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Patentstyret med 290 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 935 post 1 reduseres med 290 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.29 Kap. 3935 Patentstyret

Post 1 Inntekter av informasjonstjenester

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Patentstyret på kap. 935. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3935 post 1 reduseres med 4 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 2 Inntekter knyttet til NPI

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Patentstyret på kap. 935. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3935 post 2 reduseres med 6 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Post 3 Gebyrer immaterielle rettigheter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Patentstyret på kap. 935. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3935 post 3 reduseres med 112 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.30 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Klagenemnda for industrielle rettigheter med 8 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 936 post 1 reduseres med 8 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

2.4.31 Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 1 Gebyrer

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.32 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 70 (Ny) Eksportfremmetiltak

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), og merker seg forslaget om en eksportfremmesatsing som skal koble norske selskaper på markedsmuligheter som oppstår gjennom initiativer lansert i forbindelse med EUs grønne giv (Green Deal) og EUs gjenreisningsplan etter koronapandemien (NextGenerationEU). Komiteen deler regjeringens mål om økt verdiskapende eksport av grønne løsninger til markeder i Europa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at den forrige regjeringen opprettet en egen eksportfremmeenhet, Eksportstrategirådet, i juli 2021. Disse medlemmer mener det er viktig at denne enheten kommer i gang med sitt arbeid før det vurderes om det er hensiktsmessig å sette i gang med nye eksportfremmetiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgning til den nye posten eksportfremmetiltak med 10 mill. kroner.

Post 73 Støtte ved kapitalvareeksport

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.33 Kap. 941 Eksportstrategirådet

Komiteen viser til at Eksportstrategirådet ble opprettet 1. juli 2021 som et bruttobudsjettert forvaltningsorgan med inntil 15 årsverk, et eget styre med 8 medlemmer og med lokalisering i Ålesund. Formålet med Eksportstrategirådet er å utløse potensialet for økt verdiskapende eksport som ligger i at næringslivet og virkemiddelapparatet sammen beslutter, finansierer og gjennomfører felles strategiske eksportsatsinger.

Komiteen viser til at rådet har flere viktige prioriteringer for 2022, herunder å bidra til en spissing og prioritering av eksportfremmearbeidet på områder der Norge kan ha særskilte fortrinn for å lykkes i internasjonale markeder med sterk vekst. Det forutsettes et nært samarbeid med næringslivet, det øvrige virkemiddelapparatet og utenrikstjenesten.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 70 Tilskudd til særskilte prosjekter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.34 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950)

Post 90, 91 og 92 behandles i finanskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har varslet at det skal legges fram en ny eierskapsmelding.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener alle selskaper med høy statlig eierandel må sette forpliktende mål og legge planer for å fase ut all natur- og klimaskadelig virksomhet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at alle selskaper med en betydelig statlig eierandel skal sette forpliktende mål og legge planer for å fase ut all natur- og klimaskadelig virksomhet samt rapportere om sine bidrag til å nå Parisavtalen og et mål om et naturnøytralt Norge.»

Post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

Komiteens merknader

Komiteen viser til at formålet med Nysnø Klimainvesteringer AS (Nysnø) er reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår å bevilge 500 mill. kroner i kapital til selskapet i 2022, fordelt med 175 mill. kroner på post 52 og 325 mill. kroner på post 90. Dette er en reduksjon på 400 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Forslaget til bevilgning på posten foreslås redusert med 140 mill. kroner til 175 mill. kroner i 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener Nysnøs investeringer rettet mot ny teknologi for å bidra til reduserte klimagassutslipp er viktig, og viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det ble foreslått å bevilge 900 mill. kroner til selskapet i 2022, hvorav 315 mill. kroner som risikokapital på post 52 for å øke selskapets investeringskapasitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å avvikle klimainvesteringsfondet Nysnø. Post 52 Risikokapital Nysnø ble foreslått redusert med 175 mill. kroner og post 90 Kapitalinnskudd med 325 mill. kroner. Disse medlemmer mener at Nysnøs investeringer utgjør en uforholdsmessig stor risiko for skattebetalerne. Disse medlemmer viser til at Nysnø har 2,4 mrd. kroner å plassere i bedrifter som bidrar til klimaløsninger, mens Equinor skal investere hele 23 mrd. dollar i fornybar energi de neste fem årene. Disse medlemmer mener at klimainvesteringer skal gjøres av næringslivet og industrilokomotiver og ikke av statlige initiativ.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Nysnøs arbeid er viktig for å skape ny, grønn næringsvirksomhet. Dette medlem viser i den forbindelse til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 400 mill. kroner i risikokapital ut over regjeringens forslag samt 500 mill. kroner i økt kapitaltilgang over kap. 950 post 90.

Post 54 Risikokapital, Investinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen sikre at Investinor fortsetter satsingen på investeringer i presåkornfasen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg gjorde endringer i strukturen og mandatene i Investinor for egenkapitalvirkemidlene for å bedre næringslivets kapitaltilgang. Investinor fikk et nytt fleksibelt mandat for investeringer gjennom matching og fond-i-fond, som bygges opp gjennom årlige bevilgninger. Disse medlemmer viser til at Investinor også har overtatt Innovasjon Norges rolle i oppfølgingen av presåkornfond, såkornfond og Koinvesteringsfondet for Nord-Norge. Disse medlemmer påpeker at endringene er i tråd med Kapitaltilgangsutvalgets anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for betydelig økt tilgang på kapital i den tidlige kommersialiseringsfasen (såkalt venturekapital). Dette medlem viser i den forbindelse til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke Investinors risikokapital med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 950 post 54 samt 500 mill. kroner på kap. 950 post 91. Dette finansieres av en omstillingsavgift på olje- og gassutvinning, som Miljøpartiet De Grønne foreslo i partiets alternative statsbudsjett for 2022. Formålet med forslaget om økt bevilgning er å gi Investinor ressurser til å investere i oppstartsselskaper med globalt potensial, særlig innenfor helse, miljøteknologi, utdanning, transport og offentlige tjenester.

Post 70 Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 71 Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 72 Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 73 Petoro AS, tilskudd til administrasjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 73 Petoro AS, tilskudd til administrasjon, på 18,1 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en rekke tiltak for å begrense olje- og gassutvinning, blant annet økt CO2-avgift, stans i leting, avvikling av leterefusjonsordningen samt flytting av forskningsmidler fra petroleumsforskning til fornybarforskning.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det videre ble foreslått å redusere bevilgningen til Petoro med 362 mill. kroner som følge av lavere aktivitet samt at aktiviteten flyttes til SDØE.

2.4.35 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.36 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge skal bistå norske bedrifter i å eksportere varer og tjenester til utlandet. Komiteen understreker viktigheten av at Innovasjon Norge har tilstrekkelig kompetanse på eksportfremme og på de ulike markedene som er interessante for norsk næringsliv, slik at norske bedrifter får best mulig støtte og oppfølging.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge er sentral for å bidra til næringsutvikling i hele landet. Komiteen viser til at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter.

Komiteen viser til det nødvendige arbeidet med å omstille norsk økonomi fra oljeavhengighet til å få flere ben å stå på og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Komiteen viser til de tre delmålene til Innovasjon Norge, som må ses i lys av denne utfordringen: 1) flere gode gründere, 2) flere vekstkraftige bedrifter og 3) flere innovative næringsmiljøer. Komiteen mener at verdiskaping i hele landet er en styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle også for å styrke verdiskapingen i distriktene.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge skal ha følgende prioriteringer for 2022:

  • Følge opp forbruk og effekter av koronatiltakene og ekstrabevilgningene som Innovasjon Norge har forvaltet i 2020 og 2021.

  • Videreføre rollen som lyttepost og innovasjonspolitisk rådgiver for eiere og oppdragsgivere.

  • Implementere Stortingets vedtak relatert til oppfølging av virkemiddelgjennomgangen.

  • Arbeide med eksport og internasjonalisering av norsk næringsliv, inkludert etablering av et godt samarbeid med Eksportstrategirådet om strategiske eksportsatsinger.

  • Følge opp Grønn plattform og samarbeidet med Siva, Norges forskningsråd og Enova.

  • Følge opp Horisont Europa-arbeidet i samarbeid med Norges forskningsråd.

  • Følge opp arbeid med muligheter under InvestEU, COSME og IPCEI (Important Projects of Common European Interest).

  • Fortsatt god utnyttelse av lånerammer og utnyttelse av eventuelle nye muligheter for risikodeling under Horisont Europa/InvestEU.

  • Aktiviteter som gir størst mulig effekt for næringslivet, og videreutvikling av arbeidet med å bedre dokumentasjonen av måloppnåelse.

  • Synliggjøre gevinster av økt effektivisering og digitalisering av tjenestetilbudet.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), hvor det ble omtalt et gevinstrealiseringsmål for Innovasjon Norge på 150 mill. kroner innen utgangen av 2024, hvorav 75 mill. kroner skulle realiseres i 2022. Reduksjonen for 2022 ble foreslått fordelt med om lag 69 mill. kroner på bevilgninger under Nærings- og fiskeridepartementet, mens resterende var fordelt på bevilgningene fra øvrige oppdragsgivende departementer.

Komiteen viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen nå foreslår at gevinstrealiseringsmålet reduseres med 50 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner, innen utgangen av 2024. Det foreslås at 25 mill. kroner realiseres i 2022. Reduksjonen foreslås fordelt på Nærings- og fiskeridepartementets forslag til bevilgninger til Innovasjon Norge.

Post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 100 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Økningen foreslås benyttet til tapsavsetning for Innovasjonslåneordningen. Det foreslås samtidig å øke rammen for utlån med 600 mill. kroner, øremerket «grønne vekstlån».

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra bioøkonomiordningen til Bionova på 20 mill. kroner, samt at det er foreslått en bevilgningsreduksjon til petroleumsprosjekter i Innovasjon Norge på 22 mill. kroner. Dette flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 50 mill. kroner til grønn skipsfart, til økt tapsfond til låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy. Følgelig endres forslag til romertallsvedtak XVII under Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) slik at samlet låneramme for nye landsdekkende innovasjonslån økes til 3 100 mill. kroner, herav 500 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy, jf. forslag til romertallsvedtak X i denne innstillingen.

Dette flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 2421 post 50 med 8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen på post 50 Tilskudd til å etablere bedrifter med 125 mill. kroner. Dette er en reversering av økningen i tilleggsproposisjonen øremerket «grønne vekstlån».

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å kutte tilskudd til petroleumsnæringen under post 50, noe som med utgangspunkt i tall fra 2021 betyr en reduksjon på 50 mill. kroner.

Videre foreslår dette medlem å styrke ordninga for bioøkonomiprosjekter med 100 mill. kroner inkludert en satsing på bærekraftig fôrproduksjon ut ifra lokale ressurser.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke støtten til bioøkonomiordningen med 20 mill. kroner og støtten til pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen bioøkonomi med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag, for å komplettere regjeringens støtte til pilotering i marin og maritim sektor.

Post 51 (Ny) Såkornfond

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å etablere et såkornfond knyttet til helse- og velferdsteknologi. Det settes av 500 mill. kroner i egenkapital og 50 mill. kroner til tapsavsetning på kap. 2421 post 51.

Post 54 (Ny) Kondemneringsordning for skip og offshorefartøy

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å sette av 75 mill. kroner til å videreføre kondemneringsordninga for skip i nærskipsfart og 100 mill. kroner til en ny kondemneringsordning for utrangerte offshorefartøy. Rødt forutsetter at kondemnering og resirkulering skal foregå ved norske verft. De foreslåtte kondemneringsordningene vil redusere utslippene fra både norsk nærskipsfart og fra gamle offshorefartøy, samtidig som man sikrer oppdrag og aktivitet til norsk verftsindustri.

Post 70 Basiskostnader

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på kap. 2421 post 70 med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Formålet med forslag til økt bevilgning er å gi utvalgte gründerselskaper status som satsingsselskaper av Innovasjon Norge. Ordningen skal rettes mot potensielle gamechanger-selskaper med høy innovasjonsgrad. Med en slik status får selskapene automatisk tilgang til for eksempel offentlig matching av investorkapital.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på posten med 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke nærings- og innovasjonsklynger blant annet innenfor helse- og velferdsteknologi, marine alger og biogass.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg vinteren 2020 gav Innovasjon Norge i oppdrag å utarbeide en Nasjonal reiselivsstrategi. Målet med strategien var å få forslag til tiltak som vil styrke norsk reiseliv det neste tiåret ved å bidra til mer konkurransedyktige og lønnsomme reiselivsbedrifter og til flere helårlige og bærekraftige reisemål. Strategien ble overrakt regjeringen Solberg i mai 2021.

Disse medlemmer vil vise til at denne strategien var den første helhetlige strategien for reiselivet på mange år, og at den er blitt svært godt mottatt av bransjen selv. Strategien inneholder konkrete oppfølginger og tiltak på flere områder, herunder digitalisering og tiltak for mer helårlig reiseliv, og disse medlemmer vil følge tett regjeringens videre arbeid med strategien.

Disse medlemmer peker på at koronapandemiens effekter på norsk reiseliv har vært omfattende siden mars 2020, og at regjeringen Solberg prioriterte flere støtteordninger som har vært viktige for reiselivet. Disse medlemmer viser til at reiselivet har hatt stor nytte av generelle tilskuddsordninger som kompensasjonsordningen for næringslivet og den kommunale kompensasjonsordningen for hardt rammede bedrifter lokalt. Også lånegarantiordningen til SMB, markedsføringsmidler i Innovasjon Norge og lånegarantiene til luftfarten har vært viktige for å sikre reiselivsbedriftene tilgang på likviditet. Disse medlemmer viser også til de egne låne- og tilskuddsordningene for pakkereisearrangører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at reiselivsnæringen fortsatt står i en krevende situasjon etter koronapandemien, og at det vil være behov for å følge næringen nøye i tiden som kommer. Uten nødvendige virkemidler risikerer man at arbeidsplasser forsvinner, med de konsekvenser det måtte ha for arbeidsfolk, familier og lokalsamfunn over hele landet. Flertallet viser til at Innovasjon Norge lanserte en ny strategi for reiselivet våren 2021, som ble godt mottatt i næringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Solberg ikke fulgte opp strategien. Disse medlemmer viser til at det jobbes målrettet for å gjørereiselivsnæringen mer bærekraftig, for å sikre flere helårs arbeidsplasser i næringen og for at konsekvensene av koronakrisen ikke skal bli langvarige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen på post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse med 10 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker ikke å redusere gevinstrealiseringsmålet til Innovasjon Norge, slik regjeringens forslag baseres på.

Post 75 Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71 og 76

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår å redusere rammen for ordningen med 85 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022) for å prioritere andre formål, herunder «grønne vekstlån» gjennom Innovasjon Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, der det er foreslått 50 mill. kroner til å styrke miljøteknologiordningen, og flertallet foreslår derfor at kap. 2421 post 76 økes med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg at satsinga på pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologiordninga viser gode resultater og er etterspurt av næringslivet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke miljøteknologiordninga med 300 mill. kroner, hvorav 75 mill. kroner settes av til miljøtiltak i oppdrettsnæringa, og 75 mill. kroner settes av til utslippskutt i industri gjennom bruk av trekull, hydrogen og andre innskuddsfaktorer.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne har merket seg at satsingen på pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologiordningen er etterspurt og viser til gode resultater. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke miljøteknologiordningen med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 79 (Ny) Videreføre kondemneringsordning for offshoreskip i 2022

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å videreføre kondemneringsordningen for offshoreskip i 2022 med 150 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Nærings- og fiskeridepartementet opplyser at det per oktober 2021 er gitt tilsagn om 14 mill. kroner til miljøinvesteringer i to prosjekter, derav ett skip som bygges om, og ett nybygg. Innovasjon Norge har mottatt søknader for rundt 350 mill. kroner for prosjekter i offshoresegmentet. Søknadene vurderes nå av Innovasjon Norge. Dette viser etter disse medlemmers mening at ordningen virker og vil bidra til å fornye flåten. Den bør derfor forlenges og styrkes. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag til vedtak i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett om å utrede en etablering av et resirkuleringsfond for offshorefartøy som ligger i opplag i norske farvann, med formål om å redusere utslipp, skape mer aktivitet ved norske verft og bedre økonomien i den maritime næringen.

Post 81 (Ny) kondemneringsordning for skip

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 200 mill. kroner til å etablere en vrakpantordning for skip. En slik ordning vil gi incentiver til bygging av miljøvennlige skip, samtidig som den vil bidra til å skape arbeidsplasser ved norske verft. Skraping av 25 skip vil kunne gi 600–700 arbeidsplasser og reduksjon i utslippene med på 150 000 tonn CO2.

Post 82 (Ny) Støtte til ombygging av skip

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 200 mill. kroner til en tilskuddsordning for ombygging av skip.

Post 83 (Ny) Inkubator og klynger norsk romvirksomhet

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 20 mill. kroner til å utvikle klynger og etablere inkubatorer for innovativ romindustri i Narvik, Tromsø og på Andøya.

Kap. 2425 (Nytt) Bionova

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti, viser til partienes merknader under rammeområde 11 kap. 1100 post 21 og til budsjettforliket, der det er foreslått 30 mill. kroner for å etablere Bionova, og forslaget vedtatt i finansdebatten.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen foreslår å opprette Bionova, som ifølge Hurdalsplattformen skal være skal være «en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket».

Dette medlem støtter opprettelsen av et Bionova og viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslo opprettelsen av Bionova allerede i 2015. Dette medlem mener imidlertid at Bionova bør ha et mer omfattende mandat enn regjeringen skisserer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2023, fremme forslag om bevilgning til å opprette Bionova. Mandatet skal, i tillegg til at Bionova skal være en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket, også støtte systematisk innovasjon og økt kommersialisering av all biobasert verdiskapning i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2023 opprette en tilskuddsordning under Bionova der landbruksbedrifter og andre bedrifter som utvikler biobasert og bærekraftig verdiskaping, kan søke om støtte til klimatiltak som for eksempel innkjøp av utslippsfrie traktorer, installasjon av solcellepaneler på driftsbygninger, biogassproduksjon og andre maskiner, teknologier og metoder som kan bidra til mer klimavennlig drift.»

Komiteens, flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at budsjettforliket er tydelig på at Bionova skal være et virkemiddel for videreforedling av biomasse i Norge, og en sirkulær bioøkonomisk verdikjede hvor havet og skogen skal tas i bruk i tillegg til finansiering av klimatiltak i jordbruket. Flertallet viser til videre til flertallets merknad om Bionova, jf. kap. 1100 post 21.

Post 50 (Ny) Fond/tapsavsetning

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 1 mrd. kroner til egenkapital til Bionova over kap. 2425 post 97 (finanskomiteen) og 50 mill. kroner over post 50 til første års drift og etablering av støtteordninger.

2.4.37 Kap. 2426 Siva SF

Komiteen viser til at Siva SF er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Sivas hovedmål er å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

Komiteen viser til at Siva SF i 2022 skal prioritere arbeidet med katapultordningen i samarbeid med andre virkemiddelaktører, og at Siva SF i utnevnelsen av nye og styrking av eksisterende sentre skal prioritere sterke kompetansemiljøer som tilgjengeliggjør nasjonale testfasiliteter innen sentrale teknologiområder. Komiteen viser videre til at grønn plattform skal følges opp i samarbeid med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser det som viktig at regjeringen sørger for en rask avklaring av om Siva skal videreføres som selvstendig selskap, slik at selskapet kan fremstå troverdig overfor sine samarbeidspartnere. En slik avklaring er ikke avhengig av en gjennomgang av virkemiddelapparatet og eventuelle endringer i Sivas mandat. Flertallet mener det haster å komme i gang med arbeidet med å utrede hvordan staten kan bidra til rask og effektiv ferdigregulering av industriområder og industriparker, inkludert tilgang på kraft og annen infrastruktur.

Flertallet viser til det arbeidet som blant annet pågår i regi av teknologiklyngen på Kongsberg med støtte fra andre tunge industrimiljøer i Norge, fra LO, NHO og Norsk Industri. Flertallet viser til viktigheten av at Norge ikke sakker akterut i overgangen til industri 4.0 og det grønne skiftet, og at myndighetene støtter opp om det utviklingsarbeidet som pågår. Industri 4.0 vi gi unike muligheter i en mer samordnet innsats for å posisjonere norsk næringsliv til å ta en enda større rolle i eksport og verdiskaping. Flertallet viser til at tilbakemeldinger fra deler av næringslivet tyder på at det næringsrettede virkemiddelapparatet ikke i tilstrekkelig grad støtter opp under industriaktører som driver innovasjon på systemnivå, og industriklynger i omstilling.

Flertallet mener derfor det er nødvendig med gjennomgang av hele det næringsrettede virkemiddelapparatet med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er opptatt av å lytte til næringslivets behov og utfordringer. Næringslivet som gir disse medlemmer tilbakemeldinger om at de største hindrene for vekst og verdiskaping er høye og urettferdige skatter, omfattende reguleringer, uforutsigbare rammevilkår og mangel på riktig kompetanse. Disse medlemmer er opptatt av en næringsvennlig politikk som gjør det gunstig å investere i bedrifter, og påpeker at en forutsetning for at det skapes flere jobber i privat sektor, er at man gjør noe med det som bedriftene opplever som hindringer.

Disse medlemmer vil trekke frem flere viktige satsinger for industri 4.0 gjennom regjeringen Solbergs periode. Disse medlemmer er svært fornøyd med at regjeringen Solberg etablerte katapultordningen, ettersom den gir og har gitt industrien tilgang til testfasiliteter for økt innovasjon og verdiskaping. Disse medlemmer viser videre til at tilskuddene til FoU og innovasjon er mer enn doblet fra 2013 til 2020.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fjernet maskinskatten, en eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner som var særlig merkbar for et teknologi- og industritungt miljø som Kongsbergregionen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), hvor det ble fremmet forslag om følgende endringer for organiseringen av Siva SF:

  • Sivas programvirksomhet ble foreslått overført til Innovasjon Norge 1. juli 2022. Denne virksomheten skulle videreutvikles rundt kompetansemiljøet som allerede finnes i Trondheim.

  • Sivas eierskap i innovasjonsselskaper ble foreslått avviklet. Det ble foreslått at Sivas eierandeler skulle overføres til kommuner, fylkeskommuner eller andre aktuelle aktører som i dag allerede er inne på eiersiden sammen med Siva.

  • Eiendomsvirksomheten i Siva ble foreslått videreført, og Siva skulle bestå som et eiendomsselskap med samme mandat som i dag.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår at de foreslåtte endringene og de budsjettmessige konsekvensene av forslagene reverseres i påvente av en vurdering av enkelte deler av det næringsrettede virkemiddelapparatet, herunder organisering.

Komiteen merker seg at regjeringen varsler at de vil komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den uheldige behandlingen og betydelige usikkerheten som Siva og Sivas ansatte har blitt utsatt for det siste året. Disse medlemmer har hele veien vært skeptisk til å gjøre betydelige endringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet som i all hovedsak bare endrer Sivas oppgaver, uten at man ser hele virkemiddelapparatet i sammenheng. Siva oppleves i dag av brukerne som en ubyråkratisk, smidig og hensiktsmessig aktør i en ellers uoversiktlig «jungel» av aktører i virkemiddelapparatet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å ribbe Siva for oppgaver i statsbudsjettet for 2021, men at Fremskrittspartiet fikk stoppet dette i budsjettforhandlingene. Den samme regjeringen foreslo mange av de samme endringene i revidert statsbudsjett for 2021. Også denne gangen stanset Fremskrittspartiet disse endringene i Stortinget. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg for tredje gang på ett år foreslår endringer som et stort flertall på Stortinget har vært kritisk til. Disse medlemmer mener det er klokt at regjeringen i tilleggsnummeret har foreslått å stanse prosessen, men mener det er uheldig at reverseringen gjøres i påvente av en vurdering av enkelte deler av det næringsrettede virkemiddelapparatet, herunder organisering. Etter disse medlemmers syn vil det være av stor betydning at en slik vurdering omfatter hele det næringsrettede virkemiddelapparatet og ser hele spekteret i sammenheng, ikke bare deler av det.

Disse medlemmer viser til at Siva er medeier i det store flertallet av næringshager i Norge i dag, og at denne ordningen fungerer godt. Gjennom en krevende pandemi har 39 næringshager så langt gitt rådgivning til over 2 300 bedrifter over hele landet. Pandemien er på ingen måte over, og mange bedrifter ute i distriktene vil stå overfor store utfordringer i tiden som kommer. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at Sivas eierskapsmodell og medeierskap i næringshagene videreføres for å sikre kompetanseoverføring på tvers av regioner og næringshager.

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 40 mill. kroner til Siva, øremerket til tilskudd til testfasiliteter i distriktene, og flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 2426 post 71 med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på kap. 2426 post 71 med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Kap. 2428 (Nytt) Senter for sirkulærøkonomi

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å opprette et senter for sirkulærøkonomi. Senteret skal ha som mandat å være pådriver for en sirkulær norsk økonomi, blant annet gjennom å utrede og foreslå produsentansvarsordninger for alle relevante bransjer og produkter, bransjestandarder for resirkulering av råstoffer og forbedrede løsninger for materialgjenvinning og å drive forskning og utvikling innen sirkulær økonomi.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2023, legge fram forslag om å opprette et senter for sirkulærøkonomi tilknyttet et universitetsmiljø. Senteret skal ha som mandat å være pådriver for en sirkulær norsk økonomi, blant annet gjennom å utrede og foreslå produsentansvarsordninger for alle relevante bransjer og produkter, bransjestandarder for resirkulering av råstoffer, forbedrede løsninger for materialgjenvinning og drive forskning og utvikling innen sirkulær økonomi.»

Post 50 (Ny) Prosjekter/fond

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble satt av 50 mill. kroner til prosjekter og fond under Senter for sirkulærøkonomi på kap. 2428 post 50.

Post 70 Tilskudd til løsninger for materialgjenvinning (ny)

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble satt av 100 mill. kroner på kap. 2428 post 70 til en tilskuddsordning for nye løsninger for materialgjenvinning.

2.4.38 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

2.4.39 Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Post 24 Driftsresultat:

  • 1 Driftsinntekter

  • 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 50 (Ny)Tapsfond for byggelånsgarantier i skipsbyggingsindustrien

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke byggelånsgarantien for skip med 2 mrd. kroner. Det ble satt av 150 mill. kroner i tapsfond over kap. 2460 post 51.

Post 53 (Ny)Tapsfond garantiordning for fornybar kraftproduksjon i utviklingsland

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å opprette et garantifond etter modell av den eksisterende ulandsordningen i GIEK. Det ble satt av en garantiramme på 2 mrd. kroner og et tapsfond på 150 mill. kroner på kap. 2460 post 53. Fondet skal utstede garantier til fornybarinvesteringer i utviklingsland.

Post 51 Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.40 Kap. 5325 Innovasjon Norge

Post 90 og 92 behandles i finanskomiteen.

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 70 Låneprovisjoner

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.41 Kap. 5326 Siva SF

Post 70 Låne- og garantiprovisjoner

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.42 Kap. 5329 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Post 70 Gebyrer m.m.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.43 Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Post 71 Tilbakeføring fra gamle garantiordninger

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.44 Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Post 80 Renter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.45 Kap. 5613 Renter fra Siva SF

Post 80 Renter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.46 Kap. 5614 Renter fra Eksportfinansiering Norge

Post 80 Renter fra lån til Alminnelig garantiordning

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

2.4.47 Kap. 5629 Renter fra eksportkredittordningen

Post 80 Renter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.