Innhold

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

465 800 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

111 300 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

497 000 000

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 500 000

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

255 000 000

74

Erstatninger, kan overføres

1 900 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

15 000 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

6 400 000

Sum utgifter rammeområde 10

1 354 900 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3917

Fiskeridirektoratet

1

Refusjoner og diverse inntekter

6 150 000

5

Saksbehandlingsgebyr

28 211 000

86

Forvaltningssanksjoner

10 000 000

Sum inntekter rammeområde 10

44 361 000

Netto rammeområde 10

1 310 539 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 917 post 1

    kap. 3917 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 7. desember 2021 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 1 311 903 000 kroner.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folket i fellesskap, og disse medlemmer ser det derfor som viktig at regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. Disse medlemmer viser videre til at det for regjeringen står sentralt å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten.

Disse medlemmer viser til at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping, og viser til at regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen, for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Disse medlemmer vektlegger at dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte, og viser til at regjeringen bl.a. vil videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer.

3.3.2 Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs viktige prioriteringer for fiskeri og havbruksnæringene. Næringer som er og vil være blant de viktigste fremtidsnæringene for Norge. En bærekraftig vekst innenfor disse sektorene vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg 17. desember 2020 fastsatte forskrift om midlertidig tilskudd som kompensasjon for CO2-avgift til fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann, med virkning fra 1. januar 2020. Forskriften gjennomførte Stortingets budsjettvedtak 9. desember 2019 nr. 156, jf. budsjettvedtak 19. juni 2020. Kompensasjonsordningen som ble etablert for fiskeflåten, var på nivå med inntektene fra avgiften, med plan om gradvis nedtrapping. Disse medlemmer mener en slik ordning er avgjørende, og viser til at for å høste erfaringer med den gjeldende kompensasjonsordningen for fiskeflåten ville det være fornuftig at en nedtrapping utsettes. Dette foreslo regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022), og det mener disse medlemmer er fornuftig.

Disse medlemmer viser til at dette forslaget vil bidra til å gi næringen sterkere incentiv til reduserte utslipp, samtidig som den økte samlede avgiftsbelastningen blir redusert. Disse medlemmer er veldig fornøyd med at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslo å opprette en arbeidsgruppe med representanter fra flåten som skal vurdere innretningen videre.

Disse medlemmer viser til at næringen selv har vært bekymret for rekruttering til fiskerinæringen. For å sikre norsk fiskeri og havbruksnæring i fremtiden er det helt essensielt at nye kloke hoder tiltrekkes til næringen. Disse medlemmer er derfor svært fornøyd med at regjeringen Solberg gjennom Prop. 1 S (2021–2022) foreslo 2 mill. kroner til en ny nasjonal søknadsbasert tilskuddsordning for kommuner som vil legge til rette for at ungdom får erfaring med fiske. Ordningen følger den såkalte «Gamvik-modellen». Disse medlemmer merket seg at regjeringen fjernet ordningen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), men disse medlemmer registrerer at ordningen har kommet tilbake i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer er glad for at ordningen ser ut til å bli etablert.

Disse medlemmer er opptatt av å redusere beskatningen av arbeidende kapital. Derfor har regjeringen Solberg redusert skattesatsen til 0,85 pst. samtidig som aksjer reduseres med 50 pst. ved beregning av formuesskatt. Disse medlemmer mener at dette er viktige grep for å gjøre det mer attraktivt å eie og drive norske bedrifter. Disse medlemmer registrerer samtidig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke skattesatsen til 0,95 pst. for formuer over 1,7 mill. kroner og til 1,1 pst. for formuer over 20 mill. kroner. Samtidig reduseres rabatten på aksjer fra 50 pst. til 25 pst. Alle disse tiltakene representerer en betydelig skatteskjerpelse for norske bedriftseiere, som betyr at bedriftene vil bli tappet for vesentlige midler som alternativt kunne blitt benyttet til å utvikle bedriften.

Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll, er gjort en endring i praksis for verdsettelse av oppdrettstillatelser for å sikre et mest mulig rettferdig skattegrunnlag. Hovedregelen er at oppdrettstillatelser skal verdsettes til omsetningsverdi. Tillatelser som var gitt før 1998, har så langt ikke inngått i formuesskattegrunnlaget, med mindre de har vært omsatt eller er en del av et børsnotert selskap. Det betyr at ca. 25 pst. av oppdrettstillatelsene ikke har vært gjenstand for formuesbeskatning. Disse medlemmer er opptatt av at det legges til grunn et fornuftig skjønn i fastsettelsen av omsetningsverdiene av disse tillatelsene, og at regjeringen finner gode modeller for det i samarbeid med næringen.

3.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at sjømatnæringen er blant våre viktigste fremtidsnæringer. Disse medlemmer mener videre at verdiskapingspotensialet kan utnyttes bedre gjennom å skape flere helårlige, lønnsomme industriarbeidsplasser basert på norske fiskeriressurser. Disse medlemmer vil videreføre ungdomsfiskeordningen etter Gamvik-modellen, og vil forhindre at norske fiskere bunkrer drivstoff i utlandet gjennom å øke kompensasjonen for CO2-avgiften. Disse medlemmer viser til at havbruksnæringen har store muligheter for økt ekspansjon og verdiskaping gjennom økt produksjon, oppdrett av nye arter og større grad av videreforedling. Disse medlemmer mener imidlertid at arbeidet med samordning og helhetlig forvaltning innenfor oppdrettsnæringen går for sakte, og er en av grunnene til at man ikke får utløst hele næringens potensial. Disse medlemmer vil prioritere etablering et felles rammeverk for offshore havbruk.

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til utgangspunktet for nasjonal forvaltning av havets ressurser, at havet skal bidra til mest mulig verdi for flest mulig, i et evighetsperspektiv. Det innebærer at vår felles blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig måte, og at verdiskaping skal komme fellesskapet til gode. Dette prinsippet må selvsagt gjelde for både fiskeri og havbruk, men også øvrige næringer som bruker havet – enten det er skipsfart, petroleum, vindkraft, mineralutvinning på havbunnen, osv. Ingen skal misbruke havet til egen vinning.

Dette medlem viser til at mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen med fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre kystsamfunn. Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig, og langs kysten er det mange som opplever at gode fiskeområder er svekket etter havbrukets inntog. Arealkonflikter med petroleumsnæringen så vi sist i Nordsjøen, hvor fiskeriene tapte kampen om et viktig Tobis-gytefelt. Arealkonflikter med vindkraft så vi sist på Tampen, hvor Hywind fikk etablere seg til tross for fiskerinæringens protester.

Dette medlem mener havets fornybare ressurser er det viktigste vi som nasjon har. Sikring av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning.

I dette perspektiv har dette medlem stilt seg uforstående til regjeringen Solbergs manglende forståelse for potensialet i å utvikle kysten og fiskeriene i hele landet. Siden regjeringen Solberg ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, kuttet i føringstilskudd, avviklet Marint verdiskapingsprogram, fjernet en rekke støtteordninger for fiskere og redusert støtten til fiskerihavner drastisk. Fylkesbindingene for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre kystsamfunn og færre hender, ofte ut av de områdene hvor fisket faktisk er. Taket for fiskekvoter er hevet, og regjeringen har forsøkt å avvikle pliktsystemet for torsketrål på et vis som flyttet store verdier fra kystsamfunn til noen få trålere.

Dette medlem viser til Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, og flertallets merknader i innstillingen. Regjeringen Solberg forsøkte med meldingen å sementere en utvikling med konsentrasjon av fiskeriets verdier på færre hender, og førte markedsbasert politikk som strider imot prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystsamfunnene til gode. Dette ble også slått fast i Riksrevisjonens gjennomgang av fiskeripolitikken. Dette medlem forventer at regjeringen Støre setter ny kurs, i tråd med prinsippene, til gunst for kystsamfunnene.

Dette medlem viser til Pliktkommisjonens gjennomgang av pliktsystemet for torsketrål, hvor det ble slått fast at ordningen ikke er i tråd med de opprinnelige intensjonene. Ordningen har i stadig mindre grad bidratt til å oppfylle Stortingets overordnede prinsipper for fiskeripolitikken. Dette er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å erstatte pliktsystemet med en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har fått gjennom pliktsystemet, gradvis fases tilbake til kystflåten. Dette vil både føre til større verdiskaping på land og bidra til sysselsetting og bosetting langs kysten. Unntaket fra denne regelen er kvoter som er knyttet til aktivitet, da disse i større grad har oppfylt de opprinnelige intensjonene i ordningen. Dette medlem registrerer at regjeringen Støre ikke ønsker en slik løsning.

Dette medlem har vært kritisk til regjeringen Solbergs politikk for oppdrettsnæringen. Dette er en næring med enorme muligheter, dersom den forvaltes riktig. Det krever at driften skjer på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene som skapes, kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, ikke bare noen få. Da må man gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Dette medlem vil vri dette systemet slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfall blir behandlet som en ressurs. Dette medlem minner videre om at trafikklyssystemet, som den rød-grønne regjeringen skapte, fortsatt har kun én indikator, nemlig lus. Dermed uttrykker ikke systemet det det opprinnelig skulle uttrykket, nemlig bærekraften til næringen.

Dette medlem er tilfreds med at Stortinget vedtok Sosialistisk Venstrepartis forslag om produksjonsavgift, og at kystkommunene endelig ble hørt i deres rimelige krav om at fellesskapet skal ha en større andel av verdiskaping på fellesskapets arealer.

3.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser partiets alternative statsbudsjett, rammeområde 10. Dette medlem vil vise til at havets ressurser tilhører det norske folket i fellesskap, og skal gi levebrød til folk langs kysten i generasjoner fremover. Dagens fiskeripolitikk fører til at flere fiskekvoter samles på færre hender, og at store verdier flyttes fra lokalsamfunnene langs kysten til trålere og redere.

Dette medlem viser til at fiskere i kystfiskeflåten over flere år har blitt rammet av kutt i velferds- og sikkerhetsordninger. Dette medlem vil reversere kuttene i velferdstilskuddet for å sikre drift av de viktige velferdsstasjonene rundt kysten. Dette medlem vil også støtte sikkerhetsopplæringen for fiskere, som er viktig for helse, sikkerhet og rekruttering i næringa.

Videre viser dette medlem til at fiske må drives innafor naturens tålegrense, og på måter som ikke forsterker natur og klimakrisa. Derfor har Rødt i partiets alternative statsbudsjett foreslått å øke bevilgninga til fiskerioppsynet for å sikre bestandene mot overfiske og øke kontrollen med oppdrettsnæringa.

Dette medlem viser til at Rødt ønsker å beholde og styrke føringstilskuddet, som er et tilskudd til frakt av fersk fisk og skalldyr fram til foredlingsanlegget fra områder med dårlig mottakskapasitet. Føringstilskuddet sikrer lokale fiskerimiljøer og god ressursutnyttelse.

Dette medlem viser til at det er den havgående fiskeflåten som står for de største klimagassutslippene i fiskerinæringa. Rødt vil ikke gi flåteleddet som står for størst klimagassutslipp, kompensasjon for CO2-avgiften, men bruke avgiftssystemet aktivt for fremme et klimavennlig kystfiske. Vi vil videreføre avgiftsfritaket for den minste kystflåten og anmoder om en revidering av ordninga for CO2-avgiftskompensasjon, slik at ordninga i større grad støtter opp om kystfiskeflåten.

Dette medlem viser til at oppdrettsnæringa kjennetegnes av høy fortjeneste for eierne, men skaper samtidig store miljøproblemer. For å motvirke noen av miljø- og dyrevelferdsproblemene i næringa ønsker Rødt å styrke Mattilsynets arbeid for bedre dyrevelferd i oppdrettsnæringa. Rødt vil også sette av 75 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett til utvikling av miljøvennlige oppdrettsanlegg via Miljøteknologiordninga. Rødt foreslår også å øke produksjonsavgiften til 80 øre/kg oppdrettet fisk for å sikre at en større del av inntektene fra oppdrett tilfaller kommunene.

3.3.6 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke den samlede bevilgningen på rammeområde 10 med 676,8 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at havene, fjordene og vassdragene i Norge rommer rike økosystemer og unike naturressurser. De har vært kilde til mat, arbeidsplasser, aktiviteter og bosetting over hele landet i tusenvis av år. De Grønnes mål i fiskeripolitikken er å gi framtidige generasjoner den samme muligheten til å høste av disse naturverdiene. Da må økosystemperspektivet og føre-var-prinsippet legges til grunn for forvaltningen. Slik kan man sikre mat og arbeidsplasser som hele samfunnet har glede av.

Dette medlem vil at kystfiskeflåten skal være ryggsøylen i fiskerinæringen, med havfiskeflåten som supplement for å høste av flere ressurser. Fiskeressursene langs kysten bør forvaltes og videreforedles lokalt. Slik legger man grunnlaget for en sterk fiskerinæring som sikrer sysselsetting og bosetting langs kysten. Økt fokus på kvalitet, bærekraft og markedsføring vil gjøre norsk sjømat til et enda mer etterspurt produkt. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det blant annet ble foreslått å innføre et økt bunnfradrag for fiskere for å kompensere for økt CO2-avgift.

Dette medlem viser til at Norge har solid kompetanse innen fiskeoppdrett og en lang kyst med gode strømforhold. Dette gir fantastiske muligheter for bærekraftig verdiskapning fra havbruk. Tang- og taredyrking kan generere store inntekter. Samtidig kan det motvirke klimaendringer og havforsuring og rense havet for forurensning. Ved å utvikle integrert havbruk kan man utnytte avfall og biprodukter fra fiskeoppdrett til produksjon av blant annet tare og skjell. På denne måten kan man bygge opp nye næringer samtidig som man reduserer miljøavtrykket fra fiskeoppdrett.

Dette medlem vil utnytte disse mulighetene ved å satse på forskning og utvikling og kommersialisering av ny teknologi. Samtidig vil dette medlem stille strenge krav til omstilling av dagens produksjon av oppdrettslaks. Det er en forutsetning at all næringsvirksomhet skjer innenfor naturens tålegrenser. Dette er ikke tilfelle for dagens lakseoppdrett. Forurensing, rømt laks og lakselus knyttet til slik oppdrett truer norske villaksbestander og skader økosystemene. I årene som kommer, trengs det en storstilt omstilling til produksjonsformer med null utslipp, null lus og null rømming. Næringen har også store utfordringer knyttet til dyrevelferden, både hva gjelder sykdom, avlusningsmetoder og mengden fisk i merdene. Dyrevelferd må vektlegges langt tyngre. Dette er tvingende nødvendig for å ta vare på livet i havet og i fjordene, men også avgjørende for at oppdrettsnæringen kan fortsette å betjene internasjonale markeder og bidra til langsiktig verdiskaping for samfunnet. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det blant annet ble foreslått å innrette produksjonsavgiften på oppdrett slik at oppdrettere med tradisjonelle, åpne merder betaler en høy avgift direkte til staten, mens oppdrettere med funksjonelt lukkede anlegg betaler en lavere avgift som tilfaller vertskommunene.

3.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022) med Tilegg 1, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 10, og de alternative budsjettene til Høyre og Venstre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

A, Sp og SV

H og V

FrP

SV

R

MDG

Utgifter (i tusen kroner)

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

465 800

465 376 (-424)

465 800 (0)

442 510 (-23 290)

465 800 (0)

485 800 (+20 000)

495 800 (+30 000)

21

Spesielle driftsutgifter

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

5 000 (+5 000)

22

Fiskeriforskning og -overvåking

111 300

111 264 (-36)

111 300 (0)

111 300 (0)

111 300 (0)

121 300 (+10 000)

121 300 (+10 000)

919

Diverse fiskeriformål

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 500

2 500 (0)

2 500 (0)

2 500 (0)

2 500 (0)

5 000 (+2 500)

2 500 (0)

72

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

3 000 (+3 000)

0 (0)

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

255 000

255 000 (0)

305 000 (+50 000)

380 000 (+125 000)

305 000 (+50 000)

205 000 (-50 000)

255 000 (0)

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

15 000

16 800 (+1 800)

12 000 (-3 000)

15 000 (0)

22 000 (+7 000)

85 000 (+70 000)

26 800 (+11 800)

76

Tilskudd til fiskeriforskning

6 400

6 400 (0)

6 400 (0)

6 400 (0)

6 400 (0)

7 400 (+1 000)

6 400 (0)

77

Investeringstilskudd til funksjonelt lukkede anlegg

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

500 000 (+500 000)

78

Investeringsstøtte til dyrevelferdsløsninger i oppdrettsnæringen

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

120 000 (+120 000)

Sum utgifter

1 354 900

1 356 240 (+1 340)

1 401 900 (+47 000)

1 456 610 (+101 710)

1 411 900 (+57 000)

1 411 400 (+56 500)

2 031 700 (+676 800)

Inntekter (i tusen kroner)

3917

Fiskeridirektoratet

5

Saksbehandlingsgebyr

28 211

28 187 (-24)

28 211 (0)

28 211 (0)

28 211 (0)

28 211 (0)

28 211 (0)

Sum inntekter

44 361

44 337 (-24)

44 361 (0)

44 361 (0)

44 361 (0)

44 361 (0)

44 361 (0)

Sum netto

1 310 539

1 311 903 (+1 364)

1 357 539 (+47 000)

1 412 249 (+101 710)

1 367 539 (+57 000)

1 367 039 (+56 500)

1 987 339 (+676 800)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen utrede et påbud om nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen.

Flertallet viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens aktivitetskrav i kongekrabbefisket på 200 000 norske kroner.

Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen, med overordnet mål om å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen merker seg at det er flere utfordringer knyttet til etterlevelse av fiskerilovgivningen, og at den påbegynte reformen med fiskerikontrollen vil være en hovedprioritering for Fiskeridirektoratet i flere år framover.

Komiteen viser videre til at Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i oppfølging av rammevilkår for havbruksnæringen, herunder ansvar for å følge opp at kravene som blir satt, følges opp. Komiteen merker seg at spesielt arbeidet med å forebygge rømming og redusere effektene av rømt oppdrettsfisk har vært et høyt prioritert tilsynsområde for direktoratet de siste årene, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til omfanget av rømming innenfor havbruk. Komiteen ser det derfor som viktig at dette arbeidet videreføres. Komiteen viser til at det er en viktig prioritering for Fiskeridirektoratet å fortsette arbeidet med å forebygge marin forsøpling fra fiskeri- og havbruksnæringen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Fiskeridirektoratet – driftsutgifter med 424 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 917 post 1 reduseres med 424 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 23,3 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor partiet har foreslått å sette av 20. mill. kroner på post 1 ut over regjeringens forslag for å gi direktoratet ressurser til økt fiskerioppsyn for å hindre overfiske, og til å drive økt kontroll i oppdrettsnæringen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å styrke fiskerioppsynet langs kysten for å hindre overfiske og ulovligheter, samt 10 mill. kroner til økt kontroll av oppdrettsnæringen.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å utrede en produksjonsavgift for oppdrett som gir både oppdrettere og kommuner incentiver til bruk av miljøvennlig lukket teknologi, ved at åpne anlegg betaler en høy avgift direkte til staten, mens lukkede anlegg betaler en lavere avgift som går til kommunene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innrette produksjonsavgiften på laks, ørret og regnbueørret på en måte som tilfører vertskommuner som satser på bærekraftig oppdrett (minimalt med rømming, lus og utslipp til miljøet), en større del av skatteinntektene enn kommuner som tilrettelegger for konvensjonelle, åpne anlegg.»

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Fiskeridirektoratet – Fiskeriforskning og -overvåkning med 36 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 917 post 22 reduseres med 36 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor partiet har foreslått å sette av 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til opprydding av forlatt fiskeutstyr, for å bekjempe såkalt spøkelsesfiske.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke arbeidet med opprydning av spøkelsesredskap og annen marin forsøpling. Dette medlem understreker at dette må samordnes med annet opprydningsarbeid finansiert og drevet av Miljødirektoratet og Handelens Miljøfond.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 1 Refusjoner og diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Post 5 Saksbehandlingsgebyrer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Fiskeridirektoratet. Ettersom deler av forslaget er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3917 post 5 reduseres med 24 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten gjelder kommunens og fylkeskommunene andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller areal til disposisjon for havbruksnæringen, skal sikres lokale ringvirkninger fra aktiviteten.

Komiteen viser videre til at Stortinget har vedtatt å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret, noe som anslås å gi et proveny på om lag 500 mill. kroner påløpt i 2021 og bokført i 2022. Komiteen merker seg at det foreslås at 3 mill. kroner av avgiften skal brukes til å finansiere Fiskeridirektoratets kostnader knyttet til forvaltning av ordningen.

Komiteen viser videre til at Stortinget samtidig med innføring av produksjonsavgiften vedtok en ny fordelingsnøkkel gjennom Havbruksfondet. Vedtaket innebærer at fra 2022 skal 60 pst. av inntektene ved kapasitetsjustering tilfalle staten, mens kommunene og fylkeskommunene vil få 40 pst. av salgsinntektene fra ny kapasitet, fordelt gjennom Havbruksfondet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor partiet gikk inn for å øke produksjonsavgiften på oppdrettet laks, ørret og regnbueørret. Dette vil gi en provenyeffekt på 490 mill. kroner ut over regjeringens forslag, som går inn i Havbruksfondet.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at de foreslåtte midlene på posten skal brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den indre Sjømannsmisjon, og at det i proposisjonen foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner i 2022, fordelt på 1,375 mill. til Norges Fiskarlag og 1,125 mill. kroner til Den indre Sjømannsmisjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor partiet har satt av 2,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke velferdsstasjoner langs kysten.

Post 72 (Ny) Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en ny post 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere. Dette medlem mener at sikkerhetsopplæring for fiskere er et viktig tiltak både for rekruttering til yrket og for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) i fiskerinæringa, og har derfor foreslått å sette av 3 mill. kroner til å gjeninnføre ordninga.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er opprettet en kompensasjonsordning for tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift, som skal bidra til å lette omstillingen av fiskeflåten. Komiteen er kjent med at økningen i CO2-avgift vil medføre en større belastning for fiskerinæringen enn de fleste andre næringer, og viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås å øke kompensasjonsordningen med 50 mill. kroner til 305 mill. kroner i 2022.

Komiteen viser til at økningen ble begrunnet i forslag om økt CO2-avgift på marin gassolje i 2022.

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) vises til at ordningen er innrettet slik at kompensasjonen utbetales etterskuddsvis i året etter at avgiften er betalt. Forslag til økt bevilgning som følge av økt CO2-avgift i 2022 vil derfor først bli fremmet i forslaget til statsbudsjett for 2023. Komiteen merker seg at på denne bakgrunn fremmes det forslag om å redusere bevilgningen på posten med 50 mill. kroner i 2022, til 255 mill. kroner.

Komiteen ser det også som viktig at kompensasjonsordningen ikke trappes ned nå, men at den sektorvise kompensasjonen videreføres slik at næringen gis bedre tid og forutsetninger for å kunne omstille seg.

Komiteen merker seg videre at regjeringen vil sette i gang en gjennomgang av kompensasjonsordningen for fiskefartøy med sikte på å unngå at fiskefartøy som bunkrer drivstoff utenfor Norge, mottar tilskudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at kompensasjon for CO2-avgiften økes med 125 mill. kroner, og at dette kan overføres til neste års budsjett. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre flåten mot de negative konsekvensene en økt CO2-avgift vil få, slik som bunkring i utlandet og redusert verdiskaping.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, og viser til at det er den havgående trålerflåten som står for de største klimagassutslippene i fiskerinæringa, og vil kutte 50 mill. kroner fra ordninga ut over regjeringens forslag til statsbudsjett i kompensasjon for denne fartøygruppa. Videre mener dette medlem at ordninga med tilskudd for kompensasjon for CO2-avgift må revideres, slik at den ikke skal brukes til å kompensere de største båtene med størst utslipp, men heller til å fremme et klimavennlig kystfiske.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 3.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at posten foreslås å dekke utgifter til ordninger som skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen, gjennom føringstilskudd, desimeringsfangst for kongekrabbe utenfor området for kommersiell fangst, tilskudd til selfangst og mottak av selprodukter og ordningen med garantilott for fiskere.

Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår å styrke posten for næringstiltak i fiskeriene i 2022 med 3 mill. kroner, og at det foreslås å bevilge totalt 15 mill. kroner på posten. Komiteen viser til at føringstilskuddet, som gir fraktstøtte av fersk og ubearbeidet fisk til produksjonsbedrift, dermed kan videreføres på dagens nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke føringstilskuddet med 1,8 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 919 post 75 med 1,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke føringstilskuddet med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Rødt mener at føringstilskuddet er svært viktig for fiskeriarbeidsplasser langs kysten, og for å effektivt utnytte fiskeriressursene.

Videre viser dette medlem til at Rødt i partiets alternative statsbudsjett har satt av 50 mill. kroner under post 75 til driftstilskudd til mindre fiskemottak i perioder med lav omsetting. En slik støtte vil være med på å opprettholde næringsliv og bosetting langs kysten, og sikre at fiskeriressursene skaper lokale ringvirkninger ved at det finnes lokale fiskemottak.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne anser føringstilskuddet som svært viktig for fiskeriarbeidsplassene langs kysten. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke føringstilskuddet med 11,8 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å bringe tilskuddet opp på 2019-nivå.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke post 76 sammenliknet med regjeringens forslag med 1 mill. kroner, satt av i tilskudd til Kystens Tankesmie. Kystens Tankesmie er en ideell non-profitt og politisk nøytral tenketank etablert i 2014. Formålet var å drive folkeopplysning om forvaltningen av våre felles verdifulle marine ressurser, ut fra havressurslovens formål om å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning, og å medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Post 77 (Ny) Investeringsstøtte til funksjonelt lukkede anlegg

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne jobber for en overgang til oppdrettsanlegg med null rømming, null lus og null utslipp. I partiets alternative statsbudsjett ble det derfor foreslått å etablere en ordning med investeringsstøtte til oppdrettere som går over til bærekraftig oppdrettsteknologi som ikke gir utslipp til miljøet. Det ble foreslått å sette av 500 mill. kroner til å etablere en slik investeringstøtteordning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2023, legge fram forslag til en investeringsstøtteordning til oppdrettere som går over til bærekraftig oppdrettsteknologi med null lus, null rømming og null utslipp. Maksimal støttesats settes til 40 pst. av investeringen.»

Post 78 (Ny) Investeringsstøtte til dyrevelferdsløsninger i oppdrettsnæringen

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at oppdrettsnæringen i dag har et alvorlig fiskevelferdsproblem. Dette medlem mener det må iverksettes et systematisk arbeid for å bedre forholdene. Dette medlem ønsker et spleiselag mellom næringen og staten for å utvikle og investere i slike løsninger, og har satt av 120 mill. kroner til formålet på kap. 919 post 78 i partiets alternative statsbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2023, legge fram forslag til en investeringsstøtteordning for fiskevelferdstiltak i oppdrettsnæringen.»

Forrige kapittel
Neste kapittel