Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

7. Høyere yrkesfaglig utdanning

7.1 Kap. 240 Fagskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen mener at høyere yrkesfaglig utdanning er en av våre viktigste utdanninger og kalles «arbeidslivets utdanning». Fagskoleutdanningen er utviklet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet og skal gi kompetanseheving og gode kvalifikasjoner som raskt kan tas i bruk i arbeidslivet. Fagskolene skal gi dem med yrkesfaglig bakgrunn faglig påfyll og flere karriereveier.

Komiteen merker seg at fagskolene har vist stor fleksibilitet og utviklet nye utdanninger under koronapandemien.

Komiteen viser til at det vil være et stort behov for kandidater med fagskoleutdanning også i årene fremover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil framheve at høyere yrkesfaglig utdanning skal være et likeverdig yrkesfaglig alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Flertallet mener det er viktig at fagskoleutdanningene får en viktigere rolle i arbeidet med livslang læring med et tett samarbeid mellom fagskolene og partene i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er glade for den sterke veksten i fagskolesektoren de siste årene. Behovet for flere fagarbeidere er stort, og fagskolesektoren bidrar med god og relevant utdanning i tett samarbeid med arbeids- og næringsliv. Disse medlemmer peker på den nye strategien for høyere yrkesfaglig utdanning som ble lagt frem før sommeren, og synes det er positivt at flere forslag er fulgt opp i forslag til budsjett.

Disse medlemmer viser til at det i regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022 ble foreslått 1,2 mrd. kroner til høyere yrkesfaglig utdanning. Det innebærer en reell vekst på om lag 48 pst. siden 2018.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er viktig å styrke høyere yrkesfaglig utdanning. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det settes av 25 mill. kroner til 500 nye fagskoleplasser.

Post 60 Driftstilskudd til fagskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det aldri tidligere har vært gjennomført så mange tiltak for å løfte kvaliteten og antall studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning som under regjeringen Solberg. Bare i 2020 og 2021 var det en økning på 2 100 nye studieplasser. Det gir en økning på om lag 45 pst. i det statlige driftstilskuddet til fagskolene fra 2019 til finansieringen av de nye studieplassene er fullt opptrappet i 2024.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har bedt om at regjeringen utarbeider en forpliktende opptrappingsplan med 1 000 nye studieplasser årlig over fem år, jf. vedtak 700, 15. juni 2020. I fagskolestrategien foreslo regjeringen Solberg at det skulle utarbeides et system som var ment å sikre at fordelingen av studieplasser møter behovene i arbeidslivet og bidrar til relevant og kvalifisert arbeidskraft over hele landet. Disse medlemmer viser til at dette systemet ikke er utarbeidet ennå, og håper regjeringen Støre vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med tanke på oppfølgingen av anmodningsvedtaket.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det er godt dokumentert at næringslivet, og arbeidslivet for øvrig, har særskilt behov for arbeidskraft med høyere yrkesfaglig kompetanse gjennom fagskoleutdanning. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i mange år har arbeidet for en opptrappingsplan for studieplasser i fagskolene i tråd med arbeidslivets uttalte behov. Også covid-19-pandemien har understreket behovet for tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse i både næringslivet og offentlig sektor. Dette medlem vil påpeke behovet for både kortere kurs, egne moduler og ordinære fagskoleutdanninger.

Dette medlem vil påpeke at arbeidslivet og fagskolene er forberedt på en betydelig vekst i antall studieplasser, og at det er viktig å oppnå en bedre balanse mellom akademisk og yrkesfaglig høyere utdanning.

Dette medlem vil understreke at fagskolene er viktige aktører for verdiskaping og velferd, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der denne posten styrkes med 50 mill. kroner.

Post 61 Utviklingsmidler til fagskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg i sitt budsjettforslag foreslo 50,7 mill. kroner til tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene. Dette var en økning på 5 mill. kroner fra 2021. Disse pengene var ment å bidra til å utvikle bedre kvalitet på utdanningstilbudene.

Disse medlemmer viser til at ordningen med utviklingsmidler ble etablert av regjeringen Solberg i 2017, og at det totalt har blitt brukt 230 mill. kroner på ordningen. Samlet sett er det brukt 380 mill. kroner på kvalitetshevende tiltak i fagskolesektoren i perioden 2017 til 2021, noe disse medlemmer mener er avgjørende for at den raske økningen i kapasitet kan gå hånd i hånd med økt kvalitet.

7.2 Kap. 241 Felles tiltak for fagskoler

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen merker seg at midlene prioriteres til tiltak som skal gi god kunnskap om fagskolesektoren og høy kvalitet i fagskoleutdanningen samt en tilgjengelig og synlig fagskolesektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at i fagskolestrategien regjeringen Solberg la frem i våren 2021, var et av tiltakene å etablere sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning, som i første omgang skulle være et forsøk. Målet med sentrene er å stimulere til fremragende kvalitet. Regjeringen Solberg ville gi sentrene til fagmiljøer som samler kompetansemiljøer, arbeidsliv og opplæringsmiljøer som jobber sammen om faglig utvikling og nye svar på kompetansebehov.

7.3 Kap. 242 Norges grønne fagskole – Vea

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at skolen har 18 utdanningstilbud innen høyere yrkesfaglig utdanning og to linjetilbud for videregående skole. Komiteen mener denne kombinasjonen er en styrke for både elevmiljøet og den totale faglige utviklingen ved skolen på grunn av en tett kopling mellom utdanningsinstitusjonen og bransjene innen gartner- og blomsternæringen.

Komiteen er kjent med at NOKUT i 2020 godkjente en utvidelse av fagområdeakkrediteringen til Vea. Skolen hadde rekordmange elever høsten 2020 med 100 fagskolestudenter og 83 voksne elever i videregående opplæring. Komiteen viser for øvrig til proposisjonen, som omtaler reduksjon i bevilgning til skolen på grunn av besparelser knyttet til pensjon, arbeidsgiveravgift og jobbreiser etter covid-19-pandemien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Norges grønne fagskole – Vea med 10 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 242 post 1 reduseres med 10 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at Norges grønne fagskole – Vea har en viktig rolle som kunnskapsbærer i det grønne skiftet.

7.4 Kap. 3242 Norges grønne fagskole – Vea

Post 2 Salgsinntekter mv. og post 61 Refusjon fra fylkeskommuner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Forrige kapittel
Neste kapittel