4.1 Anmodningsvedtak
Komiteen viser til at Prop.
1 S (2022–2023) gjør rede for oppfølging av i alt 14 anmodningsvedtak
under Forsvarsdepartementets ansvarsområde.
Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak,
ordnet etter sesjon og nummer. Det angis hvorvidt departementet
planlegger for at rapportering knyttet til anmodningsvedtaket avsluttes
nå, eller om man vil rapportere konkret på vedtaket også i neste
års budsjettproposisjon.
Sesjon
|
Vedtak nr.
|
Stikkord
|
Rapportering avsluttes
|
2020–2021
|
31
|
Veteraner – kartlegging
av prioriterte forskningsområder
|
Ja
|
2020–2021
|
35
|
Veteraner – spesialisterklæring
|
Ja
|
2020–2021
|
36
|
Veteraner – vedtak
som kan være i strid med gjeldende rett
|
Ja
|
2020–2021
|
123
|
Utdanne nok personell
til HV etter modell fra Finnmark
|
Ja
|
2020–2021
|
124
|
Vurderinger om standardisert
fartøyklasse
|
Nei
|
2020–2021
|
125
|
Sette ned en forsvarskommisjon
|
Ja
|
2020–2021
|
128
|
Nye helikoptre til
dedikert helikopterstøtte for Hæren
|
Nei
|
2020–2021
|
131
|
Utrede å benytte
Haslemoen og Drevjamoen
|
Nei
|
2020–2021
|
133
|
Utredning om bruk
av ikke-militært ansatte
|
Nei
|
2020–2021
|
136
|
Personell til HV
på Drevjamoen etter modell frå FLF
|
Ja
|
2020–2021
|
1099
|
Ivaretakelse av de
nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller
|
Nei
|
2020–2021
|
1187
|
Statlig bidrag til
istandsettelsen av Den gamle krigsskole
|
Nei
|
2019–2020
|
676
|
Evaluering av ny
etterretningstjenestelov
|
Nei
|
2016–2017
|
576
|
Lovhjemmel for å
ivareta rettighetene for fanger
|
Nei
|
De enkelte anmodningsvedtak omtales
under det kapitlet temaet naturlig tilhører. Når det gjelder de
vedtakene som ikke er omtalt i innstillingen, har komiteen foreløpig ingen
merknader, og tar departementets oppfølging til orientering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer tar
i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte
forslagene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering
eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023).
Komiteens medlem
fra Rødt viser til stortingsvedtak nr. 31 av 15. oktober 2020
om veteranforskning. Dette
medlem mener at når staten vedtar å sende norske soldater
ut i militæroperasjoner i utladet, så må staten ta ansvar for at
veteranene får en god oppfølging når de kommer tilbake. Veteranforskningen
er sentral for statens evne til å ivareta dette ansvaret. Dette medlem understreker
at både ordlyden i stortingsvedtaket, vedtakets intensjon og begrunnelse,
samt komitéens merknader, viser at Stortinget ønsker at veteranforskningen
skal ha en klar forankring i sivile forskningsmiljøer. Dette medlem mener
imidlertid at denne intensjonen ikke er ivaretatt i mandatet for Forum
for veteranforskning (FVF) som Forsvarsdepartementet i 2021 opprettet
som del av oppfølgingen av stortingsvedtaket. Forsvarsdepartementet
har utformet mandatet for forskningsforumet på en måte som etter dette medlems mening
stenger for deltakelse fra helseforetakene og universitetssykehusene
ved at det er Forsvaret som vil kontrollere både forskningens innretning
og finansiering ved henholdsvis Forsvarets sanitet og Forsvarsdepartementet. Dette medlem viser
til kronikk i Dagens Medisin den 8. mars 2022 fra Lars Lien, leder
for Norsk psykiatrisk forening, professor ved Høgskolen i Innlandet
og leder for Traumeforskningsgruppen, og Arne Ørum, rådgiver i Veteranforbundet
SIOPS, der det fastslås at Helse- og omsorgsdepartementet og de
regionale helseforetakene, som har de største sivile behandlings-
og forskningsmiljøene, herunder universitetssykehusene, ikke deltar
i Forum for Veteranforskning. Dette medlem viser videre
til Afghanistan-undersøkelsen 2020 som viste en betydelig økning
i antallet veteraner med psykiske helseplager, og forsvarssjefen
uttalte at «det er det sivile helsevesenet vi er helt avhengige
av». Samtidig, i løpet av 2021, har Forsvarets sanitet redusert
tilbudet om behandling av veteraner til bare ett år etter avsluttet
tjeneste. Dette
medlem mener at dette anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres
så lenge de viktigste sivile behandlings- og forskningsmiljøer som
utdanner alle ansvarlige behandlere til helsevesenet ikke er inkludert
i forskningsforumet.
Dette medlem viser til stortingsvedtak
nr. 35 av 15. oktober 2020 om vektlegging av medisinsk spesialisterklæring
i behandling av søknader om erstatning for skadde veteraner. Dette medlem mener
at når staten vedtar å sende norske soldater ut i militæroperasjoner
i utlandet, så har staten ansvar for å ivareta de som kommer skadde
tilbake. Dette medlem understreker at
dette var Rødts intensjon bak representantforslaget om å sikre rettmessig
erstatning og kompensasjon for norske veteraner med psykiske skader
(Dokument 8:101 S (2019–2020)), som ligger til grunn for anmodningsvedtaket
om spesialisterklæring.
Dette medlem viser til at
flertallet i utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 21 S (2020–2021)
begrunnet vedtaket som følger:
«Oppfatninga
frå veteransida er at ein blir møtt med eit tungt system som mistenkeleggjer
ein, og særs tidkrevjande prosessar, og at dette er ei ekstra tung
belasting i ein allereie krevjande situasjon. Fleirtalet meiner difor
at det er av interesse å styrke tilliten til spesialisterklæringar
i erstatningssaker. Dette er fagpersonar med høg kompetanse, og
fleirtalet stiller seg spørjande til at deira vurderingar vert sett
til side i stort omfang.»
Dette medlem viser
til at Statens Pensjonskasse (SPK) som behandler søknader om erstatning
og kompensasjon, i høringssvar ikke støttet regjeringens forslag
til forskriftsendring for å følge opp vedtaket og at Klagenemnda
for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader
som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner (nemnda) mente
at de foreslåtte endringene ville føre til at den sakkyndiges vurdering
blir tillagt for stor vekt.
Dette medlem viser videre
til at Forsvarsdepartementet i kongelig resolusjon av 1. april 2022
der det foreslås fastsettelse av forskriftsendring som følger opp anmodningsvedtaket,
i stor grad tar SPK og nemndas syn til følge:
«Forsvarsdepartementet
understreker samtidig at det at konklusjonen om årsakssammenheng
i en spesialisterklæring ikke legges til grunn, ikke er ensbetydende
med at de medisinskfaglige vurderingene settes til side.»
Dette medlem viser til høringsinnspill
fra Veteranforbundet SIOPS (SIOPS), med tilslutning fra Norges Reserveoffiserers
forbund (NROF), som advarer om at SPK og klagenemnda feilaktig oppfatter
seg som kompetente til å fravike de sakkyndiges vurderinger, til
tross for en uttalelse fra lagmannsretten om det motsatte og viser
videre til at Stortingets hensikt bak vedtaket var at SPK og klagenemnda
ikke skal overprøve medisinskfaglige vurderinger. Dette medlem er også bekymret over
meldinger fra veteranmiljøet om at SPK nå i større utstrekning også
avviser å benytte psykologspesialister og psykiatere som tidligere
har skrevet spesialisterklæringer for SPK, herunder også spesialister
som fortsatt er knyttet til Forsvarets sanitet.
Dette medlem mener Forsvarsdepartementet plikter
å legge til grunn intensjonen til flertallet i utenriks- og forsvarskomiteens
om å styrke tilliten til spesialisterklæringer i erstatningssaker
for å sikre skadde veteraners rettigheter og at det er skuffende
at Forsvarsdepartementet i stedet legger til grunn en innskrenkende tolkning
av vedtaket som ikke er i tråd med forslagsstillers eller flertallets
intensjon. Dette
medlem mener derfor at vedtaket ikke kan utkvitteres.
Dette medlem viser til stortingsvedtak
nr. 36 av 15. oktober 2020 om veteraners mulighet til gjenopptakelse
av erstatningssaker, der avslag på søknad av erstatning kan ha vært
i strid med gjeldende rett. Dette medlem understreker
at hele hensikten med dette vedtaket var å sikre at veteraner, i
saker der vedtak fra SPK og/eller klagenemnda som kan være i strid
med gjeldende rett, skulle sikres en reell mulighet til gjenopptakelse,
noe som ikke fantes på det tidspunktet vedtaket ble fattet. Dette medlem mener
det er uakseptabelt at regjeringen anser vedtaket som fulgt opp,
uten at det som følge av vedtaket er etablert noen mekanisme eller
regler for gjenopptakelse av slike saker. Dette medlem viser til at
poenget med forslaget og vedtaket var at ordningene som eksisterte
på det tidspunktet vedtaket ble fattet ikke i tilstrekkelig grad
sikret mulighet for gjenopptakelse. Det er dermed uforståelig for dette medlem at
regjeringen kan påstå at anmodningsvedtaket er fulgt opp, ved å
vise til ordninger som eksisterte før vedtaket ble fattet. Dette medlem understreker
at verken ordningene som eksisterte før vedtaket ble fattet eller
lovendringen som overfører ansvaret for skadelidtes klager mot forvaltningen
fra Ombudsnemnda for Forsvaret til Sivilombudet, som regjeringen
viser til i Meld. St. 4 (2022–2023), kan sies å være en oppfølging
av Stortingets vedtak om å sikre at veteraner kan få ta opp saken
sin på nytt der vedtak fra SPK og/eller klagenemnda kan være i strid
med gjeldende rett, og at anmodningsvedtaket derfor ikke kan utkvitteres.