Søk

Innhold

3. Rammeområde 2 Familie og forbruker

3.1 Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet

3.1.1 Sammendrag

Deltakelse i sosiale aktiviteter på fritiden er viktig i en god oppvekst. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til inkludering av barn og unge i 2023. Økningen skal blant annet kunne dekke kostnader for deltakelse i fritidsaktiviteter, utstyrssentraler, åpne møteplasser som fritidsklubber, og loser som skal hjelpe unge med å fullføre utdanningsløp.

Regjeringen vil forenkle den offentlige støtten til enslige forsørgere. Det foreslås å avvikle særfradraget til enslige forsørgere i skattesystemet og øke den utvidede barnetrygden tilsvarende maksimal skatteverdi av fradraget i 2022. Enslige forsørgere som i dag ikke har høy nok inntekt til å oppnå maksimal skatteverdi av skattefradraget, får økt støtte som følge av omleggingen. Satsen for utvidet barnetrygd foreslås økt fra 1 054 kroner i måneden til 2 016 kroner i måneden fra 1. mars 2023.

I 2023 vil regjeringen arbeide videre for et bedre barnevern som bidrar til at flere barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. Regjeringen legger opp til at den nye barnevernsloven skal gjelde fra 1. januar 2023. Den nye barnevernsloven skal blant annet medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrket rettssikkerhet for barn og foreldre. Regjeringen foreslår også tiltak for å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet, blant annet tiltak for styring og ledelse i kommunalt barnevern, veiledningsteam og hjelpetiltak. Videre vil regjeringen starte arbeidet med en kvalitetsreform for både det kommunale og det statlige barnevernet. Regjeringen foreslår også å utvide tilbudet for tverrfaglig helsekartlegging av barn som bor utenfor hjemmet. Tilbudet skal gi et bedre tilpasset tilbud i barnevernet og bedre helsehjelp.

Regjeringen viderefører arbeidet med å gjøre de statlige barnevernsinstitusjonene bedre i stand til å ta vare på barna med de største og mest sammensatte behovene. Det legges videre til rette for økt bruk av ideelle aktører og redusert kjøp fra kommersielle aktører.

Kulturhistorisk viktige kirkebygg skal være i forsvarlig stand. Regjeringen foreslår bevilgning til blant annet arbeid med steinkirker fra middelalderen. Arbeidet er en del av forberedelsene frem mot nasjonaljubileet for slaget på Stiklestad i 2030.

3.1.2 Komiteen merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2022–2023).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

I

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2022–2023)

Utgifter

Barne- og familiedepartementet

800

Barne- og familiedepartementet

1

Driftsutgifter

158 968 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 405 000

50

Norges forskningsråd

42 107 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62

20 521 000

61

Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

115 617 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1

134 142 000

73

Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

36 874 000

841

Samliv og konfliktløsning

21

Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

12 676 000

22

Opplæring, forskning, utvikling mv.

7 254 000

23

Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning

5 627 000

71

Bidragsforskott

675 000 000

842

Familievern

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

384 615 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 266 000

70

Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

249 439 000

843

Adopsjonsstøtte

70

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

9 500 000

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

1 216 510 000

845

Barnetrygd

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

19 300 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

41 545 000

61

Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71

664 430 000

62

Utvikling i kommunene

56 423 000

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

179 819 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

73 036 000

79

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

11 292 000

847

EUs ungdomsprogram

1

Driftsutgifter, kan overføres

16 081 000

848

Barneombudet

1

Driftsutgifter

23 092 000

853

Barneverns- og helsenemndene

1

Driftsutgifter

243 331 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter

57 021 000

22

Barnesakkyndig kommisjon

15 072 000

23

Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72

56 574 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

2 000 000

61

Utvikling i kommunene

70 475 000

62

Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 23

27 420 000

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv.

39 204 000

72

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23

119 784 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22

4 210 381 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

26 622 000

22

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

2 784 766 000

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter

122 986 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1

Driftsutgifter

613 810 000

21

Spesielle driftsutgifter

20 748 000

860

Forbrukerrådet

50

Basisbevilgning

85 889 000

51

Markedsportaler

30 277 000

862

Stiftelsen Miljømerking i Norge

70

Driftstilskudd

15 583 000

865

Forbrukerpolitiske tiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 949 000

50

Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21

6 380 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

1 730 000

79

EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

7 093 000

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter

128 388 000

880

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 393 344 000

71

Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

112 921 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

21

Spesielle driftsutgifter

8 632 000

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

1 008 533 000

77

Nasjonaljubileet 2030

5 150 000

78

Ymse faste tiltak

16 224 000

882

Kirkebygg og gravplasser

60

Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

118 744 000

61

Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres

48 945 000

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

13 465 000

Folketrygden

2530

Foreldrepenger

70

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

24 690 000 000

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

750 000 000

72

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

610 000 000

73

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

41 000 000

Sum utgifter rammeområde 2

61 975 680 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3841

Samliv og konfliktløsning

1

Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

25 381 000

70

Refusjon fra bidragspliktige

190 000 000

3842

Familievern

1

Diverse inntekter

828 000

3847

EUs ungdomsprogram

1

Tilskudd fra Europakommisjonen

5 964 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Diverse inntekter

3 392 000

2

Barnetrygd

3 959 000

60

Kommunale egenandeler

2 566 885 000

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

121 979 000

3858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1

Diverse inntekter

544 000

3868

Forbrukertilsynet

2

Tilskudd

2 629 000

Sum inntekter rammeområde 2

2 921 561 000

Netto rammeområde 2

59 054 119 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 842 post 1

kap. 3842 post 1

kap. 847 post 1

kap. 3847 post 1

kap. 855 post 1

kap. 3855 postene 1, 2 og 60

kap. 856 post 1

kap. 3856 post 1

kap. 858 post 1

kap. 3858 post 1

kap. 868 post 1

kap. 3868 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan for 2023 betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 6 år med 20 112 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2023 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 12 648 kroner per år.

Utvidet stønad til enslige forsørgere utbetales med 1 054 kroner per måned fra 1. januar til og med 28. februar 2023. Dette tilsvarer 12 648 kroner per år. Fra 1. mars 2023 til og med 31. desember 2023 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet utbetale utvidet barnetrygd med 2 016 kroner per måned. Dette tilsvarer 24 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

IV

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2023 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med disse beløpene for barn i alderen 13–23 måneder:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke

Kontantstøtte i pst. av full sats

Kontantstøtte per barn i alderen 13–23 måneder

Ikke bruk av barnehageplass

100

7 500

Til og med 8 timer

80

6 000

Fra 9 til og med 16 timer

60

4 500

Fra 17 til og med 24 timer

40

3 000

Fra 25 til og med 32 timer

20

1 500

33 timer eller mer

0

0

V

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2023 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut 90 300 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

3.3 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 2 ble fastsatt til 59 974 119 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Barne- og familiedepartementet.

3.4 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

3.4.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et budsjett som skal gi folk trygghet og bidra til rettferdig fordeling. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett fremfor å bruke mer prioriterer tydeligere for å fordele bedre, ta vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikre at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Samtidig ruster budsjettforslaget Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging og kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og til at arbeidstakere, vanlige folk og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Ungdom og deltakelse

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og regjeringens mål om å utjevne sosiale forskjeller, forebygge barnefattigdom og sikre sosial mobilitet. Arbeidet for utsatte barn og unge krever innsats fra flere departementer. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle barn og unge får tilgang til gode fritidstilbud, og viser til at regjeringen i budsjettet for 2023 styrker innsatsen for utsatte barn og unge på flere områder, blant annet gjennom styrking av tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge. Dette er et viktig bidrag til å sikre møteplasser og økt deltakelse i fritidsaktiviteter. Disse medlemmer viser også til at regjeringen styrker frivilligheten gjennom å gi full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil fremheve andre satsinger som styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, redusert makspris i barnehage, innføring av gratis barnehage for tredje barn og midler til å øke bemanningen og pedagogtettheten i barnehager i levekårsutsatte områder.

Barnevern

Disse medlemmer vil ha et barnevern som gir trygghet og hjelp til barn og familier som trenger det. Hensynet til barnets beste skal alltid legges til grunn. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og at regjeringen har varslet en kvalitetsreform som bidrar til økt kompetanse og gir de ansatte mer tid og tillit i møte med barna, samt at det er satt i gang et arbeid for å bedre samarbeidet på tvers av etater. I tillegg har regjeringen utvidet mandatet til Barnevernutvalget til å sikre rettssikkerhet i alle deler av barnevernet. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennomfører en rekke tiltak som innebærer skjerpede krav til samværsplaner, som en direkte oppfølging av dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), og tiltak som vil gi økt kvalitet i det kommunale barnevernet, som kurs og kompetanseheving for ledere og økt tilgang til hjelpetiltak. Tverrfaglig helsekartlegging for barn og unge løftes også fram. Disse medlemmer viser også til at regjeringen vil bedre rettighetene til fosterhjemmene og vurdere alternative ordninger for godtgjørelse til fosterhjem.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på institusjonsbarnevernet og komme med forslag til nødvendige endringer i tilbudet tilpasset behovet til barn og unge. Samtidig har regjeringen satt i gang arbeidet med å styrke det statlige institusjonstilbudet i barnevernet. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og at regjeringen vil legge til rette for å øke bruken av ideelle aktører og redusere kjøp fra kommersielle aktører.

Vold og overgrep

Disse medlemmer viser til at vold og overgrep er et alvorlig helseproblem som rammer både barn og voksne i alle aldre. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, der det understrekes behov for innsats når det gjelder både æresvold og sosial kontroll, et styrket lovverk knyttet til familievold og støtte til internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold. Regjeringen er allerede i gang med arbeidet med en ny opptrappingsplan på dette området. Arbeidet skjer på tvers av departement.

Forbruker

Disse medlemmer viser til at prisøkningen på basisvarer som strøm, mat og drivstoff skaper store utfordringer for mange. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og at regjeringen er opptatt av at forbrukerne skal ha et sterkt forbrukervern. Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjort grep for å tydeliggjøre informasjonen i folks strømavtaler samt innført tiltak som gjør det enklere for folk å velge riktig avtale. Videreutvikling av strømprisportalen kan også fremheves i denne forbindelse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å motvirke at privatpersoner tar opp for mye lån og får gjeldsproblemer, og viser til Hurdalsplattformens mål om å utvide gjeldsregisteret. Disse medlemmer vil også fremheve at det er satt i gang endringer som gjør flere i stand til å gjennomføre en gjeldsordning. I tillegg vil endringer i finansavtaleloven fra januar 2023 stille nye og strengere krav til bankenes utlånspraksis.

Kirkebygg

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og målet om at det skal utarbeides en plan for å sette i stand steinkirker fra middelalderen. Disse medlemmer viser til at kirkebyggene er blant våre fremste kulturminner, og støtter regjeringen i at det er viktig å ikke miste fremdrift i istandsettingsarbeidet i påvente av midlene fra Opplysningsvesenets fond (OVF), og vil fremheve at satsingen på kirkebygg og andre kulturminner er viktig for denne regjeringen. Disse medlemmer viser også til at regjeringen har etablert en midlertidig strømstøtteordning for kirkebygg i 2022 for å hindre et redusert tilbud i advents- og julehøytiden.

3.4.2 Hovedprioriteringer fra Høyre

Økt barnetrygd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at prisveksten og økt rente er den største utfordringen familier møter i dag. Kostnadsøkningene i samfunnet er en betydelig belastning for mange familier. Disse medlemmer viser til tall fra SSB som viser at husholdningene i Norge i snitt har fått 18 000 kroner mindre å rutte med som følge av økte kostnader. De med minst rammes hardest, fordi deres utgiftsøkninger utgjør en større andel av det de har. Disse medlemmer viser til at Ungdata junior 2022 slår fast at de barna som vokser opp med færrest ressurser hjemme, i langt mindre grad deltar i idrett og andre organiserte aktiviteter enn barn med ressurssterke foreldre. Disse medlemmer viser til at barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere barnefattigdom. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering, sammen med samarbeidspartiene, for første gang på 20 år økte barnetrygden for alle, og da med 8 200 kroner i året for alle barn opp til seks år. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2023, der Høyre foreslo å øke barnetrygden med 3 000 kroner i året for barn fra 0 til 18 år, slik at barnefamiliene får bedre økonomi og flere barn får delta og bli en del av et fellesskap etter skoletid.

Barnevern

Disse medlemmer viser til at barnevernets viktigste oppgave er å beskytte de mest sårbare barna blant oss, og at barnas beste alltid skal komme i første rekke. Riktig hjelp til riktig tid er viktigere enn hvem som tilbyr den. Disse medlemmer viser til at barn og unge er forskjellige og har ulike og sammensatte behov. Disse medlemmer vil derfor ha et mangfold av tilbud som er tilpasset barna, bestående av kommersielle, ideelle og offentlige tilbydere.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er et gode at vi har et mangfold av private leverandører på barnevernsområdet, og disse medlemmer ønsker å legge til rette for dette. Målet er høy kvalitet, valgfrihet og tilpasning til det enkelte barns behov.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bruke mye penger på å fase ut private aktører fra barnevernet, noe disse medlemmer er mot. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2023, der det er foreslått å redusere regjeringens bevilgning til å fase ut private aktører fra barnevernet, slik at private fortsatt kan tilby gode og trygge tjenester til sårbare barn som trenger det.

Disse medlemmerviser til at en hovedprioritering for regjeringen Solberg har vært å sikre at ansatte i barnevernet har den kompetansen de trenger. Regjeringen Solberg bevilget betydelige ressurser til kompetansehevende tiltak, og i perioden 2013–2020 har det vært en økning i antall ansatte på om lag 30 pst.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs barnevernsreform trådte i kraft 1. januar 2022 og innebærer at kommunene har fått økt økonomisk og faglig ansvar for barnevernet. Reformen har til hensikt å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene, og den skal bidra til at tjenestetilbudet er tilpasset lokale behov.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem forslag til en ny barnevernslov som styrker barns rettigheter og legger hensynet til barns beste til grunn. Loven trer i kraft 1. januar 2023. Dagens barnevernlov er 30 år gammel. Den nye barnevernsloven skal sikre bedre hjelp til sårbare barn og familier og rettsikkerheten for barn og foreldre, noe disse medlemmer applauderer.

Barn og ungdom

Disse medlemmer viser til at rundt halvpartene av ungdommene i Norge ikke var aktive i en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening i 2022. Dessverre er deltakelsen synkende, og nedgangen startet før pandemien. Foreldres økonomi er et hinder for at barn og unge deltar i en organisert fritidsaktivitet. Om lag tre av ti barnefamilier i Norge har latt være å delta i en fritidsaktivitet grunnet for høye kostnader. Det er viktig for barn å delta i fritidsaktiviteter. Disse medlemmer viser til at regjeringen har stoppet regjeringen Solbergs planlagte nasjonale utrulling av fritidskort som skulle gi alle barn og unge mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uten at regjeringen har komme med noen erstatning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2023, der det ble foreslått å øke bevilgningen til nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge med 30 mill. kroner.

Familiepolitikk

Disse medlemmer viser videre til at familiepolitikken skal støtte opp om familielivet og gi familiene mulighet til å organisere egne liv. Familier og familiekonstellasjoner i Norge er ulike. I tillegg ser hverdagen forskjellig ut for hver enkelt familie. Disse medlemmer mener at det offentlige må tilpasse seg familienes behov, ikke omvendt.

Vold mot barn

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering sammen med samarbeidspartiene bidro til økt satsing på utsatte barn og unge. Tiltak mot vold mot barn ble prioritert av regjeringen Solberg, og det var et overordnet mål at barn ikke skal oppleve vold. Barn skal føle trygghet i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det ble foreslått å øke tilskuddet til voldsforbyggende tiltak og øke støtten til senteret for voldsutsatte barn – Stine Sofies Stiftelse.

3.4.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at staten har tjent seg svært rik på de skyhøye energiprisene. Dette medlem mener at denne rikdommen bør deles med vanlige folk ved at staten tar seg litt mindre betalt gjennom lavere skatter og avgifter for familiene.

Dette medlem vil gi folk økonomisk handlefrihet og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det prioriteres å redusere avgifter og skatter, som er offentlige inngrep i privatpersoners og bedrifters økonomi. Dette medlems mål er at flere skal sitte igjen med mer av egen lønn, og at bedriftene skal gå med overskudd.

Familie og forbruker

Dette medlem mener at familien er det viktigste fellesskapet i samfunnet. Familiene skal gis frihet til å velge det rette for seg og sine nærmeste. Dette medlem vil gi familiene større valgfrihet i hverdagen, slik at de fritt kan velge hvordan de ønsker å styre sine liv. Det er familiene, og ikke politikerne, som skal bestemme over sine liv.

Å tilbringe tid med sine barn er en verdifull investering. Dette medlem mener politikerne ikke skal legge føringer på hvordan familiene organiserer sin omsorg for barn. Dette medlem er glad for at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger som sikrer barn en trygg og god start på livet. For dette medlem er det viktig at familiene opplever at foreldrepermisjonsordningen gir rom for fleksibilitet, og at den tilpasses hver enkelt families situasjon.

Styrke tilbudet til sårbare barn

Barna er vår alles fremtid, og for dette medlem er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske lidelser. Dette medlem foreslår å styrke arbeidet mot vold og overgrep mot barn. Det er skremmende å se hvilket omfang dette har, og hvor mange barn som er utsatt for dette.

Dette medlem mener at et avgjørende element for å sikre barns trygghet er å opprettholde et mangfoldig tilbud innenfor barnevernet. Da er det etter dette medlems syn avgjørende at det offentlige sikrer oppvekstsvilkår som er best mulig tilpasset det enkelte barn, når hjelp og oppfølging i familien ikke lenger er tilstrekkelig. Barnevernets makt må begrenses, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Barnevernet må først og fremst se det som sin oppgave å hjelpe flest mulig familier og kun gripe inn der det ikke er noen annen utvei. Dette medlem er av den oppfatning at hvert enkelt barn må få et best mulig tilpasset tiltak så raskt som mulig. I dag ser man at regjeringen setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere offentlige og ideelle tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Dette medlem vil derfor øke muligheten til å velge private barnevernstjenester fordi de private bidrar med et tilbud som er viktig for mangfoldet og ikke minst viktig for å gi hvert enkelt barn et mest mulig tilpasset tiltak.

Det er grunn til å være bekymret for hvordan barnevernet fungerer. Flere saker de siste årene har bidratt til å svekke tilliten til barnevernet. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår mer penger til å heve kompetansen i barnevernet.

Kontantstøtte og engangsstønad

Engangsstønaden til mødre uten inntekt har økt betydelig de siste årene. Det gir uheldige incentiver med tanke på integrering og sysselsetting. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere engangsstønaden og samtidig foreslås å fjerne adgangen til kontantstøtte ut over den måneden man får barnehageplass.

Kirke og trossamfunn

Dette medlem vil ha lavere skatter og avgifter slik at man får beholde mer av sine egne penger. Avgifter skal ikke brukes til å finansiere driften av Den norske kirke og andre trossamfunn. Det bør medlemmene selv gjøre når de får nytte av lavere skatter og avgifter. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å kutte bevilgningene til dette. Dette medlem mener det er viktig å ta vare på de mange flotte kirkebyggene vi har rundt om i landet, og som er en viktig del av vår kulturarv.

Likestilling og rettigheter

Dette medlem mener det er en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Dette medlem mener at det øvrige politiske miljø har feil fokus hva gjelder å fremme likestilling. I forlengelsen av dette er det derfor naturlig å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker.

3.4.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Kamp mot at barn vokser opp i fattigdom

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stadig flere barn vokser opp i fattige familier. Det har de siste årene vært en økning i barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år. Dette medlem viser til undersøkelsen utført av Respons analyse for Redd Barna, som viser at foreldre med skolebarn er mer bekymret for økonomien enn de med de minste barna. SSBs analyse av inntektsstatistikken for 2020 viser også at økningen i fattigdom i familiene med de yngste barna har stagnert, men at fattigdommen i familiene med barn over 6 år fortsatt øker.

For å sikre at alle barn får nyte godt av økt barnetrygd, viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å øke barnetrygden for barn mellom 6 og 18 år, innføre søskentillegg samt øke utvidet barnetrygd for enslige forsørgere.

Dette medlem viser til at det første året er viktig for barns oppvekst. I dag er det for stor forskjell på de som har krav på engangsstøtte og har lav eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og de som mottar foreldrepenger og har høy tilknytning til arbeidslivet. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti å innføre en minsteytelse for foreldrepenger på 2 G som alle foreldre skal ha rett på som «gulv».

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der følgende økning foreslås:

Sosialistisk Venstrepartis viktigste satsinger

Mill. kroner

Øke barnetrygden og innføre søskentillegg fra og med barn nr. 3

1 922

Minsteytelse på 2 G for alle foreldre

238

Øke utvidet barnetrygd til enslige forsørgere med 600 kr i måneden

698

Et nytt barnevernsløft

Dette medlem viser til at barnevern skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å avvikle det kommersielle barnevernstilbudet. Barnevernet skal styres av det offentlige med langsiktige samarbeid med ideelle aktører.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg innlemmet de øremerkede stillingene i det kommunale barnevernet i kommunerammen. Dette medlem var imot denne omleggingen. Den er et svært dårlig bidrag i en tid med for få ansatte, stort behov for kompetanseutvikling, stor gjennomtrekk og påfølgende sykefravær. På den annen side står barns behov for stabilitet og trygghet i møte med barnevernet. Dette medlem viser til at barnevernsreformen som ble innført 1. januar 2022, overførte mer av ansvaret for både forebygging og hjelpetiltak til kommunene. Dette medlem er bekymret for at kommuner med en presset økonomi vil streve med å prioritere barnevernet blant mange andre oppgaver i kommunene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i dette budsjettet starter et barnevernsløft med flere stillinger i det kommunale barnevernet og økt kapasitet i det statlige. Sosialistisk Venstreparti vil begynne arbeidet med å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet og avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren. Dette innebærer også å sikre ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige. Barnets beste skal alltid være viktigst, og barn må få økt medvirkning.

Dette medlem viser til at det finnes store utfordringer knyttet til tillitsforholdet mellom barnevernet og enkelte minoritetsmiljø. Mangfoldskontakter i politiet har ført til gode resultater når det gjelder å bygge tillit hos minoritetsbefolkningen, og dette medlem mener at mangfoldskontakter også bør brukes i barnevernet.

Dette medlem viser til at norske myndigheter gjentatte ganger har fått kritikk av FNs barnekomité, menneskerettighetskomité og torturkomité for å diskriminere enslige mindreårige asylsøkere og gi dem dårligere omsorg enn det norske barn får. Dette medlem viser til at Norges institusjon for menneskerettigheter har slått fast at dette er en usaklig forskjellsbehandling av en gruppe barn i Norge. Det er stor forskjell på det bo- og omsorgstilbudet som enslige mindreårige asylsøkere får, og det andre barn i Norge får. Dette medlem viser til at omsorgstilbudet til andre barn i Norge er regulert i barnevernsloven, og det stilles krav til blant annet bemanning, tilsyn og materiell standard. Det er bredt dokumentert at omsorgstilbudet som gis til enslige mindreårige, ikke er godt nok. I mars 2018 lanserte Fafo rapporten «Et trygt sted å vente». Den viser svakheter i styringsformen ved mottakene og at det er store forskjeller i den omsorgen som gis. Funnene tyder også på at enslige mindreårige ikke får god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat, eller legge til rette for nok søvn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det er foreslått å overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der følgende økning foreslås:

Sosialistisk Venstrepartis viktigste satsinger

Mill. kroner

250 nye stillinger i det kommunale barnevernet

192

Øke kapasiteten i offentlige barnevernstiltak og styrke fosterhjemsarbeidet

160

Tiltak for barns medvirkning i barnevernet samt innføre mangfoldskontakter

20

Gi barnevernet omsorgsansvaret for ens-lige mindreårige asylsøkere 15–18 år

192

Kamp mot vold og overgrep

Dette medlem påpeker at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever med vold, overgrep og trusler, og at vold og overgrep særlig rammer kvinner og barn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås et krafttak for krisesentre og støtteapparatet for voldsutsatte. Dette medlem viser til at det foreslås å øremerke midlene til finansiering av krisesentrene via kommunerammen og øke potten for å gi krisesentrene en mer forutsigbar økonomi. I tillegg foreslås det å settes av midler til oppstart av investeringstilskudd i Husbanken til bygg eller bygningsmessig oppgradering av krisesentre, samt økt støtte til Krisesentersekretariatet, Ressursvenn for likestilling i regi av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) og informasjonskampanjer om hjelpetilbud for voldsutsatte.

Dette medlem viser til at én av ti kvinner blir utsatt for voldtekt. Det er derfor behov for et godt og forutsigbart tilbud til voldsutsatte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til incest- og voldtektssentrene.

Dette medlem vil understreke at tiltak for å unngå at vold utøves, er av største betydning for både fysisk og psykisk helse for de som kan slippe å bli utsatt for vold og overgrep. Dette medlem understreker derfor den betydelige gevinsten av gode forebyggende tiltak.

Dette medlem viser til at alle kvinner, barn og unge har rett til å leve sitt liv fritt for psykisk og fysisk vold. Undertrykkende strukturer som negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har eksistert i ulike kulturer til ulike tider og i forskjellige grader, men dreier seg om den samme ekstreme kontrollen, kjønnsdiskrimineringen og fysiske og psykiske volden som eksisterer i samfunnet i dag, og som særlig rammer kvinner og barn. Dette medlem understreker at negativ sosial kontroll og fysisk og psykisk æresrelatert vold ikke har en plass i vårt samfunn. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der følgende økning foreslås:

Sosialistisk Venstrepartis viktigste satsinger

Mill. kroner

Styrke organisasjoners tiltak mot vold og overgrep i nære relasjoner

13

Økt støtte til incest- og voldtektssentrene

5

Tiltak mot negativ sosial kontroll og æresvold

10

Styrke krisesentrene (og gi investeringstilskudd gjennom Husbankene til krisesenterbygg)

129

Barn og ungdom

Dette medlem viser til at antallet barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie i Norge, er økende og i dag omfatter over 115 000 barn og unge. Fattigdom er komplekst og sammensatt og kan ha store negative konsekvenser for barn og unges levekår. Dette medlem mener nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge er en viktig ordning som skal bidra til at barn fra lavinntektsfamilier får ferie, fritid og mestringsaktiviteter. For at tiltakene som iverksettes, faktisk skal bidra til en positiv endring i barnas liv, er det viktig at tilbudet som gis, oppleves som forutsigbart, ikke-stigmatiserende og meningsfullt for barna som deltar, og deres familier.

Dette medlem viser til at Redd Barnas arbeid i dag finansieres gjennom årlige enkeltsøknader til tilskuddsordningen, noe som gjør tilbudet sårbart. Dette medlem mener derfor at Redd Barna bør sikres øremerket støtte på lik linje med andre organisasjoner som Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon.

3.4.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

Økt og mer rettferdig fordelt barnetrygd

Komiteens medlem fra Venstre viser til at tall fra SSB viser at om lag 115 000 barn vokser opp i fattigdom i Norge. Det er urovekkende høye tall og gjør at barn ikke har muligheten til å delta på fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino og kafé. De blir stående utenfor fellesskapet, noe dette medlem mener er uakseptabelt. Barnetrygden er en ytelse som treffer barnefamilier godt, men det er svært dyrt å øke den for alle. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å øke og skattlegge barnetrygden, slik at personer med lav eller ingen inntekt sitter igjen med betraktelig mer penger hver måned. En forsørger med to barn på 8 og 12 år og en skatteprosent på 25 pst. vil sitte igjen med ca. 500 kroner ekstra i barnetrygd hver eneste måned for hvert barn, selv etter skattlegging.

Forsvarlige barnevernstjenester

Dette medlem viser til at det norske barnevernet står overfor en alvorlig systemsvikt. 31. mars 2022 publiserte Helsetilsynet sitt landsomfattende tilsyn med undersøkelsesarbeidet i det kommunale barnevernet, som har pågått i 2020 og 2021. Tilsynet avdekket at 80 av de 90 gjennomgåtte barnevernstjenestene hadde begått lovbrudd eller hadde forbedringsområder. Helsetilsynet har aldri sett en så høy andel lovbrudd i sine tilsyn.

Noen av de mest sentrale funnene er at barnevernet ikke foretar grundige nok undersøkelser før sine mest inngripende konklusjoner. Barnevernets dokumentasjon, vurderinger og begrunnelser er ikke tydelige nok til at de kan etterprøves. Det er stor forskjell på de ulike saksbehandlernes holdninger og kompetanse. Barnevernet involverer heller ikke i tilstrekkelig grad barna i sakene.

Dette medlem viser til at den nye barnevernsreformen, initiert av Venstre og regjeringen Solberg, trådte i kraft 1. januar 2022. Reformen skal bidra til å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats. Målet i reformen blir kun oppnådd gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. Derfor blir barnevernsreformen i tillegg omtalt som en oppvekstreform. Målet er at flere barn og familier skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den, og at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale forhold. Tidlig innsats er først og fremst en investering i innbyggernes velferd, men må også ses på som en investering som kan spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere.

Barnevernsreformen flytter mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet. Ansvaret for barnevernet har tidligere vært delt mellom stat og kommune. En rekke utredninger og evalueringer av barnevernet har pekt på at denne ansvarsfordelingen har bidratt til utfordringer. Enkelte beslutninger tas langt fra brukerne. Uklare ansvarsforhold kan føre til uforutsigbarhet i tilbudet og samhandlingsutfordringer. Reformen tydeliggjør kommunenes forebyggende ansvar og styrker kommunenes styring av barnevernet.

Barnevernsreformen stiller også krav til kompetanse i det kommunale barnevernet og i institusjonene. Barnevernsreformen vil omfatte en flerårig, nasjonal satsing på kompetanseheving i barnevernstjenestene, med fokus på mer relevante grunnutdanninger, bedre tilbud om etter- og videreutdanning og bedre tilgang på veiledning og lederstøtte. Fra 2031 vil det være krav om mastergrad i barnevern for alle ansatte i barnevernstjenesten som skal utføre kjerneoppgaver, ledere og stedfortredende leder, samt krav om bachelor i barnevern for fagpersonell som ansettes på barnevernsinstitusjoner. Frem til 2031 kan kompetansekravet oppfylles gjennom en kombinasjon av relevant utdanning, arbeidserfaring og videreutdanning.

Dette medlem mener at det er flere grep som kan tas for å gjøre kommunene bedre rustet til å skjøtte sine plikter, og for å gi staten mulighet til å gripe inn overfor kommuner som forsømmer sine plikter. Dette medlem viser til at representantene fra Venstre i Representantforslag 22 S (2022–2023) har fremmet en rekke forslag som tar sikte på å sikre forsvarlige barnevernstjenester. For at kommunene skal være i stand til å tilby forsvarlige barnevernstjenester, må de rustes både med nok ansatte og med tilstrekkelig finansiering.

I Representantforslag 22 S (2022–2023) foreslås blant annet at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om forbedringer i delkostnadsnøkkelen for barnevern, basert på anbefalingene i NOU 2022:10 Inntektssystemet for kommunene, med mål om å gjøre den mer treffsikker.

Oppgavene som skal utføres av det kommunale barnevernet, kan være kompliserte og kostbare. De er like fullt nødvendige for å realisere det enkelte barns rettigheter. Etter barnevernsreformen har kommunene ikke bare fått et mer helhetlig ansvar for barns oppvekst, men også for finansieringen av tjenestene. I dag er det i stor grad delkostnadsnøkkelen for barnevern som bestemmer hvor mye hver enkelt kommune får av økonomiske midler til barnevern. I NOU 2022:10 står det at dagens delkostnadsnøkkel har «svært lav forklaringskraft», og at det derfor er ønskelig å finne kriterier som er bedre egnet til å fange opp variasjonen mellom kommunene.

En delkostnadsnøkkel med svært lav forklaringskraft fører til at den enkelte kommune ikke får økonomiske midler som svarer til det faktiske behovet i kommunen, noe som igjen gjør det utfordrende å drifte den kommunale barnevernstjenesten på en forsvarlig måte. Venstre ønsker med forslaget å sikre at kommunene får tildelt de midlene de har behov for.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke det kommunale barnevernet med 150 nye stillinger. For at det enkelte barn skal bli møtt av barnevernet på best mulig måte, er det viktig å sikre den enkelte saksbehandler tilstrekkelig med tid til å ivareta hvert eneste barn vedkommende jobber med. Dette kan oppnås ved at de enkelte saksbehandlerne får færre saker i sine porteføljer, fordi den totale saksmengden fordeles på flere hender.

Barnevernstjenestene har høy turnover, noe som ofte kan føre til bytte av saksbehandler. Det er svært uheldig for det enkelte barnet, som allerede kan ha opplevd både omsorgssvikt og relasjonsbrudd og derfor kan trenge litt ekstra tid til å stole på nye mennesker. Som fremhevet i Dokument 3:5 (2022–2023) Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningspraksisen i det kommunale barnevernet, kan det også gi seg utslag i kvaliteten på tjenestene barnevernet tilbyr. Av rapporten fremgår det at det fortsatt er mangler i dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger. Manglende dokumentasjon kan føre til at nye saksbehandlere går glipp av viktig informasjon som er nødvendig for å velge riktige tiltak som skal sikre barnets beste. Dette medlem mener at et viktig første skritt for å få bukt med høy turnover i barnevernet er å ruste opp det kommunale barnevernet med flere ansatte.

Dette medlem viser til at Venstre i Representantforslag 22 S (2022–2023) også fremmer flere forslag som tar sikte på å gi kommune og stat mulighet til å gripe inn i de tilfellene hvor barnevernet allerede har sviktet.

Det er innført flere lovendringer som skal styrke kommuneledelsens styring av barnevernstjenesten. Fra 2021 ble det innført krav om at barnevernstjenestene årlig skal rapportere til kommunestyret om tilstanden i barnevernstjenesten. Rapporteringen skal gi politikere, ansatte i kommunen og befolkningen innsikt i hvordan barnevernstjenesten jobber, og hvilke problemstillinger tjenesten møter.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en nettbasert veiledning som skal medvirke til god kvalitet på rapportering. Det finnes imidlertid ingen formelle krav til innholdet i rapporteringen. Dette medlem mener at det bør stilles enkelte krav til innholdet i rapporteringen.

I Representantforslag 22 S (2022–2023) foreslår Venstre å forskriftsfeste formålet med barnevernstjenestens tilstandsrapportering, samt enkelte vesentlige punkter alle barnevernstjenester skal rapportere om, og hvordan de skal rapportere. Det vil gjøre det lettere for kommunepolitikere å sammenligne sin kommunes tjeneste med andre kommuners. Dette vil kunne styrke kommuneledelsens muligheter til å styre og kontrollere barnevernet.

Staten har i dag begrenset mulighet til å gripe inn overfor kommuner som ikke leverer forsvarlige barnevernstjenester. Dette medlem mener at dette er problematisk, med tanke på hvor inngripende og omfattende barnevernets mandat til myndighetsutøvelse overfor familier er. Det er staten som har delegert ansvaret for barnevernet til kommunene, og staten bør derfor ha sanksjonsmuligheter hvis kommunene ikke er i stand til å løse oppgavene.

I Representantforslag 22 S (2022–2023) foreslår Venstre også at regjeringen skal utrede hvordan staten kan gripe inn overfor kommuner som systematisk bryter barns rettigheter, eksempelvis etter modell av ROBEK.

To ganger i året oppdaterer regjeringen listen over hvilke kommuner som er meldt inn og ut av ROBEK-registeret. Står en kommune på listen, betyr det at den er i «økonomisk ubalanse eller ikke har vedtatt økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet innen de fristene som gjelder». Når en kommune ikke har kontroll på pengene sine, settes den under administrasjon. Så lenge den står på listen, kan den ikke ta opp lån eller vedta sine egne budsjetter. Alt må godkjennes av departementet.

Dette medlem mener at jo alvorligere svikten i barnevernet er, desto større bør statens muligheter for inngripen være. Man kan tenke seg en glideskala av inngrepsmuligheter fra varsler og anbefalinger om forbedringer til å pålegge kommuner å gjøre forbedringer. I særlig alvorlige situasjoner bør staten kunne gripe direkte inn i barnevernets arbeid for å sikre barns rettssikkerhet.

I Representantforslag 22 S (2022–2023) foreslår Venstre også at regjeringen skal utrede hvordan barn kan få styrkede nasjonale klagemuligheter og prosessuelle rettigheter.

I dag er det flere prosessuelle hindre for at barn skal kunne realisere sine rettigheter gjennom ulike klagemekanismer i Norge. Barn må i de fleste tilfeller klage over brudd på sine rettigheter gjennom en verge, men det kan tenkes tilfeller hvor vergen og barnet er uenige. På dette punktet er det flere uavklarte juridiske spørsmål som bør gjennomgås. I tillegg er ikke alltid klageordningene tilgjengelige og forståelige for barn, og det er ofte ressurskrevende å fremsette klager og eventuelt orientere seg i rettsapparatet.

Dette medlem mener at det er behov for en bred offentlig utredning hvor et utvalg kan se helhetlig på barns rett til å klage gjennom ulike instanser i norsk offentlig forvaltning, identifisere både rettslige og faktiske hindre og vurdere hvordan barns klagerett kan styrkes, slik at barns rettigheter i større grad også blir oppfylt i praksis.

Grønn forbrukerpolitikk

Dette medlem viser til at forbrukerpolitikken skal styrke stillingen til forbrukerne og sikre dem gode rettigheter og et sterkt vern dersom rettighetene ikke blir oppfylt. Ofte står forbrukere overfor kommersielle aktører med bedre informasjon og kunnskap om produkter, avtalevilkår og markedsforhold. Forbrukerpolitikkens formål er å veie opp for denne ubalansen. Dette medlem vil understreke viktigheten av å føre en aktiv forbrukerpolitikk for å sikre at mennesker ikke utnyttes, og at dette er særlig aktuelt i usikre tider.

Dette medlem viser til at åpenhetsloven, initiert av Venstre og regjeringen Solberg, trådte i kraft 1. juli 2022. Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven stiller høyere krav til større bedrifter om aktsomhet i sine leverandørkjeder, blant annet ved å pålegge virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som det så skal redegjøres for.

Dette medlem viser til at åpenhetsloven gir forbrukere en reell mulighet til å ta bedre og mer bevisste valg. Økt innsyn gjør det mulig for forbrukere å etterspørre og kjøpe produkter som ikke er produsert under dårlige arbeidsvilkår.

Dette medlem viser videre til at forbrukere spiller en essensiell rolle i det grønne skiftet, i og med at privat forbruk utgjør en stor del av Norges BNP. Flere studier viser at forbrukere ønsker et mer bærekraftig forbruk, men at de mangler god og pålitelig informasjon.

Dette medlem viser til at det grønne skiftet har høy prioritet i EU, og at EU-kommisjonen i mars 2022 la frem forslag til regelverk om forbrukervern i det grønne skiftet. Formålet med forslaget er å styrke forbrukerrettigheter knyttet til informasjon om miljøaspekter knyttet til produkter, og gjennom det legge til rette for at forbrukere kan ta miljøbevisste og opplyste valg. EU-regelverket legger opp til at forbrukere i forbindelse med kjøp av produkter skal få relevant informasjon om muligheter for reparasjon av produktene, og at de skal få produsentgarantier knyttet til levetid. Regler som skal hindre villedende miljøpåstander i markedsføring, såkalt grønnvasking, er et annet viktig element. Dette medlem forventer at regjeringen tar en proaktiv rolle i å få implementert dette regelverket.

Dette medlem viser til at Svanemerket er et viktig verktøy for norske forbrukere og profesjonelle innkjøpere når de skal ta mer miljøvennlige valg, og at miljømerking virker som en katalysator for sirkulær økonomi og innkjøpsmakt i det grønne skiftet. Svanemerket gir standardisert og kvalitetssikret informasjon om varer og tjenester som er blant de minst miljøbelastende på markedet, og gjør det enkelt for forbrukere å ta gode miljøvalg. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til Svanemerket.

Styrke barne- og ungdomsfrivilligheten

Dette medlem viser til at frivillig arbeid er limet i lokalsamfunnet og en kilde til personlig utvikling. Innsatsen til de frivillige organisasjonene utgjør en stor verdi. Kultur, idrett og frivillighet er en samfunnsbyggende kraft og skal være for alle. I barne- og ungdomsorganisasjoner får unge, uansett bakgrunn, dyrke interessene sine i fellesskap med andre. Organisasjonene styres av unge selv og er dermed en ypperlig arena for demokratisk opplæring. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å øke grunnstøtten til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

3.5 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

3.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.5.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

3.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan benyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.2 Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.3 Post 70 Tilskudd til voldsforbyggende tiltak mv.,kan benyttes under post 21, post 61 og kap. 858 post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg la frem en handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Høyre har også fått gjennomslag for å øke bruken av omvendt voldsalarm og for flere tiltak for å styrke arbeidet med å forebygge og bekjempe partnerdrap. Mange organisasjoner og institusjoner gjør en viktig jobb for å forebygge vold og også tilby behandling til utøvere av vold i nære relasjoner og familiene. Dette er et arbeid disse medlemmer ønsker å bidra til å styrke.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås en økning med 2,5 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringen Solbergs handlingsplan Frihet fra vold. Arbeidet med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner må prioriteres høyere. Målet med arbeidet er at samfunnet gjennom økt kompetanse og bedre samordning skal bli bedre til å forebygge vold i nære relasjoner, gi bedre hjelp til utsatte generelt og til sårbare grupper spesielt. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp arbeidet og de tiltak som ligger i planen.

Disse medlemmer viser også til Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, jf. Dokument 3:8 (2021–2022). Rapporten berører Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Disse medlemmer merker seg spesielt at Riksrevisjonen peker på at det er varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene. Disse medlemmer forventer at regjeringen tar rapporten alvorlig og sikrer at krisesenterloven blir fulgt etter intensjonen.

Disse medlemmer viser til det arbeid som gjøres av Senter mot incest og seksuelle overgrep slik som SMISO og Nok. Sentrene har et lavterskeltilbud til de som er utsatt for incest og seksuelle overgrep og deres pårørende. Det finnes 23 slike sentre, og de driver etter prinsippet om hjelp til selvhjelp. For mange er de et svært nødvendig tilbud i en livskrise. Sentrene bør styrkes, slik at det aldri skal være nødvendig å måtte vente på hjelp.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser også til arbeidet som gjøres av landets Nok.-sentre. Disse jobber med en nullvisjon mot seksuelle overgrep. Kampanjen bør få egen bevilgning i statsbudsjettet. I tillegg bør det vurderes en ny finansieringsmodell for sentrene. En slik modell bør ha som mål at tilbudet er like godt over hele landet, og at alle sentrene er fullt dekket i henhold til det lokale behovet for hjelp.

Dette medlem viser til Pensjonistforbundets notat til komiteens budsjetthøring. TryggEst har vist seg som en effektiv og god metode for å avdekke vold i nære relasjoner. Pensjonistforbundet ønsker at alle kommuner skal ta i bruk og innføre TryggEst-modellen, og dette medlem ønsker at det skal skje så raskt som mulig. Det vil ha stor betydning for risikoutsatte voksnes trygghet i hverdagen, og som verktøy for kommunene i forebyggings- og avdekkingsøyemed. Dette medlem mener at TryggEst også bør få midler fra denne posten.

Dette medlem viser til sin merknad om vold i nære relasjoner i Innst. 14 S (2019–2020) om statsbudsjettet for 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil i den sammenheng trekke frem bl.a. innspill fra Stormbergs prosjekt, som omhandler å ivareta dyr når den voldsutsatte for eksempel bor på krisesenter. Dette prosjektet omfatter i dag kun et fåtall av landets krisesenter, og det bør sees på muligheter for å gjøre dette til en nasjonal ordning. Disse medlemmer er positive til for eksempel et prosjekt med støtte til kennelutgifter for krisesentre, og ber derfor regjeringen vurdere hvordan man kan følge denne problematikken i arbeidet med gjennomgang av krisesentertilbudet. Dette kan for eksempel gjøres av Barne- og familiedepartementet når de skal utarbeide et høringsnotat med forslag til lovendringer og drøfting av kvalitetsutfordringer i krisesentertilbudet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til den tidligere satsingen på dette området i samarbeid mellom Private Barnehagers Landsforbund og Stine Sofies Stiftelse. Dette medlem er opptatt av at alle barn i Norge får en trygg og god oppvekst, og mener Barnas verneombud er en viktig og god satsing for de sårbare barna i alle landets barnehager. Barnas verneombud er en satsing som utgjør en forskjell for barna og deres oppvekst.

Dette medlem viser til at midler til dette er tiltenkt i de 40 mill. kroner som ligger i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

3.6.4 Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Stine Sofies Stiftelses tilbud om opphold ved Stine Sofie Senteret gir et svært verdifullt tilbud til barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller har vært vitne til vold i nære relasjoner, og også til deres søsken og omsorgspersoner. Disse medlemmer har også merket seg at den totale kapasiteten ved senteret er oversteget, og det er behov for å utvide dette nasjonale tilbudet. Stine Sofies Stiftelse vil fra 2023 tilby kurs på to ulike lokasjoner, både i dagens senter i Grimstad og i nye lokaler i Lillesand.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås en økning med 5 mill. kroner på denne posten øremerket til Stine Sofies Stiftelse.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Stine Sofies Stiftelse det siste året har planlagt for å utvide den bygningsmessige kapasiteten. Med økte rammer kan de øke det årlige deltakerantallet betydelig. Da kan de også utvikle et mer individuelt og tilrettelagt oppfølgingstilbud til de aller mest sårbare familiene – familier der det er flere utsatte barn og større konsekvenser tilknyttet psykiske, somatiske og sosiale forhold. Mange av familiene har behov for beskyttelsestiltak i form av adressesperre eller besøksforbud, og lever i det daglige med en overhengende trussel fra gjerningspersonen(e). Stiftelsen ønsker i større grad å bidra til at disse familiene kan følges tettere opp, for å forebygge ytterligere skjevutvikling og arbeide målrettet med å forebygge de langvarige konsekvensene av vold og overgrep.

Fremskrittspartiet ønsker med bakgrunn i dette en utvidelse av posten til Senter for voldsutsatte barn med 27 mill. kroner.

3.7 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

3.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.2 Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.3 Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.4 Post 71 Bidragsforskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.8 Kap. 3841 Samliv og konfliktløsning

3.8.1 Post 1 Gebyrinntekter for fastsetting av bidrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.8.2 Post 70 Refusjon fra bidragspliktige

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.9 Kap. 842 Familievern

3.9.1 Post 1 Driftsutgifter, kan benyttes under post 70

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.9.3 Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan benyttes under post 1

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Stiftelsen Kirkens Familievern er omtalt i proposisjonen under kap. 842 post 70. Det legges til grunn at tilskuddet ikke har fått et nytt formål, og at det ikke er foreslått å opprette en ny tilskuddsordning på posten. Dagens driftsavtaleforhold for Stiftelsen Kirkens Familievern videreføres i tråd med Innst. S 14 (2017–2018).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.10 Kap. 3842 Familievern

3.10.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.11 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

3.11.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.11.2 Post 71 (Ny) Etteradopsjonstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen er i gang med en styrking av arbeidet på området etteradopsjon, og skal starte med å gjennomgå området utenlandsadopsjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er stort behov for tiltak som kan styrke etteradopsjonsarbeidet. Gjennom Haagkonvensjonen, artikkel 9, har Norge forpliktet seg til å legge til rette for etteradopsjonsarbeid, slik at adopterte og deres familier får kvalifisert veiledning, støtte og rådgivning. De siste årene har det blitt utarbeidet flere rapporter som tydelig viser at norske myndigheter ikke oppfyller disse forpliktelsene. Disse medlemmer viser til at regjeringen selv anerkjenner dette i proposisjonen, blant annet ved å henvise til rapportene fra Folkehelseinstituttet og NIBR. Det er likevel disse medlemmers syn at forslaget til statsbudsjett ikke i tilstrekkelig grad svarer på de utfordringene som er beskrevet i disse rapportene.

Disse medlemmer mener det er behov for å samle kompetansen om adopsjon i et nasjonalt kompetansemiljø. Et kompetansesenter kan være med på å dekke behovet for en bedre oppfølging av adopterte og deres familier. Det offentliges ansvar for adopterte må ses i et livsløpsperspektiv, og ikke stoppe ved godkjenning av adoptivsøkere. Søk etter biologiske foreldre er et krevende arbeid som forutsetter et solid kontaktnett i det aktuelle samarbeidslandet. I tillegg kreves tett oppfølging av den adopterte i denne prosessen. Prosessen med å søke, og utfallet av et søk, forutsetter at den adopterte blir tett veiledet. Det er videre et behov for psykisk veiledning og rådgivning fra fagpersoner for alle adopterte og deres familier. Ikke alle adopterte ønsker å søke etter sine røtter, men kan ha andre utfordringer og behov knyttet til adopsjonen, som i stor grad påvirker livene deres.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 1,5 mill. kroner til et forprosjekt for opprettelse av et etteradopsjonssenter.

3.12 Kap. 844 Kontantstøtte

3.12.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 21 mill. kroner ved å avvikle den graderte kontantstøtten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 1 216,5 mill. kroner, som en avvikling av kontantstøtten.

Dette medlem viser videre til at parallelt med at kontantstøtten avvikles, foreslås det i Venstres alternative budsjett å innføre flere barnehageopptak i flere kommuner. For øvrig viser dette medlem til Innst. 324 S (2021–2022) og Dokument 8:204 S (2021–2022), der Venstre foreslår å innføre en garanti slik at alle barn får tilbud om en barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder.

3.13 Kap. 845 Barnetrygd

3.13.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen viser til at andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, har økt på 2000-tallet. Mens tall fra SSB viser at drøyt 4 pst. av alle barn i Norge vokste opp i familier med vedvarende lavinntekt i 1999, er andelen nå nesten 12 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener at barnetrygden er den viktigste enkeltstønaden for å gjøre noe med familiefattigdommen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en prisjustering av barnetrygden vil bidra til en styrking av økonomien til de som trenger det mest. Dette flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å prisjustere barnetrygden fra 1. mars 2023, herunder ordinær barnetrygd for barn 0–18 år, utvidet barnetrygd og småbarnstillegget, med 440 mill. kroner, og dette flertallet foreslår derfor at kap. 845 post 70 økes med 440 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette flertallet viser til at enslige forsørgere er særlig vanskelig stilt i dagens økonomiske situasjon. En økning av den utvidede barnetrygden for enslige forsørgere vil være en nødvendig håndsrekning i en tid med historisk høy prisstigning. Dette flertallet viser til budsjettavtalen av 29. november 2022, der det særskilte skattefradraget for enslige forsørgere er vedtatt fjernet. Dette flertallet forutsetter at økningen av barnetrygden og omleggingen av skattesystemet ikke skal føre til at noen enslige forsørgere kommer dårligere ut i 2023 sammenlignet med 2022.

Dette flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke utvidet barnetrygd for enslige forsørgere med 490 mill. kroner, noe som innebærer en økning på 5 000 kroner i året fra 1. mars 2023. Dette flertallet foreslår derfor at kap. 845 post 70 økes med 490 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette flertallet viser til at den samlede foreslåtte økningen på kap. 845 post 70 er på 930 mill. kroner.

Dette flertallet viser til budsjettavtalen og foreslår å endre beløp i fullmakt om satser for barnetrygd, jf. tilrådingens forslag til romertallsvedtak III Satser for barnetrygd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til at tall fra SSB viser at andelen barn under 18 år som levde i familier med vedvarende lavinntekt i 2013, var 8,6 pst. Tallene hadde da økt kontinuerlig gjennom den rødgrønne regjeringsperioden. Økningen fortsatte under de første årene av regjeringen Solberg, blant annet som følge av den store flyktningkrisen i 2015. Ifølge SSB så økningen ut til å ha stoppet opp mot slutten av regjeringen Solbergs tid. SSB skrev blant annet følgende i en rapport som ble publisert på SSBs nettsider 31. mars 2022:

«Blant barn under 6 år passerte andelen med vedvarende lavinntekt 10 prosent i 2014, og nådde 12,7 prosent i 2019, før vi nå ser en liten nedgang til 12,6 prosent i 2020. Dette er en liten nedgang, men siden vi ikke ser tilsvarende nedgang i lavinntekt blant eldre barn, er det nærliggende å peke på at de siste årenes økning i barnetrygd for de minste barna kan ha virket positivt inn.»

Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine generelle merknader, hvor det blant annet står at prisveksten og økt rente er den største utfordringen familier møter i dag, og at dette også bidrar til å holde barn og unge utenfor viktige fritidsaktiviteter. Barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere barnefattigdom, og økt barnetrygd vil derfor være et effektivt tiltak for å inkludere flere barn og unge i idrett, kultur og andre organiserte aktiviteter.

Disse medlemmer viser til at tall fra SSB viser at om lag 115 000 barn vokser opp i fattigdom i Norge. Det er urovekkende høye tall, og gjør at barn ikke har muligheten til å delta på fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino eller kafé. De blir stående utenfor fellesskapet, noe disse medlemmer mener er uakseptabelt. Barnetrygden er en ytelse som treffer barnefamilier godt, men det er svært dyrt å øke den for alle.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke barnetrygden med 3 000 kroner i året for barn fra 0 til 18 år.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke og skattlegge barnetrygden, slik at personer med lav eller ingen inntekt sitter igjen med betraktelig mer penger hver måned. En forsørger med to barn på 8 og 12 år og en skatteprosent på 25 pst. vil sitte igjen med ca. 500 kroner ekstra i barnetrygd hver eneste måned, selv etter skattlegging. Forsørgere med lavere skatteprosent vil sitte igjen med mer penger.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en provenynøytral omlegging av barnetrygden, innenfor foreslåtte rammer, der barnetrygden økes og skattlegges.»

Dette medlem viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor de blant annet foreslår å hente ut ekstra utbytte fra Statkraft. Videre viser dette medlem til Venstres tillegg til alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en egen disponering av disse midlene. Dette innebærer at det foreslås å øke denne posten med 3 307 mill. kroner, noe som utgjør cirka 3 000 kroner i økt barnetrygd.

3.14 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

3.14.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan benyttes under post 61, post 62 og post 71

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S (2022–2023), der det står at

«Departementet greier ut opprettinga av eit forskingssenter om barn og unge sin digitale oppvekst, som varsla i Prop. 1 S (2021–2022).»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Venstre og regjeringen Solberg la frem strategien «Rett på nett» i september 2021, som skal følges opp med en stortingsmelding og en handlingsplan. Disse medlemmer ønsker å påpeke at regjeringen Støre i fjorårets budsjett skrev at de ønsket å utrede opprettelsen av et forskningssenter for barn og digitale medier. Disse medlemmer er ikke kjent med at det er gjort en slik utredning.

Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om nødvendigheten av et slikt forskningssenter. Dette er trukket frem av forskere på feltet, av Medieskadelighetsutvalget i NOU 2021:3 og av FNs barnekomité. Det er et stort behov for mer kunnskap i politikkutformingen og i praksisfeltet.

Disse medlemmer viser til at et forskningssenter for barn og digitale medier ikke er nevnt i regjeringen Støres forslag til statsbudsjett for 2023. Disse medlemmer mener at det svært uheldig at dette ikke er prioritert fra regjeringens side. For at handlingsplanen skal lykkes, må myndighetene ha kunnskap om barn og unges nettbruk. Hvis ikke, risikerer regjeringen å igangsette tiltak som man ikke vet om virker.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til et forprosjekt for utvikling av et forskningssenter for barn og digitale medier.

3.14.2 Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det settes av 2 mill. kroner til formålet innenfor midlene som er disponert på posten.

3.14.3 Post 61 Tilskudd til å inkludere barn og unge, kan benyttes under post 71

Komiteens merknader

Komiteen mener at det er viktig at alle barn og unge får like muligheter til å delta i fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og lommebok. Barns rett til lek og fritid er også nedfelt i FNs barnekonvensjon. Når barn får delta på fritidsaktiviteter, så bidrar det til tilhørighet og fellesskap, og til at barn og unge får oppleve mestring. Fritidsaktiviteter er også en viktig arena for inkludering, og for å hindre at barn og unge faller utenfor. Dessverre får ikke alle barn være med i dette fellesskapet, fordi foreldrenes økonomi ikke strekker til. I en tid med høyere strømpriser og matpriser og økende rente er det en bekymring for at antallet vil øke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet vil fremheve viktigheten av utstyrssentraler som BUA, og at disse bidrar til fysisk aktivitet og inkludering – gjennom gratis utlån av sports- og friluftsutstyr. Flertallet støtter at regjeringen øker tilskuddsordningen til å inkludere barn og unge, kap. 846 post 61 og øremerkingen til BUA.

Flertallet viser for øvrig til at regjeringen foreslår at 2,5 mill. kroner av midlene skal øremerkes stiftelsen BUA, og at dette muliggjør at årsavgiften som betales av utstyrssentralene, kan holdes lavere enn uten dette tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke ønsker et nasjonalt fritidskort, men i stedet øker tilskuddet til nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge. Disse medlemmer vil påpeke at økningen ikke fullt ut kompenserer for avviklingen av fritidskortordningen, og at det i realiteten er tale om en betydelig nedgang i tilskuddet. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger situasjonen nøye, og eventuelt bevilger flere midler dersom tilskuddet ikke strekker til. Disse medlemmer forventer også at regjeringen kommer tilbake med et alternativ til fritidskortet.

Disse medlemmer viser til at størsteparten av de økte bevilgningene er ment å gå til lokale fritidskasser. Formålet med Fritidskassen er at barn og unge som lever i lavinntektsfamilier, skal kunne delta i organiserte fritidsaktiviteter, ha nødvendig utstyr til dette og kunne reise på leirer og turneringer. Det er en søkbar ordning, hvor søkeren selv må ta kontakt med kontaktlærer, sosiallærer, helsesykepleier, trener, leder i klubben, saksbehandler i Nav, barnevernet, flyktningtjenesten eller lignende for å benytte seg av tilbudet.

Disse medlemmer ønsker å uttrykke bekymring for at de familiene som kanskje trenger ordningen aller mest, ikke vil komme til å søke på ordningen. Disse medlemmer viser til innspill fra Norges idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komité (NIF), hvor det foreslås at alle kommuner har et fast, kommunisert kontaktpunkt hvor alle frivillige organisasjoner kan henvende seg når man mistenker at barn og unge ikke deltar i fritidsaktivitet på grunn av økonomi, og ved behov for å løse enkeltindividers økonomiske utfordringer for deltakelse. Disse medlemmer støtter dette initiativet, da det vil kunne føre til at ordningen når frem til flere av dem som har behov for den.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å understreke at det ikke skal stå på kommuneøkonomien om barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier, har anledning til å benytte seg av fritidstilbud. Disse medlemmer mener derfor at det bør settes av en pott penger i alle kommuner til fritidskassene. Disse medlemmer er videre av den formening at det bør være minimum én BUA-ordning eller tilsvarende, med gratis utlån av idretts- og fritidsutstyr, i hver kommune.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at man gjennom denne posten gir tilskudd til etablering og videreutvikling av utstyrssentraler i kommunene. Dette er gode og viktige tiltak rundt om i hele landet. Det finnes ingen faste tilskuddsordninger for drift av utstyrssentralene. Bufdir har utarbeidet en god veileder for etablering av utstyrssentraler. Sentralene bidrar til at mange som ellers ikke hadde hatt mulighet til det, kan delta på ulike aktiviteter. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere kriteriene for tildeling fra denne tilskuddsordningen, for å se om drift av sentralene også kan komme inn under ordningen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til man gjennom nasjonal tilskuddsordning gir tilskudd til etablering og videreutvikling av utstyrssentraler i kommunene. Det finnes ingen faste tilskuddsordninger for drift av utstyrssentralene. Sentralene bidrar til at mange som ellers ikke hadde hatt mulighet til det, kan delta på ulike aktiviteter. Dette medlem mener ordningen burde få tilskudd, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner som skal gå hovedsakelig til kjøp av utstyr.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet med ytterligere 10 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Dette vil kunne gi for eksempel nye frivilligsentraler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en av Høyres store satsinger i vårt alternative budsjett er å styrke familienes økonomi og dermed også sørge for at flere barn og unge skal få delta på fritidsaktiviteter. Høyres mål er at alle skal få delta på minst én fritidsaktivitet.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke tilskuddene til å inkludere barn og unge med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil også peke på det viktige arbeidet Blå Kors-tiltaket «Barnas stasjon», Røde Kors-tiltaket «Ferie for alle» og andre navngitte tilskudd under denne posten bidrar med for å inkludere barn og unge og også for å gi barn og unge gode oppvekstvilkår.

Disse medlemmer viser til at i 2019 startet Dale Oen Academy, som er et modningsår før videregående eller som forberedelse til arbeidslivet. På Dale Oen Academy får ungdommene oppdage styrkene sine, oppleve mestring, dra på oppdagelsesreiser, opprette samarbeid og oppfinne smarte og fremtidsrettede løsninger – med naturen som ramme. Gjennom Dale Oen Academy gjøres tradisjonelt teoretiske fag om til praktiske fag. I 2020 ble Dale Oen Academy av Kronprins Haakon tatt inn i Kronprinsparets Fond, som et prosjekt som bør være i hele Norge. Modellen deres tilsier at det er og må være et spleiselag mellom ulike aktører. Skolen har behovsprøvd egenbetaling og har flere private støttespillere, men de har behov for forutsigbarhet – statlig støtte – i tillegg. De driver et viktig, forebyggende arbeid, som gir ungdom nye muligheter og bidrar til mindre frafall i videregående skole. Disse medlemmer mener flere gode prosjekter som løfter frem ungdom og hindrer at man faller utenfor i samfunnet, bør prioriteres også med nasjonale midler.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det settes av 2 mill. kroner til formålet Dale Oen Academy innenfor midlene som er disponert på posten.

3.14.4 Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.14.5 Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene skaper aktivitet for barn og unge i hele landet og er av stor betydning for å inkludere barn og unge. Komiteen understreker at barne- og ungdomsorganisasjonene har lagt to harde år bak seg med nedstenging og pandemihåndtering. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har foretatt undersøkelser hvor det anslås at ca. 50 000 færre barn og unge er medlem i en organisasjon i dag enn for tre år siden. LNU er en viktig ressurs for sine medlemsorganisasjoner både for kompetansebygging og for å bidra til at barn og unge skal bli hørt både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke arbeidet med å inkludere flere barn og unge, drive med demokratiopplæring og skape meningsfulle aktiviteter for de yngre generasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker derfor å styrke LNUs grunntilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil også vise til at LNU i statsbudsjettet for 2020 fikk i oppdrag å lage en nasjonal portal for utlån av kommunale lokaler til barne- og ungdomsorganisasjonene. Organisasjonene bruker i dag mye ressurser på å finne steder å kunne møtes. Disse medlemmer har registrert at arbeidet med portalen nå er ferdig, og at portalen er lansert, men i sitt høringsinnspill til komiteen beskriver LNU at det fremdeles gjenstår mye arbeid med å fylle portalen og videreutvikle den.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker derfor også å sette LNU i stand til å fullføre arbeidet med et viktig verktøy for medlemsorganisasjonenes arbeid lokalt.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås en økning med 5 mill. kroner på denne posten til LNU.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å øke den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner med 10 mill. kroner.

3.14.6 Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid m.m., kan benyttes under post 21

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsker å fremheve at forskning viser at de første 1 001 dagene, tiden gjennom svangerskapet og til og med barnet fyller to år, har avgjørende betydning for barnets helse og livskvalitet. Det gjør at det er viktig å forbedre kvaliteten på tjenester for små barn og deres familier i denne perioden, gjennom å sørge for lavterskel hjelpetilbud og lik tilgjengelighet til tjenestene. Når gravide og foreldre med små barn strever, viser forskning at norsk helsepersonell fortsatt mangler rutiner for å fange opp disse. Disse medlemmer viser til at Nordisk ministerråd nylig har publisert to rapporter som viser at tjenestetilbudet per i dag er begrenset, og at det er flere tiltak som utøves i praksis med manglende, svak eller ingen evidens for at de fungerer.

Disse medlemmer mener at vi trenger å tenke nytt om sammensetningen av hjelpesystemene. Det holder ikke at bare helsetjenester, Nav, barnevern eller familievern ser problemstillingen alene. For å få det overordnede blikket på problemstillingen kreves det tverrsektoriell satsing.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i Representantforslag 18 S (2022–2023) derfor har bedt regjeringen legge fram en stortingsmelding om forebygging av negative konsekvenser som følge av foreldres uhelse de første 1 001 dagene av barns liv – fra svangerskapet til barnet fyller 2 år, for hele familien.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 15 mill. kroner til en søkbar ordning for foreldrestøttende tiltak. Aktuelle tilskuddsmottakere vil eksempelvis være Landsforeningen 1 001 dager, Home-Start Familiekontakten (HSF) og Nurse-Family Partnership (NFP).

Dette medlem vil i den forbindelse også vise til tilskuddsordningene på helsefeltet under ramme 15, der Venstre i sitt alternative budsjett foreslår en reversering av regjeringens kutt, samt at bevilgningene til flere tilskuddsordninger styrkes med flere titalls millioner kroner. Den økte bevilgningen til frivillige organisasjoner på helsefeltet vil komme viktige organisasjoner til gode, som Ammehjelpen, Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) m.fl.

3.14.7 Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.15 Kap. 847 EUs ungdomsprogram

3.15.1 Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.16 Kap. 3847 EUs ungdomsprogram

3.16.1 Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.17 Kap. 848 Barneombudet

3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.18 Kap. 853 Barneverns- og helsenemndene

3.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

3.19 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

3.19.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer merker seg arbeidet som gjøres av Aktivt Pusterom, som er en ideell organisasjon som driver avlastningstilbud og helge- og ferieleirer for barn og ungdom som bor i fosterhjem. Tilbudet arrangeres i tilpassede grupper med jevnaldrende hvor relasjonelt arbeid og positive mestringsopplevelser for deltakerne er viktige byggeklosser for å skape et inkluderende og helsefremmende miljø. Disse medlemmer viser til at det er viktig med stabile rammebetingelser for slike tilbud.

3.19.2 Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.19.3 Post 23 Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan benyttes under post 72

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.19.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.19.5 Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er et stort behov for stillinger i det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 115 mill. kroner på denne posten. Dette er beregnet til å gi rom for om lag 150 nye stillinger i det kommunale barnevernet.

3.19.6 Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan benyttes under post 23

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.19.7 Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det er viktig at ulike stemmer høres, og at det derfor bør være rom på posten for bevilgninger til et bredt utvalg organisasjoner og tiltak. Noen organisasjoner jobber med smale, men utsatte grupper og er derfor lite synlige i offentligheten. De er allikevel viktige for sine målgrupper.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det er lagt inn en økning på 2 mill. kroner på posten.

3.19.8 Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan benyttes under post 23

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.20 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

3.20.1 Post 1 Driftsutgifter, kan benyttes under post 22

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet understreker at det å beskytte utsatte barn er en av fellesskapets viktigste oppgaver. Flertallet viser til at barnevernet skal handle om å beskytte barn, ikke tjene penger. Flertallet ønsker å fase ut det kommersielle barneverntilbudet og bygge opp kapasiteten i det offentlige, samt inngå langsiktige samarbeid med ideelle aktører.

Flertallet viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at

«Stortinget ber regjeringen om å sikre ideelle virksomheter i barnevernet langsiktige avtaler med det offentlige og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 legge fram en plan for å fase ut store kommersielle aktører fra barnevernet».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre deler målet om at det å beskytte barn er en av fellesskapets viktigste oppgaver, og at barnevernets oppgave handler om å beskytte barn. Regjeringen Solberg gjennomførte viktige endringer på feltet, blant annet gjennom å foreslå ny barnevernslov og å satse på kompetanse i barnevernet og digital utvikling gjennom DigiBarnevern. I tillegg jobbet regjeringen for bedre samarbeid mellom barnevern og helse, og for å sikre flere trygge fosterhjem. For å styrke rettighetene til de barna som trenger det aller mest, og øke kvaliteten i barnevernstjenesten fremmet regjeringen Solberg en ny barnevernslov og fikk tilslutning fra Stortinget til viktige forslag. Lovendringene som er vedtatt, er blant annet utvidet aldersgrense for rett til ettervern til 25 år, innføring av samtaleprosess som varig ordning og innføring av krav om årlig tilstandsrapportering for barnevernet til kommunestyret. Regjeringen Solberg har også sørget for et kraftig løft i etter- og videreutdanning og andre kompetansetiltak for ansatte i det kommunale barnevernet. Den årlige bevilgningen til kompetansehevende tiltak har økt fra 13 mill. kroner i 2013 til over 90 mill. kroner i 2020. Regjeringen Solberg videreførte de øremerkede midlene til stillinger i det kommunale barnevernet i 2021. Fra 2013 til 2019 har det blitt nærmere 1 400 flere ansatte i det kommunale barnevernet.

Disse medlemmer er veldig tydelige på at et godt barnevern er et barnevern som har et mangfoldig tilbud som er tilpasset behovene til de som skal hjelpes. Den beste måten å tilby dette på er et mangfold av tilbydere fra det offentlige, de ideelle og private aktører – alle betalt av det offentlige for de tjenestene som leveres.

Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti har nedsatt Nullprofittutvalget hvor målet er å fase ut kommersielle leverandører fra velferdstjenesten. I statsbudsjettet for 2022 prioriterte regjeringen 100 mill. kroner for å redusere andelen kommersielle leverandører innen barnevernstjenesten, og øke tilsvarende hos offentlige og ideelle. Disse medlemmer viser til at departementet i svar på budsjettspørsmål denne høsten estimerte prisen på et gjennomsnittsdøgn hos en kommersiell tilbyder til 11 000 kroner og tilsvarende 18 000 kroner for en plass på en offentlig drevet institusjon.

Disse medlemmer viser til KS sin høringsuttalelse, der de skriver at det foreslåtte kuttet svekker Bufetats kapasitet til å ivareta sin bistandsplikt overfor kommunene, og dermed rammer barn og unge som har stort behov for et godt og tilpasset tilbud. De påpeker videre at dette aktualiseres ytterligere ved begrensningen regjeringen gjør i muligheten for å kjøpe tjenester fra private aktører.

Disse medlemmer viser videre til at Norsk Fosterhjemsforening under komiteens høring var tydelige på at den nye lovgivningen, som stortingsflertallet, med støtte fra regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har vedtatt, gjør det enda vanskeligere å rekruttere nye fosterhjem. Barneombudet og Akademikerforbundet påpekte at dette må konsekvensutredes. Barneombudet påpekte også at private tilbud ikke kan fjernes før et nytt tilbud er på plass.

Disse medlemmer mener dette tydeliggjør at regjeringen er mer opptatt av ideologi i disse spørsmålene enn av kvalitet og kapasitet på barnevernstjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at basert på utviklingen så langt i 2022 er det estimert at det vil være færre barn som har behov for statlige hjelpetiltak i 2023. Finansieringen i budsjettet må samsvare med det reelle behovet, og med dette som bakgrunn er bevilgningen til institusjonsbarnevernet redusert. Flertallet ønsker å understreke at nedgangen i behov for institusjonsplasser skal, så langt det lar seg gjøre, tas ut på en slik måte at de offentlige og ideelle institusjonene blir skjermet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet deler ikke regjeringens målsetting om å redusere andelen plasser hos kommersielle leverandører.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, der posten reduseres med 100 mill. kroner, som tilsvarer den økningen regjeringen la inn i statsbudsjettet for 2022.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner, som skal gå til økt kompetanse både i det offentlige og private barnevernet.

3.20.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

3.20.3 Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan benyttes under post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen foreslår en økt bevilgning på 10 mill. kroner for å styrke tilbudet av institusjonsplasser fra de ideelle leverandørene. Disse medlemmer deler ikke denne målsettingen og viser til sitt alternative budsjett, der posten reduseres med 10 mill. kroner.

3.21 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

3.21.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.21.2 Post 2 Barnetrygd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.21.3 Post 60 Kommunale eiendeler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.22 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten, siden det forventes å ankomme færre asylsøkere i 2023. Dette medlem viser også til viktigheten av at kun de som reelt er enslige mindreårige asylsøkere, behandles som det, og at de som viser seg å være eldre, blir behandlet som vanlige voksne asylsøkere.

3.23 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.23.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.24 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

3.24.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

3.24.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.25 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i barne-, ungdoms- og familieetaten

3.25.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.26 Kap. 860 Forbrukerrådet

3.26.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

3.26.2 Post 51 Markedsportaler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.27 Kap. 862 Stiftelsen Miljømerking i Norge

3.27.1 Post 70 Driftstilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Dokument 3:5 (2021–2022) Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser, som viste at det store potensialet for grønn omstilling som ligger i offentlige anskaffelser, ikke blir utnyttet. Den raskeste grønne omstillingen for offentlig sektor er å gå fra ikke-miljømerkede innkjøp til miljømerkede innkjøp. Å bruke offisielle miljømerker i anbud er et enkelt valg. Slike verktøy gjør innkjøperne i stand til å stille ambisiøse klima- og miljøkrav, uten at de behøver å være eksperter selv. På denne måten kan offentlige anskaffelser bli en motor for det grønne skiftet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at overgangen til et bærekraftig samfunn vil påvirke alt forbruk og alle forbrukere. Det vil ikke være mulig å oppnå et klimanøytralt samfunn uten forbrukeren på laget. Forbrukerrådet har i sitt høringsinnspill til komiteen pekt på at mangel på informasjon og pris er den viktigste årsaken til at ikke flere velger de mest bærekraftige alternativene som er tilgjengelige. Forbrukerrådet skriver også i sitt innspill at hvis vi skal lykkes med et bærekraftig samfunn, så kan ikke forbrukerne har dårligere rettigheter hvis de velger å lease, leie eller låne fremfor å kjøpe et produkt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det også er nødvendig å sikre at regelverket tilpasses et mer sirkulært forbruk. Disse medlemmer vil derfor oppfordre regjeringen til å gjøre en helhetlig gjennomgang av forbrukerregelverket for å bidra til at forbrukerne lettere kan velge miljøvennlige og bærekraftige alternativer, og til å styrke arbeidet med miljømerking.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er et akutt behov for grønn omstilling. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 2 mill. kroner til Stiftelsen Miljømerking og Norges arbeid med Svanemerket.

3.28 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

3.28.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan benyttes under post 50

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.28.2 Post 50 Forskning og undervisning, kan benyttes under post 21

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.28.3 Post 70 Tilskudd, kan benyttes under post 21

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.28.4 Post 79 Rammeprogrammet til EU om forbrukerpolitikk

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.29 Kap. 868 Forbrukertilsynet

3.29.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven gjør det vanskeligere for virksomheter å skjule snusk og snarveier, og styrker mulighetene for forbrukere og andre som vil finne ut av hvor ansvarlig en aktør oppfører seg eller hvordan kjeden av underleverandører ser ut. For at funksjonen til åpenhetsloven skal fylles på en god måte, trenger Forbrukertilsynet en tydelig føring på ansvaret for oppfølging og tilsyn med loven.

Disse medlemmer viser til at flere frivillige organisasjoner har kjempet hardt for å få gjennom åpenhetsloven, og disse besitter verdifull kompetanse om aktsomhetsvurderinger. Det gjelder også selskapenes oppfølging av det som avdekkes i aktsomhetsvurderingene, og hvordan gjenoppretting kan sikres. Denne kunnskapen vil være avgjørende for å få en effektiv implementering av loven.

3.30 Kap. 3868 Forbrukertilsynet

3.30.1 Post 2 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.31 Kap. 2530 Foreldrepenger

3.31.1 Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.31.2 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at engangsstønaden har økt voldsomt de siste årene. Fremskrittspartiet mener dette gir uheldige signaler med tanke på integrering og sysselsetting. Derfor reduseres engangsstønaden i partiets alternative budsjett. Dette medlem mener også at adgangen til å heve engangsstønad, sammen med andre ytelser fra Nav, bør fjernes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til forslag vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2022–2023), hvor

«Stortinget ber regjeringen raskt utrede alternativer til dagens kompensasjonsgrader i foreldrepengeordningen. Utredningen skal inneholde en vurdering av å innføre 90 prosent kompensasjonsgrad og provenynøytral omlegging. Forslag til mulige alternativer legges fram i statsbudsjettet for 2024.»

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige i at det bør vurderes å øke fleksibiliteten ved utbetaling av foreldrepenger. Disse medlemmer mener at det er riktig å utrede flere alternativer til dagens kompensasjonsgrader i foreldrepengeordningen, og at man, i tillegg til å vurdere å innføre 90 pst. kompensasjonsgrad, også bør vurdere en lavere kompensasjonsgrad enn 80 pst. med en åpning for å øke permisjonstiden.

3.31.3 Post 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.31.4 Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.32 Kap. 880 Den norske kirke

3.32.1 Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 69 mill. kroner, som er en videreføring av budsjettstørrelsen fra 2022.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av ny trossamfunnslov i Stortinget våren 2020, hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om sitt primære ønske om en alternativ modell for finansiering av trossamfunnene, hvor staten har et mindre ansvar for driften av trossamfunn. Primært bør kirken og trossamfunn finansiere seg selv. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett har valgt å synliggjøre partiets primærpolitikk om en alternativ finansieringsmodell gjennom en reduksjon i driftsbevilgningene til Den norske kirke og til andre trossamfunn. Dette medlem viser også til kap. 881 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 125,3 mill. kroner, som er et 5 pst. kutt i den statlige bevilgningen til Den norske kirke.

3.32.2 Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer merker seg at Sjømannskirken i mange år både har vært et samlingspunkt for nordmenn i utlandet, og samtidig har påtatt seg stadig mer av arbeidet med å yte bistand til nordmenn som opplever livskrise. Arbeidet er i samarbeid med Utenriksdepartementet og retter seg blant annet mot pensjonister som bor deler av året i utlandet, utenlandsstudenter og folk som befinner seg på steder der det inntreffer katastrofer (slik som ulykken i Seoul i 2022). I slike tilfeller er det godt arbeid fra ambulerende sjømannsprest. I 2019 behandlet Sjømannskirken 364 beredskapssaker og 1 188 sosialsaker, noe som utgjør en økning fra tidligere år. Disse medlemmer vil også vise til det særlige fokuset på barns utfordringer knyttet til utenlandsopphold, og enheten Familieveiviseren, som driver familierådgiving og oppfølging av foreldre og barn i Spania. Dette arbeidet bør prioriteres i fremtiden, da det er en god måte å målrette bistand til nordmenn i utlandet og vil kunne vesentlig redusere behovet for senere bistand når de samme personer eller familier returnerer til Norge.

3.33 Kap. 881 Tilskudd til trossamfunn m.m.

3.33.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

3.33.2 Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 65 mill. kroner, som er en videreføring av budsjettstørrelsen fra 2022.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære syn om en alternativ modell for finansiering av trossamfunnene, hvor staten har et mindre ansvar for driften av trossamfunn. Primært bør Den norske kirke og andre trossamfunn finansiere seg selv. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon i driftsbevilgningene til Den norske kirke og til andre trossamfunn i sitt alternative budsjett. Dette medlem viser også til kap. 880 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 25,4 mill. kroner, som er i tråd med likebehandlingsprinsippet for tros- og livssynsorgansiasjoner og Den norske kirke, når det på kap. 880 post 70 gjøres et 5 pst. kutt i den statlige bevilgningen til Den norske kirke.

3.33.3 Post 77 Nasjonaljubileet 2030

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til nasjonaljubileet 2030 og vil understreke at Moster 2024 er et frittstående lovjubileum og en selvstendig markering, som markerer en viktig nasjonal hendelse i norsk rettshistorie, da det dannet starten på et nasjonalt lovverk for Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener markeringen av kristenretten 1 000 år i 2024 er av nasjonal betydning og burde fått like stor oppmerksomhet og bevilgning som markeringen av slaget på Stiklestad. Dette gjelder både markeringen og behovet for en opprustning av bygningsmassen på Moster.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023 redegjøre for Stortinget hvordan kristenretten 1 000 år skal markeres.»

3.33.4 Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteen viser til behovet for å bedre kunnskapen om LHBTI+ og negativ sosial kontroll i tros- og livssynssamfunn, samt behovet for å bedre levekårene for skeive i religiøse miljøer og særlig de som har brutt med religiøse samfunn på grunn av negativ sosial kontroll og mangel på respekt. Komiteen vil understreke viktigheten av frivillige organisasjoners arbeid på dette området og anbefaler at det opprettes en tilskuddsordning for arbeid med LHBTI+-tematikk i tros- og livssynsspørsmål og mot negativ sosial kontroll.

Komiteen viser til at Hjelpekilden er en frivillig organisasjon som bistår mennesker med bakgrunn fra lukkede eller strenge religiøse miljøer. Organisasjonen fokuserer på religiøse bruddprosesser, psykisk uhelse, utenforskap, negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner og barns rettigheter.

Dette er et arbeid som komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener er viktig, da det har vært lite fokus på slike hjelpetilbud.

Komiteens medlem fra Venstre anerkjenner den viktige rollen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har for å skape dialog på tvers av trossamfunn. Dette medlem viser til høringen hvor STL nevner flere viktige prosjekter organisasjonen arbeider med, blant annet om LHBTI-tematikk. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til STL.

3.34 Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser

3.34.1 Post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.34.2 Post 61 Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til Kirkebygg med 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 882 post 61 reduseres med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til arbeidet med et program for å sikre og sette i stand de kulturhistorisk viktige kirkene basert på verdiene staten tar over etter delingen av Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer oppfordrer til at dette arbeidet gis prioritet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 30 mill. kroner.

3.34.3 Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.35 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

Komiteens tilråding (A, Sp og SV)

H

FrP

SV

V

Utgifter (i tusen kroner)

800

Barne- og familiedepartementet

1

Driftsutgifter

158 968

158 968(0)

153 968(-5 000)

154 468(-4 500)

158 968(0)

158 968(0)

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter

20 521

20 521(0)

20 521(0)

20 521(0)

32 521(+12 000)

20 521(0)

61

Tilskudd til incest- og voldtektssentre

115 617

115 617(0)

115 617(0)

115 617(0)

120 617(+5 000)

115 617(0)

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

134 142

134 142(0)

136 642(+2 500)

174 142(+40 000)

147 142(+13 000)

134 142(0)

73

Tilskudd til senter for voldsutsatte barn

36 874

36 874(0)

41 874(+5 000)

63 874(+27 000)

36 874(0)

36 874(0)

74

Investeringstilskudd til bygging av krisesentre

0

0(0)

0(0)

0(0)

25 000(+25 000)

0(0)

843

Adopsjonsstøtte

71

Etteradopsjonstiltak

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

1 500(+1 500)

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd

1 216 510

1 216 510(0)

1 195 510(-21 000)

1 216 510(0)

638 510(-578 000)

0(-1 216 510)

845

Barnetrygd

70

Tilskudd

19 300 000

20 230 000(+930 000)

22 609 000(+3 309 000)

19 300 000(0)

21 919 700(+2 619 700)

22 607 000(+3 307 000)

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter

41 545

41 545(0)

36 115(-5 430)

41 545(0)

41 545(0)

43 545(+2 000)

61

Tilskudd til inkludering av barn og unge

664 430

664 430(0)

694 430(+30 000)

676 430(+12 000)

664 430(0)

664 430(0)

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

179 819

179 819(0)

184 819(+5 000)

179 819(0)

193 819(+14 000)

189 819(+10 000)

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

73 036

73 036(0)

33 036(-40 000)

73 036(0)

73 036(0)

88 036(+15 000)

853

Barneverns- og helsenemndene

1

Driftsutgifter

243 331

243 331(0)

243 331(0)

218 331(-25 000)

243 331(0)

243 331(0)

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

60

Tilskudd til kommunalt barnevern

0

0(0)

0(0)

0(0)

192 000(+192 000)

0(0)

61

Utvikling i kommunene

70 475

70 475(0)

70 475(0)

70 475(0)

80 475(+10 000)

185 475(+115 000)

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv.

39 204

39 204(0)

39 204(0)

41 204(+2 000)

44 204(+5 000)

39 204(0)

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter

4 210 381

4 210 381(0)

4 110 381(-100 000)

4 250 381(+40 000)

4 370 381(+160 000)

4 210 381(0)

21

Spesielle driftsutgifter

26 622

26 622(0)

21 322(-5 300)

26 622(0)

26 622(0)

26 622(0)

22

Kjøp av private barnevernstjenester

2 784 766

2 784 766(0)

2 774 766(-10 000)

2 784 766(0)

2 684 766(-100 000)

2 784 766(0)

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter

122 986

122 986(0)

122 986(0)

102 986(-20 000)

430 986(+308 000)

122 986(0)

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1

Driftsutgifter

613 810

613 810(0)

606 310(-7 500)

595 400(-18 410)

613 810(0)

613 810(0)

860

Forbrukerrådet

50

Basisbevilgning

85 889

85 889(0)

80 889(-5 000)

85 889(0)

85 889(0)

85 889(0)

862

Stiftelsen Miljømerking i Norge

70

Driftstilskudd

15 583

15 583(0)

15 583(0)

12 583(-3 000)

15 583(0)

17 583(+2 000)

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter

128 388

128 388(0)

125 888(-2 500)

128 388(0)

128 388(0)

128 388(0)

880

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 393 344

2 393 344(0)

2 324 344(-69 000)

2 154 010(-239 334)

2 393 344(0)

2 268 044(-125 300)

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

21

Spesielle driftsutgifter

8 632

8 632(0)

3 632(-5 000)

8 632(0)

8 632(0)

8 632(0)

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

1 008 533

1 008 533(0)

943 533(-65 000)

907 679(-100 854)

1 008 533(0)

983 133(-25 400)

78

Ymse faste tiltak

16 224

16 224(0)

16 224(0)

16 224(0)

16 224(0)

17 724(+1 500)

882

Kirkebygg og gravplasser

61

Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg

48 945

38 945(-10 000)

18 945(-30 000)

48 945(0)

48 945(0)

48 945(0)

2530

Foreldrepenger

70

Foreldrepenger ved fødsel

24 690 000

24 690 000(0)

24 690 000(0)

24 690 000(0)

24 928 000(+238 000)

24 690 000(0)

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

750 000

750 000(0)

750 000(0)

306 000(-444 000)

375 000(-375 000)

750 000(0)

Sum utgifter

61 975 680

62 895 680(+920 000)

64 956 450(+2 980 770)

61 241 582(-734 098)

64 524 380(+2 548 700)

64 062 470(+2 086 790)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

2 921 561

2 921 561(0)

2 921 561(0)

2 921 561(0)

2 921 561(0)

2 921 561(0)

Sum netto

59 054 119

59 974 119(+920 000)

62 034 889(+2 980 770)

58 320 021(-734 098)

61 602 819(+2 548 700)

61 140 909(+2 086 790)