Søk

Innhold

4. Rammeområde 3 – Kultur og likestilling mv.

4.1 Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kultur- og likestillingsdepartementet

4.1.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår samlede utgifter på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett på 23,3 mrd. kroner i 2023. Det er en økning på om lag 1,4 mrd. kroner eller tilsvarende 6,2 pst. fra saldert budsjett 2022.

Regjeringen vil gjennom gode støtteordninger legge til rette for at alle kan delta og engasjere seg i organisasjonsliv og fritidsaktiviteter. For å legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslår regjeringen å øke bevilgningen til ordningen med 125 mill. kroner, til totalt 2 025 mill. kroner. Strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner, som setter frivilligheten i stand til å opprettholde aktivitet tross økte strømpriser, foreslås videreført i første halvår 2023 med en bevilgning på 770 mill. kroner.

Arbeidet for likestilling og mot diskriminering står sentralt for regjeringen. Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til organisasjoner som arbeider med å fremme mangfold innen kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (LHBT+-organisasjoner) med 15 mill. kroner. Økningen skal blant annet bidra til å styrke organisasjonene på LHBT+-feltet etter angrepet i Oslo 25. juni 2022.

Regjeringen vil fremme mangfold og talentutvikling innen film og dataspill og foreslår å øke bevilgningen til Filmfondet med 20 mill. kroner i 2023. 5 mill. kroner av denne økningen er øremerket satsing på dataspill og dataspillkultur.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.2 Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet vedrørende programkategorien kulturminner og kulturmiljø

4.2.1 Sammendrag

Regjeringens foreslåtte bevilgning til programkategorien kulturminner og kulturmiljø er i 2023 på om lag 796,8 mill. kroner på utgiftssiden. Dette er en økning på 4,8 mill. kroner, eller 0,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2022.

Som del av oppfølgingen av de nasjonale kulturmiljømålene er det blant annet satt i gang et arbeid med utvikling av bevaringsstrategier for utvalgte tema.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal komme med forslag til ny kulturmiljølov i 2024. Det gjennomføres også flere tiltak for å vise fram hva kulturarven bidrar med for å nå FNs bærekraftsmål. Oppfølging innenfor disse innsatsområdene vil få prioritet i 2023.

Klima- og miljødepartementet legger stor vekt på ansvaret knyttet til oppfølgingen av Unescos verdensarvkonvensjon. Målsettingen er at de norske verdensarvområdene skal utvikles til fyrtårn for beste praksis innen natur- og kulturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.3 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under rammeområde 3 slik de framkommer i Prop. 1 S (2022–2023).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2022–2023)

Utgifter

Kultur- og likestillingsdepartementet

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

1

Driftsutgifter

184 961 000

21

Spesielle driftsutgifter

1 180 000

78

Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

10 380 000

79

Til disposisjon

12 200 000

315

Frivillighetsformål

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 230 000

60

Tilskudd til frivilligsentraler

221 280 000

61

Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser

770 000 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

2 025 000 000

73

Tilskudd til studieforbund m.m.

171 165 000

75

Herreløs arv til frivillige organisasjoner

7 415 000

78

Frivillighetstiltak

21 350 000

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

300 000 000

86

Idrettstiltak

35 080 000

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

199 202 000

51

Fond for lyd og bilde

49 080 000

55

Norsk kulturfond

926 910 000

71

Statsstipend

6 600 000

72

Kunstnerstipend m.m., kan overføres

266 620 000

73

Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

167 330 000

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

353 405 000

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

283 915 000

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

29 491 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

41 140 000

50

Kunst i offentlige rom

11 750 000

70

Nasjonale kulturbygg, kan overføres

435 600 000

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter

100 556 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

66 046 000

22

Forsvarets musikk

52 745 000

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

23 830 000

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner

2 666 195 000

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter

76 079 000

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

28 389 000

52

Norges forskningsråd

15 205 000

71

Kultur som næring

45 940 000

72

Kultursamarbeid i nordområdene

13 130 000

73

Bodø – Europeisk kulturhovedstad 2024

33 000 000

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

97 900 000

78

Barne- og ungdomstiltak

60 045 000

82

Nobels Fredssenter

35 330 000

86

Talentutvikling

55 235 000

326

Språk- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter

771 155 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

17 188 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

55 838 000

73

Språktiltak

35 365 000

74

Det Norske Samlaget

22 065 000

75

Tilskudd til ordboksarbeid

13 790 000

80

Bibliotek- og litteraturtiltak

96 290 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Driftsutgifter

78 053 000

21

Spesielle driftsutgifter

4 410 000

70

Utenlandske krigsgraver i Norge

4 095 000

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

8 630 000

328

Museer m.m.

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 283 040 000

78

Andre museums- og kulturverntiltak

83 375 000

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

414 658 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 971 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

63 610 000

78

Arkivtiltak

9 610 000

334

Film- og dataspillformål

1

Driftsutgifter

126 449 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 998 000

50

Filmfondet

625 550 000

72

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres

39 500 000

73

Regionale filmvirksomheter, kan overføres

114 620 000

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

20 060 000

78

Film- og dataspilltiltak

30 725 000

335

Medieformål

1

Driftsutgifter

59 277 000

21

Spesielle driftsutgifter

2 956 000

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

135 000 000

71

Mediestøtte

461 985 000

73

Medietiltak

22 530 000

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

22 240 000

79

Norsk rikskringkasting AS – NRK

6 819 970 000

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

70

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

54 600 000

71

Vederlagsordninger mv., kan overføres

260 430 000

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

96 333 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 282 000

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter

26 496 000

351

Likestilling

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

20 659 000

70

Tilskudd til likestilling

54 165 000

72

Kjønns- og seksualitetsmangfold

37 750 000

73

Likestillingssentre

22 060 000

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet

50

Basisbevilgning

50 195 000

Klima- og miljødepartementet

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter

153 620 000

21

Spesielle driftsutgifter

31 977 000

22

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres

30 361 000

60

Kulturminnearbeid i kommunene

8 824 000

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

39 026 000

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap, kan overføres

142 759 000

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

58 554 000

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

59 072 000

74

Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

70 605 000

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

15 557 000

77

Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres

8 446 000

79

Tilskudd til verdensarven, kan overføres

53 372 000

1432

Norsk kulturminnefond

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

124 638 000

Sum utgifter rammeområde 3

23 790 693 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3300

Kultur- og likestillingsdepartementet

1

Ymse inntekter

96 000

3320

Norsk kulturråd

1

Ymse inntekter

4 676 000

3322

Bygg og offentlige rom

1

Ymse inntekter

149 000

2

Inntekter ved oppdrag

34 342 000

3323

Musikk og scenekunst

1

Ymse inntekter

372 000

2

Billett- og salgsinntekter m.m.

31 040 000

3325

Allmenne kulturformål

1

Ymse inntekter

2 341 000

3326

Språk- og bibliotekformål

1

Ymse inntekter

22 675 000

2

Inntekter ved oppdrag

17 564 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Ymse inntekter

33 130 000

2

Inntekter ved oppdrag

4 426 000

3329

Arkivformål

1

Ymse inntekter

2 341 000

2

Inntekter ved oppdrag

5 505 000

3334

Film- og dataspillformål

1

Ymse inntekter

6 439 000

2

Inntekter ved oppdrag

7 412 000

3335

Medieformål

2

Inntekter ved oppdrag

3 120 000

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

2

Gebyr – lotterier

8 695 000

4

Gebyr – stiftelser

180 000

7

Inntekter ved oppdrag

7 539 000

4429

Riksantikvaren

2

Refusjoner og diverse inntekter

2 303 000

9

Internasjonale oppdrag

4 023 000

Sum inntekter rammeområde 3

198 368 000

Netto rammeområde 3

23 592 325 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 300 post 1

kap. 3300 post 1

kap. 320 post 1

kap. 3320 postene 1 og 3

kap. 322 post 1

kap. 3322 post 1

kap. 322 post 21

kap. 3322 post 2

kap. 323 post 1

kap. 3323 post 1

kap. 323 post 21

kap. 3323 post 2

kap. 325 post 1

kap. 3325 post 1

kap. 326 post 1

kap. 3326 post 1

kap. 326 post 21

kap. 3326 post 2

kap. 327 post 1

kap. 3327 post 1

kap. 327 post 21

kap. 3327 post 2

kap. 329 post 1

kap. 3329 post 1

kap. 329 post 21

kap. 3329 post 2

kap. 334 post 1

kap. 3334 post 1

kap. 334 post 21

kap. 3334 post 2

kap. 335 post 21

kap. 3335 post 2

kap. 339 post 1

kap. 3339 postene 2 og 4

kap. 339 post 1

kap. 5568 post 71

kap. 339 post 21

kap. 3339 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2023 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

322

Bygg og offentlige rom

50

Kunst i offentlige rom

5,8 mill. kroner

70

Nasjonale kulturbygg

416,7 mill. kroner

334

Film- og dataspillformål

72

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner

100,0 mill. kroner

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at:

  • 1. det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

  • 2. fordelingsnøkkelen ikke gjelder tilskuddet til Dansens hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera og Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien.

V

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2023 skal avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

VI

Fastsetting av langsiktige rammer for mediestøtten

  • 1. Den direkte mediestøtten, jf. kap. 335 Medieformål, post 71 Mediestøtte, skal for årene 2024–2026 justeres hvert år i takt med pris- og lønnsvekst.

  • 2. NRKs økonomiske ramme, jf. kap. 335 Medieformål, post 79 Norsk rikskringkasting AS – NRK, skal for årene 2024–2026 justeres hvert år i takt med lønns- og prisvekst.

VII

Oppheving av anmodningsvedtak

  • 1. Vedtak nr. 402, 1. mars 2022 oppheves.

  • 2. Vedtak nr. 66, 10. november 2020 oppheves.

VIII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1429 post 1

kap. 4429 postene 2 og 9

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

IX

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1429

Riksantikvaren

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner

56,0 mill. kroner

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap

34 mill. kroner

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner

11 mill. kroner

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring

12 mill. kroner

74

Tilskudd til fartøyvern

19 mill. kroner

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene

1,5 mill. kroner

77

Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet

4 mill. kroner

79

Tilskudd til verdensarven

20 mill. kroner

4.4 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 3

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 3 ble fastsatt til 23 644 025 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Barne- og familiedepartementet, Prop. 1 S (2022–2023) Kultur- og likestillingsdepartementet og Prop. 1 S (2022–2023) Klima- og miljødepartementet.

4.5 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

4.5.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et budsjett som skal gi folk trygghet og bidra til rettferdig fordeling. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett fremfor å bruke mer prioriterer tydeligere for å fordele bedre, ta vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikre at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Budsjettforslaget ruster Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og at arbeidstakere og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til at frivilligheten bidrar til å skape gode lokalsamfunn over hele landet. Frivillige organisasjoner bidrar til kompetanse, læring og inkludering og til at folk i alle aldre kan møtes, engasjere seg og være en del av et fellesskap. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og støtter regjeringens mål om å sikre frivilligheten stor frihet og en sentral plass i samfunnet, blant annet gjennom god finansiering. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av regjeringens satsing på full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner. Slik gis det mulighet til at disse kan bruke sin tid til aktivitet og inkludere flere.

Idrettstilbud skal være tilgjengelig for alle, særlig for barn og unge. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og støtter regjeringens prioritering av gratis og tilgjengelige utlånsordninger, som er et viktig bidrag for å redusere utstyrspresset. Disse medlemmer viser også til at det nå er tilrettelagt for at kommunene kan opprette lokale «kontingentkasser» og dermed sikre at terskelen for deltakelse blir så lav som mulig.

Strømprisene har økt kraftig det siste året. Disse medlemmer er opptatt av at økte strømkostnader ikke skal hindre barn og unge fra å kunne delta i en fritidsaktivitet, og viser til at en egen strømstøtteordning for frivilligheten trådte i kraft i desember 2021 og nå foreslås forsterket og forlenget inn i 2023. Disse medlemmer vil fremheve dette som et viktig bidrag til at frivilligheten kan opprettholde aktiviteten til tross for økte strømpriser.

Regjeringens etablering av tilskudd.no gir også muligheter for en enklere og mindre byråkratisk hverdag for alle landets frivillige organisasjoner.

Kunst og kultur

Disse medlemmer vil sikre et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv. Kunst og kultur bidrar til å skape levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte, uavhengig av hvem man er, og hvor man bor. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, som slår fast at regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft der kulturens andel av statsbudsjettet skal økes til én pst.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre at folk over hele landet skal ha tilgang på gode kunst- og kulturopplevelser, og har derfor, også i krisetid, prioritert å videreføre tilskuddene til kulturinstitusjoner i hele landet samt kunstnerordningene. Disse medlemmer stiller seg bak regjeringens fjerning av rammekuttene som regjeringen Solberg årlig påførte kulturvirksomhetene, og som var knyttet til den såkalte ABE-reformen.

Disse medlemmer er opptatt av at folk skal kjenne seg igjen i historiene som blir fortalt, blant annet i filmer og dataspill. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformens mål om et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet og støtter regjeringens forslag om å styrke mangfoldet innen film og dataspill.

Disse medlemmer mener det er urovekkende at barn og unge leser færre bøker enn før, og at noen ikke leser bøker i det hele tatt. Det er derfor behov for en satsing for å få snudd denne negative trenden. Den varslede leselyststrategien vil være viktig for å lykkes. Disse medlemmer mener styrkingen av litteraturorganisasjonene også er viktig for å lykkes i dette arbeidet. Organisasjonene gjør en viktig jobb med å skape mer leselyst i befolkningen. Disse medlemmer vil også fremheve satsingen som gjøres på skolebibliotek over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Kulturminner

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, som ser kulturarvsektoren som en sentral del av kulturpolitikken. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 legger opp til fortsatt høy aktivitet for å sikre norsk kulturarv og formidlingsarbeid, både når det gjelder Riksantikvaren og Kulturminnefondet, museumssektoren, frivilligheten og å ta vare på verneverdige kirkebygg. Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen varsler at regjeringen vil legge fram en opptrappingsplan for Kulturminnefondet og skal utrede skatte- og avgiftsinsentiver i kulturminnevernet. Disse medlemmer viser også til at museumsreformen skal evalueres.

Likestilling

Disse medlemmer vil ha en offensiv likestillingspolitikk som sørger for at alle blir inkludert i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, som fremhever at regjeringen vil gjennomføre en storrengjøring i arbeidslivet for å sikre faste, hele stillinger. Kvinner og menn skal sikres samme muligheter, og ingen skal bli utsatt for trakassering eller vold i arbeidslivet. Likestilling skal prioriteres på alle samfunnsområder, og universell utforming er helt nødvendig for å gi alle like muligheter til å kunne delta.

Disse medlemmer viser til at regjeringens mål for likestillingspolitikken er økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv, mindre kjønnsdelte utdanningsvalg, et samfunn uten vold, trakassering eller negativ sosial kontroll samt bedre livskvalitet og styrkede rettigheter for LHBT+-personer og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Disse medlemmer viser særskilt til regjeringens arbeid med en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering og at Ytringsfrihetskommisjonens rapport, av august i år, gir kunnskap som vil danne grunnlag for regjeringens arbeid mot hatefulle ytringer på nett. Det er svært positivt at regjeringen vil styrke informasjonen om diskrimineringslovgivningen, håndhevelsen av denne og hvordan man kan få bistand i enkeltsaker, overfor personer utsatt for rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.

Disse medlemmer mener at alle skal få lov til å være den de er, uavhengig av kjønn, hvem de elsker, hvor de bor, eller bakgrunn. En hovedsatsing for regjeringen er derfor å styrke LHBT+-feltet for å bidra til bedre levekår og livskvalitet for personer som bryter med normer for seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristikk i Norge, og disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge frem en ny LHBT+-handlingsplan og tar sikte på å fremme en lov om forbud mot konverteringsterapi.

Medier

Disse medlemmer vil sikre sterke norske medier og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud. Disse medlemmer vil fremheve den grunnleggende demokratiske verdien det er at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. Mediestøtten er nødvendig for å sikre mediemangfold i avismarkedet.

Disse medlemmer vil sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster med sterk tilstedeværelse i hele landet, både for å legge til rette for at alle grupper i samfunnet får et godt medietilbud, og for at NRK skal kunne opprettholde sin posisjon i en situasjon med sterk global konkurranse og økte krav til teknologisk kompetanse og beredskap.

Disse medlemmer viser til at regjeringen for første gang i forslag til budsjett for 2023 legger fram fire-årige styringssignaler som blant annet omfatter rammene til de direkte mediestøtteordningene, NRK og kommersiell allmennkringkasting. Gjennom fireårige styringssignaler for mediestøtten gis det mer forutsigbare rammevilkår for mediene, noe som vil være viktig for å sikre et mangfold av medier uavhengig av hvor i landet man bor. Disse medlemmer viser også til at regjeringen samtidig kunngjør en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV etter at den gjeldende avtalen mellom TV 2 og staten går ut 31. desember 2023.

4.5.2 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kunst og kultur er en viktig del av vår nasjonale infrastruktur og beredskap. Kulturinstitusjonene forankrer oss i vår felles historie, de utfordrer oss, og de åpner opp for det ukjente. De er dermed en viktig brikke i den nasjonale demokratiske infrastrukturen. Disse medlemmers hovedmål i kulturpolitikken er sterke kulturinstitusjoner som er åpne og tilgjengelige for hele befolkningen. Disse medlemmer viser til at den spente og alvorlige politiske situasjonen i verden og i Europa understreker viktigheten av at vi som samfunn tar vare på vår kultur og historie. Kultur gir fellesskap som binder oss sammen, og den skaper en felles historie og felles verdier.

Disse medlemmer mener at økonomisk situasjon, sosial bakgrunn, funksjonsevne eller bosted ikke skal være til hinder for deltagelse i verken kulturlivet, idretten eller frivilligheten.

Kultur, idrett og frivillighet utgjør til sammen Norges største folkebevegelse. De skaper lokalt engasjement, fellesskap, integrering, beredskap og kulturell og demokratisk bevissthet. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for størst mulig frivillig engasjement i både idrett og kulturliv. Disse medlemmer vil ha bedre rammevilkår for den organiserte og den egenorganiserte idretten, særlig den som retter seg mot barn og unge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til barn og unge i fritidsaktiviteter, gi tilskudd til Norges sjakkforbundstilbud til unge gjennom «Sjakk og samfunn» og støtte arbeidet i Norges E-sportforbund.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å innføre en søkbar ordning for etablerte scenekunstkompanier. Den økonomiske situasjonen til det frie scenekunstfeltet er alvorlig. Tall fra Danse- og teatersentrum (Pahn) viser en nedgang på 41 pst. i internasjonal etterspørsel av norsk scenekunst i 2022 sammenlignet med 2019. En styrking av norsk scenekunst vil bidra til sterkere kulturinstitusjoner, økt mangfold og at den norske kulturarven sikres.

Disse medlemmer mener at kulturlivet, frivilligheten og medieoffentligheten er selvstendige byggesteiner i samfunnet. De skal kunne utvikle seg mest mulig på egne premisser uten statlig overstyring, men det offentlige skal legge til rette for utvikling og et mangfold av private og offentlige finansieringskilder.

Privatfinansiering

Disse medlemmer mener at det offentlige og private sammen styrker tilbudet og rammevilkårene for kulturen, idretten og frivilligheten. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering, sammen med samarbeidspartiene, styrket insitamentene til å gi private bidrag gjennom skattefradrag på gaver til frivilligheten. Skattefradraget har fungert godt for å få økte bidrag fra personer og næringsliv. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det ble foreslått å øke skattefradraget på gaver til frivilligheten for å styrke frivilligheten i hele landet.

Litteraturpolitikk

Disse medlemmer viser til at innkjøpsordningen er den viktigste ordningen for den langsiktige utviklingen av litteratur i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det ble foreslått å styrke innkjøpsordningen med 50 mill. kroner.

Ytringsfrihet

Disse medlemmer viser til at Ytringsfrihetskommisjonen nedsatt av regjeringen Solberg har levert sin utredning NOU 2022: 9 – En åpen og opplyst offentlig samtale. I Norge hegner vi sterkt om ytringsfriheten. Den er avgjørende for vår demokratiske beredskap. Disse medlemmer merker seg at kommisjonen ser tendenser til at det er for lite uenighet i deler av kunstfeltet, og at ytringsrommet kan være for trangt. Fritt Ords undersøkelse «Kunstnere vurderer ytringsfrihet» fra 2020 peker på at 34 pst. av kunstnere er redd for å ytre seg kritisk i debatter på grunn av mulige konsekvenser for tildelinger av støtte, noe disse medlemmer ser på som svært uheldig.

Mindre kulturbyråkrati

Disse medlemmer har som mål å redusere byråkrati og sløsing med ressurser. Disse medlemmer ønsker ubyråkratiske støtteordninger og et enklere regelverk og vil effektivisere og forenkle kulturbyråkratiet slik at mer midler kan gå til kultur, idrett og frivillighet.

Norsk Tipping AS

Disse medlemmer viser til at det utvidede reklameforbudet for utenlandske spill betyr mindre behov for profilering av Norsk Tipping AS for å motvirke spillavhengighet i Norge. Disse medlemmer merker seg at Norsk Tipping AS per 31. desember 2021 hadde driftsutgifter på 2 377 mill. kroner og 431 årsverk, ifølge årsregnskapet. Norsk Tipping AS brukte om lag 450 mill. kroner på reklame, konsulenter, sponsing og profilering. Disse medlemmer mener det er rom for å kutte driftsutgiftene med 250 mill. kroner for å frigjøre spillemidler og øke potten til formålsmottagerne i 2023 og gjeninnføre en gaveforsterkningsordning som et insentiv for kunst- og kulturinstitusjoner til selv å skaffe økt privat finansiering.

4.5.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Kultur

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at kultursektoren er en viktig næring for Norge som omsetter for milliarder av kroner og omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Kulturnæringen er også en viktig støttenæring som skaper store ringvirkninger for blant annet reiseliv og andre sektorer. Fremskrittspartiet vil styrke insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge, noe som vil gi store økonomiske ringvirkninger.

Dette medlem ønsker å løfte frem kultursektoren som en næring som skaper arbeidsplasser, vekst og aktivitet over hele landet, istedenfor en sektor som primært forbindes med offentlig støttet kultur. Dette medlem vil ha lavere skatter og avgifter, slik at man får beholde mer av sine egne penger. Avgifter skal ikke brukes til å finansiere kultur for politikere uten respekt for folks lommebok. For å gjøre kulturen mer publikumsrettet vil Fremskrittspartiet gjennomføre store kutt i overføring til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som mye av det som støttes av Kulturfondet, og store, tungdrevne institusjoner som Operaen.

Frivillighet og aktivitet for barn og unge

Dette medlem er opptatt av frivilligheten som en drivkraft i vårt samfunn. Gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner over hele landet er en viktig politisk målsetting for å støtte opp om dugnadsånden og engasjementet i det norske folk. Dette medlem ønsker at mva.-kompensasjonen skal bli regelstyrt.

Kulturaktiviteter spesielt rettet mot barn og unge og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk, er viktige bærebjelker i Fremskrittspartiets kulturpolitikk. Dette gjelder både i kommunene og i nasjonale tiltak.

Dette medlem mener det er et nasjonalt ansvar å ta vare på vår historie og kulturarv og sikre den for kommende generasjoner. Et eksempel på dette er alle de skuter og skip som utgjør vår stolte maritime arv, og som sikres med godt fartøyvern.

Dette medlem vil innføre en lisensbasert spillmodell. Den vil gi staten større inntekter, samt store inntekter til samfunnsnyttige formål, ut over det dagens enerettsmodell gir.

Et uavhengig kulturliv og en fri presse

Kulturen må være fri og uavhengig av politisk styring. Sammen med frivillighet og engasjement er det derfor viktig at utøvende kunstnere også har et nærings- og publikumperspektiv i sin utfoldelse. Det er ikke offentlig finansiering som må være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av å engasjere publikummet sitt. Det er folk selv, og ikke politikerne, som skal bestemme over hva slags kulturtilbud de ønsker å bruke.

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. Det må derfor være et mål at pressen er fri fra økonomisk bidrag fra staten, og derfor kutter Fremskrittspartiet i pressestøtten til aviser. Dette medlem mener at NRK, og de såkalt meningsbærende avisene, ikke bør finansieres av skattebetalerne. De bør forholde seg til den samme konkurransesituasjonen som andre mediehus. Dette medlem foreslår i første omgang et kutt på 3 mrd. kroner til NRK.

4.5.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kultur og frivillighet er limet i samfunnet, og at det er et mål å øke deltagelse og sikre trygge rammer.

Et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter dem som lager og formidler kunst og kultur, og gjør kunst og kultur mer tilgjengelig der folk bor. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett opptrappingen til å oppfylle løftet om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturen.

Frivilligheten og idretten er blant fellesskapets grunnsteiner. Sosialistisk Venstreparti venter utålmodig på at full, regelstyrt momskompensasjon for både frivilligheten og idretten innføres. Det vil sikre forutsigbarhet og gode rammevilkår. Sosialistisk Venstreparti foreslår også flere grep for å sikre tilgang til kulturrom og utstyr og økt deltagelse i idretten gjennom å styrke nabolagsklubber og nærmiljøanlegg.

Bibliotekene, kulturskolene og fritidsklubbene er viktige arenaer for kultur i kommunene, og derfor prioriteres disse.

Norge har en god innkjøpsordning for skjønnlitterære bøker, mens innkjøp av sakprosa ikke er tilstrekkelig prioritert. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke innkjøpsordningen for sakprosa med 25 mill. kroner. Det foreslås også 20 mill. kroner til styrking av leselyststrategien.

Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sørge for at nynorsk språk formidles til befolkningen. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås økte bevilgninger til Det Vestnorske Teateret og til Teater Vestland så de kan formidle mer god nynorsk scenekunst.

En forutsetning for et rikt kulturliv er en anstendig kunstnerøkonomi. Derfor kommer Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett med nye stipendhjemler, styrker vederlagsordningene og gjør ordningen for utstillingshonorarer fast og utvider den. Det foreslås også å øke bevilgningene til SKUDA og å bevilge 10 mill. kroner til opprettelsen av en musikerallianse som etter Sosialistisk Venstrepartis gjennomslag i fjorårets budsjettforlik nå er ferdig utredet og klart for oppstart. Skuespiller- og danseralliansen og Musikeralliansen er viktige ordninger for å sikre kunstnerne stabil og forutsigbar inntekt mellom oppdrag.

En sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge. Etter at mediene har tapt store summer på grunn av pandemi og tapte annonseinntekter, øker Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett pressestøtten og opprettholder momsfritaket på elektroniske nyhetsmedier. Det foreslås også en ny ordning for distribusjonsstøtte i distriktene og økt støtte til samiske aviser.

Norge har en rik kystkultur og mange verneverdige fartøy. I sitt alternative budsjett styrker Sosialistisk Venstreparti fartøyvernet med 10 mill. kroner. Noen fartøy er også i drift og krever en annen type vedlikehold og midler til drift. Et av disse som vi støtter varmt opp om, er den vernede skonnerten «Anna Rogde» tilhørende Sør-Troms Museum. Dette fartøyet fungerer som skoleskip for matrosopplæring og driver et inkluderingstiltak for ungdom som står i fare for å falle ut av skolen. Det foreslås derfor 2 mill. kroner til drift av skonnerten «Anna Rogde».

Likestilling, diskriminering og antirasisme

Dette medlem understreker at likestillingskampen langt fra er i mål, og at tempoet er altfor lavt. Dette medlem mener det er avgjørende at det satses videre på tiltak for heltid, likelønn og likestilling i arbeidslivet. Dette medlem viser til at erfaringer så langt viser at likelønnsutfordringene kun kan løses i samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Partene må finne og bli enige om løsninger.

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke støtten til Likestillings- og diskrimineringsombudet, Diskrimineringsnemnda og likestillingssentrene samt å etablere et nytt program mot seksuell trakassering. Dette medlem viser til at den organiserte kvinnebevegelsen har stått i spissen for kampen for kvinners rettigheter i Norge, og foreslår å øke støtten til organisasjonene.

4.5.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

En styrket kunstnerøkonomi

Komiteens medlem fra Venstre viser til at all kultur er ytringer. Et åpent og liberalt samfunn legger til rette for alle ytringsformer. Dette medlem vil ha sterke kulturinstitusjoner og et fritt kulturfelt som blomstrer. Det vil gi oss et mangfoldig kulturtilbud med mange forskjellige ytringer. Etter pandemien er det ikke kultur det lønner seg å kutte i. Kultur er limet som holder oss sammen, og som danner grunnlaget for et demokratisk og liberalt samfunn. I krisetider er det nettopp kulturen og kunstnerne vi må hegne om.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å opprette 30 nye stipendhjemler for kunstnere for å la flere stemmer slippe til. Kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre kulturpolitiske virkemidlene. De går direkte til kunstnere over hele landet innen alle sjangre og gir kunstnere den økonomiske forutsigbarheten de behøver for å kunne fordype og utvikle kunstnerskapet sitt. Kunstnerstipendene spiller en vital rolle ved å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltakelse i kunstneryrket.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til kulturbudsjett skriver at det er viktig at kunstnere i større grad anerkjennes som arbeidstakere på linje med andre arbeidsfolk. Men ikke alle kunstnere kan være arbeidstakere, og mange ønsker de heller ikke. Kulturfeltet er preget av mange enkeltstående frilansere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem mener at det er viktig for utviklingen av næringen at flere får muligheter til å skaffe seg stabil inntekt, for å sikre forutsigbarhet og sørge for at flere orker å stå lenger i kulturyrker.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke bevilgningene til Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA), som sikrer dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag. Dette medlem foreslår også å opprette en musikerallianse, etter modell av SKUDA. Det bør i den forbindelse vurderes om også låtskrivere og komponister skal inkluderes i en slik allianse.

Bak etablering av slike allianser ligger en grunnleggende forståelse av at arbeidsmarkedet for dansere, skuespillere og musikere ikke fungerer på samme måte som for de fleste andre yrkesgrupper. Arbeidshverdagen kan være uforutsigbar og gi vekslende inntekter. Mange jobber i perioder svært mye og med flere prosjekter parallelt, mens de i andre perioder tar ekstra «brødjobber» for å få økonomien til å gå rundt.

Mange kunstnere livnærer seg i all hovedsak gjennom enkeltpersonforetak og fakturerer for jobbene de utfører. Dette innebærer at de ikke får opptjent trygderettigheter. Selvstendig næringsdrivende kunstnere har anledning til å kjøpe tilleggsforsikring gjennom Nav, men ikke alle finner økonomisk rom for å skaffe seg denne tilleggsforsikringen, og ordningen fungerer heller ikke optimalt for dem med kombinasjonsinntekter.

Alliansene styrker kunstnernes stilling på arbeidsmarkedet. Både i Norge og i Sverige har alliansene vist seg å være svært viktige under pandemien, også i åpningsfasen. Alliansene har bidratt til å forhindre kompetanseflukt fra scenekunstfeltet og sikret kulturlivet og kulturinstitusjoner fortsatt tilgang til kunstnere som leverer på høyeste nivå. I tillegg har ordningene minsket behovet for generelle arbeidsmarkeds- og sosiale tiltak.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, hvor det i tillegg foreslås å styrke utstillingshonorarordningen for billedkunstnere og kunsthåndtverkere. Formålet med ordningen er å sikre at selvstendig næringsdrivende kunstnere som opererer i det visuelle kunstfeltet, får anstendige honorarer for arbeidet de utfører i forbindelse med utstillinger, samtidig som statlig finansierte visningssteder ansvarliggjøres.

Utvikling av kulturell og kreativ næring

Dette medlem viser til at kultursektoren har et stort potensial for utvikling. Etter pandemien er det viktig å satse på utvikling av kulturell og kreativ næring og å styrke eksporten av norsk kultur for å nå nye markeder. Det vil gi oss et nyskapende og bærekraftig kulturliv og gi norske kulturaktører muligheten til å både gi og hente internasjonale impulser.

Mulighetene for vekst og verdiskaping er store, men Norge ligger i dag bak andre sammenlignbare land, slik som Sverige. Norge bør ha som ambisjon å ta en større del av det globale markedet for kreativ næring. For å få til dette må vi styrke innsatsen og sikre bedre tilrettelegging for vekst i denne næringen.

Dette medlem savner en mer ambisiøs satsingsvilje i regjeringens forslag til kulturbudsjett. Det er nødvendig å styrke organisasjoner som arbeider operativt gjennom prosjekter som er tilpasset de forskjellige bransjenes behov for å legge til rette for internasjonal aktivitet og gjennombrudd. Eksempelvis har organisasjonene tilknyttet nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) en struktur som gjør dem til et effektivt virkemiddel for å tilrettelegge for og realisere internasjonale satsinger.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke en rekke ordninger som legger til rette for profilering av Norge i utlandet. For å markere at det trengs en egen satsing på internasjonalisering og eksport, foreslås det opprettet en egen post dit hvor de reelle tilskuddsmottakerne er flyttet.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke Norsk Publikumsutvikling. Dette er et eksempel på et viktig tiltak som kan være med på å gi kreativ næring et nødvendig løft, gjennom å øke kunnskapen om publikum i kulturlivet og for å nå ulike publikumsgrupper, med mål om å øke egeninntjeningen. Norsk Publikumsutvikling har de siste to årene utviklet NPU Monitor, et nasjonalt analyseverktøy som vil bidra til å styrke kulturinstitusjoner økonomisk i gjenoppbyggingen etter pandemien og i den omstillingen de står foran som følge av den internasjonale krisen vi nå står midt oppe i.

Likestilling, språk og tilgjengelighet

Dette medlem mener at alle mennesker har rett til å velge hvordan de vil leve livet sitt. Venstre vil ha et samfunn som sikrer at alle mennesker opplever trygghet, like muligheter og frihet til å bestemme over eget liv og egen kropp, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion og kjønnsidentitet.

Dette medlem ønsker å understreke at det målrettede angrepet mot skeive i Oslo 25. juni 2022 viser at et slikt samfunn ikke er noe vi kan ta for gitt, men er noe vi må fortsette å kjempe for hver eneste dag. Dette medlem er glad for at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å øke tilskuddene til organisasjonene som arbeider med å fremme aksept for mangfoldet innen kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og at regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordningen for LHBT+-organisasjonene.

Dette medlem viser til at samfunnet er preget av sterke normer og strukturer som fører til skjevfordeling av makt og ulike forutsetninger. Dette medlem er glad for at regjeringen bevilger økte midler til organisasjonen Balansekunst, som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv og mot diskriminering og seksuell trakassering.

Dette medlem viser til at Venstre og regjeringen Solberg under forrige regjeringsperiode la fram forslag til ny språklov. Formålet med språkloven er å gi norsk språk lovfestet status og sterkere vern. Loven definerer også status for samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022.

Dette medlem mener at det uheldig at den delen av kulturbudsjettet som går til nynorsk, har blitt redusert over tid. For å styrke nynorsk som det minst brukte norske skriftspråket er det nødvendig med et nynorskløft. Det er særlig behov for å styrke kulturtilbudet til barn og unge gjennom produksjon av nynorsklitteratur og målrettede tiltak for å gjøre nynorsk mer synlig og tilgjengelig i områder der nynorskbruken er svekket. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å styrke en rekke nynorske språk- og kulturinstitusjoner.

Dette medlem viser til at Venstre og regjeringen Solberg sørget for å gi norsk tegnspråk status som det nasjonale tegnspråket i språkloven. Med dette ønsket regjeringen Solberg å verne og fremme norsk tegnspråk som kulturbærer og som del av det språklige mangfoldet.

Dette medlem viser i den forbindelse til Prop. 108 L (2019–2020), hvor det står at det er

«viktig å syte for at teiknspråklege får møte og bruke språket sitt på så mange arenaer som råd. Særleg viktig er det å skape teiknspråklege arenaer der det ikkje blir bruka teiknspråktolk, men der all kommunikasjon skjer på teiknspråk. Dette vil føre til at norsk teiknspråk verkeleg blir fremja, og bidra til å inkludere teiknspråklege på deira eigne premissar. Ei utfordring i denne samanhengen er at teiknspråklege bur spreidd ut over heile landet. Det må derfor vere eit mål at det skal finnast sterke teiknspråkarenaer i alle regionane i landet.»

Dette medlem ønsker å understreke at hørselstekniske hjelpemidler alene ikke er nok for døve og hørselshemmede. Får barn tilgang til tegnspråk, kan det motvirke negative konsekvenser for både kognitiv utvikling og utvikling av sosial kompetanse. Dette medlem viser til at Venstres alternative budsjett har flere tiltak for å styrke posisjonen til norsk tegnspråk samt å gjøre kultur mer tilgjengelig for døve og hørselshemmede.

Dette medlem viser til at det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet, og mener videre at det er viktig å bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturarv.

Dette medlem viser til Innst. 164 S (2021–2022) om Meld. St. 37 (2020–2021) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn, der Venstre blant annet foreslo at regjeringen skulle lage en plan for å videreutvikle desentraliserte utdanninger innenfor ulike fag og samfunnsområder i de ulike samiske områdene. Regjeringen Solberg la fram en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning, og dette medlem forutsetter at regjeringen fortsetter å følge opp denne strategien.

Fjerne barrierer for idrettsdeltakelse

Dette medlem ønsker å understreke at det fremgår av FNs barnekonvensjon artikkel 31 at barn har rett til å delta i fritidsaktiviteter, og at konvensjonspartene skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for fritidsaktiviteter. Av Fritidserklæringen, som dette medlem støtter varmt, fremgår det at for å realisere dette må alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

Dette medlem mener at ingen skal behøve å stå utenfor idretten på grunn av familiens økonomi. Denne vinteren og våren kommer til å bli krevende for mange. Høy inflasjon og prisøkninger skaper i dag, og vil i tiden fremover fortsette å skape, økonomiske utfordringer for flere familier. Å opprettholde møteplasser og aktivitet er noen av de viktigste tiltakene for å forhindre utenforskap. Det er avgjørende at barn og unge har et godt fritids- og aktivitetstilbud, og idretten er en viktig aktør for å sikre nettopp dette.

Dette medlem mener også at ingen skal behøve å stå utenfor idretten på grunn av funksjonsnedsettelser. Dessverre er det slik at mennesker med funksjonsnedsettelser støter på barrierer for å kunne delta i fritids- og idrettsaktiviteter på lik linje med alle andre. Disse barrierene kan for eksempel være tilgang på transport, tegnspråktolk, ledsager eller aktivitetshjelpemidler som for eksempel sitski.

Dette medlem mener at tilgangen til hjelpemidler for mennesker med funksjonsnedsettelser bør rettighetsfestes for å sikre at de skal kunne leve aktive liv. Videre mener dette medlem at rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har stor betydning for å sikre alle like muligheter til å delta i idretten, både som aktive og som frivillige. Med en slik rett kan brukeren selv kreve å få styre tildelte tjenesteressurser på personlig assistanse. Dette medlem ønsker å understreke at det er den enkeltes behov for assistanse som må styre tildelingen, ikke et fastsatt timeantall.

4.6 Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.3 Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

4.6.4 Post 79 Til disposisjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

4.7 Kap. 3300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.7.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.8 Kap. 315 Frivillighetsformål

4.8.1 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.8.2 Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at finansieringen av frivilligsentralene i mange år var usikker, da regjeringen Solberg fjernet det øremerkede tilskuddet til frivilligsentralene. Flertallet vil fremheve viktigheten av å sikre forutsigbarhet for frivilligsentralene gjennom en tilskuddsordning som sikrer øremerket finansiering av frivilligsentraler over hele landet.

Flertallet viser til at i den nye tilskuddsordningen sikrer regjeringen samme tilskudd til alle frivilligsentraler, uavhengig av hvor i landet de ligger. Regjeringen fastslår også i forskriften at det som hovedregel skal være minst én ansatt i frivilligsentralen som skal ha en 100 pst. stilling. Flertallet viser til at det i 2022 ble fordelt 213 mill. kroner til 483 frivilligsentraler. Tilskuddet vil fordeles etter den nye forskriften fra og med 2023, der søknadsfrist var 30. november 2022. Flertallet viser til at regjeringen har uttalt at de vil vurdere behovene i ordningene i kommende budsjettprosesser, og imøteser det.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Disse medlemmer viser til den viktige jobben frivilligsentralene gjør rundt om i hele landet. Disse medlemmer er glad for at regjeringen har ferdigstilt forskriften som nå sikrer øremerkede tilskudd til hver sentral, og som stiller tydelig krav om kommunal medfinansiering. Samtidig stiller disse medlemmer seg undrende til at budsjettposten ikke tar høyde for etablering av flere sentraler i 2023, all den tid Norges Frivilligsentraler uttaler at det er ventet opp til 30 nye sentraler kommende år.

4.8.3 Post 61 Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener den midlertidige strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser er viktig for å sikre at strømkostnader ikke hindrer aktivitetstilbud for barn og unge. Dette flertallet viser til at regjeringen har utvidet kompensasjonsgraden i ordningen i tråd med strømstøtteordningen for husholdninger, og legger til grunn at strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner følger kompensasjonsgraden for husholdninger også i 2023.

Komiteen viser også til saldert budsjett 2022, der regjeringen gjennom et engangstilskudd via Norges idrettsforbund foreslår å gi støtte til idrettslagseide anlegg som bruker gass. Komiteen forventer at den samme prioriteringen gjøres også i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer var glade for at regjeringen til slutt fikk på plass en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som skulle kompensere organisasjonene for de høye strømprisene, og støtter at ordningen er forlenget til og med juni 2023. Dette var svært viktig for idrettslagene, slik at de fikk hjelp til å unngå stengte anlegg eller økte kontingenter, og ikke minst viktig for alle barn og unge som er aktive i disse idrettslagene.

Disse medlemmer vil likevel vise til at strømstøtten til husholdninger er forlenget til og med desember 2023. Komiteflertallet peker på at den legger til grunn at strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner følger kompensasjonsgraden for husholdninger også i 2023. Disse medlemmer mener at dette også bør gjelde varigheten av ordningen, og at strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner derfor også bør forlenges til og med desember 2023.

Disse medlemmer vil peke på at idretten allerede under behandlingen av tilskuddsordningen i februar 2022 meldte inn at en stor svakhet ved ordningen var at den ikke inkluderte en tilskuddsordning for idrettslag som benyttet gass som energikilde, noe som satte mange idrettslag i en veldig vanskelig situasjon. Ved behandlingen av Prop. 58 S (2021–2022), jf. Innst. 151 S (2021–2022) fremmet komitémedlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre et forslag hvor disse partiene ba regjeringen sikre at kompensasjonsordningen for ekstraordinære strømpriser ble utvidet til å inkludere økte kostnader til bruk av alle typer energikilder, også gass. Dette forslaget fikk dessverre ikke flertall fordi regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti stemte mot. Disse medlemmer finner det derfor også gledelig at regjeringen i forbindelse med Prop. 24 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet for 2022 likevel har funnet det riktig å kompensere idrettslag som bruker gass som energikilde, og at en ordning også for disse idrettslagene omsider kom på plass. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til også å forlenge denne tilskuddsordningen til og med desember 2023, og mener at regjeringen må gi klare signaler om at idrettslagene kan forvente fortsatt støtte, og komme tilbake med en finansiering av dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Disse medlemmer vil dessuten peke på at det ikke eksisterer noen gode tiltak eller tilskuddsordninger som bidrar til at idretten og frivilligheten også kan investere i energisparetiltak. Det bør være ønskelig at frivillig sektor også oppfordres, oppmuntres og støttes til å være med på innsatsen for å redusere strømforbruket for å møte fremtidens energibehov. Disse medlemmer mener at det også bør legges til rette for dette. Disse medlemmer oppfordrer derfor kultur- og likestillingsministeren til å ta et initiativ overfor Klima- og miljødepartementet til å utrede en tilskuddsordning som vil sette også idrettslag og frivillige organisasjoner i stand til å gjennomføre energibesparende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Vikingskipet er et viktig nasjonalanlegg for skøyter. Isdrift er svært kostnadskrevende, og økte strømkostnader har forsterket utfordringene for driften av Vikingskipet. Fortsatt isdrift er av avgjørende betydning for skøyteidretten nasjonalt, regionalt og lokalt. Men de høye driftskostnadene med dagens svært høye strømkostnader gjør det svært krevende for en kommune på Hamars størrelse å kunne bære kostnadene til dette nasjonalanlegget. Konsekvensene av dagens høye kostnadsnivå er at Hamar kommune har varslet at de vil måtte fjerne isen i løpet av kort tid, noe som vil være svært negativt for norsk skøytesport generelt og også for norsk skøytesports muligheter til å kunne gjennomføre internasjonale konkurranser og mesterskap på norsk jord. Disse medlemmer vil derfor oppfordre regjeringen til å vurdere om det er mulig å finne en tilskuddsordning som vil sikre fortsatt isdrift i Vikingskipet.

4.8.4 Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen innfrir full momskompensasjon i saldert statsbudsjett 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg den sterke økningen i merverdiavgiftskompensasjonen som Fremskrittspartiet fikk gjennomført i regjering, og at målet var å trappe opp kompensasjonen. Samtidig har avkortningen blitt redusert de seneste årene. Det er nå på tide å fullføre løpet ved å gjøre kompensasjonen regelstyrt.

Dette medlem foreslår derfor en reell styrking av organisasjonenes frie midler gjennom å innfri frivillighetens viktigste krav om å fjerne all merverdiavgift på frivillighet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 med forslag til endring av mva.-kompensasjonsordningen for idrett, frivillighet og kultur slik at den blir regelstyrt istedenfor rammebevilget.»

4.8.5 Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.8.6 Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.8.7 Post 78 Frivillighetstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har startet et arbeid med å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet, og at det i statsbudsjettet er varslet at Kultur- og likestillingsdepartementet vil sette i gang en prosess for å se på mulighetene for å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere på departementets budsjettområde og innlemme disse i søkbare tilskuddsordninger.

Disse medlemmer vil understreke at et slikt arbeid må gjøres i nær dialog med sektoren, og at det ikke må gjøres ytterlige endringer i tilskuddsforvaltningen uten åpne utrednings- og høringsprosesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det er viktig at disse ordningene legges opp på en måte som skaper mest mulig forutsigbarhet for organisasjonene. Det vil derfor være viktig at det legges opp til så tidlige søknadsfrister og utbetalingstidspunkter som mulig, slik at organisasjonene allerede i starten av budsjettåret vet hva de har å forholde seg til. Det vil også være ønskelig at det vurderes om flere av søknadsordningene kan gjøres flerårige, for å skape forutsigbarhet og for å sørge for at organisasjonene kan bruke mer av sin tid til aktiviteter fremfor søknadsprosesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til det svært viktige arbeidet som gjøres av frivillige i hele landet. Utfordringen for mange ideelle organisasjoner ligger i å møte raske endringer. Særlig ser man nå, med betydelig strammere budsjetter, et stort behov for omstillinger for å kunne opprettholde de frivillige og ideelle tilbudene.

De frivillige organisasjonene trenger derfor tilgang til personer som bidrar med konkrete forslag til tiltak for å møte denne omstillingen. Da er det viktig å støtte opp om organisasjoner som Prosperastiftelsen. Denne organisasjonen bidrar med kompetansebasert frivillighet. Det innebærer at over tusen høyt utdannede og ressurssterke idealister som eksempelvis jurister, økonomer, organisasjonspsykologer og markedsførere bruker av sin fritid til å bistå frivillige og ideelle organisasjoner med hjelp og veiledning til å få mest mulig igjen for de ressurser de har til rådighet.

Prosperastiftelsen er per i dag den eneste organisasjonen som bidrar med slik kompetansebasert frivillighet.

Disse medlemmer mener det må finnes rom for at flere tilbyr dette, og at det må finnes mulighet for å søke om midler gjennom ordninger i Kulturdepartementet. Det bør finnes tilskuddsordninger som åpner for søknader fra organisasjoner som yter konkret bistand til å styrke frivillig sektor, og som ikke har et annet formål enn å bidra til at frivillige organisasjoner og annen ideell virksomhet rustes til å kunne gi sine tilbud på en effektiv og god måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag til budsjett, hvor posten er styrket med 2,5 mill. kroner. 1,5 mill. kroner av dette øremerkes Prosperastiftelsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 har fjernet tilskuddet til Norges Sjakkforbund og deres tiltak «Sjakk og samfunn». Dette tiltaket har siden høsten 2019 gitt et tilbud til alle landets biblioteker og har også blitt utvidet med satsinger en rekke andre steder. «Sjakk og samfunn» bidrar til at institusjoner som fritidsklubber, seniorsentre og frivilligsentraler kan benytte sjakk til å skape inkluderende møteplasser. Rundt 800 institusjoner har deltatt de siste årene. Aktivitetene er gratis og bidrar til at økonomi ikke er en barriere for å delta. Flere av satsingene til «Sjakk og samfunn» har vært rettet mot grupper der risikoen for ensomhet og isolasjon er stor, noe som spesielt gjelder eldre. «Sjakk og samfunn» har også hatt en offensiv satsing på kriminalomsorgen, og flere av fengslene som har vært med, har meldt om en bedring av miljøet som følge av sjakkspillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at dette er et viktig og inkluderende tiltak som bidrar til å skape lavterskel sjakktilbud og -aktiviteter, og viser til sitt alternative budsjett, hvor posten er styrket med 1 mill. kroner øremerket til Norges Sjakkforbund og «Sjakk og samfunn».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til at merverdiavgiftskompensasjonen til frivillige organisasjoner under regjeringen Solberg ble økt kraftig fra snaut 950 mill. kroner i 2013 til 1,75 mrd. kroner i regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022. Regjeringen Solberg igangsatte også en forenklingsreform for frivilligheten med mål om å forenkle rapporteringen og skape enklere og mer ubyråkratiske tilskuddsordninger, slik at frivilligheten kunne bruke mer energi på å styrke og skape den aktiviteten de ønsket. Disse medlemmer mener at frivilligheten er en viktig grunnstein i våre lokalsamfunn, som skaper både aktivitet, tilhørighet og tillit. Disse medlemmer mener det er viktig at frivilligheten vokser nedenfra, og ønsker at frivilligheten skal være fri og uavhengig. Disse medlemmer er glade for at dagens regjeringen følger opp styrkingen av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer vil likevel påpeke at selv om regjeringen styrker ordningen med til sammen 125 mill. kroner i sitt forslag til statsbudsjett for 2023, så anslår frivilligheten selv at regjeringens halvering av skattefradraget for gaver til frivilligheten kan medføre at frivilligheten kan miste så mye som 400 mill. kroner i svært viktige inntekter til frivillighetens arbeid. Disse medlemmer mener at dette er svært beklagelig og samlet sett bidrar til å svekke, ikke styrke, frivilligheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser at regjeringen i statsbudsjettet for 2022 satte grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner. Dette innebærer en betydelig styrking i forhold til 2013-nivået på 12 000 kroner, men avskjærer de største gavene for fradrag. Dette er i tråd med regjeringens politikk for å utjevne forskjeller. Flertallet viser til at regjeringen dermed opprettholder skattefradraget for gaver fra 500 til 25 000 kroner, noe som utgjør 92 pst. av alle gaver som gis.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens Hurdalsplattform, hvor det står at regjeringen ønsker en sterkere frivillig sektor som står på egne bein. Dersom frivilligheten også skal stå på egne bein, og ikke bare være avhengig av offentlige tilskudd, bør det også legges til rette for at organisasjonene kan lykkes i sitt inntektsbringende arbeid. Regjeringen har dessverre halvert skattefradraget for gaver til frivilligheten, selv om frivilligheten selv har påpekt at dette skattefradraget har fungert godt i deres arbeid. Frivilligheten selv har anslått at halveringen vil kunne føre til et inntektstap for frivilligheten på 400 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det er foreslått å øke grensen for skattefradraget for gaver tilbake til 50 000 kroner. Tiltaket er kostnadsberegnet til 95 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å øke grensen for skattefradraget for gaver tilbake til 50 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil nok en gang peke den store innsatsen over 8 000 vel- og grendelag gjør for å sikre en positiv utvikling av lokalmiljøene over hele landet. Dette favner folkehelse, stedsutvikling, innbyggermedvirkning og oppvekstsvilkår i nærmiljøene. Dette er viktige oppgaver i en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene. Disse medlemmer har merket seg at området er et av de få større områdene i det frivillige arbeidet som ikke tilgodeses i budsjettframlegget. Disse medlemmer mener velbevegelsen utgjør et bredt anlagt frivillig arbeid som støtter regjeringens mål om bred deltakelse og lokalt engasjement, og at dette området må gis mulighet for tildeling av frivillighetsmidler.

Disse medlemmer viser til den betydning motorhistoriske kjøretøy har hatt for utviklingen av vårt samfunn og infrastruktur. I denne sammenheng er det viktig at forholdene også for disse tilrettelegges slik at denne kulturen og kjøretøyene kan holdes ved like og blir bevart for ettertiden. Disse medlemmer registrerer at det i dag er 150 klubber med ca. 50 000 medlemmer som med stor dugnadsinnsats arbeider for ivaretakelse av denne kulturarven. Ivaretakelse av slike kjøretøy byr på særskilte utfordringer. Dette medlem foreslår at det etableres en dialog med de miljøer som representerer motorhistoriske kjøretøy i Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber, slik at utfordringene kan løses i samarbeid med riktige fagmyndigheter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 14 S (2019–2020), hvor en samlet komité skrev:

«Komiteen merker seg at drukningsulykker blant unge i sjøen er et stort samfunnsproblem. Siden Redningsselskapet i 2017 begynte å føre drukningsstatistikk, har 29 unge mellom 15 og 25 år druknet (27 gutter og 2 jenter). Dette er en problemstilling komiteen er opptatt av. Komiteen viser til Redningsselskapets frivillige aktivitet Trygg i vann for 7.–10. klasse. Dagskurset inneholder en teoretisk og praktisk del i og ved sjøen med mål om å øke ferdigheter i selvberging, livredning og førstehjelp. Et kurstilbud som i første fase skal nå ca. 1 200 unge i Bergensområdet, men som Redningsselskapet har en ambisjon om å gjøre landsdekkende innen tre år. Komiteen ber regjeringen støtte opp om forebygging av drukningsulykker, og da særlig opp mot barn og unge.»

4.8.8 Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at idrett og fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen. Dette medlem viser til at bygging av idrettsanlegg er viktig for å skape aktivitet og rekruttere flere til idretten. Dette medlem viser i den forbindelse til at det i perioden 2014–2021 er gitt full kompensasjon til alle godkjente søknader i ordningen.

Dette medlem viser til innspill fra Norges idrettsforbund (NIF) til behandlingen av statsbudsjettet. NIF påpeker at det ikke er tilstrekkelig med penger i spillemiddelordningen til å dekke finansieringsbehovet for anlegg. De årlige søknadssummene overstiger med god margin tilgjengelige midler, og det akkumulerte etterslepet er nå kommet opp i hele 4,5 mrd. kroner. Dette medlem viser til at følgene er at mange idrettslag må ta opp lån i påvente av utbetalingen av spillemidler. Dette fører igjen til økte medlems- og treningsavgifter.

Dette medlem vil endre momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg fra å være rammestyrt til å bli regelstyrt, slik at den sikrer forutsigbarhet og full refusjon for godkjente prosjekter. På den måten vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når de bygger anlegg. Dette medlem viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo slik regelstyring i budsjettet for 2021.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å aktivt redusere etterslepet i finansieringen av idrettsanlegg over spillemidlene og at mva.-kompensasjonsordningen på kap. 315 post 82 rettighetsfestes.»

4.8.9 Post 86 Idrettstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteen viser til at dataspill er den største fritidsaktiviteten blant barn og unge i Norge. Mange har dataspilling som hobby, men for stadig flere er dette også en konkurransesport. E-sport har hatt en enorm vekst både i Norge og i resten av verden de siste årene og regnes nå som verdens fjerde største sport. Det stiftes stadig nye lag og foreninger, både innen den profesjonelle e-sporten og bredde-e-sporten. Som et ungt sportsfelt er det også svakere organisering av e-sport enn av sammenlignbare sporter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er kjent med at det pågår flere diskusjoner om hvilke lag som skal være organisert hvor, og hvilken tilknytning de ulike organisasjonene skal ha til eksempelvis den etablerte idretten. I Norge er Norges E-sportforbund etablert, og det er en prosess på gang for å eventuelt innlemme e-sport i Norges idrettsforbund. Prosessen må avklare hvordan en slik tilknytning eventuelt bør være. Av den grunn mener disse medlemmer det er riktig å vise støtte til det pågående arbeidet til Norges E-sportforbund for å sikre stabil drift av organisasjonen. Det må være et mål at en slik, i første omgang, engangsbevilgning kan gi den stabiliteten som trengs på driftssiden, slik at organisasjonen kan bruke ressurser på å gjøre de nødvendige avklaringene og stake ut en retning videre.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det er foreslått en økning på posten med 1 mill. kroner for å støtte Norges E-sportforbunds arbeid i 2023.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt forslag til bevilgning til Norges e-sportforbund under kap. 320 post 74.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Ridderrennet er et viktig arrangement for mennesker med syns- og bevegelseshemminger. Hvert år har rennet inntil 500–600 deltakere med nedsatt funksjonsevne av ulik art, og rundt 450 studenter i arbeidspraksis, 100–120 menige og rundt 150 frivillige. På Ridderrennet går bredde- og profesjonsfrivillighet hånd i hånd. Ridderrennet beskriver i sitt høringsinnspill til komiteen hvordan arrangementet bidrar til bred aktivitet og deltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelser som faller utenfor den organiserte idretten, eller som den organiserte idretten ikke appellerer til. De viser også til at arrangementet er en stor og viktig rekrutteringsarena for den organiserte idretten. Ridderrennet bidrar til inkludering og likeverd og folkehelse og friluftsliv. Ridderuka drives i hovedsak som en gigantisk dugnad hvor lokalbefolkningen, Beitostølen Helsesportsenter, Norges idrettshøgskole, Forsvaret, Lions og svært mange andre bidrar med frivillig innsats. Arrangementet bidrar også til verdiskaping i lokalsamfunnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig la frem Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming, og at det i denne stortingsmeldingen også trekkes frem at personer med en utviklingshemming har rett til å delta i fritids-, fornøyelses- og idrettsaktiviteter på lik linje med andre. Regjeringen beskriver i denne stortingsmeldingen hvordan mange mennesker med en utviklingshemming har innskrenkede muligheter til å delta på fritidsaktiviteter og på fritidsarenaer. Disse medlemmer er glade for at regjeringen følger opp regjeringen Solbergs viktige arbeid for mennesker med utviklingshemminger og funksjonsnedsettelser, og vil oppfordre regjeringen til å vurdere hvordan Ridderrennet kan styrkes og støttes i sitt videre arbeid for mennesker med utviklingshemminger og funksjonsnedsettelser.

Disse medlemmer har merket seg at Norges Ishockeyforbund har søkt Kultur- og likestillingsdepartementet om tilsagn til støtte knyttet til ishockey-VM i 2027. Stedene som er utpekt som arrangører, er Trondheim og Bærum/Oslo. Norge er en ledende vinteridrettsnasjon og har naturlige forutsetninger for å arrangere større mesterskap for vinteridretter. Disse medlemmer vil påpeke at et VM i ishockey er verdens nest største vinteridrettsarrangement etter OL, og ber regjeringen ta dette med i sin vurdering av omsøkt statstilskudd. Disse medlemmer minner om at staten har tradisjon for å medfinansiere internasjonale mesterskap i Norge, og ber regjeringen prioritere et tilsagn slik at VM i ishockey 2027 kan realiseres. Dette vil også være i tråd med Hurdalsplattformen, der regjeringen skriver at man skal legge til rette for at Norge skal være vertskap for store internasjonale idrettsarrangement. Den endelige tildelingen av mesterskapet skal ifølge søknaden gjøres av det internasjonale ishockeyforbundet i mai 2023, og disse medlemmer har forventninger til at regjeringen kommer tilbake til saken innen denne fristen.

4.9 Kap. 320 Norsk kulturråd

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Disse medlemmer viser til debatten om Kulturrådet og Norsk kulturfond og deres administrative kostnader og det mange opplever som manglende åpenhet rundt tildelinger og avslag på søknader. Disse medlemmer imøteser en evaluering av praksis og organisering, veldig gjerne i lys av hvordan tilsvarende virksomhet er organisert i våre nordiske naboland. Målet må være å skape økt legitimitet rundt den offentlige pengebruken til store deler av kulturfeltet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

4.9.2 Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.9.3 Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at innkjøpsordningen for bøker er viktig for den langsiktige utviklingen av litteraturen i Norge. Dette inkluderer også sakprosa og tidsskrift, som bidrar til å sikre en bredde i utgivelser, noe som igjen bidrar til å nå ut til flere og gjennom det bidrar positivt til økt leselyst.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke innkjøpsordningen for sakprosa med 10 mill. kroner, og dette flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 55 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor innkjøpsordningen for bøker styrkes med 50 mill. kroner på denne posten. 8 mill. kroner øremerkes til innkjøpsordningen for sakprosa og 2 mill. kroner øremerkes ordningen for tidsskrift og kritikk.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger og har ved flere anledninger vært kritisk til tilskudd til nisjeprosjekter av sær karakter. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

4.9.4 Post 71 Statsstipend

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, anser kunstnerstipendene for å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 10,5 mill. kroner på denne posten. Dette skal gi rom for 30 nye stipendhjemler.

4.9.5 Post 72 Kunstnerstipend m.m.kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å nulle posten.

4.9.6 Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9.7 Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til betydningen av de faglige nettverksorganisasjonene- som er viktige for å bygge og formidle kompetanse og bærekraftsatsingen i festivalfeltet. Organisasjonen Norske festivaler har bidratt konstruktivt i dette arbeidet, og det må være en intensjon å sikre organisasjonen statlig tilskudd på linje med tilsvarende organisasjoner.

Disse medlemmer viser til komiteens høring, der Norske Dansekunstnere påpekte behovet for å styrke de regionale sentrene og pekte på det koreografiske potensialet som ligger i disse. En videre utvikling vil også kunne dreie seg om å etablere mindre ensembler med mulighet for å arbeide over tid.

Disse medlemmer mener det vil være fordelaktig å prøve ut dette gjennom en pilot, gjerne basert på grupper som representerer et særlig estetisk uttrykk, eksempelvis i skjæringspunktet mellom folkedans og moderne danseuttrykk.

Disse medlemmer viser til det gode arbeidet stiftelsen Fargespill gjør flere steder i landet. Dette er et svært godt lavterskeltilbud for barn som ønsker å delta i kulturaktiviteter uten en økonomisk inngangspris for å være med. Dette er et tilbud der alle er velkommen, og hvor alle har noe de kan bidra med. Disse medlemmer vil også få trekke frem stiftelsen Verdensbro i Østfold, som blant annet kjøper lisens hos merkevaren Fargespill. Dette er også et svært godt lavterskel kulturtilbud for barn og unge som bør vurderes ved neste søknadsrunde.

Disse medlemmer viser Tigerstadsteatret, som er et profesjonelt teater for 140 000 barn og unge som bor i hovedstaden. De ble etablert i 2016 og har markert seg som en ambisiøs leverandør av kvalitetskunst. Tigerstadsteatrets visjon er at alle barn og unge i Oslo skal få oppleve teater som vil bety noe for dem for resten av livet. De jobber hver dag for at alle barn skal få oppleve relevant scenekunst uavhengig av foreldres økonomi og kulturbruk. Tigerstadsteatret produserer teater for ungdom i samarbeid med Oslo Nye Teater på Trikkestallen og teater for barn i Tigerbussen. Sistnevnte er et rullende teater som kjører ut dit barn og unge befinner seg og inviterer dem inn i teaterets verden midt i eget hverdagsliv. Tigerstadsteatret har blitt kalt «Imøtekommenhetens teater» av anmeldere. De mottok kunstnerprisen fra Oslo kommune i 2021. I 2019 mottok de Heddaprisen, og de var nominert til kritikerprisen i 2018. Disse medlemmer viser til at dette er et svært godt lavterskel kulturtilbud for barn og unge som bør vurderes ved neste søknadsrunde.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) gjennom 10 års virksomhet har vist seg som en viktig del av infrastrukturen i scenekunstfeltet. SKUDA har vært med på å bedre situasjonen for skuespillere og dansere i periodene mellom deres midlertidige ansettelser og oppdrag og dermed sikre muligheten for at disse kunstnerne kan utvikle bærekraftige kunstneriske karrierer. Særlig har pandemien vist at ordningen har fungert som et viktig sikkerhetsnett for mange dansere og skuespillere.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for å styrke SKUDA slik at det gis rom for å ansette nye dansere og skuespillere, styrke arbeidet med mangfold og gjøre nødvendige investeringer for effektivisere driften. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner til ordningen på denne posten.

Dette medlem viser til de gode erfaringene med SKUDA for å gi skuespillere og dansere forutsigbarhet mellom oppdrag. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 15 mill. kroner på denne posten til opprettelse av en musikerallianse. Det vises videre til at CREO allerede i mai 2022 overleverte en utredning om hvordan en slik allianse kunne settes opp. En musikerallianse vil gjøre det mulig for flere musikere å kunne leve av sitt yrke. I forbindelse med opprettelsen mener dette medlem at det bør vurderes hvorvidt man også kan inkludere komponister og låtskrivere i denne alliansen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig at det arbeides for å styrke publikumsgrunnlaget til aktørene på kulturfeltet etter pandemien. Her har Norsk Publikumsutvikling (NPU) en sentral rolle. Særlig gjennom sitt arbeid med et nasjonalt analyseverktøy som styrker institusjonene på statsbudsjettet, NPU Monitor, bidrar de til gjenoppbyggingen etter pandemien og i den omstillingen feltet står foran som følge av den pågående internasjonale usikkerheten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 6 mill. kroner på denne posten. Dette vil gi rom for at NPU Monitor kan utvides til å inkludere 250 deltakere i 2023. Styrkingen innebærer også at ikke bare de største kulturaktørene, men også små og mellomstore kulturinstitusjoner som ikke har råd til medlemsavgiften, får tilgang til NPU Monitor, slik at de også får mulighet til å vokse seg større.

For nærmere omtale vises til dette medlems merknad om e-sport og Norges E-sportforbund under kap. 315 post 86.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Afrikansk kulturinstitutt, tidligere kjent som Center for Afrikansk kulturformidling (CAK), har fått tilskudd over statsbudsjettet i mange år. CAK har blant annet spilt en viktig rolle som medarrangør av Francophonie i Oslo, en fransk språkfestival i samarbeid med de fransktalende land i verden. Disse medlemmer merker seg at CAK er i gang med en omstilling av sin organisasjonsstruktur, og ber regjeringen være oppmerksom på dette og bidra til en god omstilling for en viktig kulturaktør inn i framtiden.

Disse medlemmer er positivt innstilt til «Akropolis-visjonen» i Stavanger, samlokaliseringen av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST), som omtalt i Stavanger kommunes kommunedelplan for kunst og kultur 2018–2025 og i komiteens innstilling, Innst. 573 S (2020–2021), til ny museumsmelding, Meld. St. 23 (2020–2021). Nye teater- og museumsbygg gir publikum scenekunst, kultur og kunnskap som innbyr til opplevelser, innsikt og refleksjon. Samspill mellom vern, gjenbruk og nybygg ivaretar områdets kulturhistoriske identitet og skaper attraktive uteområder mellom kulturinstitusjonene. Stavanger kommune har en pådriverrolle i utredningen av Akropolis-visjonen for å få til nyskapende samarbeid mellom museum og teater i eksisterende område. Disse medlemmer viser til at både Rogaland Teater og Museum Stavanger har prekære behov for utbedring av sin bygningsmasse. Dagens bygninger har store begrensninger og gir utfordringer for dagens drift særlig når det gjelder den kunstneriske og kulturelle produksjonen, publikumsfasiliteter, arbeidsforhold, store vedlikeholdsetterslep og tilfredsstillelse av dagens krav til miljø, klima og sikkerhet. Visjonen skal realiseres i tett samarbeid med MUST og Rogaland Teater.

Komiteens medlem fra Venstre ser behovet som Rogaland Teater og Museum Stavanger har for å få endelig klarlagt muligheten for å bevare, utvikle og bygge ut de viktige kulturhistoriske bygningene på nåværende tomter og nærliggende tomter. Både Rogaland Teater og Museum Stavanger har søkt om prosjektstøtte til å holde framdrift i prosjektet. Regjeringens forslag avsetter ikke midler til å dekke dette. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett har foreslått 1 mill. kroner for å ivareta dette behovet.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås at bevilgningene til organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Crafts og NORLA flyttes fra kap. 320 post 74 til en egen post, Internasjonalisering og eksport, kap. 320 post 76.

4.9.8 Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Samovarteateret med 1,5 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 75 økes med 1,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at norsk tegnspråk er anerkjent som et minoritetsspråk med de forpliktelser det fører med seg. Teater Manu er en nasjonal scenekunstinstitusjon og eneste nasjonale teater med et særskilt ansvar for tegnspråklige minoriteter. Av den grunn mener disse medlemmer at bevilgningen til Teater Manu bør flyttes til kap. 323 post 70.

Disse medlemmer viser til Grenland Friteaters planer for nytt bygg for scenekunstproduksjon som nasjonalt kompetansesenter for scenekunst. Med tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet, Telemark fylkeskommune og Porsgrunn kommune har teatret utredet dette, gjennomført arkitektkonkurranse og forprosjekt og søker nå videre finansiering. Disse medlemmer forventer at departementet kommer tilbake med en vurdering av søknaden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det er satt av 5 mill. kroner til en søkbar ordning for etablerte scenekunstkompanier på denne posten. Disse medlemmer viser til merknad under punkt 4.9.10 Post 77 Etablerte scenekunstkompanier.

Disse medlemmer viser til at Sørlandets Kunstmuseum – Kunstsiloen – blir Sørlandsregionens største satsing på bevaring, samling og visning av kunsthåndverk og bildende kunst, men også digital kunst samt helt nye innretninger av formidling og tilhørende forskning på samtlige områder. Ved å være et nytt, stort og offentlig stiftet museum som skal kunne tas i bruk på mangfoldig vis, bidrar museet til å søke utjevning av levekårsutfordringer som statistikk fremhever som spesielt tyngende for regionen.

Når Kunstsilo åpner i nye lokaler med tre ganger så store utstillingsarealer, vil det gi mer mangfoldige, vesentlig bredere og mer omfattende kunstopplevelser til de som bor i regionen, og de som besøker institusjonen. Dette vil bli en viktig arena for kunstnerisk aktivitet både for lokale, nasjonale og internasjonale kunstnere.

Disse medlemmer viser til at institusjonen særskilt fremhever satsing på barn og unge, hvor museets drift, utforming, innhold og formidling skal være spesielt innovativ og sikre deltakelse ut ifra bredere forutsetninger enn slike besøk i stor grad betinger, det være seg skolebesøk eller foreldres engasjement. Kunstsilo skal være en attraktiv møteplass på lik linje med andre kulturarenaer som kino, bibliotek, fritidsklubber og spillsentre.

Disse medlemmer mener det har vært utvist stor politisk vilje og genuint engasjement for å realisere Kunstsilo i seg selv, og derfor vil det være svært uheldig om det i akkurat denne fasen skal være en relativt liten økning i driftstilskudd som forringer de tidligere investeringers nytte – både økonomisk og politisk.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor det er satt av 5 mill. kroner til institusjonen på denne posten.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningen på posten.

Dette medlem registrerer at det de siste årene har oppstått en skjevhet mellom litteraturhus som har forholdsvis likt aktivitetsnivå. Like kriterier bør ligge til grunn for tildelinger, ikke skjønnsmessige kriterier.

Dette medlem viser til at Litteraturbåten Epos bygger på tradisjonen og kompetansen fra Bokbåten Epos, som har gått til bygder og tettsteder langs Vestlandskysten siden 1963. Båten har blitt et desentralisert litteraturhus som i samarbeid med folkebibliotek og frivillige i ca. 30 kommuner har fokus på litteraturformidling, kulturarrangement og offentlig ordskifte. Båten har et potensielt publikum på over en halv million mennesker, noe som gjør den til et betydelig, og ikke minst unikt, flytende litteraturhus og kompetansesenter også nasjonalt. Dette medlem mener at det bør finnes rom innenfor innen eksisterende bevilgning for formålet.

4.9.9 Post 76 (Ny) Internasjonalisering og eksport

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er et stort potensial for økt eksport og internasjonalisering av norsk kunst og kultur. Organisasjonene under paraplyen Norwegian Art Abroad (NAA) er en sentral del av dette. Disse medlemmer mener dette kan tydeliggjøres ytterligere gjennom at NAA-organisasjonenes mandat og ansvar fremheves og styrkes som en del av en helhetlig forvaltning av statens virkemiddelapparat for den internasjonale kulturpolitikken. Det er derfor hensiktsmessig og effektivt at de rapporterer direkte til departementet.

Komiteen medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås at organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Crafts og NORLA flyttes fra kap. 320 post 74 til en egen post for internasjonalisering og eksport.

Videre foreslår dette medlem at den nye posten styrkes med 10 mill. kroner med følgende fordeling: 1,5 mill. kroner til Danse- og teatersentrum, 3 mill. kroner til Music Norway, 2 mill. kroner til Office for Contemporary Art Norway, 1,5 mill. kroner til Norwegian Crafts og 2 mill. kroner til NORLA.

4.9.10 Post 77 (Ny) Etablerte scenekunstkompanier

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at fri scenekunst er vesentlig for at folk skal ha tilgang til kunst og kultur uavhengig av hvem de er, og hvor de bor. Noen scenekunstkompanier har sterk lokal forankring. Andre kompanier har vidstrakt turnévirksomhet nasjonalt og internasjonalt. For å bevare den kompetansen som er bygd opp i et bredt felt, og for å sikre den kulturelle grunnmuren er det nødvendig å etablere en egen tilskuddsordning for fri scenekunst.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er positivt at regjeringen er i gang med et arbeid med å få på plass en ordning for etablerte scenekunstkompanier, og vil understreke at dette må utarbeides i samarbeid med hele feltet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener fri scenekunst har hatt en sterk utvikling og vekst de siste 15 årene på grunn av «basisordningen», som har sikret langsiktig og forutsigbar finansiering av scenekunstkompanier av særlig høy kvalitet.

Disse medlemmer viser til at det i lang tid har vært et uttalt mål at det må etableres en tilskuddsordning for fri scenekunst og de etablerte scenekunstkompaniene. Regjeringen setter ikke av midler til dette i budsjettet og skyver nok en gang rammevilkårene for denne sektoren foran seg, med det resultat at all forutsigbarhet er borte og man risikerer at kompanier blir nedlagt.

Disse medlemmer ber regjeringen vurdere å lage en redningspakke for scenekunstkompaniene som står uten støtte, og som står i fare for å legges ned, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2023.

Disse medlemmer mener det er et stort behov for å få på plass en egen tilskuddsordning for de etablerte scenekunstkompaniene. I scenekunststrategien er dette et av de viktigste nye foreslåtte grepene som kan sikre at også kunstnerskap utenfor institusjonene ivaretas og utvikles over tid. Samtidig er det viktig at en ny ordning får en god nok ramme, og at den balanserer godt mellom kontinuitet og nye kunstnerskap. I tillegg må den være fleksibel, slik at lokale og regionale kunstnerperspektiver ivaretas. Disse medlemmer foreslår at en ny ordning for etablerte scenekunstkompanier sees i sammenheng med etableringen av regionale kulturfond.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en ordning for etablerte scenekunstkompanier, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, og at dette sees i sammenheng med etablering av regionale kulturfond.»

4.10 Kap. 3320 Norsk kulturråd

4.10.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.11 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.11.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.11.3 Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

4.11.4 Post 70 Nasjonale kulturbygg,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ser behovet for å få åpnet nye Jøssingfjord Vitenmuseum i Rogaland. Det unike bygget til Jøssingfjord Vitenmuseum står ferdig. Jøssingfjorden er en spektakulær opplevelse av regionens fjorder og fjell. Det nye Jøssingfjord Vitenmuseum vil gi Rogaland som turistområde et unikt og viktig tilskudd.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 10 mill. kroner i investeringstilskudd til Jøssingfjord Vitenmuseum, og dette flertallet foreslår derfor at kap. 322 post 70 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett avsetter 13 mill. kroner til Jøssingfjord Vitenmuseum, hvor 10 mill. kroner skal bidra til å få utstillingene på plass og 3 mill. kroner gis som økt driftstilskudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 8 mill. kroner til Bodø bymuseum for universell utforming av det vernede museumsbygget, og flertallet foreslår derfor at kap. 322 post 70 økes med 8 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge til sammen 25 mill. kroner til Ibsen 2028, herunder 11,5 mill. kroner til Henrik Ibsen Museum i Skien og 11,5 mill. kroner til Sølvåren Ibsen formidlingssenter, og flertallet foreslår derfor at kap. 322 post 70 økes med 23 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det totalt på posten foreslås en økning på 41 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til budsjettforliket og foreslår å endre beløpet i tilsagnsfullmakten vedrørende kap. 322 post 70 fra 416,7 mill. kroner til 488,7 mill. kroner, dette pga. forslag om økt bevilgning til Ibsen 2028.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg de store summene som er brukt for eksempel på Kunstsilo, og hvor lite hensiktsmessig det er å prioritere et slikt prestisjebygg på bekostning av andre og langt viktigere oppgaver. Det er langt bedre å prioritere midler direkte til aktiviteter for barn og unge, eller til frivillige lag og organisasjoner, enn til flere av de foreslåtte byggene. Dette medlem viser derfor til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten til formålet. Dette medlem mener også at det bør gjøres helt tydelig at det ved eventuelle overskridelser ikke kan påregnes statlige midler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner som en oppstartsbevilgning til ombygging av Nasjonalgalleriet.

4.12 Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

4.12.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13 Kap. 323 Musikk og scenekunst

Komiteens merknader

Komiteen støtter at regjeringen vil gjennomføre en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet i 2023 som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener gjennomgangen bør foreslå tiltak for å styrke bruken av norsk musikk i Norge.

4.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.13.3 Post 22 Forsvarets musikk

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at Forsvarets musikk (FMUS) forvalter og formidler en sentral del av Norges musikkhistorie og den militære kulturarv og tradisjon. På oppdrag fra staten forvalter og formidler Forsvarets musikk en sentral del av Norges musikkhistorie samt den militære kulturarv og tradisjon. FMUS skal samtidig utgjøre et bindeledd mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom en bredt og variert anlagt konsertaktivitet og som en viktig del av Norges totale kulturelle infrastruktur. Dette er FMUS sin samfunnsrolle. FMUS skal også bidra til ivaretakelse og videreutvikling av militær profesjonsidentitet og profesjonskultur.

Disse medlemmer viser til at FMUS i dag besitter meget høy faglig kvalitet, men denne kvaliteten er svakt forankret og beskrevet i Forsvarsdepartementet og i Forsvaret. Forsvarsdepartementet og Forsvaret som eier har gjennom 200 år i svært liten grad uttrykt noen faglig ambisjon for hvordan kulturinstitusjonen FMUS skal forvaltes på en god måte. Mangelen på prioritering gjør at virksomheten i liten grad drives i tråd med de politiske føringene som er beskrevet gjennom stortingsmeldinger. FMUS gis liten mulighet for å utnytte sitt fulle potensiale som kulturinstitusjon i dagens forvaltningsmodell med gjentagende nedleggingsforslag, interne endringsprosesser og uforutsigbare og stadig dårligere økonomiske vilkår.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere om Forsvarets musikk kan etableres som et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Forsvarsdepartementet, med oppstart i 2024/2025. Dette innebærer at institusjonen over tid forsterkes musikkfaglig og administrativt.

4.13.4 Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.13.5 Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 3,5 mill. kroner til Det Vestnorske Teateret, og flertallet foreslår derfor at kap. 323 post 70 økes med 3,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Teater Vestland på 2 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 323 post 70 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å en bevilgning til Operalåven i Hallingdal på 1,9 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 323 post 70 økes med 1,9 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det totalt på posten er foreslått en økning på 7,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at en viktig del av norsk identitet er at folk bor i bygder og tettsteder rundt om i hele landet. For å opprettholde levende lokalsamfunn med høy kompetanse innenfor ulike fagkretser er det essensielt å stimulere til næring og aktivitet i distriktene. Operalåven i Hallingdal er et tydelig eksempel på hvordan små bedrifter kan bidra til samskaping og utvikling både lokalt, regionalt og nasjonalt. Som eneste tilbyder av jevnlige produksjoner av klassisk musikk og opera i Buskerud har Operalåven et stort publikum fra hele østlandsområdet, og arrangementene gir ringvirkninger for lokalt næringsliv og lokale produsenter. For å kunne bli en fullverdig kulturarena som kombinerer gårdens tradisjonsrike uttrykk med en nyskapende scene har Operalåven behov for å oppgradering.

Disse medlemmer viser til at Opera Østfold er en viktig kulturinstitusjon for regionen, som gir et godt kulturtilbud til befolkningen, tilreisende og ikke minst barn og ungdom. Opera Østfold er også viktig for å øke kunstnerisk aktivitet i regionen. Disse medlemmer mener staten bør øke sitt tilskudd til Opera Østfold gjennom en opptrapping for å oppnå en fordelingsnøkkel på linje med andre distrikts- og regionoperaer.

Disse medlemmer viser til Det Norske Blåseensemble anno 1734 (DNBE,) som er nyskapende innenfor klassisk improvisasjon og får internasjonal oppmerksomhet for dette arbeidet. DNBE har sammen med Opera Østfold AS og Verdensbro AS base i Halden, og disse er Østfolds regionale institusjoner innenfor sine felt. Disse medlemmer merker seg at institusjonene kan vise til nye former for samarbeid innenfor kunstnerisk samproduksjon, markedsføring og mangfold som gir grunnlag for effektiv ressursutnyttelse. DNBE har sammen med Bane NOR Eiendom, Kynningsrud AS, teknologimiljøet, øvrig kultur- og næringsliv og kommunen tatt initiativ til bygging av et konsert- og teknologihus som del av et større byutviklingsprosjekt på jernbanetomta i Halden. Byggeprosjektet fremmer samfinansiering, samlokalisering, sambruk og samskaping ved å koble sammen forskning, undervisning, næringsutvikling, teknologi, kunst og kultur, og disse medlemmer merker seg at prosjektet viser nye måter å lage, og ta i bruk, kulturhus på. Disse medlemmer ønsker å følge dette prosjektet videre.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på kulturpolitikken, hvor de offentlige tilskuddene som gis, prioriteres til barn og unge samt fordeles over hele landet. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at bevilgningen til Teater Vestland er foreslått uendret ut over pris- og lønnsvekst i regjeringens budsjettforslag. Teater Vestland vil i løpet av 2023 ha nye husleieforpliktelser for det nye Nynorskhuset i Førde. Dersom teateret skal hente disse millionene fra dagens driftsbudsjett, vil det resultere i færre produksjoner og mindre turnévirksomhet. Det er dette medlems mening at husleieutgiftene bør kompenseres, og dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås at bevilgningen til Teater Vestland økes med 2,08 mill. kroner.

Dette medlem merker seg at bevilgningen til Det Vestnorske Teateret er foreslått uendret ut over pris- og lønnsvekst i regjeringens budsjettforslag. Teateret har en særlig viktig språkpolitisk rolle som et nynorsk teaterhus. Det Vestnorske Teateret har nylig ferdigstilt en ny scene etter ombygging av teaterbygningen i Bergen sentrum. Teateret fremstår i dag som et fullverdig teaterhus med hovedscene, ny annenscene og prøvesal. Samtidig gir ikke dagens driftsbevilgning rom for å ta dette fullt i bruk. Derfor er det dette medlems mening at driftsbevilgningen bør økes. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 3,5 mill. kroner til Det Vestnorske Teateret.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Teater Manu per i dag er det eneste nasjonale teateret i Norge som produserer scenekunst av høy kvalitet for tegnspråklige. Teateret har en posisjon som kulturbærer for det tegnspråklige miljøet og skaper kulturelle møteplasser der tegnspråket er førstespråket. Teater Manu har de siste årene produsert 1–2 forestillinger årlig. Skal Teater Manu være en relevant kulturinstitusjon for sitt kjernepublikum, må de få midler til å øke produksjonstakten. Videre er disse medlemmer enig i teaterets ønske om å flytte bevilgningen til teateret over til posten for musikk- og scenekunstinstitusjoner. Dette er et viktig signal for å anerkjenne teateret som en nasjonal scenekunstinstitusjon, noe som er særlig viktig etter at tegnspråk har fått anerkjent status som minoritetsspråk med den nylig iverksatte språkloven. Disse medlemmer viser til sine alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å flytte bevilgningen til Teater Manu fra kap. 320 post 75 til kap. 323 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre vil samtidig øke bevilgningen til Teater Manu med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Arktisk Filharmoni har en svært betydningsfull rolle og i flere år har vært klare til å ta et nasjonalt ansvar i Nordområdene og Sápmi.

Disse medlemmer ber regjeringen vurdere å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester, finansiert av staten, på linje med Oslo-filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester. Dette tiltaket har bred politisk støtte både lokalt, regionalt og nasjonalt og er uttrykt som et sterkt ønske fra de nordnorske fylkeskommunene, eierkommunene Tromsø og Bodø – og fra Norsk teater -og orkesterforening (NTO). Disse medlemmer viser også til omtalen av Arktisk Filharmoni i nordområdemeldingen, Meld. St. 9 (2020–2021).

Av den grunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester på linje med Oslo-filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 2 mill. kroner til Arktisk Filharmoni. Dette vil være et viktig signal om at man har ambisjoner for fortsatt oppbygging av organisasjonen med sikte på status som nasjonalt orkester.

4.14 Kap. 3323 Musikk og scenekunst

4.14.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.2 Post 2 Billett- og salgsinntekter m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.15 Kap. 325 Allmenne kulturformål

4.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.15.2 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.15.3 Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.15.4 Post 71 Kultur som næring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere bevilgningen til Kultur som næring med 25 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 325 post 71 reduseres med 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer mener det er behov for et løft for kreative næringer. Satsingen på «Kultur som næring» er en sentral del av dette. Ordningen er med på å sørge for fornyelse, omstilling og vekst i sektoren. Dette er særlig med tiltak for mer aktivitet og gjenoppbygging etter pandemien.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er svært kritiske til forslaget fra budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti til betydelige kutt på denne posten. Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med Innst. 58 S (2022–2023) for kort tid siden fattet flere enstemmige vedtak for å styrke kreative og kulturelle næringer, blant annet gjennom at det nå skal utarbeides en ny strategi for vekst.

Disse medlemmer viser til at posten for kreativ næring er fordelt mellom Innovasjon Norge og Norsk kulturråd. Det kommer av budsjettforliket ikke frem hvordan kuttet er tenkt fordelt mellom de to aktørene. Et kutt i Norsk kulturråds del vil nødvendigvis ramme trondheimskontoret til Norsk kulturråd hardt. Det er disse medlemmers syn at denne fordelingen burde vært tilstrekkelig klargjort, særlig når den i tilfeller som dette potensielt kan ha konsekvenser som eksempelvis nedbemanning.

Disse medlemmer påpeker at på grunn av det foreslåtte kuttets størrelse vil delen til Innovasjon Norge uansett rammes betydelig. Dette står i motstrid til det anmodningsforslaget i den ovennevnte innstillingen, hvor det ble vedtatt å vurdere å samle flere virkemidler for kulturnæringer i Innovasjon Norge samt sørge for at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes. Disse medlemmer kan vanskelig se at det vil være rom for å styrke kompetansen samtidig som man må gjøre betydelige kutt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at keramikerfaget og glassblåserfaget står på Unescos liste over verneverdige håndverksfag. For at Norge skal oppfylle sine forpliktelser om vern av den immaterielle kulturarven, må disse virksomhetene sikres forutsigbarhet, spesielt i tider med svært høye energipriser.

4.15.5 Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.15.6 Post 73 Bodø – Europeisk kulturhovedstad 2024

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.15.7 Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.15.8 Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i forrige periode ønsket å flytte Scenekunstbruket fra kap. 325 post 78 til kap. 323 post 70. Dette er ikke gjort i dette budsjettet, og disse medlemmer ber regjeringen foreta denne flyttingen for å gi et tydelig signal om at regjeringen anser profesjonell kunst for barn og unge som like viktig og betydningsfullt som for voksne.

Disse medlemmer merker seg at OseanaLIVE er et unikt, innovativt strømmeprosjekt for helseinstitusjoner. Gjennom de siste årene har kultursenteret formidlet kulturopplevelser digitalt til et publikum som ikke har anledning til å oppleve fysiske forestillinger på kulturinstitusjoner og andre kulturarenaer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det bør finnes rom for dette tilbudet innen eksisterende bevilgning til formålet.

4.15.9 Post 82 Nobels Fredssenter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.15.10 Post 86 Talentutvikling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.16 Kap. 3325 Allmenne kulturformål

4.16.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17 Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

4.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

4.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17.4 Post 73 Språktiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at selv om norsk tegnspråk har fått status som det nasjonale tegnspråket i språkloven, er det fortsatt mange som ikke har tilgang til små og store fellesskap i sitt lokalmiljø hvor norsk tegnspråk er førstespråket. Disse medlemmer mener døveforeningene har stort potensial for å styrke tegnspråk ute i distriktene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Norges Døveforbunds innspill om at midler til en foreningskonsulent vil være med på å støtte opp om tegnspråkarenaer i distriktene. Dette vil også bidra til å ivareta forpliktelsene etter den nye språkloven. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Norges Døveforbund for dette formålet.

Dette medlem viser til at et samlet Nynorsk-Norge i komiteens budsjetthøring har løftet frem en styrking av Noregs Mållag som et svært viktig tiltak. Mållaget opplever stor vekst og har omfattende oppgaver i forlengelsen og oppfølgingen av offisiell norsk språkpolitikk. Dette medlem er enig i at det trengs flere ressurser til organisasjonen for å få gjort dette arbeidet på en god måte. Av den grunn viser dette medlem til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1 mill. kroner til Noregs Mållag.

Dette medlem mener Kultur- og likestillingsdepartementet de kommende årene må følge opp intensjonene om å styrke nynorsken i akademia. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1 mill. kroner til Skuleboknemnda til Studentmållaget i Oslo for å styrke nynorsk som akademisk språk.

4.17.5 Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er særlig behov for å styrke kulturtilbudet på nynorsk for barn og unge. Et målrettet tiltak for dette er å øke produksjonen av nynorsk barne- og ungdomslitteratur. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Det Norske Samlaget for dette formålet.

4.17.6 Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

4.17.7 Post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.18 Kap. 3326 Språk- og bibliotekformål

4.18.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.18.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.19 Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeid mv.

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.19.3 Post 70 Utenlandske krigsgraver i Norge

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.19.4 Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

4.20 Kap. 3327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

4.20.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.20.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.21 Kap. 328 Museer m.m.

4.21.1 Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Museene i Sør-Trøndelag med 2,8 mill. kroner øremerket Doktortjønna, og flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 70 økes med 2,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Sør-Troms museum for drift av Anna Rogde på 2 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 70 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge til sammen 25 mill. kroner til Ibsen 2028, herunder 2 mill. kroner i økte driftsmidler til Telemark Museum, øremerket museumsbygget i Brekkeparken. Flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 70 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til KODE på 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 70 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det totalt på posten foreslås en økning på 16,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Disse medlemmer viser til at Norsk Folkemuseum siden 1993 har hatt ansvaret for driften av Ibsen Museum med Ibsens leilighet i Henrik Ibsens gate 26 i Oslo, nå Ibsen Museum og Teater. Regjeringens forslag til drift gir ikke det nødvendige handlingsrommet for å holde museumet åpent for publikum. Disse medlemmer er kritiske til at både den nye teaterscenen og museumsdelen holdes stengt etter at staten selv har bidratt med investeringer til oppussingen. Disse medlemmer mener departementet må gå i dialog med Norsk Folkemuseum for å sikre fremtidig drift av Ibsen Museum og Teater.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det er satt av 4 mill. kroner til institusjonen på denne posten.

Komiteens medlem fra Venstre mener at driftsbevilgningen til Ibsen Museum og Teater må styrkes med 5 mill. kroner i en overgangsperiode, som er summen museet selv har ment er et minimumsnivå. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner til Norsk Folkemuseums drift av Ibsen Museum og Teater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at KODE har en særlig viktig rolle som kulturinstitusjon i Bergen og på Vestlandet. Blant sine oppgaver ivaretar KODE flere viktige komponisthjem. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte ekstra midler til nødvendig vedlikehold av Ole Bulls villa på Lysøen. Fortsatt er det stort behov for ekstra midler i årene fremover for å ivareta denne bygningsmassen og gjøre den fortsatt tilgjengelig for publikum. KODE har lavere statlig finansieringsandel enn alle sammenlignbare museer, og driften er under press med årlige underskudd som gjør gjennomføring av store rehabiliteringsprosjekt som på Lysøen enda mer krevende. Det er disse medlemmers syn at en fast økning av driftsbevilgningen til KODE ville gitt institusjonen bedre handlingsrom til å gjennomføre fremtidig rehabilitering og vedlikehold på en god måte.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 10 mill. kroner til drift av KODE.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til søknad fra Hardanger og Voss museum om et økt driftstilskudd. Hardanger og Voss museum (HVM) er et regionalt museum med fagområde som favner fra tradisjonelle folkemuseum og kunst, til kystkultur, fartøyvern, bygningsvern og immateriell kulturarv. Hardanger Fartøyvernsenter er et utmerket og levende eksempel på dette. Dette skal dekke en styrking av aktiviteten knyttet til kunnskapsproduksjon, styrke samhandlingen med frivillig sektor og arbeid med moderne landbruk med vekt på fruktdyrking. Museet er i sterk faglig utvikling og ser store muligheter for samhandling med frivillig sektor. Museet har en ambisjon om å bli en tydeligere ressurs innen landbruk, fruktdyrkingshistorie og kulturlandskap. Dette medlem viser til at satsingene er klare oppfølginger av Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid, og at museene har et klart oppdrag om å drive med forvaltning, forskning og formidling i like monn.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg det viktige arbeidet Lyngheisenteret gjør for å verne et verdifullt kulturlandskap gjennom aktiv gårdsdrift. Senteret tilbyr lokalmat basert på bærekraftig drift. Senteret tar vare på kunnskap og tradisjon knyttet til bruk av landskapet og driver samtidig med formidling til skoler og andre besøkende.

Dette medlem viser til Innst. 14 S (2014–2015), der det viktige arbeidet som gjøres av stiftelsen Gamle Eidsfoss ble fremhevet. Videre vil dette medlem peke på bevilgningen til Gamle Eidsfoss pålydende 2 mill. kroner, som ble lagt inn fra og med 2016 i Prop. 1 S (2015–2016). Dette medlem vil i den sammenheng peke på viktigheten av at disse midlene, som forvaltes av Vestfoldmuseene, fortsatt skal forvaltes i nært samarbeid med de respektive stiftelsene knyttet til Gamle Eidsfoss.

Dette medlem viser til Innst. 14 S (2020–2021), hvor det står:

«Komiteen merker seg at det over hele Norge vokser fram og drives særdeles gode mindre bryggerier som produserer godt øl og sider bygget på solid håndverk, unike naturlige forutsetninger og rotfestet kultur. Disse er en del av håndverkstradisjonen i Norge. Komiteen merker seg særlig det arbeidet som gjøres med sikring og videreføring av den immaterielle kulturarven knyttet til hjemmebrygging av øl med kveik. Komiteen legger merke til at mange internasjonale og kommersielle aktører nå utnytter kveiken vår, og at vi i Norge må ta del i denne verdiskapingen og ta vare på den opphavelige kveiken. Komiteen er derfor svært begeistret for det arbeidet som gjøres av Vestnorsk kulturakademi for å få sikret denne immaterielle kulturarven og få kveik inn på UNESCOs verdensarvliste.»

Dette medlem vil også vise til at i samme budsjettbehandling foreslo Senterpartiet å bevilge 0,5 mill. kroner til formålet.

Dette medlem vil videre vise til at ivaretakelse av norsk kveik er i tråd med Nagoya-protokollen.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at en vellykket oppstart og fremtidig drift av Kunstsilo i Kristiansand er helt avhengig av at alle aktuelle offentlige tilskuddsytere bidrar med sin forventede andel av økningen i driftstilskuddet. Videre er dette medlem kjent med at Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune har inngått avtale om en betydelig økning av driftstilskuddet til Kunstsilo som får full virkning fra 2023. Museets driftsøkonomi har siden 2018 vært og er fortsatt sterkt påvirket av oppbygging av organisasjonen og innhold, samtidig som forpliktelser og museumsoppdraget i Sørlandets Kunstmuseum ivaretas. Det eksisterende inntekts- og tilskuddsnivået gir ikke tilstrekkelig rom for denne oppbyggingen. Av den grunn viser dette medlem til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10,5 mill. kroner for å sikre nødvendig drift av Kunstsilo i tide til oppstart.

Dette medlem viser til at Midt-Troms Museum i november 2021 åpnet et eget barnemuseum på Finnsnes. Barnemuseet er unikt og spiller etter dette medlems syn en helt vital rolle i å formidle nordnorsk kultur og historie til barn. Det er et nyskapende og unikt museum, som fortjener ytterligere oppmerksomhet og økt finansiering. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner til drift av Barnemuseet under Midt-Troms Museum.

Dette medlem viser til Nynorsk kultursentrum sitt innspill, hvor det foreslås et tiltak i samarbeid mellom Nynorsk kultursentrum, LNK Nynorskkommunane og Nynorsksenteret for å styrke nynorsk i områder der språket står svakere nå enn tidligere. Dette gjelder eksempelvis Telemark, Innlandet, Viken, Agder, Rogaland og rundt byene Molde, Ålesund, Haugesund og Bergen. Målet er å skape kulturarrangement og tilbud i kontakt med barn og ungdom. Prosjektet skal følges med forsking for å se hvilke tiltak som kan redusere frafallet fra nynorsk. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Nynorsk kultursentrum for dette prosjektet.

4.21.2 Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner, som samler aktive medlemmer fra hele Norge, hvert år legger ned en betydelig innsats i form av ubetalt dugnad i avishuset ved Hyttelva på Røros. Dette arbeidet har pågått siden Venneforeningen ble etablert i 1991, og har sikret at det gamle produksjonsutstyret er intakt og i funksjon. Museet er unikt, som eneste fullt fungerende avishus i sitt slag i Norden, trolig i hele Europa. Her trykkes fortsatt hvert år en komplett avis ved hjelp av blysats og flattrykk. Utstyret i museet er det samme som avisa Fjell-Ljom brukte i normal produksjon, med tre ukentlige aviser, fram til 1975. Avishuset Fjeld-Ljom er et representativt kulturminne for alle de mange små avishusene som fantes over hele landet, men som forsvant med de strukturelle endringene i mediebransjen. Disse medlemmer vil løfte frem dette som et unikt kulturminne som det er viktig å ivareta.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er kjent med at stiftelsen Norwegian Spitfire Foundation gjennom dugnadsarbeid og i samarbeid med Forsvarets Museer har funnet restene av en Spitfire med norsk krigshistorie, og at de er i ferd med å restaurere/gjenoppbygge dette flyet til flyvedyktig stand og ta det hjem til Norge. Gjennom dette arbeidet har Norge en unik mulighet til å få en Spitfire med norsk krigshistorie på vingene igjen. Disse medlemmer er også kjent med at Norwegian Spitfire Foundation gjennom dette prosjektet ønsker å formidle historien og å hedre og ære flymannskapene som tjenestegjorde i de norske flyskvadronene under andre verdenskrig.

Disse medlemmer viser tidligere bevilgninger gitt til Norwegian Spitfire Foundation (NSF) og Spitfire PL258-prosjekt – gjenoppbyggingen av et jagerfly fra 2. verdenskrig med norsk krigshistorie.

De norske flymannskapenes innsats for friheten under krigen er – i likhet med krigsseilerne – dessverre lite kjent og er i ferd med å bli glemt. Spitfire PL258 er således et kulturhistorisk viktig objekt, et levende kulturminne, som kan vises frem over hele landet til minne om de som ikke lenger selv kan fortelle sine historier. Slik sett er det viktigere enn noen gang å formidle denne historien til yngre generasjoner. Glemmer vi vår historie, vil feilene gjentas.

Disse medlemmer viser til at det sommeren 2021 ble det bevilget fire mill. kroner fra Kulturdepartementet til gjenoppbygging av flykroppen til Spitfire PL258. Dette arbeidet utføres i England. Disse medlemmer viser til den viktige krigshistorien og oppfordrer departementet til å være med på å videreføre å realisere prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er viktig at dette prosjektet ikke stopper opp, og har i sitt alternative budsjett satt av 1 mill. kroner til prosjektet på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg ga den første statlige bevilgningen til prosjektutforming for opplevelsessenteret og museet The Whale på Andøya. Det forutsettes at det er gjort grundige vurderinger opp mot statsstøtteregelverket for statens bidrag.

Disse medlemmer har merket seg at det ferdigprosjekterte museums- og opplevelsessenteret på Andøya, The Whale, er en unik attraksjon som skal skape verdens mest betydningsfulle møte mellom mennesker og hval, og som vil bidra til lokal verdiskaping, ringvirkninger og bolyst på Andøya, Vesterålen og Nord-Norge. Prosjektet vil videreføre Norges sterke historie knyttet til bærekraftig forvaltning av økosystemene i havet.

Videre fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av prosjektet The Whale og mulige statlige bidrag til prosjektet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det er satt av 1 mill. kroner på denne posten til videreutvikling av prosjektet for investeringsbeslutning.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å gi en tilsagnsfullmakt til The Whale på Andenes. Dette medlem forutsetter, slik man har gjort på lignende spleiselag tidligere, at man sikrer at de private og kommunale midlene er på plass før avtale inngås, og at de private midlene brukes først i prosjektet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en tilsagnsfullmakt til prosjektet The Whale på Andenes, med oppstart i 2024.»

Dette medlem viser til at Norsk Skogfinsk Museum står klart for å åpne sitt nye museumsbygg i 2024. Videre vises det til høringsinnspillet fra museet, hvor det fremgår klart at oppstart etter planen vil være vanskelig dersom de ikke får en økning i driftsmidler allerede i 2023 for å kunne starte ansettelse av konservator og bibliotekar. En minimumsbevilgning anslår museet selv til å være på til sammen 164 000 kroner. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 0,164 mill. kroner til Norsk Skogfinsk Museum for dette formålet. Det forutsettes at stillingene fullfinansieres i påfølgende budsjett.

Dette medlem er kjent med at Skibladner de siste årene har opplevd flere motorhavarier som til tider har spolert driftssesongen. Det er dette medlems mening at Skibladner er et viktig kulturminne som har behov for tilstrekkelig statlig drahjelp for å kunne håndtere uforutsette ting som oppstår. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 2 mill. kroner til Skibladner.

4.22 Kap. 329 Arkivformål

4.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

4.22.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

4.22.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

4.22.4 Post 78 Arkivtiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.23 Kap. 3329 Arkivformål

4.23.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.23.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.24 Kap. 334 Film- og dataspillformål

4.24.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.24.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at det i dag er rundt 2 500 norske barn og unge, samt deres nærpersoner, som har nedsatt hørsel, som i dag holdes utenfor fordi de ikke får mulighet til å se dubbede filmer med tekst. Disse medlemmer mener det må vurderes å innføre et lovkrav om teksting, slik det er gjort for å utløse produksjonsstøtte for norskproduserte filmer. Dette kan være et bidrag for å sikre et universelt utformet kinotilbud, slik at hørselshemmede barn, unge og voksne kan ta del i kinoopplevelser på lik linje med andre. For å sikre at distributører med små marginer kan tekste sine filmer, må teksting av dubbede filmer kompenseres via egen bevilgning på statsbudsjettet. Dette kan løses gjennom en fast søknadsordning hos Kulturdepartementet eller et statlig fagorgan som kan administrere en slik ordning, for eksempel NFI.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et lovkrav om teksting av alle filmer som vises på kino.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 0,25 mill. kroner til dette formålet på posten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 0,3 mill. kroner til dette formålet på denne posten.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.24.3 Post 50 Filmfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen er i gang med ny dataspillstrategi.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener norsk dataspillbransje har et stort potensial for vekst. Med den forrige regjeringens satsing på bransjen gjennom «Spillerom – Dataspillstrategi 2020–2022», fikk vi for første gang et nasjonalt løft for dataspill som selvstendig kulturuttrykk, kunstform, næring og fritidsaktivitet. Strategien har tatt viktige første steg for å utvikle norsk næringsliv slik at vi får en spillbransje som kan hevde seg internasjonalt. Samtidig er det behov for ytterligere satsing.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 15 mill. kroner på denne posten.

4.24.4 Post 72 Insentivordningen for film- og serieproduksjoner,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Disse medlemmer viser at den globale filmindustrien nådde en omsetning på nesten 234,9 mrd. dollar i 2020, og anslås å øke til 410,6 mrd. dollar innen 2030. Interessen for Norge som opptaksland er stor, men Norge blir valgt bort på grunn av vår insentivordning. Den positive oppmerksomheten Norge har fått gjennom flere vellykkede stor filminnspillinger de senere årene, forsvinner raskt når vi ikke har konkurransedyktige rammevilkår med våre konkurrentland.

Disse medlemmer viser til at rammen er kuttet fra 2021 til 2023, noe som har sendt sterke signaler til det internasjonale markedet om at uforutsigbarhet gjøre det vanskelig å planlegge investeringer i Norge. Dette har ifølge bransjen selv medført til en halvering av store prosjekter som søker refusjon gjennom insentivordningen i 2023.

Disse medlemmer viser videre til at ordningen ble innført i 2016, og til og med 2021-budsjettet var det årlige tilsagnsrammer til nye prosjekter. Fra og med 2022 har det vært tilsagnsrammer som også inkluderer gammelt ansvar – det gjør at rammen til nye prosjekter på to år har blitt kuttet fra 100 til ca. 40 mill. kroner. Søknadsrammen til insentiv i 2023 ligger på ca. 120 mill. kroner og reflekterer en planlagt investering i Norge på ca. 480 mill. kroner. Med disponibel tilsagnsramme på 40 mill. kroner muliggjør det kun 160 mill. kroner i investering. I 2021 var det en søknadsmasse som tilsa planlagte investeringer i Norge på 1,8 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i regjeringen Solberg sitt forslag til statsbudsjett for 2021 ble knyttet en forutsetning om at «samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 100 mill. kroner». Disse medlemmer viser til at det er dette prinsippet som fortsatt følges, og at rammen for ordningen er uforandret fra 2021.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til den store internasjonale konkurransen rundt betingelsene i ulike typer filminsentivordninger, og at gode og forutsigbare ordninger nærmest er blitt en forutsetning for å bli valgt som innspillingsland.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om at insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge omlegges til en regelstyrt ordning.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås at ansvaret for filminsentivordningen flyttes fra kap. 334 post 72 til kap. 2421 post 77. Å flytte ansvaret over til Innovasjon Norge er en anerkjennelse av denne viktige ordningen som en del av det næringspolitiske virkemiddelapparatet.

4.24.5 Post 73 Regionale filmvirksomheter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.24.6 Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.24.7 Post 78 Film- og dataspilltiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer mener Norsk nettverk for dataspillbedrifter (Noneda) er en viktig interesse-, kompetanse- og samarbeidsorganisasjon for dataspillbransjens kunst-, nærings- og kulturmiljø i Norge. Disse medlemmer mener organisasjonen er et viktig bidrag for å samle og styrke norsk dataspillbransje.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 0,35 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 0,3 mill. kroner på denne posten.

4.25 Kap. 3334 Film- og dataspillformål

4.25.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.25.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.26 Kap. 335 Medieformål

Komiteen viser til merknader under punkt 5.1 i denne innstillingen, Mediepolitiske styringssignal 2023–2026 og kommersiell allmennkringkasting.

4.26.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

4.26.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.26.3 Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.26.4 Post 71 Mediestøtte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

4.26.5 Post 73 Medietiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kunnskapsbasen Medienorge med små midler fra Kulturdepartementet har dokumentert norsk medieutvikling i 28 år. Med faglig tilknytning til Universitetet i Bergen har Medienorge opparbeidet en stor samling mediestatistikk og fakta om norske medier, som i flere tilfeller dekker utviklingen helt fra 1980-tallet til i dag. Alt er åpent tilgjengelig på nett og kan lastes ned gratis. Medienorge er også en sentral deltaker i arbeidet med dokumentasjon av den nordiske utviklingen på mediefeltet, finansiert av Nordisk ministerråd.

Disse medlemmer viser til at Medienorges bevilgning på 2,4 mill. kroner er strøket i statsbudsjettet. Begrunnelsen er at Medietilsynet alene skal stå for innsamling og utarbeiding av norsk mediestatistikk. Uten bevilgningen til Medienorge vil et stort og viktig dokumentasjonsarbeid legges ned, og det innsamlede materialet kan rett og slett bli borte. Hvis Medietilsynet skal bygge opp et tilsvarende tilbud, vil det koste både tid, ressurser og penger. Det innebærer at man forkaster data, dokumentasjon og faglig kompetanse opparbeidet gjennom 28 år, for å starte arbeidet på nytt.

Disse medlemmer påpeker at dette fremstår ulogisk, og beklager dersom konsekvensen er en nedleggelse av dette tilbudet.

Komiteen mener at internett i seg selv har hatt en enormt positiv betydning for borgernes mulighet til å utøve sin ytringsfrihet, både når det gjelder å innhente informasjon og å ytre seg. Et åpent og demokratisk internett er samtidig sårbart for misbruk. I vår tid kan falske nyheter og desinformasjon gjennom sosiale medier ha et større nedslagsfelt enn tidligere, og potensialet til å ramme den grunnleggende tilliten i samfunnet øker som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Representantforslag 146 S (2021–2022) om å bekjempe falske nyheter og desinformasjon, og Innst. 303 S (2021–2022). Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet to forslag. Ett om å be regjeringen utrede hvordan offentlige myndigheter bedre kan samhandle på tvers av samfunnssektorer for å kontre falske nyheter og desinformasjon som spres eller forsterkes av fremmede trusselaktører. Og ett om å be regjeringen iverksette et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid mot falske nyheter og desinformasjon i et større, tverrfaglig prosjekt i regi av Media City Bergen.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor det er satt av 5 mill. kroner til å finansiere dette arbeidet.

4.26.6 Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.26.7 Post 79 Norsk rikskringkasting AS – NRK

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at NRK har vært skjermet fra realitetene og konkurransen som resten av Medie-Norge må forholde seg til, og at NRK kan bidra til en uheldig konkurransevridning ettersom statskanalen konkurrerer med andre mediehus, men på gunstige og skjermede vilkår. Spesielt på digitale flater har NRK vist en sterkt vilje og evne til å utkonkurrere og tilsidesette øvrige norske mediehus. Dette medlem vil også vise til effektiviseringsgrepene som er tatt blant annet hos den danske rikskringkasteren, og mener at NRK bør få mer like rammevilkår som andre mediehus og bør tåle økt krav til effektiv og rasjonell drift fra myndighetene. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett legger inn en reduksjon i bevilgningen til NRK.

4.27 Kap. 3335 Medieformål

4.27.1 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.28 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

4.28.1 Post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.28.2 Post 71 Vederlagsordninger,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at utstillingshonorar ble innført som prosjekt for å sikre at kunstnere får rimelig betaling for arbeid med utstillinger. Det påpekes videre at Kultur- og likestillingsdepartementet selv har konkludert med at ordningen på en god måte treffer kunstnere i det visuelle kunstfeltet over hele landet gjennom de 24 museene og kunsthallene som inngår i prosjektet.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 10 mill. kroner på denne posten. Dette medlem understreker at alle visningssteder med varige driftsmidler fra staten bør være innlemmet i utstillingshonorarordningen.

4.29 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

4.29.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

4.29.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

4.30 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

4.30.1 Post 2 Gebyr – lotterier

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.30.2 Post 4 Gebyr – stiftelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.30.3 Post 7 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.30.4 Post 8 (Ny) Inntekter fra spillisens

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor posten er oppført med 400 mill. kroner.

Dette medlem viser til Representantforslag 56 S (2020–2021), som foreslår å avvikle dagens spillmonopol og erstatte det med en lisensmodell. Dette medlem viser til at Sverige og Danmark har avviklet sine spillmonopol, og at svenske myndigheter opplevde dobbelt så store provenyinntekter på sin lisensmodell som de hadde budsjettert med. Dette medlem viser til at hundretusenvis av nordmenn årlig legger igjen milliarder av kroner hos utenlandske spillselskaper, og at rundt halvparten av norske onlinespillere velger utenlandske spillselskaper, og viser til Menon Economics’ rapport «Erfaringer med lisensordning for pengespill i Sverige» hvor det vises at en lisensmodell kan gi staten 770 mill. kroner i inntekter. Dette medlem viser også til at antall problemspillere i Norge har mer enn doblet seg mellom 2013 og 2019, ifølge forskning ved UiB. En omregulering av det norske markedet med innføringen av en lisensmodell vil være en bedre fremtidig løsning for det norske pengespillmarkedet. Alle aktørene som norske spillere frivillig velger å delta hos, vil være underlagt norsk lov, noe som vil sikre bedre ansvarlighet og forbrukerbeskyttelse i forbindelse med avholdelse av spill. På denne måten vil også omsetningen kunne komme norske ideelle formål til gode, i stedet for å bli sendt ut av landet.

4.31 Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

4.31.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.32 Kap. 351 Likestilling

4.32.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en reduksjon på posten.

4.32.2 Post 70 Tilskudd til likestilling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Norge et ett av verdens mest likestilte land, men det er fremdeles utfordringer det er viktig å ta tak i. Det er viktig å støtte organisasjoner og tiltak som kan bidra til økt likestilling både for kvinner og menn, til et mer likestilt arbeidsliv, vern av voksne i sårbare livssituasjoner (TryggEst) og som kan bidra til gode tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 3,4 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en reduksjon på posten.

4.32.3 Post 72 Kjønns- og seksualitetsmangfold

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en reduksjon på posten. Dette medlem mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

4.32.4 Post 73 Likestillingssentre

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en reduksjon på posten.

4.33 Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

4.33.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) i et høringsinnspill til komiteen viser til at HLF har fått utarbeidet en rapport som viser at alle med hørselshemminger opplever en systematisk diskriminering i løpet av livet. Denne rapporten trekker blant annet frem at få hørselshemmede kjenner til Likestillingsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda. Disse medlemmer vil derfor oppfordre regjeringen til å bidra til at LDO og Diskrimineringsnemnda blir gjort bedre kjent blant hørselshemmede og andre grupper som har kan ha behov for hjelp fra disse.

4.34 Kap. 1429 Riksantikvaren

4.34.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en reduksjon på posten.

4.34.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.34.3 Post 22 Flerårige prosjekt kulturminneforvaltning,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.34.4 Post 60 Kulturminnearbeid i kommunene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til følgende merknad i Innst. 14 S (2020–2021):

«Flertallet vil spesielt peke på Riksantikvarens ansvar for Bakke Bru i Flekkefjord kommune i Agder fylke. Bakke Bru er den første kjedehengebrua i Norden, bygd 1841–1844, var del av Vestlandske hovedvei fram til 1948, men har siden vært fylkesvei. Bakke Bru ble vedtaksfredet allerede i 1959.

Flertallet mener at staten har et økonomisk medansvar for å bringe dette fredede kulturminne tilbake i den stand at den kan brukes slik den ble brukt før stengingen, og forventer at vernemyndighetene går i dialog med Agder fylkeskommune og Statens vegvesen med mål om å få brua i kjørbar stand.»

4.34.5 Post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.34.6 Post 71 Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til de store kulturhistoriske verdiene som er i privat eie. Mange av disse blir fredet. Slik fredning er til fellesskapets gode, men ofte til byrde for den enkelte eier. Derfor bør en større andel av utgiftene til slike fredete kulturminner tas av det offentlige.

Komiteen merker seg at Stortingets Miljømål 2.4, «Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020», ikke ble oppnådd. Bare halvparten av 3 400 fredete bygninger i privat eie er i god stand.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at samtidig øker etterslepet og behovet. Det er derfor behov for en betydelig styrking av tilskuddet til fredede kulturminner i privat eie.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 25 mill. kroner på denne posten.

4.34.7 Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til at Norsk Industriarv i sitt høringsinnspill til komiteen peker på at det i budsjettproposisjonen for 2022 ble sagt at det skulle utarbeides bevaringsstrategier for kirkebygninger sammen med Barne- og familiedepartementet, og utvalgte kulturlandskap sammen med Landbruks- og matdepartementet. Norsk Industriarv påpeker at det er minst like viktig å få utviklet en langsiktig plan for tekniske og industrielle kulturminner. Disse medlemmer vil derfor oppfordre regjeringen til å vurdere å få på plass en slik plan for også å sikre våre verdifulle tekniske og industrielle kulturminner.

4.34.8 Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.34.9 Post 74 Tilskudd til fartøyvern,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen mener det er et nasjonalt viktig ansvar å ta vare på vår historie og kulturarv og sikre den for kommende generasjoner. Derfor er det viktig å bevare skuter og skip, som utgjør vår stolte maritime arv, med godt fartøyvern.

Komiteen viser til Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken, som understreker tydelig at 2020-målene for fartøyvern ikke er nådd. Kun 19 pst. av fartøyene i bevaringsprogrammet har et ordinært vedlikeholdsnivå, og 56 pst. har et betydelig behov for tiltak og utbedring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at etterslepet øker, og det nasjonale målet om vedlikeholdsnivå blir stadig mer urealistisk. Behovet for å gi denne posten et løft er derfor stort.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Hardanger fartøyvernsenter er Nordens største fagmiljø på restaurering av historiske fartøy, og derfor et viktig kompetansesenter som bør ivaretas og utvikles. Senteret sikrer bevaring av flytende kulturminner, kunnskap om gamle håndverk og teknikker som kommer bredere lag av fartøyvern til gode.

Disse medlemmer viser til arbeidet med å etablere en nasjonal veteranbåthavn. Flere aktører i Bergen og Vestland jobber aktivt med et god prosjekt. Det er på plass midler fra kommunen, regionen og Riksantikvaren. Disse medlemmer er svært positive til at Bergen får status som nasjonal veteranbåthavn, og mener at prosjektet bør følges positivt opp av Riksantikvaren også fremover.

4.34.10 Post 75 Tilskudd til fartøyvernsenter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.34.11 Post 77 Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Disse medlemmer mener Murbyen Oslo fyller en avgjørende rolle som bygningsvernsenter for Norges historiske murbyer. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har fjernet bevilgningen, og videre at senteret ikke nevnes spesifikt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner, øremerket Murbyen.

4.34.12 Post 79 Tilskudd til verdensarven,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til innspill i komiteens budsjetthøring fra organisasjonen Norges Verdensarv. Der bemerkes at post 79 er den viktigste posten for verdensarvstedene og særlig viktig for de stedene som forvalter en stor bygningsmasse, som for eksempel Bryggen i Bergen. Det trengs et større vedlikeholdsløft for slike verdensarvsteder, og det haster å komme i gang før jobben blir vanskeligere og dermed dyrere. Dette medlem mener at det også bør vurderes å etablere verdensarvstenter på alle verdensarvsteder.

Dette medlem merker seg også at bygging av en eventuell bybane på Bryggen vil kunne ødelegge et av Norges vakreste kulturarvområder. I tillegg vil en bybane legge beslag på store deler av sentrumskjernen, fordrive næringsliv og fortrenge folkefester. Dette medlem viser dessuten til at UNESCO uttrykker bekymring for Bryggens fremtidige verdensarvstatus hvis Bybanen etableres i dette historiske området.

Dette medlem viser også til at Riksantikvaren nå ber fylkeskommunen varsle innsigelse. Det er et meget sterkt signal.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at det ikke er riktig at bygging av bybane på Bryggen i Bergen utgjør en trussel mot verdensarvstatusen. Tvert imot skriver både UNESCO og Riksantikvaren at bybane over Bryggen vil være bedre for verdensarven enn tunnelalternativet, samt bedre enn dagens alternativ med biltrafikk.

Dette medlem viser til at UNESCO fra 19. til 21. september 2022 gjennomførte en befaring i Bergen. I etterkant publiserte de rapporten «Report on the joint UNESCO World Heritage Centre / ICOMOS advisory mission to the world heritage property ‘Bryggen’ (Norway)», hvor de konkluderer med at Bryggen-traseen ikke er et problem, men derimot vil være et tiltak som gagner verdensarven. Samtidig påpekes risiko som må unngås eller minimeres.

Dette medlem viser til at Riksantikvaren åpner opp for bygging av Bybanen over bryggen i sitt innspill til Vestland fylkeskommune til Bergen kommunes reguleringsplan for Bybanen mv.

Dette medlem viser til at Riksantikvarens oppfordring til Vestland fylkeskommune om innsigelse handler om at det må på plass ytterligere og tilstrekkelige utredninger om risiko, usikkerhet og negativ påvirkning på kulturmiljø. Det kan etter dette medlems syn ikke tolkes som at Riksantikvaren uttaler seg mot bygging, men heller som at det trengs å gjøre nødvendige tiltak for å kartlegge og minimere risiko før endelig vedtak fattes. Dette medlem ser på dette som kjente problemstillinger. Arbeid for å minimere risiko er en naturlig del av planleggingsarbeidet. Tvert imot forutsetter dette medlem at et vedtak i tilstrekkelig grad vil ivareta kulturmiljømyndighetenes syn.

Dette medlem viser videre til at påstanden om at Bybanen vil fortrenge folkefester, ikke stemmer. Den aktuelle reguleringsplanen legger til rette for at banen fra nord kan vende i Sandbrogaten og banen fra sør og vest vil kunne vende i området Bystasjonen–Nonneseter. Formålet med å legge opp til denne muligheten i planen er nettopp å sørge for at Bryggen og Torget skal kunne stenges ved større arrangementer/folkefester i disse områdene. Tilsvarende viser dette medlem til at påstanden om at Bybanen vil fordrive næringsliv, mangler belegg. Tvert imot er det naturlig å tenke seg at et mer effektivt kollektivtilbud vil være positivt for næringslivet i sentrum av Bergen.

Dette medlem merker seg at det meldes om et økende behov for å vedlikeholde og sikre verdensarven. Det vises her til høringsinnspill fra Norges Verdensarv som melder om at det er behov for et større vedlikeholdsløft for verdensarven, og at det haster å komme i gang med dette. Videre merker dette medlem seg at det har vært en gradvis nedgang i tilskuddet til verdensarv. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner på denne posten.

4.35 Kap. 4429 Riksantikvaren

4.35.1 Post 2 Refusjoner og ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.35.2 Post 9 Internasjonale oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.36 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

4.36.1 Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at det er stor interesse for å søke Kulturminnefondet om midler. Fra og med 2021 har også bevegelige kulturminner adgang til å søke. Kulturminnefondet fikk søknader for over 617 mill. kroner i 2021, en økning på 87 pst. fra 2020. Uten en opptrapping av bevilgningen til fondet som møter noe av søknads- og prisveksten, vil man komme i en situasjon hvor kun et fåtall gode prosjekter kan forvente støtte. Av den grunn er det dette medlems oppfatning at det er behov for en opptrapping av fondet. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 15 mill. kroner på denne posten.

4.37 Sammenlignende oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 3

Oversikt over partienes forslag til bevilgninger under rammeområde 3

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

Komiteens tilråding (A, Sp og SV)

H

FrP

SV

V

Utgifter (i tusen kroner)

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

1

Driftsutgifter

184 961

184 961(0)

182 405(-2 556)

179 413(-5 548)

184 961(0)

184 961(0)

78

Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

10 380

10 380(0)

5 380(-5 000)

10 380(0)

10 380(0)

10 380(0)

79

Til disposisjon

12 200

12 200(0)

2 200(-10 000)

12 200(0)

12 200(0)

12 200(0)

315

Frivillighetsformål

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

10 230

10 230(0)

10 230(0)

9 230(-1 000)

10 230(0)

10 230(0)

60

Tilskudd til frivilligsentraler

221 280

221 280(0)

221 280(0)

221 280(0)

226 280(+5 000)

221 280(0)

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

2 025 000

2 025 000(0)

2 025 000(0)

2 025 000(0)

2 028 000(+3 000)

2 025 000(0)

78

Frivillighetstiltak

21 350

21 350(0)

23 850(+2 500)

21 350(0)

21 350(0)

21 350(0)

79

Kulturrom

0

0(0)

0(0)

0(0)

50 000(+50 000)

0(0)

85

Tilskuddsordning til drift av klubber i levekårsutsatte områder

0

0(0)

0(0)

0(0)

55 000(+55 000)

0(0)

86

Idrettstiltak

35 080

35 080(0)

36 080(+1 000)

35 080(0)

45 080(+10 000)

35 080(0)

87

Tilskuddsordning nærmiljøanlegg, idrett

0

0(0)

0(0)

0(0)

55 000(+55 000)

0(0)

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

199 202

199 202(0)

163 634(-35 568)

179 202(-20 000)

199 202(0)

199 202(0)

51

Fond for lyd og bilde

49 080

49 080(0)

49 080(0)

39 080(-10 000)

49 080(0)

49 080(0)

55

Norsk kulturfond

926 910

936 910(+10 000)

967 910(+41 000)

463 455(-463 455)

985 910(+59 000)

926 910(0)

71

Statsstipend

6 600

6 600(0)

6 600(0)

6 600(0)

6 600(0)

17 100(+10 500)

72

Kunstnerstipend m.m.

266 620

266 620(0)

236 620(-30 000)

0(-266 620)

287 120(+20 500)

266 620(0)

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

353 405

353 405(0)

353 405(0)

176 702(-176 703)

381 305(+27 900)

293 140(-60 265)

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

283 915

285 415(+1 500)

293 915(+10 000)

141 958(-141 957)

299 915(+16 000)

264 995(-18 920)

76

Internasjonalisering og eksport

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

98 265(+98 265)

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

29 491

29 491(0)

29 068(-423)

28 491(-1 000)

29 491(0)

29 491(0)

21

Spesielle driftsutgifter

41 140

41 140(0)

41 140(0)

39 990(-1 150)

41 140(0)

41 140(0)

50

Kunst i offentlige rom

11 750

11 750(0)

0(-11 750)

4 750(-7 000)

11 750(0)

11 750(0)

70

Nasjonale kulturbygg

435 600

476 600(+41 000)

435 600(0)

269 800(-165 800)

448 600(+13 000)

453 600(+18 000)

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter

100 556

100 556(0)

100 556(0)

95 556(-5 000)

100 556(0)

100 556(0)

21

Spesielle driftsutgifter

66 046

66 046(0)

66 046(0)

64 046(-2 000)

66 046(0)

66 046(0)

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

23 830

23 830(0)

23 830(0)

0(-23 830)

23 830(0)

23 830(0)

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner

2 666 195

2 673 595(+7 400)

2 666 195(0)

2 266 195(-400 000)

2 702 395(+36 200)

2 694 695(+28 500)

79

Orkestre

0

0(0)

0(0)

0(0)

1 000(+1 000)

0(0)

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter

76 079

76 079(0)

65 543(-10 536)

73 579(-2 500)

46 079(-30 000)

76 079(0)

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

28 389

28 389(0)

27 139(-1 250)

23 389(-5 000)

28 389(0)

28 389(0)

52

Norges forskningsråd

15 205

15 205(0)

15 205(0)

12 205(-3 000)

15 205(0)

15 205(0)

71

Kultur som næring

45 940

20 940(-25 000)

45 940(0)

45 940(0)

20 940(-25 000)

50 940(+5 000)

74

Regionale kulturfond

0

0(0)

0(0)

0(0)

10 000(+10 000)

0(0)

79

Strømstøtteordning for kunsthåndverkere

0

0(0)

0(0)

0(0)

50 000(+50 000)

0(0)

82

Nobels Fredssenter

35 330

35 330(0)

35 330(0)

17 665(-17 665)

35 330(0)

35 330(0)

326

Språk- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter

771 155

771 155(0)

767 804(-3 351)

771 155(0)

771 155(0)

771 155(0)

73

Språktiltak

35 365

35 365(0)

35 365(0)

35 365(0)

35 365(0)

37 765(+2 400)

74

Det Norske Samlaget

22 065

22 065(0)

22 065(0)

22 065(0)

22 065(0)

23 065(+1 000)

75

Tilskudd til ordboksarbeid

13 790

13 790(0)

12 790(-1 000)

13 790(0)

13 790(0)

13 790(0)

76

Nasjonal lesestrategi

0

0(0)

0(0)

0(0)

20 000(+20 000)

0(0)

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

8 630

8 630(0)

0(-8 630)

7 767(-863)

8 630(0)

8 630(0)

328

Museer m.m.

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 283 040

2 299 840(+16 800)

2 287 040(+4 000)

2 283 040(0)

2 359 640(+76 600)

2 310 540(+27 500)

78

Andre museums- og kulturverntiltak

83 375

83 375(0)

85 375(+2 000)

83 375(0)

93 375(+10 000)

85 539(+2 164)

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

414 658

414 658(0)

411 241(-3 417)

414 658(0)

414 658(0)

414 658(0)

21

Spesielle driftsutgifter

4 971

4 971(0)

4 961(-10)

4 971(0)

4 971(0)

4 971(0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

63 610

63 610(0)

54 785(-8 825)

63 610(0)

63 610(0)

63 610(0)

334

Film- og dataspillformål

1

Driftsutgifter

126 449

126 449(0)

121 754(-4 695)

122 449(-4 000)

126 449(0)

126 449(0)

21

Spesielle driftsutgifter

6 998

6 998(0)

7 248(+250)

6 298(-700)

7 248(+250)

7 298(+300)

50

Filmfondet

625 550

625 550(0)

630 550(+5 000)

515 550(-110 000)

645 550(+20 000)

640 550(+15 000)

72

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner

39 500

39 500(0)

39 500(0)

39 500(0)

0(-39 500)

0(-39 500)

73

Regionale filmvirksomheter

114 620

114 620(0)

114 620(0)

114 620(0)

132 620(+18 000)

114 620(0)

78

Film- og dataspilltiltak

30 725

30 725(0)

31 075(+350)

30 725(0)

30 725(0)

31 025(+300)

335

Medieformål

1

Driftsutgifter

59 277

59 277(0)

55 988(-3 289)

59 277(0)

59 277(0)

59 277(0)

71

Mediestøtte

461 985

461 985(0)

461 985(0)

61 985(-400 000)

524 985(+63 000)

461 985(0)

73

Medietiltak

22 530

22 530(0)

27 530(+5 000)

22 530(0)

22 530(0)

22 530(0)

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

22 240

22 240(0)

22 240(0)

22 240(0)

29 540(+7 300)

22 240(0)

75

Pressestøtte til samiske aviser

0

0(0)

0(0)

0(0)

6 000(+6 000)

0(0)

79

Norsk rikskringkasting AS – NRK

6 819 970

6 819 970(0)

6 819 970(0)

3 819 970(-3 000 000)

6 819 970(0)

6 819 970(0)

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

71

Vederlagsordninger mv.

260 430

260 430(0)

260 430(0)

260 430(0)

280 430(+20 000)

270 430(+10 000)

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

96 333

96 333(0)

91 447(-4 886)

96 333(0)

96 333(0)

96 333(0)

21

Spesielle driftsutgifter

6 282

6 282(0)

5 687(-595)

6 282(0)

6 282(0)

6 282(0)

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter

26 496

26 496(0)

26 496(0)

26 496(0)

31 496(+5 000)

26 496(0)

351

Likestilling

21

Spesielle driftsutgifter

20 659

20 659(0)

15 510(-5 149)

20 047(-612)

20 659(0)

20 659(0)

70

Tilskudd til likestilling

54 165

54 165(0)

57 565(+3 400)

19 165(-35 000)

84 165(+30 000)

54 165(0)

72

Kjønns- og seksualitetsmangfold

37 750

37 750(0)

37 750(0)

19 750(-18 000)

37 750(0)

37 750(0)

73

Likestillingssentre

22 060

22 060(0)

22 060(0)

17 060(-5 000)

32 060(+10 000)

22 060(0)

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet

50

Basisbevilgning

50 195

50 195(0)

50 195(0)

50 195(0)

60 195(+10 000)

50 195(0)

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter

153 620

153 620(0)

151 575(-2 045)

148 620(-5 000)

153 620(0)

153 620(0)

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap

142 759

142 759(0)

142 759(0)

142 759(0)

142 759(0)

167 759(+25 000)

74

Tilskudd til fartøyvern

70 605

70 605(0)

70 605(0)

70 605(0)

80 605(+10 000)

75 605(+5 000)

77

Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet

8 446

8 446(0)

8 446(0)

8 446(0)

8 446(0)

10 446(+2 000)

79

Tilskudd til verdensarven

53 372

53 372(0)

53 372(0)

53 372(0)

53 372(0)

58 372(+5 000)

1432

Norsk kulturminnefond

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

124 638

124 638(0)

121 638(-3 000)

124 638(0)

139 638(+15 000)

139 638(+15 000)

Sum utgifter

23 790 693

23 842 393(+51 700)

23 709 218(-81 475)

18 492 290(-5 298 403)

24 428 943(+638 250)

23 942 937(+152 244)

Inntekter (i tusen kroner)

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

8

Inntekter spillisens

0

0(0)

0(0)

400 000(+400 000)

0(0)

0(0)

Sum inntekter

198 368

198 368(0)

198 368(0)

598 368(+400 000)

198 368(0)

198 368(0)

Sum netto

23 592 325

23 644 025(+51 700)

23 510 850(-81 475)

17 893 922(-5 698 403)

24 230 575(+638 250)

23 744 569(+152 244)