Innhold

5. Andre saker

5.1 Mediepolitiske styringssignal 2023–2026 og kommersiell allmennkringkasting

5.1.1 Sammendrag

I en egen meldingsdel i Prop. 1 S (2022–2023) fra Kultur- og likestillingsdepartementet legger regjeringen fram forslag til fireårige økonomiske styringssignaler for NRK og de direkte mediestøtteordningene. Ifølge mediestøtteloven § 3 skal regjeringen foreslå faste, langsiktige økonomiske rammer for NRK og de direkte tilskuddsordningene for mediestøtte gjennom fireårige styringssignal. Forslag om dette legges fram for Stortinget året etter stortingsvalg.

I tillegg til ovennevnte gjøres det i proposisjonen en vurdering av ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV etter 2023. Status for de økonomiske forutsetningene for å drive medievirksomheter i Norge gjennomgås også.

5.1.2 Komiteens merknader

5.1.2.1 Innledning

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid vedtok å innføre et nytt system med fireårige styringssignaler for den direkte mediestøtten og NRK. Da styringssignalene skal legges frem i første budsjettproposisjon etter et stortingsvalg, gjøres årets behandling av styringssignalene til den første etter at det nye systemet er på plass.

Komiteen viser til at det den 25. oktober 2022 i forbindelse med komiteens høring om statsbudsjettet 2023 ble gjennomført en egen høring om meldingsdelen i budsjettproposisjonen om mediepolitiske styringssignaler og kommersiell allmennkringkasting.

Komiteen er opptatt av at politiske avgjørelser om mediestøtten bør være basert på en samlet og overordnet vurdering som ligger fast over flere år. Dette er med på å skape en viktig forutsigbarhet for mediebransjen samtidig som det ivaretar de samfunnspolitiske hensynene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at konsesjonene for lokalradioaktører som sender på FM-nettet, er forlenget fra 1. januar 2022 til 31. desember 2026, og at regjeringen signaliserer en ny konsesjonsrunde i løpet av 2025 som vil gi lokalradioene mulighet til å sende på FM-nettet fram til 2031.

Flertallet viser til at FM fortsatt er den viktigste plattformen for lokalradio, både lyttertallsmessig og økonomisk. Flertallet ønsker ikke å skape uforutsigbarhet ved å gjennomføre en reutlysning, da dette vil kunne medføre at investeringsvilje i digital teknologi stopper opp, noe som igjen vil kunne forsinke digitaliseringen av lokalradio ytterligere. Driften av sendernettene på DAB avhenger av lokalradioenes drift på FM, og flertallet mener en uheldig konsekvens kan være at investeringene som er foretatt i utbyggingen av DAB for lokalradio, vil stå i fare for å gå tapt dersom tap av virksomhet på FM midt i konsesjonsperioden gjør at utbygde anlegg legges ned.

Flertallet viser til at lokalradioene er avhengige av stabile rammevilkår for å overleve. En reutlysning bidrar ikke til forutsigbarhet og vil være ressurskrevende både for forvaltningen og lokalradioene. Flertallet mener ressursene bør brukes på digitalisering fremfor en kostnadskrevende konsesjonstildelingsprosess, og viser til departementets vurdering fra 2019, der man konkluderte med at konsesjonene da ble forlenget uten ny utlysning. Flertallet mener argumentene er de samme i dag, og kan ikke se at generelle hensyn til ekomlovgivning skal kunne veie tyngre enn hensynet til å trygge den storstilte digitaliseringen som nå pågår. Flertallet forventer derfor at regjeringen foretar en direkte forlengelse av dagens konsesjoner for lokalradioaktører som sender på FM-nettet, fram til 2031.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ber regjeringen vurdere om FM-konsesjonen for lokalradio kan forlenges frem til 2031, i stedet for å gjennomføre en ny konsesjonsrunde. Argumentet om at ressursene bør brukes på digitalisering fremfor en kostnadskrevende konsesjonstildelingsprosess, står faktisk sterkere i dag enn ved forrige korsvei. Dette synet støttes også av Norsk Lokalradioforbund, som i høringen peker på at en konkurransebasert tildeling er for krevende for bransjen. Medietilsynet og Nkom mener også det er grunn til å anta at en konkurransebasert tildelingsprosess i form av en pengeauksjon ikke genererer økonomiske midler (auksjonsproveny) av betydning.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Norsk Lokalradioforbund sitt høringsnotat til komiteens budsjetthøring. Lokalradioene har de senere år opplevd en stadig vanskeligere situasjon. Mye skyldes den beklagelige overgangen til DAB-distribusjon av de store kanalene og at publikum dermed i stor grad har forlatt sine FM-mottakere. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet hele tiden har vært mot slukkingen av FM-nettet, og at det er lite fremtidsrettet å være det eneste landet uten et riksdekkende FM-nett.

Dette medlem viser videre til at lokalradioene trenger forutsigbarhet, og at det derfor bør vurderes hvordan FM-konsesjonene kan forlenges, og hvordan støtteordningene bør innrettes. Medietilsynet har lagt frem en utredning om direkte mediestøtteordninger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre lokalradioene forutsigbarhet for sin distribusjon og eventuelle offentlige støtte.»

5.1.2.2 Styringssignaler for årene 2024–2026 for de direkte mediestøtteordningene

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til de direkte mediestøtteordningene justert for pris- og lønnsvekst i årene 2024–2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er beklagelig at endringsforslagene til produksjonstilskuddet ikke er inntatt i de fireårige styringssignalene. Departementet skriver selv at høringsinnspillene er til behandling, og at departementet tar sikte på at den nye forskriften får virkning for tildeling av produksjonstilskudd i 2023. Disse medlemmer mener dette bryter med intensjonen med at Stortinget skal forelegges forslag til fireårig styringssignal i første budsjett etter et stortingsvalg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at bransjen selv påpeker at mange mindre nyhetsmedier strever med å holde tritt med den teknologiske utviklingen. Det er alvorlig med tanke på deres evne til å levere god lokaljournalistikk også i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ber derfor regjeringen i tett dialog med mediebransjen vurdere særlige tiltak for å bistå denne gruppen medier med å følge med i den teknologiske utviklingen.

Disse medlemmer mener mediepolitisk styringssignal bør ta innover seg behovet for å utrede en varig, solid støtteordning for norske tidsskrift. Dette utredningsarbeidet bør være bredt og også inkludere Kulturrådets støtteordning for tidsskrift og kritikk. Målet må være en bærekraftig og forutsigbar ordning som sikrer et mangfold av kvalitetstidsskrift.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at økonomisk oversikt fra Medietilsynet viser at de minste lokalmediene har svakest økonomisk utvikling og er kommet kortest i den digitale utviklingen. Disse medlemmer ser det derfor som positivt og viktig at det blir foreslått redusert egenandel for disse mediene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser det som viktig at de små, uavhengige lokale mediene blir prioritert i innovasjonsstøtten, og ber departementet følge dette opp i praksis.

Disse medlemmer merker seg at de minste mediene har hatt en negativ inntektsutvikling. Det er i denne gruppa en finner flest uavhengige aviser i mindre lokalsamfunn landet rundt. Mange lokalaviser deler en relativt liten del av samlet ramme for produksjonstilskuddet, der en håndfull riks- og nr. 2-aviser får over halvparten av budsjettposten. Disse medlemmer vil be departementet om å sikre at det løftet de minste mediene har hatt i produksjonstilskuddet de siste åra, blir videreført og styrket ytterligere i de fireårige styringssignalene. Departementet bør vurdere om det bør tydeliggjøres at det etableres atskilte rammer.

Disse medlemmer viser til kulturministerens mediepolitiske redegjørelse til Stortinget 26. april 2022 hvor hun sa:

«Medier er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati. Regjeringas mål er å sikre sterke norske medier og å legge til rette for at alle grupper i samfunnet har tilgang til et godt medietilbud.»

Mediebransjen peker på at det er en sentral utfordring å sørge for nødvendig kompetanse i mediehusene. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å ta inn styrking av kompetanse som et fireårig styringssignal, både gjennom økt støtte til miljøer som Institutt for journalistikk og Senter for undersøkende journalistikk og som en mulig del av en utvidet innovasjons- og utviklingstilskuddsordning.

Disse medlemmer viser til at unge i mindre grad enn andre forholder seg til nyheter. I et demokratiperspektiv er det viktig at alle grupper i samfunnet har informasjon, slik at de kan delta i en faktabasert samfunnsdebatt. Disse medlemmer ber derfor regjeringen i dialog med mediebransjen utrede ulike ordninger som kan stimulere til at mediene i større grad når de unge med sine tilbud.

Disse medlemmer viser til innspillet fra Norsk Journalistlag, der de oppfordrer til å utrede et tilbud for å sikre uavhengig redaktørstyrt journalistikk til unge borgere. Disse medlemmer slutter seg til dette og mener det er av avgjørende betydning for å sikre en opplyst befolkning.

Disse medlemmer viser til Medietilsynets konklusjon om at det bør opprettes en ny egen driftsstøtteordning for lokalradio med egne redaksjonelt ansatte. Formålet vil være å styrke den løpende journalistiske produksjonen av nyheter, aktualitet og samfunnsdebatt i disse mediene.

Disse medlemmer merker seg at departementet ikke vil følge opp anbefalingen fra Medietilsynet. Disse medlemmer ber departementet revurdere denne konklusjonen og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.

5.1.2.3 Styringssignaler for årene 2024–2026 for NRK

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til NRK justert for pris- og lønnsvekst i årene 2024–2026.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil fremheve NRKs viktige rolle som allmennkringkaster og viser blant annet til Medietilsynets rapport om NRK, som konkluderer med at de oppfyller allmennkringkastingsoppdraget sitt på en god måte.

Flertallet er opptatt av å sikre et godt mediemangfold i Norge, der NRK er en viktig aktør og NRKs regionkontorer bidrar til god tilstedeværelse i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at høringsinstansenes innspill til NRKs plikter på musikkfeltet bør bli lyttet til. Disse medlemmer mener kravet om minst 40 pst. norsk musikk bør utvides til å gjelde alle NRKs radiokanaler så raskt som mulig, og viser til at departementet selv varsler at dette kan bli et krav i neste forvaltningsperiode.

5.1.2.4 Kommersiell allmennkringkasting

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår rammene for kunngjøringen av en ny avtale for kommersiell allmennkringkasting på TV.

Komiteen merker seg at det over lengre tid har vært lagt til rette for en kommersiell allmennkringkasting på TV.

Komiteen viser til at det i dagens avtale for kommersiell allmennkringkaster gis økonomisk kompensasjon for lokalisering utenfor Oslo, for produksjon og distribusjon av nyheter, for innhold for barn og unge og for norsk drama.

Komiteen viser til viktigheten av at det finnes et alternativ til NRK som produserer og sender riksdekkende nyheter utenfor Oslo. Krav om lokalisering av allmennkringkasterens tilstedeværelse og virksomhet utenfor Oslo sikrer geografisk spredning av redaksjonelle kontorer og bidrar til en bredde i utvalg av tema, vinklinger og formidling. Komiteen viser til Medietilsynet i sin evaluering av allmennkringkasteroppdraget, og tilsynets vurdering av utformingen av lokaliseringskravene, og slutter seg til vurderingen av at

«en større organisasjon og redaksjonell virksomhet rundt nyhetsproduksjonen bidrar til å tydeliggjøre den kommersielle allmennkringkasterens identitet og merkevare som hjemmehørende utenfor Oslo».

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener samtidig at minimumskravene til allmennkringkasterens tilstedeværelse utenfor nyhetsredaksjonen må utformes slik at de gir insentiv til å effektivisere og modernisere virksomheten og møte publikums forventninger til tjenesteutvalg og kvalitet, blant annet i utviklingen av den audiovisuelle medietjenesten. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at TV 2 gjennom allmennkringkasteravtalen har etablert en omfattende virksomhet i Bergen som ikke er omfattet av lokaliseringskravene, og at dette har bidratt til positive ringvirkninger, blant annet etableringen av medieklyngen Media City Bergen (MCB).

Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere om hensynet til tilstedeværelse utenfor Oslo kan ivaretas på en bedre måte enn i dag, for eksempel gjennom volumkrav kombinert med tildelingskriterier.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder kompensasjon for nyhetsproduksjon i avtalen, fremgår det ikke klart om regjeringen fremdeles ønsker å begrense dette til produksjon for lineær TV, eller om man også har vurdert kompensasjon for ikke-lineær nyhetsproduksjon. Regjeringen skriver om dette at det vil bli avklart før kunngjøringen av en ny avtale.

Det kan virke som om regjeringen ser det som mindre viktig om nyhetsstøtte til en kommersiell allmennkringkaster bare skal gjelde lineær TV eller audiovisuell nyhetsproduksjon generelt. Disse medlemmer mener det sentrale er om departementet har vurdert hvordan dette virker inn på mediemarked og ikke minst hvilke målgrupper man når ut til, og forventer at dette blir en del av vurderingene.

Disse medlemmer vil særlig påpeke at et absolutt krav om at programmer rettet mot barn og unge må sendes lineært på allmennkringkasterkanalen, vil virke kostnadsdrivende og er lite effektivt for å oppnå formålet. En åpning for å publisere allmennkringkasterinnhold digitalt vil styrke de overordnede formålene med kommersiell allmennkringkasting. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å presisere i utlysningen at oppfyllelse av programforpliktelsene knyttet til barn og unge bør kunne skje gjennom direkte publisering på allmennkringkasterens audiovisuelle bestillingstjeneste.

Komiteens medlem fra Venstre viser til statens egne lovfesta språkpolitiske ambisjoner. Både Medietilsynet, Noregs Mållag og Språkrådet mener at en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting bør ha sterkere språkpolitiske føringer i tråd med at språkloven fastslår at det offentlige har et særlig ansvar for å fremme nynorsk.

Dette medlem ber derfor regjeringen om å legge inn bruk av begge målformer som et av tildelingskriteriene i utlysningen, slik at staten ivaretar sine språkpolitiske forpliktelser og søkerne gis insentiver til å forplikte seg til konkrete krav til bruk av begge målformer.

Komiteen viser til at det i proposisjonen ikke konkluderes om behovet for en avtale om kommersiell allmennkringkasting på radio. Regjeringen varsler likevel at de vil ta stilling til dette i løpet av inneværende stortingsperiode.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte om dette spørsmålet, da en vurdering av og konklusjon om avtale om kommersiell allmennkringkasting på radio i utgangspunktet skulle ha vært behandlet som en del av denne innstillingen.

5.1.2.5 Avvikling av fritak for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen foreslår å avvikle mva.-fritaket for elektroniske nyhetstjenester. Flertallet viser til at de som tjener på mva.-fritaket i dag, i all hovedsak er TV-distributører og strømmetjenester som omsetter nyhetskanaler. Gjennom mva.-fritaket har disse omsatt deler av sine kanalpakker avgiftsfritt og har brukt fritaket til å redusere sin totale avgiftsbelastning ved å inkludere nyhetskanaler i sports- og underholdningspakker som selges til forbrukere. Flertallet mener dette ikke er i tråd med begrunnelsen for innføringen av mva.-fritaket, som var å støtte opp om digital nyhetsproduksjon. Flertallet er samtidig klar over at konsekvensene av omleggingen vil være store, blant annet for TV2, og vil fremheve deres viktige rolle som kommersiell allmennkringkaster.

Flertallet vil understreke at det ikke er foreslått endringer i mva.-fritaket for aviser, og at regjeringen dermed opprettholder plattformnøytraliteten mellom trykte aviser og nettaviser. Dette innebærer at nyheter i aviser, herunder elektroniske aviser, fortsatt vil omsettes avgiftsfritt. Samtidig registrerer flertallet et stort engasjement fra mediebransjen som mener at avviklingen av mva.-fritaket for elektroniske nyhetstjenester også vil få konsekvenser for nettaviser, da mva.-fritaket for aviser kun gjelder når man «i hovedsak» omsetter tekst og bilder. De mener dette vil kunne påvirke medienes nyhetsproduksjon, særlig sett i lys av at det stadig brukes mer levende lyd og bilde i formidlingen, også av nettaviser. Flertallet fremhever at intensjonen i forslaget ikke er å hindre digitalisering og innovasjon hos norske nettaviser.

Flertallet vil fremheve medienes viktige samfunnsrolle og myndighetenes ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Flertallet er opptatt av å legge til rette for at norske redaktørstyrte medier også i fremtiden kan drive nyhetsformidling, både fysisk og digitalt. Dette er særlig viktig i konkurranse med globale teknologigiganter og for å kunne utvikle attraktive medietilbud for unge mediebrukere. Flertallet viser verbalforslaget vedtatt i finansinnstillingen og at det skal komme en vurdering av innretningen knyttet til mva.-plikten. Flertallet ser frem til en gjennomgang av konsekvensene for de redaktørstyrte mediene.

Flertallet viser til budsjettforliket.

Komiteen viser til forslag vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2022–2023), om at

«Stortinget ber regjeringen frem mot revidert nasjonalbudsjett 2023 vurdere tiltak for å sikre at lokal- og regionalaviser ikke får begrensninger i muligheten til produksjon av video og lyd gjennom mva.-endringer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til forslaget fra regjeringen, der det tas til orde for å oppheve merverdiavgiftsloven § 6-2 om fritak for elektroniske nyhetstjenester. Dette innebærer at man forlater prinsippet om plattformnøytralitet som Stortinget la til grunn i 2015, da fritaket avisene alltid har hatt ble gjort plattform- og teknologinøytralt. Dette prinsippet er av stor betydning for medienes mulighet til omstilling og innovasjon og evnen til å nå ut til publikum, særlig yngre generasjoner som i stor grad baserer seg på lyd og levende bilder.

Dette vil blant annet innebære at elektroniske nyhetstjenester, som ikke anses som aviser, slik som TV-kanaler, strømmetjenester, podcast m.m., ikke vil være fritatt fra moms. Regjeringen viser videre til at elektroniske aviser ikke omfattes av forslaget i den grad disse faller inn under lovens § 6-1. Forslaget innebærer like fullt en betydelig innskrenkning av momsfritaket og en reversering av prinsippet fra 2016 om et fremtidsrettet momsfritak som skulle gi mediebedriftene mulighet for å ta i bruk ny teknologi og utvikle nye digitale nyhetstjenester. Forslaget innebærer at mediebedriftenes bruk av audiovisuelt innhold – lyd og levende bilder – heretter må skje innenfor rammene av lovens § 6-1. Denne bestemmelsen viser til at bare aviser som i hovedsak inneholder «tekst og stillbilder», er fritatt for merverdiavgift.

Den nærmere begrunnelsen for å oppheve fritaket for elektroniske nyhetstjenester er ifølge avsnitt 7.3 at fritaket er kostbart og lite målrettet mot produksjon og forbruk av nyhetsinnhold. I fortsettelsen av dette vises det til at fritaket har gitt uheldige tilpasninger ved at det brukes for «å redusere tv-distributørenes merverdiavgiftsbelastning ved omsetning av sports- og underholdningspakker». I praksis skal dette ha ført til at det gir støtte til selskaper som distribuerer TV-kanaler, noe som ikke var intensjonen bak fritaket.

Disse medlemmer er bekymret for dette forslaget og mener regjeringen heller burde beholdt fritaket og adressert de utilsiktede konsekvensene knyttet til TV-distributørenes salg av TV-kanalpakker med utenlandske nyhetskanaler som ikke er rettet mot et norsk publikum. Disse medlemmer viser videre til innspill til finanskomiteen fra Mediebedriftenes Landsforening, hvor det fremkommer at dette kan endres gjennom å presisere fritaket for elektroniske nyhetstjenester til å gjelde for nyhetstjenester som er særlig rettet mot norske forhold eller et norsk publikum.

Komiteens medlemmer fra Høyre ber regjeringen utrede mulighetene for å avgrense fritaket for elektroniske nyhetstjenester, med sikte på å gjeninnføre dette for norske redaktørstyrte medier, og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett våren 2023.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprettholde avgiftsfritaket, men begrense det til å gjelde nyhetstjenester som er særlig rettet mot norske forhold eller et norsk publikum.

5.2 Pengespill

5.2.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil presisere at formålet med regulering av pengespill i Norge først og fremst dreier seg om å sikre at spill tilbys i trygge og ansvarlige former. Dessverre opplever altfor mange enkeltpersoner og familier å bli rammet av spilleproblemer.

Flertallet støtter enerettsmodellen, gjennom Norsk tipping og Rikstoto, og viser til Stortingets tilslutning til regjeringens nye pengespillov. Gjennom enerettsmodellen kan vi sikre at kunnskapen om pengespillenes negative konsekvenser brukes til å gjøre endringer og forbedringer. Det gjelder også kunnskapen om at betydelige summer som er i spill, kan øke risikoen for økonomisk kriminalitet, som hvitvasking, underslag og kampfiksing.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det utvidede reklameforbudet for utenlandske spill betyr mindre behov for profilering av Norsk Tipping AS for å motvirke spillavhengighet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norsk Tipping AS brukte om lag 450 mill. kroner på reklame, konsulenter og profilering. Disse medlemmer mener det er rom for å kutte ned disse driftsutgiftene med 250 mill. kroner for å frigjøre spillemidler og øke potten til formålsmottagerne i 2023. Dette vil for eksempel kunne skape rom for å gjeninnføre en gaveforsterkningsordning som et insentiv for kunst- og kulturinstitusjoner til selv å skaffe økt privat finansiering. Det vil kunne bidra til å etablere bedre tilskuddsordninger for egenorganisert aktivitet, også tilskudd for en videreutvikling av tiltak som Stolpejakten, og til å etablere en søkbar ordning for møteplasser og arrangementer for gaming og e-sport. Det vil også kunne legge til rette for økt utbygging av nærmiljøanlegg og idrettsanlegg i kommunene og kunne øke tilskudd til inkludering i idrettslagene og utstyr for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Et annet viktig satsingsområde for idretten, arbeidet mot kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser, vil kunne styrkes ved et økt tilskudd over spillemidlene. En slik omfordeling vil også kunne brukes til å styrke samfunnsnyttige formål som f.eks. Redningsselskapet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at en større andel av omsetningen til Norsk Tipping skal gå til formålsmottakerne ved å redusere administrative driftskostnader til reklame, konsulenter og profilering.»

Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om at de overordnede målene for pengespillpolitikken er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, og sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Disse medlemmer viser til at regjeringen i ny pengespillov og senere forskrifter gjennomfører endringer som vil svekke ikke minst frivillighetens rammebetingelser, og at endringene ikke kan begrunnes med behovet for å forebygge spilleproblemer eller for å føre en ansvarlig og trygg pengespillpolitikk.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre og Venstre ved behandlingen av Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill beskrev hvordan det for innehaverne av tillatelse til å tilby pengespill med omsetning inntil 360 mill. kroner hadde vært vanskelig å etablere lotterier med en bærekraftig økonomi under reguleringen som gjelder for større lotterier. Bare to av innehaverne av tillatelsene var, og er, aktive – Pantelotteriet og Postkodelotteriet. Dette har rammet aktører som UNICEF og WWF. UNICEF Norge har i sitt høringsinnspill til komiteen pekt på at barna som UNICEF Norge skal hjelpe, går glipp av millioner av kroner som kunne ha reddet veldig mange barn og deres familier. UNICEF Norge, WWF og SOS-barnebyer ønsker å kunne samarbeide for å sikre at enda flere kan nyte godt av deres arbeid, men Stortingets flertall og regjeringen setter i praksis en stopper for dette. Regjeringen har i ny forskrift for pengespilloven åpnet for at det kan tildeles inntil tre tillatelser til slike lotterier, og disse medlemmer beklager at regjeringen har gått ned fra fem til tre mulige tillatelser. Disse medlemmer mener at det er enda mer beklagelig at regjeringen ikke vil legge bedre til rette for at organisasjonene kan lykkes med å etablere økonomisk bærekraftige lotterier. Det er bra at det legges til rette for at flere organisasjoner kan samarbeide om lotteriene, men det er da også behov for at det totale beløpet det kan omsettes for, gjenspeiler at det er flere organisasjoner som gjør nettopp det.

Disse medlemmer vil derfor gjenta våre forslag for å bedre rammebetingelsene for organisasjonene som kan få tillatelser til å tilby slike større pengespill.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetsrommet, innenfor enerettsmodellens og EØS-rettens rammer, for heving av lotterienes omsetningstak, sammenslåing av tillatelser og fjerning av utløpsdato på lotteritillatelser.»

Disse medlemmer vil videre vise til at det fremdeles er behov for en modernisering på lotterifeltet, noe det også ble vist til i Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 14 S (2020–2021).

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige endringer i regelverket for private lotterier for å legge til rette for digitale løsninger for betaling og distribusjon så snart som praktisk mulig.»

Disse medlemmer viser også til de innstrammingene som er gjort i ny forskrift til pengespilloven for bingovirksomheter. Bransjen har selv ønsket å innføre sterkere tiltak for å motvirke spilleproblemer, og har i innspill til høringen av ny forskrift også foreslått tiltak som går lenger enn det regjeringen foreslo. Dette gjelder for eksempel at de ønsket en nasjonal registreringsordning, en ordning som er mer omfattende enn den regjeringen foreslo. Andre tiltak som regjeringen har valgt å innføre, svekker likevel frivillighetens inntektsmuligheter og frivillighetens muligheter til å stå på egne bein. Disse medlemmer kan ikke se at innstrammingene som er gjort, kan begrunnes i verken ansvarlighetstiltak eller tiltak mot spilleproblemer.

Disse medlemmer viser til at siden 2015 har bingovirksomheten overført mer enn 1,7 mrd. kroner til over 3 000 lag og foreninger i hele landet. Bransjen har ved hjelp av Oslo Economics fått beregnet at forskriftsendringen i verste fall vil innebære at det utbetales så mye som 123 mill. kroner mindre til samfunnsnyttige formål. Dette vil gå sterkt ut over idrettslag, korps, kor, barneteater, sosiale velferdsorganisasjoner og mange andre frivillige organisasjoner. For noen vil inntektene helt kunne falle bort, for andre vil inntektene kunne reduseres. Disse medlemmer vil derfor gi en klar oppfordring til regjeringen om å gå i dialog med bransjen for å sørge for at nødvendige tiltak er på plass for å sikre at frivilligheten ikke rammes så sterkt økonomisk av unødvendige innstramminger.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Norsk Blindeforbunds høringsnotat til komiteen, hvor de skriver om en ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at frivillige organisasjoner som har konsesjon til å selge skrapelodd, kan gjøre dette digitalt, på lik linje med Norsk Tipping. Stortinget ber også regjeringen om å sørge for at lag og foreninger kan drive bingovirksomhet.»

5.3 Gaveforsterkningsordningen

5.3.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen avviklet gaveforsterkningsordningen fra og med 1. januar 2022. Flertallet støtter regjeringen og mener det er et viktig prinsipp at det ikke skal være evnen til å tiltrekke seg privat kapital som styrer fellesskapets midler.

Flertallet viser videre til at gaveforsterkningsordningen har hatt en veldig skjev geografisk fordeling som bidrar til å skape økt ulikhet i kulturtilbudet i landet. Samtidig vil flertallet understreke at ved avvikling av gaveforsterkningsordningen er midlene omdisponert innenfor kulturens andel av spillemidlene og brukes til det beste for lokalt og regionalt kulturliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at gaveforsterkningsordningen siden den ble innført i 2014 og frem til den ble avviklet av den rødgrønne regjeringen, var en stor suksess. Disse medlemmer mener at gaveforsterkningsordningen har fungert som en demokratisering av kulturlivet ved at private donerte til kunst og kultur som de fant verdifull i sitt lokalsamfunn. Staten stilte så opp med inntil 25 pst. av det private bidraget. Ordningen utløste private initiativ til finansiering for kulturlivet for betydelige summer hvert eneste år, søkermassen var stor og over 300 institusjoner mottok midler fra ordningen. Tildelingene viste stor bredde, og det var kulturaktører fra samtlige fylker i hele Norge som fikk penger gjennom ordningen. Rundt 2 500 små og store tiltak har mottatt over 2,6 mrd. kroner siden ordningen ble etablert.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at gaveforsterkningsordningen har bidratt til at flere av de private fondene og stiftelsene som har vært viktige aktører for kulturlivet i lang tid, ble tilgjengelige for mange flere aktører enn tidligere.

Dette medlem viser til at Kultur- og likestillingsdepartementet bekrefter at private donasjoner har økt betraktelig etter at ordningen ble innført. Et estimat viser at donasjoner har utgjort 2,6 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre gaveforsterkningsordningen.»

5.4 Endringer i arbeidsmiljøloven og følger for kultursektoren

5.4.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 131 L (2021–2022) Endringer i arbeidsmiljøloven m.m. (inn- og utleie fra bemanningsforetak) og til de respektive partiers merknader i Innst. 108 L (2022–2023), hvor det står:

«Flertallet vil understreke adgangen i arbeidsmiljøloven til direkte, midlertidige ansettelser, jf. § 14-9 (2) bokstav a. Likevel vil flertallet anmode regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet om å vurdere hvorvidt event-/arrangementsbransjen har behov for et unntak for tidsbegrenset innleie. Flertallet vil videre understreke at dersom det gis et slikt unntak, må det for denne bransjen foreligge samme generelle krav til godkjenning av bemanningsforetaket som for andre bemanningsforetak.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Prop. 131 L (2021–2022) Endringer i arbeidsmiljøloven m.m. (inn- og utleie fra bemanningsforetak) jf. Innst. 108 L (2022–2023). Dette medlem viser til den sterke motstanden mot forslaget i størsteparten av arbeidslivet. For virksomheter i kultursektoren vil forslaget gi store utilsiktede negative konsekvenser. Disse ble behørig belyst i høringsrunden, uten at regjeringen har besvart kritikken. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets merknad i innstillingen, hvor det står:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker også å understreke hvordan dette vil slå hard ut for kulturbransjen. De som driver med event og arrangementer ansetter på korte kontrakter, og hvis de ikke har tilgang til god arbeidskraft via bemanningsbyrå, vil det, i ytterste konsekvens, føre til mer løsarbeid og i verstefall mer sosial dumping i kulturbransjen.»

5.5 Nedsatt funksjonsevne

5.5.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og til merknader og forslag under rammeområde 7 som behandles i budsjettinnstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen, Innst. 15 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett under ramme 7, hvor det foreslås å øke tilskuddsordningen til tiltak som kan bedre levekårene og livsvilkårene til personer med funksjonsnedsettelse, med 2,5 mill. kroner. Altfor mange opplever hindringer i hverdagen, manglende tilrettelegging og muligheter for å delta på like vilkår på skole, i arbeidslivet og på fritiden. Disse medlemmer mener at det er behov for å bedre tilskuddsordningen for tiltak som kan bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse. Mange gode tiltak har fått støtte de senere årene, og det er viktig å stimulere til tiltak som medvirker til debatt og holdningsendringer, som kan skape deltakelse og generere og spre kunnskap. Det er også viktig å støtte tiltak som direkte kan bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse.

Disse medlemmer vil også vise til at Høyre i sitt alternative budsjett under ramme 7 har foreslått en økning på 1,5 mill. kroner til TV BRA slik at de kan lage tilrettelagte valgsendinger av og for utviklingshemmede ved kommune- og fylkestingsvalget i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er et viktig mål med mer mangfold og representasjon i ordinære medier, men at det samtidig er behov for egne kanaler og programmer. TV BRA er en tv-kanal for og med personer med utviklingshemming som ivaretar dette på en god måte. Disse medlemmer mener det er viktig at personer med utviklingshemming blir sett og hørt og har et talerør som løfter deres saker og legger til rette for deltakelse på lik linje med andre. TV BRA er en viktig aktør for å synliggjøre personer med utviklingshemming, som ellers er underrepresentert i media og har liten anledning til å uttale seg på egne vegne. Regjeringen Solberg ga TV BRA en tilleggsbevilgning for å lage egne valgsendinger i 2021. Disse sendingene ble en suksess, og TV BRA ønsker å videreføre dette nybrottsarbeidet med egne valgsendinger ved valget i 2023. Det er viktig at utviklingshemmede får delta ved valg, og det er nødvendig at TV BRA får styrket sitt arbeid for å kunne ivareta dette viktige samfunnsoppdraget.

Disse medlemmer ønsker at flere skal inkluderes i arbeidsfellesskapet, og vil vise til det viktige arbeidet som Helt Med bidrar med for mangfold og inkludering ved at personer med utviklingshemming også blir inkludert i det ordinære arbeidslivet. Disse medlemmer støtter Helt Meds arbeid for at personer med utviklingshemming skal få samme muligheter som andre til å velge blant jobber de er interesserte i, oppleve at de gjennom deltakelse i arbeidslivet er inkludert og deltakende i samfunnet på lik linje med andre, og oppleve at de er til nytte for andre. Disse medlemmer ønsker at flere personer med utviklingshemming skal få oppleve mestring og inkludering i arbeidslivet, og vil legge til rette for at Helt Med skal kunne bidra til dette gjennom å sikre den nødvendige oppfølgingen arbeidstakerne trenger fra jobbspesialister.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil her også vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett under ramme 7 foreslår en økning med 5 mill. kroner til Helt Med.

Forrige kapittel
Neste kapittel