Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til representantforslaget fra representanter
fra Venstre, som fremmer flere ulike forslag for økt nordisk forsvarssamarbeid
mellom de nordiske land. Bakgrunnen for forslaget er at Sverige
og Finland har levert sine NATO-søknader, hvilket forslagsstillerne
mener gjør det mulig med et enda tettere forsvarssamarbeid i Norden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at det nordiske forsvarssamarbeidet
er tett og utstrakt. Det er videre en kjensgjerning at finsk og
svensk medlemskap i NATO vil innvarsle en ny epoke i nordisk sikkerhetspolitikk.
Det vil innebære en betydelig styrking av nordflanken i alliansen
og bringe det sikkerhetspolitiske samarbeidet over i en ny arena.
Komiteen vil
understreke at det nordiske forsvarssamarbeidet fra før er sterkt
og viktig for vår felles nordiske sikkerhet. Komiteen viser til at Nordic
Defence Cooperation (NORDEFCO) siden etableringen i 2009 har utgjort
rammene for det nordiske forsvarssamarbeidet og har som hovedmål
å bevare og videreutvikle landenes militære kapabiliteter og operative evne
gjennom kostnadseffektivt samarbeid. Komiteen understreker betydningen
NORDEFCO spiller for vår felles sikkerhet, og er positive til at
forsvarssamarbeidet på tvers av landegrensene har bidratt til økt samøving.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at NATO er en allianse
av likeverdige stater, tuftet på medlemmenes kollektive forsvar.
Like fullt vil svensk og finsk medlemskap gi rom for et styrket forsvarssamarbeid
mellom de nordiske land.
Komiteen viser
til statsrådens vurdering av representantforslaget, oversendt komiteen
7. september 2022, hvor det opplyses om at Forsvarsdepartementet
har igangsatt et arbeid for å kartlegge mulighetsrommet knyttet
til sikkerhetspolitiske konsekvenser, forsvarsplanlegging og kapabilitetssamarbeid,
utdanningssamarbeid og materiell- og industrisamarbeid. Videre opplyses
det om at Forsvarsdepartementet og Forsvaret har satt i gang et
arbeid for å vurdere de militærstrategiske og operative konsekvensene
finsk og svensk NATO-medlemskap vil ha for Norge og Forsvaret. Komiteen imøteser
resultatene av dette arbeidet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, deler forslagsstillernes syn på at
et finsk og svensk NATO-medlemskap i enda større grad enn i dag
muliggjør et langt tettere forsvarssamarbeid. Flertallet ønsker likevel å understreke
at Norge skal styrke eget forsvar og opprettholde et balansert forsvar
tuftet på kapasiteter i alle grener. Norsk forsvarsevne må styrkes
som en selvstendig evne og som del av et samlet nordisk NATO-fellesskap
og samtidig gi handlefrihet til økt sikkerhetspolitisk samarbeid
på tvers av landegrenser.
Flertallet viser til forsvarsministerens
vurdering av representantforslaget, hvor det slås fast at «finsk
og svensk medlemskap i NATO vil bli begynnelsen på en ny epoke i
nordisk sikkerhetspolitikk». Flertallet deler dette synet.
Flertallet understreker at
NATO består av et kollektivt forsvar med alle medlemsland, og at
norsk og nordisk sikkerhet også etter innlemmelse av Sverige og Finland
vil være avhengig av NATO og sentrale allierte. Flertallet viser til forsvarsministerens
vurdering av representantforslaget, hvor det påpekes at fellesoperasjonelle
planer for Norden fortsatt vil ivaretas i NATO-prosesser etter at
Sverige og Finland formelt blir medlemmer av alliansen, samt i eksisterende
nordisk samarbeid om operativt planverk.
Flertallet noterer seg at Forsvarsdepartementet allerede
er i gang med å identifisere nye samarbeidsmuligheter i Norden for
materialanskaffelser og militære kapabiliteter og systemer. Flertallet støtter
dette og støtter også forsvarsministerens vurdering av at en separat
utredning om et felles nordisk utdannings- og treningssystem for
militært personell må avvente en bedre oversikt over implikasjonene
av svensk og finsk medlemskap.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen
i en fellesuttalelse med regjeringene i Danmark og Island 16. mai
i år, 2022, forpliktet seg til å umiddelbart forsvare Sverige og
Finland, uten at sistnevnte i dag er opptatt som medlemmer av NATO:
«Dersom Finland og
Sverige skulle bli angrepet på sitt eget territorium før de blir
Nato-medlemmer, vil vi bistå Finland og Sverige med alle nødvendige
midler.»
Disse medlemmer mener dette
har vist seg å være en klok beslutning. Særlig Sverige har i løpet
av søknadsprosessen blitt utsatt for massivt press fra Tyrkia, som
i sommer erklærte at de ikke er fornøyd med hvordan Sverige og Finland
har fulgt opp innrømmelsene de ga i avtalen med Tyrkia av 28. juni
2022. Tyrkias justisminister Bekir Bozdağ viser til at ingen av
personene Tyrkia har krevd utlevert, så langt har blitt overlevert til
Tyrkia, og uavhengige analytikere mener at det per september ikke
er flertall i det tyrkiske parlamentet for å ratifisere Sveriges
og Finlands søknader.
Regjeringen har imidlertid
ikke redegjort for Stortinget om hvordan den nåværende nordiske
sikkerhetsgarantien er operasjonalisert. Disse medlemmer mener at en
troverdig sikkerhetsgaranti fordrer konkrete, forpliktende planer
for forsvar, beredskap og logistikk i møte med russisk aggresjon. Disse medlemmer ønsker
derfor at regjeringen redegjør for dette for Stortinget.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen redegjøre for hvordan Norges nåværende forpliktelse
til å forsvare Sverige og Finland er operasjonalisert og fulgt opp
i forsvarsplanleggingen så langt det lar seg gjøre.»
Disse medlemmer mener
videre at de omskiftelige og aggressive kravene fra tyrkisk side
utgjør en risiko mot konsensus i Det nordatlantiske råd også etter at
Sverige og Finland eventuelt har blitt medlemmer av NATO, noe som
potensielt kan forsinke eller vanskeliggjøre et NATO-initiert forsvar
av våre naboland. Disse medlemmer ser
det derfor som maktpåliggende at regjeringen fjerner vilkåret «før
de blir Nato-medlemmer» i Norges forpliktelse til å forsvare Sverige
og Finland.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide Norges selvstendige forpliktelse til å bistå
Sverige og Finland med alle nødvendige midler, slik at den ikke
bortfaller idet disse landene blir medlemmer av NATO.»
Komiteens medlem
fra Venstre ser store muligheter for å realisere et reelt
nordisk forsvar innenfor NATO. Den russiske angrepskrigen i Ukraina
har skapt en mer krevende sikkerhetssituasjon langs NATOs østre
flanke, og behovene for å investere mer i egen sikkerhet er store.
Mer forpliktende nordisk samarbeid representerer en måte å sikre
større evne til avskrekking på, uten at det må gå på bekostning
av andre viktige samfunnshensyn.
Dette medlem peker på at det
dessverre ikke vil være mulig å stable et slikt felles nordisk forsvar
på beina umiddelbart etter at Sverige og Finland går inn i NATO.
Nettopp derfor mener forslagsstillerne det er viktig at de nordiske
landene snarest råd blir enige om et mål for når og hvordan man
skal stable et felles nordisk forsvar på beina. Målsettingen må
være å få på plass et felles nordisk forsvar.
Dette medlem mener det er mange
fordeler med et slikt samarbeid. Sammen vil man få råd til å anskaffe
neste generasjons våpensystemer. Forsvaret i de ulike nordiske landene
kan spesialisere seg på å løse oppgaver de selv har gode forutsetninger
for å løse, og de vil kunne rekruttere personell på tvers av landegrenser
og dermed skape større integrerte fagmiljøer. Alt dette kan man
få til uten at forsvarsbudsjettet skal spise opp stadig mer av det
som ellers kan investeres i å løse klimakrisen og gi folk flere
muligheter i hverdagen.
Dette medlem er tydelig på
at i NATO vil et nærmere nordisk samarbeid gjøre regionen både mer
relevant og mer innflytelsesrik. Nordisk samarbeid kan være en modell
til etterfølgelse for andre regioner, og landene kan samlet bidra
med etterspurte kapasiteter som hvert nordisk land for seg ikke
har råd til å investere i.
Dette medlem er opptatt av
at det er gevinster å hente på langsiktig samarbeid innenfor planarbeid,
men også materiellanskaffelse, utdanning og et felles forsvar av
nordområdene. Videre kan en felles nordisk styrke i NATOs utrykningsstyrke,
VJTF, bidra til å øke alliansens evne til å løse framtidens sikkerhetsutfordringer.
Dette medlem noterer seg svaret
om at regjeringen har igangsatt flere arbeider for å kartlegge mulighetsrommet
et svensk og finsk NATO-medlemskap gir, og også hvilke militærstrategiske
konsekvenser dette vil få. Dette medlem mener dette er
bra, men mener det ikke står i veien for at Stortinget kan gi tydeligere
føringer på hva som må utredes nærmere, og ikke minst hva målet
for forsvarssamarbeidet bør være.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre vil fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til at det legges felles forsvarsoperasjonelle
planer for Norden.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Venstre vil fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til en fellesoperativ nordisk luft-
og landstyrke til forsvar av nordområdene.»
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til et felles nordisk samarbeid for
i forbindelse med nyanskaffelser å redusere antall hovedvåpensystemer
som brukes i Norden, med sikte på å samordne og redusere kostnader.»
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til en utredning av et felles nordisk
utdannings- og treningssystem for militært personell.»
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til en samordning og deling av nordiske
skyte- og øvingsfelt.»
Komiteens medlem
fra Venstre vil fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede muligheten for økt felles materiellanskaffelse
for de nordiske landene som en del av arbeidet med ny langtidsplan
for forsvarssektoren, sett i lys av Sverige og Finlands søknader
om NATO-medlemskap.»
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til en nordisk utstasjonerbar styrke
som en del av NATOs utrykningsstyrke.»